OPPDRAGSLEDER. Ragnhild Willersrud OPPRETTET AV. Ragnhild Willersrud

Transkript

1 14 OPPDRAG Bergen Luftvurdering Bjørnsonsgate 29 OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Ragnhild Willersrud OPPRETTET AV Ragnhild Willersrud DATO UTFØRT AV: noragn KONTROLLERT AV: seleax Vurdering av luftkvaliteten Andr. Olsen Kvartalet Bakgrunn Sweco Norge AS har på oppdrag fra Arkitektgruppen Cubus A/S utført en vurdering av luftkvaliteten ved Bjørnsonsgate 29 (Andr. Olsen Kvartalet) i Bergen i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. Området er regulert til boligformål. Planlagt bruksformål er vurdert opp mot Bergen kommunes luftsonekart. Det er videre gjort en vurdering av konsekvenser og avbøtende tiltak. Om luftforurensning Luftforurensning er et helse- og miljøproblem i mange norske byer og tettsteder, hovedsakelig om vinteren og våren. De viktigste luftforurensningene i tettstedene er nitrogenoksider (særlig NO 2 ) som kommer fra forbrenningsmotorer, og svevestøv som stammer fra eksos, piggdekkslitasje av vegbanen og vedfyring. Luftforurensningen er betydelig høyere om vinteren enn om sommeren. Dette skyldes hovedsakelig at lufta er mer stabil om vinteren. I tillegg bidrar utslipp fra oppvarming (ved- og oljefyring) og piggdekkbruk til økt utslipp av partikler. Nitrogendioksid, NO 2 Summen av nitrogenoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ) betegnes som NO x. Den brune disen ( smog ) som noen ganger kan ses over byområder består i stor grad av nitrogenoksider. Disse gassene er også med i kjemiske reaksjoner som danner ozon (under innvirkning av sollys). NO dannes ved forbrenning under høyt trykk og høy temperatur i en forbrenningsmotor ved at nitrogenet og oksygenet i luften reagerer med hverandre. NO reagerer raskt med ozon i 1 (9) Sweco Norge AS

2 atmosfæren og blir til NO 2. I noen typer motorer, typisk dieselmotorer, dannes også en andel NO 2 direkte. Samt at NO reagerer i partikkelfilter til å danne NO 2. Av nitrogenoksidene er det NO 2 som er mest helseskadelig og grensverdier for nitrogenoksider er derfor knyttet til denne gassen. Svevestøv, PM PM (Particulate Matter) er en betegnelse på svevestøv det vil si støv som oppholder seg i lufta over en viss periode. Svevestøvet måles og vurderes i to størrelsesfraksjoner: PM 10 (de "største" partiklene) og PM 2,5 (de minste partiklene). Tallet bak angir størrelsen i mikrometer. PM 10 kommer først og fremst fra mineraler, det vil si slitasje på vei etter piggdekkavriving og oppvirvling. PM 2,5 dannes ved forbrenningsprosesser, i byer typisk vedfyring og bileksos. Luftforurensningen i området Planområdet i Bjørnsonsgate 29 ligger i bydelen Kronstad i Bergen, se figur 1. Planområde Figur 1 Kart over området med nærliggende veier Eiendommen ligger i krysset mellom Bjørnsonsgate med ÅDT på mellom 3400 og 7000 (2013) og Inndalsveien med en ÅDT på om lag 4700 (2013). Bybanen går langs Inndalsveien før den følger Bjørnsonsgate mot E 39. Trafikktellinger de siste årene viser at trafikkmengden i Inndalsveien og Bjørnsongsgate er redusert. Dette skyldes trolig bybanen. Av andre veier i 2 (9)

