NØKKELTALL 2014 Forskning og utdanning

Transkript

1 NØKKELTALL 2014 Forskning og utdanning

2

3 Om Nøkkeltall 2014 Universitetsstyret besluttet i sak 23/14 Forslag til endringer i regimet for meldinger og styringsinformasjon at det hvert år skal lages en rapport som presenterer nøkkeltallene for UiT innen forsknings- og utdanningsvirksomheten (Nøkkeltall for UiT). Utvalget av data som presenteres bestemmes av hvilken informasjon som er nyttig for de ulike ledelsesnivåene ved institusjonen, og utvalget av data og fremstillingen av denne vil videreutvikles etter som man får erfaring med hva som er den viktigste styringsinformasjon. Nøkkeltallene er i hovedsak hentet fra kalenderåret 2014, men der tall fra 2015 er tilgjengelig er disse benyttet. Tallene presenteres kortfattet og uten kommentarer og inngående analyser. Analyser av utvalgte tema vil skje i UiTs årlige Forsknings- og utdanningsmelding.

4 INNHOLD 1. Vitenskapelig publisering... 5 Publikasjonspoeng og antall publikasjoner... 5 Publiseringsnivå Publikasjonsform Publikasjonspoeng per UFF-årsverk Åpen tilgang til forskning Eksternt finansiert virksomhet Inntekter fra ekstern finansiert virksomhet Suksessrate Antall aktive EU finansierte prosjekter Antall ekstern finansierte stipendiater, postdoktorer og forskere Kommersialisering Resultater fra aktivitet knyttet til IPR Rekruttering Søkertall Registrerte studenter Gjennomføring og læringsresultater Gjennomføring og frafall på bachelor- og toårige masterstudier Studiepoengproduksjon Gjennomføring i ph.d.-utdanningene Skoleeksamen og digital eksamen Karakterfordeling Strykprosent Doktorgrader Antall doktorgradsavtaler Finansiering av doktorgrad Avlagte doktorgrader Andel disputerte seks år etter opptak Internasjonal mobilitet Oversikt forsker- og studentmobilitet Forsker- og studentmobilitet i antall måneder Forsker- og studentmobilitet fordelt på verdensdel og utvalgte land Forsker- og studentmobilitet fordelt på akademisk nivå og kjønn Institusjoner med forsker- og studentmobilitet til og fra UiT Studentutveksling HR-indikatorer og styringsinformasjon Utvikling i antall årsverk Rekruttering og tilsetting Status og oversikt over midlertidighet Likestilling Aldersfordeling i intervaller Antall studenter per faglig ansatt

5 1. VITENSKAPELIG PUBLISERING Hovedfunn: UiT har en økning i publikasjonspoeng på 10,5 % fra 2013, og er det eneste av de store universitetene som har en positiv utvikling siste år. HSL-fak står for hoveddelen av veksten til UiT med 52 %. Flere av instituttene ved HSL-fak har en meget positiv utvikling i publiseringstall i UiTs andel av publikasjonspoeng i UH-sektoren går fra 7,2 % til 8,2 % i UiT har en fortsatt positiv utvikling i Open Access-publisering, og utmerker seg nasjonalt med høy andel åpent tilgjengelige artikler. Publikasjonspoeng og antall publikasjoner Tabell 1.1: Universitetenes publikasjonspoeng i Publ. poeng Endring fra 2013 Andel poeng Forfatterandeler Publiseringsnivå ( %) Publikasjonsform (%) Periodikaartikler Antologiartikl Antall publ. Nivå 1 Nivå 2 er Monografier UH-sektoren 15281,2 2,2 % 100,0 % ,2 % 19,8 % 70,4 % 27,6 % 2,0 % Universiteter 11973,8-0,1 % 78,4 % 8 809,6 78,1 % 21,9 % 73,6 % 24,6 % 1,8 % UMB 666,8-0,1 % 4,4 % 498, ,7 % 19,3 % 89,5 % 10,3 % 0,3 % NTNU 3026,9-3,0 % 19,8 % 2184, ,5 % 22,5 % 75,8 % 22,8 % 1,4 % UiA 557,0-2,0 % 3,6 % 439, ,9 % 14,1 % 63,7 % 33,0 % 3,3 % UiB 1956,4-4,5 % 12,8 % 1409, ,5 % 24,5 % 75,8 % 22,6 % 1,5 % UiN 161,8 24,4 % 1,1 % ,5 % 12,5 % 60,8 % 37,9 % 1,3 % UiO 3856,9 0,4 % 25,2 % ,1 % 23,9 % 72,7 % 25,1 % 2,2 % UiS 499,3 4,4 % 3,3 % 390, ,4 % 17,6 % 68,1 % 30,2 % 1,7 % UiT 1248,8 10,5 % 8,2 % 972, ,6 % 19,4 % 68,3 % 29,7 % 2,0 % Figur 1.1: Publikasjonspoeng og andel publikasjonspoeng i UH-sektoren for UiT i perioden

6 Antall publikasjoner Figur 1.2: Publikasjonspoeng ved norske universiteter i perioden , 4000, 3500, 3000, 2500, 2000, 1500, 1000, 500, 0, Publikasjonspoeng ved norske universiteter ( ) UiO 3616,4 4038,3 4064, 3842,6 3856,9 NTNU 2536,4 2796,2 3180,3 3119,5 3026,9 UiB 1934,6 1945,8 2036,4 2048,2 1956,4 UiT 938,4 1121,6 1088,1 1081,9 1248,8 NMBU 423,5 425,8 599,8 509,9 666,8 UiA 448,3 470,1 459,9 568,3 557, UiS 480,6 558,4 521,9 478,2 499,3 UiN 157,6 186,4 130,1 161,8 Figur 1.3: Antall publikasjoner ved norske universiteter i perioden Antall publikasjoner ved norske universiteter ( ) UiO NTNU UiB UiT UMB UiA UiS UiN 6

7 Tabell 1.2: Fakultetenes publikasjonspoeng i Publ. poeng Endring fra 2013 Andel poeng Forfatterandeler Publiseringsnivå ( %) Publikasjonsform (%) Periodikaartikler Antologiartikl Antall publ. Nivå 1 Nivå 2 er Monografier UiT samlet 1248,8 10,5 % 8,2 % 972, ,6 % 19,4 % 68,3 % 29,7 % 2,0 % UB 4,9-40,1 % 0,4 % 5, ,0 % 0,0 % 72,0 % 28,0 % 0,0 % TMU 31,2 4,1 % 2,5 % 25, ,9 % 11,1 % 62,0 % 33,5 % 4,4 % Finnmarksfak 24,9 2,0 % 27, ,4 % 20,6 % 38,7 % 61,3 % 0,0 % NT-fak 197,5 2,7 % 15,8 % 133, ,2 % 24,8 % 84,3 % 14,9 % 0,7 % HSL-fak 472,1 52,0 % 37,8 % ,0 % 21,0 % 47,4 % 48,8 % 3,7 % BFE-fak 151,3-13,6 % 12,1 % 126, ,9 % 14,1 % 74,6 % 25,4 % 0,0 % Kunstfak 4,8 383,3 % 0,4 % 6, ,0 % 0,0 % 21,1 % 78,9 % 0,0 % Jurfak 48,1 7,1 % 3,9 % 32, ,7 % 26,3 % 70,8 % 24,6 % 4,6 % Helsefak 313,9-1,7 % 25,1 % 232, ,7 % 17,3 % 95,1 % 4,3 % 0,6 % Figur 1.4: Antall publikasjonspoeng ved fakultetene i perioden Publikasjonspoeng ved fakultetene ( ) NT-fak 127,6 203,7 170,2 192,3 197,5 Jurfak 40,2 45,6 41,2 44,9 48,1 HSL-fak 308,2 328, ,7 472,1 BFE-fak 144,3 151,2 159,2 175,1 151,3 Helsefak 267,7 347,1 314,1 319,3 313,9 Kunstfak 0,7 2, ,8 TMU 29,8 28,5 42, ,2 UB 11 0,7 2,1 8,2 4,9 Finnmarksfak 24,9 7

