Oslo universitetssykehus HF

Transkript

1 Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 18. juni 2009 Dato møte: 25. juni 2009 Saksbehandler: Administrerende direktør SAK 97/2009 INVESTERINGER Styret ba i møte den 4. juni 2009 (sak 83/2009) om at det ble lagt fram en sak om investeringer i medisinsk teknisk utstyr på styremøtet 25. juni Bekymringene om konsekvensene av manglende investeringsmidler til medisinsk teknisk utstyr har vært tatt opp i styret gjentatte ganger siden budsjettet for investeringer 2009 var klart, først i de enkelte helseforetak sine styrer før fusjonen, deretter i dette styret. Bekymringen er og tatt opp på alle oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst siden investeringsbudsjettet var klart. Det er tidligere for styret lagt fram en oversikt over situasjonen for medisinsk teknisk utstyr og fremtidige investeringsbehov. På styremøtet 7. mai 2009 (sak 65/2009) vedtok styremøtet enstemmig: 1. Styret tar til etterretning at Oslo universitetssykehus fikk redusert sitt investeringsbudsjett fra et nivå i 2008 på 729 millioner til 294 millioner i Situasjonen er kritisk for Oslo universitetssykehus og per dato er det ikke lenger midler til å erstatte ødelagt medisinsk teknisk utstyr (MTU) verken ved Rikshospitalet eller Ullevål. Bare for å håndtere kassasjoner ut 2009 anslås et behov for ytterligere ca. 60 millioner kroner for å sikre en forsvarlig driftssituasjon innen MTU-området. 2. Styret ser det som nødvendig at en i 2010 må tilstrebe at investeringene spesielt innen MTU-området og andre prioriterte investeringer styrkes. Dette kan blant annet gjøres ved at Oslo universitetssykehus frigjør midler gjennom rasjonalisering av sykehusdriften eller omprioriterer fra andre investeringsområder gjennom bedre samordning. 3. Styret tar til etterretning at den økonomiske situasjonen i 2009 gjør at det ikke synes mulig å frigi midler til investering i inneværende driftsår. På bakgrunn av investeringssituasjonen i 2009, og spesielt kritisk behov for MTUområdet, ber styret om at dette tas opp i dialog med Helse Sør-Øst i den hensikt å sikre en tilleggsfinansiering for 2009 slik at forsvarlig drift av MTU-området

2 Oslo universitetssykehus HF styresak 97/2009 Side 2 av 5 og andre kritiske innsatsfaktorer i pasientbehandlingen kan sikres for inneværende år. 4. Styret ber om at det til neste møte legges frem en konsekvensutredning av virkninger investeringssituasjonen har for pasientbehandlingen og for de ansattes mulighet til å utføre sine arbeidsoppgaver på en trygg og effektiv måte. Styret ber om å bli orientert om investeringssituasjonen i styremøtene fremover. På styremøtet 4. juni 2009 (sak 83/2009) vedtok styremøtet enstemmig: 1. Styret tar saken til orientering og uttrykker stor bekymring for mangel på investeringsmidler til medisinsk teknisk utstyr. Styret oppfatter at situasjonen gir betydelig risiko for redusert kvalitet og andre konsekvenser for pasienter og ansatte. 2. Styret tar til etterretning at det føres en tett dialog med eier om situasjonen. 3. Styret merker seg at administrerende direktør vil legge frem en bred saksfremstilling med tiltak og konsekvensutredninger til neste styremøte den 25. juni De store MTU-utfordringene gjelder Rikshospitalet og Ullevål. Rikshospitalet og Ullevål har egne grupper til prioritering av investeringer i MTU. Men fra og med 2008 har investeringsbudsjettet vært så lavt at det har ikke vært mulig å investere i annet enn utskiftning etter sammenbrudd. Likevel ble investeringsbudsjettet for 2009 fra Helse Sør-Øst halvert i forhold til 2008 for alle foretak uten at det ble gjort noen prosess i forhold til behov. Både Rikshospitalet og Ullevål har nå brukt opp budsjettmidlene 2009 (13, millioner) for sammenbrudd MTU. Det er en spesiell utfordring når det gjelder stort, dyrt utstyr som det tar lang tid å anskaffe pp grunn av anbud og lang levering- og monteringstid. Flere steder er utstyrssammenbrudd forventet. Der utstyret er utenfor levetidsgaranti lar det seg ikke engang reparere og vil uvegerlig føre til langvarig driftsstans. Når utstyret er gammelt og det har vært kjent lenge at det kan bryte sammen, så kan en ikke bruke hasteanbud ved sammenbrudd. Manglende investeringer i MTU kan føre til pasientskader, manglende utrednings/ behandlingskapasitet som fører til økende ventelister og manglende inntekter, økte driftskostnader på grunn av ineffektiv drift eller økte kostnader til engangsutstyr/væsker/ kjemikalier til lånt utstyr. Det er en betydelig påkjenning på personalet å måtte bruke utdatert utstyr eller avlyse utredning/behandling på grunn av manglende utstyr. Fredag 12. juni 2009 var det et møte med representanter for Rikshospitalet og Ullevål for å oppsummere MTU-situasjonen. Møtet og dette styrepapiret tar bare for seg utstyr som har brutt sammen eller som det er fare for at bryter sammen i nær fremtid.

