FORSKNINGSRAPPORT 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ

Transkript

1

2 FORSKNINGSRAPPORT 2011 UNIVERSITETET I TROMSØ 1

3 FORORD Universitetsstyret vedtok i møte den 15. juni 2011, sak S 20-11, endringer i rapporteringen av forskningsvirksomheten ved UiT. Det ble da vedtatt at det hvert tredje år skal utarbeides en mer omfattende forskningsmelding der enhetene ved UiT involveres i arbeidet. I mellomårene utarbeider avdelingene i administrasjonen en forskningsrapport ved å sammenstille og analysere data fra tilgjengelige databaser/systemer. Administrasjonen utarbeidet våren 2012 Forskningsrapport 2011 for UiT. På grunn av streiken i offentlig sektor i mai/juni 2012 ble forskningsrapporten ufullstendig på enkelte punkter. Forskningrapport 2011 ble lagt fram for universitetsstyret i møte 12. juni 2012, sak S Følgende vedtak ble fattet: 1. Universitetsstyret tar Forskningsrapporten for 2011 til etterretning og ber universitetsdirektøren ferdigstille dokumentet med de merknader som framkom på møtet. 2. Alle enheter bes behandle forskningsrapporten som egen sak i sine beslutningsorganer. Administrasjonen har i etterkant av universitetsstyrets møte gjennomgått forskningsrapporten med henblikk på styrets merknader, og har kvalitetssikret de data som presenteres i rapporten. Det er fortsatt samme temaer som presenteres, og det er ikke lagt til nye tabeller i denne reviderte versjonen av rapporten. To av tabellene i kapittel 2 om ekstern finansiering er imidlertid oppdatert, siden nye tall var tilgjengelig fra Norges forskningsråd. Rapporten viser at den positive utviklingen, som har framkommet i tidligere forskningsmeldinger, fortsatte i UiTs andel av publikasjonspoengene i sektoren har økt, og i tillegg har produksjonen per fagårsverk og per førstestilling/postdoktor blitt styrket. Også for den eksternt finansierte forskningsvirksomheten er det økning. Særlig gjelder dette EU-inntektene, og vi ser også at suksessraten er høy for UiT. Antallet avlagte doktorgrader i 2011 var også gledelig høy. Det er imidlertid en utfordring å sikre flere eksternt finansierte ph.d.-studenter for å opprettholde nåværende nivå. Det gis ingen styringssignaler i Forskningsrapport 2011, slik at de styringssignalene som ble gitt i Forskningsmelding 2010 gjelder hele perioden fram til ny melding vedtas våren

4 KAPITTEL 1 VITENSKAPELIG PUBLISERING Innledning Publisering av nye erkjennelser og vitenskap til forskersamfunnet, allmennheten og næringslivet er en sentral oppgave for Universitetet i Tromsø. En av de viktigste arenaene i denne sammenhengen er publisering i vitenskapelige tidsskrift og forlag. Gjennom publisering gjøres forskningen kjent for verden omkring oss, og universitetet blir synliggjort. Norge har siden 2004 hatt en resultatbasert omfordelingsmodell (RBO) for institusjonene i universitetsog høgskolesektoren, hvor vitenskapelig publisering er en av flere indikatorer som gir uttelling. Modellen er utformet slik at et fast samlet beløp omfordeles mellom institusjonene med bakgrunn i resultater to år tilbake på gitte indikatorer (publikasjonspoeng, doktorgradskandidater, EU-midler og NFR-midler). Resultater for UiT i 2011 Tabell 1.1 Universitetenes publikasjonspoeng i Totalt for sektoren: Pub. Poeng Endring fra 2010 Andel i poeng Forfatterandeler Publiseringsnivå ( %) Nivå 1 Nivå 2 Periodika artikler Publikasjonsform ( %) Antologi- Artikler Monografier ,1 9,5 % 100 % ,8 79,1 % 20,9 % 71,1 % 26,7 % 2,2 % Universiteter ,9 9,4 % 80,1 % 8 269,5 77,1 % 22,9 % 73,1 % 24,9 % 2,0 % NTNU 2 796,2 10,2 % 19,5 % 2 058,1 79,0 % 21,0 % 71,8 % 26,6 % 1,5 % UMB 425,8 0,5 % 3,0 % 360,0 88,2 % 11,8 % 85,7 % 13,7 % 0,6 % UiA 470,1 4,9 % 3,3 % 439,0 89,2 % 10,8 % 49,6 % 48,4 % 2,1 % UiB 1 945,8 0,6 % 13,5 % 1 325,1 74,4 % 25,6 % 80,9 % 16,9 % 2,2 % UiN 157,6 9,9 % 1,1 % 124,5 75,9 % 24,1 % 60,9 % 36,4 % 2,6 % UiO 4038,3 11,7 % 28,1 % 2 759,0 72,9 % 27,1 % 72,9 % 24,7 % 2,4 % UiS 558,4 16,2 % 3,9 % 387,3 78,9 % 21,1 % 68,3 % 28,8 % 2,9 % UiT 1121,6 19,5 % 7,8 % 816,4 78,4 % 21,6 % 75,3 % 23,3 % 1,4 % Kilde: DBH I 2011 oppnådde UiT totalt 1121,6 publikasjonspoeng, en økning på 19,5 % i forhold til 2010 (Tab 1.1). Den totale økningen i UH-sektoren var på 9,5 % og UiT var det universitetet som hadde størst prosentvis økning. Økningen i publikasjonspoeng medfører at UiT i 2011 hadde 7,8 % av publikasjonspoengene i sektoren. Dette er den høyeste andelen UiT noen gang har hatt, og representerer en oppgang på 0,6 prosentpoeng fra UiT hadde 816,4 forfatterandeler i 2011 mot 688,6 i 2010, en økning på 18,6 %. I hele femårsperioden har UiT hatt en økning i forfatterandeler på 48,1 %. Alle breddeuniversitetene har hatt en økning i denne perioden, men det er UiT som har gått mest fram av disse. Snittet for universitetene ligger på 36,9 %. 3