3 området er Fabrikkgata med en ÅDT på om lag 5000 (2011), Ibsens gate med en ÅDT på om lag (2013), St. Olavs vei med en ÅDT på om lag 1300 (2013) og E39 med en ÅDT på om lag (2013). Biltrafikken antas å være hovedkilden til luftforurensning i området. Bergen har en relativt lav piggdekkandel og liten grad av vedfyring, og det er dermed sannsynlig at nitrogendioksid er den parameteren som bidrar mest til dårlig luftkvalitet. En forventer en moderat trafikkøkning i området, til 8000 ÅDT i krysset mellom Bjørnsonsgate og Inndalsveien i Bergen kommune har to permanente målestasjoner for måling av nitrogendioksid og svevestøv. Målestasjonene er lokalisert ved Rådhuset og på Danmarksplass. Målingene for 2012 viser høye verdier av nitrogendioksid. Ved målestasjonen på Danmarksplass ble forurensningsforskriftens grenseverdi for årsmiddelkonsentrasjon av nitrogendioksid på 40 µg/m 3 overskredet. Døgnmiddelverdien av svevestøv, PM 10, har derimot ikke overskredet grenseverdien i de nasjonale mål (Bergen kommune 2013). Bergen kommune har i 2012 utført målinger av nitrogendioksid i ulike deler av Bergen ved hjelp av passive prøvetakere. Av de 25 målepunktene er det kun den ved drosjeholdeplassen på Danmarks plass som overskrider grenseverdien for årsmiddel av nitrogendioksid. Målingene viser at konsentrasjonen av nitrogendioksid reduseres raskt ved økende avstand fra vei. For eksempel har Ny Krohnborg skole som ligger om lag 350 meter fra Danmarks plass, bare rundt halvparten av forurensningsnivået som måles på Danmarks plass. Planområdet i Bjørnsonsgate 29 ligger i underkant av 700 meter fra Danmarksplass, men mer tilbaketrukket fra E39. Avstanden fra E39 er om lag 380 meter. En kan anta at årsmiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid ved Bjørnsonsgate 29 er omtrent den samme som ved Ny Krohnborg skole, altså 22 µg/m 3. Vintermiddel antas å være noe høyere. Bergen kommune har utarbeidet et luftsonekart. Planområdet i Bjørnsonsgate 29 ligger i følge Bergen kommune i gul luftforurensningssone. Juridisk grunnlag og nasjonale føringer De nasjonale grenseverdiene for tillatt luftforurensning som påvirker lokal luftkvalitet er omhandlet i forurensningsforskriften kapittel 7. Forskriften gjelder i hovedsak den totale luftkvaliteten i et område og hva kommunen som forurensningsmyndighet kan gjøre for å oppnå en luftkvalitet som tilfredsstiller vedtatte minimumskrav i forskriften. I tillegg er det definert nasjonale mål for konsentrasjoner av blant annet nitrogendioksid og svevestøv. Tabell 1 gir en oversikt over grenseverdier i henhold til forurensningsforskriften, samt nasjonale mål for komponentene svevestøv som PM 10 og nitrogendioksid (NO 2 ). 3 (9)

4 Tabell 1 Grenseverdier og nasjonale mål for NO 2, PM 10, med antall tillatte overskridelser Parameter Forurensningsforskriften Nasjonale mål 200 µg/m 3, maksimalt 18 NO 2 timemiddelverdi overskridelser per år NO 2 årsmiddelverdi 40 µg/m 3 50 µg/m 3, maksimalt 35 PM 10 døgnmiddelverdi overskridelser per år PM 10 årsmiddelverdi 40 µg/m µg/m 3, maksimalt 8 overskridelser per år 50 µg/m 3, maksimalt 7 overskridelser per år Retningslinje T-1520 Miljøverndepartementets retningslinje for luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, gir anbefalinger for hvordan luftkvalitet bør håndteres i arealplanlegging. Retningslinjen har til hensikt å ivareta hensynet til menneskers helse og trivsel gjennom: å gi anbefalinger for når og hvordan luftforurensning skal tas hensyn til ved planlegging av virksomhet og bebyggelse å gi anbefalinger med hensyn til områdets egnethet for ulik arealbruk ut fra luftforurensingsforhold, samt vurdere behovet for avbøtende tiltak. I retningslinjen anbefales det etablering av luftforurensningssoner basert på grenseverdiene i forskrift og de nasjonale mål, samt luftkvalitetskriteriene. Luftforurensningen kartfestes i en rød og en gul sone. Tabell 2 viser anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomheter eller bebyggelse. Tabell 2 Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse (miljøverndepartementet 2012) Komponent Luftforurensningssone 1 Gul sone Rød sone PM μg/m 3 7 døgn pr. år 50 μg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 μg/m 3 vintermiddel 2 40 μg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. 4 (9) Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. 1 Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2. Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30.april. Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare

5 Nedre grense for sonene (gul sone) skal legges til grunn ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning. Retningslinjene sier videre noe om hvordan luftforurensning skal tas hensyn til i reguleringsplaner. Alle reguleringsplaner i områder med antatt luftforurensning over de anbefalte grensene (gul sone) skal omtale status og konsekvenser knyttet til luftforurensing. Det er viktig både å ta hensyn til områdets egnethet for ulike arealbruk ut fra luftforurensningsforhold og hvilke avbøtende tiltak som bør gjennomføres for å unngå økt forurensning. Gul sone er en vurderingssone hvor det bør vises varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning. Det bør legges vekt på at bebyggelsen og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen. Det bør videre legges vekt på godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen. Rød sone angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer er lite egnet til bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning, og det bør ikke etableres slik bebyggelse i området. I enkelte områder kan det være konflikt mellom overskridelser av de anbefalte sonekriteriene for rød sone og ønsket arealbruk. Dersom en avviker fra retningslinjene må blant annet følgende vurderes: Det skal legges vekt på at bebyggelse og spesielt uteoppholdsarealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen, og de bør legges så langt unna hovedkilden som mulig Det skal legges vekt på et godt inneklima for å redusere den totale eksponeringen Vurderinger og anbefalinger Kronstad i Bergen er et sentrumsnært område bestående av industri, friområde og boliger i blandet bebyggelse. Andr. Olsen Kvartalet er sentralt plassert like ved bybanen i eksisterende boligområde. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til fortetting langs bybanetraseen. Det planlegges oppføring av tre bygg med kombinert bolig og forretning. I underetasjene planlegges det parkeringskjeller og treningsrom. Bygg A mot Inndalsveien skal benyttes til café/forretning i 1. etg, kontorer i 2. og 3.etg, samt en takterasse. Bygg B mot Bjønsonsgate skal benyttes til forretning i 1. etg, kontorer i 2.etg, samt en takterasse. Bygg C som ligger mest tilbaketrukket fra Inndalsveien og Bjønsonsgate skal benyttes til forretning i 1.etg, gjesteleiligheter i 2.etg, og studentleiligheter i 3.-7.etg. 5 (9)

6 Figur 2 Illustrasjon av planlagt utbygging i Andr. Olsen Kvartalet (Arkitektgruppen-Cubus 2014) I følge Bergen kommune ligger planområdet i gul luftforurensningssone. Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning. Ønsket bruksformål kan være i konflikt med luftkvaliteten i området, da årsmiddelkonsentrasjonen av nitrolgendioksid kan overskride grenseverdien for gul sone. Det må derfor vurderes om det kan iverksettes avbøtende tiltak som fører til at luftkvaliteten i området bedres og belastningen for beboerne reduseres, slik at det likevel er forsvarlig å etablere boliger i området. Det må også vurderes om det er andre hensyn som gjør at det bør etableres boliger i området til tross for den dårlige luftkvaliteten. Ved beregninger av luftforurensningskonsentrasjoner ved modellering, vil det alltid knyttes usikkerhet til hvor grensen for rød og gul luftforuernsningssone ligger både i avstand fra forurensningskilden og med hensyn på luftutskifting. Normalt vil luftutskiftingen bedres oppover i høyden. Dersom et område ligger i grensen mellom rød og gul sone, eller i ytterkant av gul sone, vil usikkerheten være større. Bygninger og topografien i et område kan føre til store forskjeller i luftkvalteten lokalt, og kan enten bidra til å skjerme et område for luftforurensning eller føre til opphopning av luftforurensning og høyere luftforurensningskonsentrasjoner. Et åpent område med god luftutskifting har gjerne bedre luftkvalitet enn en lukket gårdsplass med dårlig luftutskifting, selv om avstanden fra forurensningskilden skulle være den samme. Vindretninger og vindhastigheten er også av betydning for luftkvaliten i et område, da de kan trekke luftforurensningen inn i bestemte områder. 6 (9)

7 Vurdering av konsekvenser Etablering av luftfølsom bebyggelse innenfor gul luftforurensingssone vil først og fremst kunne føre til helsemessige konsekvenser for de som eksponeres for luftforurensningen. På sikt vil et økende antall personer som eksponeres for luftforurensning kunne føre til samfunnsøkonomiske konsekvenser i form av økning i luftveisplager, hjerte- og karsykdommer og i verste fall dødelighet. Tiltaket vil pga sin sentrale beliggenhet, nærhet til bybanen, samt kombinerte bruksformål bolig/forretning sannsynligvis bare føre til en begrenset trafikkøkning. Det må belages på noe økt trafikk som følge av etablerigen av forretning i 1.etg. En begrenset trafikkøkning vil normalt ikke påvirke luftkvaliteten i stor grad. Etablering av studentboliger i sentrumsnært område langs bybanen med nær beliggenhet til flere utdanningsinstitusjoner som høgkole og universitetssykehus, vil i seg selv være et godt tiltak for å hindre øking i biltrafikken og dermed høyere luftforurensning. Styrking av sentrumsområder og fortetting rundt eksisterende kollektivknutepunkt vil være i tråd med klimaog miljøverndepartementets rundskriv T-5/93 «Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal og transportplanlegging», og vil kunne bidra til bedre luftkvalitet i området på lang sikt. I henhold til T-1520 skal hensynet til den rikspolitiske retningslinjen gå foran anbefalingen om å ikke tillate bebyggelse som er følsom for luftforurensning innenfor rød og gul luftforurensningssone. Ved etablering av bebyggelse som er følsom for luftforurensning i rød og gul luftforurensningssone må det legges vekt på avbøtende tiltak som kan bedre luftkvaliteten utendørs, samt sikre god luftkvalitet innendørs. Gjennomføring av planen kan føre til forverring av luftkvalitet i de mest nærliggende områdene i bygge- og anleggsperioden. Det bør derfor iverksettes avbøtende tiltak mot støving fra byggeplassen og anleggskjøretøy. Vurdering av avbøtende tiltak Biltrafikken fra nærliggende veier medfører det største kildebidraget til luftforurensning i området. Bergen kommune og Statens vegvesen har innført en rekke tiltak for å minke utslippet av PM 10 og NO 2 i Bergen det senere tiåret. Til tross for mange gjennomførte tiltak viser målinger ved luftmålestasjonene og beregninger fortsatt overskridelser NO 2 i vegnære områder. Ved planlegging av luftfølsom arealbruk innenfor gul luftforurensningssone er flere avbøtende tiltak aktuell både med tanke på å bedre luftkvaliteten i området og sikre god luftkvalitet innendørs. Ved å legge vekt på de påfølgende tiltak, vil etablering av bolig og annen følsom arealbruk innenfor luftforurensningssonene kunne aksepteres. 7 (9)