8 Antall publikasjoner Figur 1.5: Antall publikasjoner ved fakultetene i perioden Antall publikasjoner ved UiT fakultetene ( ) Helsefak HSL-fak BFE-fak NT-fak TMU Jurfak UB Kunstfak Finnmarksfak Figur 1.6: Andel publikasjonspoeng per enhet Helsefak Jurfak BFE-fak HSL-fak NT-fak Kunstfak TMU UB Finnmarksfak Andel publikasjonspoeng per enhet ,39 % 2,50 % 2,00 % 0,39 % 15,82 % 25,14 % 3,85 % 12,12 % 37,80 % 8

9 Prosentandel publiseringsnivå 2 Figur 1.7: Andel UFF-årsverk per enhet UFF-årsverk per enhet ,70% 4,39% Helsefak 1,66% 0,32% Jurfak 2,51% BFE-fak HSL-fak 15,65% 33,65% NT-fak Kunstfak TMU UB 24,39% Finnmarksfak 13,80% 2,93% Univ.ledelse/S.adm Publiseringsnivå 2 Figur 1.8: Prosentandel publisering på nivå 2 ved universitetene i perioden Prosentandel publiseringsnivå 2 ved norske universiteter ( ) 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % NTNU 21,9 % 21,0 % 21,7 % 23,3 % 22,5 % NMBU 16,0 % 11,8 % 21,5 % 24,7 % 19,3 % UiA 12,1 % 10,8 % 10,9 % 11,3 % 14,1 % UiB 23,7 % 25,6 % 24,6 % 21,1 % 24,5 % UiN 24,1 % 8,3 % 14,7 % 12,5 % UiO 23,7 % 27,1 % 26,2 % 25,2 % 23,9 % UiS 17,7 % 21,1 % 16,1 % 22,1 % 17,6 % UiT 18,8 % 21,6 % 19,6 % 20,4 % 19,4 % 9

10 Prosentandel publiseringsnivå 2 Figur 1.9: Prosentandel publisering på nivå 2 ved fakultetene i perioden ,0 % Prosentandel publiseringsnivå 2 ved fakultetene ( ) 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % UB 66,7 % 0,0 % 46,3 % 1,4 % 0,0 % TMU 12,1 % 15,1 % 20,7 % 17,5 % 11,1 % Finnmarksfak 20,6 % NT-fak 28,6 % 35,6 % 25,1 % 24,3 % 24,8 % HSL-fak 17,3 % 18,9 % 21,6 % 21,0 % 21,0 % BFE-fak 15,4 % 16,7 % 19,1 % 13,7 % 14,1 % Kunstfak 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Jurfak 3,6 % 20,0 % 5,8 % 22,1 % 26,3 % Helsefak 18,7 % 21,4 % 17,7 % 22,4 % 17,3 % 10

11 Publikasjonsform Figur 1.10: Andel publikasjonsform ved utvalgte fakultet i perioden Andel publikasjonspoeng (%) per publikasjonsform utvalgte fakultet NT-fak HSL-fak BFE-fak Jurfak Helsefak Periodika Antologi Monografi Publikasjonspoeng per UFF-årsverk Tabell 1.3: Universitetenes publikasjonspoeng per UFF-årsverk og førstestilling i Pub.poeng per UFF-årsverk Pub.poeng per førstestilling År År UH-sektoren 0,73 0,79 0,83 0,80 0,80 1,44 1,54 1,58 1,51 1,47 Universitetene 0,90 0,98 1,03 1,00 0,98 1,63 1,74 1,80 1,71 1,65 NMBU 0,74 0,74 1,02 0,86 0,89 1,17 1,14 1,51 1,29 1,29 NTNU 0,84 0,90 1,08 1,08 1,04 1,72 1,82 2,07 2,03 1,90 UiA 0,81 0,88 0,82 1,01 0,99 1,48 1,56 1,45 1,74 1,61 UiB 1,01 1,02 1,04 1,04 0,97 1,67 1,66 1,66 1,65 1,51 UiN 0,46 0,48 0,61 0,41 0,48 0,92 0,95 1,17 0,75 0,85 UiO 1,13 1,26 1,26 1,18 1,17 1,96 2,20 2,16 1,98 1,92 UiS 0,79 0,90 0,80 0,71 0,71 1,42 1,64 1,43 1,24 1,28 UiT 0,64 0,76 0,73 0,73 0,78 1,18 1,37 1,31 1,26 1,35 11

12 Figur 1.11: Gjennomsnittlig produksjon av publikasjonspoeng per UFF-årsverk ved norske universitet i perioden ,40 Produksjon av publikasjonspoeng pr UFF-årsverk ( ) 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, NMBU NTNU UiA UiB UiN UiO UiS UiT Tabell 1.4: Fakultetenes publikasjonspoeng per UFF-årsverk og førstestilling i Pub.poeng per UFF-årsverk Pub.poeng per førstestilling År År UiT 0,64 0,76 0,73 0,73 0,78 1,18 1,37 1,31 1,26 1,35 Helsefak 0,60 0,74 0,63 0,63 0,58 1,13 1,35 1,17 1,12 1,09 Jurfak 1,07 1,11 0,90 1,02 1,02 2,75 2,51 2,24 2,21 2,38 Kunstfak 0,02 0,07 0,03 0,03 0,12 0,04 0,11 0,05 0,05 0,23 BFE-fak 0,74 0,72 0,79 0,88 0,68 1,17 1,11 1,22 1,32 1,01 HSL-fak 0,89 1,05 1,04 0,90 1,21 1,52 1,75 1,72 1,43 2,02 NT-fak 0,54 0,79 0,74 0,81 0,79 0,94 1,41 1,28 1,43 1,34 Finnmarksfak 0,35 0,69 TMU 0,96 0,94 1,25 1,04 1,17 1,47 1,40 1,80 1,50 1,54 UB 0,91 0,44 1,36 0,60 12

