OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen

Transkript

1 -14 OPPDRAG Hjelmeland massetak Eid støy og støv OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS Julie Kollstrøm Nguyen Støvutredning Hjelmeland massetak, Eid Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Torulf Hjelmeland, via Nordplan AS og plankonsulent May Britt Drage Bakke å gjøre en støvvurdering i forbindelse med detaljreguleringsplan for uttak av stein og steinknusing i Hjelmelandsdalen, del av gnr/bnr. 24/3 i Eid kommune, se figur 1. Figur 1 Oversiktskart over området med sort omriss rundt aktuell eiendom ( 1 (7) S w e co Vangsveien 143 tlf NO-2321 Hamar, Norge Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo M o r te n M ar ti n se n Master of Science Hamar/Vann og Miljø Mobil morten.martinsen@sweco.no

2 Figur 2 Utkast til etappevis uttak (May Britt Drage Bakke, Nordplan AS, ) Støv og grenseverdier for støv Teori Støv består av partikler av ulik sammensetning og størrelse. Støvpartiklenes oppholdstid i luften avhenger i hovedsak av størrelsen på partiklene. Store partikler avsettes forholdsvis raskt og i nærheten av utslippskilden og betegnes som nedfallsstøv. Mindre støvpartikler vil oppholde seg svevende i luften over lengre tid og har fellesbetegnelsen svevestøv. Svevestøvet måles og vurderes i to størrelsesfraksjoner: PM10 (de «største» partiklene) og PM2,5 (de «minste» partiklene). Tallet bak angir partikkelstørrelsen i mikrometer. PM10 kommer først og fremst fra mineraler, det vil si slitasje på veg etter piggdekkavriving og oppvirvling. PM2,5 dannes ved forbrenningsprosesser, typisk fra vedfyring og bileksos. 2 (7)

3 Svevestøv kan blant annet gi luftveislidelser, økt risiko for kreft, hjerte- og karsykdommer, generelt økt sykelighet og økt dødelighet. Omtrent en tredjedel av befolkningen er potensielt sårbar for luftforurensning. Dette er i hovedsak syke personer, astmatikere, fostre, spebarn og eldre. I tillegg kan støv føre til nedsatt trivsel. Støvpartikler fra masseuttak og pukkverk består typisk av: Partikler < 1 µm, ca 0,2 % Partikler PM2,5, ca 2 5 % Partikler PM10, ca % Partikler > 10 µm, ca % Hovedvekten av støvet fra et steinbrudd er større partikler eller nedfallstøv som avsettes forholdvis raskt og i kildens nærområde. Små partikler i form av svevestøv vil kunne finnes i mindre mengder. Grenseverdier Miljøverndepartementets retningslinje for luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 gir anbefalinger for hvordan luftkvalitet bør håndteres i plansaker. Retningslinjen har til hensikt å ivareta hensynet til menneskers helse og trivsel gjennom: å gi anbefalinger for når og hvordan luftforurensning skal tas hensyn til ved planlegging av virksomhet og bebyggelse å gi anbefalinger med hensyn til områdets egnethet for ulik arealbruk ut fra luftforurensingsforhold, samt vurdere behovet for avbøtende tiltak I retningslinjen anbefales det etablering av luftforurensningssoner basert på grenseverdiene i forskrift og de nasjonale mål, samt luftkvalitetskriteriene. I tillegg har virksomheter plikt til å sørge for at grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7 ikke overskrides. For grusuttak og pukkverk gjelder i tillegg kravene i forurensningsforskriften 30. Metode og inngangsdata Av trafikk i planområdet er det kun Fv 661 som i dag har en ÅDT (årsdøgntrafikk) på cirka 200. Trafikkmengden vurderes som så liten at den ikke vil bidra til noe vesentlig støv i området, og er derfor ikke tatt med i de videre vurderingene. Vurdering av støvmengden som genereres av tiltaket, spredning av støv og hvorvidt noen berøres av tiltaket er gjort med bakgrunn i driftsplan for masseuttaket, meteorologiske data, topografi, og avstand til naboer. 3 (7)

4 Naboer Nærmeste støvfølsomme bygg vest for området er fritidsbolig på gnr/bnr. 91/3, cirka 80 m fra ytterkant av planområdet. Videre i vest ligger gårdsbruk på Mannset, gnr/bnr. 91/1, cirka 490 m fra ytterkant av planområdet. Hjelmeland ligger øst for planområdet med noe høyere botetthet. Nærmeste bolig i østlig retning er gnr. 24, bnr. 4, 13 og 14, cirka avstand 480 m. Støv fra planlagt virksomhet Drifta er beskrevet i Sweco sin støyrapport (Kvåle, 2016). Støv fra den planlagte virksomheten vil kunne oppstå ved: Uttak av masser ved boring og sprenging Bruk av pigghammer Flytting av masser Knusing (fin og grov) Mellomlagring Opplasting av masser til lastebiler Oppvirvling og resuspensjon av støv under vegtransport (via hjul og vindindusert av lastebilene) Det er planlagt at arbeidet med uttak av masser vil bli drevet i nord og østlig retning fra Fv 661 og skogsvei. Terrenget stiger i nordlig retning fra kote +230 ved Fv 661 til +320 i nordlig del av uttaket. Topografi og meteorologi Tiltaksområdet ligger mellom Remmedalen og Hjelmelandsdalen med Eidsfjorden i sør og fjellområde på cirka 1000 meter i nord. Remmedalen strekker seg i sørvestlig retning fra Eidsfjorden og møter Hjelmelandsdalen ved tiltaksområdet. Hjelmelandsdalen strekker seg videre mot nordøst, se figur 3. 4 (7)

