Konsekvensutredning av støvspredning

Transkript

1 M3 Konsekvensutredning av støvspredning Naurstadhøgda massedeponi Tverlandet Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIM-02 Versjon: B01

2 Oppdragsgiver: M3 Oppdragsgivers kontaktperson: Ronny Hermansen Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Tor-Jørgen Aandahl Fagansvarlig: Katrine Bakke Andre nøkkelpersoner: Kvalitetssikring: Mats Nordum E Oversendelse til kommunen KJB MANOR SOFRA B Til kommentar hos oppdragsgiver KJB MANOR SOFRA A Intern arbeidsutgave KJB MANOR SOFRA Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 2 av 18

3 Sammendrag Norconsult AS har på vegne av entreprenør M 3 utarbeidet en konsekvensutredning av luftforurensning fra et planlagt massedeponi på Naurstadhøgda. Deponiet er planlagt etablert i det tidligere Naurstadhøgda massetak på Tverlandet, Bodø kommune. I gjeldende reguleringsplan er området regulert til industriområde. Etablering av massedeponi krever ny reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for massedeponiet. Transport av masser til og fra planområdet samt arbeidet med massehåndtering med både rensing av forurensede masser, sortering av masser og eventuell knusing av stor stein eller betong før deponering i det gamle massetaket, vil øke potensialet for støvflukt til omgivelsene sammenlignet med dagens situasjon. Det forutsettes at anlegget driftes med aktivt bruk av støvreduserende tiltak som vannpåsprøyting med overflateaktivt stoff. Det er lite vegetasjon rundt planområdet mot vegene og boligområdet, men bergveggen og skog skjermer anlegget mot sør og øst. Skjerming av planområdet med støyskjerm, tett gjerde eller vegetasjon som vil redusere muligheten for støvflukt til omgivelsene må vurderes. Konsekvensen for områdets lokale luftkvalitet vurderes til liten negativ konsekvens forutsatt at støvreduserende tiltak etableres. Side 3 av 18

4 Innhold Innledning 5 Lokalisering 5 Beskrivelse av tiltaksområdet 7 Trafikkbelastning 7 Lovkrav, grenseverdier og retningslinjer 8 Avfallsforskriften 8 Forurensningsforskriften kapittel 30, Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel 8 Grenseverdier og krav til lokal luftkvalitet 9 Grenseverdier 9 Retningslinje for luftkvalitet i arealplanlegging (T- 1520) 10 Meteorologi og lokalklima 11 Vind 11 Topografi 11 Vurdering av luftforurensning 14 Støvutslipp fra massehåntering og transport 14 Vurdering av konsekvens 14 Avbøtende tiltak 16 Reduksjon av støvutslipp og støvflukt 16 Skjerming 16 Måling av utslipp 16 Konklusjon 17 Referanser 18 Side 4 av 18

5 Innledning Norconsult AS har på vegne av entreprenør M 3 utarbeidet en konsekvensutredning av luftforurensning fra et planlagt massedeponi på Naurstadhøgda. Deponiet er planlagt etablert i det tidligere Naurstadhøgda massetak på Tverlandet, Bodø kommune. I gjeldende reguleringsplan er området regulert til industriområde. Etablering av massedeponi krever ny reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for massedeponiet. Lokalisering Naurstadhøgda massedeponi er planlagt hovedsakelig på eiendom med gnr/bnr: 70/1085 samt deler av eiendommene gnr/bnr 70/1086, 70/7, 143/2 og 70/1059, Bodø kommune. Det aktuelle området ligger på Tverlandet, ca. 20 km øst for Bodø sentrum, i et område preget av utmark og spredt bebyggelse. Nærmeste bebyggelse er omtrent 500 m mot vest (Vestre Løding). Massetaket grenser mot riksveg 80 og jernbane i nord, Saltstraumvegen i vest, høgspentlinje/friluftsområde (Tverlandsmarka) i øst og friluftsområde (Tverlandsmarka) i sør. Beliggenheten av Naurstadhøgda massetak er vist i Figur 1. Blå strek viser omtrentlig avgrensning av planområdet. Side 5 av 18

6 Figur 1: Lokalisering av Naurstadhøgda massetak [Error! Reference source not found.]. Blå strek viser omtrentlig avgrensning av planområdet. Side 6 av 18