5 Også andelen publikasjoner i nivå 2-kanaler økte for UiT fra 2010 til 2011; fra 18,1 % i 2010 til 21,6 % i Publikasjonstallene for institusjonene kan videre sammenlignes ved å se på antall publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor 1 og per fagårsverk 2. Tabell 1.2 viser at UiT i hele perioden har vært det breddeuniversitetet med lavest produksjon både per førstestilling/postdoktor og per fagårsverk. UiT har i 2011 en produksjon per fagårsverk som ligger jevnt med snittet for sektoren (0,8), men under snittet for universitetene (1,0). Selv om UiT i perioden har en positiv utvikling i produksjonen, gjelder tilsvarende tendens også sektoren for øvrig. Tabell 1.2 Publikasjonspoeng per fagårsverk og førstestilling/postdoktor ( ). Indikatorer Pub.poeng per fagårsverk År Pub.poeng per førstestilling/postdok Alle institusjoner i sektoren 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 1,4 1,5 1,6 1,6 1,7 Universiteter 0,8 0,9 0,9 0,9 1,0 1,7 1,7 1,8 1,9 2,0 NTNU 0,9 0,8 0,9 0,8 0,9 1,8 1,8 2,0 1,9 2,0 UiA 0,5 0,5 0,5 0,8 0,9 1,0 1,0 1,0 1,5 1,6 UiB 0,9 0,9 0,9 1,0 1,0 1,6 1,7 1,7 1,8 1,8 UiN 0,3 0,3 0,4 0,5 0,5 0,7 0,7 0,9 1,0 1,0 UiO 1,0 1,1 1,1 1,1 1,2 2,0 2,2 2,3 2,3 2,5 UiS 0,6 0,6 0,7 0,8 0,9 1,2 1,1 1,4 1,4 1,6 UiT 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 1,3 1,3 1,4 1,4 1,6 UMB 0,7 0,6 0,7 0,7 0,7 1,2 1,1 1,2 1,4 1,4 Kilde: DBH Blant de femti topprangerte enhetene etter publikasjonspoeng nasjonalt, finner vi for 2011 fire enheter ved UiT. Dette er Institutt for språkvitenskap som er på en 29. plass med 2,9 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor/forsker. Videre kommer Institutt for psykologi med 2,8 på en 31. plass, Institutt for historie og religionsvitenskap med 2,6 på en 34. plass, og Det juridiske fakultet med 2,5 på en 40. plass. År Resultater for enhetene i 2011 Som tabell 1.3 viser, er det stor forskjell i omfanget av vitenskapelig publisering mellom enhetene. Det er særlig NT-fak og Helsefak som utpeker seg med store framganger i NT-fak har en økning i publikasjonspoeng på 59,7 % fra 2010 til 2011, mens Helsefak øker med 29,7 % i samme periode. 1 Førstestilling er samlebetegnelse på professor, dosent, førsteamanuensis, førstelektor, som tradisjonelt har vært grunnlag for beregning av resultatbasert finansiering i statsbudsjettet. I tillegg til tradisjonelle førstestillinger, omfatter samlebetegnelsen også professor II og postdoktor rekrutteringsstillinger (DBHs definisjon). 2 Fagårsverk er definert som alle forsknings- undervisnings- og formidlingsstillinger medregnet for eksempel midlertidige stillinger, stipendiater og universitetsbibliotekarer. 4

6 Tabell 1.3 UiTs resultater i 2011, fordelt på fakultet. Pub. poeng Endring fra 2010 Andel i poeng Forfatterandeler Publiseringsnivå Publikasjonsform (%) (%) Nivå 1 Nivå 2 Periodika Antologi- Monoartikler artikler grafier Hele UiT 1 121,6 19,5 % 100 % 816,4 78,4 % 21,6 % 75,3 % 23,3 % 1,4 % Helsefak 347,1 29,7 % 31,0 % 253,3 78,6 % 21,4 % 84,3 % 15,7 % 0,0 % Jurfak 45,6 13,4 % 4,1 % 27,5 80,0 % 20,0 % 76,4 % 14,5 % 9,1 % Kunstfak 2,5 250 % 0,2 % 3,5 100,0 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % BFE-fak 151,2 4,8 % 13,5 % 118,3 83,3 % 16,7 % 88,3 % 11,7 % 0,0 % HSL-fak 328,1 6,4 % 29,3 % 255,6 81,1 % 18,9 % 55,6 % 41,1 % 3,3 % NT-fak 203,7 59,7 % 18,2 % 122,1 64,4 % 35,6 % 85,5 % 14,5 % 0,0 % SESAM 6,4 52,2 % 0,6 % 6,9 71,2 % 28,8 % 44,8 % 55,2 % 0,0 % Kvinnforsk 3,5 0,0 % 0,3 % 1,5 100,0 % 0,0 % 66,7 % 0,0 % 33,3 % TMU 28,5-4,3 % 2,5 % 22,0 84,9 % 15,1 % 98,5 % 1,5 % 0,0 % Universitetets fellesutgifter 2,9-12,5 % 0,3 % 3,1 98,1 % 1,9 % 67,9 % 32,1 % 0,0 % U-VETT 1,4 0,0 % 0,1 % 1,5 100,0 % 0,0 % 66,7 % 33,3 % 0,0 % UB 0,7-93,6 % 1,2 % 1,9 100,0 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % Kilde: DBH Ser vi nærmere på fakultetenes resultater målt i publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor og per fagårsverk, viser tabell 1.4 den samme utviklingstendensen, ved at særlig NT-fak og Helsefak har en positiv utvikling. Samtidig ser vi av disse tallene at både NT-fak og Helsefak fremdeles ligger under gjennomsnittet for universitetene nasjonalt. Som tidligere år har Jurfak en meget god produksjon i 2011, selv om de ikke når det samme nivå som i toppåret Også HSL-fak har en positiv utvikling målt i publiseringstall for fagårsverk og særlig for gruppen førstestilling/postdoktor. Ved HSL-fak er det særlig Institutt for historie og religionsvitenskap, Institutt arkeologi og sosialantropologi, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk og Institutt for språkvitenskap som står for den positive utviklingen i publiseringsresultatene for fakultetet samlet. Tilsvarende kan vi for Helsefak trekke fram Institutt for psykologi, Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for medisinsk biologi. Ved NT-fak er det Institutt for fysikk og teknologi, Institutt for informatikk og Institutt for kjemi som har hatt en særdeles sterk vekst i publikasjonspoeng, mens det for BFE-faks del er liten variasjon mellom instituttene. 5

