MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: 10:00 MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Før ordinær saksbehandling blir det orientering fra næringssjef Klaas van Ommeren. Møtet vil bli foreslått lukket under orienteringen. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 35/17 15/351 ENDELIG BEHANDLING AV KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I FOLLDAL 36/17 15/524 RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER JORDLOVEN OG KONSESJONSLOVEN 37/17 16/264 ENDRING AV REGULERINGSPLAN R12 38/17 17/164 FORSKRIFT OM UTVIDA JAKTTID PÅ BEVER I FOLLDAL KOMMUNE /17 17/242 REVIDERING AV LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG - HØRING 40/17 17/187 SØKNAD OM TILLATELSE TIL FRAVIKELSE AV PLANBESTEMMELSER I FORBINDELSE MED OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ GID 115/163 - DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV

2 41/17 17/263 SØKNAD OM OPPFØRING AV UTHUS/BOD PÅ GID 55/77 - DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS /17 17/179 FORESPØRSEL OM OPPFØRING AV GARASJE 43/17 17/13 VEGNAVN I OMRÅDET SØR FOR GRIMSA I GRIMSBU 44/17 16/742 SØKNAD OM KONSESJON UTEN BOPLIKT PÅ LANDBRUKSEIENDOM 45/17 17/186 SØKNAD OM STØTTE TIL RIDEHALL VED STORSTEIGEN VGS, ALVDAL FOLLDAL, Hilde Frankmo Tveråen ordfører Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører. Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Møtet er åpent for publikum.

3 Sak 35/17 Sak 35/17 ENDELIG BEHANDLING AV KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I FOLLDAL Arkiv: 233 K11 Arkivsaksnr.: 15/351 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 48/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /17 Formannskapet /17 Formannskapet Vedlegg: Kart områdetyper friluftsområder Kart verdsetting friluftsområder Tabell over områdene med områdebeskrivelse og verdsetting. Melding om vedtak sendes til: Hedmark fylkeskommune Postboks HAMAR Andre dokumenter i saken: 1. SVAR PÅ SØKNAD OM TILTSKUDD TIL KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I HEDMARK, datert MØTE I ARBEIDSGRUPPE - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I FOLLDAL, datert SVAR - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I HEDMARK - STATUSRAPPORT, datert KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I HEDMARK OPPSTART AV PROSJEKT, datert KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER - NOTAT FRA INTERNMØTE, datert KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I HEDMARK OPPSTART AV PROSJEKT, datert KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I FOLLDAL-STATUS I ARBEIDET, datert SØKNAD OM TILSKUDD, KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I HEDMARK OPPSTART AV PROSJEKT, datert KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I HEDMARK OPPSTART AV PROSJEKT, datert KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I HEDMARK - STATUSRAPPORT, datert KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I HEDMARK, datert Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 38

4 Sak 35/ MØTE I ARBEIDSGRUPPA - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I HEDMARK, datert KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER, datert NOTAT MØTE KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I HEDMARK, datert MØTE ARBEIDSGRUPPA - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I HEDMARK, datert REFERAT MØTE I ARBEIDSGRUPPA - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I HEDMARK, datert INVITASJON TIL MØTE OM KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I FOLLDAL, datert FORESPØRSEL - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I HEDMARK, datert REDEGJØRELSE FOR STATUS I ARBEIDET - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I HEDMARK, datert SAMLET SAKSFREMSTILLING - HØRING - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I FOLLDAL, datert HØRING - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I HEDMARK, datert SVAR - HØRING - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I FOLLDAL KOMMUNE, datert REFERAT MØTE I ARBEIDSGRUPPA - KARTLEGGING AV OMRÅDER FOR FRILUFTSLIV, datert SVAR - REDEGJØRELSE FOR STATUS I ARBEIDET - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I HEDMARK, datert KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER - NY FRIST FOR RAPPORTERING - FOLLDAL KOMMUNE, datert HØRING - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I FOLLDAL, datert OVERSIKT OVER REGISTRERTE OG VERDSATTE OMRÅDER I TABELLFORM, datert HØRING - KARTLEGGING OG VERDSETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I FOLLDAL, datert Saksopplysninger: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er forankret i Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv ( ), Nasjonal handlingsplan for statlige sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder og Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Hedmark Fylkeskommune har som mål at alle kommuner i Hedmark skal ha gjennomført kartlegging innen Fullført kartlegging vil være en forutsetning for å kunne søke om statlige midler til friluftsområder, og er også en forutsetning for å kunne etablere snøscooterløyper for rekreasjonskjøring. Kartleggingsarbeidet skal foregå etter veileder M «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder», utarbeidet av Miljødirektoratet. Om prosessen: Hedmark Fylkeskommune inviterte våren 2015 kommunene i fylket til å søke om midler til å gjennomføre arbeidet. Folldal kommune fikk etter søknad innvilget kr i tilskudd. Side 4 av 38

5 Sak 35/17 Kommunestyret vedtok deretter oppstart av arbeidet med kartlegging av friluftsområder i Folldal med følgende vedtak: Folldal kommune gjennomfører kartlegging og verdsetting av friluftsområder innenfor rammene beskrevet i saksopplysningene. For gjennomføring av arbeidet nedsetter rådmannen en intern arbeidsgruppe bestående av: - representanter fra teknisk/landbruk/utvikling plan, landbruk og GIS - representant(er) fra service/kultur spillemidler, sti-/løypeplan, barn og unges repr. i plan Arbeidsgruppa innhenter selv bistand og bidrag fra eksterne etter behov. Næringssjefen skal høres i dette arbeidet. Det ble deretter avklart administrativt at en arbeidsgruppe bestående av følgende personell skulle gjennomføre kartleggingsarbeidet: Kulturkonsulent Jens Jørgen Jensen Saksbehandler Plan og Geodata Synnøve Kjønsberg Jordbrukssjef Bjørn Gussgard Arbeidsgruppa har hatt følgende aktiviteter: -8 møter i arbeidsgruppa -I alt 15 lag, foreninger og organisasjoner samt næringssjef ble invitert til et møte På møtet ble foreløpig kartlegging presentert og det ble gitt mulighet for å komme med innspill. Oppmøte var noe begrenset med i alt 4 personer, men det kom en del bra innspill fra de frammøtte. Formannskapet behandla sak 2/17 et utkast til kartlegging. Det ble vedtatt å legge utkastet ut på høring. I alt 14 offentlige instanser, lag og foreninger etc. er tilskrevet med høringsbrev og høringa er i tillegg gjort tilgjengelig for alle gjennom kommunens nettside. Det ble kun mottatt en høringsuttalelse fra Hedmark Fylkeskommune. Fylkeskommunen mener i sitt høringsbrev at kommunen har gjort et grundig arbeid og at kommunen har fulgt gjeldende retningslinjer for denne type kartlegging. Fylkeskommunen har ingen merknader til høringsutkastet men presiserer at det er viktig at kommunen har gode rutiner for oppdatering av kartlegginga i åra framover når det skjer endringer i bruken av områdene. Innholdet i kartlegginga som er utarbeidet: Områdene som registreres skal i henhold til veilederen fra Miljødirektoratet deles inn i følgende områdetyper: Kode Områdetype NT Nærturterreng LR Leke og rekreasjonsområde GK Grønnkorridor MA Marka SS Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag KL Jordbrukslandskap UO Utfartsområde TM Store turområdet med tilrettelegging TU Store turområder uten tilrettelegging SK Særlige kvalitetsområder AF Andre friluftsområder Side 5 av 38

