SAK 126/2008 RISIKOVURDERING MEDISINSK TEKNISK UTSTYR

Transkript

1 Styresak Dato dok.: 10. oktober 2008 Administrerende direktør Dato møte: 17. oktober 2008 Postadresse: 0027 OSLO Saksbehandler: Direktør for økonomi og finans Dir. linje: Telefaks: SAK 126/2008 RISIKOVURDERING MEDISINSK TEKNISK UTSTYR Denne saken har utgangspunkt i styrets vedtak 1. september i sak 106/2008 om investeringer hvor styret ba adm. dir. utarbeide en utvidet risikovurdering og komme tilbake til styret i egen sak med sikte på å ta utfordringene vedrørende investeringer opp med eier. Det gis følgelig en gjennomgang av de ulike utstyrstypene etter en innledning der definisjoner og overordnet status presiseres. 1. Forutsetninger og definisjoner Levetid: EOSL: EOP: MTU: I denne analysen brukes konsekvent de økonomiske levetidene for ulike grupper utstyr utviklet for Helse- og omsorgsdepartementet (SHD-grupper) når det snakkes om levetid. De samme levetidene er brukt ved åpningsbalansene ved selskapsdannelsene i helseforetaksreformen og brukes til grunnlag for avskrivning av medisinsk-teknisk utstyr. Den reelle levetiden for et utstyr kan imidlertid også være begrenset av når det blir teknologisk eller medisinsk utdatert, noe som erfaringsmessig ofte skjer tidligere enn det som fremgår av de økonomiske levetidene. End of service life, leverandør kan ikke lenger garantere reservedeler, support eller feilretting av software til det aktuelle utstyret. End of production, utstyret produseres ikke lenger. Dette kan gjøre det vanskelig å komplettere en utstyrsgruppe ved utstyrshavari og medfører ofte dyrere reservedeler. Medisinsk-teknisk utstyr, spesielt medisinsk utstyr som aktivt benyttes i diagnose og behandling av pasienter. Det finnes i det internasjonale Global Medical Devices Nomenclature (GMDN) definert mer enn tusen utstyrsundergrupper MTU, og de fleste finnes i bruk i et stort sykehus. Anskaffelse, integrasjon og bruk av slikt MTU krever spesialkompetanse. 2. Overordnet beskrivelse MTU-parken ved Rikshospitalet HF teller i dag enheter med en akkumulert anskaffelseskostnad på 1,56 milliarder NOK inklusiv MVA. Utstyrsparkens

2 Rikshospitalet HF styresak 126/2008 Side 2 av 11 gjennomsnittsalder er i dag 10,3 år og den har økt med i gjennomsnitt 0,6 år pr år de siste årene. Figur 1 viser den antatte aldersfordelingen for alt MTU i 2009, forutsatt at det anskaffes MTU for 80 MNOK i Nesten halvparten av utstyrsparken er da over den gjennomsnittelige økonomiske levetiden. Det er nødvendig å investere 160 MNOK årlig for å kunne opprettholde utstyrsparkens nivå (med samme gjennomsnittsalder som i dag). Er investeringsnivået lavere vil utstyrsparken foreldes ytterligere. En særlig utfordring for Rikshospitalet HF i årene framover er at vesentlige deler av den store utstyrsinvesteringen til nytt Rikshospital vil bli nedskrevet og utdatert i løpet av Dette utstyret utgjør en overveiende stor andel av den aktive medisinsk-tekniske utstyrsparken i dag. 350 Aktivt MTU (inkl stråleterapi) i MNOK pr anskaffelsesår på Rikshospitalet HF Figur 1. Forventet situasjon i 2009 med fordeling av det medisinsk-tekniske utstyrets anskaffelseskostnad på anskaffelsesår. Markert med lys grå er det utstyret som er innenfor 5 år, lys rød bakgrunn markerer utstyr mellom 6-10 års alder, mens rød bakgrunn markerer verdien av utstyret som er eldre enn 10 år og dermed utenfor gjennomsnittelig økonomisk levetid for medisinsk-teknisk utstyr. Forutsetter investering på 80 MNOK i MTU i Selv om det investeres 80 MNOK i nytt utstyr i 2009 vil likevel en relativt stor del av utstyret om ett år falle utenfor den gjennomsnittelige økonomiske levetiden (figur 2). 