7 Tabell 1.4 Publikasjonspoeng per fagårsverk og førstestilling/postdoktor fordelt på fakultet ( ). Indikatorer Pub.poeng per fagårsverk År Pub.poeng per førstestilling/postdok. År Alle institusjoner i sektoren 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 1,4 1,5 1,6 1,6 1,7 Universiteter 0,8 0,9 0,9 0,9 1,0 1,7 1,7 1,8 1,9 2,0 UiT 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 1,3 1,3 1,4 1,4 1,6 Helsefak * * 0,6 0,6 0,7 * * 1,3 1,3 1,5 Jurfak 0,9 1,2 1,6 1,1 1,1 2,2 2,9 4,2 2,8 2,5 Kunstfak * * 0,1 0,0 0,1 * * 0,2 0,0 0,1 BFE-fak * * 0,7 0,7 0,7 * * 1,5 1,4 1,4 HSL-fak * * 0,9 0,9 1,0 * * 1,5 1,6 1,8 NT-fak * * 0,5 0,5 0,8 * * 1,0 1,1 1,8 TMU 0,4 0,4 0,5 0,7 0,8 0,8 0,8 1,1 1,7 1,5 Kilde: DBH * Tall mangler i DBH Open Access publisering UiTs prinsipper for Open Access (OA) publisering ble vedtatt av Universitetsstyret i 2010, og fra 2011 har universitetet hatt et eget fond som dekker ekstrakostnader for denne type publisering. Prinsippene har bakgrunn i at fri tilgang til vitenskapelige resultater er en viktig forutsetning for et velfungerende demokrati, for fri meningsutveksling og for at vitenskapen skal kunne være et godt verktøy for utvikling av samfunns- og næringsliv. Open Access er også viktig med tanke på å kunne møte kunnskapsutfordringene som hører til Norges forskningssamarbeid med sine naboland i nordområdene. UiT har som mål at alle vitenskapelige publikasjoner fra universitetet skal gjøres tilgjengelig enten i Open Access-tidsskrifter eller i åpne vitenarkiver. UiT har derfor besluttet tre prinsipper om fri tilgang til vitenskapelige resultater: (i) studenter og forskere egenarkiverer sine publikasjoner i UiTs åpne vitenarkiv Munin, (ii) studenter og forskere skal, under forutsetning av faglig likeverdighet, velge de publiseringskanaler som gir friest mulig tilgang til publikasjonene, (iii) universitetet vil arbeide for at tidsskrifter og skriftserier som utgis ved UiT skal være Open Access-utgivelser. Tall fra CRIStin og andre kilder viser at UiTs forfattere har publisert mer og mer tellende vitenskapelige artikler i Open Access-kanaler 3. Bruken av Open Access 4 fordeler seg ujevnt over enhetene. Det er Helsefak som har den høyeste andelen ren OA-publisering (15,2 %), mens Jurfak ligger på bunn blant fakultetene, med ingen OA-artikler. De fleste av de godkjente OA-kanalene innenfor fagområdet juss er av marginal interesse for de faglig tilsatte ved Jurfak, hvilket nok forklarer de manglende OA-artiklene. 3 Tallene det vises til er reviderte tall som ikke direkte kan sammenlignes med tallene i tidligere rapporter. Bl.a. er datakilden for totalt antall artikler endret, slik at tallene samsvarer med tallene i DBH. 4 I denne sammenligningen tas hybrid OA ikke med, da den er vanskelig å fordele per enhet. 6

8 Tabell 1.5 Open Access publisering ved UiT 2011, fordelt på enhetene. Fakultet Totalt Ren Open Access Andel Open Access Helsefak ,2 % BFE-fak ,8 % NT-fak ,7 % HSL-fak ,2 % TMU ,6 % Jurfak ,0 % Andre ,0 % Totalt ,6 % I den årlige tilstandsrapporten for høyere utdanning som ble offentliggjort i mai 2012, heter det at størstedelen av veksten i antall åpent tilgjengelige artikler fra 2010 til 2011 kom ved UiT, med mer enn en fordoblet økning. Bakgrunnen for økningen er en iherdig innsats overfor UiTs forskere for å få de til å egenarkivere sine publikasjoner. Publiseringsfondet ved UiT kom i funksjon i 2011, og har hatt et jevnt tilsig av søknader. Fondet ble opprettet for å stimulere til mer Open Access publisering ved å støtte de økonomiske kostnadene ved forfatterbetaling som kreves av en del rene OA-tidsskrifter. Totalt ble 24 søknader innvilget og gjennomsnittskostnaden for artiklene er Hovedresultater og utfordringer innen publisering Universitetet i Tromsø hadde et meget godt publiseringsår i Blant universitetene har UiT den største veksten, og har styrket sin andel av publikasjonspoeng innenfor sektoren. Framgangen for UiT er både en økning i antall forfatterandeler og andel publikasjoner publisert i nivå 2-kanaler. I tillegg har produksjonen per fagårsverk og per førstestilling/postdoktor blitt styrket. Sammenlignet med de andre breddeuniversitetene har UiT fortsatt en svakere produksjon når det gjelder andelen publisert på nivå 2 og produksjon per fagårsverk og førstestilling/postdoktor. Alle fakultetene har hatt en økning i antall publikasjonspoeng fra 2010 til Generelt dreier dette seg om en framgang både i antall forfatterandeler og andel publikasjoner publisert i nivå 2-kanaler. Unntaket er Jurfak som har hatt en nedgang i forfatterandeler, men en høyere andel publikasjoner på nivå 2. Fakultetene som utmerker seg er NT-fak og Helsefak, med en økning i publikasjonspoeng på henholdsvis 59,7 % og 29,7 %. Begge disse fakultetene har en økning i andelen publikasjoner i nivå 2-kanaler, men det er kun NT-fak (35,6 %) og Senter for samiske studier (28,8 %) som ligger høyere enn UiTs gjennomsnitt for publisering på nivå 2. Bakgrunnen for den positive utviklingen i publiseringsaktiviteten ved UiT skyldes flere ulike forhold som bør følges opp med nærmere analyser ved de enkelte enhetene. Generelt har det de siste årene vært stort fokus på å styrke publiseringsaktiviteten ved universitetet. Mål og forventninger om publisering står sentralt i strategidokumenter på overordnet nivå og hos fakultetene, og har vært et meget viktig og prioritert område for rektoratet. Universitetsstyret har videre valgt å stille konkrete krav til forskerne om produksjon av publikasjonspoeng når det søkes om FoU-termin med minimum 0,5 publikasjonspoeng per år i opptjeningstiden. Samtidig stilles det også strengere krav til planer for og rapportering fra FoU-termin. I de årlige medarbeidersamtalene instituttlederne har med sine forskere, inngår publiseringsaktivitet som et av temaene man ifølge malen for medarbeidersamtaler skal ta opp. 7

