Kartlegging av tverrfaglighet for mottatte og innvilgede søknader i FRIPRO

Transkript

1 Norges forskningsråd 15. mars 2018 Kartlegging av tverrfaglighet for mottatte og innvilgede søknader i FRIPRO Utarbeidet av Terje Strand, Divisjon for vitenskap, Forskningsrådet Sammendrag Forskningsrådet har gjennomført en analyse av tverrfaglighet når det gjelder søknader til fri prosjektstøtte (FRIPRO) Analysen omfatter ca mottatte søknader og 430 innvilgede prosjekter i løpet av de siste tre utlysningene. Resultatene viser at ca. 60% av søknadene er av tverrfaglig karakter, og det er ingen forskjell i denne andelen mellom mottatte og innvilgede søknader. Dette tyder på at FRIPRO ikke diskriminerer prosjekter av tverrfaglig karakter. Forskningsrådet har nylig gjennomført en oppfølgende analyse av et tilfeldig utvalg på 40 prosjekter blant dem som er klassifisert som tverrfaglige og som har fått finansiering etter siste utlysning (FRIPRO 2018). Hensikten er å få en indikasjon på graden av tverrfaglighet i disse prosjektene. Resultatene av denne analysen viser at 83 % av prosjektene er betydelig eller sterkt tverrfaglige (dvs. interdisiplinære eller transdisiplinære prosjekter), mens bare 17 % har en svakere tverrfaglig karakter (multidisiplinære). Analysen tyder på at tverrfaglige prosjekter blir godt håndtert i FRIPRO ved at det totalt sett ikke er noen systematisk forskjell i andel tverrfaglige prosjekter for mottatte og innvilgede søknader. De fleste tverrfaglige prosjekter (ca. 80 %) er betydelig eller sterkt tverrfaglige. Bakgrunn Det har gjennom flere år blitt hevdet at åpne konkurransearenaer for forskning i Forskningsrådet, bl.a. FRIPRO, prioriterer monofaglige søknader, som er av mer disiplinorientert karakter, på bekostning av tverrfaglige søknader. En australsk studie (Bromham et al ), hvor de har analysert over søknader til en utlysning uten tematiske føringer innenfor grunnleggende forskning over en periode av fem år, har konkludert med at tverrfaglige søknader har lavere suksessrate og dess mer tverrfaglighet i søknaden dess lavere suksessrate. Andre har hevdet det motsatte at det er de tverrfaglige søknadene som vinner fram og med den begrunnelse at det nettopp er i skjæringspunktet mellom fagområder/fagdisipliner at den "banebrytende forskningen" finner sted og dermed scorer høyere i ekspertpanelene på kriterier som dristighet, fornyelse, internasjonalisering, etc. Dette er bakgrunnen for at Forskningsrådet ønsket å undersøke dette nærmere i forbindelse med søknadene til FRIPRO FRIPRO består av aktivitetsområdene FRIMEDBIO (fri prosjektstøtte innenfor medisin, helse og biologi), FRINATEK (fri prosjektstøtte innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi) og FRIHUMSAM (fri prosjektstøtte innenfor humaniora og samfunnsvitenskap), og med søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter, mobilitetsstipend og toppforsk. I tillegg gis det støtte til 1 Bromham, L., Dinnage, R., et al, Interdisciplinary research has consistently lower funding success. Nature 534: , 2016.