13 Åpen tilgang til forskning Tabell 1.5: Innleverte master- og doktoravhandlinger ved UiT Fakultet Antall masteroppgaver Restanser 1 Masteroppgaver i Munin Andel åpent tilgjengelig BFE-fak ,5 % Finnmarksfak ,7 % Helsefak ,9 % HSL-fak ,9 % Jur-fak ,0 % Kunstfak ,0 % NT-fak ,1 % Sum UiT ,5 % Fakultet Antall doktor-avhandlinger Restanser 2 Doktoravhandlinger i Munin Andel åpent tilgjengelig BFE-fak ,4 % Helsefak ,5 % HSL-fak ,7 % Jur-fak 4-0 0,0 % NT-fak ,9 % Sum UiT ,4 % Kilde: Munin (UB) Tabell 1.6: Open Access publisering 3 ved UiT Fakultet Totalt antall Ren Open Andel Open Access Endring artikler 2014 Access (Gull) Helsefak ,1 % 28,4 % 34,8 % BFE-fak ,3 % 17,7 % 15,5 % NT-fak ,7 % 8,4 % -3,4 % HSL-fak ,7 % 14,3 % 12,5 % TMU ,9 % 13,9 % 16,7 % Jurfak ,9 % 19,4 % 228,0 % Finnmarksfak ,7 % - Andre ,4 % 62,5 % 305,8 % Totalt ,3 % 21,2 % 29,8 % Kilde: Munin (UB), CRIStin, DOAJ, DBH. 1 Restanser er innleverte oppgaver som ikke er sluttbehandlet i innleveringssystemet. 2 Ikke aktuelt for ph.d. 3 Gull (Gold) Open Access er betegnelsen for publisering av forskningsresultater i Open Access-tidsskrifter, altså tidsskrifter som er fritt tilgjengelige på nettet. Gull OA-litteratur er gratis å lese for alle som har internettilgang. Grønn (Green) Open Access betyr at forskningsresultater gjøres tilgjengelig på nett gjennom egenarkivering i åpne publiseringsarkiv, f.eks. i forskerens eget institusjonelle arkiv. Hybrid Open Access er de abonnementsbaserte forlagenes tilnærming til Open Access. Hybrid OA innebærer at forfattere kan velge å kjøpe ut sin artikkel, og med det gjøre en enkeltartikler åpent tilgjengelig i et ellers abonnementsbasert tidsskrift. 13

14 Tabell 1.7: Open access publisering ved UiT i perioden Rene OA-artikler (Gull OA) OA inkludert grønn/hybrid OA År Totalt OA OA-andel Totalt OA OA-andel ,4 % ,6 % ,2 % ,4 % ,8 % ,0 % ,0 % ,0 % ,9 % ,8 % ,0 % ,3 % Kilde: Munin (UB), CRIStin, DOAJ, DBH. Figur 1.12 Antall Open Access artikkelpubliseringer som er finansiert av UiTs Open Access fond (tall fram til ) Kilde: Munin (UB) 4 Tallet for total andel gull OA for UiT i tabell 1.7 avviker fra totaltallet i tabell 1.6 fordi man i tabell 1.6 har summert artikler ved de ulike fakultetene. Fordi UiT har medforfattere fra ulike fakultet blir antallet artikler noe færre når man kun teller på institusjonsnivå. 14

15 BIDRAGS- OG OPPDRAGSINNTEKTER (1000 KR) 2. EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET Hovedfunn: Bidrags- og oppdragsinntektene har økt, men utgjør en sammenliknbar prosentandel av de totale driftsinntektene, samt beregnet per UFF som foregående år. Økningen skyldes i hovedsak økte inntekter fra Forskningsrådet og statlige etater Fortsatt nedgang i antall eksternt finansierte årsverk per UFF ved UiT Inntekter fra ekstern finansiert virksomhet Tabell 2.1: Bidrag- og oppdragsinntekter ved UiT i perioden Bidrags- og oppdragsinntekter (1000 kr) Prosentandel av totale driftsinntekter 19 % 21% 18,1% 17,2 % 18,8 % Bidrags- og oppdragsinntekter per UFF årsverk (1000 kr) ,9 339,7 353,9 341,1, økonomiavdelingen, UiT Figur 2.1: Differensierte bidrags- og oppdragsinntekter ved UiT i perioden BIDRAGS- OG OPPDRAGSINNTEKTER VED UIT ( ) Forskningsrådet Statlig etater EU-midler Kommunale Organ Næringsliv Stiftelser og org Andre Gaver Kilde: Økonomiavdelingen, UiT 15

16 Tabell 2.2: Bidrags- og oppdragsinntekter i hele tusen ved fakultetene for 2014 Fakultet Forskningsrådet Statlig etater EU-midler Kommunale Næringsliv Stiftelser og org. Helsefak NT-fak HSL-fak BFE-fak Kunstfak Jurfak Finnm TMU UB Adm Sum *Andre: UB, felles, administrasjon, samt regnskapstekniske føringer. (årsregnskap, note 1) Kilde: Avdeling for økonomi, UiT Andre Gaver Sum 16

17 Suksessrate Tabell 2.3: Suksessrate for UiT i Forskningsrådet i perioden for prosjektstart Beløp bevilget i hele perioden Suksessrate i bevilgede søknader (%) Program: Brukerstyrte innovasjonsprogrammer 0 % 0 % 100 % 0 % 0 % Fri prosjektstøtte % 23 % 4 % 11 % 7 % Grunnforskningsprogrammer % 50 % 14 % 29 % 35 % Handlingsrettede programmer % 21% 25 % 22 % 33 % Inform./formdl./publisering % 0 % 100 % 50 % 0 % Internasjonal nettverkstiltak % 80 % 43 % 39 % 46 % Internasjonal prosjektstøtte % 48 % 28 % 22 % 75 % Andre frittstående prosjekter % 20 % 25 % 100 % 38 % SFF/SFI/SME % - 22 % 0 % 0 % Store programmer % 22 % 39 % 21% 16 % Strategisk institusjonsstøtte % 50 % 100 % 0 % 100 % Vitenskapelig utstyr, databaser, samlinger 0 % 100 % - 20 % 0 % Diverse* % 0 % 33 % 100 % 100 % Totalt *Diverse: Særskilte forvaltningsoppdrag, planlegging/utredning/evaluering, nasjonale stimuleringstiltak. Kilde: Forskningsrådet 17

18 Figur 2.2: Suksessrate for Fri prosjektstøtte (FRIPRO), Forskningsrådet for UiT i prosjektstart-periode Suksess i FRIPRO for UiT (prosjektstart ) % 20% 15% 10% 5% 0% Bevilget beløp Suksessrate Kilde: Forskningsrådet Tabell 2.4: Universitetenes H2020 deltagelse og uttelling 5 EU- DELTAKELSER STØTTE Suksessrate i innstilte Deltaker i innstilte i søknader deltakelser i prosjekter kortnavn prosjekter % (mill.euro) UiO ,8 % 9,08 NTNU ,3 % 7,57 UiB ,5 10,47 UiT ,5 1,37 NMBU ,8 3,06 UiS ,3 0,81 UiA ,1 1,48 UiN 5 Eksklusive 1. trinnssøknader ved totrinnsprosesser og ugyldige søknader. Kilde: E-Corda (Kommisjonen). Oppdatering pr mars Oversikten inneholder totalt sett resultater for omtrent 75% av alle utlysningene tilhørende 2014-utlysningen i H2020. UiT står for eksempel oppført med fem innvilgete prosjekter, men vi har fått syv prosjekter innvilget etter den første runden i H2020 og ett prosjekt så langt fra 2015-utlysningen. Tall for innsendte søknader inkluderer ikke 1. trinns-søknader ved totrinnsprosesser (som det er mye mer av nå i H2020 enn det var før). 18