5 Figur 3 Oversikt over dalføret fra Remmedalen til Hjelmelandsdalen. Tiltaksområdet er markert med blått (kart.finn.no). Da det ikke foreligger værdata fra Hjelmeland er værdata hentet fra Sandane Lufthavn, Gloppen. Stasjonen ligger et stykke unna planområdet, men av stasjonene i nærområdet antas denne å representere planområdets situasjon i størst grad. Området har gjennomsnittlig 1915 mm nedbør per år (normalperioden ). Vindretning og vindhastighet påvirkes blant annet av landskapet og det kan derfor være store lokale forskjeller. Dominerende vindretning er nordøst og nordvest med jevn fordeling av sørlige vinder utover dette. Vindhastigheten varierer for det meste mellom flau vind og frisk bris (figur 4). Figur 4 Vindrose for Sandane Lufthavn, Gloppen. 5 (7)

6 Vurdering Støv er et velkjent problem for mange naboer av grus- og pukkverk. I hvilken grad den planlagte virksomheten i Hjelmeland vil berøre naboer vil avhenge av flere faktorer og antakelig variere etter aktivitet, støvdempende tiltak og værforhold. Aktiviteter som medfører flytting og oppvirvling av masser, samt knusing forventes å genere mest støv. Vindforhold og nedbørsmengde, samt topografi og utslippsmengde er av betydning for spredning av støvet. Den dominerende vindretningen i Hjelmeland forventes å være fra sørvest og nordøst som følge av dalføret med en sørlig komponent fra Eidsfjorden. Når vinden kommer inn i dalen fra sørvest eller ned dalen fra nordøst vil den typisk dreie retning etter terrengformasjonen. Støv fra virksomheten til naboene vil også kunne merkes ved vegtransport, særlig på tørre dager med full drift. Hvor mye støv vegtransport medfører er avhengig av en rekke faktorer som om vegen er asfaltert eller ikke, om det ligger mye løs pukk/grus i veibanen og hvor fuktig veibanen er. Det er særlig boliger langs Fv 661 som vil kunne merke støvnedfall og svevestøv fra massetransport. Støv kan forekomme under lagring, men i mindre grad. Dette gjelder særlig dersom steinen inneholder mye fine partikler og under tørre dager med mye vind. Planområdet er omkranset av vegetasjon og det vil under uttak utarbeides skjerming i form av uttakskanter. Dette vil fungere som en barriere for spredning av støv og vil dermed ha en reduserende virkning på mengden støvnedfall som spres fra planlagt masseuttak. Både sørvest og nordøst for planområdet ligger det beitemark for husdyr. Med tanke på uttakets størrelse og planlagt årlig uttaksmengde antas støvspredningen dit å værebegrenset. Med avbøtende tiltak og skjerming fra skogsområder rundt samt bruddet selv er det rimelig å anta begrenset spredning mot beiteområder og eksponering for beitedyr. Avbøtende tiltak og krav om målinger Fritidsboligen på gnr/bnr. 91/3 ligger tett på uttaket og vil kunne være utsatt for støv ved vinddrag fra nord til nordøst. Det antas at det vil være sjeldent at en har samtidig bruk av en fritidsbolig og drift i uttaket. Eier av fritidsbustad har skriftlig stadfestet at han ikke har merknader til planlagt uttak av masse. På grunnlag av dette og med gjennomføring av avbøtende tiltak ser miljørådgiver det ikke som hensiktsmessig å gjennomføre støvnedfallsmålinger på denne eiendommen i henhold til forurensningsforskriften kapittel 30. Utover fritidsboligen ligger det eneboliger øst for uttaket (gnr 24, bnr 4, 13 og 14) og en gård vest for uttaket (gnr/bnr. 91/1) innenfor en radius på m. Med tanke på avstand til naboer og størrelse på uttak anser miljørådgiver det ikke som sannsynlig at disse eiendommen vil være påvirket av støvnedfall. På grunnlag av dette anser miljørådgiver det ikke som hensiktsmessig at det gjennomføres støvnedfallsmålinger på de aktuelle eiendommene. Støvdempende tiltak som må vurderes er tildekking eller vanning av massene ved knusing, transport og mellomlagring. Hjulvask og jevnlig rengjøring av vegbanen er enkle støvdempende tiltak som kan gjøres ved transport av masser ut av området. Asfaltering av 6 (7)

7 anleggsvei/adkomstvei vil også ha en støvdempende effekt i forbindelse med transport av masser inn og ut av uttaksområdet. Da avstanden til nærmeste nabo er under 500 meter er virksomheten pliktig til å gjennomføre målinger av støvnedfall, noe miljørådgiver ikke anser som hensiktsmessig grunnet størrelse på uttak og avstand til nærmeste naboer. Dersom det kreves at målinger skal gjennomføres må dette gjøres etter Norsk Standard, NS 4852:2010 og skal som et minimum gjennomføres hos nærmeste nabo i månedlige intervaller over ett år. Ved overskridelse av grenseverdien for støvnedfall satt i forurensningsforskriften kapittel 30, vil virksomheten være pliktig til å gjennomføre tiltak for å redusere støvmengden. Referanser Miljøverndepartementet, Forurensningsforskriften kapittel 30. Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel, Miljøverndepartementet, Forurensningsforskriften kapittel 7. Lokal luftkvalitet, Sweco Norge AS Støyfagleg vurdering, Norsk Institutt for Luftforskning (NILU), Luftkvalitet.info, 2016 Folkehelseinstituttet, Tema: Luftforurensning utendørs, 2016 Miljødirektoratet, Tema: Lokal luftforurensning, (7)