33 % % > 10 år 5-10 år < 5 år 31 % % > 10 år 5-10 år < 5 år 38 % 20 % Figur 2. Figurene viser hvor stor andel av det aktive medisinsk-tekniske utstyret som er innenfor de tre kategoriene fem år eller mindre (< 5 år), mellom 5-10 år (5-10 år) og eldre enn 10 år (>10 år) som er gjennomsnittelig økonomisk levetid for et MTU. Figuren til venstre viser fordelingen i 2008, mens den høyre fordelingen viser en forventet fordeling i 2009 forutsatt en investering på 80 MNOK i 2009 i nytt MTU. 3. Kategorisering av MTU I utgangspunktet er praktisk talt alt medisinsk-teknisk utstyr ved Rikshospitalet å regne som kritisk utstyr i den forstand at det brukes til pasientbehandling og at

3 Rikshospitalet HF styresak 126/2008 Side 3 av 11 fravær av utstyret vil få konsekvenser. Med over registrerte enheter er det imidlertid nødvendig å smalne inn definisjonen av begrepet kritisk utstyr for å kunne gi en grundigere risikovurdering av utstyrsparken som konsekvens av utviklingen i alder og sammensetning. Som utvalgskriterier for kritisk utstyr i denne sammenheng brukes derfor: Flåteutstyr: Billeddannende utstyr: Stråleterapiutstyr: Kritisk enkeltstående utstyr: Stort antall enheter av samme type som benyttes tverrgående i sykehuset til pasientbehandling og derfor må skiftes samtidig slik som f.eks. pasientmonitorer eller defibrillatorer. Dette utstyret er sentralt i et flertall av de medisinske prosedyrene og danner erfaringsmessig flaskehalser i produksjonsapparatet Høypresisjonsutstyr som brukes til seriebehandling av kreft. Avbrudd i seriebehandling har negative biologiske effekter, og det er derfor store krav til oppetid og tilgjengelighet på dette utstyret. Feil på dette utstyret har stort skadepotensiale. Produksjonskritisk, enkeltstående utstyr det ikke finnes erstatning for. MTU er videre delt inn i utstyrsgrupper definert av daværende Sosial- og helsedepartementet i 2001 (tabell 1). Tabellen viser gjennomsnittlig levealder på de ulike utstyrsgruppene sammenlignet med økonomisk levetid fastsatt av Sosial- og helsedepartementet i forbindelse med foretaksreformen i Nøkkeldata for MTU-parken på Rikshospitalet HF SHD navn Antall Gj. snittsalder Akk. ansk. kostnad Økon. levetid Analyseapp og lab. utstyr ,2 348,3 9 Annet MTU ,6 526,9 11 Kirurgiske instrumenter 156 7,9 8,1 15 Overvåkningsanlegg ,7 69,8 8 Røntgenutstyr ,1 305,7 10 Scopiutstyr 169 7,7 19,8 4 Stråleterapiutstyr ,9 189,0 12 Ultralyd 432 6,1 90,6 7 Totalt , Tabell 1: Nøkkeldata for MTU-parken på Rikshospitalet HF som funksjon av tilhørighet i SHDgruppe. Antall, gjennomsnittsalder(år), akkumulert anskaffelseskostnad (MNOK ink. Mva) og økonomisk levetid (år) er angitt for hver av gruppene. Merk at det nesten ikke er registrert kirurgiske instrumenter, ettersom krav