Fri prosjektstøtte Oppsummering av søknadsbehandlingen for 2012

Transkript

1 Fri prosjektstøtte Oppsummering av søknadsbehandlingen for 2012 Fellesløftet har ført til en svært gledelig økning i innvilgelsesprosent fra 9 til 15 prosent for FRIPRO i 2012 sett i forhold til Totalt innvilget beløp ved denne utlysningen er på vel én milliard kroner over en periode på tre år. I tillegg er det bevilget om lag 110 mill. kroner for samme periode til 13 nye forskere innenfor den nasjonale ordningen for finansiering av søkere til ERC Starting Independent Researcher Grant. 1. Færre fagkomiteer Forskningsrådet reduserte antallet fagkomiteer fra syv til fire i denne utlysning. Søknadsbehandlingen for 2012 har således foregått i følgende fagkomiteer (kortnavnene i parentes): Fagkomiteen for humaniora (FRIHUM) Fagkomiteen for matematikk, naturvitenskap og teknologi (FRINATEK) Fagkomiteen for medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO) Fagkomiteen for samfunnsvitenskap (FRISAM) Midler til miljø- og utviklingsforskning (tidligere FRIMUF) ble for 2012 søkt innenfor FRISAM og midler til forskning på fornybar energi og fangst og lagring av CO 2 (tidligere FRIENERGI) innenfor FRINATEK. 2. Om søknadsstatistikken Den generelle søknadsstatistikken i dette dokumentet omfatter alle søknadstyper, dvs. forskerprosjekter, personlige stipend og arrangementsstøtte, mens i en del av tabellene holdes søknadene om arrangementsstøtte utenfor. Der det opplyses om søkt og innvilget beløp, er disse regnet ut for hele prosjektperioden. 3. Søknadsmassen Søknadsutvikling Figur A og tabell 1 viser at det samlede søknadstallet har gått noe ned fra 2011 (1006 søknader) til 2012 (965 søknader), noe som skyldes en nedgang i søknadstallet til FRIMEDBIO, FRISAM og FRIHUM. Hovedårsaken til den samlede nedgangen synes å være avviklingen av søknadstypen personlig doktorgradstipend i utlandet. Andre forhold som kan ha påvirket søknadstallet, er avvikling av ESF-ordningen for ECRP-søknader (gjelder FRISAM) og samtidige utlysninger i relevante programmer innenfor medisin/helsefag. Dessuten er det mulig at SFF III-utlysningen, med samme søknadsfrist som FRIPRO-utlysningen, kan ha hatt en viss innvirkning på søknadstallet. FRINATEK skiller seg ut ved at det var en økning i antall søknader, noe som trolig kan tilskrives utlysningen av midler til forskning på fornybar energi og fangst og lagring av CO 2. Samtidig ble antall søknader innenfor IKT nesten halvert; dette fordi VERDIKT, som er Forskningsrådets store program for IKT, også hadde utlysning med samme søknadsfrist som FRIPRO-utlysningen.

