Risiko- og sårbarhetsanalyse

Transkript

1 Statkraft Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning Project Vestfold Oppdragsnr.: Dokumentnr.: ROS-01 Versjon: J

2 Oppdragsgiver: Statkraft Oppdragsgivers kontaktperson: Ole Johan Lindaas Rådgiver: Norconsult AS, Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Oppdragsleder: Aase Marie Hunskaar Fagansvarlig: Kevin H. Medby Andre nøkkelpersoner: Kristoffer Rein, Marthe-Lise Søvik, Eivind B. Kvernberg J Endelig utgave KHMe ToAHe AHu B For gjennomgang hos Statkraft KHMe ToAHe A For fagkontroll KHMe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 33

3 Sammendrag Med utgangspunkt i planforslaget for datasenter på Sundland i Sandefjord kommune er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4-3). Planområdet med ønsket utvikling fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Ustabil grunn Flom i bekker Ekstremnedbør Brann/eksplosjon ved industrianlegg (datasenter, trafostasjon) Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Elektromagnetiske felt Tungtransport anleggsfase Drikkevannskilder Fremkommelighet utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet Innflygning til Sandefjord lufthavn, Torp Tilsiktede handlinger Av disse fremsto planområdet som sårbart for brann i transformatorstasjon og i datasenter, samt moderat sårbart for akutt utslipp av ammoniakk og diesel. Det ble derfor utført en risikoanalyse. Analysen av brann i transformatorstasjon (Sundland transformatorstasjon) viste uakseptabel risiko knyttet til materielle verdier. Denne type hendelse er å anse som en storulykkehendelse og de materielle skadene er knyttet til tap av transformator (Skagerak Nett sin infrastruktur). Det er viktig å bemerke her at hendelsen ikke vil medføre tap av stabilitet da det finnes omrutingsmuligheter for strømforsyning til området gjennom robustheten i Skagerak Netts sitt forsyningsnett (redundans). Hendelsen brann i datasenter og akutt utslipp av ammoniakk er vurdert å ha et risikonivå der tiltak bør iverksettes. Det er derfor identifisert risikoreduserende tiltak for disse hendelsene. Videre bemerkes det at planområdet er vurdert som svært sårbart når det gjelder ustabil grunn. Det er likevel ikke gjennomført en risikoanalyse av dette temaet, da det er gjort stabilitets beregninger og vurdering av områdestabilitet. Bakgrunnen for dette er at det gjennom de geotekniske vurderingene og vurderinger av områdestabilitet er identifisert nødvendige og tilfredsstillende sårbarhetsreduserende tiltak. Det vurderes at disse tiltakene er tilstrekkelig for å redusere sårbarheten til et akseptabelt nivå. Det er også gjennomført en vurdering av områdestabiliteten i forhold til hvordan en utbygging her påvirker faren for skred. Konklusjonen fra den vurderingen er at det ikke er skredfare og at det er ikke behov for områdestabilitetstiltak. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet, se kapittel Side 3 av 33

4 Innhold Innledning 6 Bakgrunn 6 Forutsetninger og avgrensninger 6 Begreper og forkortelser 7 Styrende dokumenter 7 Grunnlagsdokumentasjon 8 Om analyseobjektet 10 Beskrivelse av analyseområdet 10 Planlagte tiltak 11 Arealformål og bruk 11 Bebyggelse 11 Metode 13 Innledning 13 Fareidentifikasjon 13 Sårbarhetsvurdering 13 Risikoanalyse 14 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 14 Vurdering av risiko 15 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 15 Gjennomførte møter 15 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 17 Innledende farekartlegging 17 Vurdering av usikkerhet 19 Sårbarhetsvurdering 19 Sårbarhetsvurdering ustabil grunn 19 Sårbarhetsvurdering flom i bekker 20 Sårbarhetsvurdering ekstremnedbør 21 Sårbarhetsvurdering brann/eksplosjon 21 Sårbarhetsvurdering akutt forurensning 22 Sårbarhetsvurdering transport av farlig gods 22 Sårbarhetsvurdering elektromagnetiske felt 23 Sårbarhetsvurdering tungtransport anleggsfase 23 Sårbarhetsvurdering drikkevannskilder 23 Sårbarhetsvurdering fremkommelighet utrykningskjøretøy Side 4 av 33

5 Sårbarhetsvurdering slokkevann for brannvesenet 24 Sårbarhetsvurdering innflygning til Sandefjord lufthavn, Torp 25 Sårbarhetsvurdering tilsiktede handlinger 25 Konklusjon og oppsummering av tiltak 26 Konklusjon 26 Oppsummering av tiltak 27 Vedlegg 1 Risikoanalyser Side 5 av 33

6 Innledning Bakgrunn Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift (TEK 17) gir sikkerhetskrav til naturpåkjenninger (TEK til 7-4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturpåkjenninger. Videre stiller NVEs retningslinjer «Flaum og skredfare i arealplanar» (rev. 2014) krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal det tas hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt over styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen omfatter farer for tredjeperson og tap av stabilitet og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser Side 6 av 33