til rengjøring og sterilitet gjør det vanskelig å etablere et håndterlig registreringsregime for denne gruppen. For hver av de 7 hovedgruppene av MTU er det gjort betraktninger rundt risiko for utvalgte grupper kritisk utstyr og for gruppen som helhet. Gruppen Kirurgiske instrumenter er ikke registrert i utstyrsregisteret ettersom det er sterilt utstyr som er uhensiktsmessig tungvint å registrere og merke. Risiko kan generelt forenkles til å være produktet av sannsynlighet og konsekvens av en hendelse x: risiko(x) = sannsynlighet(x) konsekvens(x)

4 Rikshospitalet HF styresak 126/2008 Side 4 av 11 I denne risikoanalysen er det brukt fargekoding for å illustrere de forskjellige risikonivåene: Indikerer høy risiko for driftsstans ved sammenbrudd Indikerer middels risiko for driftsstans ved sammenbrudd Indikerer liten risiko for driftsstans ved sammenbrudd Det fokuseres utelukkende på økonomiske og produksjonsmessige konsekvenser i risikoanalysen, dersom det er fare for pasientskade vil utstyret umiddelbart bli tatt ut av bruk. Denne vurderingen gjøres fortløpende av Medisinsk-teknisk avdeling. Et annet viktig poeng er at denne risikoanalysen fokuserer på den driftsmessige siden av MTU-parken, forskningsutstyret ansees for mindre kritisk i denne sammenhengen og blir følgelig ikke vurdert. 4. Risikoanalyse for hovedgruppene av MTU Analyseapparater og laboratorieutstyr D ,2 348,3 9 e Denne gruppen utstyr er preget av en stor mengde enheter med relativt sett lav anskaffelseskostnad. Av alle registrerte apparater er det bare 10 pst som har en anskaffelseskostnad over NOK. Et annet aspekt er at en stor andel av utstyret brukes til forskningsformål og noe utstyr brukes både til forskning og til drift. Dette gjør det vanskelig å gi et meningsfylt oversiktsbilde over populasjonen. Gjennomsnittsalderen på dette utstyret er allerede over 12 år, mer enn 3 år over økonomisk levetid. I likhet med en stor del av den medisinsk-tekniske utstyrsparken ble denne innkjøpt til nytt Rikshospital og det er derfor et økende antall enheter det nå blir behov for å bytte ut. En representativ type kritisk utstyr for denne kategorien er blodgassanalysatorer. Blodgassanalysatorer er distribuert over mange avdelinger slik at pleiepersonalet raskt kan analysere pasientens viktigste blodparametre. Av de 22 registrerte blodgassanalysatorene er 10 stk utenfor levetiden på 9 år og viser tegn på teknisk slitasje, som krever stadig større innsats og utgifter for å holdes i drift. Ut fra økonomiske betraktninger er dette en gruppe laboratorieutstyr det totalt sett lønner seg å skifte ut. Annet medisinsk-teknisk utstyr ,6 526,9 11 Denne kategorien er en oppsamlingspost for utstyr som ikke lar seg plassere i de øvrige kategoriene, og normalt vil derfor et stort antall enheter havne i denne kategorien. Utstyret her har en gjennomsnittsalder på 9,6 år, som nærmer seg den forventede økonomiske levetiden på 11 år. En storskala utskiftning av dette utstyret er en omfattende og tidkrevende oppgave på grunn av det store antallet. Det er identifisert i hovedsak tre kritiske grupper i denne kategorien er: respiratorer, NO-respiratorer, og anestesimaskiner som må byttes i en større flåteutskiftning.