2 Figur A: Utviklingen i antall søknader for Søknadstyper Tabell 1 viser totalt antall søknader etter søknadstyper. Også i utlysningen for 2012 har forskerprosjekter og individuelle postdoktorstipend vært de prioriterte søknadstypene. Tabell 1a: Totalt antall søknader 2011 og 2012 etter søknadstype Arr.støtte Dr.gradsstip Forskerprosjekt Postdr.stip Sum totalt Fagkomite Endr. FRIHUM FRIMEDBIO FRINATEK FRISAM Sum Forskerprosjekter utgjør fortsatt den desidert største andelen av søknadsbunken, og den har gått opp fra 75 % for 2011 til 79 % for Bildet er imidlertid ikke entydig for de fire komiteene; mens FRISAM og FRINATEK har en samlet økning på 49 søknader, er det en nedgang for FRIHUM og FRIMEDBIO på til sammen 32 søknader. Den prosentvise veksten for forskerprosjekter skyldes derfor i stor grad nedgangen i totalt antall søknader. Det har vært en betydelig prosentvis reduksjon i antall søknader om personlig postdoktorstipend til FRISAM og FRINATEK. Totalt er søknadstypens andel av FRIPRO-søknadene på 18 % for 2012, mot 19 % for FRIHUM skiller seg fortsatt ut ved at postdoktorsøknadene utgjør hele 43 % av søknadsbunken; for FRINATEK utgjør søknadstypen 8 % av søknadsbunken. Tabell 1b: Søknader 2011 og 2012 etter søknadstype. Mill. kroner. Arr.støtte Dr.gradsstip Forskerprosjekt Postdr.stip Sum totalt Fagkomite Endr. FRIHUM 1,6 1,5 19,6 787,3 786,4 173,1 182,2 981,6 970,1-11,5 FRIMEDBIO 1,1 1,0 6, , ,8 182,5 202, , ,3 113,7 FRINATEK 0,9 1,4 6, , ,2 80,4 52, , ,8 275,3 FRISAM 1,7 1,4 17,6 784,0 982,3 97,3 61,7 900, ,4 144,8 Sum 5,3 5,3 49,8 0, , ,7 533,2 498, , ,7 522,3 2

3 Størrelse på søknadene Etter at gjennomsnittlig søknadsbeløp for alle komiteene har ligget på 7,6 mill. kroner per forskerprosjekt (totalt for hele prosjektperioden) i to år, har dette økt til 8,3 mill. kroner for I alle komiteene har det vært en økning, men den har vært desidert størst i FRIHUM med en økning på 1,3 mill. kroner i gjennomsnitt. Tabell 2: Forskerprosjekt. Antall søknader 2011 og 2012 med søkt beløp for hele prosjektperioden og gjennomsnittsstørrelse. Mill. kroner Søknader 2011 Søknader 2012 Søkt gj.snitt Fagkomite Beløp Antall Beløp Antall FRIHUM 787, ,4 81 8,4 9,7 FRIMEDBIO 2695, , ,2 7,9 FRINATEK 1461, , ,1 8,5 FRISAM 784, , ,8 8,1 Sum 5 728, , ,6 8,3 4. Budsjett og tilgjengelige midler Forskningsrådets inntekter i 2012 til Fri prosjektstøtte er på totalt 621,8 mill. kroner. Dette inkluderer en øremerket økning fra KD på 100 mill. kroner sett i forhold til Gjennom Fellesløftet bidrar universitetene med et tilsvarende beløp som økningen i KDs budsjett (100 mill. kroner) til denne konkurransearenaen. Fellesløftet er et spleiselag, der Kunnskapsdepartementet (KD) og universitetene til sammen bidrar med 200 mill. kroner ekstra per år i tre år til den frie prosjektstøtten. En nærmere omtale av Fellesløftet og prosedyren som ble fulgt ved fordelingen av midlene, er gitt i siste del av rapporten. Søknadsfristen for den frie prosjektstøtten for 2012 var 8. juni 2011, og i begynnelsen av februar 2012 var søknadsbehandlingen sluttført. Vedtakene om bevilgning er blitt gjort i to omganger. Først fordelte fagkomiteene ledige midler innenfor det ordinære budsjettet. Deretter ble midlene innenfor Fellesløftet fordelt. Hvor mye midler som kan deles ut til nye prosjekter ved en utlysning er avhengig av inngåtte forpliktelser fra tidligere år. Forskningsprosjektene går normalt over 3-4 år og gjennom de årlige bevilgningene binder komiteene midler for flere år framover. Inntektene