19 Tabell 2.5: UiTs H2020 deltagelse og uttelling pr program Program kortnavn i søknader DELTAKELSER i innstilte prosjekter Suksessrate deltakelser i % EU- STØTTE i innstilte prosjekter (mill.euro) European Research Council (ERC) 3 Marie Sk.-Curie actions (MSCA) ,3 % 0,57 Research Infrastructure (INFRA) % 0,36 Sum Excellent Science % 0,93 Leadership in enabling and industrial 3 technologies (LEIT ICT) Leadership in enabling and industrial 1 technologies (LEIT SPACE) Sum Industrial Leadership: 4 Health, demographic change and 5 wellbeing (HEALTH) Food security, sustainable agriculture ,6 % 0,44 and forestry, marine and maritime (FOOD) Secure societies (SECURITY) 1 Sum Societal Challenges ,4 % 0,44 Sum totalt H ,5 1,37 Ekskl. 1.trinnssøknader ved totrinnsprosesser og ugyldige søknader Kilde: E-Corda (Kommisjonen). Oppdatering pr mars 2014 Tabell 2.6: Innstilte H2020 prosjekter, fordelt etter fakultet og institutt 6 Fakultet Institutt Sum fakulteter NT-fak IK 2 4 IG 1 IIS 1 Helsefak ISM 1 1 BFE-fak NFH 3 3 Sum 8 6 Oversikten inkluderer syv innvilgete H2020 prosjekter fra 2014-utlysningen, samt ett prosjekt så langt innvilget fra 2015-utlysningen (se også tabell 2.12 nedenfor). 19

20 Tabell 2.7: Oversikt over hva hver enkelt norsk institusjon har mottatt av EU midler via deltagelse i H2020 (omfatter de 20 aktørene som har mottatt mest støtte) ORGANISASJON INNVILGET EU-STØTTE (EURO) I % AV ALL EU- STØTTE TIL NORGE 1 SIMULA RESEARCH LABORATORY AS % 2 STIFTELSEN SINTEF % 3 UNIVERSITETET I OSLO % 4 Stavanger kommune % 5 NORGES FORSKNINGSRÅD % 6 NTNU % 7 SMART INNOVATION ØSTFOLD AS % 8 UNIVERSITETET I STAVANGER % 9 LYSE ENERGI AS % 10 ROGALAND FYLKESKOMMUNE % 11 UNIVERSITETET I BERGEN % 12 UNIVERSITETET I TROMSØ % 13 CELERWAY COMMUNICATION AS % 14 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS % 15 NMBU % 16 NTNU Samfunnsforskning AS % 17 Schneider Electric Norge AS % 18 STIFTELSEN NANSEN SENTER FOR % MILJØ OG FJERNMÅLING 19 CYBERNETICA AS % 20 EVRY NORGE AS % Kilde: Forskningsrådet. Oppdatert april

21 Antall aktive EU finansierte prosjekter Tabell 2.8: Liste over innvilgede H2020 prosjekter ved UiT Program kortnavn INFRA Akronym UiT-forsker Fakultet UiT-rolle Utlysning År ELIXIR- EXCELERA Nils Willassen NT-fak Partner INFRADEV SFS Discardless Kåre Nolde Nielsen BFE-fak WP leader SFS FOOD PrimeFish Claire Armstrong BFE-fak partner BG MSCA - ITN SAF21 Melania Borit BFE-fak koordinator MSCA - ITN (ETN) 2014 ERC PoC BLOBREC Eiliv Lund Helsefak PI ERC PoC 2014 DRS IMPROVER Christer Pursiainen NT-fak WP-leder DRS INFRA Benedicte Ferre/ ENVRI PLUS Jürgen Mienert NT-fak partner INFRADEV INFRA Nils Willassen/Lars EMBRIC Ailo Bongo NT-fak partner INFRADEV Kilde: EUs Participant portal og AFU. 21

22 Antall ekstern finansierte stipendiater, postdoktorer og forskere Tabell 2.9: Antall eksternt finansierte stipendiater (1017/1378), postdoktorer (1352) og forskere ( /1183) ved norske universiteter i perioden Institusjon Stilling Stipendiat ,9 547,4 521,7 516,4 NTNU Postdoktor 183, , ,3 Forsker ,2 145,2 132,3 145,9 Stipendiat 47,9 49,6 45,6 49,5 48,4 UMB Postdoktor 37 32,4 36,1 36,1 40,1 Forsker 44,1 48,9 50,9 46,8 61,8 Stipendiat 28 18,9 11,4 5,4 2,8 UiA Postdoktor 5,7 4,5 3,5 1,1 1 Forsker Stipendiat 180,4 143,2 129,3 134,2 125,3 UiB Postdoktor 144,4 119,7 107,5 109,9 126,3 Forsker 106,9 126,6 143,8 127,1 152,1 Stipendiat ,5 UiN Postdoktor - 2 2,7 3,7 10,3 Forsker Stipendiat 338,5 290,9 260,8 256,1 247,4 UiO Postdoktor 232,7 245,6 248,1 260,2 280,8 Forsker 245,5 228,2 236,3 242,7 240,7 Stipendiat 33,6 29,9 25,1 35,5 34,6 UiS Postdoktor 11,2 7,3 9,8 15,2 19 Forsker ,4 5,5 Stipendiat 114,2 114,6 110,1 92,7 79,2 UiT Postdoktor 75,5 59, ,5 62,3 Forsker 98,5 105,6 100,2 92,1 79 Stipendiat 1391,6 1274,9 1141,5 1113,1 1069,6 Samlet Postdoktor 690, ,2 666,6 755,1 Forsker 619,9 624,3 679,3 645,

23 Eksternt finansierte årsverk per UFF Figur 2.3: Antall eksternt finansierte stipendiater (1017/1378), postdoktorer (1352) og forskere ( /1183) (sammenlagt) per UFF ved de norske universitetene i perioden Antall eksternt finansierte årsverk (stipendiater, postdoktorer og forskere) per UFF ved norske universiteter ( ) 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0, NTNU 0,317 0,293 0,297 0,291 0,302 NMBU 0,23 0,232 0,23 0,228 0,201 UiA 0,066 0,045 0,03 0,013 0,007 UiB 0,226 0,205 0,194 0,188 0,144 UiN 0 0,064 0,051 0,068 0,077 UiO 0,255 0,239 0,231 0,233 0,233 UiS 0,073 0,06 0,054 0,08 0,084 UiT 0,213 0,204 0,197 0,168 0,137 23