5 Rikshospitalet HF styresak 126/2008 Side 5 av 11 Respiratorer, anestesimaskiner og NO-respiratorer EOSL < >2012 Ikke def Totalt Respirator 39* NO-Respirator Anestesimaskiner ** 94 Totalt Risiko * Disse apparatene er hovedsakelig innkjøpt fra og flertallet er nå utenfor økonomisk levetid. ** En stor andel av disse er kjøpt inn i perioden og er ikke kompatible med dagens krav og systemer selv om det fremdeles er mulig å skaffe reservedeler. En tredjedel av respiratorene (39 stk) må skiftes ut innen for å opprettholde produksjonen. Antallet respiratorer er noe lavt i forhold til antallet pasienter med behov for respirasjonsstøtte. Det er derfor høye krav til oppetid på denne apparatgruppen. En konsekvens av for få tilgjengelige respiratorer er at antall intensivpasienter må reduseres. Intensivplasser er allerede i dag en flaskehals for kirurgiske pasienter og en ytterligere struping av disse vil lede til at operasjonsaktiviteten må reduseres med påfølgende økonomiske konsekvenser. NO-respiratorer er spesiallaget for å kunne tilføre pasienten Nitrogenmonoksid i respirasjonssyklusen. Nitrogenmonoksid virker vasodilaterende (utvider blodårene) slik at dette er en meget effektiv behandling for pasienter med alvorlig lungesvikt. Situasjonen har lenge vært prekær for denne utstyrsgruppen på grunn av patentsituasjonen rundt NO som har ført til en akutt mangel på NO-respiratorer på markedet og har fratatt oss en tredjedel av apparatene. Mangel på NO-respiratorer har ført til uønskede situasjoner der legene har måttet gjøre betraktninger om hvilke pasienter som må prioriteres på grunn av utstyrshavari. Dette er selvfølgelig en meget alvorlig situasjon ettersom det er snakk om livsoppholdende behandling. Anestesimaskiner er trolig den mest kritiske utstyrsgruppen innen kategori Annet medisinsk-teknisk utstyr. Av totalt 94 enheter er det rundt 80 enheter som bør skiftes ut innen utgangen av 2011, 12 av dem innen Konsekvensen av sammenbrudd i anestesimaskiner er problemer med å gjennomføre anestesier under kontrollerte former og dermed også operasjoner. Operasjonsaktiviteten vil følgelig bli rammet dersom det ikke er et tilstrekkelig antall anestesimaskiner tilgjengelig til enhver tid. Defibrillatorer er en del av det standardiserte utstyret på sykehuset. Ved hjertestans skal personalet slippe å bruke tid på å huske hvordan den nærmeste defibrillatoren virker. Nå er imidlertid den standardiserte defibrillatoren, Hewlett Packard Codemaster XL, nådd EOP og vi vil ikke lenger kunne komplettere defibrillatorparken når utstyr må skiftes ut. Dette kan være en sikkerhetsrisiko og det er nødvendig å kjøpe inn en ny flåte med defibrillatorer for å standardisere parken på sykehuset igjen (pris ca 5 MNOK). Innenfor utstyrsgruppen infusjonspumper er det standardiserte systemer med pumper som må skiftes ut i en større flåteutskiftning på grunn av EOP. Antatt kostnad for flåteutskiftning av infusjonspumper er 20 MNOK.

6 Rikshospitalet HF styresak 126/2008 Side 6 av 11 Overvåkningsanlegg ,7 69,8 8 MTU som brukes for å monitorere og overvåke pasientene betegnes som overvåkningsutstyr. Ofte er det her snakk om tverrgående utstyr og det vil derfor være behov for flåteutskiftninger der en hel utstyrsgruppe må byttes samtidig for å unngå forvirring ved betjening og uønskede hendelser. Hoveddelen av utstyret innenfor denne gruppen er av typen Siemens Pick & Go der pasientmonitoren følger pasienten gjennom sykehuset, noe som er en effektiv måte å minimalisere behovet for monitorer på. For at systemet skal kunne fungere er det en forutsetning at infrastrukturen støtter monitorene, og