til fri prosjektstøtte skal også dekke utgifter til EUROCORES - ESF Collaborative Research Program og nasjonal finansiering av søkere til ERC Starting Independent Researcher Grant (StG). Det er bevilget om lag 110 mill. kroner for en tre-fire-års periode med oppstart i 2012 til 13 nye forskere innenfor ordningen ERC Starting Independent Researcher Grant. Før hvert års søknadsbehandling gjør Forskningsrådet en vurdering av omfanget av forpliktelsene, og hvor mye som er tilgjengelig for nye prosjekter innenfor den totale budsjettrammen. Komiteene får på dette grunnlag en anbefalt ramme til fordeling. Samlet sett fikk komiteene en ramme på om lag 380 mill. kroner innenfor ordinært budsjett til nye prosjekter for hele prosjektperioden ved denne utlysningen. At tilgjengelige midler innenfor ordinært budsjett for 2012 er noe lavere enn året før, skyldes dels høye forpliktelser fra tidligere år og dels de nye ERC Starting Grant tildelingene. Sammen med Fellesløftet er totalt innvilget beløp ved denne utlysningen på vel én milliard kroner i perioden. 5. Innvilgede søknader Tabell 3a viser innvilgede søknader innenfor ordinært budsjett fordelt på alle søknadstyper. For alle fagkomiteene har det vært en nedgang i antall innvilgete søknader om forskerprosjekt og personlig postdoktorstipend, og for FRIMEDBIO har det skjedd en halvering. Den samlete nedgangen for disse søknadstypene er på 39 %. Nedgangen skyldes hovedsakelig lavere budsjettrammer, men også at bevilget beløp per forskerprosjekt er blitt høyere. For personlig postdoktorstipend har det vært en nedgang på 59 % fra 2011 til 2012, og det er i første rekke 3

4 FRIMEDBIO som bidrar til det. Fra 2010 til 2011 var det imidlertid en stor økning i antall innvilgete postdoktorsøknader i FRIBIO, og således er ikke nedgangen dramatisk. Tabell 3a: Totalt antall innvilgede søknader 2011 og 2012 (ordinært budsjett) etter søknadstype. Arr.støtte/Annet Dr.gradsstip Forskerprosjekt Postdr.stip Sum totalt Fagkomite Endr. FRIHUM FRIMEDBIO FRINATEK FRISAM Sum Tabell 3b: Totalt antall innvilgede søknader 2011 og 2012 (inkl. Fellesløftet) etter søknadstype. Arr.støtte/Annet Dr.gradsstip Forskerprosjekt Postdr.stip Sum totalt Fagkomite Endr. FRIHUM FRIMEDBIO FRINATEK FRISAM Sum I tabell 3b er søknader innvilget innenfor Fellesløftet inkludert i tallene for Som ventet er det da en betydelig økning fra 2011 i totalt antall innvilgelser, hele 103 % for forskerprosjekter. For postdoktorstipend er det imidlertid fortsatt en nedgang fra Dette skyldes at det var få søknader av denne typen som oppfylte karakterkravet for finansiering over Fellesløftet, samt at universitetene i stor grad har valgt å finansiere sin del av prosjektkostnadene ved å benytte kvoten med doktorgradstipend (finansiert direkte av KD) i forskerprosjekt der det er søkt om slike stillinger. Tabell 4: Totalt antall innvilgede søknader 2011 og 2012 med innvilget beløp for hele prosjektperioden. Mill. kroner. Innvilget 2011 Innvilget 2012 (ordinært) Innvilget 2012 (m/fellesløft) Fagkomite Beløp Antall Beløp Antall Beløp Antall FRIHUM 91, , ,9 37 FRIMEDBIO 225, , ,1 63 FRINATEK 109, , ,8 39 FRISAM 93, , ,9 26 Sum 520, , ,6 165 Tabell 4 viser hvor mye som er innvilget innenfor hver komité her er alle søknadstyper inkludert. Tabellen gir både samlet innvilget beløp for hele prosjektperioden og antall innvilgete søknader. Innenfor ordinært budsjett er det en nedgang på hele 142,8 mill. kroner fra 2011 til 2012 i innvilget beløp for alle komiteene, noe som i hovedsak