8 Tiltak bygg Tiltak Kommentar Vurdering av tiltak Plassering av uteoppholdsareal og lekeplasser Vegetasjon og bygningsfasader som binder svevestøv Plassering av inntak for frisk luft til bygg Planløsning Uteoppholdsareal bør trekkes så langt unna Bjørnsonsgate og Inndalsvegen som mulig. Uteoppholdsareal må sikres en best mulig luftkvalitet ved god luftgjennomstrømning. Bruk av materialer på tak og fasader som binder svevestøv, for eksempel planter, vil kunne redusere konsekvensene av at svevestøv virvles opp. Det er dokumentert at helårsgrønn vegetasjon til en viss grad kan rense og filtrere forurenset luft for partikler og sot/støv. Artsvalget er av betydning for renseeffekten. Plassering av friskluftinntaket kan spille en rolle for inntak av svevestøv og NO 2 fra utelufta. Der utelufta er mye forurenset bør det benyttes filtre i luftinntaket. Luftinntaket anbefales plassert så høyt oppe som mulig i laminære luftsoner, slik som på tak og lengst mulig unna kilden. Dersom partikkelfilter ikke er tilstrekkelig, kan det vurderes andre tiltak for rensning av luft. Det bør søkes planløsninger som minimerer antall personer som blir utsatt for luftforurensning, og om mulig at personer spesielt følsom for luftforurensning ikke blir eksponert. Utearealer plassert på takterasse i høyden vil sikre bedre luftgjennomstrømming og være et godt tiltak for å bedre luftkvaliteten for brukerne. Ved å trekke lekestativer lengst mulig inn på takterassen vil barn som bruker terassen bli mindre utsatt for luftforurensning. Bruk av helårsgrønne planter på takterassen er et tiltak som kan bedre luftkvalieten i utearealene. Plassering av friskluftinntak oppe på taket av C-bygget så langt unna Bjørnsonsgate og Inndalsveien som mulig, vil være et godt tiltak for å sikre beboerne god luftkvalitet innendørs. Plasseringen av boliger i C- bygget er det mest optimale med hensyn på å redusere luftforurensningen beboerne blir eksponert for. 8 (9)

9 Sikre godt inneklima Utforming av inngangsparti Utforming av ventilasjon, plassering av luftinntak og materialvalg er av stor betydning for inneklimaet. Det bør søkes bruk av materialer som ikke avgir gasser. Byggteknisk forskrift 13-1 stiller generelle krav til ventilasjon i bygninger. Bygninger skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres. Luftkvalitet i bygning skal være tilfredsstillende med hensyn på lukt og forurensning. Inneluft skal ikke inneholde forurensning i skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Inngangspartiet bør utformes med tanke på forhindre støv inne i bygget. Bruk av materialer uten avgassing eller miljøgifter, samt inntak av ren luft er et godt tiltak for å sikre et best mulig inneklima for beboerne og brukere. At inngangspartiet til boligene er plassert i et lukket rom tilbaketrukket fra Bjørnsonsgate og Inndalsveien vil i stor grad hindre at veistøv trekkes inn i bygningen og forurenser inneklimaet. Tiltak i bygge- og anleggsperioden Det kan være aktuelt med avbøtende tiltak i anleggs- og byggeperiode, både på selve byggeog anleggsområdet og for omkringliggende arealer og/eller veier. Det bør utarbeides en transportplan for all kjøring til og fra anlegget og inne på byggeplassen. Hjulvask, rengjøring av veger og tildekking av masser er relativt enkle tiltak for å hindre støving fra anleggsbiler. Anleggsmaskiner, lastebiler etc av eldre type har relativt store utslipp av partikler og NO X. Det kan eventuelt stilles krav til bruk av nyere anleggmaskiner og lastebiler under anleggsperioden. 9 (9)