6 Sak 35/17 Den kartlegginga som er gjennomført har delt inn Folldal i totalt 55 ulike områder. 4 av kategoriene over er ikke benytta. Det har nok sammenheng med at Folldal er en utmarkskommune og ikke en bykommune. Kategorier som bla. marka og grønnkorridor ble funnet lite aktuelle. Videre skal de registrerte områdene verdsettes etter metode beskrevet i veilederen, og skal i verdsettingen plasseres i en av følgende kategorier: A. Svært viktig friluftsområde. B. Viktig friluftsområde. C. Registrert friluftsområde. D. Ikke klassifisert friluftsområde. Kartlegginga har endt opp med 9 områder i kategori A, 15 områder i kategori B og resterende 31 områder i kategori C. Kartlegginga består av to deler: Kart: To oversiktskart er vedlegg til saken. Det ene kartet viser områdetyper og det andre kartet viser verdsetting av områdene. Ellers kan man gå inn på kommunekart med nettadresse Følg linken og velg deretter tema friluftsområder. Tabell: Tabellen er vedlegg til saken. I tabellen står fra venstre mot høyre nummer på området i kartet, navn på området, områdetype, verdsettingskategori, en stikkordsmessig beskrivelse av området og bruken og til slutt poengsummer i de ulike kategorier veilederen foreskriver, satt etter beste skjønn av arbeidsgruppa. Saksvurdering: Folldal har en spredt bosetting, fritidshus i ulike deler av kommunen og mange tilreisende som også bruker utmark og fjell. Arbeidsgruppa kom fram til at all utmark i Folldal benyttes for friluftsliv i større eller mindre grad. Kartet som er utarbeidet omfatter derfor alle kommunens arealer, men selvsagt med ulik verdsetting. Kartlegging og verdsetting skal i henhold til veileder fokusere utelukkende på friluftsliv. Kartlegginga skal ikke avveie friluftsliv mot andre interesser og skal ikke ta hensyn til planmessige forhold med for eksempel kommuneplan eller reguleringsplan. De områder som er registrert og verdsatt som friluftsområder vil i tillegg kunne ha mange andre og viktige funksjoner. Dette kan for eksempel være leveområde for villrein, leveområde for annet vilt, landbruksområde, seterområde, aktuelt utbyggingsområde for hytter etc. Kartlegginga er en beskrivelse av nåsituasjonen for friluftslivet sin benyttelse av ulike områder og skal ikke være en plan for hvordan kommunen ønsker å styre den framtidig bruk av områder. Verktøy som kommunen har for å regulere og styre bruken av områder til friluftsliv og andre formål er for eksempel kommuneplan og sti- og løypeplan. Det er viktig å ha bevissthet på at kartlegginga ikke bare gjelder bruken av områder for de fastboende i Folldal. Grovt inndelt kan utøverne av friluftsliv deles inn i 3 hovedkategorier: -Fastboende. -Eiere av fritidshus. -Tilreisende som ikke er fastboende eller har fritidshus i området. Til en viss grad ser man at de ulike områdene kan ha litt ulik attraktivitet for de ulike gruppene. Folldal er en fjellkommune med kjente fjellområder innenfor kommunegrensene. Blant annet er Rondane et nasjonalt kjent fjellområde som er viktig for den tilreisende turist, men ikke Side 6 av 38

7 Sak 35/17 nødvendigvis så mye brukt av alle fastboende. Videre vil fastboende og eiere av fritidshus i ganske stor grad benytte områder nær sitt bosted eller sin eiendom. Med spredt bosetting og hyttefelt i ulike deler av kommunen vil da mange områder kunne ha svært ulik verdi for ulike personer. Friluftsliv kan utøves på mange ulike måter. Fottur, skitur, sykkeltur, ridetur, hundekjøring, tur orientering, kanopadling, rafting, kiting, jakt, fiske og bærplukking er noen eksempler på det mangfold av aktiviteter som kommer inn under begrepet friluftsliv. I kartlegginga har vi prøvd å favne alle aktuelle måter å utøve friluftsliv på, men at antallet personer som benytter et område for en aktivitet har påvirka både områdebeskrivelse og verdsetting. For eksempel er det flere personer av innenbygds og tilreisende som driver med fotturer og skiturer enn med hundekjøring eller kiting. De to første aktivitetene preger derfor områdeavgrensning og verdsetting i større grad enn de to siste. Rene idrettsanlegg som fotballbaner, skytebaner, skistadion i Stormoegga, hopp bakker etc. er ikke omfatta av kartlegginga. Det ble ikke mottatt noen merknader eller endringsønsker i høringsrunden. Det innstilles derfor på at kommunen vedtar kartlegginga slik den ble lagt ut på høring. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrådes å gjøre følgende innstilling til vedtak overfor kommunestyret: Kartlegging av områder for friluftsliv i Folldal vedtas. Side 7 av 38

8 Sak 36/17 Sak 36/17 RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER JORDLOVEN OG KONSESJONSLOVEN Arkiv: V60 Arkivsaksnr.: 15/524 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 34/16 Formannskapet /16 Formannskapet /17 Formannskapet /17 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Forslag til retningslinjer for behandling av saker etter jordloven. Forslag til retningslinjer for behandling av saker etter konsesjonsloven. Melding om vedtak sendes til: TLU, her Andre dokumenter i saken: 1. FORBEREDELSE - RETNINGSLINJER BEHANDLING AV SAKER ETTER JORDLOVEN OG KONSESJONSLOVEN, datert OPPSTART UTARBEIDING AV RETNINGSLINJER BEHANDLING AV SAKER ETTER JORDLOVEN OG KONSESJONSLOVEN, datert OPPSTART - UTARBEIDELSE AV RETNINGSLINJER BEHANDLING AV SAKER ETTER JORDLOVEN OG KONSESJONSLOVEN, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - OPPSTART UTARBEIDING AV RETNINGSLINJER BEHANDLING AV SAKER ETTER JORDLOVEN OG KONSESJONSLOVEN, datert RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER KONSESJONSLOVEN, datert RETNINGSLINJER BEHANDLING AV SAKER ETTER JORDLOVEN, datert OPPSTART - UTARBEIDELSE AV RETNINGSLINJER BEHANDLING AV SAKER ETTER JORDLOVEN OG KONSESJONSLOVEN, datert OPPSTART UTARBEIDING AV RETNINGSLINJER BEHANDLING AV SAKER ETTER JORDLOVEN OG KONSESJONSLOVEN, datert OPPSUMMERING ETTER MØTE I FORMANNSKAPET RETNINGSLINJER BEHANDLING AV SAKER ETTER JORDLOVEN OG KONSESJONSLOVEN, datert HØRING - RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING ETTER JORDLOV OG KONSESJONSLOV, datert RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER JORDLOVEN OG KONSESJONSLOVEN, datert INNSPILL PÅ RETNINGSLINJER, datert HØRING - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER JORDLOVEN OG KONSESJONSLOVEN, datert Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 38

9 Sak 36/ SAMLET SAKSFREMSTILLING - HØRING - RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING ETTER JORDLOV OG KONSESJONSLOV, datert HØRING - RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING ETTER JORDLOV OG KONSESJONSLOV, datert Saksopplysninger: Formannskapet vedtok sak 34/16 i møte å iverksette utarbeidelse av retningslinjer for praktisering av kommunens myndighet etter jordlov og konsesjonslov. Det har deretter blir avvikla to arbeidsmøter med formannskapet og Jordbrukssjef har forberedt formannskapets diskusjonsgrunnlag før disse møtene og skrevet og omarbeidet retningslinjene i henhold til de politiske innspill i etterkant av møtene. I formannskapets møte i januar 2017 ble vedtatt å legge retningslinjene ut på høring. Høringsfrist var Det ble ikke mottatt noen skriftlige høringsuttalelser som følge av denne høringsrunden. I forbindelse med videokonferanse med fylkesmannens landbruksavdeling med gjennomgang av fylkesmannens tilsyn med kommunens landbrukslovsaker for 2016, ble det også tatt en muntlig gjennomgang av foreliggende utkast til retningslinjer. Konklusjoner fra denne gjennomgangen er journalført i notat 15/ Fylkesmannen anbefalinger og kommentarer gikk i grove trekk ut på følgende: -Det var et par ufullstendigheter i forhold til henvisninger til gjeldende rundskriv. Dette er korrigert i versjonene som nå fremmes til politisk behandling. -Det bør vurderes presisert at plikten hjemlet i forpaktningsloven til å sende inn kopi av jordleieavtaler til kommunen bare gjelder for arealer som overstiger 5 dekar. Dette er presisert i versjonen som nå fremmes. - Til punkt 7: Andre kommuner (jfr bla. Trysil) har kortere avgrensingstid enn 10 år på å gi konsesjon uten at tomta blir bebygd. Er 10 år for lenge? -Kommunen ble anbefalt å vurdere noen «skal» formuleringer, da «skal» i denne sammenhengen betyr en praksis der det aldri gjøres unntak. Dersom man ønsker å åpne opp for noe skjønn kan det benyttes en mindre forpliktende formulering som for eksempel «normalt skal». Men dette blir kommunens vurdering ut fra hva man ønsker å ha som politikk. Det ble i denne forbindelsen pekt på blant annet retningslinjer til jordloven punktene 5.3, 6.4 og 6.5. Dette spørsmålet er nærmere drøfta i rådmannens saksvurdering. Generelt mente fylkesmannens personell at retningslinjene var presise og at innholdet så ut til å være i samsvar med handlingsrommet som kommunen har. Saksvurdering: Generelt om denne type retningslinjer Staten har gjennom lovverk, forskrifter og rundskriv definert et handlingsrom for kommunene for praktisering av myndigheten etter jordlov og konsesjonslov. Innenfor dette handlingsrommet er det opp til kommunene selv å definere sin lokale politikk. Poenget med at vedtaksmyndigheten er delegert til kommunene, er at kommunene skal kunne utvikle sin lokale politikk, innenfor de ytre rammene som staten har definert. Bakteppet for praktiseringa av kommunens myndighet etter jordlov og konsesjonslov er ei landbruksnæring som fra etterkrigstida og fram til dags dato har gjennomgått store endringer. Det landbruket som utformet eiendomsstrukturen mange tiår og hundreår tilbake har endret seg mye, og endringene pågår fortsatt. Mekanisering, ny teknologi, avlsmessig framgang på husdyr og planter og ikke minst den generelle velstandsutviklingen i Norge der arbeidskraft har blitt stadig dyrere som følge av lønnsutviklinga, er viktige drivkrefter i den utviklinga som skjer. I følge Statistisk Sentralbyrå er det nå 313 landbrukseiendommer i Folldal kommune med mere enn 5 dekar dyrka mark. Totalt 700 personer er Side 9 av 38

