Fornøyde fotgjengere gir kunder til kollektivtrafikken. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.
|
|
- Torbjørg Løken
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fornøyde fotgjengere gir kunder til kollektivtrafikken Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.
2 Gåing + kollektivtransport Fra stuen til jobb med buss!
3 Gåing + kollektivtransport 4 etapper
4 Gåing + kollektivtransport
5 Gåing + kollektivtransport Hvordan kommer kollektivpassasjerer til holdeplassen? Sykkel 5% Bil 9% Sykkel 4% Bil 5% Til fots 86% Til fots 91% Totalt I byer Tysk reisevaneundersøkelse
6 Gåing + kollektivtransport Hvor lenge varer etappene i en kollektivreise? 50 55% i buss 45-50% til fots Forskningsinstitutt Socialdata
7 Gåing + kollektivtransport Når vi spør kollektivreisende hva de har opplevd 30% forteller om tiden i bussen 70% forteller om gåturen Forskningsinstitutt Socialdata
8 Gåing + kollektivtransport Til fots 86% De fleste går til bussen Kollektivreisen er også en reise 50 55% i buss 45-50% til fots 50% av tiden til fots til fots 30% forteller om tiden i bussen 70% forteller om gåturen Inntrykk av gåturen dominerende
9 Gåing + kollektivtransport Hvorfor er kollektivtransport viktig for gåing? Hjem Jobb
10 Gåing + kollektivtransport symbiose Symbiotisk koeksistens + = Gåing: Kort avstand veldig fleksibel Kollektivtransport: Lengre avstand lite fleksibel
11 Synergieffekt + = Vi får mer når vi kombinere strategier for kollektivtransport og fotgjengere
12 Adgang til fots til kollektivtransport
13 Video PT running, duration 2 min
14 Potensialet Viktig: Gangdistanse til holdeplassen viktig faktor for kundegrunnlaget til kollektivinfrastruktur
15 Hva påvirker hvor langt vi er villige til å gå til holdeplassen? Helse Vaner Individuell innstilling Adgang til informasjon Attraktivitet til kollektivinfrastruktur men også
16 +70% Akseptable gangdistanser varierer Bildominert Fotgjengerorientert Peperna 1982
17
18 Realistisk influensområde Fotgjenger orientert Bildominert
19 6 faktorer som påvirker gangavstander
20 1 Byer hvor folk går lengre Urbane omgivelser for gode emosjoner og korte opplevde distanser avstand tid Subjektiv opplevelse + - Gode emosjoner Variasjon i akseptabel gangavstand: 30%
21 2 Byer hvor folk går lengre Muligheter til gåturer med flere formål Kort avstand mellom mulige destinasjoner Praktisk for gående! Akseptable gangdistanser øker mellom 15 og 25%!
22 3 Byer hvor folk går lengre Ventetider ved kryssing av vei 1x kryssing i lyskryss Trafikkert vei (> 1500 biler per timen) 10 15% av en 300 m gåtur
23 3 Ventetider Byer hvor folk går lengre ved kryssing av vei Sebraoverganger mest effektiv Markering av sebraoverganger viktig! Bruk farge, lys, fartsdempende tiltak
24 4 Byer hvor folk går lengre Omveier gangveinettverk Gangveinettverk forlenger gåturer gjennomsnittlig med 10 til 20% Mest problematisk: toglinjer & motorveier (40% lengre gåturer) Unngå for store bygg Unngå store eiendommer uten gjennomgang
25 4 Byer hvor folk går lengre Omveier gangveinettverk Opprett «missing links» «Snarvei prosjekt» Trondheim
26 5 Byer hvor folk går lengre Omveier byrom Rundkjøringer og store veikryss Dårlig plasserte/manglende kryssingsmuligheter Underganger Parkerte biler Andre barrierer En dårlig plassert fotgjengerovergang kan lett forlenge en gåtur med meter m forlenge en kort 300m gåtur med 20% til 25%!
27 6 Byer hvor folk går lengre Stigning og terreng Energibehovet dobles med 10 12% stigning Kupert terreng forkorter akseptable gangdistanser med 30% til 50% (gjennomsnittlig).