24 Tabell 2.10: Antall eksternt finansierte stipendiater (1017/1378), postdoktorer (1352) og forskere ( /1183) ved UiT i perioden Enheter Stilling Stipendiat ,6 27,8 20,3 NT-fak Postdoktor 34,7 20,5 23,5 16,2 20,5 Forsker 25,4 27,6 26,4 27,8 24 Stipendiat ,5 Jurfak Postdoktor Forsker Stipendiat 20,6 12,4 6,8 3,5 3,5 HSL-fak Postdoktor 7,3 6,4 3,8 2,5 6,6 Forsker 5,6 10, ,3 Stipendiat 20,6 20,6 22,1 12,6 11,8 BFE-fak Postdoktor Forsker 22,4 29,1 19,3 10,3 15,1 Stipendiat 35,1 36,7 43,6 43,8 37,1 Helsefak Postdoktor 18,6 15,6 20,7 23,8 23,3 Forsker 31,9 33, ,6 28,5 Stipendiat Kunstfak Postdoktor Forsker Stipendiat Universitetsdirektøren/ Postdoktor Sentraladm. Forsker Stipendiat Tromsø Museum Postdoktor Forsker 3,8 2,8 3,4 3,4 3 Senter for samiske studier Finnmarksfakultetet Sum Stipendiat Postdoktor Forsker 2,5 1, Stipendiat 1 Postdoktor - Forsker - Stipendiat 114,2 114,6 110,1 92,7 79,2 Postdoktor 75,5 59,4 63,9 53,5 62,4 Forsker 98,5 105,6 100,2 92,1 78,9 24

25 3. KOMMERSIALISERING Hovedfunn: Tall på mottatte forretningsideer et stabilt Antall patenter og lisensavtaler har økt de siste årene Resultater fra aktivitet knyttet til IPR Tabell 3.1: Antall forretningsideer, patentsøknader og lisensavtaler ved UiT for perioden År Forretningsideer UiT Patentsøknader UiT Lisensavtaler UiT Totalt og AFU. Tabell 3.2: Antall forretningsideer ved norske universiteter i Universitet Forretningsideer norske universiteter 2014 UiT 15 NTNU 134 UiO 109 UiB 95 NMBU 26 UiA 9 UiN 0 UiS 63 Totalt 479 og AFU. 25

26 4. REKRUTTERING Hovedfunn: UiT har en økning i antall førstevalgsøkere gjennom det nasjonale samordnede opptaket på 7,1 prosent når en kun sammenligner studier som har opptak både i 2014 og 2015 UiT har en økning i antall søkere i det lokale studentopptaket på 1,5 prosent Antall registrerte studenter ser ut til å ha stabilisert seg etter at det var en reell økning som følge av fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Finnmark. Søkertall UiT har i 2015 til sammen 5551 førstevalgsøkere til 83 studieprogram utlyst gjennom Samordna opptak (SO). Sammenlignet med 2014 har UiT totalt sett en liten nedgang i antall førstevalgsøkere på 1,5 prosent. Hovedårsaken til dette, er at det er utlyst færre studieprogram gjennom SO i Hvis man kun sammenligner søkertallene for studier som har vært utlyst gjennom SO både i 2014 og 2015, vil UiT imidlertid ha en økning i antall førstevalgsøkere på ca. 7,1 prosent. Tabell 4.1: Tabellen viser hvilket fylke UiTs førstevalgsøkere til studier gjennom SO kommer fra. Søkerens fylke Førstevalgsøkere Førstevalgsøkere Endring% Troms % Finnmark % Nordland % Oslo % Sør-Trøndelag % Akershus % Rogaland % Ukjent % Hordaland % Nord-Trøndelag % Østfold % Vestfold % Buskerud % Møre og Romsdal % Vest-Agder % Hedmark % Oppland % Telemark % Aust-Agder % Sogn og Fjordane Svalbard % Kilde: Samordna opptak 26

27 I tillegg til studier som tilbys gjennom SO, rekrutterer UiT studenter til en rekke studietilbud som er lyst ut gjennom det lokale opptaket. Det lokale opptaket omfatter blant annet flere videreutdanninger, 2-årige- og erfaringsbaserte masterprogram, noen bachelorprogram og årsstudier, og psykologi, profesjonsstudium. Tabell 4.2: viser en oversikt over det totale antallet søkere til utvalgte studier gjennom UiTs lokale opptak. Søkere til selvfinansierte gradsprogram og kvotesøkere er ikke med i disse tallene. Lokalt opptak Antall Antall søkere søkere Endring i % Masterprogram % Helsefaglige utdanninger % Videreutdanninger for lærere % Kunstfaglige utdanninger % Utdanninger ved NT-fakultetet % Årsstudier, campus Alta % Øvrig lokalt opptak, campus Alta % I alt % Kilde: FS Registrerte studenter Tabell 4.3 viser en oversikt over antall registrerte studenter i perioden Inst 2003 høst 2008 høst 2011 høst 2012 høst 2013 høst 2014 høst UiT * HiTø HiF Totalt * Tall for UiT og HiF ble rapportert hver for seg til DBH, men er slått sammen her 7 Psykologi, profesjonsstudium, psykologi, bachelor, jordmorutdanning og diverse supplerings-/ overflyttingsopptak 8 Praktisk-pedagogisk utdanning og øvrige videreutdanninger for lærere og pedagoger 9 3-semesterordningen, Y-vei og forkurs for ingeniører 10 Årsstudium i arktisk friluftsliv, Alta (2015) og English, one year programme, Alta (2014 og 2015) 27

28 5. GJENNOMFØRING OG LÆRINGSRESULTATER Hovedfunn: Andelen studenter ved UiT som fullfører på normert tid har økt både for bachelorog de toårige masterutdanningene UiT har høyere gjennomføring på normert tid og lavere frafall på bachelorutdanningene enn de andre breddeuniversitetene, mens gjennomføringen er lavest og frafallet nest høyest på de toårige masterutdanningene UiT har en økning i studiepoeng per student fra 2013 til 2014 og ligger over snittet for universitetene Antall skoleeksamener ved UiT har økt betydelig de to siste årene. Arbeidet med digital eksamen gir store utslag på økning i antall kandidater som har hatt skoleeksamen digitalt våren 2015 Strykprosenten ved UiT er stabilt høyere enn de andre breddeuniversitetene. Mellom fakultetene er det stor variasjon i strykprosenten, men relativt stabilt internt ved hvert fakultet Gjennomføring og frafall på bachelor- og toårige masterstudier Tabell 5.1: Gjennomføring på normert tid og frafall på 3-årige bachelorutdanninger organisert som fulltidsstudium. % fullført grad % frafall Institusjon Kull Kull Kull Kull Kull Kull 2009 høst 2010 høst 2011 høst 2009 høst 2010 høst 2011 høst NMBU 22,0 30,6 34,3 21,1 21,5 23,3 NTNU 13,7 14,8 25,5 38,0 37,8 37,1 UiA 50,1 44,7 47,7 24,8 26,5 23,4 UiB 33,5 36,5 33,8 35,5 32,6 34,8 UiN 34,4 37,0 39,1 35,6 33,1 33,2 UiO 29,3 29,5 32,4 36,7 38,4 35,6 UiS 40,9 41,7 41,7 26,5 26,4 27,8 UiT 34,2 31,8 38,1 29,2 31,3 31,3 Universitetene 32,1 32,7 35,8 32,8 32,9 32,2 Kilde: Vedlegg til Tilstandsrapport for høyere utdanning 2015, tabellene V2.13A, V2.14A og V2.15A 28

