Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 12. aug 2013

Transkript

1 1 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 12. aug 2013 Utkast til Forskningsrådets policy for norsk polarforskning Høringsuttalelse fra Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning. Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning (NVP) har lest utkastet til Forskningsrådets policy for norsk polarforskning med stor interesse. Vi har gjort våre medlemmer oppmerksomme på høringsutkastet og har fått flere viktige tilbakemeldinger. Disse er innarbeidet våre kommentarer og forslag under Norsk polarforskning formål og status. Norsk polarforskning er av naturlig årsaker mer Arktis enn Antarktis-dominert. Vi forvalter havområder i nord som er flere ganger større enn fastlands-norge og 2/3 av disse havområdene ligger nord for Polarsirkelen. Norges interesser er for en stor del knyttet til Svalbard og tilstøtende havområder, hvilket også preger norske forskningsinstitusjoners prioriteringer og innsatser. Beskrivelsen av siteringsindeksen for norsk polarforskning er stort sett riktig, men krever en forklaring. Norsk polarforskning er oftest knyttet til norske landog interesseområder og publikasjoner blir derved gjerne betraktet som «lokale», sette fra andre nasjoner synsvinkel. Storbritannia prioriterer forskning i Antarktis mens f.eks. Tyskland og Sverige jobber mye i Framstredet og i det sentrale Polhav hvor det er laber norsk forskningsaktivitet. USA og Canada fokuserer sterkt på «sine» regioner i Arktis. I mange land er det en tradisjon for å splitte opp forskningsresultater for å få fram flere publikasjoner. Det er også tilløp til siteringsmisbruk, s.k. house citation. Alt dette kan bidra til at norsk polarforskning blir moderat sitert. Globalt sett er de store forskningsutfordringene vest, øst og nord for Svalbard. NFRs policy burde i større grad ha fokus på disse områdene og på utfordringer som er av pan-arktisk og global karakter. Den effektive bruken av tilgengelige midler kan diskuteres. Enkelte departementer prioriterer «egne» institusjoner mens andre med til dels høy kompetanse og gode kvalifikasjoner (f.eks. universitetene) ikke får den støtten de trenger for å gjøre en fullverdig innsats. NFR skriver at. Årsaken til at Norge ikke gjør det bedre, henger bl.a. sammen med at forskningen i Arktis har vært høyere prioritert. Det har vært hevdet fra våre medlemmer at det er organiseringen som er feil og i mindre grad pengeinnsatsen. Den generelle oppfatningen er at man under tidligere marine ekspedisjoner hadde bredt sammensatte grupper fra hele det norske

2 2 forskningsmiljøet, som hver hadde sine prioriteringer. Nå er det meste fokusert og kontrollert av Norsk Polarinstitutt som prioriterer sine egne oppgaver og i mindre grad støtter opp under andre institusjoner. Slike forhold svekker Norges samlede polarforskning og bidrar ikke til den nyskapende og tverrfaglige forskningen som NFR bebuder (pkt og kap. 4.) Fordi Norsk Polarinstitutt har nøkkelroller i norsk polarforskning m.h.t. logistikk og fartøyassistanse bør NFR kunne instruere Polarinstituttet om at prosjekter som mottar støtte fra NFR også skal tilbys logistikk assistanse fra Norges største polarforskningsinstitutt. NFR bør legge forholdene til rette for og bidra til at norsk polarforskning satser mer internasjonalt, dvs. også i områder som ikke tradisjonelt betraktes som norske. Styrking og utvidelse av internasjonalt samarbeid vil til en viss grad kunne kompensere for svakheter i dagens norske polarforskning. 