skyldes de nye ERC Starting Grant tildelingene og at flere av komiteene har overbevilget relativt mye de senere år. Jf avsnittet om budsjett og tilgjengelige midler. Særlig har FRINAT og FRITEK tidligere overbevilget relativt mye. Også FRIMEDBIO gjorde dette i fjor, da frihetsgraden etter programmet Funksjonell genomforskning (FUGE), som er lagt til Fellesløftet, var tiltenkt denne komiteen. Det lave beløpet for nye samfunnsvitenskapelige prosjekter (FRISAM) skyldes at en stor andel av de ordinære midlene går til å finansiere til ERC StG. Fordelingen av fellesløftmidlene varierer betydelig mellom komiteene. Jf egen omtale av Fellesløftet og prosedyren i siste del av rapporten. For FRIHUM har totalt innvilget beløp økt med 140,1 mill. kroner (180 %), i forhold til innvilget beløp innenfor ordinært budsjett for Tilsvarende tall for FRIMEDBIO er 305,1 mill. (212 %), for FRINATEK er det mill. (159 %), og for FRISAM er det 45,1 mill. (69 %). Inkludert i økningen for FRIMEDBIO er 138 mill. kroner som er omdisponert etter FUGE-programmet og øremerket bioteknologisk forskning. I 4

5 siste del av rapporten gis det en mer detaljert oversikt over fordelingen av Fellesløft-midlene på fagkomiteene ved hvert av universitetene. Tabell 5 viser hvordan bevilgningen til de 13 nye forskerne innenfor den nasjonale ordningen for finansiering av søkere til ERC Starting Independent Researcher Grant fordeler seg på hver komité. Tabell 5: ERC Starting Grant (den nasjonale ordningen). Antall og beløp for hele perioden for 2011 og Mill. kroner. Innvilget 2011 Innvilget 2012 Fagkomite Beløp Antall Beløp Antall FRIHUM 8,8 1 FRIMEDBIO 7,0 1 35,1 4 FRINATEK 26,4 4 25,5 3 FRISAM 41,6 5 Sum 33, ,9 13 Tabell 6 viser gjennomsnittsstørrelse på forskerprosjektene innvilget innenfor ordinært budsjett i 2011 og 2012 samt når fellesløftmidlene inkluderes. I likhet med gjennomsnittlig søkt beløp, er det en økning fra 2011 til 2012 i gjennomsnittlig innvilget beløp for prosjektene i alle komiteene; i FRIHUM er den bemerkelsesverdig stor, særlig for prosjekter med finansiering innenfor ordinært budsjett. Den svake økningen i FRINATEK kan skyldes at det ble foretatt kutt i budsjettet for noen av prosjektene, dels for å oppfylle formelle krav mht. hva som kan finansieres og dels etter anbefaling fra fagpanelene. Tabell 6: Forskerprosjekt. Antall innvilgede søknader 2011 og 2012 med innvilget beløp for hele perioden og gjennomsnittsstørrelse. Mill. kroner. Innvilget 2011 Innvilget 2012 (ordinært) Innvilget 2012 (m/fellesløft) Innv gj.snitt Ordinært m/fellesløft Fagkomite Beløp Antall Beløp Antall Beløp Antall FRIHUM 71,5 9 64, ,2 21 7,9 10,8 9,0 FRIMEDBIO 188, , ,5 57 7,0 7,7 7,5 FRINATEK 96, , ,1 32 6,9 7,0 7,1 FRISAM 76, , ,9 14 6,9 7,4 7,3 Sum 431, , , ,1 7,9 7,6 Innvilgelsesprosenter Som det fremgår av tabell 7 a og b, har Fellesløftet ført til en svært gledelig økning i innvilgelsesprosent for FRIPRO, om enn i noe varierende grad for hver av fagkomiteene. Hovedårsaken til nedgangen i innvilgelsesprosent innenfor ordinært budsjett er reduksjonen i tilgjengelige midler for nye prosjekter. Men for FRIHUM har nok også den betydelige økningen i gjennomsnittlig beløp per innvilget søknad i stor grad bidratt. Tabell 7a: Innvilgelsesprosent for forskerprosjekt, postdoktorstipend og dr.gradsstipend i utlandet 1. Antall søknader samt antall og andel innvilget. Innvilget 2011 Innvilget 2012 (ordinært) Innvilget 2012 (m/fellesløftet) Søkt Innv Andel Søkt Innv Andel Søkt Innv Andel Fagkomite Antall Antall innvilget Antall Antall innvilget Antall Antall innvilget FRIHUM % % % FRIMEDBIO % % % FRINATEK % % % FRISAM % % % Sum/gj.snitt % % % 1 Søknadstypen gjelder kun