29 Tabell 5.2: Gjennomføring på normert tid og frafall på 2-årige masterutdanninger organisert som fulltidsstudium. % fullført grad % frafall Institusjon Kull Kull Kull Kull Kull Kull 2010 høst 2011 høst 2012 høst 2010 høst 2011 høst 2012 høst NMBU 36,4 34,5 40,8 15,4 17,2 14,5 NTNU 40,6 39,5 37,6 17,0 20,9 20,8 UiA 42,2 47,4 54,1 23,5 13,9 13,5 UiB 50,3 52,0 47,0 15,4 15,2 15,9 UiN 18,2 32,3 46,7 40,9 35,0 18,9 UiO 38,4 38,6 39,2 12,9 14,5 14,7 UiS 41,8 41,0 48,0 14,1 17,8 20,6 UiT 34,7 33,3 37,1 15,4 16,3 18,4 Universitetene 39,7 40,2 41,8 16,5 17,5 17,3 Kilde: Vedlegg til Tilstandsrapport for høyere utdanning 2015, tabellene V2.18A, V2.19A og V2.20A Studiepoengproduksjon Tabell 5.3: Studiepoeng per student i perioden 2010 til Institusjon NTNU 42,7 43,3 42,8 42,6 43,1 NMBU 42,5 42,8 42,8 42,6 43,5 UiA 42,1 42,1 42,7 42,2 42,1 UiB 42,5 42,6 41,9 41,9 41 UiN - 34, ,4 35,6 UiO 37 38,4 37,6 37,5 37,8 UiS 43,3 43,3 42,1 41,7 41,9 UiT 41,1 42,3 43,2 40,7 42,1 Universitetene 40,8 41,1 40,7 40,4 40,8 Gjennomføring i ph.d.-utdanningene Tabell 5.4: Gjennomsnittstid i mnd. - kandidater som leverte og disputerte BFE-fak Helsefak HSL-fak Jurfak NT-fak UiT Fra levering til 1,8 2,5 4,4 3,3 1,9 2,6 komitéinnstilling Fra komitéinnstilling til 1,1 1,2 1,6 1,0 0,9 1,2 disputas Fra levering til disputas 2,9 3,7 6,0 4,4 2,8 3,7 Kilde: FS

30 Tabell 5.5: Nasjonal sammenlikning av gjennomføringstid og andel uteksaminerte kandidater Andel uteksaminerte Brutto Netto gjennomføringstid kandidater tatt opp på gjennomføringstid (årsverk) dr.gradsprogram seks år (årsverk) tidligere (%) Inst NTNU 4,5 4,6 4,5 4,6 3,4 3,4 3,5 3,7 67,07 64,74 68,49 67,21 UMB/ NMBU 4,7 4,5 4,5 4,5 3,8 4,0 3,8 3,5 72,09 60,00 UiA 3,9 4,6 4,8 4,8 3,4 3,7 4,2 3,9 55,56 35,29 58,33 62,07 UiB 4,5 4,7 4,8 4,7 3,5 3,6 3,5 3,6 66,89 72,87 68,11 72,65 UiN 3,8 4,6 4,5 4,8 3,4 3,9 4,1 4,2 41,67 71,43 58,33 59,09 UiO 4,9 4,5 4,9 4,9 3,9 3,5 3,6 3,6 67,13 65,19 63,06 65,00 UiS 3,9 4,3 4,9 4,3 3,1 3,4 3,6 3,3 64,1 52,38 45,28 56,86 UiT 4,9 5,4 4,9 4,7 3,9 4,0 3,8 3,4 68,89 68,46 51,81 50,36 Snitt 4,6 4,6 4,7 4,7 3,6 3,6 3,6 3,6 66,69 66,02 64,18 65,19 Tabell 5.6: Kvinneandel blant doktorander ved de norske universitetene Inst Tot. Kv. Andel Tot. Kv. Andel Tot. Kv. Andel Tot. Kv. Andel UiA , , ,3 UiB , , , ,5 UiN , , , ,4 UiS , , , ,3 UiO , , , ,5 UiT , , , ,4 NTNU , , , ,1 NMBU , , , ,9 Tabell 5.7: Brutto og netto gjennomføringstid for UiT-finansierte stipendiater og Forskningsråds-finansierte stipendiater Disputasår Brutto gjennomføringstid Netto gjennomføringstid UiT NFR UiT NFR ,0 5,1 3,9 4, ,6 5,5 4,2 3, ,8 4,9 3,5 4, ,7 5,0 3,3 3,6 30

31 Skoleeksamen og digital eksamen Tabell 5.8 viser en oversikt over antall skoleeksamener som Avdeling for utdanning (UTA) har ansvar for å arrangere. Skoleeksamener arrangert av UTA Semester Emner Kandidater Vår Høst Vår Høst Vår Kilde: FS Tabell 5.9 viser andelen skoleeksamener per fakultet. Fakultet Andel Helsefak 40 % Jurfak 71 % Kunstfak 0 % BFE-fak 56 % HSL-fak 27 % NT-fak 62 % Kilde: FS Figur 5.1 viser en oversikt over antall kandidater som har gjennomført digital skoleeksamen per semester Antall kandidater på digital eksamen pr semester Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Kilde: FS 31

32 Tabell 5.10 viser en oversikt over antall digital skoleeksamener per fakultet. Fakultet Andel BFE-fak 10 % Finnmarksfak. 2 % Helsefak 21 % HSL-fak 53 % Jurfak 13 % NT-fak 1 % Som vi ser av tabellen ligger noen fakultet betydelig høyere enn andre. En vesentlig forklaringsfaktor kan knyttes til at verktøyet som benyttes for digital skoleeksamen per i dag kun støtter skriftlige teksteksamener. Karakterfordeling 2014 Figur 5.2: Viser karakterfordelingen ved UiT sammenlignet med karakterfordelingen totalt for alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% Karakterfordeling totalt 0% A B C D E F UiT Totalt 32

33 Figur 5.3 viser krakterfordelingen på emner på lavere grad. Karaterfordeling - lavere grad 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% A B C D E F Helsefak Kunstfak BFE-fak HSL-fak NT-fak Finnmarksfak Figur 5.4 viser karakterfordelingen på emner på mastergrad 60% 50% 40% 30% 20% 10% Karakterfordeling -mastergrad 0% A B C D E F Helsefak Jurfak Kunstfak BFE-fak HSL-fak NT-fak Finnmarksfak På lavere grad har forskjellen i karakterfordelingen mellom fakultetene minket de siste årene. Kunstfak, som har hatt en veldig høy andel av karakteren A og B, har nå en andel som ikke skiller seg fra de andre. Også på høyere grad er forskjellen i karakterfordelingen mellom fakultetene blitt mindre. Andelen B ved Kunstfak har imidlertid gått kraftig opp siden 2013 og skiller seg betydelig ut fra de andre fakultetene. 33

