Budsjett-innst. S. nr. 14

Transkript

1 Budsjett-innst. S. nr. 14 ( ) Budsjettinnstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen St.prp. nr. 1 ( ) Innstilling fra utenrikskomiteen om Svalbardbudsjettet 2003 Til Stortinget Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på Svalbardbudsjettet. Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslagene i svalbardbudsjettet slik de fremkommer i St.prp. nr. 1 ( ). 1. OVERSIKT OVER BUDSJETTKAPITLER OG POSTER I ST.PRP. NR. 1 ( ) - SVALBARDBUDSJETTET Kap. Post Formål: kroner Utgifter 1 Svalbard kirke Driftsutgifter Tilskudd til kulturelle formål m.m Tilskudd til velferdsarbeid på Svalbard Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre Sysselmannen (jf. kap. 3005) Driftsutgifter Sysselmannens transporttjeneste (jf. kap. 3006) Driftsutgifter Tilfeldige utgifter Driftsutgifter Kulturminnetiltak Driftsutgifter Bergmesteren (jf. kap. 3011) Driftsutgifter Refusjon til Norsk Polarinstitutt Refusjon Fyr og radiofyr Driftsutgifter Statens bygninger i Longyearbyen (jf. kap. 3020) Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

2 2 Budsjett innst. S. nr Kap. Post Formål: kroner 22 Likningsforvaltningen for Svalbard Driftsutgifter Sum utgifter Inntekter 3005 Sysselmannen (jf. kap. 5) Diverse inntekter Sysselmannens transporttjeneste (jf. kap. 6) Leieinntekter Statens bygninger i Longyearbyen (jf. kap. 20) Inntekter Skatter og avgifter Skatter m.m Utførselsavgift Utmålsgebyr, årsavgift Tilskudd fra statsbudsjettet Tilskudd Sum inntekter SAMMENDRAG Bakgrunnen for et eget svalbardbudsjett er at artikkel 8 i Svalbardtraktaten legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og på anvendelsen av disse midlene. Dette er bakgrunnen for at det fremmes et eget svalbardbudsjett. Samtidig tjener svalbardbudsjettet til å gi en samlet oversikt over statlige bevilgninger til svalbardformål. Under behandlingen av St.meld. nr. 9 ( ) Svalbard sluttet Stortinget seg til regjeringens ønske om å videreføre ordningen med et eget svalbardbudsjett. Regjeringens overordnede mål for svalbardpolitikken er en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd, bevaring av ro og stabilitet i området, bevaring av områdets særegne villmarksnatur og opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen. I budsjettproposisjonen vises det til behandling av St.meld. nr. 9 ( ) Svalbard og Innst. S. nr. 196 ( ). Regjeringen vil i tiden fremover legge stor vekt på å følge opp de ulike forslag som er fremmet i meldingen. Flere departementer har ansvar for oppfølgingen og Det interdepartementale polarutvalg vil ha en sentral rolle i å sikre en helhetlig oppfølging av stortingsmeldingen om Svalbard. Det interdepartementale polarutvalg representerer en verdifull kontinuitet og kompetanse i arbeidet med svalbardsaker. Justisdepartementet arbeider nå med en ny instruks for dette utvalget som forventes sluttført høsten En arbeidsgruppe, under ledelse av Justisdepartementet, har vurdert spørsmålet om sjøsikkerhet på Svalbard. Arbeidsgruppens rapport forventes fremlagt høsten Det vises til at Stortinget har anmodet Regjeringen om å utrede nærmere hvordan loven om strålevern og bruk av stråling skal gjelde for Svalbard, Jan Mayen og norske biland. Dette er nå utredet av en egen arbeidsgruppe som leverte sin innstilling våren Konklusjonen er at loven, med enkelte tilpasninger, bør gjøres gjeldende for Svalbard og Jan Mayen. Et forslag til forskrift som gir loven anvendelse, forventes å bli sendt på høring i løpet av høsten Det har vært en sterk vekst i reiselivsnæringen på Svalbard de senere år. Justisdepartementet har i samarbeid med reiselivsnæringen på Svalbard og Sysselmannen på Svalbard kartlagt behovet for endringer og med bakgrunn i dette foretatt endringer i turistforskriften med virkning fra 1. juli i år. Det vises til at det fra 1. januar 2002 ble det innført en ny styringsmodell for Longyearbyen. Da trådte det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre i funksjon. Fra samme tid ble Svalbardrådet avviklet. Longyearbyen lokalstyre avløser Svalbardrådet, men har fått et vesentlig videre ansvarsområde enn Svalbardrådet hadde. Lokalstyret har fått ansvar for myndighetsutøvelse på utvalgte saksområder, for offentlig tjenesteyting og for utviklingsoppgaver. I tillegg har Longyearbyen lokalstyre fått ansvar for all samfunnsmessig infrastruktur som ikke er tillagt andre. Sentrale samfunnstjenester i Longyearbyen har til nå vært utført av det statlig heleide aksjeselskapet Svalbard Samfunnsdrift AS. Samtlige aksjer i Svalbard Samfunnsdrift AS ble med virkning fra 1. januar 2002 overført fra staten til Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre har vedtatt ny organisasjonsmodell, og denne trådte i kraft fra 1. oktober Organisasjonsmodellen bygger på bestiller/-utførerprinsippet, der strategiske oppgaver, bestillerfunksjonen og myndighetsutøvelse ivaretas i Longyearbyen lokalstyres egen organisasjon. Selve tjenesteproduksjonen kjøpes av andre og da i hovedsak av Svalbard Samfunnsdrift AS.