2 arrangementer, men denne søknadstypen omfattes ikke av analysen. FRIPRO har ingen tematiske føringer og det mottas søknader innenfor alle vitenskapelige disipliner. En betydelig andel av søknadene involverer samarbeid på tvers av tradisjonelle faglige skillelinjer og på tvers av aktivitetsområdene, og som medfører betydelige utfordringer når søknader skal vurderes av tradisjonelt disiplinorienterte paneler. Dette har medført at det er blitt etablert egne tverrfaglige paneler bl.a. mellom FRIMEDBIO og FRINATEK som behandler søknader innenfor medisin og helse hvor det er etablert samarbeid med forskningsmiljøer innenfor matematikk, naturvitenskap eller teknologiske fag. Andre tverrfaglige paneler har eksistert i mange år, bl.a. innenfor materialvitenskap og ingeniørvitenskap/teknologifag. I analysen ble ansvarlig rådgiver for de forskjellige ekspertpanelene bedt om å klassifisere alle søknadene som monofaglige eller ikke-monofaglige. Et ikke-monofaglig prosjekt er i denne sammenheng er definert som et prosjekt som medfører samarbeid mellom forskere fra minimum to fagområder eller faggrupper etter den faginndeling som er gitt av NIFU 2. Et ikke-monofaglig prosjekt vil derfor være et prosjekt som medfører samarbeid over faggrensene og vil i de alle fleste tilfeller ha en tverrfaglig tilnærming, men grad av tverrfaglighet eller faglig integrering kan variere sterkt. De aller fleste monofaglige prosjekter vil være disiplinorienterte selv om noen prosjekter kan ha en viss tverrfaglig tilnærming, men ikke tilstrekkelig for å kunne bli definert som ikke-monofaglig etter den definisjonen som er gitt. Noen prosjekter, men vanligvis få, vil være i grenseland mellom disiplinorientert og tverrfaglig, og det gjelder spesielt hvor et prosjekt bygger på et annet bl.a. ved utvikling av matematiske modeller eller sensorer/detektorer som skal benyttes i andre fagområder. Det finnes flere definisjoner av tverrfaglighet i litteraturen og det er vanskelig å finne en definisjon som på en presis måte beskriver hva som konkret menes med tverrfaglig forskning. I en studie av tverrfaglighet i Norges forskningsråd velger Langfeldt og Røste (2009) 3 å benytte tverrfaglig som et samlebegrep på forskning (og søknader om forskningsprosjekter) hvor kompetanse, perspektiver, problemstillinger, teori, metoder e.l. fra flere fagdisipliner inngår, og de skiller ikke mellom multidisiplinære, interdisiplinære og transdisiplinære prosjekter. Disse tre kategoriene beskriver grad av tverrfaglighet, hhv. fra svak/noe til betydelig og til sterk tverrfaglighet, men ofte vil det være samarbeidskonstellasjoner eller fagkombinasjoner som ikke lett passer inn. I forbindelse med denne analysen velger Forskningsrådet følgende definisjon av tverrfaglighet: Tverrfaglighet Tverrfaglig forskningssamarbeid kan både være multidisiplinært, interdisiplinært eller transdisiplinært, hvor graden av tverrfaglighet vil være sterkest i de prosjektene som klart er interdisiplinære eller transdisiplinære. I denne sammenheng har vi valgt følgende definisjoner: Multidisiplinært samarbeid: samarbeid av additiv karakter mellom fag eller disipliner, men som i liten grad medfører integrert samarbeid om teori og metode. Interdisiplinært samarbeid: integrert faglig samarbeid bl.a. om teori og metode, samt gjennomføring, via felles prosjektgruppe(r) med deltagelse fra flere fagdisipliner. Transdisiplinære forskningsfelt: helintegrering/kunnskapsoverføring mellom deler av fagdisipliner som bl.a. har ført til utvikling/etablering av nye/uavhengige disiplinlignende forskningsfelt, f.eks. nanovitenskap, kybernetikk, bioinformatikk, etc. Multidisiplinært samarbeid er ofte av svak tverrfaglig karakter men vil i de fleste tilfeller være definert som prosjekter med noe tverrfaglig samarbeid mens interdisiplinært samarbeid i de aller fleste tilfeller vil medføre betydelig tverrfaglig forskningssamarbeid. Prosjekter innenfor transdisiplinære forskningsfelt vil som oftest bety sterk tverrfaglighet. 2 NIFU: 3 Langfeldt L., Røste R., Tverrfaglighet i Norges Forskningsråd En analyse av kodepraksis og suksessrater for tverrfaglige søknader. NIFU Rapport 3/

3 I multidisiplinære prosjekter trekkes forskere inn i samarbeid fra forskjellige disipliner, men beholder sin opprinnelige disiplinære tilknytning og identitet selv om man deltar i å løse felles problemstillinger. Noen vil hevde at slikt samarbeid mer er definert som parallelle sekvenser av monofaglig forskning 4 og ikke er tverrfaglig forskning, men hvis samarbeidet medfører at problemstillinger løses gjennom dialog, og gir en merverdi som er større enn summen av hver enkelt forskers eller forskningsgruppes bidrag, så vil prosjektet ha en tverrfaglig tilnærming, selv om denne i noen tilfeller vil være svak. Derfor har vi i denne sammenheng valgt å definere ikke-monofaglige prosjekter, som vurderes som multidisiplinære, til å være svakt tverrfaglige. Resultater Tabell 1 viser resultatene av analysen for FRIPRO 2018 som omfatter 1387 mottatte søknader og 148 innvilgede prosjekter. Tabellen viser antall søknader i innenfor de forskjellige søknadstypene som er klassifisert som hhv. tverrfaglige (ikke-monofaglige) og monofaglige. Det er søknadstypene forskerprosjekt og unge forskertalenter som dominerer med totalt 1185 av 1387 mottatte søknader (85 %) og det er for disse søknadstypene vi har det sikreste tallmaterialet. For mobilitetsstipend er det få mottatte søknader og få innvilgede prosjekter som gjør at tilfeldige variasjoner kan slå kraftig ut mellom aktivitetene og fra år til år. Toppforsk hadde ikke utlysning i FRIPRO 2017, og det er også her få innvilgede prosjekter som kan gi tilfeldige variasjoner mellom aktivitetene. Tabell 1: Klassifisering av mottatte og innvilgede søknader (antall) som tverrfaglige (ikke-monofaglige) og monofaglige for FRIPRO Mottatte søknader 5 Innvilgede prosjekter Tverrfaglige Monofaglige Tverrfaglige Monofaglige FRIMEDBIO Forskerprosjekt Unge forskertalenter Toppforsk Mobilitetsstipend Totalt FRIMEDBIO FRINATEK Forskerprosjekt Unge forskertalenter Toppforsk Mobilitetsstipend Totalt FRINATEK FRIHUMSAM Forskerprosjekt Unge forskertalenter Toppforsk Mobilitetsstipend Totalt FRIHUMSAM Totalt FRIPRO Tabell 2 viser prosent tverrfaglige søknader for mottatte søknader og innvilgede prosjekter for FRIPRO Tabellen viser at det er lik andel tverrfaglige (63 %) både for mottatte og innvilgede søknader for FRIPRO For FRIPRO 2016 og 2017 er andelen litt høyere for mottatte enn innvilgede, men forskjellene er små og ikke signifikante. For FRIPRO 2018 var hhv. 67 % og 68 % 4 Waaler, D. Tverrfaglig eller bare tverr og faglig? Universitetsavisa, 2. februar Søknader som ble avvist eller trukket er ikke tatt med i utvalget. Dette utgjør imidlertid svært få søknader. 3