10 Sak 36/17 i følge samme statistikk bosatt på en av disse eiendommene, noe som tilsvarer 42,9% av de bosatte i kommunen. Pr august 2016 var det 116 landbrukseiendommer som søkte produksjonstilskudd, og derfor hadde aktiv landbruksdrift med husdyr eller grovforproduksjon. Av disse er det drøyt 100 eiendommer som har husdyrdrift i et eller annet omfang. Langt flere av innbyggerne i Folldal er bosatt på en landbrukseiendom enn antallet som er involvert i aktiv landbruksdrift. Men samtidig er landbruk og da særlig grovforbasert husdyrhold ei stor næring lokalt, og utviklinga i næringa har stor innvirkning på grunnlaget for bosetting i Folldal. Kommunens vedtaksmyndighet etter jordlov og konsesjonslov gir en mulighet for å påvirke utviklinga i noe grad. Kommunen kan si ja eller nei til en søknad. Men det er ingen automatikk i at et nei til en søknad skaper den utviklinga på en landbrukseiendom som kommunen måtte ønske. Den enkelte eier vil innrette seg etter økonomiske rammebetingelser, egen kompetanse, egne verdier og egne ønsker for eget liv. Et nei til en søknad vil ha størst potensiale for positiv effekt når det finnes et realistisk alternativ som det er sannsynlig at det vil finnes motivasjon og kompetanse for å gjennomføre. Vurderinger på endringer på utkast som var ute på høring Om man skal benytte «skal» formuleringer i retningslinjene eller å dempe dette ved å benytte noe som er litt mindre bastant, avhenger av hva man ønsker som politikk. Under noe tvil er retningslinjene for jordloven for punktene 5.3 (tilplanting av skog på dyrka mark), 6.4 (fradeling av setre og utmarksbuer til fritidsformål) og 6.5 (fradeling av utleiehytter til fritidsformål) endret fra «skal ikke» tillates til «normalt skal ikke» tillates. Det vil innebære at det gis noe rom for mere skjønn i spesielle saker, men vil også innebære at det sendes et litt annet signal til aktuelle søkere enn det opprinnelige utkastet. Det blir et politisk valg hva slags formulering man ønsker. Dersom man ønsker en politikk der denne type saker avslås uten unntak så er det riktigere at dette gjenspeiler seg i at også retningslinjene er formulert slik. Når det gjelder «skal» formuleringer på momenter som skal vurderes og vektlegges i ulike typer saker, og ikke føringer på det endelige vedtaket, er dette ikke like forpliktende i forhold til hva som skal bli sakens endelige utfall. Kommunens forpliktelse etter retningslinjene ligger da bare på at momentet skal være vurdert og eventuelt vektlagt. Dette bør være kurant, og åpner uansett for at det kan utøves betydelig med skjønn og avveininger når selve vedtaket gjøres. Det tilrådes derfor å opprettholde denne typen «skal» formuleringer. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrådes å gjøre følgende innstilling til vedtak overfor kommunestyret: Retningslinjer for behandling av saker etter jordloven og retningslinjer for behandling av saker etter konsesjonsloven vedtas. Side 10 av 38

11 Sak 37/17 Sak 37/17 ENDRING AV REGULERINGSPLAN R12 Arkiv: PLAN R12 Arkivsaksnr.: 16/264 Saksbehandler: Synnøve Kjønsberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 94/16 Formannskapet /17 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Plankart Reguleringsbestemmelser i tilknytning til detaljregulering for Brelin Næringsområde Detaljregulering for Brelin Næringsområde - planbeskrivelse Risiko- og sårbarhetsanalyse Innkomne merknader Melding om vedtak sendes til: Fylkesmannen i Hedmark, Postboks 4034, 2306 HAMAR Per Arne Brelin, Mjovassdalsvegen 8, 2580 FOLLDAL Erling Magnar Brandsnes, Folldalsvegen 3255, 2580 FOLLDAL Einar Jørgen Brandsnes, Folldalsvegen 3315, 2580 FOLLDAL Øystein Os, Folldalsvegen 3254, 2580 FOLLDAL Synnøve Smedhus, Prærien 1, 2580 FOLLDAL Edvard Brandsnes, Folldalsvegen 3314, 2580 FOLLDAL Stian Otnes, Slemsrudvegen 24, 2324 VANG PÅ HEDMARKEN Statens vegvesen Region øst, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER Feste NordØst as v/ Anja Øren Ryen, Postboks 33, 2540 TOLGA Norsk Kildevann AS v/styreformann Sverre Gjefsen Feste NordØst AS Hedmark fylkeskommune, Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 HAMAR Margit Solfrid Liabø, Folldalsvegen 3280, 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: 1. DETALJREGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE, datert KOPI AV UTTALELSE TIL VARSEL OM OPPSTART AV OMREGULERINGSPLAN R12 NORSK KILDEVANN, datert SVAR ANG. ENDRING AV REGULERINGSPLAN R12 FOR NORSK KILDEVANN, datert NABOLISTE REGULERINGSPLAN R12, datert REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE - ENDRING AV REGULERINGSPLAN R12 NORSK KILDEVANN, datert ENDRING AV REGULERINGSPLAN R12 UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN, datert ENDRING AV REGULERINGSPLAN R12 UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN, datert Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 38