7 Beskrivelse av tiltaksområdet Massetaket var aktivt fra 1960 til I perioden massetaket var i drift ble det tatt ut kalkstein herfra. I senere tid har området blitt benyttet som lagerområde for anleggsutstyr og masser og det er etablert vekstedshaller og kontorrigg i området. Det planlagte massedeponiet vil bli brukt til deponering av rene overskuddsmasser, mellomlagring av uavklarte og forurensede masser i påvente av avklaring og rensing, samt etablering av sorterings- og behandlingsanlegg. Det er tenkt mellomlagring og behandling av forurensede masser opp til og med tilstandsklasse 5. Det er planlagt deponering av 1 million m 3 masser i planområdet. Rene overskuddsmasser tenkes fylt inn langs fjellveggen mot øst og mot sørøst langs eiendomsgrensen. Behandlings- og jordsorteringsanlegg skal etableres i vestlig del av området. Mellomlagring av forurensede masser vil skje i nord og nordøst. Uavklarte og forurensede masser vil bli behandlet etter forurensningsgrad, og rensede masser vil bli gjenbrukt eller deponert. Forurensede restmasser vil fraktes til godkjent mottak for permanent deponering. Det tenkes lagt til rette for kun mobilt eller delvis mobilt renseanlegg i planområdet. Trafikkbelastning Atkomst til deponiet er via Rv 80 og Fv 17 og deponiet ligger tett på Rv 80. Både Rv 80 og Fv 17 er veger med fast dekke. Avstanden til de nærmeste boligene er ca. 550 meter. Vegen inn til deponiet og området inne på deponiet har ikke fast dekke. Masser vil bli kjørt til og fra området med lastebiler. Trafikkbelastningen vil variere med aktiviteten i deponiet, som vil være prosjektavhengig. Det er i forbindelse med prosjektet gjort en vurdering av trafikkbelastningen. M 3 Anlegg estimerer at det under normale omstendigheter vil være maksimalt 10 lastebiler som kjører inn og ut fra deponiet i løpet av en time, som svarer til en turproduksjon for den dimensjonerende timen lik 20 turer. Årsdøgntrafikken (ÅDT) for 2016 var på Rv 80 ca kjøretøy hvor andel tunge/lange kjøretøy utgjorde 13 % og på Fv kjøretøy hvor andelen tunge/lange kjøretøy utgjorde 10 % forbi deponiet. Økningen i andel lange/tunge kjøretøy som følge av etableringen av deponiet vil være liten sammenlignet med eksisterende trafikk. Luftforurensning fra den økte biltrafikken som følge av tiltaket vurderes derfor som liten og konsekvensen som ubetydelig. Støvspredning fra transporterte masser og tilgriset veg og kjøretøy vil kunne være en større utfordring og avbøtende tiltak må vurderes. Side 7 av 18

8 Lovkrav, grenseverdier og retningslinjer Avfallsforskriften Kravene til et deponi er regulert i avfallsforskriftens kapittel 9 Deponering av avfall. Deponering eller utfylling med ikke forurenset jord- og løsmasser er ikke omfattet av denne forskriften, men mellomlagring og behandlingen av forurensede masser vil være omfattet. Krav om å ta hensyn til nærmiljøet er regulert i forskriftens vedlegg I punkt 5: Det skal treffes tiltak ved deponiet for å begrense til et minimum ulemper og farer som følge av: lukt- og støvutslipp, flygeavfall, støy og trafikk, fugler, skadedyr og insekter, aerosoldannelse. Forurensningsforskriften kapittel 30, Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Driften av stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel er regulert gjennom forurensingsforskriftens kapittel 30. Dersom noen av massene skal knuses ned og/eller siktes før de skal deponeres vil dette regelverket gjelde. Krav til skjerming Stasjonære virksomheter skal anlegges slik at terrenget og bruddkanten samt vegetasjon i størst mulig grad vil skjerme aktivitetene i bruddet og hindre direkte innsyn fra naboer. Mobile/midlertidige virksomheter skal skjermes mot innsyn og støy med voller/lagerhauger etter hvert som pukk/masser tas ut. Støvdempende tiltak Virksomheten skal gjennomføre effektive tiltak for å redusere støvutslipp fra all støvende aktivitet slik som knusing, sikting, transport og lagring. Borerigger skal ha støvavsug med rensing, eller det skal påsprøytes vann tilsatt et overflateaktivt stoff for å dempe støving mest mulig. Annet prosessutstyr skal enten være innebygget med en varig tett konstruksjon med avsug og effektiv støvfiltrering, eller det skal benyttes et automatisk vannpåsprøytingsanlegg med hensiktsmessig plasserte dyser beregnet til bruk ned til -10 C ved knusing, sikting og transport. Vannet skal være tilsatt overflateaktivt stoff. Åpne lager av råvarer og produkter, trafikkarealer og støvdeponi skal fuktes med vann tilsatt et overflateaktivt stoff for å hindre støvflukt. Utslipp av støv Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m² i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Måling av beregning av utslipp Side 8 av 18