28 Sammenfatning: Faktorer som påvirker akseptable gådistanser: 1. Muligheter for handel og reiser med flere formål opp til +25% 2. Gode emosjoner og kort opplevede distanser opp til +30% 3. Krysning av en trafikkert vei -5 til -15% 4. Omveier i byrom opp til -20% 5. Gangveinettverk mellom -10 og -25% 6. Bakker -30 til -50%
29 Sikkerhet interaksjon med biler
30 Hvem er farlig? Fotgjengere eller biler?
31 Kollisjon med en bil sammenlignet med fallhøyde
32 Sannsynlige skader for fotgjengere ved kollisjon
33 Hvem bærer konsekvensene av risikoen som bilen representerer?
34 Problematisk: underganger Bra for barn, men Lange omveier over kjedelige ramper Økt energiforbruk ved å gå opp og ned Ubehagelig i mørke tunneler Oppleves som utrygt Ikke praktisk for bevegelseshemmede Oppveier ikke ventetid ved et trafikklys (kryssing i plan) Biler får fri fart på veien over Underganger - et tiltak for bilister???
35 Så sikkert at ingen gidder å gå lenger?
36 Video: railings
37 Enklere kryssinger Fleksibilitet for fotgjengere
38 Fartsdempende tiltak
39 «Shared space»
40 Til slutt: Tilrettelegge for mer gåing en «universal» strategi Attraktive byer med lavere lokale og globale utslipp Effektiv reduksjon av bilkjøring Effektiv mobilitet Sosialt inkluderende Sikre byer Helse Økonomisk Økologiske, klimavennlige byer
41
Byutforming på gåendes premisser en viktig strategi for kollektivtransport
Byutforming på gåendes premisser en viktig strategi for kollektivtransport 1 2 3 5 Sivilarkitekt, MSc. Ph.D. helge.hillnhutter@analysestrategi.no 1 Kollektivpassasjerer er også fotgjengere 1 Fra stuen
DetaljerTil fots i bypakker i fem skritt
Til fots i bypakker 1 2 3 4 5 i fem skritt Sivilarkitekt, MSc. Ph.D. helge.hillnhutter@ntnu.no 1 Mobilitet til fots hva er det? 1 Gående Ubevisst mobilitet Ferdes med lav vekt og hastighet har ingen kurveradius
DetaljerGode byer - fornøyde fotgjengere - attraktiv kollektivtransport. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.
Gode byer - fornøyde fotgjengere - attraktiv kollektivtransport 1 2 3 4 Helge Hillnhütter Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D. helge.hillnhutter@analysestrategi.no 1 Hvorfor satse på mobilitet til
DetaljerKollektivtransport & mobilitet til fots
Kollektivtransport & mobilitet til fots 1 2 3 4 5 Associate professor Eng. Architect, MSc. Ph.D. helge.hillnhutter@ntnu.no 1 Kollektivpassasjerer er fotgjengere? 1 Kollektivreise - 4 etapper 1 2 3 4 1
DetaljerByer og steder for mobilitet til fots. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.
Byer og steder for mobilitet til fots 1 2 3 4 Sivilarkitekt, MSc. Ph.D. helge.hillnhutter@ntnu.no NTNU Hvorfor satse på gåing for helse? Gåing er enkelt Nesten alle kan gå Gåing er gratis Vi kan gå til
DetaljerMobilitet til fots for folk, næring og sted. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.
Mobilitet til fots for folk, næring og sted 1 2 3 4 Sivilarkitekt, MSc. Ph.D. helge.hillnhutter@ntnu.no Flere grunner for å satse på gåing Sosiale effekter Sosial mobilitet - sosial integrasjon Sikkerhet
DetaljerAttraktive byer fornøyde fotgjengere 1, 2, 3, 4. Helge Hillnhütter
Attraktive byer fornøyde fotgjengere 1, 2, 3, 4 Helge Hillnhütter helge.hillnhutter@analysestrategi.no Hvorfor er et attraktivt byrom relevant for mobilitet til fots? Hva er gåing? - Mest grunnleggende
DetaljerGod sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg.