12 Sak 37/17 8. REGULERINGSPLAN NORSK KILDEVANN I FOLLDAL KOMMUNE - MERKNADER TIL VARSEL OM OPPSTART AV OMREGULERING, datert OMREGULERING AV REGULERINGSPLAN NR 12. FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE, datert VARSEL OM OPPSTART AV OMREGULERING AV R12 REGULERINGSPLAN FOR NORSK KILDEVANN, FOLLDAL KOMMUNE, datert TILBAKEMELDING PÅ MOTTAK AV PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING FOR BRELIN NÆRINGSOMRÅDE, datert OMREGULERING AV R12 REGULERINGSPLAN FOR NORSK KILDEVANN, datert VEDRØRENDE EVENTUELL OMREGULERING AV R12 REGULERINGSPLAN FOR NORSK KILDEVANN - KOPI TIL FOLLDAL KOMMUNE, datert VEDRØRENDE DETALJREGULERING FOR BRELIN NÆRINGSOMRÅDE, datert SVAR - VEDRØRENDE DETALJREGULERING FOR BRELIN NÆRINGSOMRÅDE, datert ENDRING AV REGULERINGSPLAN R12, datert INFORMASJON OM HØRINGSINNSPILL OG VIDERE SAKSGANG - ENDRING AV REGULERINGSPLAN R12 NORSK KILDEVANN, datert FAKTURAGRUNNLAG FOR ENDRING AV REGULERINGSPLAN R12 NORSK KILDEVANN, datert SVAR - VEDRØRENDE DETALJREGULERING FOR BRELIEN NÆRINGSOMRÅDE, datert VEDRØRENDE DETALJREGULERING FOR BRELIEN NÆRINGSOMRÅDE- NORSK KILDEVANN R12 - KOPI TIL FOLLDAL KOMMUNE, datert VEDRØRENDE DETALJREGULERINGSPLAN FOR BRELIN NÆRINGSOMRÅDET, datert VARSEL OM OFFENTLIG ETTERSYN OG UTVIDELSE AV HØRINGSFRIST FOR ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR NORSK KILDEVANN, datert OFFENTLIG ETTERSYN AV REGULERINGSPLAN R12 OVERSENDELSE AV SOSIFIL OG PLANKART, datert VEDRØRENDE EVENTUELL OMREGULERING AV R12 REGULERINGSPLAN FOR NORSK KILDEVANN, datert UTTALELSE TIL ENDRING AV DETALJREGULERING R12 BRELIN NÆRINGSOMRÅDET, datert VARSEL OM OFFENTLIG ETTERSYN OG UTVIDELSE AV HØRINGSFRIST FOR ENDRING AV REGULERINGSPLAN R12 FOR NORSK KILDEVANN, datert SVAR ANGÅENDE OFFENTLIG ETTERSYN ENRING AV REGULERINGSPLAN R12 NORSK KILDEVANN, datert MERKNADER FRA NORSK KILDEVANN AS ENDRING AV REGULERINGSPLAN R12 NORSK KILDEVANN, datert POLITISK BEHANDLING AV ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR BRELIN NÆRINGSOMRÅDET, datert VEDRØRENDE SAK ENDRING AV REGULERINGSPLAN R12 FOR NORSK KILDEVANN, datert LANDBRUKSFAGLIG UTTALELSE ETTER JORDLOV ENDRING AV REGULERINGSPLAN R12 NORSK KILDEVANN, datert Side 12 av 38

13 Sak 37/17 Saksopplysninger: Feste NordØst AS har på vegne av grunneier Per Arne Brelin oversendt forslag til detaljreguleringsplan med bestemmelser til førstegangsbehandling. Det er utarbeidet et planforslag som inneholder forslag til reguleringsplan og bestemmelser, samt planbeskrivelse og ROS-analyse. I forkant av dette har det vært dialog med interessentene, herunder oppstartsmøte som ble avholdt Foreslåtte endringer omfatter: Endring av navn fra «Reguleringsplan for Norsk Kildevann» til «Detaljreguleringsplan for Brelin Næringsområde». Utvidelse av næringsområdet sør for sikringssone for grunnvannskilde. Eksisterende næringsareal og adkomstveg er justert slik at det sammenfaller med eiendomsgrensene. Planområdet utvides noe for å få med frisikt for avkjøring til planområdet. Det er avsatt areal til grøntområder og skjermingsbelter. Da planområdet ligger inne i vedtatt kommuneplan, og er regulert tidligere, anses det ikke nødvendig med konsekvensutredning eller planprogram. Varsel om oppstart ble sendt til offentlige instanser, grunneiere og naboer samt annonsert i Arbeidets Rett og på Folldal kommune og Feste NordØst AS sine nettsider. Frist for uttalelser var satt til Totalt er det mottatt fire merknader hvorav tre fra offentlige instanser og en fra private. Planen ble lagt fram for Formannskapet for første gangs behandling og har vært utlagt til offentlig ettersyn fra Da de direkte berørte partene på grunn av en feil ikke ble varslet om at planforslaget var lagt ut til offentlig ettersyn, ble høringsfristen utsatt til I ettersynsperioden er det kommet inn seks innspill. Planen legges nå fram for 2. gangs behandling i formannskapet og deretter endelig vedtak i kommunestyret. Saksvurdering: Vurdering av innkomne innspill etter offentlig ettersyn Merknad Margit Liabø: Margit Liabø bemerker at det ligger jordhauger fra veien som ble laget for mange år siden. Disse jordhaugene kan gjøre at de blir dårlig sikt for den som kjører ned fra næringsområdet og inn på FV 29. Disse jordhaugene må fjernes. Hun er også bekymret for hvilke konsekvenser omregulering vil få for sin egen brønn og om vannåren vil forsvinne. Rådmannens vurdering Regulert frisiktsone skal sikre at det er tilstrekkelig god sikt fra utkjøringen fra næringsområdet ut på FV29. Gjenstander innenfor denne sonen som er til hinder for sikten skal fjernes. I henhold til befaring på stedet er ikke de overnevnte jordhaugene til hinder for sikten og ligger utenfor den regulerte frisiktsonen. Side 13 av 38 I henhold til oversendt kart med plassering av brønn er brønnen beliggende ca. 150 m vest for næringsområdet N1 og på høyde med midt i

14 Sak 37/17 dette området. Brønnen ligger ikke nedstrøms for næringsområdet. I omreguleringen legges det ikke opp til at det skal etableres en ny grunnvannskilde i næringsområdene N1 til N4. Det er ikke foreslått innregulering av hensynssoner som er nødvendig for å ivareta sikringssoner rundt en eventuell grunnvannskilde som skal benyttes til tapping og videreforedling. Avstand til N5 med grunnvannskilde og som er regulert til tapping, sikring og videreforedling av kildevann, er ca. 550 m. I henhold til bestemmelse 2.10 i reguleringsplanen er det krav om at det skal utarbeides en felles rammeplan for vann og avløp før det kan gis igangsettingstillatelse til utbygging av områdene. I tillegg er det i bestemmelse 2.11 og krav til behandling av overflatevann, hindring av forurensning i anleggsfasen og forbud mot virksomhet som kan medføre forurensning på omgivelsene. I henhold til brønnens plassering, avstand fra N5 og krav gitt gjennom bestemmelsene i planen, vurderer Rådmann det slik at det er lite sannsynlig at omreguleringen vil ha innvirkning på brønnen. Statens Vegvesen: Statens Vegvesen har ingen merknader til det framlagte planforslaget. Merknader til varsel om oppstart fra vegvesenet er tatt med i planen. Fylkesmannen i Hedmark: Fylkesmannen i Hedmark har ingen merknader til planforslaget. Hedmark Fylkeskommune: Planen er i tråd med innspill gitt til varsel om oppstart av planarbeidet. Hedmark Fylkeskommune har ingen merknader til planforslaget. Advokatfirmaet Thallaug på vegne av Norsk Kildevann: Norsk Kildevann har sterke motforestillinger mot planforslaget og ber om at forslaget ikke blir vedtatt. De begrunner dette med følgende: Kommersiell utvinning av naturlig mineralvann krever strenge krav til beskyttelse av kildeområdet. Det er sikkerhetssoner rundt kildeområdet som Norsk Kildevann AS har rettigheter til med aktivitetsregulerende Rådmann tar utgangspunkt i at rapporten fra Geofuturum AS gir en tilstrekkelig beskrivelse av behovet for beskyttelsesområdet for kilden til Norsk Kildevann. Det er ikke lagt fram dokumentasjon på at det er behov for ytterligere Side 14 av 38