9 Virksomheter med mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal gjennomføre støvnedfallsmålinger målt i 30-dagers intervaller. Måleperioden skal vare minst et år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene til støvnedfall overholdes. Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig konsulent. Grenseverdier og krav til lokal luftkvalitet Grenseverdier Juridisk bindende krav til luftkvalitet i Norge er fastsatt i kapittel syv i forurensningsforskriften. I tillegg har Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet utarbeidet anbefalte luftkvalitetskriterier, som er konsentrasjonsnivåer av forurensing som selv sårbare grupper skal tåle. Forholdet mellom disse ulike kravene er illustrert i Figur 2. Figur 2: Illustrasjon over forholdet mellom de juridisk bindende grenseverdiene til luftkvalitet i forurensningsforskriften og luftkvalitetskriteriene. Tabell 1 viser gjeldende grenseverdier for svevestøv (PM10) i forurensningsforskriften (kapittel 7) og Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Side 9 av 18

10 Tabell 1: Gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften og Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Alle verdier gitt som µg/m 3. Grenseverdi forurensningsforskriften Antall tillatte overskridelser årlig Midlingstid: 1 døgn PM 10 (µg/m 3 ) Midlingstid: 1 år Luftkvalitetskriteriene Retningslinje for luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) Miljøverndepartementet har utarbeidet en retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520:2012. Retningslinje T-1520 skal sikre at kommunene tar hensyn til lokal luftkvalitet i planarbeidet ved å unngå å legge barnehager, skoler, boliger og parker i områder med mye luftforurensning. Retningslinjen anbefaler grenser for luftforurensning og deler inn områder i rød og gul luftkvalitetssone. Nedre grense for sonene skal legges til grunn ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning, det vil si grensene for gul sone. Tabell 2 viser anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse i luftkvalitetsveileder T Tabell 2: Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse, T Alle tall i µg/m³ (mikrogram/m 3 ) luft. Komponent Luftforurensningssone 1) Gul sone Rød sone Svevestøv, PM µg/m 3 inntil 7 døgn per år 50 µg/m 3 inntil 7 døgn per år Helserisiko Personer med alvorlig luftveisog hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveisog hjertekarlidelser mest sårbare. 1) Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2) Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april. Side 10 av 18

11 Meteorologi og lokalklima Vind Nærmeste meteorologiske stasjon til planområdet med observerte vinddata er fra Bodø lufthavn. Dominerende vindretning for stasjonen er fra øst med 35 % av tiden, som vist i vindrosen i Figur 3. Vindstatistikken viser at vindstyrken er høyest når det blåser fra øst-sørøst og vest-sørvest. Figur 3: Frekvensfordeling av vind for meteorologisk stasjon ved Bodø lufthavn. (Kilde: eklima.met.no). Topografi Planområdet ligger inn mot toppen Tuva. Terrenget faller nordover fra toppen ned mot Rv 80, mot vest ned mot Fv 17 Saltstraumveien og videre mot boligområdene på Tverlandet. På østsiden av Tuva faller terrenget ned mot Fv 583 og videre mot Vågsbotn. Nord for Ev 80 stiger terrenget igjen opp mot Lauvåsen. Kart og terrengkart over området og høydekurver i planområdet er vist i Figur 4, Figur 5 og Figur 6. Side 11 av 18

12 Figur 4: Planområdet med områdene rundt. Kartkilde: Norgeskart.no. Figur 5: Planområdet sett ovenfra med høydekurver. Kartkilde: Norge i bilder. Side 12 av 18