3 Oslo universitetssykehus HF styresak 97/2009 Side 3 av 5 Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet Høyest prioritet på Gaustad har et nytt nevrointervensjonsangiolaboratorium. På denne gjøres avanserte intervensjoner på kar i hjernen. Mange av pasientene har ikke alternative behandlingssteder i Norge. Apparatet har måttet repareres gjentatte ganger, og fungerer nå ikke for de avanserte intervensjonene. De må utføres på andre apparater som ikke egner seg for dette. Av hensyn tilsykehusets pasientforpliktelser må det kjøpes nytt apparat. Forventet kostnad ca. 12 millioner kroner. Rikshospitalet har 3 angiolaboratorier for utredning av hjertepasienter. To av disse er 10 år gamle og har hatt hyppige driftsstanser for reparasjoner. Det gjør Rikshospitalet spesielt sårbar når det gjelder angiolaboratorier. Både Rikshospitalet (Radiumhospitalet) og Ullevål har store utfordringer når det gjelder MR. Det innebærer og at de to sykehusene ikke kan avhjelpe hverandre. På Radiumhospitalet finnes tre MR-apparater, to tilhørende Bilde- og intervensjonsklinikken for utredninger og en tilhørende Kreftklinikken for bildeveiledning av strålebehandling. De to førstnevnte er 10 år gamle og teknisk utdaterte. De er stanset p.g.a. betydelig vannlekkasje. Arealene utbedres nå. Det er leid inn en trailer med en MR. Det er usikkert om utvendig skjerming og maskiner er skadd. Uansett er apparatene utdatert og det er en del undersøkelser som ikke kan utføres på de. Disse undersøkelsene må da foregå på Kreftklinikkens MR. Det er økende venteliste til MR for pasienter med prostatakreft. En pasient har klaget til Helse og omsorgsdepartementet. En oppgradering vil koste ca. 10 millioner kroner per maskin, kjøp av nye maskiner ca. 15 millioner kroner per maskin. Det er og utfordringer å få til tilfredsstillende arbeidsmiljø. På Rikshospitalet, Gaustad er det i dag 3 CT-maskiner. Den eldste er fra 1996 og er knapt i bruk fordi teknologien er utdatert. CT er første, viktigste og ofte eneste bildediagnostiske metode ved utredning av en rekke sykdomstilstander. Manglende CT-kapasitet oppfattes som kritisk av mange klinikere og er en flaskehals og fører til nedsatt pasientutredning/behandling og bortfall av inntekter var det 1093 undersøkelser til CT som ikke har fått time eller er satt på ventelist. Bytte av den gamle CT var derfor prioritert som en av maskinene som det var forslag om leie på, kfr. tidligere styresak. Total kostnad inklusiv nødvendig ombygning 12,5 millioner. Oslo universitetssykehus HF, Ullevål På Ullevål har utskiftning av hovedinstrumentene på klinisk kjemi høyest prioritet. Dette har vært kjørt langt ut over forventet levetid og har måttet ha gjentatte reparasjoner. Sykehuset er helt avhengig av dem og p.g.a. det store volum av prøver er det vanskelig å bruke andre sykehus som back-up. Et sammenbrudd her, som kan komme når som helst, vil lamme hele sykehuset. Nytt utstyr vil kunne minke driftskostnadene. Utstyret for sjeldnere kjemianalyser er enda dårligere. Grunnet krav til kompetanse, svartid og gjennomført