15 Sak 37/17 bestemmelser. Det henvises til NGUs veileder «Beskyttelse av grunnvannsanlegg» og til rapport utarbeidet av Geofuturum AS i forbindelse med gjeldende reguleringsplan for Norsk Kildevann. Forslag til omregulering vil få alvorlige følger for gjeldende reguleringsplan. Rapporten fra Geofuturum gir forbud mot konkurrerende grunnvannsuttak. Etablering av tappepunkt nedenfor Norsk Kildevanns tappeområde, vil endre strukturen og trykkforholdene i grunnen slik at vannet i området vil ta andre veier. Det er uaktuelt å tillate at konkurrerende virksomhet bruker adkomstveien som Norsk Kildevann AS har bekostet. Det er en saksbehandlingsfeil at ikke konsekvensene av at det allerede er innregulert et tappeareal innenfor planområdet er vurdert i ROS-analysen. Det forventes at dette utredes nærmere før videre behandling av saken. Arealbruksformålet, størrelse på byggeområdet og utnyttelsesgrad er endret i forhold til gjeldende plan for arealet som Norsk Kildevann AS fester. Dette uten å involvere Norsk Kildevann AS. beskyttelse utenfor området som er beskrevet i denne rapporten. Da beskyttelsessonene fra rapporten fra Geofuturum AS med tilhørende bestemmelser er tatt med i planforslaget, vurderer Rådmann det slik at hensyn til vannkilden som Norsk Kildevann AS disponerer er ivaretatt i planforslaget. Beskyttelsesområdet vises med hensynssone H120_1 sikringssone for grunnvann. Forbud mot konkurrerende grunnvannsuttak er tatt med i bestemmelsene for hensynssone H120-1, 6.1. Problemstillinger rundt veirett er et privatrettslig anliggende og tas ikke stilling til i denne planprosessen. Rådmann vurderer det slik at ROS-analysen er tilstrekkelig gjennomført i henhold til omreguleringen som er foreslått. Hensynet til eksisterende tapperareal og vannkilde er ivaretatt i forslaget til omregulering. Utnyttelsesgraden i gjeldende reguleringsplan er oppgitt i prosent tomteutnyttelse (TU). Dette etter reglene i Teknisk forskrift Per dags dato er det Teknisk forskrift 2010 (TEK10) som er gjeldende. TU er da erstattet med prosent bebygd areal (%-BYA). Forskjellen på TU og %-BYA er at parkeringsarealet inngår i %-BYA og ikke i TU. I gjeldende reguleringsplan er TU oppgitt til 30%. I forslag til omregulering er dette omgjort til %-BYA på 35%. Det er da lagt på 5% som tilsvarer parkeringsareal som ikke er inkludert i TU. Utnyttelsesgraden for arealet som Norsk Kildevann disponerer er ikke endret i planforslaget. Side 15 av 38 Arealbruksformålet er endret slik at det er i tråd med Plan- og bygningsloven Bestemmelser er videreført fra gjeldende plan. Størrelse og plassering på byggeområdet og adkomstvei er korrigert slik at det sammenfaller med eiendomsgrensene for det arealet som

16 Sak 37/17 Landbruksfaglig uttalelse Den søndre delen av planområdet på ca. 95 dekar er i gjeldende reguleringsplan avsatt til LNF-området og kan fritt benyttes til landbruksformål. I henhold til gårdskart er dette arealet kartlagt som dyrkbar jord. Folldal bør være fleksibel på etablering av næringsarealer i LNF-området der lokalisering i LNF-området er nødvendig for å utnytte en stedegen ressurs. Etablering av generelle industriområder spredt rundt i LNF-områdene er ikke optimalt for landbruksformålet. Ca. 95 dekar med dyrkingsjord er en begrenset ressurs dersom omdisponeringen er en engangshendelse. Samtidig påpekes det at det er viktig å bevare LNF områdenes potensialer for landbruksmessig utnyttelse framover, og at man har en bevisst politikk på at kommuneplanen har ulike områder for ulike formål. faktisk er fradelt. Dette gjelder både tappeområdet og adkomstvei. Størrelsen er ikke endret. Ut i fra landbruksfaglige hensyn er det ikke gunstig med etablering av næringsareal på dyrkbar jord i LNF-områder. Etablering av ny næring/industri som ikke har til hensikt å utnytte en stedegen ressurs, bør i utgangspunktet benytte områder som er avsatt til næringsformål/industri i kommuneplan eller reguleringsplan. I dette konkrete tilfellet har omreguleringen bakgrunn i grunneiers konkrete planer for etablering av tappepunkt for vann. I tillegg ønsker grunneier at det åpnes for å kunne etablere annen næring/industri i forbindelse med dette. Det er her snakk om utvidelse av næringsområder i nærhet til næring som er knyttet opp mot en stedegen ressurs. Rådmann vurderer det derfor slik at utvidelsen av næringsareal slik det er beskrevet i planforslaget kan tillates. Helhetlig vurdering: Ut i fra merknadene som er kommet inn etter offentlig ettersyn og vurdering av disse, finner ikke Rådmann grunn til å gjøre endringer i forslaget til omregulering. Det er verken kommet inn konkrete forslag til endringer til planforslaget eller dokumentasjon som gir grunnlag for endringer. Det foreslås derfor at planforslaget vedtas uendret. Rådmannens innstilling: Formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: I henhold til plan- og bygningslovens vedtas detaljregulering for Brelin Næringsområde som foreslått. Side 16 av 38

17 Sak 38/17 Sak 38/17 FORSKRIFT OM UTVIDA JAKTTID PÅ BEVER I FOLLDAL KOMMUNE Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 17/164 Saksbehandler: Tale Nedberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 31/17 Formannskapet /17 Formannskapet Melding om vedtak sendes til: Oppdal kommune, Inge Krokanns veg 2, 7340 OPPDAL Tynset kommune, Torvgata 1, 2500 TYNSET Alvdal kommune, Nyborg, 2560 ALVDAL Stor-Elvdal kommune, Postboks 85, 2481 KOPPANG Sør-Fron kommune, Kommunevegen 1, 2647 SØR-FRON Sel kommune, Botten Hansens gate 9, 2670 OTTA Dovre kommune, Kongsvegen 4, 2662 DOVRE Folldal Utmarksråd, 2584 DALHOLEN Fylkesmannen I Hedmark, Postboks 4034, 2306 HAMAR Hedmark Fylkeskommune, Postboks 4404, 2325 HAMAR Folldal Fjellstyre, Dalen Skule, 2584 DALHOLEN Andre dokumenter i saken: 1. MELDING OM POLITISK VEDTAK - UTVIDA JAKTTID PÅ BEVER I FOLLDAL KOMMUNE , datert UTVIDA JAKTTID PÅ BEVER I FOLLDAL KOMMUNE , datert SAMLET SAKSFREMSTILLING - UTVIDA JAKTTID PÅ BEVER I FOLLDAL KOMMUNE , datert UTVIDA JAKTTID PÅ BEVER I FOLLDAL KOMMUNE , datert Saksopplysninger I henhold til 2 i forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022, fastsatt av Miljødirektoratet 25. januar 2017, er jakttid på bever fastsatt til 1. oktober til 30. april. Kommunen er etter forskriftas 3, pkt. 3, gitt myndighet til gjennom forskrift å utvide jakttida for bever med inntil 15 dager i etterkant, der is- og snøforhold normalt vanskeliggjør en bestandsmessig forsvarlig forvaltning innenfor ordinær jakttid. Folldal kommune har i den siste jakttidsperioden ( ) fastsatt slik forskrift om utvida jakttid på bever med 15 dager i etterkant av ordinær jakttid. Dette har også være gjeldende forvaltning tidligere jaktperioder. Folldal kommune, formannskapet, vedtok den å sende følgende forskrift ut på høring: FORSKRIFT OM UTVIDA JAKTTID FOR BEVER I FOLLDAL KOMMUNE, HEDMARK Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 38

18 Sak 38/17 Fastsatt av Folldal kommune dd.mm.2017 med hjemmel i 3 pkt. 3 i forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022, fastsatt av Miljødirektoratet 25. januar 2017, jf lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). 1. Utvida jakttid på bever Jakttida for bever i Folldal kommune utvides med 15 dager fra og med 1. mai til og med 15. mai 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks Saksvurdering I Folldal kommune ligger vassdragene med beverbestand i områder som i all hovedsak er dekket av snø og is frem til midten/slutten av april. Dette vanskeliggjør jakt på bever og dermed også en bestandsmessig forsvarlig forvaltning av stammen. Skal man kunne utøve en effektiv beverjakt i Folldal bør jakttida utvides frem til 15. mai når is og snø har sluppet taket og beveren blir mer aktiv. De siste fem - seks åra har uttaket ligget på mellom fem og ni dyr i året. Beverbestanden tåler økt beskatning, samtidig som mange ønsker å gjøre denne jaktformen mer attraktiv. En forutsetning for dette skal lykkes er at jakttiden blir utvida til 15. mai. Det er innen høringsfristen ikke kommet inn skriftlige høringsuttalelser. Som før nevnt har imidlertid representanter fra rettighetshavere ved tidligere kontakt signalisert ønsker om utvidet beverjakttid. På bakgrunn av dette anbefales forskrift vedtatt som den ble sendt på høring. Rådmannens innstilling: 1. Folldal kommune, formannskapet, vedtar følgende lokale forskrift: FORSKRIFT OM UTVIDA JAKTTID FOR BEVER I FOLLDAL KOMMUNE, HEDMARK Fastsatt av Folldal kommune med hjemmel i 3 pkt. 3 i forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022, fastsatt av Miljødirektoratet 25. januar 2017, jf lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). 1. Utvida jakttid på bever Jakttida for bever i Folldal kommune utvides med 15 dager fra og med 1. mai til og med 15. mai 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks 2. Forskrifta kunngjøres i tråd med bestemmelsene i forvaltningslovens 38 Side 18 av 38