4 av mottatte og innvilgede søknader tverrfaglige innenfor søknadstypen toppforsk, og det er signifikant høyere enn for FRIPRO som helhet. For forskerprosjekter er tilsvarende andeler hhv. 65 % og 66 % og unge forskertalenter 60 % og 53 %. For toppforsk var andelen tverrfaglige søknader noe høyere enn for de andre søknadstypene både for FRIPRO 2016 og 2018, og tilsvarende ser vi at forskerprosjekter også har en høyere andel tverrfaglige søknader enn unge forskertalenter. Dette kan tyde på at store prosjekter med flere partnere har en større andel tverrfaglige prosjekter enn mindre prosjekter. For FRINATEK og FRIHUMSAM er andelen tverrfaglige søknader lavest for mobilitetsstipend både for mottatte og innvilgede søknader. For FRIMEDBIO er det totalt sett en høyere andel tverrfaglige søknader enn for de to andre aktivitetsområdene, og mobilitetsstipend har den høyeste andelen tverrfaglige søknader. FRINATEK har en signifikant lavere andel tverrfaglige søknader enn både FRIMEDBIO og FRIHUMSAM, og det kan forklares ved at FRINATEK har en betydelig andel søknader fra grunnleggende matematisk-naturvitenskapelige fag som matematikk, fysikk og kjemi hvor det er mindre samarbeid over fagdisiplinene. Spesielt gjelder dette innenfor områder som teoretisk fysikk og ren matematikk, og hvor det er liten tradisjon for tverrfaglig samarbeid og hvor tverrfaglig samarbeid i mindre grad er meritterende. Selv om andelen tverrfaglige søknader er lavere for FRINATEK enn de to andre aktivitetsområdene så er det god overensstemmelse mellom mottatte og innvilgede søknader. For FRINATEK 2018 var det noe lavere innvilgelse for unge forskertalenter for innvilgede prosjekter enn mottatte søknader, men ble totalt sett utlignet ved høyere andel for innvilgede forskerprosjekter. Tabell 2 Prosent tverrfaglige søknader for mottatte og innvilgede søknader for FRIPRO FRIPRO 2018 FRIPRO 2017 FRIPRO 2016 Mottatte Innvilgede Mottatte Innvilgede Mottatte Innvilgede FRIMEDBIO: Forskerprosjekt Unge forskertalenter Toppforsk Mobilitetsstipend Totalt FRIMEDBIO FRINATEK: Forskerprosjekt Unge forskertalenter Toppforsk Mobilitetsstipend Totalt FRINATEK FRIHUMSAM: Forskerprosjekt Unge forskertalenter Toppforsk Mobilitetsstipend Totalt FRIHUMSAM Totalt FRIPRO For FRIPRO 2018 ble det tatt et tilfeldig utvalg av innvilgede prosjekter som var klassifisert som tverrfaglige (ikke-monofaglige etter den definisjon som ble gitt). Utvalget var på 40 prosjekter og omfattet alle søknadstypene (unntatt arrangementsstøtte). Ansvarlig rådgiver for de enkelte panelene ble kontaktet og bedt om å klassifisere prosjektene i de tre kategoriene som er gitt under definisjonen av tverrfaglighet. Resultatene av analysen er gitt i Tabell 3 og Figur 1. Denne viser at de aller fleste prosjektene (70 %) ble klassifisert som interdisiplinære som betyr at det er et integrert faglig samarbeid bl.a. om teori og metode, samt gjennomføring, via felles prosjektgruppe(r) med deltagelse fra flere fagdisipliner. 4