2.1 Visjon og 2.2 Mål Det er greit nok at man har en visjon om at Norge skal være en av verdens fremste polarforskningsnasjoner. Vi har noen fortrinn, bl.a. fordi Norge i liten grad utfordres av utenrikspolitiske konflikter i Arktis. Men dersom vi skal kunne bidra med kunnskap av pan-arktisk og global betydning må Norge vise større interesse for globale prosesser, prioritere forskning i andre deler av Arktis enn Svalbardområdet og legge forholdene til rette for et bredere og mer effektivt internasjonalt samarbeid. NFR bør være en pådriver av en pan-arktisk integrasjon og kan styrke norsk synlighet ved å definere aktive norske roller i det geopolitiske forskningsbildet. Den viktige, årlige forskningskonferansen Arctic Frontiers kan tjene som et eksempel. Den var ikke et resultat av nasjonal satsning med NFR eller departementer eller universitetene i spissen, men ble startet av et mindre nettverk. Tilsvarende bør NFR tenke mer gjennom hvordan man kan øke norsk synlighet og stimulere til institusjonelt og tverrfaglig samarbeid. Vi kan by på interessant forskning, men mangler kanskje sentra for oppmerksomhet? Selv om policydokumentet gjentatte ganger understreker behovet for tverrfaglig forskning kommer det ikke til syne hvordan det skal skje. NFR foreslår at en større andel av midlene skal være konkurransebasert. Det er et spørsmål om dette alltid er hensiktsmessig. Erfaringer f.eks. fra nettverket ARCTOS (Arctic Marine Ecosystem Research) har vist at konkurranse kan redusere forskningseffektivitet og at enkeltinstitusjoners proteksjonistiske holdninger kan føre til begrenset tverrfaglighet og nyskaping. Mer utbytte for hver krone krever ofte samarbeid i stedet for konkurranse. NFR bør vurdere hvordan negative konsekvenser av konkurranse kan motarbeides, f.eks. kvalitetsforbedring gjennom samarbeid. 3.1 Nyskapende forskning Policydokumentet tar til orde for kreativitet, nyskaping og styrking av tverrfaglig forskning. Det kan være et motsetningsforhold mellom slike gode intensjoner og opprettholdelse av faglig sterke miljøer som ofte er konservative m.h.t. nytenking. De fleste norske institusjoner som arbeider med polarforskning vektlegger disiplinære tilnærminger og oppmuntrer sjelden til tverrfaglighet,

3 3 f.eks. samarbeid mellom naturvitenskap og samfunnsfag. NFR bør derfor forsøke å støtte opp under nye fagmiljøer og oppmuntre til nærmere samarbeid mellom sterke fagmiljøer slik at det kan oppstå noe nytt i grenseflatene. Kunne vi tenke oss «think-tank» aktiviteter til fordel for strategisk viktige forskningsområder og brede samfunnsinteresser? Hvordan kan tradisjonelt adskilte fagfelter kombineres på fruktbare måter? Betydningen av nyskaping og tverrfaglighet er nevnt gjentatte ganger i policydokumentet, men vi finner lite eller ingenting av hva dette innebærer. Kreativitet og nyskaping men hvordan? Styrke tverrfaglig forskning krever konkrete innsatser men hvilke? Se for øvrig våre bemerkninger til Vedlegg 1. Vi mener policydokumentet bør ha et eget punkt under 3.1. eventuelt nytt hovedpunkt, under kap. 4, f.eks. som følger: Behov for skjerpet tverrfaglig forskning. Norsk polarforskning må «omfatte både anvendt forskning, herunder forvaltningsrettet forskning og næringsrettet forskning knyttet til polare utfordringer samt grunnleggende forskning.» (Forskningsrådet: Norsk Polarforskning, Forskningsrådets policy for , september 2009, s. 2.) NFR konkretiserer et langt stykke på vei oppgaver som fortsatt er aktuelle og hvor det er behov for en betydelig styrking også i årene fremover. Polarforskningen har en lang tradisjon som tverrvitenskapelig aktivitet. I en situasjon hvor forskersamfunnet påkalles og mobiliseres for å gi substansielle innspill til en kunnskapsbasert og helhetlig