Forklaring knappene til nettside Navn Ikon Beskrivelse Krysse vei Knappen skal brukes der du skal gå over veien. Du kan krysse veien i gangfelt med lyskryss, merket gangfelt eller utenfor gangfelt. Før
DetaljerOmfang av gåing til holdeplass
Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten
DetaljerØkt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst
Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse
DetaljerFra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsninger
Fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsninger Mitt personlige mobilitetsnettverk Vibeke Harlem, Ruter, oktober 2016 Vi skal sette innbyggerne i stand til å leve sine liv i en attraktiv
DetaljerAreal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer
Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder
DetaljerMyk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest
Myk mobilitet som byutvikler Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest Statens vegvesen Region vest Sektormyndighet for vegtransport Kjørende, kollektivreisende, syklende, gående Samfunnsansvaret:
DetaljerPlanlegging for gåing og sykling
08.09.2017 Planlegging for gåing og sykling Definisjoner Gående Gående, fotgjenger, person som beveger seg til fots i trafikken (trafikant). Etter trafikkreglene regnes også den som går på ski eller rulleski,
DetaljerMobilitetspakke for grønnere reiser
Mobilitetspakke for grønnere reiser Kartlegging og forslag til nye tiltak Oversikt som viser eksisterende tiltak, hva bør videreføres og hva mangler. Gjennomførte seminar 8. mai fikk mange innspill Vil
DetaljerÅ krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen
Å krysse vegen veileder til presentasjon Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om risiko ved kryssing av veg og forslag til aktiviteter
DetaljerMiljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge
Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport Guro Berge ! Perspektiver bak miljøvennlig transport! Befolkningens transportmiddelbruk! Prinsipper for tilrettelegging! Valg som
DetaljerStatens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid
Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid Inkluderande lokalsamfunn Folkehelse og aktivitet 31.januar 2019 Tingvoll Hanne-Merete Hagset Statens vegvesen 01. 02.2019 Klimagasser
DetaljerBypakke Nedre Glomma
Bypakke Nedre Glomma Transportsystemenes bidrag til stedsutvikling under nullvekst-målet. Pål Dixon Sandberg Landskapsarkitekt MNLA og fagansvarlig for arkitektur og myke trafikanter i Bypakke Nedre Glomma.
DetaljerNasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet
Nasjonal gåstrategi Guro Berge Vegdirektoratet Å gå X Gåing Gange Gående Fotgjengere Fotgjengeraktiviteter Definisjon av å gå I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger og gående. Gående er
Detaljer«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen
«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet
DetaljerGåstrategi: Hvordan få flere til å gå - og gå mer?
Gåstrategi: Hvordan få flere til å gå - og gå mer? Smart walks Trondheim 14.06.2016 Liv Øvstedal, Vegdirektoratet Nasjonal gåstrategi 2012 den første Grunnlagsdokument for Nasjonal Transportplan 2014-23
DetaljerKlimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)
Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Lik befolkningsmengde ulikt transportbehov Side Hvordan redusere
DetaljerFAGNOTAT. Sammendrag. Innhold. Vurdering av potensialet for miljøvennlige transportmiddelvalg i kommunedelplan for Sluppen.
FAGNOTAT Tema Dato 20.6.2019 Til Utarbeidet ved Innhold Vurdering av potensialet for miljøvennlige transportmiddelvalg i kommunedelplan for Sluppen. Kommunedelplan Sluppen, konsekvensutredning Byplankontoret,
DetaljerÅ krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen
Å krysse vegen veileder til presentasjon Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om risiko ved kryssing av veg og forslag til aktiviteter
DetaljerMer kollektivtransport, sykkel og gange!
Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50
DetaljerMobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
DetaljerE18 Bjørvika Etappe 2. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS
Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Hovedvegsystem i Oslo før Bjørvika-prosjektet Festningstunnelen 1986-1991 Ekebergtunnelen 1991-1994 Svartdalstunnelen 1995-1997 Hovedvegsystem i Oslo etter Bjørvika-prosjektet
DetaljerGrønn lenke - fra veg 4l gate
Grønn lenke - fra veg 4l gate Marius Lid Avdelingsleder plan og miljø Porsgrunn kommune Samarbeid mellom Telemark fylkeskommune, Skien kommune, Porsgrunn kommune Siljan kommune, Jernbaneverket og Statens
Detaljer«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur?
«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur? Ingrid Rindal Øvsteng Rådgiver universell utforming Vegdirektoratet 2. november 2011 Definisjon av å gå I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger
DetaljerRevisjon av målene i Miljøpakken
Nye mål 2019-29 Revisjon av målene i Miljøpakken Målhorisonten i 2018 nærmer seg Ny målhorisont 2019-2029? Behov for å: endre eksisterende mål? tilføye nye mål? Forholdet til forhandlinger med nabokommuner
DetaljerUtforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften
DetaljerSøren Kierkegaard
Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag, og fra enhver sykdom. Jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner at ikke en tanke er så tung at jeg ikke
DetaljerBROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.
PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.
DetaljerMiljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.
NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region
DetaljerVEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker
VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER KORE GANGLINJER FOR OMSIGNING NÆRHE IL HOVEDVEINE BYLIV PÅ BAKKEPLAN NORD FOR LYSAKERELVA Akseptert avstand
DetaljerKampen om gaterommet. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS
Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Stikkord for innlegget Hva er? Ny hovedgate i Bjørvika i Oslo : Dronning Eufemias gate Noen eksempler Hva er Hvem kjemper - og hva kjemper de om? Hvem Bilistene
DetaljerHOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN
NOTAT HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN Dato: 15. mars 2016 Tema: Vurdering av holdeplasstruktur Prosjekt: 539 Trikk i Skovveien 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Det skal utarbeides en ny reguleringsplan for omlegging
DetaljerATP Modellen og sykkelplanlegging. http://www.asplanviak.no/firma/avt/atp/ 10.12.2003 Lasse Andreassen
ATP Modellen og sykkelplanlegging http://www.asplanviak.no/firma/avt/atp/ 10.12.2003 Lasse Andreassen Attraktivitet og motstand i et sykkelvegnett - attraktive sykkelveger får folk til å sykle mer.. Faktorer
DetaljerUtfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier
Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,
DetaljerMiljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse
Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved
DetaljerPROSJEKTLEDER. Steinar Lillefloth OPPRETTET AV. Timothy Pedersen
KUNDE / PROSJEKT Melhus kommune / Områderegulering Søberg vest PROSJEKTLEDER Steinar Lillefloth DATO REV. DATO PROSJEKTNUMMER 40055003_T OPPRETTET AV Timothy Pedersen KONTROLLERT AV Vegard Brun Saga Trafikkvurdering
DetaljerFoto: Knut Opeide Gående
Gående 1 Syklende Trygt fram hele året? Ingrid Rindal Øvsteng, Statens vegvesen Vegdirektoratet 2 Jeg vil si noe om: Mål Prinsipper og bakgrunn Utfordringer Bodø Foto: Tom Melby 3 BILDE AV GOD DRIFT. Hva
DetaljerFremtidens transportsystemer
Fremtidens transportsystemer Fleksibel, utslippsfri og smart Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør i Ruter Hvordan kan vi bidra til at folk får den friheten de ønsker til å kunne leve sine liv?
DetaljerRevidert bymiljøavtale
Revidert bymiljøavtale 2018 29 Gjeldende avtale 2016-2023: Det åpnes for å vurdere en eventuell reforhandling av bymiljøavtalen etter at Nasjonal transportplan for perioden 2018 2029 er lagt fram. Ved
DetaljerReisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
DetaljerHvordan fungerer «Shared space» i Norge?
Sammendrag Evaluering av «Shared space»-områder i Norge TØI rapport 1511/2016 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Hanne Beate Sundfør, Michael W. J. Sørensen Oslo 2016 86 sider «Shared space» innebærer at torg
DetaljerEiendomsdagen i Drammen
Eiendomsdagen i Drammen Byutvikling ved stasjonene kutter bilbruken Petter Eiken 12. oktober 2017 2 3 Eiendom er en av fem divisjoner i Bane NOR Konsernsjef Gorm Frimannslund Virksomhetsstyring Jørn Johansen
DetaljerKollektivtransportens muligheter i bymiljøavtalene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo
Kollektivtransportens muligheter i bymiljøavtalene Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo Bymiljøavtaler og nullvekstmålet Nullvekstmålet fastsetter at veksten i persontransporten i storbyområdene
DetaljerBuss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper
Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper Arvid Strand og Gustav Nielsen, Transportøkonomisk institutt Innlegg på seminar om Kollektivtransport i Lillehammerregionen, Lillehammer
DetaljerGuro Berge, Vegdirektoratet. Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk
Guro Berge, Vegdirektoratet Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk Guro Berge, Vegdirektoratet Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk Perspektiver
DetaljerKVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA
KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA Tema Arbeid med veilederen Byrom som infrastruktur og kvalitet i utearealer Refleksjoner rundt begrepet
DetaljerBarnetråkk Tema: Trafikksikkerhet
Barnetråkk 2017 Tema: Trafikksikkerhet Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Om Barnetråkk... 3 Barnetråkk 2017... 3 Hva vil skje med Barnetråkkregistreringene?... 3 Tegnforklaring... 3 Barn og unge og
DetaljerTrafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer
Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse
DetaljerFlere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge
Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene
DetaljerSykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet
Detaljer10-2013. Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen
10-2013 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no Sykkelbyen Asker Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Sykkelbyen Asker Asker kommune
DetaljerMÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi
DetaljerSkolepatrulje. en viktig oppgave! Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale
Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje en viktig oppgave Et informasjonshefte fra trygg trafikk Velkommen som skolepatrulje Det er en stor og viktig oppgave
DetaljerEUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE
I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.
DetaljerEUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE
I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.
DetaljerPLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN
PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1
DetaljerGåstrategien og prioriteringskriterier for gåprosjekter
Gåstrategien og prioriteringskriterier for gåprosjekter Styringsgruppemøte, 29.11.2017 Mirjana Gvozdic Gåstrategien for Nord Jæren Gåstrategien for Nord Jæren 2018 2033 skal være en overordnet ramme for
DetaljerNy E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013
Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 E18 (Drammensveien) - landets mest trafikkerte vei - gjennom landets tettest bebodde område Ringerike og Hole 37.000 innb. Oslo 620.000 innb.
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering
DetaljerGrensesnittet mellom Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og Regional plan for transport. Internt notat
Grensesnittet mellom Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og Regional plan for transport Internt notat September 2017 Notat Til: Gry Backe Fra: Marit S. Lindseth Kopi: Dato: Sammenhengen mellom
DetaljerAlternativt bør det komme fartsdempende tiltak, skilting og overgangsfelt. Bevisstgjøring.
SU ved Rødsberg ungdomsskole Bussen bør svinge inn mot Isebakke og slippe av elevene der for å sikre en trygg skolevei. Alternativt bør det komme fartsdempende tiltak, skilting og overgangsfelt. Bevisstgjøring.
DetaljerTransportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel SINTEF og Urbanet Analyse Foreløpige funn og faglige utfordringer TRANSPORTSTANDARD FOR SYKKEL Transportstandard for sykkel Problemstillinger og status
DetaljerReisepolicy for lag og foreninger i Saltdal Kommune
Saltdal kommune Enhet - Kultur Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato Raymond stolpen, tlf.: 756 82 299 24.08.2016 Godkjent av Trygg trafikk perioden 24.10.16 24.10.19 Reisepolicy for lag og foreninger
DetaljerNår bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?
Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums
DetaljerKlimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst
Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster
DetaljerSlik har Trondheim stanset veksten i biltrafikken
Slik har Trondheim stanset veksten i biltrafikken Kjennetegn ved Miljøpakken Viktige grep Resultater Bymiljøavtale Kjetil Strand Strategisjef Statens vegvesen Region midt Vegen og vi nr 3 2007.. Nedlegging
DetaljerMiljøeffekter av sentral knutepunktutvikling
Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene
DetaljerBransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben
Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen
DetaljerEt bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt
Et bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt Kollektivtrafikkonferansen, 10.11.2011 Vibeke Skar, merkevaresjef og Espen Martinsen, leder strategi Om Ruter Ruter planlegger, samordner, kjøper og markedsfører
DetaljerE18-korridoren i Asker
E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger
DetaljerLavere fartsgrenser eller bedre veier?
Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell
DetaljerMay-Berit Eidsaune, COWI AS
Analyse og utvikling av et nytt kollektivtilbud i Bergens vestkorridor Reisevaneundersøkelse ombord på M/S Snarveien May-Berit Eidsaune, COWI AS 1 NYTT KOLLEKTIVTILBUDET I VESTKORRIDOREN Innhold Sammendrag
DetaljerKONTEKST. Problemstillinger: I aksen Rådhusplassen - ny bydel - betydningen av byrommene på hver side
KONTEKST Problemstillinger: I aksen Rådhusplassen - ny bydel - betydningen av byrommene på hver side Funksjonalitet for kollektivknutepunktet - adkomst på tvers av sporene og ned på perrongene Rettferdig
DetaljerRevidert Oslopakke 3. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug
Revidert Oslopakke 3 Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug 17.11.217 Problemstillinger Supplerende analyser ved bruk av UA-modellen: Tar hensyn til
DetaljerBente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York
Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York 16.05.2013 Prioritering av myke trafikanter i New York Gjøre sykkel mer attraktivt Sykkeltiltak en pakke med tiltak Delt ut 50 000 gratis
DetaljerGåboka. Hvordan få til sikre, pene og bedre løsninger for gående? Landskapsarkitekt Inge Dahlman, LANDSKAPFABRIKKEN. (foto Berit Hartveit)
Gåboka Hvordan få til sikre, pene og bedre løsninger for gående? (foto Berit Hartveit) Landskapsarkitekt Inge Dahlman, LANDSKAPFABRIKKEN Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige
DetaljerForslag til ny busstrasé mot Gulskogen
Forslag til ny busstrasé mot Gulskogen Orientering Formannskapet 7. mai 2013 Bakgrunn Bussene i Skogliveien skaper trafikkfarlige situasjoner i en boliggate med lekende barn, problemet vil øke med økt
DetaljerStatus i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet
Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet For å kunne vurdere hvordan arbeidet med tilrettelegge for mer sykling og gange virker, er det nødvendig å ha et grunnlag. I dette
DetaljerBYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder)
BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010 Erik Spilsberg (Prosjektleder) DISPOSISJON Hva er en bybane og hvorfor bygger man bybaner? Utgangspunkt og forutsetninger for utredningsarbeidet Foreløpige skisser
DetaljerSaksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet har med hjemmel i Skiltforskriftens 26 truffet følgende vedtak:
Saksframlegg BYÅSEN SKOLE, FORESPØRSEL VEDRØRENDE SIKRING AV SKOLEVEG: - REDUSERTE FARTSGRENSER I SELSBAKKVEGEN OG BØCKMANNS VEG Arkivsaksnr.: 02/27057 Saksbehandler: Kristian Sandvik Forslag til vedtak:
DetaljerSykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer
Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer Forsker Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt Teknologidagene 2009 Mer miljø- og klimavennlig transport Trondheim, 7. oktober
DetaljerMetodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim
Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Storbysamling i Sykkelbynettverket 28. 29. mars 2017 Marit Synnes Lindseth 1 Formålet med utviklingsprosjektet
DetaljerHvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?
Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp
DetaljerMetodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim
Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim Sykkelseminar i Vegdirektoratet 17. februar 2017 Marit Synnes Lindseth 1 Formålet med utviklingsprosjektet
DetaljerRegional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo
Regional transportplan Regionråd Desember 2017. Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan o Regional plan Plan for hele Østfoldsamfunnet ingenting uten oppfølging o Ligger til grunn for det 4-årige
DetaljerVarsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring
Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring I medhold av plan- og bygningslovens 12-8 og 12-14 varsles oppstart av arbeidet med endringer av områdereguleringsplan for Oppdal sentrum.
DetaljerPlanlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV
Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter Guro Berge, SVV Ulykker Skjer når samspillet ikke fungerer Situasjonskomponenter Påvirker atferden og samspillet Utforming Regler «Bruk»
DetaljerMÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi
DetaljerVEDLEGG A Utdybende diagrammer og beskrivelser av vurderte kryssløsninger
VEDLEGG A Utdybende diagrammer og beskrivelser av vurderte kryssløsninger Utdybende diagrammer og beskrivelser av vurderte kryssløsninger Supplerende studie Målsetning 2 Legge til rette for næringsarealer
DetaljerTiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune
Tiltaksbeskrivelse Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan 2016102 Sandnes kommune Rogaland Fylkeskommune Statens vegvesen - Region vest 21.03.2019 Innhold Tiltaksbeskrivelse...
DetaljerBybanen som byutvikler
Bybanen som byutvikler Nordisk vegforum 01.nov. 2017 Solveig Mathiesen, prosjektleder Bybanen Plan- og bygningsetaten, Bergen kommune Målsetting for Bybanen Bybanen skal styrke bymiljøet Bybanen skal gi
Detaljersentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.
4 ATP- modell for sykkel ATP er forkortelse for areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Det kan foretas
DetaljerTiltaket markedsføres som en del av den Europeiske mobilitetsuken. Aktiviteter som fokuserer på hovedtema for årets kampanje:
Europeisk Mobilitetsuke 2014 kommune skal arrangere Europeisk Mobilitetsuke som begynner den 16. september og slutter den 22. september 2014, og forplikter seg til å: Innføre minst ett permanent tiltak
DetaljerHvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka
Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Transportplanlegging Nasjonal gåstrategi Guro Berge Prosjektleder Vegdirektoratet
Detaljer