3 Budsjett innst. S. nr I medhold av endringer i svalbardloven er det nå opprettet forliksråd på Svalbard. Det arbeides også med opprettelse av konfliktråd i medhold av lov om megling i konfliktråd. I forbindelse med innføringen av lokaldemokrati i Longyearbyen har Justisdepartementet fastsatt tre nye forskrifter som trådte i kraft 1. januar Forskriftene gjelder saksbehandlingsregler for Longyearbyen lokalstyre og de folkevalgtes rettigheter og plikter (saksbehandlingsforskriften), forskrift om lokalstyrevalg i Longyearbyen og forskrift om revisjon m.m. for Longyearbyen lokalstyre. De øvrige lov- og forskriftsendringer og delegasjonsvedtak som var nødvendige for lokalstyrets virksomhet er også på plass. Justisdepartementet vil fremme en kongelig resolusjon om fordeling av departementets myndighet etter de bestemmelser i kommuneloven som i medhold av svalbardloven er gitt tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre. Myndigheten til å foreta lovlighetskontroll av vedtak truffet av lokalstyret, vil bli delegert til Sysselmannen på Svalbard. Kongens myndighet til å fastsette forskrifter om bygningsvesenet på Svalbard er delegert til Justisdepartementet. Justisdepartementet vil, for så vidt gjelder Longyearbyen arealplanområde, delegere denne myndigheten videre til Longyearbyen lokalstyre. Et utkast til forskrift vil bli utarbeidet av Longyearbyen lokalstyre i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og Justisdepartementet. Budsjettrammen for svalbardbudsjettet for 2003 er kroner. Dette er en økning på kroner eller 6,3 pst. i forhold til saldert budsjett for Tilskuddet til Svalbard Samfunnsdrift AS ble frem til og med 2001 bevilget over budsjettet til Næringsdepartementet. Underskuddet på svalbardbudsjettet for 2003 er anslått til kroner og utgjør 74,4 pst. av de forventede inntektene for Inntektene fra skatter og avgifter utgjør 22,2 pst. av de samlede inntektene over svalbardbudsjettet. Svalbardbudsjettet er i stor grad et driftsbudsjett. Store utgiftsposter er Sysselmannens transporttjeneste, Sysselmannen og Statens bygninger i Longyearbyen. I svalbardbudsjettet for 2002 ble det opprettet et nytt kapittel, kap. 3 Longyearbyen lokalstyre. For 2003 foreslås bevilget kroner over dette kapitlet. Inkludert i oppgavene til Svalbard Samfunnsdrift AS er produksjon og distribusjon av elektrisk kraft og fjernvarme. Investeringsbehovet knyttet til vedlikehold, opprusting og modernisering av energiverk og fjernvarmenettet er anslått til ca kroner i kroner, av dette er de totale investeringer i fjernvarmenettet beregnet til ca kroner i 2002-kroner. Fjorårets bevilging på kroner som en startbevilgning til investeringene i fjernvarmenettet foreslås videreført for 2003, og det foreslås i tillegg en bevilgning på kroner til dette formål. Det legges til grunn at investeringene i fjernvarmenettet skal finansieres ved hjelp av låneopptak og være ferdigstilt i løpet av Det opplyses at det til svalbardformål i 2003 er foreslått bevilget totalt netto ca kroner over statsbudsjettet. Dette tallet omfatter tilskuddet til svalbardbudsjettet over Justisdepartementets kap. 480 med tillegg av utgiftene til Svalbard som bevilges over de øvrige departementers budsjetter og med fratrekk av inntektene fra Svalbard som går inn på de øvrige departementers budsjetter. Tilsvarende tall var i 2002 ca kroner. Det opplyses at det over Miljøverndepartementets budsjett de siste årene har vært bevilget i gjennomsnitt omlag kroner til svalbardformål. Det meste av dette går til miljøvernarbeid på Svalbard. Det tas sikte på å opprettholde nivået på bevilgningen over Miljøverndepartementets budsjett i Det informeres videre om at det som en oppfølging til St.meld. nr. 22 ( ) Om miljøvern på Svalbard og St.meld. nr. 9 ( ) Svalbard, ble arbeidet med forvaltningsplaner