her er det nå en uløst utfordring. Den mest brukte monitoren i Pick & Go" systemet er Siemens SC600x som det er rundt 180 stk av på sykehuset, og denne monitoren hadde EOSL i Denne monitoren får vi ikke reservedeler til. Et annet problem er at leverandøren, Dräger, skifter ut overvåkningssentralene med nye typer dersom en gammel overvåkningssentral får feil. De nye overvåkningssentralene støtter ikke Siemens SC600x, og det vil derfor ikke være kontakt mellom disse monitorene og sentralen. I ytterste konsekvens kan enkelte avdelinger måtte bruke mer personell for å overvåke pasientene ved sengene, noe som kan bli en økonomisk og personellmessig utfordring. Overvåkningsanlegg EOSL < >2012 Ikke def Totalt Infinity Docking Sentral Siemens Monitor SC900X Monitor SC700X Monitor SC600X Monitor HP M109X Totalt Risiko Hjertemedisinsk overvåkning og nyfødtavdelingen på Barneklinikken er utstyrt med et HP-monitorsystem som ikke er tverrgående med EOSL , men deler av systemet allerede i ferd med å utfases og dette skaper vanskeligheter. Røntgenutstyr ,1 305,7 10 Røntgenutstyr er alt billeddannende utstyr til bruk for diagnostisering og behandling med unntak av ultralyd- og skopiutstyr som har egne kategorier i SHDsystemet. Dette utstyret er teknologisk meget avansert og er derfor svært kapitalkrevende både i anskaffelse og drift/vedlikehold. Samtidig er denne gruppen utstyr svært viktig for ekspertisen på Rikshospitalet. Dersom de diagnostiske bildene er av for dårlig kvalitet vil det forringe verdien av kompetansen som er samlet på Rikshospitalet og være negativt for pasienter fra alle regioner, for eksempel når primærsykehus ber Rikshospitalet om en second opinion. Billeddannende røntgenutstyr på Rikshospitalet har i dag en snittalder på 13,1 år, så det er en betydelig risiko forbundet med sikker bruk og diagnostisk kvalitet. Mange av røntgen laboratoriene bærer preg av stor mekanisk, elektrisk og elektronisk slitasje og flere leverandører har varslet at de ikke lengre kan fremskaffe reservedeler til deler av

7 Rikshospitalet HF styresak 126/2008 Side 7 av 11 anleggene sine. Med kravene om effektivisering og høyere produksjon har ikke avdelingen lengre noen reservesystemer hvis en lab skulle få driftstans/sammenbrudd. Sammenbrudd og driftstans vil kunne ramme pasientbehandlingen ved mange klinikker betydelig, dette vil kunne gjelde så vel regionsfunksjoner som landsfunksjoner, mens øyeblikkelig hjelp vil måtte prioriteres. Billeddannende utstyr (Røntgen, MR og CT) EOSL < >2012 Ikke def Totalt Cathcor C-bue CT Gammakamera MR Røntgen Totalt Risiko Konsekvensene ved sammenbrudd i Cathcor-systemene på Angio 3, 4, 5, 6 og 7 som nå allerede er utenfor EOSL er at det vil mangle vitale parametre som EKG og blodtrykk. Dette vil føre til at den aktuelle Angio-lab en må stenges ned og vil gå ut av produksjon med påfølgende økonomisk tap. Særlig alvorlig er dette for Angio 5 som er den eneste Angio-lab en på sykehuset som kan brukes på barn. Siemens har varslet at følgende Røntgen lab er har EOSL 2010 som betyr at 3 av 7 lab er er utenfor service og support fra Siemens. Dette gjelder: BIK, Intervensjon Angio 5 Bicor Hjertemed Angio 6 Coroskop Hjertemed Angio 7 Coroskop Totalt vil 35 av 67 billeddannende systemer være utenfor EOSL i løpet av en toårsperiode. Konsekvensen vil variere fra minsket kapasitet til at Rikshospitalet ikke lenger kan gjøre en del typer billedopptak og må sende pasientene til andre institusjoner for å få tatt de nødvendige bildene. Skopiutstyr 169 7,7 19,8 4 Fleksible skop hører inn under denne kategorien har svært kort levetid på grunn