forvaltning av polarområdene er det nødvendig at forskning på tvers defineres som en viktig tilnærming i kunnskapsproduksjonen. Dette av minst fire grunner: I. Den tverrvitenskapelige forskningen gir supplerende kunnskap til den disiplinære. Mens den disiplinære forskningen fokuserer i dybden på egenskapene ved de enkelte komponentene i et system, fokuserer den tverrvitenskapelige forskningen på relasjonene mellom de enkelte komponentene. Den tverrvitenskapelige forskningen gir tilleggskunnskap som den den disiplinære forskningen ikke gir. Det er vanskelig å få innsikt i hvordan kompliserte systemer virker bare ved å studere enkeltprosessene hver for seg. For en helhetlig forståelse kan innsikt i vekselvirkningene mellom enkeltprosessene være like avgjørende. Det er viktig å presisere at de to tilnærmingsmåtene den disiplinære og den tverrvitenskapelige - supplerer hverandre og gir ulike typer av kunnskap som er nødvendig for en totalforståelse av det temaområder som blir adressert. I kommende periode bør forskningen utvides til flere områder der relasjonell innsikt er naturlig og mulig (nyskapende forskning.) II. Den tverrfaglige tilnærmingen bør anvendes på kunnskapsintegrasjon over kløften mellom natur- og samfunnsfag/humaniora. Dette er en særdeles krevende øvelse, teoretisk så vel som metodisk, og en forskning det er liten tradisjon for. Dette bør være en ambisjon for neste planperiode.

4 4 III. Den tverrvitenskapelige tilnærmingen krever samarbeid på alle nivåer og skaper interdisiplinære nysgjerrighet. Forskere er utdannet som eksperter på respektive fagfelt. Universitetene produserer dybdeeksperter, ikke breddeforskere. Derfor trenger forskere hverandre for å konstruere virkeligheten i dens komplekse, sammensatte form. Horisontal kunnskapsintegrasjon gir et bilde av en sammensatt virkelighet. Slik fremtvinger tverrvitenskap samarbeid på tvers av disipliner, universiteter, landegrenser samt på tvers av akademisk og praktisk kunnskap. Samarbeid er en forutsetning for tverrvitenskapelig forskning, som også tjener anvendte formål. IV: Tverrvitenskap krever kommunikasjon på tvers av fagtradisjoner og spesialisert fagterminologi. Tilnærmingen forutsetter samrøre på tvers av disipliner for å lære hverandres kultur, språk, analyse- og begrepsapparat. Dette møter et brukerbehov, slik det bl.a. kommer til uttrykk i regimer for bærekraft og helhetlige øko-systembaserte forvaltning. Tverrvitenskap krever skolering på fremmed territorium mellom forskere som er nysgjerrige på hva som befinner seg på andre siden av gjerdet. 3.2 Klima i endring og miljø under press Policydokumentet framhever at klimavariasjoner er et resultat av kombinasjonen av naturlige svingninger og menneskeskapt pådriv. Men det som følger er så å si utelukkende naturvitenskap: Atmosfæren og det nære verdensrom, breer og permafrost, hav og havbunn, økosystemer og forurensinger. Her er det rom for å beskrive tverrfaglige forskningsutfordringer i skjæringspunktene naturvitenskap/ samfunnsfag/ politikk. Under «Økosystemer» bør det vel nevnes at noen arter ikke nødvendigvis forsvinner under oppvarming, men kan finne refugier hvorfra de kan rekolonisere områder dersom temperaturer faller en gang i framtiden. Det bør nevnes at isflora og -fauna kan være særlig utsatt. Stoffkretsløpet, som vil forandre seg meget nevnes ikke med et ord. At planteplanktonproduksjonen blir høy etter at isen trekker seg tilbake stemmer ikke helt. Økt lagdeling i vannmassene og oppvarming av overflaten kan nedsette oppblanding av næringssalter og dermed reduseres produktiviteten. Benthos er ikke omtalt i dette avsnittet. Avsnittet øverst side 