9 KAPITTEL 2 EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET Søknadsinnsats og uttelling i Forskningsrådet Forskningsrådet er den viktigste konkurransearenaen for UiT. Endringene i Forskningsrådet de siste årene har gått mot større, tverrfaglige program som involverer større forskningsgrupper, gjerne basert på samarbeid mellom forskere fra flere institusjoner. Høy kvalitet på egen forskning er fortsatt nødvendig, men ikke lenger tilstrekkelig. Det kreves i tillegg samarbeid i gode nasjonale og internasjonale nettverk. Tabell 2.1 viser antall søknader fra UiT, samt suksessrate, i årene , basert på alle søknader til Forskningsrådet. Suksessraten har vært noe varierende de siste 6 årene var et usedvanlig godt år, da suksessraten lå på hele 38 % utgjør laveste punkt i utviklingen i denne perioden med en suksessrate på 14,9 %. De øvrige årene har suksessraten ligget på omlag 20 %, og i 2011 er suksessraten tilbake til et nivå på 21,2 %. Antall søknader har blitt redusert i samme periode, fra 204 i 2007 til 160 i Dette skyldes delvis endringer i vilkårene for, eller bruk av, små og mellomstore finansieringsmuligheter som for eksempel publiseringsstøtte, prosjektetableringsstøtte, personlig mobilitetsstipend. Nedgangen kan formodentlig også ses i sammenheng med den tiltakende interessen for å søke forskningsmidler fra EUs 7. rammeprogram. Tabell 2.1: Suksessrate i Forskningsrådet i År UiT antall Suksessrate UiT søknader (%) , , Kilde: Forskningsrådet UiT antall UiT antall søknader UiT antall søknader UiT antall ; 2007; søknader UiT antall ; 2009; søknader UiT antall 204 ; 2008; søknader ; søknader 178 ; 2011; 175 Suksessrate 160 Suksessr Suksessr Suksessr UiT (%) Suksessr ate UiT (%); ate UiT (%); ate UiT (%); ate UiT (%); 2007; ; ; ; 2011; Suksessrate fordelt på hovedaktivitet Tabell 2.2 viser suksessrate for alle de norske universitetene i 2011 fordelt på hovedaktivitet. Suksessraten for FRIPRO har hatt en stor økning fra tidligere år, og her har Fellesløftet stor betydning. Tabell 2.2: Suksessrate for universitetene i 2011 i Forskningsrådet fordelt på hovedaktivitet (%) Program NTNU UiA UiB UiN UiO UiS UiT UMB Brukerstyrte innovasjonsprogrammer 54,5 % - 100,0 % - 16,7 % - 0,0 % 50,0 % Fri prosjektstøtte, inkludert 11,6 % 28,6 % 16,5 % 0,0 % 18,9 % 18,8 % 23,0 % 20,7 % Fellesløftet Grunnforskningsprogrammer 41,7 % 66,7 % 47,4 % 33,3 % 42,9 % 100,0 66,7 % 0,0 % % Handlingsrettede programmer 19,4 % 0,0 % 26,9 % - 26,4 % 25,0 % 15,6 % 0,0 % Inform./formdl./publisering 0,0 % 100,0 % 100,0 % 33,3 % 40,0 % - 0,0 % - 8

10 Program NTNU UiA UiB UiN UiO UiS UiT UMB Internasjonal nettverkstiltak 0,0 % 0,0 % 33,3 % - 100,0-50,0 % - % Internasjonal prosjektstøtte 40,0 % 33,3 % 55,6 % - 51,9 % 16,7 % 50,0 % 50,0 % Store programmer 22,2 % 0,0 % 7,1 % - 22,9 % 25,0 % 6,2 % 70,3 % Strategisk institusjonsstøtte 66,7 % - 75,0 % 0,0 % 55,6 % - 66,7 % 100,0 % Systemtiltak 100,0 % - - 0,0 % 100, % Totalt 20,4 % 21,2 % 24,7 % 25,0 % 27,9 % 25,0 % 21,2 % 32,3 % Kilde: Forskningsrådet, tabellceller med ingen innsendte søknader merkes med - Tabell 2.3 viser UiTs søknader til Forskningsrådet i 2011 fordelt på hovedaktivitet i større detalj. Fri prosjektstøtte vil bli nærmere omtalt i neste avsnitt. Søknadsinnsatsen er noe lav i enkelte programmer. Tabell 2.3*: UiT sin søknadsinnsats og uttelling i Forskningsrådet, fordelt på program. Program Antall innsendte Bevilget per juni 2012 Andel søknader bevilget Brukerstyrte innovasjonsprogrammer 2 0 0,0 % Fri prosjektstøtte ,0 % Grunnforskningsprogrammer ,8 % Handlingsrettede programmer ,4 % Inform./formdl./publisering 2 0 0,0 % Internasjonal nettverkstiltak ,0 % Internasjonal prosjektstøtte ,5 % Store programmer ,8 % Strategisk institusjonsstøtte ,3 % Systemtiltak Andre grunnforskningsprosjekt 3 0 0,0 % Totalt ,6 % Kilde: Forskningsrådet. *Tabellen er oppdatert. Tabell 2.4 viser antall aktive prosjekter ved UiT finansiert av Forskningsrådet. Tabellen viser den fakultetsvise fordelingen finansiert av Forskningsrådet per juni UiT har totalt 190 aktive prosjekter, 15 færre enn i fjor. Generelt er søknadsaktiviteten for lav ved de største fakultetene, spesielt ved Helsefak. Også ved HSL-fak kan søknadsaktiviteten økes. 9

11 Tabell 2.4*: Aktive prosjekter ved UiT finansiert av Forskningsrådet Aktive prosjekter NT-fak 46 Helsefak 33 BFE-fak 35 HSL-fak 35 Jur-fak 6 Senter for samiske studier 3 TMU 2 U-VETT 0 Andre 30 Totalt 190 *Tabellen er oppdatert. Fri prosjektstøtte (FRIPRO) Forskningsrådet mottok 739 søknader til Fri prosjektstøtte (FRIPRO) i Samtlige søknader ble vurdert av ekspertpaneler og fire fagkomiteer: Biologi/biomedisin, klinisk medisin/folkehelse (FRIMEDBIO), humaniora (FRIHUM), samfunnsvitenskap (FRISAM), matematikk, naturvitenskap, og teknologi (FRINATEK). I 2011 inngikk KD og universitetene et spleiselag for å øke volumet på finansiering av søknader med evaluering 6 eller 7, det såkalte Fellesløftet. Med Fellesløftet har innvilgelsesprosenten ved UiT økt fra 6 % i 2009 og 2010 til 23 % i Tabell 2.5 presenterer søknadsinnsats og uttelling i FRIPRO for de norske universitetene. Tallene for 2011 tar også med de prosjektene som får finansiering over Fellesløftet. Tabell 2.5: Universitetenes søknadsinnsats og uttelling i FRIPRO i (inkl. prosjekter i Fellesløftet) Universitet Søknader Innvilget % Søknader Innvilget % Søknader Innvilget % UMB UiO NTNU UiB UiN UiS UiT UiA Sum universiteter Kilde: Forskningsrådet Det er også en positiv økning i søknadsaktiviteten overfor FRIPRO. Antall søknader har økt fra 67 i 2010 til 90 i Søknadsvirksomheten overfor FRIPRO ved de fleste andre universitetene har forblitt relativt jevn, eller har falt over samme periode. 10