7 Begreper og forkortelser Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Security Sårbarhet Ekom DSB NGU NVE SVV Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, tap av stabilitet og/eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Tiltak som påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Elektronisk kommunikasjon. Med EKOM menes all form for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være tilstede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges geologiske undersøkelse Norges vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen Styrende dokumenter Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 2008 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Side 7 av 33

8 Ref. Tittel Dato Utgiver Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 17). FOR Kommunal- og moderniseringsdepartementet Veiledning om tekniske krav til byggverk 2017 Direktoratet for byggkvalitet Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Storulykkeforskriften 2016 Justis- og beredskapsdepartementet Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2016 Helse- og omsorgsdepartementet Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging 2017 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap NVEs retningslinjer nr : Flaum og skredfare i arealplanar, revidert 22. mai Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Grunnlagsdokumentasjon Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver Forslag til planprogram Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning Project Vestfold Norconsult på oppdrag for Statkraft Overordnet miljøprogram Project Vestfold Sept. 17 Norconsult på oppdrag for Statkraft VA og overvann - Project Vestfold Sept. 17 Norconsult på oppdrag for Statkraft REPORT - Geotechnical Investigation, Stokke Multiconsult på oppdrag for Statkraft RIG-01 Vestfold datalagringssenter. Geoteknisk vurdering av områdestabilitet (notat) Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Kommuneplan 2015, Stokke kommune Norconsult på oppdrag for Statkraft Rambøll på oppdrag for Stokke kommune Klimaprofil Vestfold Norsk Klimaservicesenter Fylkes ROS Vestfold Fylkesmannen i Vestfold Side 8 av 33

9 Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver NVE-veileder nr : Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper NVE-veileder nr : Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 2012 Statens strålevern Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg 2005 Statens strålevern Klimahjelperen 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - Veiledning 2017 Mattilsynet m.fl Åpen trusselvurdering 2017 Politiets sikkerhetstjeneste Fokus Etterretningstjenestens vurdering 2017 Etterretningstjenesten Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl Veiledning til forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff) Temaveiledning om innhenting av samtykke (forskrift om håndtering av farlig stoff 17) 2017 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 9 av 33

10 Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Sundland ligger i Sandefjord kommune, tidligere Stokke kommune, ca. 1,5 km kjøreavstand nordvest for Stokke togstasjon og Stokke sentrum. Det varslede planområdet er på ca. 430 daa. Området ligger langs Stokkeveien, som kobler seg på E18 lenger nord. Området er flatt, en tidligere myr, og ligger m.o.h. Planområdet er i dag avsatt i planer til råstoffutvinning (nåværende), næringsvirksomhet nåværende), boligbebyggelse (fremtidig) og LNFR (nåværende). Mesteparten av planområdet benyttes til torvuttak. De nærmeste omgivelsene til planområdet er næringsområder beliggende på begge sider av Stokkeveien. Mot sør grenser planområdet mot Bokemoa landskapsvernområde og Stokke sentrum. Mot nordvest og i øst grenser planområdet mot landbruksarealer. Helt vest i planområdet ligger Sundland trafostasjon. Trafostasjonen eies av Skagerak Nett og mates av 5x132 kv kraftlinjer. Figur 1 - Planens avgrensning og tilstøtende områder Side 10 av 33