12; «Havområdene i Arktis og Antarktis har et interessant biologisk mangfold» hører vel egentlig hjemme under beskrivelse av økosystemer? Under avsnittet «Forurensing» savner vi noen setninger om mekanismene for opptak og utskillelse av stoffer. Det er for mye snakk om konsentrasjoner og for lite om organismenes stoffskifte. Konsekvensene av bioakkumulasjon bør utdypes Samfunnsforskning knyttet til konsekvensene av forurensinger, nedsatt helse p.g.av bioakkumulasjon, utfordringer m.h.t. matvaresikkerhet m.m. bør nevnes. Alt henger nøye sammen tverrfaglig forskning igjen. Litt over to linjer om petroleumsvirksomhet er lite visjonært. Økt petroleumsvirksomhet og skipsfart gir interessante muligheter for tverrfaglig

5 5 forskning i skjæringsfeltet økologi/ økonomi/ forvaltning/ politikk m.m. Her er det rom for interessant nyskapende forskning, kfr. pkt Mennesker og kulturminner Titelen på dette avsnittet er for snevert. Mennesker i Arktis som er starten på første setning i avsnittet (eller mennesker i polarområdene) er vel mer dekkende? Eller menneskers fotavtrykk i polarområdene? NFR skriver at mennesker i Arktis, sett i et pan-arktisk perspektiv, er et relevant tema for norsk polarforskning. Vi er enige, men beskrivelsen av omfattende og tverrfaglige utfordringer som følger av dette glimrer ved sitt fravær. En visjonær norsk forskningspolicy bør være tvers gjennom pan-arktisk og her kommer et visst pan-arktisk perspektiv til syne, som er en forutsetning for bedre forståelse av lokale prosesser. Prioriteringer av tema er preget av klassisk disiplinær = naturvitenskapelig tenking og gir ikke mye rom hverken for nyskapende eller tverrfaglig forskning. Når det nevnes at man skal øke forståelsen om mulige scenarier og tålegrenser for utviklingen på Svalbard antar vi at det stort sett begrenses til naturvitenskapelige utfordringer som er beskrevet i kap Internasjonalt forskningssamarbeid om forvaltning av kulturminner i polarområdene er snevert. Her er det rom for noe som er langt mer ambisiøst, kfr. nyskapende forskning, se f.eks. våre kommentarer til avsnittet om reiseliv, under. Mulige synergier mellom arktisk og antarktisk forskning bør om mulig utdypes. Arktis og Antarktis er på mange måters vesentlig forskjellig (f eks når det gjelder økologi) at de har knapt noe til felles annet enn lav temperatur og is og til dels lys. Og hva slags synergiforskning skal prioriteres? Er dette forslaget til prioritering tuftet på hva som skal være politisk korrekt for en nasjon med interesser i begge hemisfærer? Når det gjelder spredning og virkninger av langtransporterte forurensninger bør man kanskje utdype det f.eks. med mulige innvirkninger på nøkkelorganismers stoffskifte, forurensningers skjebne i næringskjeden, langtids virkninger på organismer og overføringseffektivitet mellom organismer. Forvaltning av kulturminner fremheves som egen prioritering, men menneskets fotavtrykk i polarområdene går langt ut over kulturminner. Igjen etterlyser vi prioritering av nyskapende og tverrfaglig forskning. 3.3 Internasjonale relasjoner Dette kapitlet er interessant fordi det er først her samfunnsfaglige aspekter i polarforskningen blir tydeliggjort under prioriterte tema. Vi er enige i at det er viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til regimer for ressurs- og miljøforvaltning og om sikkerhet i polarområdene. Dette kan bare realiseres med utgangspunkt i internasjonale og pan-arktiske relasjoner. Forskning knyttet til næringslivet og spesielt multinasjonale selskapers roller i forvaltning og utnyttelse av naturressursene i Arktis - fornybare så vel som ikke- fornybare - bør også nevnes her.