12 Nordområdeforskning Forskningsrådets nordområdesatsing ble etablert i 2005 som en følge av betydelig politisk fokus på nordområdene. Satsingen har et perspektiv fram til 2020 og skal i hovedsak finansieres og gjennomføres gjennom Forskningsrådets ordinære programvirksomhet. Nordområdesatsingen omfatter både forskning for nord, som kan skje i hele Norge, og forskning i nordområdene, også internasjonalt. Tallene for de norske universitetenes andel av Forskningsrådets nordområdeportefølje i perioden 2009 til 2011 vises i tabell 2.6. I 2009 passerte UiT Universitetet i Bergen i å være den enkeltinstitusjonen som har mest nordområdeforskning finansiert av Forskningsrådet. I 2010 økte UiT sin andel fra 76 millioner kr til nesten 100 mill. kr. Dette kan også skyldes at det internasjonale polaråret (IPY) ble avsluttet i 2010 og mange prosjekter hadde restfinansiering også dette året. UiT beholder sin posisjon som største enkeltinstitusjon innenfor Forskningsrådets nordområdeportefølje i 2011, men UiTs rammer er, i likhet med porteføljens totale rammer, redusert. Hovedårsaken til nedgangen i UiTs ramme er Infrastrukturtildelingen i 2010 til prosjektet Geosystem Seismic Imaging, som ikke hadde utbetaling i Det var også lavere utbetaling til SFI-en MabCent, det samme også for Subsea prosjektet under Forskningsløft i nord. Ellers taper UiT noe terreng innenfor havbruksprogrammet. Tabell 2.6: Andel av Forskningsrådets nordområdeportefølje Universitet Andel 2009 Andel 2010 Andel 2011 NTNU UiB UiN UiO UiS UiT UMB Universitetene totalt Kilde: Forskningsrådet EUs syvende rammeprogram Økt kunnskapsproduksjon og utvikling av eksisterende og nye forskningsmiljøer som hevder seg internasjonalt er sentrale mål for forsknings- og utviklingsvirksomheten ved UiT 5. Deltakelse i EUs forskningsprogram er et sentralt virkemiddel for å nå disse målene. Rammeprogrammene er EUs viktigste finansielle redskap for å støtte forskning og utviklingsaktiviteter i Europa. EUs 7. rammeprogram er verdens største forskningsprogram med et totalt budsjett på 50,521 milliarder. EUs forskningsprogrammer gir muligheter for internasjonalt samarbeid av høy kvalitet og er en sentral kilde for finansiering av forskning. Det 7. rammeprogram omfatter de fleste FoU-områder, og gir også adgang til samarbeid med nesten samtlige ikke-europeiske land. Økt deltakelse fra UiT i EU-forskningen er et viktig virkemiddel for å øke kunnskapsproduksjonen og for å utvikle fagmiljøer som hevder seg godt internasjonalt. 5 Jf. Strategidokument for Universitetet i Tromsø

13 Inntekter fra EUs 7.rammeprogram (EU FP7) UiT har over 22,7 millioner i EU FP7 inntekter i 2011, sammenlignet med 9 mill. kr i Til EUs FP utlysning fikk UiT innvilget ni nye prosjekter, sammenlignet med fem nye prosjekter fra både 2008 og 2009-utlysningen. Mange av disse nye prosjektene fra 2010-utlysningen hadde oppstart i Innen EU FP7 er det forholdsvis mye innbetaling ved både prosjektoppstart og prosjektavslutning. Samtidig tar UiT forskere på seg en stadig større rolle innen prosjektene, som igjen betyr mer innbetaling til UiT. I 2010 fikk UiT tilskudd fra EU FP7 for 18 prosjekter. I 2011 fikk UiT tilskudd fra 23 prosjekter, derav forholdsvis store beløp tilknyttet tre koordinatorprosjekter (ERC StG 2011, ERC AdG 2008, og ENV 2008), samt flere prosjekter fra 2010-utlysningen hvor UiT forskere har arbeidspakkeledelse. UiT har de siste par årene jobbet veldig bevist med å få flere søknadsinitiativ til EU, samt å øke kvaliteten på disse og dermed tilslagsprosenten. Selv om inntektene fra EU vil svinge i årene som kommer, forventer UiT en fortsatt langsiktig framgang. Tabell 2.7 viser universitetenes inntekter fra EU i 2011, per vitenskapelig ansatt. Når det gjelder EUinntekter, så har UiB og NTNU de siste par årene skilt seg positivt ut med over kr i EU inntekter per vitenskapelig ansatt, og UiT har ligget under alle de andre universitetene, kun med unntak av UiA. Inntekter per vitenskapelig ansatt i 2011 viser en positiv forandring for UiT; UiT har nå kr i EU inntekter per vitenskapelig ansatt, og ligger dermed litt høyere enn både UiS, NTNU og UMB, kun slått av UiB (med kr per vitenskapelig ansatt) og UiO (med kr per vitenskapelig ansatt). Tabell 2.7: Universitetenes inntekter fra EU FP7 i 2011, per vitenskapelig ansatt 1 (1000 kroner) Inntekter EU FP7 Inntekter EU FP7 per vitenskap. ansatt UiO ,2 UiB ,5 UiT ,9 UiS ,0 NTNU ,5 UMB ,5 UiN ,6 UiA 678 1,3 Kilde: UiTs årsregnskap og DBH, KD-portalen, data til sektoranalyse ) Antall ansatte i undervisnings- og forskerstillinger, samt rekrutteringsstiller (postdoktor og stipendiat) i 2011 Inntekter fra EU annet enn FP7 er på 1,5 millioner kroner i 2011, sammenlignet med nærmere tre millioner i Disse inntektene i 2011 kommer blant annet fra et EU Kolarctic prosjekt (CETIA) som ledes ved NT-fak. Tabell 2.8 viser den fakultetsvise fordelingen av inntektene fra EU FP7 for UiT i I 2011 står Helsefak, NT-fak og BFE-fak for den største andelen, med rundt syv millioner i inntekter fra EU FP7 hver. I 2007 var samlet inntekt fra EU FP7 ca. 8 mill., mens i både 2008 og 2009 var samlet inntekt fra EU FP7 nærmere 15 mill. I 2010 gikk inntektene ned til 9 mill. igjen. I 2011 økte derimot samlet inntekt fra EU FP7 til 22,7 millioner kroner. 12