19 Sak 39/17 Sak 39/17 REVIDERING AV LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG -HØRING Arkiv: M41 Arkivsaksnr.: 17/242 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 39/17 Formannskapet Vedlegg: Høringsutkast til revidert forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg (bolighus, hytter og lignende), Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset kommune, Hedmark. Melding om vedtak sendes til: Os kommune, Rytrøa 14, 2550 OS I ØSTERDALEN Tolga kommune, Kommunehuset, 2540 TOLGA Tynset kommune, Torvgata 1, 2500 TYNSET Alvdal kommune, Nyborg, 2560 ALVDAL Rendalen kommune, Hanestadveien 1, 2485 RENDALEN Andre dokumenter i saken: 1. REVIDERING AV LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG -HØRING, datert Saksopplysninger: Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg under 50 pe (personekvivalenter) i henhold til kapittel 12 i Forurensningsforskriften. Forskriftens 12-6 tillater kommunen å fastsette lokal forskrift som erstatter kravene i forurensningsforskriftens 12-7 til Gjeldende lokal forskrift, med ikrafttredelse , ble fastsatt av Alvdal, Folldal, Tynset, Os og Tolga kommuner med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 9. Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann i de områdene i Alvdal, Folldal, Tynset, Os i Østerdalen og Tolga kommuner som ikke er tilkoplet offentlige avløpsledninger, og hvor utslippet ikke overstiger 50 pe. (50 personekvivalenter) tilsvarer for eksempel et fellesanlegg for 10 boliger/50 pers. Kravene i denne forskrift erstatter kravene i 12-7 til i den sentrale forurensningsforskriften. Den gjeldende forurensningsforskriften for de 5 Nord- Østerdalskommunene har blitt brukt i saksbehandling og virket i ca. 3,5 år. Kommunene har i den perioden mottatt mange tilbakemeldinger fra brukere. Saksbehandlerne har dermed gjort noen erfaringer i den tiden. Arbeidet med lokal forskrift startet noen år før den ble vedtatt i 2012, og det har skjedd store fremskritt i måten å behandle våre vann og miljøforurensninger på de senere årene. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 38

20 Sak 39/17 Den gang forskriften ble vedtatt var intensjonen at den kunne tas opp igjen og vurdert etter noen år, når en hadde skaffet seg et større erfaringsgrunnlag for hva som fungerer bra og hva som bør revideres opp til den standard som stadig er i utvikling på dette området. De siste årene har det vært en stor utvikling på type løsninger som er kommet på markedet, særlig for mindre boliger og til fritidsboligbruk. Mange avløpsløsninger er nyutviklet og det er kommet flere miljøeffektive toaletter på markedet med redusert vannforbruk m.m. Det har i noen av kommunene vært en utvikling der det gis mange dispensasjoner, og forvaltningsstyret her i Folldal har tidligere bedt administrasjonen om å sette i gang revisjon av forskrift om utslipp og sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, nettopp for å unngå slike dispensasjonsbehandlinger. Gjeldende forskrift setter for eksempel forbud mot tette septiktanker, noe som er en forutsetning for å kunne benytte teknologien med vacumtoalett. De 5 kommunene som har felles forskrift, har samordnet arbeidet med revidert forskrift slik at nabokommuner får greie og like vilkår i arbeidet med å hindre miljøforurensning. Byggesaksforumet, der alle kommunene i FARTT deltar med sine byggesaksbehandlere, har i samarbeid med Driftsassistansen i Hedmark, utarbeidet et forslag til ny forskrift som følger vedlagt. Saksvurdering: Normalt skal høringsfristen være tre måneder. Etter utløpt høringsfrist skal kommunen vurdere innspill og eventuelt foreta endringer i forslag til forskrift. Dersom kommunen gjør store endringer etter høringsrunden kan det være behov for ny høring. Etter endt høring skal forskriften endelig vedtas. Kommunale forskrifter skal i noen tilfeller stadfestes eller godkjennes av et statlig organ (et departement, et direktorat eller fylkesmannen) etter at de er vedtatt av kommunen. Det statlige organet skal bl.a. undersøke om forskriften er vedtatt i samsvar med hjemmelen, og om forvaltningslovens saksbehandlingsregler er fulgt. Dessuten skal organet ofte vurdere og godkjenne innholdet i forskriften. Etter stadfesting skal forskriften kunngjøres i Norsk Lovtidend. Forskriften må også gjøres kjent på andre måter, for eksempel via lokalpresse og kommunal hjemmeside. Hensikten med høringen er å gi dem som vil bli berørt, en mulighet til komme med sine synspunkter på forslaget. Etter høringsperioden og eventuell bearbeiding av forslaget på grunnlag av innspill, blir det ny behandling i formannskap før saken legges fram for kommunestyret for sluttbehandling. Forvaltningsloven tillater unntak fra høring dersom det ikke er praktisk gjennomførbart, vanskeliggjør gjennomføringen av forskriften eller svekker effekten av forskriften, eller åpenbart er unødvendig. Foreslått høringsperiode er koordinert med de andre kommunene. Rådmannens innstilling: I henhold til forvaltningslovens 37 legger formannskapet i Folldal kommune, forslaget til forskrift om utslipp og sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg ut til offentlig høring i perioden Side 20 av 38

21 Sak 40/17 Sak 40/17 SØKNAD OM TILLATELSE TIL FRAVIKELSE AV PLANBESTEMMELSER I FORBINDELSE MED OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ GID 115/163 - DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 115/163 Arkivsaksnr.: 17/187 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 40/17 Formannskapet / Formannskapet Vedlegg: Dispensasjonssøknad Melding om vedtak sendes til: Lasse Andreassen, Liavegen 28, 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK-FRITIDSBOLIG-GID 115/163, datert SØKNAD OM TILLATELSE TIL FRAVIKELSE AV PLANBESTEMMELSER I FORBINDELSE MED OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ GID 115/163 - DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV, datert FORELØBIG SVAR PÅ SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK-FRITIDSBOLIG-GID 115/163, datert Saksopplysninger: Lasse Andreassen er eier av fritidseiendommen Gruvskrabben 12 i Verket hyttefelt. Tomta ligger lengst mot øst i hyttefeltet. På dette området sto det opprinnelig en familiebolig tilhørende Folldal Verk. Bygningen, som for lengst er revet, ble benevnt som Hus nr. 1. Andreassen søker nå om oppføring av en hytte og en garasje på tomta. Han ønsker å få tillatelse til å etablere en adkomstveg som fraviker reguleringsplanen og har da søkt om en dispensasjon for dette. I reguleringsplanen ligger det ikke inne byggegrenser eller bestemmelser om bygningers plassering på tomta, slik at planog bygningslovens 29-4 er da gjeldende for plassering av bygg. Andreassen ønsker da å få muligheten til å fravike pbl-loven for å kunne få plassere bygningene inntil 1 meter fra nabogrensa. Kommunen må vurdere om lovens vilkår for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19 2 er oppfylt. - Om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, - Om fordelene ved å gi dispensasjon vil klart være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Søknaden må også vurderes opp mot naturmangfoldslov. Saksvurdering: Reguleringsplanen for Verket hyttefelt ble godkjent og vedtatt av kommunestyret i Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 38