11 Planlagte tiltak Arealformål og bruk Planområdet avsettes i hovedsak til industriformål. Innenfor formålet vil det tillates oppføring av datahaller, en administrasjons- og logistikkbygning med tilhørende driftsbygning, mulig vanntårn (for inntil 60 m 3 vann), mulig portvakt samt nødvendige tekniske installasjoner. Datahallene rommer primært databearbeiding og datalagring. Dataserverne bearbeider data genererer varmeenergi. Det vil vurderes om det er mulig å nytte gjøre seg av denne varmen til oppvarmingsformål. Deler av planområdet reguleres til høyspenningsanlegg. Dette omfatter dagens transformatorstasjon på Sundland og en utvidelse av denne. I tillegg vil et areal inne på eiendom 420/3 bli regulert til kombinert formål høyspenningsanlegg og industri. Det vil være opp til en fremtidig dataaktør å vurdere hvorvidt det skal etableres en ny høyspenningsstasjon med nødstrømsanlegg inne på datasenterområdet, som kobles direkte mot Sundland transformatorstasjon via jordkabel. Eksisterende høyspentlinje over tomten vil måtte flyttes. Flytting av høyspentlinje samt utvidelse av Sundland transformatorstasjon vil søkes særskilt etter eget lovverk. Dette utføres av Skagerak Nett. I en sone rundt industriområdet og langs plangrense vil arealet avsettes til formål grønnstruktur, et belte på ca. 30 m bredde. Innenfor dette arealet vil det bli stilt krav om å etablere en buffersone med vegetasjon. Det er sannsynlig at det vil brukes torv fra stedet iblandet mer mineralsk materiale til en voll som trevegetasjon plantes i. Atkomstveien inn til industriområdet vil reguleres til formål kjøreveg. Krav til tiltak i krysset (rundkjøring, svingefelt) avklares gjennom planarbeidet. Bebyggelse Planforslaget omfatter de samlede byggemuligheter innenfor planområdet. Planen gir muligheter for utbygging av ca m 2 på det ca. 400 da store området. Det planlegges at datasenteret utbygges i flere etapper over flere år. Prosjektet omfatter ca m 2 bebygget areal fordelt på ca m 2 datahaller og ca m 2 administrasjon-, logistikk- og servicebygninger. I tillegg kan det etableres ca m 2 høyspent-/energianlegg, inklusive nødstrømsanlegg. I første etappe anlegges det en administrasjons-, logistikk- og servicebygning, høyspenningsstasjon (alternativt utvidelse av Sundland trafostasjon), flytting av høyspentlinje, etablering av system for overvannshåndtering samt bygging av første datahall. I senere etapper oppføres ytterligere datahaller. Datasenteret Datahallene vil få store dimensjoner, lengde opp til 400 m, bredde opptil 120 m og mønehøyde på maksimalt 20 m. Det må påregnes tekniske oppstikk på taket på opptil 4 m. Innenfor området forventes det å etablere ca 25 da med internveier og parkeringsplasser. Det forventes at bygningene oppføres som stålkonstruksjoner på betongsåle mot terreng. Nødstrømsanlegget vil ikke være i daglig drift utover testkjøring og til bruk som backup ved strømutfall. Det forventes at dieselaggregatene har høye eksosanlegg med høyde på inntil 20 m. Diesel oppbevares i tankanlegg med plass til ca. 180 m 3. Nødstrømsanlegget blir plassert på området avsatt til energianlegg Side 11 av 33

12 I forbindelse med kjøleanlegget for datahallene anvendes mindre mengder ammoniakk i et lukket system. Ny høyspenningsstasjon og utvidelse av eksisterende Sundland trafostasjon Utvidelse av den eksisterende trafostasjonen oppføres som et friluftsanlegg. Det forventes høyder opp til ca. 15 m samt et teknisk bygg på begge stasjonene. Området avsatt til energianlegg på datasentertomten er ca m 2 og Sundland transformatorstasjon utvides med ca m 2. Det vil også settes av traseer for kabelføringer mellom de to anleggene. Det eksisterende luftstrekk over datasentertomten flyttes til utenfor planområdet. Kjølesystem og vannforsyning Datahallene kjøles via mekanisk ventilasjon. Ved høye utetemperaturer noen dager gjennom året er det behov for å supplere kjølingen med annen kjøleteknikk som benytter vann. Der er et kjøleanlegg til administrasjon-, logistikk-, og servicebygg samt separat kjøleanlegg for hver datahall. Datasenteret får vannforsyning fra kommunalt vannverk. Inngjerding Datasenter, høyspentanlegg og nødstrømsanlegg vil bli inngjerdet med et sikkerhetsgjerde. Hele datasentertomten vil bli inngjerdet med et ca. 2,5 m høyt gjerde. Det er planlagt å beplante på utsiden av gjerdet, arealet på innsiden av gjerdet holdes åpent (ikke beplantet) av sikkerhets- og servicehensyn. Landskapstilpasning I forbindelse med reguleringen, plassering av eventuelle overskuddsmasser og etablering av ny beplantning vil det tilstrebes at det tilpasses områdets egenart og vegetasjon. Overvannshåndtering Det vil være krav om overvannshåndtering inkludert fordrøyning innenfor industriområdet. Detaljert løsning for dette vil avklares i forbindelse med byggesaken Side 12 av 33

13 Metode Innledning Analysen av risiko for menneskers liv og helse, stabilitet og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ). Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (ref ). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Vurdering av usikkerhet gjøres basert på det kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for ROS-analysen. Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel 5.2. Fareidentifikasjon Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (ref ) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. Sårbarhetsvurdering De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.3. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Tabell 3.3 Sårbarhetskategorier Sårbarhetskategori Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Beskrivelse Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes slik at akutt fare oppstår Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes slik at ulempe eller fare oppstår Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe der sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes ubetydelig Et vidt spekter av uønskede hendelser kan inntreffe uten at sikkerheten og områdets funksjonalitet rammes Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart Side 13 av 33

14 Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse. Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.3, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Stabilitet og Materielle verdier. Tabell Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell Konsekvenskategorier Konsekvenskategori Beskrivelse 1. Svært liten konsekvens Ingen personskade Ingen skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader < kr 2. Liten konsekvens Personskade Ubetydelig skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader kr 3. Middels konsekvens Alvorlig personskade Kortvarig skade på eller tap av stabilitet* Materielle skader kr 4. Stor konsekvens Dødelig skade, en person. Skade på eller tap av stabilitet med noe varighet* Store materielle skader kr 5. Meget stor konsekvens Dødelig skade, flere personer Varige skader på eller tap av stabilitet* Svært store materielle skader > kr * Med stabilitet menes svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og manglende dekning av grunnleggende behov hos befolkningen. Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK 17 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens Side 14 av 33