34 Strykprosent Tabell 5.11: Viser strykprosent ved alle universitetene. Lærested NTNU 8,9 8,7 7,8 7,9 8,4 7,6 UMB 6,4 6,7 6,5 7,4 6,8 6,7 UiA 8,5 7,8 7,6 7,8 8,3 7,9 UiB 4,9 4,8 4,7 5,2 5,3 5,4 UiN - - 7,5 8,1 8,2 9,3 UiO 6,6 6,7 6,3 6,3 6,4 6,7 UiS 7,9 8,5 9 9,1 9,5 9,2 UiT 8,3 9,3 9,4 8,9 9,1 9 Tabell 5.12: Viser strykprosenten fordelt på fakultet ved UiT Fakultet Helsefak 8,9 8,8 8,7 8, ,2 Jurfak 8,1 7 5,8 5,2 4,1 4 Kunstfak 3,3 2,4 3,3 4 4,3 3,8 BFE-fak 8,5 9, ,8 10,9 11,1 HSL-fak 6,1 8,9 7,6 6,8 6,3 6,5 NT-fak 15,3 14,3 15,1 15,6 13,8 13 Finnmarksfak ,2 UiT totalt 8,3 9,3 9,4 8,9 9,1 9 34

35 6. DOKTORGRADER Hovedfunn: Det var en nedgang i antall nye doktorgradsavtaler ved UiT i Antall ph.d.-studenter med finansiering fra Forskningsrådet har gått ned over en femårsperiode. Seks år etter opptak på doktorgradsprogram har kun ca. 50 % av UiTs ph.d.- kandidater disputert. Antall doktorgradsavtaler Tabell 6.1: Antall doktorgradsavtaler ved norske universiteter for vårsemestrene i , inklusive prosentandel kvinner. Antall doktorgradsavtaler (Prosentandel kvinner) Institusjon: NMBU (57 %) NTNU 2300 (39 %) 2389 (40 %) 2389 (41%) 2325 (43 %) 2283 (43 %) UMB (49 %) (51%) (51%) (55 %) UiA 110 (44 %) 123 (43 %) 142 (41%) 151 (43 %) 164 (44 %) UiB 1464 (50 %) 1472 (50 %) 1494 (52 %) 1499 (52 %) 1484 (53 %) UiN (61%) 113 (61%) 112 (63 %) 116 (61%) UiO 2815 (56 %) 2878 (56 %) 3050 (56 %) 3040 (56 %) 2982 (57 %) UiS 231 (53 %) 235 (53 %) 259 (54 %) 265 (52 %) 284 (55 %) UiT 644 (59 %) 682 (59 %) 649 (60 %) 715 (58 %) 714 (58 %) HiF (0 %) Samlet 7990 (50 %) (0 %) 8332 (50 %) (0 %) 8533 (51%) (0 %) 8531 (52 %) 8526 (52 %) 35

36 Tabell 6.2: Antall doktorgradsavtaler ved UiTs enheter for vårsemestrene i , inklusive prosentandel kvinner. Antall doktorgradsavtaler (Prosentandel kvinner) Enhet: Helsefak 258 (62 %) 278 (63 %) 245 (64 %) 312 (63 %) 297 (61%) Jurfak 23 (52 %) 20 (45 %) 22 (50 %) 22 (55 %) 27 (41%) BFE-fak 109 (62 %) 116 (66 %) 94 (68 %) 107 (64 %) 97 (60 %) HSL-fak 156 (64 %) 151 (65 %) 179 (63 %) 169 (63 %) 179 (66 %) NT-fak 98 (42 %) 117 (39 %) 109 (38 %) 105 (33 %) 113 (40 %) Finnmarksfak (100 %) Total 644 (59 %) 682 (59 %) 649 (60 %) 715 (58 %) 714 (58 %) Tabell 6.3: Antall nye doktorgradsavtaler ved norske universiteter , inklusive prosentandel kvinner. Antall nye doktorgradsavtaler (Prosentandel kvinner) Institusjon: * NMBU 47 (55 %) 42 (55 %) NTNU 348 (36 %) 308 (37 %) 351 (43 %) 360 (34 %) 135 (47 %) UMB 90 (51%) 63 (56 %) 75 (52 %) 33 (64 %) - UiA 27 (44 %) 25 (40 %) 35 (26 %) 40 (63 %) 21 (38 %) UiB (49 %) (52 %) (55 %) (53 %) (50 %) UiN - 11 (82 %) 14 (64 %) 23 (43 %) 10 (70 %) UiO 478 (48 %) 474 (55 %) 525 (57 %) 531 (58 %) 240 (54 %) UiS 29 (55 %) 36 (50 %) 63 (52 %) 60 (58 %) 25 (60 %) UiT 113 (53 %) 113 (56 %) 122 (55 %) 137 (55 %) 75 (52 %) Samlet (46 %) (50 %) (52 %) 1497 (52 %) 673 (52 %) HiF (0 %) (0 %) (0 %) (0 %) - *Omfatter kun tall for vårsemesteret 2014, da tall for høst 2014 er tilgjengelig først etter 15. oktober

37 Tabell 6.4: Antall nye doktorgradsavtaler for UiTs enheter , inklusive prosentandel kvinner. Antall nye doktorgradsavtaler (Prosentandel kvinner) Enhet: * Helsefak 53 (64 %) 53 (51%) 60 (60 %) 70 (59 %) 39 (54 %) Jurfak 4 (25 %) 3 (33 %) 2 (50 %) 5 (20 %) 4 (50 %) BFE-fak 15 (40 %) 13 (77 %) 17 (71%) 19 (58 %) 9 (45 %) HSL-fak 12 (75 %) 24 (71%) 24 (63 %) 23 (61%) 8 (75 %) NT-fak 29 (34 %) 20 (40 %) 19 (16 %) 20 (45 %) 14 (36 %) Finnmarksfak (100 %) Total 113 (53 %) 113 (56 %) 122 (55 %) 137 (55 %) 75 (52 %) *Omfatter kun tall for vårsemesteret 2014, da tall for høst 2014 er tilgjengelig først etter 15. oktober

38 Finansiering av doktorgrad Tabell 6.5: Antall doktorgradsavtaler inngått på vårsemesteret fordelt på finansieringskilde for norske universiteter Tall for høst 2014 er tilgjengelig etter 15. oktober Antall doktorgradsavtaler pr finansieringskilde Institusjon: NMBU NTNU UMB UiA UiB UiN UiO UiS UiT Samlet Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total

39 Tabell 6.6: Antall doktorgradsavtaler inngått på vårsemesteret fordelt på finansieringskilde for UiT enhetene Tall for høst 2014 er tilgjengelig etter 15. oktober Antall doktorgradsavtaler pr finansieringskilde Fakultet: Finansiering: Helsefak Jurfak BFE-fak HSL-fak NT-fak Finnmarksfak Totalt Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Total