for flere naturreservater og nasjonalparker igangsatt i Det ble gjennomført dokumentasjon og sikring av flyvrakene og andre krigsminner. Videre ble det satt i gang et arbeid for å utrede og eventuelt planlegge et mulig arkeologisk reservat som omfatter Zieglerøya, Delitschøya og Spekkholmen i henhold til Maltakonvensjonen. Miljøvernmyndighetene vil vurdere behovet for ytterligere utvidet beskyttelse av utvalgte kulturminner som bl.a. gravfeltet på Gravneset, Magdalenefjorden. Det vil også bli lagt vekt på å følge opp arbeidet med prioriterte miljøsårbarhetskart for Svalbard, herunder utforme beredskapskrav til aktuelle virksomheter på øygruppen. Sysselmannen har vært en aktiv pådriver for å få startet arbeidet med ny arealplan for Svea, og arealplan for Barentsburg og Colesbukta. Lov om miljøvern på Svalbard ble vedtatt av Stortinget i 2001, og den nye loven med tilhørende forskrifter trådte i kraft 1. juli I 2003 vil det bli lagt særlig vekt på en effektiv gjennomføring av svalbardmiljøloven med tilhørende forskrifter. Flere tiltak, særlig på forurensningsområdet, vil bli fulgt opp med hjemmel i den nye miljøloven. Våren 2000 ble det igangsatt et prosjekt om overvåking av natur og kulturminner som oppfølging av Nordisk ministerråds handlingsplan for natur- og kulturmiljøbeskyttelse i Arktis. Prosjektet ble avsluttet i Ved behandlingen av St.meld. nr. 22 ( ) Om miljøvern på Svalbard, pekte Stortinget på at dagens verneområder i liten grad omfatter de delene av Svalbard som har mest vegetasjon (produktive landområder). Stortinget ba regjeringen legge frem forslag til nye verneområder der slike landområder ble tatt med. Miljøverndepartementet tar sikte på å legge frem forslag til nye verneområder innen utløpet av Bjørnøya ble i statsråd 16. august 2002 vernet som naturreservat. Norsk Polarinstitutt har ansvaret for topografisk og geologisk kartlegging på Svalbard, og har en betydelig forskningsvirksomhet på øygruppen. Instituttet gjennomfører hvert år en stor sommerekspedisjon på Sval-

4 4 Budsjett innst. S. nr bard og en rekke mindre ekspedisjoner gjennom året. Norsk Polarinstitutt bruker også vesentlige ressurser på forvaltningsrådgivning knyttet til miljøstatusanalyser, konsekvensutredninger og miljøovervåking på øygruppen. Det er for 2003 anslått at ca kroner av bevilgningen til Norsk Polarinstitutt over Miljøverndepartementets kap Norsk Polarinstitutt er relatert til Svalbard. I tillegg kommer tilskuddet fra svalbardbudsjettet. I 2002 avsluttes forprosjektet for Svalbard forskningspark. Forskningsparken omfatter lokaler for Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS), Norsk Polarinstitutt og Svalbard museum. I tillegg skal bygget også inneholde et kulturhistorisk magasin for oppbevaring av arkeologiske funn fra Svalbard og et miljøinformasjonssenter. For 2003 er det foreslått å bevilge til sammen kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Kings Bay AS og Svalbard Reiseliv AS. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS startet høsten 2001 opp produksjonsdrift i et nytt gruveområde kalt Svea Nord. Forutgående undersøkelser og prøvedrift hadde vist at Svea Nord har ressurser som vil kunne gi grunnlag for drift i år. Ved Stortingets behandling 19. desember 2001 av prosjektet, jf. St.prp. nr. 2 ( ) og Innst. S. nr. 67 ( ), ble det lagt til grunn at gruvedriften heretter skal drives ut fra bedriftsøkonomiske forutsetninger og uavhengig av statlig støtte i fremtiden. Videre ble det gitt tilslutning til at gruvedriften i Svea ved årsskiftet 2001/2002 skulle skilles ut i et heleiet datterselskap av SNSK, kalt Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG). Samtidig vedtok Stortinget en bevilgning på kroner i ny aksjekapital til SNSK. Formålet med statens eierskap i SNSK og SNSG er, gjennom