av høy slitasje. På grunn av den korte levetiden på disse skopene er ikke EOSL noe tema, det er sjelden økonomisk lønnsomt å gjøre store reparasjoner på et utstyr med så kort levetid. Rikshospitalets skopiutstyr har nå en gjennomsnittsalder på 7,7 år, noe som nærmer seg det dobbelte av økonomisk levetid. Dette vil føre til flere og dyrere reparasjoner av de fleksible skopene etter hvert som de blir eldre. I tillegg til det mekaniske stresset disse fleksible skopene blir utsatt for skjer det også en betydelig teknologiforbedring, blant annet med billedkvaliteten der flere systemer nå leveres med HD-kvalitet. I Ultralyd 432 6,1 90,6 7

8 Rikshospitalet HF styresak 126/2008 Side 8 av 11 I denne kategorien hører billeddannende ultralydsutstyr, ikke terapeutisk ultralyd, og gjennomsnittsalderen for denne type utstyr på Rikshospitalet er nå på 6,1 år. Dette er under økonomisk levetid og ultralydsområdet er dermed noe bedre stilt enn flere av de andre kategoriene. Dette har hatt sammenheng med den raske teknologiske utviklingen på dette området som har gjort det nødvendig å skifte ut utstyret relativt raskt. Imidlertid er det 16 av 97 ultralydsapparater som bør skiftes ut innen kort tid. Gjennomsnittsalderen på disse 16 apparatene er 10,8 år, og flertallet av maskinene har EOP og endel har også EOSL. Felles for de 16 er stadig økende sammenbruddsfrekvens, dårlig diagnostisk kvalitet, prober som ikke kan benyttes, økende vedlikeholdskostnader og dyrere deler. Stråleterapiutstyr ,9 189,0 12 Stortinget vedtok i 1997 Nasjonal kreftplan (St. Prp 61, ) der tallet på lineærakseleratorer (stråleterapimaskiner) ble besluttet økt fra 22 til 40, noe som blant annet fikk konsekvenser i form av det nye stråleterapibygget på Radiumhospitalet med 11 lineærakseleratorer i drift. Våren 2007 måtte en akselerator tas ut av drift slik at det i dag er 10 lineærakseleratorer i drift. Sannsynligheten er stor for at antallet kan reduseres til 9 eller 8 på grunn av stor slitasje og gamle maskiner. Av 11 akseleratorer er 4 utenfor levetiden på 12 år, hvorav 1 er tatt ut av drift på grunn av manglende geometrisk presisjon. De gjenværende 3 utenfor levetid består av en på 15 år som nå er gått inn i EOSL, en på 12 år som har en økende frekvens av driftsstans på grunn av stor slitasje og en på 12 år som fremdeles er rimelig driftssikker men har begrenset bruksområde på grunn av foreldet teknologi. Ingen av disse har mulighet for billedveiledet stråleterapi på grunn av gamle bildesystemer. Risikoen for at en eller to av disse maskinene vil gi store problemer i form av driftsstans og kostbare reparasjoner ansees for å være høy. Stråleterapiutstyr (Lineærakselerator, MR, CT, Etterladningsapparat) EOSL < >2012 Ikke def Totalt Risiko Lineærakselerator MR 1 1 CT Etterladningsapp Totalt I tillegg er det nå noe usikkerhet rundt det helt nødvendige IKT-systemet for å håndtere pasientflyt og sikre korrekt behandling. Dersom leverandøren ikke lenger kan levere dette ligger kostnaden på nytt IKT-system på rundt 20 MNOK. Totalt sett er etterslepet i investeringer nå på et nivå som går ut over driftssikkerheten, og konsekvensen av svikt og havari i det sentrale stråleterapiutstyret er færre behandlinger og dermed et tap av inntekter til Kreftklinikken. I henhold til Nasjonal kreftplan planlegges en økning i strålekapasiteten framover. Dersom antallet strålemaskiner synker til 9 eller 8 neste år vil det bli svært vanskelig å opprettholde dagens kapasitet på strålebehandling ved Radiumhospitalet. 5. Serviceavtaler MTA har idag løpende serviceavtaler for 21,2 MNOK inkl. MVA for i alt 68 avtaler.