6 Tabell 7b: Innvilgelsesprosent for forskerprosjekt, postdoktorstipend og dr.gradsstipend i utlandet (kun 2011). Søkt og innvilget beløp samt andel innvilget Innvilget 2011 Innvilget 2012 (ordinært) Innvilget 2012 (m/fellesløftet) Søkt Innv Andel Søkt Innv Andel Søkt Innv Andel Fagkomite beløp beløp innvilget beløp beløp innvilget beløp beløp innvilget FRIHUM 980,0 90,2 9 % 968,5 76,4 8 % 968,5 216,5 22 % FRIMEDBIO 2 884,6 224,6 8 % 2 998,3 144,0 5 % 2 998,3 449,1 15 % FRINATEK 1 547,6 108,6 7 % 1 822,4 88,7 5 % 1 822,4 230,8 13 % FRISAM 898,9 92,3 10 % 1 044,1 64,5 6 % 1 044,1 109,6 10 % Sum/gj.snitt 6 311,1 515,8 8 % 6 833,4 373,6 5 % 6 833, ,0 15 % 6. Institusjonsfordeling Tabell 8 a og b viser hvilke institusjoner søknadene kommer fra, og hvordan de nye bevilgningene innenfor ordinært budsjett fordeler seg. Mens det for universitetene totalt er en nedgang på 4 % i antall søknader fra 2011 til 2012, er det en betydelig økning for de statlige høyskolene og instituttsektoren. For høyskolene er økningen jevnt fordelt på alle komiteene, mens økningen for instituttsektoren i all hovedsak har skjedd i FRINATEK (30) og FRISAM (17). Den store nedgangen for kategorien Utland/Diverse skyldes hovedsakelig avviklingen av personlig doktorgradstipend i utlandet og langt færre søknader fra privatpersoner. Tabell 8 a: Totalt antall søknader for 2012 etter ansvarlig institusjon NTNU UiA UiB UiN UiO UiS UiT UMB Vit.hsk Stat.hsk A.hsk Sum UoH Institutt N.liv Utl/Div. Totalt FRIHUM FRIMEDBIO FRINATEK FRISAM Sum antall Sum antall Tabell 8 b: Totalt antall innvilgede søknader (ordinært budsjett) for 2012 etter ansvarlig institusjon NTNU UiA UiB UiN UiO UiS UiT UMB Vit.hsk Stat.hsk A.hsk Sum UoH Institutt N.liv Utl/Div. Totalt FRIHUM FRIMEDBIO FRINATEK FRISAM Sum antall Sum antall Tabell 8 c: Totalt antall innvilgede søknader (inkl. Fellesløftet) for 2012 etter ansvarlig institusjon NTNU UiA UiB UiN UiO UiS UiT UMB Vit.hsk Stat.hsk A.hsk Sum UoH Institutt N.liv Utl/Div. Totalt FRIHUM FRIMEDBIO FRINATEK FRISAM Sum antall Sum antall For 2012 kom 17 % av alle søknadene fra instituttsektoren, og den står for 13 % av de innvilgete søknadene innenfor ordinært budsjett, mot hhv. 11 % og 8,5 % for Det tilsvarer en nedgang i innvilgelsesprosent fra 9,2 til 6,1. Totalt antall søknader fra universitetene var 739, og av disse ble 59 innvilget innenfor ordinært budsjett. Det tilsvarer en innvilgelsesprosent på 8, mot 11,8 for Innvilgelsesprosenten for høyskolene samlet er på 9,6. Dersom man inkluderer søknader innvilget innenfor Fellesløftet (tabell 8c), øker innvilgelsesprosenten for universitetene samlet til 19,4. 6

7 7. Fordeling innenfor fagområdene FRIHUM-komiteen rapporterer at søknadene har en relativt tradisjonell faglig profil med hovedvekt på historie, språk, filosofi, teologi og religionsvitenskap. Det er blitt færre søknader med rene humanioraperspektiver, og flere søknader enn tidligere bærer preg av «cultural turn»- problemstillinger, dvs. poststrukturelle tilnærminger med innslag av samfunnsvitenskapelige problemstillinger. I FRISAM er statsvitenskap fremdeles det største faget, og antall økonomisøknader holder seg på et stabilt høyt nivå. Sosialantropologi har imidlertid hatt en økning i søknadsmassen, mens det har vært en merkbar nedgang innenfor sosiologifaget. Øvrige fagdisipliner (hovedsakelig