14 Tabell 2.8: Inntekter i 2011 fra EU fordelt på fakultet (1000 kroner) Fakultet EU EU-andre FP7 Helsefak NT-fak BFE-fak HSL-fak Kunstfak 0 0 Jurfak 0 0 TMU 0 0 Andre 1) TOTALT Kilde: Regnskapssystemet UiT 1) I UiT andre inngår administrasjonen, UB, U-vett, Senter for samiske studier og Kvinnforsk. Søknadsinnsats og uttelling i EUs syvende rammeprogram (EU FP7) Ved utgangen av 2011 var den foreløpige norske suksessraten i 7. rammeprogram på 23,2 %, mens snittet for alle deltakerlandene er på 20,7 %. Tall fra november 2011 viser 968 innstilte prosjekter med norsk deltakelse, derav 300 prosjekter ved universitetene. Tabell 2.9 gir informasjon om søknadsinnsats og uttelling i EUs 7. rammeprogram for de norske universitetene. Universitetet i Tromsø ligger på andre plass med en suksessrate på 27 %. Tabell 2.9: Universitetenes FP7 deltakelse og uttelling per november 2011 Deltaker Innsendte Innstilte Suksessrate kortnavn søknader prosjekter UiS % UiT % UiB % UiO % NTNU % UMB % UiA % Sum totalt ,9 % Ekskl. 1.trinnssøknader ved totrinnsprosesser og ugyldige søknader Kilde: Ecorda (EU-Kommisjonen) Tabellen ovenfor viser at UiT har deltatt i 102 søknader og fått 28 søknader innvilget. Dette er offisielle tall fra Ecorda (EU-Kommisjonen) per utgangen av november UiT har nå fått innvilget 29 prosjekter til og med 2011-utlysningen. Tabell 2.10 viser UiTs deltakelse og uttelling i EU FP7, fordelt på program. UiT har fått særlig uttelling for søknader rettet mot Health, Environment, og Research Infrastructure. 13

15 European Research Council (ERC) gir støtte til grensesprengende forskning (frontier research) innenfor alle fagdisipliner. UiT har totalt sendt fra seg 16 ERC søknader, til utlysningene i , 13 søknader til Starting Grant og tre søknader til Advanced Grant, men kun de syv som har kommet igjennom det første trinnet er tatt med i tabellen fra EU-Kommisjonen. De to innvilgete prosjektene innen ERC er ERC AdG prosjekt ved Helsefak fra 2008-utlysningen (TICE) og ERC StG prosjekt ved NT-fak fra 2011-utlysningen (SURFSPEC). Tabell 2.10: UiTs FP7 deltakelse og uttelling fordelt på program, per november 2011 Program navn Program Innsendte Innstilte Suksessrate kortnavn søknader prosjekter Health HEALTH % Food, Agriculture and Fisheries, and BIO % Biotechnology Information and Communication ICT 3 Technologies Nano, Materials & Production NMP 1 Technologies Environment (including Climate ENVIRONMENT % Change) Socio-economic Science and the SSH % Humanities Space SPACE % Security SECURITY 2 European Research Council ERC % Marie Curie Actions MCA % Research Infrastructures RI % Science in Society SiS % Ekskl. 1.trinnssøknader ved totrinnsprosesser og ugyldige søknader Kilde: Ecorda (EU-Kommisjonen) SUM: % UiT deltar nå i 29 innstilte prosjekter. Prosjektene er fordelt mellom fire fakulteter, i tillegg til at Universitetsbiblioteket deltar i to prosjekter. Tabell 2.11 viser antall FP7 prosjekter ved UiT fordelt på fakultet. Tabell 2.11: Innstilte FP7 prosjekter fordelt etter fakultet Enhet Utlysning 2007 Utlysning 2008 Utlysning 2009 Utlysning 2010 Utlysning 2011 Sum innstilte prosjekter NT-fak Helsefak BFE-fak HSL-fak UB Barentsinstituttet Sum NT-fak deltar i 10 EU FP7 prosjekter, Helsefak deltar i åtte, og BFE-fak deltar i syv innstilte prosjekter. UB deltar i to infrastrukturprosjekter som skal tilrettelegge for publisering av EU-forskning i åpne kanaler, 14

16 og HSL-fak fikk sitt første EU FP7 prosjekt innvilget i 2011, med arbeidspakkedeltakelse i et SSHprosjekt. UiT gjorde det bra i antall innvilgete søknader for EU FP7 i UiT deltok i 18 innsendte søknader og fikk derav seks innvilget, noe som betyr at 33,3 % av alle UiT søknadene som søkte støtte innen FP7 i 2011-utlysningen har fått tildeling. Tabell 2.12 viser til slutt framgangen for UiT når det gjelder deltakelse og uttelling innen FP7 fra Tabell 2.12: UiTs FP7 deltakelse og uttelling Utlysning - Innsendte Innstilte Suksessrate år søknader prosjekter ,7 % ,4 % ,7 % ,3 % ,3 % Inkludert alle innsendte søknader (også 1. trinns søknader ved totrinns prosesser) Med unntak av 2007-utlysningen, har UiT hatt en veldig god uttelling og ligger de siste par årene med suksessrate på godt over 30 %. Søknadsinnsatsen varierer en del fra år til år, men ser ut til å gå igjen oppover i 2012-utlysningen. Hovedresultater og utfordringer innen EU-finansiering I 2011 har UiT jobbet mot å styrke EU-forskningen ved blant annet å etablere et ERC-opplæringsprogram for yngre fremragende forskere som ønsker å søke ERC Starting Grants. Det første kurset ble lagt til våren 2011 med 20 deltakere på tvers av fakulteter, i tillegg til administrativ personell, med foredragsholdere fra AFU, Yellow Research og Forskningsrådet. Dette resulterte i syv innsendte ERC Starting Grants søknader i Høsten 2011 ble det holdt et EU-søknadsskrivekurs med ekstern spesialist, og det er også holdt interne EU-søknadsskrivekurs og infodager på enkelte fakulteter og institutter, rettet mot både forskere og administrasjon. Ressursgruppe for EU-prosjektstyring ble opprettet, hvor målet er på sikt å lage klare retningslinjer for drift av EU-prosjekter ved UiT. Det er også laget en veiledende håndbok for hvordan man skal søke og administrere EU FP7 prosjekter. Universitetsdirektøren ved AFU har også, i tett samarbeid med administrativ personell ved fakulteter og institutter, i økt grad deltatt i søknadsfasen for å kvalitetssikret EU-søknader. Hovedresultater fra denne økte satsingen vises blant annet i høy suksessrate og økende EU-inntekter for UiT. Hovedutfordringer når det gjelder EU FP7 er fortsatt behov for a) økt søknadsinnsats; b) at forskere tar på seg større rolle i hvert prosjekt; c) økt internasjonal nettverksbygging; og d) økt administrativ kompetansebygging og bedre organisering. Til sommeren publiseres den siste runden med prosjektutlysninger i EU FP7, med mer EU-midler i potten enn noen sinne. Norge har siden EØS-avtalen ble inngått i 1994 deltatt fullt ut i EUs rammeprogrammer. Et nytt rammeprogram planlegges fra 2014, kalt Horizon 2020, og ved overgangen til nytt rammeprogram må Regjeringen ta stilling til deltakelse i dette. For første gang er det blitt gjort en gjennomgang av Norges mulige, alternative tilknytningsformer til EUs forskningspolitikk. Det er svært sannsynlig at norske forskningsmidler kommer i fremtiden i større grad enn før å bli kanalisert mot EU, og det er derfor er nå 15