13 Figur 6: Terrengkart over området. Planområdet vist med sirkel. Kartkilde: Norgeskart.no Området er skjermet av en voll mot Rv 80. Mot øst og sør er det bra med skjermende vegetasjon og langt til nærmeste nabo. Planområdet er godt synlig fra Rv 80 sett fra vest og det er lite eller ingen skjermende vegetasjon rundt planområdet mot vest og nord. Nærmeste nabo ligger 550 meter mot vest nedvinds hovedvindretningen. Rv 80, som vil være en av vegene for transport av masser til og fra deponiet, går forbi de nærmeste naboene. En støyvoll skjermer naboene langs Rv 80. Side 13 av 18

14 Vurdering av luftforurensning Støvutslipp fra massehåntering og transport US EPA (Environmental Protection Agency) har utarbeidet en liste med gjennomsnittlige utslippsdata for ulike typer industri og deriblant masseuttak, massehåndtering og knusing av stein. Dataene for driftsutstyr som sannsynligvis vil bli brukt ved håndtering av masser og oppfylling av deponiet er hentet fra AP-42, kapittel med vedlegg og henvisninger til andre deler av AP-42. Alle oppgitte data er støv som PM10. I Tabell 3 det satt opp noen utslippsfaktorer uten og med støvdempingstiltak for ulike maskiner og aktiviteter. Faktorene er utarbeidet av det amerikanske miljødirektoratet, EPA. Utslippsfaktorene viser at støvdempingstiltak med bruk av vann har god effekt. Tabell 3: Utslippsfaktorer uten og med vanning Utslippsfaktorer for støv som PM 10 Tall fra EPA Prosessutstyr/maskiner Uten vanningstiltak kg støv/tonn masse Med vanningstiltak kg støv/tonn masse Knusing 0,0012 0,00027 Finknusing 0,0075 0,0006 Sortering 0,0043 0,00037 Finsortering 0,036 0,0011 Masselagring og arbeid med massehauger (forflytning) 0,17 Har ikke utslippsdata med vanningstiltak Støvproduksjon fra transport av massene vil kunne være betydelig. Oppvirvling av støv fra veger uten fast dekke vil kunne være stor på tørrværsdager, og det vil også kunne være utslipp fra støv dersom tørre masser transporteres i lastebiler uten tildekking. Hovedvegene rundt planområdet har fast dekke. Vurdering av konsekvens Transport av masser til og fra planområdet samt arbeidet med massehåndtering med både rensing av forurensede masser, sortering av masser og eventuell knusing av stor stein eller betong før deponering i det gamle massetaket vil øke potensialet for støvflukt til omgivelsene sammenlignet med dagens situasjon. Beboerne har erfaring med mye støvspredning fra den gangen det var drift av pukkverket på området. Kilden til størst støvflukt vil være knusing, lagring av finfraksjoner i hauger samt håndteringen av disse finfraksjonene. Erfaringsmessig vil tungtransport på tørre grusveger eller veger som er tilgriset av jord og leire fra massehåndtering kunne gi høye støvkonsentrasjoner til omgivelsene. Side 14 av 18

15 Drift av knuseverk er regulert av forurensningsforskriftens kapittel 30. Det forutsettes at anlegget driftes etter dette regelverket med aktivt bruk av utslippsreduserende tiltak (beskrevet i neste kapittel). I tillegg vil det være nødvendig med støvdempende tiltak for hele planområdet på tørre og vindfulle dager fordi et boligområde ligger nedvinds anlegget. Det er lite vegetasjon rundt planområdet mot vegene og boligområdet, men bergveggen og skog skjermer anlegget mot sør og øst. Skjerming av planområdet med støyskjerm, tett gjerde eller vegetasjon som vil redusere muligheten for støvflukt til omgivelsene må vurderes. Konsekvensen for områdets lokale luftkvalitet vurderes til liten negativ konsekvens forutsatt at støvreduserende tiltak etablere. Side 15 av 18