pedagogikk, rettsvitenskap, medievitenskap, samfunnsgeografi, sosialt arbeid) har relativt få søknader hver. Søknadene innenfor miljø- og utviklingsforskning er gjennomgående fler- /tverrfaglige og omfatter samfunns- og naturvitenskap, med en overvekt av samfunnsvitenskapelige fag. I fagkomiteen for FRIMEDBIO er det små endringer i søknadsbunken innenfor biologi, både mht. antall og fordeling på disipliner. Dvs. at av de vel 300 søknadene, er ca. 50 % innenfor molekylærbiologiske fag, ca. 25 % er innenfor fysiologiske fag og resten er innenfor økologiske fag. Innenfor medisin og helsefag var det langt færre søknader enn tidligere år (115, mot 161 året før), noe som trolig skyldes at flere relevante programmer hadde søknadsfrist samtidig med FRIPRO. FRINATEK har også denne gang mottatt flest søknader innenfor geofag og fysikk, til sammen utgjør disse ca. 40 % av søknadsbunken. Innenfor matematikk har det vært en betydelig økning, mens det innenfor IKT har vært en enda større nedgang. For kjemi og ingeniørvitenskap er det bare små endringer. Innenfor feltet fornybar energi og fangst og lagring av karbondioksid (det tidligere FRIENERGI) kom det 29 søknader, hvilket er noe mindre enn ved forrige utlysning, som var for Kjønnskvotering Utlysningen understreker at Forskningsrådet vil praktisere moderat kjønnskvotering både for søknadene om postdoktorstipend og for prosjektlederne for forskerprosjektene. I de generelle føringene for alle søknadstyper heter det blant annet at Forskningsrådet legger vekt på å styrke rekrutteringen av kvinner til høyere stillingsnivåer og MNT-fag samt å bedre kjønnsbalansen i norsk forskning, og at det vil bli tatt hensyn til dette ved prioritering av søknadene. Kvinneandelen blant prosjektlederne, både i søknadsbunken og blant de innvilgete søknadene, fremgår av tabellene 9a og 9b. I søknadsbunken har det vært en betydelig nedgang fra 2011 for FRIHUM og FRISAM (inkl. FRIMUF) i det totale antall kvinnelige prosjektledere, mens tallet er nesten uendret for FRIMEDBIO og FRINATEK. For hele søknadsbunken (dvs. alle komiteene) er andelen kvinnelige søkere 34 % i 2012, mot 38 % i Nedgangen har skjedd innenfor søknadstypen forskerprosjekter (fra 34 til 30 %); for personlig postdoktorstipend er det en liten økning (fra 51 til 53 %). Når det gjelder innvilgede prosjekter innenfor ordinært budsjett for 2012, utgjør de kvinnelige prosjektlederne (alle søknadstyper) 41 %, mot 39 % i 2011 og 34 % i Denne økningen skyldes en økning i andelen kvinnelige postdoktorstipend fra 45 % i 2011 til 58 % i 2012; for forskerprosjektene er det en nedgang fra 41 % til 35 %. Endringene fra 2011 til 2012 i kvinneandelen for totalt antall innvilgete søknader, varierer betydelig mellom fagkomiteene. For FRIHUM er det en nedgang fra 72 % til 56 %, mens det for FRIMEDBIO er en økning fra 28 % til 48 %. 7

8 Når søknadene med finansiering over Fellesløftet inkluderes (tabell 9c), går kvinneandelen for totalt antall innvilgete søknader litt ned, noe som skyldes lavere kvinneandel for innvilgete postdoktorsøkander. Men for den enkelte komité og søknadstype er det til dels store endringer. Tabell 9d viser suksessrate innenfor ordinært budsjett i de ulike komiteene i forhold til antall søknader fra henholdsvis menn og kvinner (prosjektleder), og tabell 9e viser de tilsvarende tallene når søknader finansiert over Fellesløftet inkluderes. Tallene for ordinært budsjett viser at innvilgelsesprosenten er høyest for kvinner, både totalt og for hver søknadstype, hvilket er første