17 ekstra viktig å tenke langsiktig mot Horizon 2020 og fortsatt øke kunnskapsnivået på EU i alle ledd ved UiT. 16

18 KAPITTEL 3 FORSKERUTDANNING Rekruttering Rekrutteringen til doktorgradsutdanningen ved UiT viser stagnasjon de siste fem årene. Samme trenden ser vi ved de fleste utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr forskerutdanning. Det ble inngått 113 nye doktorgradsavtaler ved UiT i Andelen av egenfinansierte doktorgradsstudenter ved UiT har de siste fem årene økt, og ligger nå over gjennomsnittet for breddeuniversitetene. På grunn av en nedgang i andelen eksternfinansierte doktorgradsstudenter er det en utflating i antall nye doktorgradsavtaler for samme periode. Det rekrutteres flest kvinner til doktorgradsprogrammene og UiT har den høyeste andelen kvinner blant universitetene. Snittet for de siste fem årene viser at andelen kvinner som rekrutteres til doktorgradsutdanning ved UiT utgjør 58 % av de nye avtalene. På landsbasis er kvinneandelen 49 %. Andelen ikke-norske statsborgere som disputerer ved norske utdanningsinstitusjoner har økt de siste årene. I UiT hadde 28 % av doktorandene ikke-norsk statsborgerskap. Et mål for gjennomstrømming av doktorgradsstudenter på ph.d.-program er å se på hvor mange av kandidatene som ble tatt opp på program seks år tidligere som har fullført ved utgangen av Ved UiT har 69 % (67 % for alle universitetene) av doktorgradsstudentene som ble tatt opp i 2005 disputert i perioden fram til og med Tabell 3.1 viser fordelingen av aktive doktorgradsstudenter i forhold til antallet disputaser ved fakultetene i Som forventet er det flest disputaser ved Helsefak. Ved Jurfak, som har relativt få ph.d.-studenter, vil det være store årlige variasjoner. Tabell 3.1: Oversikt over fordelingen av aktive doktorgradsstudenter og antall disputaser ved fakultetene i 2011 Fakultet Aktive avtaler 2011 Disputaser 2011 Antall % av aktive avtaler Antall % av disputasene BFE-fak , ,3 Helsefak , ,4 HSL-fak , ,5 Jurfak 22 3,3 1 0,9 NT-fak , ,9 Sum Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning Gjennomstrømming I 2011 ble det gjennomført 114 doktorgradsdisputaser ved UiT (tabell 3.1). Samlet for norske lærersteder ble det gjennomført hele 1327 disputaser i fjor. Dette er 143 flere enn i 2010 og tilsvarer en økning på 12 prosent. Det har aldri vært avlagt flere doktorgrader i Norge enn i Toppåret ved UiT var i 2009 med 17

19 115 disputaser. Tabell 3.3 viser utviklingen i antallet avlagte doktorgrader ved universitetene. Generelt er det en økning ved alle universitetene. Tabell 3.2: Utviklingen i antall avlagte doktorgrader de siste fem år ved universitetene ( ) Institusjon NTNU UMB UiA UiB UiO UiS UiT UiN* Sum Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning. * Tallene for gjelder for Høgskolen i Bodø. Finansiering Tabell 3.3 gir en oversikt over hvilken finansieringskilde studentene hadde da de ble tatt opp til ph.d.- studiet. Tabellen viser at omtrent halvparten av ph.d.-studentene har finansiering over statsøkonomien. Tabell 3.3: Finansiering av registrerte aktive doktorgradsstudenter ved fakultetene i 2011 Fakultet 2011 Totalt antall Statsøkonomien Norges forskningsråd Andre eksternt finansierte BFE-fak Helsefak HSL-fak Jurfak NT-fak Sum Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning Tilsetting i stipendiatstilling Universitetsstipend er en viktig del av rekrutteringsgrunnlaget til ph.d.-studiet. I 2010 hadde 307 (40,2 %) av 763 ph.d.-studenter sin hovedfinansiering gjennom interne stipend. Dette er en liten nedgang fra 2010, da 46,2 % av ph.d.-studentene var finansiert innenfor egen budsjettramme. De fleste universitetsstipendene er samlet i en pott og blir tildelt for fire år om gangen. I tillegg kommer enkelte stipend som fakultetene selv setter av midler til. Til sammen er det 229 stipend i den sentrale potten. Universitetsstyret tildeler ledige stillinger fra potten en gang i året. I 2010 ble det fordelt 45 stillinger til fakultetene/tmu til utlysing i I 2011 ble det ikke refordelt stillinger styresaken ble av ulike grunner utsatt til 2012 (2011/3559). 18

20 Det ble lyst ut til sammen 69 stipendiatstillinger med søknadsfrist i I tillegg til de stillingene som ble fordelt i 2010, ble det lyst ut noen stipend som fakultetene finansierte selv, noen eksternt finansierte stipend og noen som hadde vært lyst ut første gang i 2010 uten at noen ble tilsatt. Stillinger som var lyst ut to ganger med søknadsfrist i 2011 er telt som en stilling. Enkelte søker på flere stillinger, og ble dermed telt med flere ganger. Tabell 3.4 Søkere på stipend ved UiT i 2011 fordelt på fagområde (i parentes tallene fra 2010) Stillinger Søkere Kvalifiserte Kvalifisert/stilling Stillinger i mat.-nat.-fag 45 (47) 388 (414) 119 (126) 2,6 (2,7) Stillinger i hum.-samf.-fag 24 (26) 153 (128) 76 (67) 3,2 (2,6) Sum 69 (73) 541 (542) 195 (193) 2,8 (2,6) Kilde: arkivet, UiT I 2011 var det gjennomsnittlig 7,8 (7,6) søkere per stilling; 8,6 (9,0) innenfor mat.-nat.-fagene og 6,4 (4,7) innafor hum.-sam.-fagene. Det er mange som ikke sender komplett søknad på mat.-nat.-stillinger eller faller utenfor av andre grunner. Søkertallene i denne gruppen er derfor kunstig høye. Det var gjennomsnittlig 2,8 kvalifiserte søkere per utlyst stilling, med 2,6 søkere per stilling i mat.-nat.-fag og 3,2 i hum.-sam.-fag, jf. tabellen overfor. Ved åtte utlysinger (12 %) var det ingen kvalifiserte søkere, eller de kvalifiserte takket nei til stillingen. Fem av desse stillingene var innenfor et mat.-nat.-fag. For 2010 var det tilsvarende tall, men da var det flest ikke-tilsettinger innenfor hum.-sam.-fagene. Søkere - kjønnsfordeling Tabell 3.5 Søkere på stipend ved UiT i 2011 fordelt på kjønn (i parentes prosent av summen). Søkere Kvalifiserte Tilsatt K M Sum K M Sum K M Sum Mat.-nat (52,1) 57 (47,9) (52,8) 17 (47,2) 36 Hum.-sam (55,3) 34 (44,7) (62,5) 6 (37,5) 17 Sum (53,3) 91 (46,7) (56,6) 23 (43,4) 53 Sum (48,2) 100 (51,8) (52,6 ) 25 (47,4) 57 Kilde: arkivet, UiT Tabell 3.5 viser at det er flere menn enn kvinner som søker stipendiatstilling. På den andre siden, ble relativt flere kvinner vurdert kvalifiserte, og tilsatt. Ca. halvparten av kvinnene som søker, blir funnet kvalifiserte, men bare ca. 1/5 av mennene Forskerskoler Ved UiT er det seks institusjonelle forskerskoler som alle ble etablert i årene Forskerskolene fungerer godt, og kan vise til gode resultater når det gjelder gjennomstrømming av ph.d.-studenter og forskningspublikasjoner. Universitetsstyret har (i Sak S46-10) bestemt at status som forskerskole ved UiT skal være et kvalitetsstempel for forskerutdanningen, og forbeholdes fagmiljøene bak de beste søknadene. Fakultetene overtar nå i større grad forvaltningsansvaret for de etablerte forskerskolene, mens universitetsstyret fortsatt vil ha det overordnede ansvaret for forskerutdanningen. Hovedresultater og utfordringer innen forskerutdanning En hovedutfordring er å sikre at tilstrekkelig antall nye ph.d.-studenter starter hvert år, slik at UiTs andel av avlagte doktorgrader nasjonalt ikke går ned. Ut fra opptakstallene de siste årene tilsier prognosen at det ikke vil bli noen økning i disputastallet de kommende årene. Også ved de andre universitetene er det stagnasjon i antallet som tas opp hvert år. Dersom UiT ønsker å øke antallet disputaser må det sørges for 19