9 Rikshospitalet HF styresak 126/2008 Side 9 av 11 Totalt vil 43 av totalt 68 avtaler utløpe 2008, rundt 60 % av alle avtaler må da revurderes og eventuelt reforhandles. Flertallet av avtalene vil være innefor Røntgen og analyseapparater som utløper i 2008 og Antall serviceavtaler Stop år SHD Gruppe Totalt Analyseapp. og lab.utstyr: Annet MTU: Overvåkningsanlegg: 1 1 Radiologisk utstyr: Røntgen 1 1 Ultralyd (billeddannende): Totalt Avtaleprisene for aktive avtaler fordeler seg som vist under. Årspris 2008 inkl. mva (Beløp i millioner) Stop år SHD Gruppe Totalt Analyseapp. og lab.utstyr: 1,0 0,4 0,3 1,7 Annet MTU: 0,5 0,9 0,3 1,6 Overvåkningsanlegg: 0,1 0,1 Radiologisk utstyr: 9,5 6,4 0,5 0,5 16,9 Røntgen 0,0 0,0 Ultralyd (billeddannende): 0,4 0,4 0,7 Totalt 11,4 7,8 0,8 1,2 21,2 6. Oversikt over løpende leasingavtaler (operasjonell leie) Det ble under Helse-Sør inngått i alt 13 avtaler om operasjonell leie med CMA Asset Management, som hadde en rammeavtale med Helse-Sør. Av de 13 avtalene er 12 fremdeles aktive og forfaller som vist i tabell 1 og figur 1 fram til når den siste avtalen løper ut. Den antatte kostnaden for utkjøp av utstyret ved avtaleperiodens slutt er en prognostisert kostnad da det etter regnskapsloven ikke er tillatt å gjøre en slik avtale før leieavtalen opphører. Leieavtaler for operasjonell leie på Rikshospitalet HF Kontrakt Start kontrakt Slutt kontrakt Varighet (mnd) Rest leiekostnad Antatt utkjøpskostnad Sum leie+utkjøp Ekkoprobe og endoskop ,0 0,1 0,1 Lab-utstyr ,3 0,2 0,5 BenchMark XT Combo Fargesys ,2 0,1 0,3 Gamma Kamera / Hawkeye ,0 0,4 2,4 GE CT Light Speed Pro ,3 0,5 2,9 Video/Server/Monitor - SSE ,5 0,2 1,7 GE CT ,1 0,02 0,1 GE CT Light Speed Ultra ,4 0,3 2,6 DNA analysator, mobilt operasjo ,1 1,3 10,4 Overvåkningsutstyr ,3 0,04 0,3 Respirator ,8 0,5 1,2 Vogner til sterilsentralen ,4 0,04 0,4 Siemens Linac Stråleterapiutstyr ,3 0,6 12,0 Sum 30,6 MNOK 4,2 MNOK 34,8 MNOK Oversikt over alle operasjonelle leieavtaler for MTU på Rikshospitalet HF. Alle tall er fra CMA som er utleier i avtalene og er inkludert MVA. Rest leiekostnad er den akkumulerte leiekostnaden fra 4.kvartal 2008 til avtalen avsluttes. Antatt utkjøpskostnad er en prognostisert kostnad for å kjøpe utstyret når leieavtalen er over Sum leie + utkjøp er den prognostiserte totale kostnaden for å overta utstyret ved leieavtalens avslutning.

10 Rikshospitalet HF styresak 126/2008 Side 10 av 11 Ved et eventuelt opphør av operasjonell leie som løsning for anskaffelse av driftsmidler er det behov for å kjøpe ut utstyret ved avtalenes utløp og deretter erstatte utstyret når utstyrets levetid er omme. Som det framgår av figur 1 og tabell 1 har én av avtalene allerede utløpt, og det vil i de nærmeste årene jevnlig være nødvendig å kjøpe utstyr der avtalene løper ut. Dersom utstyret skal kjøpes ut ved utgangen av 2008 (før avtalene løper ut) forventes utkjøpspris å være summen av restkostnad leie pluss kostnad utkjøp ved avtaleslutt. Det er uvisst om utleier vil forlange et bruddgebyr. Kostnad ved å kjøpe ut utstyret ved utgangen av 2008 forventes å være omtrent den samme som å kjøpe ut utstyret på utløpstidspunktet for leieavtalene. Dette er summen av leiekostnader for avtaleperioden 30,6 MNOK og utkjøpskostnader 4,2 MNOK - totalt 34,8 MNOK. 7. Innkjøpsprosessen, tilpasningsbehov og muligheter Anskaffelse av volumprodukter (for eksempel blodtrykksmålere) er velegnet for store fellesanskaffelser og rammeavtaler. Dette gjelder ikke uten videre komplekst MTU, som er utstyr som krever en stor grad av utprøving, integrasjon, faglig vurdering og opplæring. Store nasjonale eller regionale anskaffelser av MTU gir ikke entydig lavere totalkostnad for helseforetakene eller sykehusene. Anskaffelse av MTU har større karakter av faglig aktivitet enn av innkjøp. Systemkostnadene ved å implementere og eie utstyret, klar til bruk og sikkert for pasientene, er like vesentlige som isolert