gang siden For øvrig viser begge tabellene at innvilgelsesprosenten gjennomgående er høyere for kvinner enn for menn. Tabell 9a: Totalt antall søknader for 2012 fordelt på prosjektleders kjønn Totalt - alle søknadstyper Andel kvinner Fagkomite Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Totalt F.prosj Postdok FRIHUM % 37 % 47 % FRIMEDBIO % 32 % 64 % FRINATEK % 17 % 31 % FRISAM % 39 % 52 % Sum % 30 % 53 % For fem av søkerne er kjønn ukjent. Tabell 9b: Totalt antall innvilgede søknader for 2012 (ordinært budsjett) fordelt på prosjektleders kjønn Totalt - alle søknadstyper Forskerprosjekt Forskerprosjekt Postdoktorstipend Andel kvinner Fagkomite Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Totalt F.prosj Postdok FRIHUM % 17 % 75 % FRIMEDBIO % 47 % 50 % FRINATEK % 25 % 50 % FRISAM % 38 % 50 % Sum % 35 % 58 % Tabell 9c: Totalt antall innvilgede søknader for 2012 (inkl. Fellesløftet) fordelt på prosjektleders kjønn Totalt - alle søknadstyper Forskerprosjekt Postdoktorstipend Postdoktorstipend Andel kvinner Fagkomite Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Totalt F.prosj Postdok FRIHUM % 43 % 60 % FRIMEDBIO % 37 % 33 % FRINATEK % 25 % 50 % FRISAM % 43 % 33 % Sum % 35 % 48 % Tabell 9d: Innvilgelsesprosent 2012 (ordinært budsjett) fordelt på prosjektleders kjønn Totalt - alle søknadstyper Forskerprosjekt Postdoktorstipend Fagkomite Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn FRIHUM 14 % 8 % 3 % 10 % 10 % 3 % FRIMEDBIO 6 % 4 % 7 % 4 % 5 % 9 % FRINATEK 12 % 7 % 8 % 5 % 20 % 9 % FRISAM 11 % 13 % 6 % 7 % 9 % 10 % Sum 9 % 7 % 7 % 5 % 8 % 6 % 8

9 Tabell 9e: Innvilgelsesprosent 2012 (inkl. Fellesløftet) fordelt på prosjektleders kjønn 9. Rekrutteringsstillinger Totalt - alle søknadstyper Forskerprosjekt Postdoktorstipend Fagkomite Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn FRIHUM 30 % 19 % 30 % 24 % 19 % 11 % FRIMEDBIO 15 % 15 % 18 % 15 % 5 % 17 % FRINATEK 24 % 15 % 22 % 14 % 20 % 9 % FRISAM 16 % 18 % 13 % 11 % 9 % 20 % Sum 19 % 16 % 19 % 15 % 11 % 14 % Personlige postdoktorstipend inkl. fellesløft I forbindelse med søknadsbehandlingen for 2012 er søknadstypene behandlet separat; dette fordi det er urimelig å sammenligne søknader fra erfarne forskere med søknader om personlig postdoktorstipend. Til tross for dette og fellesløftmidlene, har innvilgelsesprosenten for de personlige postdoktorsøknadene gått ned fra 15 % for 2011 til 12 % for I utlysningene for FRIMEDBIO har det de senere årene vært en spesiell føring for å stimulere til rekruttering innenfor profesjonsfagene. I likhet med fjorårets tildeling fant ikke FRIMEDBIOkomiteen faglig grunnlag for å kvotere inn profesjonskandidater ved denne tildelingen. Rekrutteringselementer ordinært budsjett I de innvilgete søknadene innenfor ordinært budsjett for 2012 er det totalt 24 færre postdoktorstipend enn det var i de innvilgete søknadene for 2011, hvorav 17 er personlige postdoktorstipend. For postdoktorstipend i forskerprosjekt er det en nedgang på seks og tre for henholdsvis FRIHUM og FRISAM (inkl. FRIMUF), mens det er en økning på to for FRIMEDBIO og ingen endring for FRINATEK. For doktorgradstipend i forskerprosjekt er det en nedgang på kun ett stipend, men innvilgelse av to søknader om personlig doktorgradstipend for 2011 gjør at nedgangen blir på totalt tre stipend. På grunnlag av disse tallene er det vanskelig å si noe sikkert om hvorvidt fjerningen av føringen har hatt noen innvirkning på antall rekrutteringsstillinger. Figur B: Dr.stip og postdoktorstipend inkludert i forskerprosjekt og personlige stipend. Antall innvilgede (ordinært budsjett). Den store veksten i antall postdoktorstipend i 2006 skyldes en ekstrabevilgning fra KD på 50 mill. kroner til Fri prosjektstøtte. 9