22 Sak 40/17 Ved en reguleringsendring i 2009 ble søkers tomt innlemmet som del av dette hyttefeltet. Hyttefeltet ligger inntil Folldal Gruver som også har egen reguleringsplan. Denne planen ble revidert og godkjent av kommunestyret i Planlagt adkomstveg inn til tomta er tegnet inn via en parkeringsplass rett øst for Verket hyttefelt. Parkeringsplassen, som ennå ikke er opparbeidet, ligger innenfor området hvor reguleringsplanen for Folldal Gruver gjelder. Turlagets skiløype går i dag tvers over det planlagte parkeringsområdet og følger den godkjente adkomstvegen til søkers hyttetomt, før den fortsetter langs tomtas sørlige grense. På plankartet er skiløypa plassert noe lengere ned mot Hus 208, et gammelt bryggerhus. Denne traseen er ikke opparbeidet. Fra vegen opp mot Rondesyn hyttefelt Gruvskrabben går det i dag et gammelt kjørespor rett mot nord og øst. Andreassen ønsker å kunne oppgradere og bruke deler av dette kjøresporet som sin adkomstveg, for så å opparbeide og vinkle ny veg fra denne og inn mot tomtas østre hjørne. Kjøresporet går over kommunal grunn, men berører også hjemfallsområdet hvor staten er grunneier. Søker har da søkt Direktoratet for mineralforvaltning om å få tillatelse til å etablere og få bruksrett på denne vegen. Direktoratet har i epost gitt tilbakemelding for at dette synes greit og at en av Deres jurister ville utarbeide et avtaledokument for dette. Det foreligger også en tinglyst bruksrett for bruk av denne vegen på Folldal kommunes grunn. Reguleringsplan. Omsøkt adkomstveg med plassering av bygninger Administrasjonen mener denne dispensasjonssøknaden ikke berører andre statlige eller regionale myndigheter på en slik måte at disse må høres. Når Direktoratet for mineralforvaltning aksepterer adkomstvegen slik den planlegges, bør dette være kurant. I søknaden påpeker Andreassen tomtas vanskelige utforming med tanke på plassering av bygg og tilhørende adkomstveg, uten at det medfører store fyllinger og skjæringer. Planen tillater heller ikke fyllinger over 1,5 meter. En dyp avskjæringsgrøft ved tomtas nordlige grense påvirker også tomtas endelige utforming. De fleste bolig- og hytteeiere prioriterer at utsikten fra hovedhuset blir bra. Det Side 22 av 38

23 Sak 40/17 er normalt fordelaktig med minst mulig høydeforskjell mellom inngangsparti og garasje. Det er derfor forståelig at søker ønsker å plassere garasjen nord og øst for hytta. En adkomstveg som omsøkt bør være uproblematisk å innvilge en dispensasjon for. Ingen andre hytte- eller boligeiendommer berøres av tiltaket. Andreassen påpeker også at bygningene bør kunne plasseres inntil 1 meter unna eiendomsgrensene. Tomta grenser ikke direkte mot andre hytteeiere, slik at dette bør også kunne aksepteres. Dette er den nest siste hytta som blir oppført i feltet. Andre hytteeiere har gjennom årene foretatt små korrigeringer av sine vegadkomster og da uten at kommunen har innvilget dispensasjon for dette. I denne saken har Andreassen fulgt lovverket og søkt dispensasjon for endret vegadkomst, samt plassering av bygg. I lys av hva enkelte andre hytteeiere har gjort tidligere, vil noen kanskje hevde at det er unødvendig at flyttinga av vegadkomsten må behandles som dispensasjon. Administrasjonen mener at det er viktig å sørge for slik behandling i denne konkrete saken. Prosjektet berører også to reguleringsplaner, hjemfallsområdet og Dirmin. Planlagt parkeringsplass privat (ST2) er ennå ikke bygget. I følge søker har verken Folldal Gruver eller Folldal Turlag konkrete planer om opparbeidelse av denne plassen. Administrasjonen vil anta at enkelte likevel vil parkere sin bil på dette området når den nye avkjørselen blir etablert. Vurderinger etter naturmangfoldlovens 8 12: 8 kunnskapsgrunnlaget Folldal Gruvers reguleringsplan og Verket hyttefelts reguleringsplan medvirker til at områdene er godt kartlagt og vurdert. 9 føre var prinsippet En anser at kunnskapsgrunnlaget er godt nok kartlagt for å vurdere konsekvenser av vegen inn mot tomta. Saksbehandler mener derfor at en innvilget dispensasjon betyr at denne paragrafen ikke må komme til anvendelse for å stoppe tiltaket. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Omsøkt tiltak vil ikke påvirke økosystemet 11 kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Ikke relevant i saken 12 - miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Er heller ikke relevant i saken da tiltaket ikke vil ha negativ innvirkning på naturmangfoldet Det må vurderes om plan- og bygningslovens vilkår i 19-2 er oppfylt: - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt. Justeringen av adkomstvegen inn på tomta er så liten at reguleringsplanen ikke blir vesentlig påvirket. Byggenes plassering på tomta bør også kunne skje som omsøkt. 4 meters regelen i plan- og bygningslov bør kunne fravikes. Garasjen kan uansett plasseres inntil 1 meter fra grensa så lenge den er under 50 m 2, jfr. 4-1a i forskrift om byggesak. - om fordelene ved å gi dispensasjon vil klart være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Innvilget dispensasjon betyr at tomteeier får realisert sine ønsker om en endret adkomstveg som betyr at byggene på tomta kan plasseres slik han ønsker. Administrasjonen tror også at bebyggelsen vil passe pent inn i kulturlandskapet dersom adkomstveg og bygg plasseres som omsøkt. Skiløypa kan fortsatt følge dagens trasè og ikke nødvendigvis bygges om. Adkomstveg slik planen viser, betyr at byggene må plasseres på en annen måte, samt at skiløypa må justeres. Side 23 av 38

24 Sak 40/17 Samlet sett mener rådmannen at denne søknaden bør imøtekommes og vil derfor tilrå formannskap å gjøre det samme. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 innvilger formannskapet i Folldal kommune dispensasjon fra reguleringsplanen for Verket hyttefelt og gir Lasse Andreassen dispensasjon for omsøkt framføring av ny adkomstveg til GID 115/163. Videre gis det dispensasjon for plassering av bygninger inntil 1 meter fra eiendomsgrensen som omsøkt. Dersom det i forbindelse med tiltaket i marka oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Melding om funn skal straks meddeles Hedmark fylkeskommune. Vilkår: Det forutsettes at det blir utarbeidet et avtaledokument som gir eier av GID 115/163 rett til å anlegge og bruke omsøkt veg på hjemfallsområdet med GID 115/147. Kommunen gjennomfører en ordinær byggesaksbehandling uten unødig opphold etter at dispensasjonene er gitt. Side 24 av 38

25 Sak 41/17 Sak 41/17 SØKNAD OM OPPFØRING AV UTHUS/BOD PÅ GID 55/77 - DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 19-2 Arkiv: BYGG 55/77 Arkivsaksnr.: 17/263 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 41/17 Formannskapet Melding om vedtak sendes til: Irene Frankmoen, Storgata 114 C, 2390 MOELV Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM OPPFØRING AV UTHUS/BOD PÅ GID 55/77 - DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 19-2, datert SØKNAD OM DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV UTHUS/BOD PÅ GID 55/77, datert Saksopplysninger: Folldal kommune har mottatt en søknad fra Irene Frankmoen, som ønsker å oppføre et uthus med et bruksareal på 9 m 2 på sin fritidsbolig på GID 55/77. Tomta ligger i den sørlige delen av setergrenda «Gammelsætran» i Grimsbu og består av hovedhytte og anneks. Samlet bruksareal utgjør i dag 69 m 2. Dersom søknaden blir innvilget økes totalt bruksareal til 78 m 2. Fritidseiendommen ligger i følge kommuneplanens arealdel, i et LNRF område med hensynssone H500_2 hvor det kun er tillatt med nødvendige tiltak for landbruk, reindrift og gårdtilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Hensynssoner er arealer i kommunen hvor det må vises særlige hensyn og til dette er det listet opp en rekke bestemmelser og retningslinjer som gir føringer og restriksjoner av arealene. I utgangspunktet er tiltaket unntatt søknadsplikt, jfr. pbl , men bygget kan ikke oppføres uten at det i forkant innvilges en dispensasjon fra byggeforbudet på området. Frankmoens søknad inneholder kartutsnitt, tegning, dispensasjonssøknad og nabovarsling. Ingen naboer har innsigelser til søknaden. Hovedkriterier for at kommunen kan gi slik tillatelse til dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-2 er: Om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, Om fordelene ved å innvilge dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter samlet vurdering. I tillegg må tiltaket vurderes etter naturmangfoldlovens bestemmelser, jf Saksvurdering: Fritidseiendommen er en av fem hytteeiendommer som før 1972 utgjorde en setervang tilhørende landbrukseiendommen Frankmoen, der hvor «Frankmotunet» ligger i dag. Barna etter brukerne på Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 25 av 38