6 6 3.4 Naturressurser og næringsaktivitet Avsnittet petroleumsutvinning bør kanskje heller hete utfordringer knyttet til petroleumsutvinning? I tillegg til miljøovervåking og oljevernberedskap må vi ha forskning som studerer effekter av petroleumsvirksomhet på økosystemer og ringvirkninger for samfunnsforhold og økonomi. Dette bør også være prioriterte oppgaver under omtalen av forurensning. Forskning knyttet til fiskeri og biomarine ressurser vil være en betydelig oppgave i polare strøk. Kunnskap fra det nordlige Barentshav og havområdene nord for Svalbard er svakt. Reduksjon av is vil gjøre disse områdene lettere tilgjengelig for transport og økonomisk virksomhet i nær fremtid. Norge må ha en policy som legger grunnlag for en bærekraftig forvaltning av bioprosesser i det sentrale og nordlige Barentshavet og i Polhavet. Omtalen av reiseliv er interessant. Her er mange muligheter for tverrfaglig forskning, men prioriteringene er sterkt preget av naturvitenskapelig tenking: Atmosfære, vær, is, fiskerier, fartøyer, installasjoner og teknologisk løsninger. Vi er kjent med høringsuttalelsen fra AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators) som bl.a. etterlyser forskning knyttet til reiselivets effekter på samfunn og økonomi, reiselivets miljøbevissthet, holdninger og handlinger, økologiske og/eller kulturelle konsekvenser av reiselivet, miljøbelastninger ved forskjellige typer av turisme, komparative analyser av forskjellige forvaltningssystemer og regimer, turistenes forståelse for og holdninger til lokale, regionale og globale miljøproblemer, m.m. Reiselivet har vært i søkelyset i forbindelse med nye forvaltningsregler for Øst Svalbard. I den forbindelse har det vært mye diskusjon om forskningsbasert forvaltning kontra anvendelse av føre-var prinsippet. Dette har vist seg å være et kontroversielt tema med store behov for forskningsrelaterte avklaringer. Norges Vitenskapsakademi for polarforskning arrangerer derfor et symposium i Longyearbyen august 2013 med hovedtema «Kunnskapsbasert forvaltning kontra anvendelse av føre-var prinsippet i polarområdene.» Under omtalen av naturressurser og næringsaktivitet og/ eller under avsnittet Mennesker og kulturminner (eller mennesker i polarområdene) er det mange interessante utfordringer for tverrfaglig og nyskapende forskning. 4.1 Internasjonalt samarbeid Beskrivelsen av viktigheten av internasjonalt samarbeid og påfølgende prioriteringer er bra, men krever en innsats fra norsk side. Vi kan ikke forvente at det internasjonale miljøet skal komme til oss for å samarbeide med mindre vi er aktive for å søke samarbeid utenfor Norges tradisjonelle geografiske områder. Dersom norske forskningsmiljøer i større grad skal påta seg lederroller i internasjonalt samarbeid må det også beskrives hvordan det kan skje. Norsk polarforskning skal ivareta det særlige ansvaret Norge har for å få fram kunnskap som er nødvendig for å kunne utøve politikk, forvaltning og næringsvirksomhet i Arktis og Antarktis. Ifølge pkt kreves det styrket finansiering og styrket internasjonalt samarbeid dersom områder utenom Svalbard og havområdene rundt skal dekkes, f.eks. med økt aktivitet i Polhavet

7 7 og i Antarktis. Men høringsutkastet legger opp til en fokusering på Svalbard og tilstøtende områder omkring. Når det gjelder Polhavet konstaterer man kun at «Polhavet er bare i liten grad utforsket og kartlagt» (Hav og havbunn), men angir ikke hvordan man kan rette på det. Vi er gjort oppmerksom på det i 2012 forelå en henvendelse fra svenske og tyske aktører i polar logistikk med innbydelse til et Arctic Research Icebreaker Consortium et spleiselag for felles europeiske isbryterekspedisjoner i Polhavet. I henhold til vår informasjon har de nordiske land uttrykt ønske om et slikt samarbeid mens Norge v. Norsk Polarinstitutt ikke var interessert. Dermed avviser vi mulighetene for et viktig samarbeid før et nytt