15 Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell Risikomatrise SANNSYNLIGHET 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig KONSEKVENS 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. Gjennomførte møter I prosessen med ROS-analysen er det blitt gjennomført to møter og en befaring av planområdet Side 15 av 33

16 Møte 1 ble avholdt tidlig og var en innledende og bred farekartlegging i tidlig fase. Møte ble avholdt den 26. april 2017 med følgende deltakere; Ole Johan Lindaas, Statkraft Stian Bjørge SkagerakEnergi/ Statkraft Kristoffer Rein, fagansvarlig plan Stokke, Norconsult Aase Marie Hunskaar, oppdragsleder, Norconsult Kristin Brunborg Økland, fagansvarlig plan Skien, Norconsult Marthe-Lise Søvik, ytre miljø, Norconsult Torbjørn Kornstad, naturmangfold, Norconsult Eivind Bigum Kvernberg, VA, Norconsult Kevin H. Medby, fagansvarlig ROS, Norconsult Møte 2 hadde fokus på vurdering av planområdets sårbarhet og risikoanalyser for aktuelle hendelser. Møte ble avholdt 4. september 2017, med følgende deltakere; Ole Johan Lindaas, Statkraft Stian Bjørge SkagerakEnergi/ Statkraft Aase Marie Hunskaar, oppdragsleder, Norconsult Marthe-Lise Søvik, ytre miljø, Norconsult Eivind Bigum Kvernberg, VA, Norconsult Kevin H. Medby, fagansvarlig ROS, Norconsult Befaring av planområdet og omgivelsene ble gjennomført i mai Side 16 av 33

17 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (1.4.8), men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige farer som gjør arealet sårbart og utsatt for uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Ustabil grunn Flom i vassdrag (herunder isgang) Havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning Vind/ekstremnedbør (overvann) Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Topografien i området er av en slik art at planområdet ikke er utsatt for skredfare. Aktsomhetskartet til NVE viser heller ingen områder med soner for skred. Skredfare vurderes ikke i analysen. For skred som følge av kvikkliere mm. se ustabil grunn. Det gjøres grunnundersøkelser i planområdet, herunder vurderinger av områdestabilitet. Temaet vurderes. Flom i mindre bekker kan forekomme temaet vurderes. Planområdet ligger ikke sjønært og temaet er ikke aktuelt. Anlegget vurderes i liten grad å være utsatt for vind. Det forutsettes at anlegget prosjekteres i henhold til gjeldende krav knyttet til vindlast for dette området. Ekstremnedbør vurderes. Planområdet er i hovedsak omgitt av jordbruksområder, og det er lite skog i området. Selve bygningsmassen skal omkranses av trær men skog- / lyngbrann vurderes å være lite relevant for planområdet og vurderes ikke i analysen. TEK 17 legger til grunn at det ved nybygg kan være radon i grunnen. Tetting og ventilasjon skal dimensjoneres deretter. Krav går fram av 13-5 i TEK 17. Det forutsettes at dette blir fulgt ved videre prosjektering av datasenteret. Temaet vurderes ikke i analysen. Det legges ikke til rette for industrianlegg, men datahaller. Brann i anlegget kan følgelig forekomme. Videre legger planen til rette for utvidelse av trafostasjon og høyspentanlegg. Temaet vurderes. Det vil ved anlegget kunne være behov for flere større nødstrømaggregater. Det vil derfor også lagres drivstoff på området. Det vil være behov for stor kjølekapasitet akutt utslipp av kjølevæske kan forekomme. Akutt forurensning i anleggsfasen kan forekomme. Temaet vurderes Side 17 av 33