21 at flere ph.d.-studenter finansieres via eksterne kilder, siden departementet ikke har tildelt nye stipendiatstillinger til universitetene de senere årene. En annen utfordring er å sikre at ph.d.-studentene får et godt nok tilbud av emner som kan inngå i opplæringsdelen, dvs 8000-emner. Antallet emner som tilbys ved UiT har økt de senere årene, men tilbudet kan fortsatt forbedres. Stipendiatene som har finansiering for fire år med 25 % pliktarbeid, har etterspurt hjelp/støtte til å gi bedre undervisning. Høsten 2012 startes opp et kurstilbud i universitetspedagogikk for stipendiater med undervisning som sitt pliktarbeid. Universitetsstyret vedtok våren 2011 at fakultetene nå gis anledning til å etablere egne forskerskoler, men etter fastsatte retningslinjer. Flere fakulteter har igangsatt egne prosesser for å få nye forskerskoler etablert. Universitetsdirektøren vil følge opp hvordan denne nye ordningen fungerer ved fakultetene, og hvilken eventuell effekt dette har for forskerutdanningen totalt sett ved UiT. 20

22 KAPITTEL 4 KOMMERSIALISERING Bedriftsetablering I 2011 ble det etablert en ny bedrift med utspring fra Universitetet i Tromsø. Dette er D Liver AS, der en av våre professorer er gründer. Bedriften skal delvis drive forskning og delvis tilby analysetjenester for legemiddelindustrien. D Liver var et prosjekt for tre av fjorårets BCE-studenter, hvorav den ene studenten fortsatt er med som daglig leder. Innmeldte ideer I 2011 ble det meldt inn ni ideer fra de ansatte ved universitetet. Dette er lavere enn tallet for 2010, noe som bl.a. kan skyldes at det i 2011 var stort fokus på organisering av innovasjonssystemet (se under). I tabell 4.1 ser vi en oversikt over innmeldte ideer og bedriftsetableringer ved de norske universitetene for 2010 og Det ser ut til å ha vært en nedgang i antall innmeldte ideer også blant de fleste andre universitetene. Det må imidlertid tas forbehold om at det rapporteres på noe ulikt grunnlag, bl.a. teller NTNU med ideer fra andre institusjoner som HiST og St. Olavs hospital. Vi har tro på at det skal komme en økning i Det er per august 2012 kommet inn tolv ideer. Det er uansett kvaliteten på ideen som er avgjørende for om en kommersialisering skal bli vellykket eller ikke, og flere av innmeldingene fra 2011 og 2012 ser lovende ut. Tabell 4.1: Antall ideer og bedriftsetableringer fra norske universiteter i 2011 (2010-tall i parentes) Universitet Innmeldte ideer Nye foretak NTNU* 83 (94) 10 (5) UMB 12 (13) 1 (0) UiA 7 (24) 1 (1) UiB 50 (64) 2 (1) UiO 64 (92) 1 (2) UiS 28 (15) 1 (1) UiT 9 (14) 1 (2) Universitetene totalt 253 (316) 17 (12) Kilde: Rapport og planer, KD-portalen, DBH Omorganisering av TTO I 2011 fusjonerte TTO Nord AS og Norinnova AS, og det nye selskapet har tatt navnet Norinnova Technology Transfer AS (NTT). Norut er majoritetsaksjonær i NTT, som har en rekke private og offentlige eiere, herunder UiT med 2,9 %. Anbudskonkurranse kommersialiseringstjenester I 2011 ble det lyst ut en anbudskonkurranse for kommersialiseringstjenester. Det kom inn to tilbud, som ble vurdert eksternt. NTT vant konkurransen, og det er inngått en rammeavtale med selskapet for to år 21

23 med opsjon på ytterligere to år. I ettertid har UiT og Norinnova blitt enige om en rekke prosedyrer og rutiner, og samarbeidet ser ut til å ha blitt enda bedre etter at det formalisert i en rammeavtale. IPR-reglementet UiTs IPR-reglement har nylig blitt revidert. 15. februar 2012 vedtok universitetsstyret endringer i Reglementet som nå heter Reglement om sikring og forvalting av arbeidsresultater ved Universitetet i Tromsø. UiT har nå rett til helt eller delvis å overta ansattes arbeidsresultater dersom universitetets legitime behov tilsier dette, og de ansattes akademiske frihet ikke er til hinder. Unntaket fra denne regelen er supplert med undervisningsmateriale med personlig preg. Reglementet inneholder også regler fra tidligere Retningslinjene for fordeling av nettoinntekter fra patenterte oppfinnelser ved Universitetet i Tromsø, og åpner nå for at universitetet kan bli begunstiget dersom kommersialiseringen utføres i regi av universitetet. Bestemmelsen skal dessuten gjelde alle idéer og oppfinnelser som kan kommersialiseres, og ikke bare patenterbare oppfinnelser. 22