ringvirkningene av selskapenes aktiviteter, å bidra til at Longyearbysamfunnet opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. I tillegg ønsker staten å oppnå en akseptabel årlig avkastning på den egenkapitalen som er investert i de to selskapene. SNSK vil, etter at hoveddelen av gruvevirksomheten er skilt ut i datterselskapet SNSG, konsentrere sin øvrige virksomhet rundt Longyearbyen og utvikling av selskapets eiendommer og andre bergrettigheter på Svalbard. Staten eier samtlige aksjer i Kings Bay AS. Det er foreslått å bevilge kroner til Kings Bay AS til drift og investeringer. Ny-Ålesund er hovedsenteret for naturvitenskapelig forskningsvirksomhet på Svalbard. Kings Bay AS eier grunn og anlegg i Ny-Ålesund og har ansvar for infrastrukturen på stedet. Det er foreslått å bevilge et tilskudd på kroner til Svalbard Reiseliv AS over statsbudsjettet for Svalbard Reiseliv AS er eid av Svalbard Reiselivsråd, som er en sammenslutning av et bredt spekter av aktører med interesser knyttet til reiselivet på Svalbard. Målet med tilskuddet til Svalbard Reiseliv AS er å bidra til økt verdiskaping og bedre lønnsomhet for reiselivet ved å informere, profilere og markedsføre Svalbard som reisemål var for øvrig et godt år for reiselivet på Svalbard. Det ble registrert gjestedøgn i Longyearbyen, som er en økning på 24,3 pst. fra Svalbard Satellittstasjon (SvalSat) ble offisielt innviet i juni SvalSat nedleser data for sivile formål fra satellitter i polare baner og styrer også disse satellittene. Forskrift av 11. juni 1999 regulerer blant annet virksomheten ved Svalbard Satellittstasjon. Sysselmannen på Svalbard skal føre kontroll med at virksomheten skjer i samsvar med Svalbardtraktaten. Andøya Rakettskytefelt A/S har etablert Svalbard Rakettskytefelt (SvalRak) i Ny-Ålesund. Det er foretatt flere oppskytinger og det er planlagt oppskytinger i Det har vært en betydelig økning i forsknings- og utdanningsvirksomheten på øygruppen det siste tiåret og Svalbard er blitt sentral for både nasjonal og internasjonal forskning i Arktis. Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) er et samarbeidstiltak mellom de fire universitetene i Norge. Forskningsaktiviteten har jevnt over blitt høyt vurdert i Norges forskningsråds internasjonale evalueringer av realfag i Norge. Utdannings- og forskningsdepartementet finansierer 100 studieplasser ved UNIS. Studiet skal ha en internasjonal profil, og det blir tatt sikte på at en stor del av studentene skal være utenlandske. I 2001 utgjorde studentaktiviteten 118 studentårsverk, og 58 pst. av studentene var utenlandske. Det ble i 2001 opprettet fire nye stipendiatstillinger ved UNIS. Det er budsjettert med helårsvirkning for disse fra Det er for 2003 foreslått bevilget kroner på budsjettet til Utdannings- og forskningsdepartementet under kap. 281 post 1 til drift av UNIS. Utdannings- og forskningsdepartementet har nå avsluttet arbeidet med vurdering av organisasjonsformen til UNIS. Departementet tar sikte på at UNIS organiseres som et aksjeselskap høsten 2002, med en aksjekapital på kroner og departementet som stifter. Stiftelsen UNIS vil bli omdannet, og aktiviteter, aktiva, avtaler og forpliktelser overføres til den nye organisasjonen; Universitetssenteret på Svalbard AS. Utdannings- og forskningsdepartementet er en av de største bidragsyterne til polarforskning, først og fremst grunnforskning innenfor polare emner. Innenfor Norges forskningsråds bevilgning for 2003 anslås det at kroner vil gå direkte til polarforskningsprogrammer. Videre vil en del av den norske EISCAT-kontingenten som bevilges over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett gå til driften av EISCAT Svalbard radar i Longyearbyen. EISCAT (European Incoherent Scatter Facility) er en internasjonal samarbeidsorganisasjon dannet av forskningsrådene i Norge, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Japan, Sverige og Finland. Ved EISCAT-anlegget i Longyearbyen ble det i 1991 tatt i bruk en ny antenne som har gitt anlegget en kraftig vekst i ytelse. Den norske kontingenten til EISCAT for 2003 beløper seg til kroner. Svalbard forskningspark er planlagt å være en samlokalisering av alle de akademiske miljøene i Longyearbyen, Svalbard museum, et magasin for arkeologisk og