16 Avbøtende tiltak De tiltakene som er satt opp i dette kapittelet er et utvalg av de som er beskrevet i kapittel 30 i forurensningsforskriften. Hvis problemet med støvflukt til omgivelsene blir stort selv med avbøtende tiltak, må ytterligere tiltak vurderes. Reduksjon av støvutslipp og støvflukt For å kunne overholde kravene til lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften må det gjennomføres effektive tiltak for å redusere støvutslipp fra all støvende aktivitet slik som knusing, sikting, transport og lagring. Prosessutstyr for knusing og sikting skal enten være innebygget med en varig tett konstruksjon med avsug og effektivt støvfiltrering, eller det skal benyttes et automatisk vannpåsprøytingsanlegg med hensiktsmessig plasserte dyser beregnet til bruk ned til - 10 C. Vannet bør være tilsatt overflateaktivt stoff. Åpne lager av råvarer og produkter, trafikkarealer og støvdeponi skal fuktes med vann tilsatt et overflateaktivt stoff for å hindre støvflukt. For transport på grusvei vil avbøtende tiltak være vanning av vegene og tildekking av last som vil spre støv. Erfaringer viser at vanning av veger vil redusere støvflukten fra transport med %, men at vanningen må foretas relativt ofte ved tørt vær. Permanent avbøtende tiltak som endring til fast dekke på grusvei kan vurderes. Skjerming Et område for massehåndtering bør skjermes tilsvarende et massetak slik at mulighetene for støvflukt til omgivelsene reduseres mest mulig før vanningstiltak iverksettes. Terreng, gammel bruddkant og vegetasjon skjermer deler av bruddet godt, men det bør vurderes å etablere en tett skjerm eller høyere voller med vegetasjon ut mot vegene for å skjerme bedre mot støvflukt til boligområdene. Vegetasjon bidrar til å redusere støvflukt spesielt i sommerhalvåret. Måling av utslipp Det anbefales å dokumentere nedfallsstøv hos nærmeste nabo i en periode for å kunne følge med på at tiltakene for reduksjon av støvflukt fungerer. Dette tiltaket anbefales nå da det var problemer med støvflukt da det ble tatt ut masser på planområdet. Støvnedfallsmålinger måles i 30-dagers intervaller. Måleperioden bør være så lenge at målingene dokumenterer at grensene til støvnedfall (se Tabell 4) i forurensingsforskriftens kapittel 30 overholdes. Utslippsbegrensninger i henhold til kapittel 30 i forurensningsforskriften er gitt i Tabell 4 nedenfor. Grensen for nedfallsstøv gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt er mer utsatt. Tabell 4: Utslippsbegrensning i henhold til 30-5 i Forurensningsforskriften. Utslippskomponent Utslippskilde Utslippsgrense Støvnedfall Pukkverkdrift/masseuttak 5 gram/m 2 og 30 døgn Side 16 av 18

17 Konklusjon Det planlagte Naurstadhøgda massedeponi skal etableres i et område hvor det ligger et boligområde nedvinds anlegget. Det betyr at det er sannsynlig at støv vil bli ført med vinden til boligområdet og at avbøtende tiltak vil være nødvendig. Transport av masser til og fra planområdet samt arbeidet med massehåndtering med både rensing av forurensede masser, sortering av masser og eventuell knusing av stor stein eller betong før deponering i det gamle massetaket vil øke potensialet for støvflukt til omgivelsene sammenlignet med dagens situasjon. Det forutsettes at anlegget driftes med aktivt bruk av støvreduserende tiltak som vannpåsprøyting med overflateaktivt stoff. Det er lite vegetasjon rundt planområdet mot vegene og boligområdet, men bergveggen og skog skjermer anlegget mot sør og øst. Skjerming av planområdet med støyskjerm, tett gjerde eller vegetasjon som vil redusere muligheten for støvflukt til omgivelsene må vurderes. Konsekvensen for områdets lokale luftkvalitet vurderes til liten negativ konsekvens forutsatt at støvreduserende tiltak etableres. Side 17 av 18

18 Referanser FOR nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) FOR Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Luftkvalitetskriterier, Folkehelseinstituttet: =5631:0:15,3152:1:0:0:::0:0 T 1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. luftkvalitet-arealplanlegging.html?id= US EPA: Evaluation of Fugitive Dust Emissions From Mining: Task 1 Report. US EPA (Environmental Protection Agency) AP-42, kapittel med vedlegg og henvisninger til andre deler av AP-42. Best Practices for the Reduction of Air Emissions From Construction and Demolition Activities, Cheminfo Services Inc., Environment Canada Transboundary Issues Branch, 2005 Haul Road Workgroup Final Report Submission to EPA-OAQPS, Air Quality Modeling Group, C439-01, US EPA, 2012 Meteorologiske data fra Meteorologisk Institutt, eklima.met.no. Side 18 av 18