40 Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Egen budsjettramme Forskningsrådet Andre eksternfinansierte Antall avlagte doktorgrader Figur 6.1: Antall doktorgradsavtaler inngått vårsemesteret per finansieringskilde ved UiTs enheter Antall doktorgradsavtaler pr finansieringskilde inngått vårsemesteret Helsefak Jurfak BFE-fak HSL-fak NT-fak Finnmarksfak

41 Antall avlagte doktorgrader Avlagte doktorgrader Tabell 6.7: Antall avlagte doktorgrader ved norske universiteter , inklusive prosentandel kvinner Institusjon Avlagte doktorgrader (% kvinner) NMBU (53 %) NTNU (32 %) (36 %) (36 %) (38 %) (44 %) UMB (47 %) (51%) (34 %) (55 %) UiA (43 %) (18 %) (44 %) (50 %) (33 %) UiB (46 %) (45 %) (53 %) (47 %) (50 %) UiN (50 %) (53 %) (63 %) (60 %) UiO (52 %) (53 %) (58 %) (52 %) (55 %) UiS (48 %) (39 %) (56 %) (41%) (42 %) UiT (51%) (58 %) (56 %) (57 %) (55 %) Sum (46 %) (46 %) (49 %) (48 %) (51%) (Alle finansieringskilder). Figur 6.2: Antall avlagte doktorgrader ved norske universiteter i perioden Antall avlagte doktorgrader ved norske universiteter UMB NMBU NTNU UiA UiB UiN UiO UiT

42 Tabell 6.8: Antall /andel utenlandske statsborgere som har avlagt doktorgrad ved UiT i perioden 2009-våren 2014 Fakultet Vår 2014 D U D U D U D U D U D U Helsefak (23 %) (32 %) (35 %) (24 %) (21%) 21 5 (24 %) Jurfak BFE-fak 19 7 (37 %) 20 7 (35 %) 22 9 (41%) 20 7 (35 %) 21 9 (43 %) 14 5 (36 %) HSL-fak 29 4 (14 %) 17 1 (6 %) 20 4 (20 %) 24 5 (21%) 2 8 (35 %) 9 3 (33 %) NT-fak 12 3 (25 %) 8 2 (25 %) 17 7 (41%) 14 8 (57 %) (63 %) 11 6 (55 %) UiT (23 %) (26 %) (34 %) (29 %) (33 %) (28 %) Kilde: FS D = totalt antall disputaser U= antall utenlandske statsborgere som disputerte % = andel utenlandske statsborgere som disputerte Andel disputerte seks år etter opptak Tabell 6.9: Prosentandel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere. Institusjon NMBU NTNU 67,07 64,74 68,49 67,21 UMB 64,10 62,35 71,09 - UiB 66,89 72,87 68,11 72,65 UiN 41,67 71,43 58,33 65,19 UiO 67,13 65,02 63,06 65 UiS 64,10 52,38 45,28 56,86 UiT 68,89 68,46 51,81 50,36, KD-portalen 42

43 7. INTERNASJONAL MOBILITET Hovedfunn: 47 % av totalt 509 avtaler ble benyttet til studentutveksling. Antall utreisende studenter har økt med 6 % (10 studenter) siden % av utvekslingene fant sted under åpne avtaler, dvs. på ikke-fagspesifikke avtaler. Forskjellen mellom antallet inn- og utreisende utvekslingsstudenter har økt i negativ retning med 68 % innreisende og 32 % utreisende studenter. Kun 19 av 509 avtaler hadde både utreisende og innreisende studenter. 58 av 169 studieprogram hadde studenter på utveksling. UiT har i seksårsperioden hatt student- og forskermobilitet til og fra 527 institusjoner. UiT har i samme periode hatt gjensidig student- og forskermobilitet hvert år med bare to institusjoner. UiT har hatt enten ut- eller innkommende student- og forskermobilitet med 40 institusjoner, flere av disse er velplassert på internasjonale rangeringer. 27 institusjoner har mottatt 60 % av all utreisende studentmobilitet fra UiT i de samme seks årene, og til dels fra mange studieprogram og flere fakulteter. Forskermobilitet til og fra UiT skal registreres i CRIStin. Registreringen har likevel sunket til under halvparten sammenfallende med at Kunnskapsdepartementet fra og med året 2013 ikke lenger stilte krav om rapportering av forskermobilitet til DBH. 43

44 Oversikt forsker- og studentmobilitet Tabell 7.1: Forsker- og studentmobilitet ved UiT i perioden : Fordeling på ut- /innreisende og kjønn. Antall rapporterte opphold Tilsammen Forskermobilitet Utreisende Kvinner Innreisende Menn Kvinner Menn Studentmobilitet Utreisende Kvinner Menn Innreisende Kvinner Tilsammen Menn Kilde: CRIStin og FS. Tabell 7.2: Forsker- og studentmobilitet ved UiTs enheter i perioden Antall rapporterte opphold Tilsammen Forskermobilitet BFE-fak Helsefak HSL-fak Jurfak NT-fak Sesam TMU Studentmobilitet BFE-fak Finnmarksfakultetet Helsefak HSL-fak Jurfak Kunstfak NT-fak UiT Tilsammen Kilde: CRIStin og FS. 11 Uklarheten rundt rapportering av forskermobilitet som oppstod i 2013har fortsatt i 2014,og forklarer halveringen av rapporterte opphold. 12 Uklarheten rundt rapportering av forskermobilitet som oppstod i 2013 har fortsatt i 2014, og forklarer halveringen av rapporterte opphold. 44

45 Forsker- og studentmobilitet i antall måneder Tabell 7.3: Antall måneder forsker- og studentmobilitet i perioden fordelt på UiTs enheter Sum måneder forsknings- og studieopphold Tilsammen Forskermobilitet BFE-fak Helsefak HSL-fak Jurfak NT-fak Sesam TMU Studentmobilitet BFE-fak Finnmarksfak Helsefak HSL-fak Jurfak Kunstfak NT-fak UiT Kilde: CRIStin og FS. 13 Data for studentmobilitet årene 2009 og 2011 er ikke hentet ut fra FS. 45

46 Forsker- og studentmobilitet fordelt på verdensdel og utvalgte land Tabell 7.4: Forsker- og studentmobilitet ved UiT i perioden ; fordelt på ut- /innreisende og verdensdel Antall rapporterte opphold Tilsammen Utreisende Forskermobilitet Europa Afrika, inkl Palestina Asia og Russland Sør og Mellom Amerika Nord Amerika Studentmobilitet Europa Afrika, inkl Palestina Asia og Russland Nord Amerika Ikke registrert land Innreisende Forskermobilitet Europa Afrika, inkl Palestina Asia og Russland Sør og Mellom Amerika Nord Amerika Studentmobilitet Europa Afrika, inkl Palestina Asia og Russland Sør og Mellom Amerika Nord Amerika Ikke registrert land Tilsammen Kilde: CRIStin og FS. 46