26 Sak 41/17 gården fikk da overta hver sin hyttetomt her. Alle parsellene er nå bebygd med hytter. Alle eiendommer som samlet utgjør området «Gammelsætran» består nå av både seterhus og fritidshus. Bygningene på den omsøkte fritidseiendommen ligger 870 meter over havet. Omsøkt eiendom har hittil benyttet et eldre uthus sammen med to andre nabohytter. Uthuset, som står på GID 55/74, skal nå rives. Irene Frankmoen ønsker derfor å oppføre et erstatningsbygg på sin egen eiendom. Bygget vil da bli brukt til utedo og lagring av redskap og utemøbler. Eiendommen ligger innenfor hensynssone H500_2 hvor det i bestemmelsene er listet opp en rekke retningslinjer for bruk i slike søknader: R1 Dispensasjonssøknader skal behandles meget strengt. R2 I alle saker skal villreinens arealbruk, bevaring av natur- og kulturlandskap og friluftsområder være styrende. R3 Ved ombygging, restaurering og ny bebyggelse i seterområdene bør det tas hensyn til bebyggelsens tradisjonelle utseende og bruk. Dette skal ikke være til hinder for modernisering av driftsbygninger i seterområdene i henhold til dagens driftsmetoder. R4 Eventuelle hovedombygginger skal underlegges en restriktiv behandling. R5 Transport av bygningsmateriell på barmark skal være godkjent av Folldal kommune etter forskrift om motorferdsel i utmark og islagte vassdrag. R6 Ved innvilgelse av dispensasjon gjelder retningslinje R29, R30 og R31 under arealbrukskategorien Landbruks-, natur- og friluftsområde. Aktuelle retningslinjer for LNF områder: R26 All ny bebyggelse, herunder tilbygg, skal i særskilte kulturlandskap være tilpasset det eksisterende bygningsmiljø med hensyn til plassering, størrelse, form, materialbruk og farger R30 For den del av området som ligger under 900 moh. kan det gis dispensasjon til, på eksisterende, bebygde og godkjente fritidseiendommer, oppføring av inntil tre hus (hytte, uthus, anneks) på til sammen 120m 2 (BRA). Uthus og anneks kan hver maksimalt være 20m 2 (BRA). Uthus og anneks kan bygges sammen. Det kan tillates fornyelse av eksisterende bruksareal I dispensasjonsbehandlinger er det viktig at statlige- og regionale instanser som berøres gis anledning til å uttale seg før kommunen gjør vedtak i saken. Fylkesmannen er berørt i de fleste saker som angår hytter i LNF områder. Fylkesmannen har i senere år uttalt seg flere ganger i dispensasjonssaker i dette området. I denne konkrete saken dreier det seg om et lite uthus og saksbehandler mener derfor at slik ekstern høring ikke er nødvendig i denne saken. Uthuset skal ikke benyttes til beboelse. Vurderinger etter naturmangfoldlovens 8 12: 8 kunnskapsgrunnlaget Området hvor bygningen ønskes oppført ligger utenfor områder som er klassifisert som særlig viktige viltområder i Folldal. Dette er basert på viltkartleggingen som ble utført i Området ligger også innenfor Knutshø villreinområde, men utenfor leveområdet. Dette er basert på DNs naturbase og lokalkunnskap. Det er ikke påvist viktige sårbare naturtyper, arter eller økosystemer i området. Adkomsten til tomta er sikret gjennom eksisterende veg og kjøringa utgjør da ingen større trussel mot miljøet. Det vises her til Biofokus-rapport føre var prinsippet En anser kunnskapsgrunnlaget til å være godt nok til å vurdere konsekvenser av en ny bygning på området. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Side 26 av 38

27 Sak 41/17 Omsøkt bygning vil ikke påvirke økosystemet 11 kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Ikke relevant i saken 12 - miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Er heller ikke relevant i saken da tiltaket ikke vil ha negativ innvirkning på naturmangfoldet Dersom søknaden innvilges vil eiendommen fortsatt bestå av tre bygninger, ei hovedhytte med et bruksareal på 49 m 2, ett anneks på 20 m 2 og et uthus på 9 m 2, totalt 78 m 2. Administrasjonen peker da på retningslinje nr 30 i kommuneplanens arealdel - For den del av området som ligger under 900 moh. kan det gis dispensasjon til, på eksisterende, bebygde og godkjente fritidseiendommer, oppføring av inntil tre hus (hytte, uthus, anneks) på til sammen 120 m 2 BRA (bruksareal). Uthus og anneks kan bygges sammen. Det kan tillates fornyelse av eksisterende bruksareal. Det omsøkte tiltaket medfører ikke at totalt tillatt bruksareal på 120 m 2 overgås. Det må vurderes om plan- og bygningslovens vilkår i 19-2 er oppfylt: - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt. Administrasjonen mener at bygningstype, størrelse, - og det at tiltaket ligger innenfor retningslinjer i kommuneplanen medfører at bestemmelser i kommuneplanen ikke blir vesentlig tilsidesatt. - om fordelene ved å gi dispensasjon vil klart være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Den samfunnsmessige nytten med at dispensasjon blir gitt er at eiendommen blir mer benyttet, som igjen betyr at aktive tjenestetilbydere i kommunen får økt sin omsetning. Etter en samlet vurdering vil rådmannen anbefale at formannskapet innvilger dispensasjon for søknaden. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 19-2 innvilger formannskapet dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om forbud mot nye fritidsbygninger i LNRF områder og tillater at Irene Frankmoen kan oppføre et uthus med bruksareal inntil 9 m 2 på fritidseiendommen GID 55/77 som omsøkt. Når bygget er ferdigstilt må Frankmoen sende inn skjema nr til kommunen. Skjemaet finnes på hjemmesiden til Direktoratet for byggkvalitet. Side 27 av 38

28 Sak 42/17 Sak 42/17 FORESPØRSEL OM OPPFØRING AV GARASJE Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 17/179 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 42/17 Formannskapet Melding om vedtak sendes til: Per Martin Østensen, Furusvingen 9, 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: 1. FLYTTET TIL SAK 17/ TLU.TLUADM.SSB TIDLIGERE LØPENUMMER 1247/17, datert 2. FORELØPIG SVAR - FORESPØRSEL OM OPPFØRING AV GARASJE, datert FORESPØRSEL OM OPPFØRING AV GARASJE, datert FORESPØRSEL OM OPPFØRING AV GARASJE, datert Saksopplysninger: Per Martin Østensen er leietaker i kommunal bolig Furusvingen 9 (aldersbolig øst for bo- og servicesenteret). I epost av forespør han kommunen om mulighet for å få satt opp en garasje i tilknytning til boligen ved at han betaler for materialene og kommunen gjør jobben. Videre at kommunen overtar garasjen når han ikke lenger er der. Furusvingen 9 er markert på kartutsnittet nedenfor. Alle boligene i Furusvingen er kommunale. Saksvurdering: Saken har flere forhold en må ta stilling til; Økonomi kommunen har ikke mulighet til å avsette egne personalressurser til et såpass stort prosjekt. Det må derfor leies inn ekstern arbeidskraft, noe som betyr at prosjektet må innarbeides i investeringsbudsjettet. Framtidig verdi og bruk kommunen har her mulighet for å få en garasje til en gunstig pris, men det er et spørsmål om hvor enkelt det i framtida blir å få leid den ut til nye leietakere. Dette vil bl.a. Folldal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 28 av 38