5 Budsjett innst. S. nr kulturhistorisk materiale og et informasjonssenter om Svalbards natur og miljø. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2003 en bevilgning på kroner til nybygg for Forskningsparken i Longyearbyen. Utdannings- og forskningsdepartementet finansierer driften av de meteorologiske stasjonene på Bjørnøya og Hopen og flyværtjenesten ved Svalbard lufthavn over budsjettet til Meteorologisk institutt. For 2002 er det foreslått bevilget ca kroner til disse formålene. Over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett er det for 2003 foreslått bevilget kroner til Longyearbyen skole. Over Samferdselsdepartementets budsjett er det for 2003 avsatt i alt kroner til investeringer ved Svalbard lufthavn, hovedsakelig til brannteknisk oppgradering av nåværende ekspedisjonsområde. I 2002 var det en økning på 13 pst. i passasjertrafikken ved lufthavnen. Videre er det for 2003 satt av kroner til dekning av meromkostninger for Telenor ved å tilby samfunnspålagte teletjenester for Svalbard, og kroner til Posten Norge BA for å dekke underskudd knyttet til samfunnspålagte posttjenester på Svalbard. Det opplyses i proposisjonen at fra 2002 er Longyearbyen sykehus lagt under det regionale helseforetaket Helse Nord RHF. Organisatorisk er Longyearbyen sykehus tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge HF. Som følge av omleggingen er bevilgningene til sykehuset lagt inn i rammen til Helse Nord. 3. KOMITEENS MERKNADER Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Ingrid I. Opedal, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, har merket seg at det fra 1. januar 2002 ble innført en ny styringsmodell for Longyearbyen, da det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre trådte i funksjon. Longyearbyen lokalstyre avløste Svalbardrådet, men har et videre ansvarsområde enn Svalbardrådet hadde. Lokalstyret overtok fra samme tidspunkt eierskapet i Svalbard samfunnsdrift A/S. Komiteen mener det er av stor betydning å sikre en tilfredsstillende energitilførsel til Longyearbyen. Det er positivt at fjorårets bevilgning på kroner som en startbevilgning til investeringene i fjernvarmenett videreføres i 2003, og at det i tillegg bevilges kroner til dette formålet. Det er viktig å legge om til større bruk av fornybar energi. Investeringene som gjøres i energisystemet i Longyearbyen, bør ta sikte på å støtte opp under et fremtidig fornybart energisystem. Komiteen vil finne det naturlig om man i det videre arbeidet med saken også vurderer alternative eierforhold for energiverket. Komiteen er tilfreds med at miljøvernarbeidet på Svalbard prioriteres høyt av Miljøverndepartementet. Det tas sikte på å opprettholde nivået på rundt kroner til miljøarbeid på Svalbard i Miljøverndepartementets budsjett i Komiteen ser positivt på at forsknings- og utdanningsvirksomheten på Svalbard har økt i betydning de siste årene, og at Svalbard er blitt sentral både for nasjonal og internasjonal forskning i Arktis. Komiteen merker seg at svalbardbudsjettet for 2003 har gått opp med 6,3 pst. i forhold til saldert budsjett for 2002, til kroner. 4. KOMITEENS TILRÅDING Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt vedtak: På Svalbardbudsjettet for 2003 bevilges under: I Kap. Post Formål: Kroner Kroner Utgifter: 1 Svalbard kirke 1 Driftsutgifter Tilskudd til kulturelle formål m.m. 70 Tilskudd til velferdsarbeid på Svalbard Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre 70 Tilskudd til Longyearbyen lokalstyre