4 Oslo universitetssykehus HF styresak 97/2009 Side 4 av 5 funksjonsdeling mellom sykehusene kan heller ikke disse analysene gjøres andre steder. Forventet kostnad ca. 5,8 millioner. Ullevål har en 13 år gammel MR ved Bilde og Intervensjonsklinikken (MR-lab S1). Den står i et rom med vannlekkasjer som har ødelagt den eksterne skjermingen.. Det er derfor snakk om å plassere en ny maskin i et annet lokale. Det ønskes en 1,5 tesla MR. Det har vært anbud på denne i vår. Maskinen kan tilbys alle pasienter på Ullevål som vil ha spesiell nytte av en ny MR. Total kostnad ca. 22 millioner kroner. Ullevål har en stadig økende venteliste for MR undersøkelser spesielt når det gjelder utredning og oppfølging av behandling av kreftpasienter. Dette har vært forsøkt kompensert med en dyr kveldspoliklinikkløsning som nå må avsluttes pga for høyt kostnadsnivå og innsparinger. Dette understreker nødvendigheten av å få en ny maskin. Det er viktig at MR anskaffelser vurderes samlet i Oslo universitetssykehus. Mindre utstyr Både Rikshospitalet og Ullevål har flere sammenbrudd av mindre utstyr. Legevakten trenger 3 mobile ortopedioperasjonsbord. Kostnad ca. 2,7 millioner. Disse bordene låser seg stadig vekk, går ikke alltid opp og ned og må av og til stives av med trestokker. På Ullevål er sentralen på medisinsk overvåkning ustabil. Ullevål mangler dessuten pasientovervåkning flere steder, telemetrianlegget er utdatert og Nyfødt intensiv trenger ny ultralyd. Kostnad ca 6,5 millioner. På Rikshospitalet er det sammenbrudd av spesialrøntgenutstyr til tann/kjeve. Kostnad ca. 1 million. Rikshospitalet har fått utvidet end of life for sine Agfa bildeplatesystem til ut 2009 (kostnad 1,2 millioner). Både Rikshospitalet og Ullevål har lånt/leid utstyr til dialyse som nå må skiftes ut pga sentralt anbud på dialysevæsker. Ullevål har på bakgrunn av at leie skulle opphøre fått anbud på 52 dialysemaskiner til en total kostnad på 6,5 millioner. Manglende nyanskaffelser av respiratorer, overvåkingsutstyr, ultralydapparater o.s.v. fører til at det er mye gammelt utstyr i bruk som kan bryte sammen. Når det gjelder mindre utstyr så kan det tas stilling til om det må skiftes ved sammenbrudd. Det fordrer imidlertid at det finnes en pott for sammenbrudd. I tillegg til en prioritert innkjøpsliste for større investeringer må det avsettes en sammenbruddspott til Rikshospitalet og Ullevål for resten av Det må lages en felles database for MTU i Oslo universietetssykehus og et felles råd for prioritering av investeringer i MTU samtidig som det må utarbeides standarder. Standardisering av utstyr er viktig for å oppnå fleksibel bruk av personell, minke investeringskostnader og vedlikeholdskostnader.

5 Oslo universitetssykehus HF styresak 97/2009 Side 5 av 5 Det er viktig å forberede flåteutskiftninger av utstyr som det ikke lenger garanteres deler til. Det som haster mest er anestesiapparater Oslo universietetssykehus, Rikshospitalet og overvåkning Oslo universietetssykehus, Ullevål. Dette vil kreve store investeringer i MTU de kommende år. Oppsummering Ovenfor er beskrevet nødvendig utskiftning av en angiolab (kostnad ca. 12 millioner), 3 MR-maskiner (2 Radiumhospitalet, 1 Ullevål) (kostnad ca. 52 millioner, avhengig av valg oppgradering/nye maskiner/investeringer i lokalene), en CT (kostnad ca. 12,5 millioner), hovedinstrumenter klinisk kjemisk Ullevål(kostnad 5,8 millioner). Videre trenges dialysemaskiner for å avslutte leie/lån (kostnad Ullevål 6,5 millioner). Dette utgjør til sammen nærmere 90 millioner. I tillegg er det påvist sammenbrudd av mindre utstyr for flere millioner både på Rikshospitalet og Ullevål. Det må og forventes sammenbrudd av utstyr i høst. Rikshospitalet og Ullevål trenger en pott for akutt sammenbrudd på minst 10 millioner hver for resten av 2009 forventet sammenbrudd av utstyr er fortsatt rundt 60 millioner for de to sykehusene. Det må avklares hvor mye som kan investeres i MTU p.g.a. sammenbrudd av utstyr. Det må avsettes midler til løpende utskifting av sammenbrudd av mindre utstyr. Det må avklares hva som eventuelt kan bestilles, men betales i Siden de tre tidligere foretakene har driftsansvaret ut 2009 er det viktig at de ikke binder utgifter i 2010 uten at dette er avklart i Oslo universitetssykehus. Forslag til vedtak 1. Styret ser med bekymring på at det ikke er fremkommet noen konkrete forslag til hvordan man kan etablere en prosess for å finansiere havarert medisinsk utstyr og foreta det minimum av planlagte utskiftninger som anses nødvendig. 2. Styret ser at slik utstyr faktisk må erstattes og ber om at man til neste styremøte klarlegger og vurderer konsekvensene av de alternative muligheter for finansiering som finnes. Oslo den 18. juni 2009 Jan Eirik Thoresen sign.