18 Fare Transport av farlig gods Vurdering Gjennom planen legges det ikke til rette for virksomhet som genererer stor transport av farlig gods. Det vil være noe etterfylling av drivstoff til nødstrømaggregater, men transportbehovet vurderes å være av mindre grad. I henhold til kartlegging utført av DSB transporteres det farlig gods på Fv560 Stokkeveien. Temaet vurderes. Elektromagnetiske felt Dambrudd INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikkforhold Gjennom planen legges det til rette for utvidelse av Sundland transformatorstasjon samt areal for mulig utbygging av høyspentstasjon for datasenteret. Temaet vurderes. Det er ikke lokalisert damanlegg i området som utgjør en fare for planområdet Temaet vurderes ikke. Tiltaket påvirker ikke VA-anlegg. Tiltaket påvirker ikke eksisterende VA-ledningsnett. Eksisterende vannforsyning i området er antatt å ha god kapasitet med god tilgjengelighet til planområdet (utbygd for industri). Behov for forbruksvann anses som lavt sammenlignet med andre utbygginger av tilsvarende omfang. Kapasitetsbehovet er i hovedsak knyttet til administrasjonsbygg. Det vil ikke bli benyttet vann til kjøling av datasenter. Temaet vurderes ikke. Det gjøres egne vurderinger av trafikkforhold i konsekvensutredningen (ref ) herunder avklaringer knyttet til avkjøring til planområdet. Temaet vurderes ikke ytterligere her. I anleggsperioden vil det bli en betydelig mengde tungtrafikk i området, temaet vurderes. Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet Innflygning til Sandefjord lufthavn, Torp SÅRBARE OBJEKTER Sårbare bygg* Lokalisering er valgt på bakgrunn av god tilgang på elektrisk kraft i området. I forbindelse med utbygging av området skal eksisterende Sundland trafostasjon utvides. I tillegg reguleres det et eget område for energianlegg for datasenteret. På bakgrunn av dette vurderes ikke tiltaket å påvirke eksisterende kraftforsyning i området negativt. Temaet vurderes ikke ytterligere. I tilstøtende eiendommer til planområdet (Sundlandveien 6 og 8) er det i Nasjonal grunnvannsdatabase (GRANADA, NGU) registrert flere grunnvannsborehull. Ett av hullene er definert som drikkevannskilde, de fire andre er definert som energibrønner. Bearbeiding av planområdet for å tilrettelegge for utbygging kan påvirke grunnvannstrømmene i området. Temaet vurderes. Temaet vurderes. Temaet vurderes. Temaet vurderes. Det er ikke lokalisert denne type bygg i umiddelbar nærhet av planområdet. Temaet vurderes ikke Side 18 av 33

19 Fare Vurdering TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Et slikt anlegg kan være et mål for tilsiktede handlinger, dog primært via elektronisk sabotasje. Temaet vurderes. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. Vurdering av usikkerhet Denne analysen har lagt til grunn eksisterende dokumenter og kunnskap om planområdet. Dersom forutsetningene for analysen endres kan medføre at de vurderinger som er gjort i ROS-analysen ikke lenger er gyldige, og en revisjon av analysen bør da vurderes. Mangelfulle historiske data og usikre klimafremskrivninger er eksempler på at det kan være usikkerhet knyttet til vurderinger som gjøres i denne type analyser. Videre kan endringer på de forventende aktørene som tenkes å etablere datasenter her medføre behov for endringer i analysen. Det er derimot flere av de vurderte hendelsene og temaene som det foreligger usikkerhet knyttet til. Dette er som følge av at det er lite historiske data og erfaringer som tilsier at det er mulighet for å utregne eller vurdere eksakt sannsynlighet for at en hendelse inntreffer, og konsekvensen av den dersom den inntreffer. Vurderingene er derfor basert på eksisterende kunnskap, erfaring og faglig skjønn, og vil derfor medføre en viss grad av usikkerhet. Sårbarhetsvurdering Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Ustabil grunn Flom i bekker Ekstremnedbør Brann/eksplosjon ved industrianlegg (datasenter, trafostasjon) Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Elektromagnetiske felt Tungtransport anleggsfase Drikkevannskilder Fremkommelighet utrykningskjøretøy Slokkevann for brannvesenet Innflygning til Sandefjord lufthavn, Torp Tilsiktede handlinger Sårbarhetsvurdering ustabil grunn Det er utført grunnundersøkelser i området (ref ) også områdestabilitet er det gjort vurderinger av (ref ). Grunnundersøkelsene viser at grunnen delvis består av et topplag med torv. Under dette torvlaget er det varierende lag på 8 til 25 meter med kvikkleire. I deler av området er det identifisert siltig leire eller sand mellom torv og kvikkeliereforekomstene. Det ble også i enkelte områder identifisert Side 19 av 33