norsk isgående forskningsfartøy er på plass, på tross av at der er ingen overlapp i operasjonsområdene for isbryterekspedisjoner og det nye norske fartøyet. Det nye fartøyet har samme isklasse som kystvaktens KV Svalbard og dermed vil de nordligste 100 nautiske mil av vår økonomiske sone ikke være tilgjengelige for norske fartøyer. Det er ingen referanse i høringsutkastet om samarbeid med andre nasjoner som muliggjør norsk feltforskning i det sentrale Polarbassenget. Det trenges midler for å kunne styrke og utvide internasjonalt forskningssamarbeid og for pan-arktisk integrasjon. Økt samarbeid med de beste miljøene, både nasjonalt og internasjonalt, må stimuleres. Økonomisk støtte bør i visse tilfeller knyttes til betingelser om samarbeid. Mange forskere, f.eks. ved UiT og UNIS, har uttrykt interesse for lederroller m.h.t. nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Men hittil er det stort sett departementsinstitusjoner som f.eks. Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet som er blitt tildelt slike oppgaver. Kan dette være en utfordring for forskningsnettverk og/eller en «think-tank» som nevnt over? Prioriterte tema er preget av tradisjonell disiplinær tankegang. Det er lite eller ingenting her som legger forholdene til rette for tverrfaglig og nyskapende forskning. 4.3 Forskningsformidling. Policyutkastet tar til orde for bredt anlagt formidling av forskningsresultatene og at det legges til rette for og oppmuntres til formidling på tvers av disipliner. Men samtidig skal dette gjøres innenfor en akademisk ramme. Dette er gode intensjoner men hvordan? Problemet er at bredt anlagt formidling, dvs. popularisering, ikke er akademisk meriterende. Dessuten oppmuntrer tradisjonelle forskningsmiljøer sjelden til tverrfaglig forskning og publisering. Formidling av forskningsresultater er viktig og bør styrkes. Forskningsformidling kan styrkes gjennom nasjonale forskerskoler for utdannelse og formidling. Det vil være en fordel for forsknings-norge at populære skrifter og bøker teller som poeng-givende. Man bør også vurdere muligheter og rammer for publikumsnære arrangementer. Bredt anlagt formidling kan f.eks. skje via konferanser som f.eks. Arctic Frontiers og andre faglige fora som i dag i altfor liten grad blir benyttet for forskningsformidling. Kan NFR bidra til å oppgradere bevissthet og verdier av populære fremstillinger?

8 8 Vedlegg 1: Nøkkeltall. Denne oversikteer meget interessant. Både Fig. 1 og Fig 2 viser med all tydelighet at NFRs forskningsportefølje er sterkt dominert av naturvitenskapelig forskning. Det går ikke frem av figurene hvilken forskning som kan være tverrfaglig, dvs. basert på samarbeid mellom naturvitenskap og samfunnsfag. Tallene i vedlegg 1 representerer store utfordringer m.h.t. virkeliggjøring av NFRs intensjoner om tverrfaglig og nyskapende forskning. Sluttkommentar Et policydokument som dette skal tjene mange interesser, men det må være visjonært og prioriteringene bør være så konkrete som mulig. NFRs utkast flagger en rekke gode intensjoner, men beskriver i liten grad hvordan man skal komme i mål med dette. Pan-arktisk samarbeid og integrasjon må konkretiseres og gjerne også være tydeligere på samarbeid med utvalgte land som enten har solid polarforskningskompetanse og/ eller som grenser til våre geografiske interesseområder (f. eks. Russland.) NFR ønsker seg original, nyskapende og banebrytende forskning, men har ingen anvisninger for hvordan man skal få det til. Man vil oppmuntre til tverrfaglig forskning, men utkastet til policydokument er i stor grad preget av tradisjonell, disiplinær tankegang med hovedvekt på naturvitenskapene. Policydokumentet bør ha en beskrivelse på hva tverrfaglig forskning innebærer, kfr. vårt forslag til nytt pkt./ kapittel over. På vegne av Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning, Willy Østreng (President) og Thor S. Larsen (Generalsekretær.)