6 6 Budsjett innst. S. nr Kap. Post Formål: Kroner Kroner 5 Sysselmannen (jf. kap. 3005) 1 Driftsutgifter Sysselmannens transporttjeneste (jf. kap. 3006) 1 Driftsutgifter Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter Kulturminnetiltak 1 Driftsutgifter Bergmesteren (jf. kap. 3011) 1 Driftsutgifter Refusjon til Norsk Polarinstitutt 50 Refusjon Fyr og radiofyr 1 Driftsutgifter Statens bygninger i Longyearbyen (jf. kap. 3020) 1 Driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Likningsforvaltningen for Svalbard 1 Driftsutgifter Totale utgifter Inntekter: 3005 Sysselmannen (jf. kap. 5) 1 Diverse inntekter Sysselmannens transporttjeneste (jf. kap. 6) 1 Leieinntekter Statens bygninger i Longyearbyen (jf. kap. 20) 1 Inntekter Skatter og avgifter 70 Skatter m.m Utførselsavgift Utmålsgebyr, årsavgift Tilskudd fra statsbudsjettet 70 Tilskudd Totale inntekter II Formues- og inntektsskatt til Svalbard 1 Vedtakets anvendelsesområde Dette vedtaket gjelder forskuddsutskrivning og endelig utskrivning av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2003 etter bestemmelsene i lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Skattepliktige som nevnt i skattebetalingsloven 1, jf. 2, og svalbardskatteloven 5-1 første ledd, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret Ved beregningen og innbetalingen gjelder bestemmelsene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven. 2 Skatt på formue Skatt på formue beregnes etter disse satsene: a) Personlig skattepliktig og dødsbo: 0,0 pst. av de første kr antatt formue. 0,9 pst. av de neste kr ,1 pst. av det overskytende beløp.

7 Budsjett innst. S. nr b) Selskap og sammenslutning som nevnt i skatteloven 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2: 0,0 pst. av de første kr antatt formue. 0,3 pst. av overskytende beløp. 3 Skatt på inntekt Skatt på inntekt beregnes etter disse satsene: a) Inntekt som skattlegges ved ligning etter svalbardskatteloven 3-1: 10 pst. av alminnelig inntekt. 10 pst. av alminnelig inntekt. Personlige skattytere skal ha et fradrag i alminnelig inntekt på kr b) Inntekt som skattlegges ved lønnstrekk etter svalbardskatteloven 3-2: 6 pst. 4 Avrundingsregler Ved beregning av skatt ved ligning avrundes antatt formue nedover til nærmeste hele kroner, og inntekt avrundes nedover til nærmeste hele 100 kroner. Ved beregning av skatt ved lønnstrekk avrundes inntekten nedover til nærmeste hele krone. 5 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling) Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven tredje ledd, jf. svalbardskatteloven 3-1, skal være den samme som Stortinget har vedtatt skal gjelde på det norske fastlandet. 6 Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven 5-12 fjerde ledd, jf. svalbardskatteloven 3-1 og 3-2, skal være den samme som Stortinget har vedtatt skal gjelde på det norske fastlandet. III Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2003 kan bestille varer for inntil kr ut over den totale bevilgningen som er gitt under kap. 5 post 1 på svalbardbudsjettet. IV Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under 1. kap. 5 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap post 2 2. kap. 6 post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap post 2. V Avgift av kull som utføres fra Svalbard For budsjetterminen 2003 skal det svares avgift til statskassen av kull som utføres fra Svalbard, etter en sats på 1 pst. av verdien for de første tonn, og deretter etter satser fallende med 0,1 pst. av verdien for hvert ytterligere tonn. Thorbjørn Jagland leder Oslo, i utenrikskomiteen, den 5. desember 2002 Inge Lønning ordfører Åslaug Haga sekretær