20 morenemateriale i 0,5 til 5 meters tykkelse over berggrunnen. Det er i alle borehull som er utført identifisert berggrunn. Gjennom grunnundersøkelsesrapporten er det fastslått at tiltaket må plasseres i tiltakskategori K4 med tilhørende krav til utredninger. I forbindelse med grunnundersøkelsene er det gjort beregninger for en belastning på kn/m 2. Beregningene viser at belastning over 138 kn/m 2 vil resultere i grunnbrudd. Maks belastning per kvadratmeter er derfor satt til 130 kn/m 2 Det er også gjennomført en vurdering av områdestabiliteten i forhold til hvordan en utbygging her påvirker faren for skred (ref ) Konklusjonen fra den vurderingen er at det ikke er skredfare og at det er ikke behov for områdestabilitetstiltak. Basert på funn av kvikkleire i området vurderes planområdet som svært sårbart overfor ustabil grunn. Det er likevel vurdert å ikke utføre en risikoanalyse av temaet da dette er forhold som vil bli ytterlig utredet og hensyntatt i forbindelse med det videre prosjekteringsarbeidet av datasenter. Sårbarhetsvurdering flom i bekker Planområdet benyttes i dag til uttak av torv. Gjennom det uttaket som har vært i området er det etablert kanaler i området. Det er videre lokalisert to bekker tett inntil planområdet, Haslestadbekken i nord og Grimestadbekken i sør. Disse skal bevares slik de er i dag. En utbygging av området til fremtidig datasenter vil som utgangspunkt plasseres i sikkerhetsklasse F2 i henhold til krav i TEK17. Men dette kan endres basert på hvem som vil eie/ leietaker i datasenteret og den informasjon som skal behandles der. Dersom det skal inn kritisk infrastruktur for landet vil dette kunne endres og høyere sikkerhetskrav vil måtte tilfredsstilles. Det er ingen indikasjoner på at det er et datasenter av denne type (kritisk infrastruktur) som blir bygget. Ved utbygging må det sikres at området er robust nok til å tåle 200-års flom fra de nevnte bekkene. Herunder må det tas hensyn til forventede klimaendringer og endring i nedbørsregime med økt hyppighet av styrtregn over kortere perioder som kan medføre flom i mindre bekker og utfordringer knyttet til håndtering av overvann. For alle vassdrag med nedslagsfelt mindre enn ca. 100 km 2 må en regne med minst 20% økt flomvannføring i løpet av de neste årene. De to bekkene i området ligger helt i ytterkanten på planområdet, på utsiden av plangrensen. I dette området er det regulert inn et grøntbelte på meter som en grøntskjerm mot datasenteret. Bekkenes plassering utenfor planområdet og tenkt utvikling gjør at planområdet vurderes som lite sårbart overfor å bli påvirket av flom i bekkene. Videre må det også tas hensyn til hvordan en utbygging av området vil påvirke flomutsatte områder utenfor planområdet pga. økt avrenning i forhold til dagens situasjon. Dette gjelder spesielt knyttet til Grimestadbekken i sør. Denne bekken er delvis lagt i rør under noen boliger samt krysser under Grimestadveien og jernbanelinjen (Vestfoldbanen). Tiltaket vurderes ikke å medføre grunnleggende endringer i avrenningsretning, men i potensiell avrenningsmengde. Fremtidige flomveier er derfor å regne som de samme som tidligere. Økt potensiale for skader på nedstrøms bebyggelse samt veikryssing må motvirkes gjennom god og kontrollert overvannshåndtering. Utbygging av området med datasenter vurderes ikke å være utsatt for en fremtidig flom fra bekkene i området. Gjennom den videre detaljprosjekteringen vil det utarbeides en omfattende plan for helhetlig overvannsdisponering på området. Herunder etablering av fordrøyningsbasseng/ kanaler (åpne vannveier). Gjennom denne planen skal det legges til rette for at flomnivået i bekkeløp utenfor planområdet ikke skal være endret i forhold til det som er tilfellet i dag. Planområdet vurderes som lite til moderat sårbart overfor temaet Side 20 av 33