10 10. Fellesløftet Som tidligere nevnt, har KD øremerket en økning på 100 millioner kroner til den frie prosjektstøtten for Budsjettøkningen, som inkluderer omdisponerte midler etter programmet Funksjonell genomforskning (FUGE), skal blant annet støtte opp under regjeringens prioritering av bioteknologi og MNT-fagene (matematikk, naturvitenskap og teknologi). Gjennom Fellesløftet bidrar universitetene med et tilsvarende beløp til denne konkurransearenaen. Ettersom Fellesløftet innebærer en nivåheving som skal gjelde for tre år, blir samlet sum 300 mill. fra universitetene og 300 mill. fra KD. Universitetenes bidrag per år, fordeler seg som følger (mill. kroner): UiB 21, NTNU 13, UiT 17, UiN 1, UMB 4, UiS 4, UiO 38 og UiA 2. Prosess I løpet av høsten 2011 ble søknadene behandlet på ordinær måte i fagpanel, og fagkomiteene vedtok bevilgninger innenfor ordinært budsjett i sine møter i november og desember. Forskningsrådet oversendte deretter lister til universitetene med prosjekter, gruppert etter fagkomité, som hadde fått hovedkarakter 6 og 7, men som ikke var finansiert innenfor ordinært budsjett. Bortsett fra at minimum 46 mill. kroner per år i treårsperioden skulle gå til bioteknologisk forskning, sto hvert universitet fritt til å velge hvilke prosjekter på disse listene som skulle finansieres innenfor Fellesløftet. Som hjelp fikk universitetene informasjon om hovedkarakter for hver søknad samt dens rangeringsnummer og totalt antall søknader (henholdsvis forskerprosjekt og personlig postdoktorstipend) i det panelet den ble behandlet. Det ble også oppgitt om prosjektene omfattet stipendiatstillinger. Videre fikk hvert universitet (untatt UiA og UiN) en oversikt over hvordan bevilgningene fra FRIPRO til universitetet normalt fordeler seg på fagkomiteene. For UiA og UiN foreligger det ikke en slik fagfordeling. Etter at universitetene hadde bestemt hvilke prosjekter som skulle prioriteres for finansiering innenfor Fellesløftet, fattet fagkomiteene endelig vedtak om bevilgning. Fordelingen av midler per fagkomité ved hvert av universitetene, fremgår av tabell 10 under. Prosjektene som har fått bevilgning innenfor Fellesløftet, samfinansieres av det enkelte universitet og Forskningsrådet. Det inngås kontrakt mellom institusjonene og Forskningsrådet for det enkelte prosjekt, og de skal følges opp på vanlig måte av Forskningsrådet. Arbeidet med Fellesløftet har gitt merarbeid både ved institusjonene og i Forskningsrådet. Selv om noe sikkert kunne vært gjort på en annen måte, synes det som om arbeidet har gått greit for de fleste. Dersom det blir nye runder med Fellesløft, vil erfaringene fra dette arbeidet gi et godt grunnlag for å forbedre prosessen. Tabell 10: Fordeling av fellesløftmidlene per universitet og fagkomité UiB NTNU UiO UiTø UMB UiA UiN UiS Totalt Norm. Res. Norm. Res. Norm. Res. Norm. Res. Norm. Res. Norm. Res. Norm. Res. Norm. Res. Norm. Andel Res. Andel Biotek Medbio Biotek+Medbio ,5 3, % 282,8 47 % Natek , % 136,4 23 % Hum , , % % Sam , , % 43,2 7 % Ufordelt Totalt ,9 12 7, ,0 595,4 Med «Norm.» menes en tenkt fordeling av fellesløftmidlene per fagkomité basert på statistiske opplysninger om hvordan bevilgningene fra FRIPRO til universitetet (både pågående og nye prosjekter) i løpet av et år fordeler seg på fagkomiteene. 10