sett en eventuell lav anskaffelseskostnad. Totalkostnadene over utstyrets levetid består som figuren under viser av selve anskaffelseskostnaden pluss driftskostnader knyttet til tilpasning, opplæring, sikkerhetskontroll, vedlikehold, engangsutstyr, nedetid, administrasjon. Lokale forhold er avgjørende: integrasjon med eksisterende medisinsk-teknisk utstyr, integrasjons med IT-systemer, bygningsmessige grenseflater i installasjonen, lokal tilgang på MTU-kompetanse, lokale kliniske behov er varierende. MTU omsettes i et marked med relativt sett få aktører (produsenter), selv om verdien av anskaffelsene er stor. Det dyre utstyret er stort sett ikke hyllevare, og lages på bestilling. Valg av utstyrstype legger lange føringer for valg av omkringliggende utstyr i lang tid fremover. For eksempel er det i en radiologisk avdeling rasjonaliserende for pasientbehandlingen at funksjonelt likt MTU legges i klynger med samme betjeningsfilosofi (dvs. fra samme produsenter og med samme brukergrensesnitt). Medisinsk-teknisk avdeling Rikshospitalet har siden 2002 koordinert et nettverk av alle medisinsk-teknisk avdelinger i Helse Sør. I regi av nettverket og i samarbeid med

11 Rikshospitalet HF styresak 126/2008 Side 11 av 11 Sykehuspartner har det vært gjennomført tre store fellesanbud på spesielt stort utstyr (i hovedsak billeddannende utstyr) for om lag 100 MNOK per år. Anskaffelsene i hele regionen har vært gjennomført etter en blandingsmodell med lokale anskaffelser og regional samordning som beskrevet. 8. Samlet vurdering Økende gjennomsnittsalder fører til flere og mer komplekse feil, dette er gjenspeilet blant annet i at den gjennomsnittelige reparasjonstiden har økt med 25 pst fra 2005 til Vedlikeholdskostnadene øker generelt som en funksjon av antall feil og kompleksiteten i feilene, og dersom utstyret blir så gammelt at det befinner seg utenfor EOSL øker risikoen betydelig for at det ikke lenger er mulig å reparere utstyr med feil. Den eksakte matematiske sammenhengen mellom alder og sannsynlighet for sammenbrudd er ukjent og vil variere fra gruppe til gruppe, men det er velkjent at det er en sammenheng. Konsekvensen av driftsstans blir tilsvarende vanskelig å være konkret på uten å gå ned på hvert utstyrsindivid, og selv på individnivå kan det være vanskelig å estimere de økonomiske, driftsmessige og menneskelige konsekvensene med tilstrekkelig robusthet. Ved driftsstans vil det umiddelbart settes i verk kompenserende tiltak for å unngå å stoppe produksjonen og ramme pasienten. Ett eksempel er anskaffelse av utrangert/kassert MTU fra andre sykehus til bruk som reservedeler. I hvor stor grad det er mulig å motvirke noen av de negative konsekvensene vil variere fra apparat til apparat og behandling til behandling. Imidlertid er det ingen tvil om at slik situasjonen er i dag, foreligger et betydelig skadepotensial for Rikshospitalet HF i nær fremtid som følge av aldringen av utstyrsparken. Den økonomiske belastningen vil først og fremst bli synlig ved at pasienter ikke blir behandlet. En uunngåelig effekt av en foreldet utstyrspark er en signifikant økning i risikoen for sammenbrudd, og når reservedeler ikke lenger er tilgjengelig må utstyret kasseres. I de tilfellene der det ikke finnes alternativer til det kasserte utstyret må pasientbehandlingen avsluttes. I tillegg kommer økte vedlikeholdsutgifter, eventuelle pasienterstatninger og økt risiko for tap av anseelse. Summen av dette blir en økning i kostnadene i kombinasjon med en nedgang i inntektene. Forslag til vedtak 1. Styret tar redegjørelsen om risikovurderingen av det medisinsk tekniske utstyret ved Rikshospitalet HF til etterretning. Styret uttrykker sin bekymring over situasjonen. 2. Styret ber administrerende direktør om å oversende risikovurderingen og styrets vurdering til Helse Sør-Øst RHF og ta initiativ til et møte med Helse Sør-Øst RHF for å gjennomgå situasjonen. Oslo, 10. oktober 2008 Morten Reymert