21 Sårbarhetsvurdering ekstremnedbør Norsk Klimaservicesenter 1 (KSS) har utarbeidet en klimaprofil for Vestfold basert på forventede endringer i klima. Denne viser at årsnedbøren i Vestfold er beregnet å øke med ca.10 %. Det vil være noe sesongmessig variasjon. Økningen er størst vinter og vår med en forventet økning i nedbør på henholdsvis 30 og 25 %. Videre forventes det at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet i alle årstider. Nedbørintensiteten for døgn med kraftig nedbør forventes å øke med ca. 15 %. For varigheter kortere enn ett døgn, er det indikasjoner på større økning enn for døgnnedbør. KSS foreslår inntil videre et klimapåslag på minst 40 % på regnskyll med kortere varighet enn 3 timer. Utbygging av området vil medføre en betydelig økt avrenning fra området enn det som er tilfellet i dag. På bakgrunn av dette vil det måtte gjøres betydelige tiltak for lokal overvannshåndtering som sikrer at avrenningen fra området ikke overskrider tidligere nivå ved dimensjonerende regnhendelser. Det vil derfor i den videre prosjekteringen legges opp til tiltak godt egnet for mulig fordrøyning av overvann. Utviklingen av området legger opp til at bare 50 % av planområdet er bundet til bygningsmasse og asfalt. Resterende arealer kan benyttes til blå/grønne overflater, evt. magasinering av vann på eller under overflaten. I forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak skal det bl.a. utarbeides plan for helhetlig overvannsdisponering for hele planområdet (mer detaljert enn det som foreligger på dette tidspunktet) noe som inkluderer bassenger og kanaler (åpne vannveier) for fordrøyning. Det bemerkes at gjennom lokal overvannshåndtering skal det legges til rette for at vannføring i bekkeløp utenfor planområdet ikke skal være endret i forhold til det som er tilfellet i dag. Det forutsettes at det i planene for overvannsdisponering tas høyde for forventet endring i nedbørsregime og at KSS-anslag og klimapåslag legges til grunn. På bakgrunn av krav om utarbeidelse av overvannsplan for hele planområdet vurderes området å være lite til moderat sårbart overfor temaet. Sårbarhetsvurdering brann/eksplosjon Datasenter Det vil være potensial for brann i datasenteret med dets innhold og infrastruktur (kjøleanlegg, aggregat mv.). Likefult vil brannsikkerhet være høyt prioritert i den videre prosjekteringen av et slikt senter, da nedetid for et slikt senter er svært alvorlig. Senteret vil bli utstyrt med slokkeanlegg, hvilken type er ikke kjent på nåværende tidspunkt, men det legges ikke opp til et anlegg basert på vann som slokkemiddel. Basert på områdets planer på nåværende tidspunkt er behovet for drivstofflagring på området anslått til å være 180 m 3 fordelt på flere mindre tanker. Videre planlegges det med et lukket kjøleanlegg med inntil 2 m 3 NH3 (ammoniakk). Ved etablering av tank for diesel og fyringsolje større enn 100 m 3, skal det sendes melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i henhold til Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Storulykkeforskriften trer først inn ved lagring av mer 2500 tonn diesel, 6 virksomhet (ca m 3 ), og 9 virksomhet ved lagring mer enn tonn diesel (ca m 3 ). Det legges ikke opp til lagring av diesel innenfor planområdet i volumer som utløser plikter i henhold til storulykkevirksomheter. Det samme gjelder planlagte lagrede volumer av ammoniakk. For petroleumstanker som overstiger 10 m 3 og for tanker over 2 m 3 som skal romme farlige kjemikalier gjelder krav gitt i Tankforskriften (Forskrift om begrensning av forurensning, del 5, kapittel 18). Blant annet materialvalg, plassering, barriere, kontrollrutiner, beredskap, merking og vedlikehold er regulert av denne forskriften. 1 Norsk Klimaservicesenter (KSS) er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdragsog energidirektorat, Uni Research og Bjerknessenteret Side 21 av 33

22 Planområdet vurderes som sårbart overfor temaet og hendelsen brann i datasenter og tilhørende infrastruktur vurderes i risikoanalyse Trafostasjon/ energianlegg Ved etablering av datasenter vil eksisterende Sundland transformatorstasjon utvides med ca. 9 daa til 16 daa. Utvidelse vil utføres som et friluftsanlegg. Det forventes høyder opp til ca. 15 meter samt tekniske bygg. For alle transformatorstasjoner er det fare for at det kan oppstå brann og eksplosjon. Ved eksplosjon/ kortslutning i anlegget vil det være fare for en større brann i store mengder olje som finnes i transformatorstasjonen. I tillegg til utvidelse av den eksisterende trafostasjonen settes det av et eget område i planen for energianlegg for datasenteret. Dette området er på ca m 2. Eventuell utforming av dette anlegget og om det blir oppført er ikke kjent på nåværende tidspunkt. For dette området vil det tillates byggehøyder opp til 20 meter pluss 4 meter for teknisk bygg. Planområdet vurderes som sårbart overfor temaet og hendelsen brann i trafostasjon vurderes i risikoanalyse. Hendelsen med brann i Sundland trafostasjon vurderes som dimensjonerende å vurdere fremfor brann i energianlegg til datasenter. Sårbarhetsvurdering akutt forurensning Anleggsfase All anleggsdrift medfører en fare for akutt forurensning. Dette gjelder både i forbindelse med etterfylling av diesel eller uhell med oljelekkasjer og havari. Planområdet har avrenning mot Akersvannet. Det er gjennom prosjektet etablert et overordnet miljøprogram landområdet vurderes som moderat sårbart overfor akutt forurensing i anleggsfasen men forhold knyttet til fare for akutt forurensning følges videre opp i miljøoppfølgingsprogrammet Driftsfase Faren for akutt forurensning for et ferdig utbygd og driftsatt datasenter knytter seg i hovedsak til aggregatparken som kan bli etablert (nødstrøm). Drift av disse og etterfylling av drivstoff (flere tanker) representerer en fare for akutt forurensning. Det forutsettes at anlegget etableres med de sikkerhetskrav som gjelder i forhold til oppsamlingsvolum mv. Planområdet vurderes som moderat sårbart overfor akutt forurensning i driftsfasen og det gjøres en risikoanalyse. Datasenteret vil kreve en god del kjøling. Det er tatt høyde for på nåværende tidspunkt at kjøleanlegg kan inneholde ammoniakk som kjølemedium. Dermed kan det også inntreffe hendelser som medfører akutt utslipp av kjølemedium. Kjølemedium/ ammoniakk vil fordeles på flere mindre tanker på området. En slik hendelse kan medføre behov for evakuering av nærområdene. Planområdet ligger tett på bebyggelse og øvrige næringsområder. Planområdet vurderes som moderat sårbart overfor akutt forurensning av gass og det gjøres en risikoanalyse. Sårbarhetsvurdering transport av farlig gods I henhold til kartdatabase fra DSB transporteres det farlig gods på Fv. 560 Stokkeveien. DSB mottar årlig mellom hendelser som inkluderer farlig gods. Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft og med små konsekvenser for liv og helse. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav Side 22 av 33

23 Gjennom denne reguleringsplanen legges det ikke opp til virksomhet som generere stor trafikk med farlig gods. Det vil være noe drivstoff leveranser knyttet til aggregatparken. Videre har planområdet god tilknytning til E18 via Fv Planområdet vurderes som lite sårbart overfor temaet farlig gods. Sårbarhetsvurdering elektromagnetiske felt Reguleringsplanen vil medføre at eksisterende luftkabel for høyspent skal legges om. Dette betyr at det vil være en endring i forhold til hvor dagens elektromagnetiske felt er i området. Utvidelsen av eksisterende Sundland trafo og evt. etablering av nytt energianlegg vil medføre økt elektromagnetisk stråling område. Alle høyspentanlegg som planen legger til rette for vil bli markert med hensynssone. Nytt datasenter vil inneholder store mengder elektronikk, samt mindre trafostasjoner. Det vurderes ikke at elektromagnetisk stråling fra disse arealene vil være merkbare utenfor bygningene, og ikke utenfor planområdet og merkbar for tredje person. Det er ikke funnet grunnlag for å etablere hensynsone rundt byggene. Eksisterende høyspenttrase skal flyttes og eksisterende hensynssoner må følgelig også justeres. Trase for denne omleggingen er ikke klarlagt og er ikke omfattet i denne planen. Eksisterende trase har hensynssone som gjelder inntil flytting. Planområdets beliggenhet gjør at ingen vil bli utsatt for elektromagnetisk stråling fra disse anleggene. Planområdet vurderes derfor som lite sårbart overfor temaet. Sårbarhetsvurdering tungtransport anleggsfase I forbindelse med utbygging av området vil tungtransporten i området øke, foreløpige anslag viser at det vil kunne ankomme område fem kjøretøy i timen i løpet av en arbeidsdag (8 timers dag). I hovedsak vil dette være knyttet til massetransport inn til området. Dagens vegnett i området vurderes å være av bra kvalitet og ha god kapasitet. G/S-veg er anlagt langs Stokkeveien (fv. 560) på motsatt side av det som vil bli innkjøring til planområdet. Tungtrafikken vil derfor ikke krysse g/s-veg nettet i området. Planområdet vurderes som lite sårbart overfor temaet. Sårbarhetsvurdering drikkevannskilder I to tilstøtende eiendommer til planområdet (Sundlandveien 6 og 8 (gnr/bnr 420/54 / 420/53) er det i Nasjonal grunnvannsdatabase (GRANADA, NGU) registrert flere grunnvannsborehull. Ett av hullene er definert som drikkevannskilde, lokalisert øst for bygningen på eiendom 420/53. De fire andre er definert som energibrønner. Grunnforholdene i området er lite permeabel (leire) og en utbygging vurderes i liten grad å påvirke grunnvannstrømmene i området. Videre opplyser eier av eiendommen i Sundlandveien 8 at de er knyttet til offentlig ledningsnett og det benyttes ikke grunnvannsbrønn til drikkevann. Det er dermed kun noen grunnvannsbrønner knyttet til energianlegg. Utbygging av planområdet vurderes ikke å medføre sårbarhet for disse energibrønnene Side 23 av 33

24 Figur 2 - Oversikt over registrerte grunnvannsbrønner i nærheten av planområdet kilde GRANADA. Sårbarhetsvurdering fremkommelighet utrykningskjøretøy Planområdet ligger lett tilgjengelig langs med Stokkeveien og det vil bli etablert adkomst til området dimensjonert for tunge kjøretøy. Dette vil også sikre brannvesenet tilkomst til anlegget. Videre vil det bli etablert kjørevei rundt de enkelte datahallene, jf. illustrasjonsplan for området (se planbeskrivelse, ref 1.5.1). Nærmeste brannstasjon er lokalisert med en kjørestrekning på ca. 1,7 km til planområdet, Sandefjord brann og redning, stasjon Stokke. Planområdet vurderes som lite sårbart overfor temaet fremkommelighet utrykningskjøretøy. Sårbarhetsvurdering slokkevann for brannvesenet Eksisterende vannforsyning i området er antatt å ha god kapasitet (utbygd for industri). Det stilles ikke krav til innvendig brannslokking med vann, det vil bli etablert eget slokkeanlegg basert på gass. Videre skal planområdet legges til rette for tilgjengelig av slokkevann for alle fasader. For å sikre vanntilførselen bør ny forbindelse til planområdet og inne på området etableres som ringledning (redundans). Det må også etableres uttakspunkt for slokkevann i maks. 100 meters avstand fra et hvilket som helst sted langs byggets fasader Side 24 av 33