5 Prosent Interdisiplinære prosjekter vurderes å ha en betydelig tverrfaglighet. I tillegg ble 5 prosjekter klassifisert som transdisiplinære som betyr at samarbeidet har utviklet seg til utvikling av nye disiplinlignende forskningsfelt/forskningsgrupper. Totalt sett er derfor over 80% av de utvalgte prosjektene betydelig eller sterkt tverrfaglig. På grunn av få utvalgte prosjekter er det ikke mulig å kunne se forskjeller mellom aktivitetsområdene, men resultatene tyder ikke på at det er noen forskjell i fordeling mellom de som er betydelig eller strekt tverrfaglig og de som har en svakere tverrfaglig tilnærming (multidisiplinære prosjekter). Tabell 3: Antall prosjekter av de de innvilgede og som ble kategorisert som tverrfaglige i de tre kategoriene. FRIMEDBIO FRINATEK FRIHUMSAM Totalt antall Multidisiplinært Interdisiplinært Transdisiplinært Totalt antall Diskusjon FRIMEDBIO FRINATEK FRIHUMSAM Totalt Figur 1: Prosent av innvilgede prosjektene, som ble klassifisert som tvettfaglige, i de tre forskjellige kategoriene. Med unntak av ett prosjekt som ble bevilget av Programstyret for romforskning 6 så hadde alle innvilgede prosjekter hovedkarakter 6 eller 7. Blant de innvilgede tverrfaglige prosjektene hadde 55 av 93 prosjekter (59 %) hovedkarakter 7, mens tilsvarende 37 av 55 prosjekter (67 %) blant de monofaglige. Det er derfor signifikant en høyere andel med hovedkarakter 7 blant de monofaglige. Diskusjon Multidisiplinært Interdisiplinært Transdisiplinært Analysen viser at omtrent 60 % av både mottatte søknader og innvilgede prosjekter innenfor FRIPRO er tverrfaglige, og at i overkant av 80 % av de innvilgede prosjektene er betydelig eller strekt tverrfaglige dvs. interdisiplinære eller transdisiplinære søknader. Dette tyder på at mer enn halvparten av søknadene til FRIPRO er tverrfaglige søknader, og tilsvarende konklusjoner har man 6 Dette prosjektet hadde karakter 6 på vitenskapelig kvalitet, men fikk hovedkarakter 6. 5

6 kommet frem til i Vetenskapsrådet i Sverige og Finlands Akademi (Sandström et al , Bruun et al ). Det kan imidlertid være noen forskjeller i klassifiseringen mellom disse studiene, og noen av utlysningene kan ha faglige/tematiske føringer, men likevel er det godt samsvar med vår analyse. Det er også gjort en analyse i Danmark av innvilgede prosjekter som viser at det er en noe mindre andel tverrfaglige prosjekter under det Frie forskningsråd (33 %), mens andelen var vesentlig høyere for innvilgede prosjekter under Højteknologifonden (81 %), men her kan det også være forskjeller i klassifisering. En analyse av tverrfaglighet i Forskningsrådets søknads- og prosjektportefølje for 2005 og 2007 (Langfeldt og Røste 2009) tyder på at andelen tverrfaglige prosjekter er noe lavere enn i vår analyse, men kan skyldes svakheter i Forskningsrådets kodeplanen. Dette gjenspeiler seg i at det er store forskjeller mellom 2005 og 2007 og at det er gjort en innsats for å gi mer presis koding av prosjektene i den perioden. Forskningsrådet fortar ingen koding av prosjekter som får avslag, så derfor er datagrunnlaget for mottatte søknader noe begrenset. DAMVAD (2009) 9 gjennomførte en analyse av tverrfaglighet i innvilgede prosjekter for de samme årene og kom frem til at det er en betydelig høyere andel tverrfaglige prosjekter enn NIFU (Langfeldt og Røste, 2009), med en andel på hhv. 86 % og 84 % for hhv og Det bør imidlertid tilføyes at disse analysene omfatter alle utlysningene i Forskningsrådet, også handlingsrettede og store programmer, samt brukerstyrte innovasjonsprogrammer og en rekke mindre tematiske utlysninger. Det er grunn til å anta at andelen tverrfaglige prosjekter er noe høyere i programmene og de tematiske utlysningene enn innenfor fri prosjektstøtte som domineres av grunnleggende forskning. Analysen av grad av tverrfaglighet er begrenset til et utvalg av innvilgede prosjekter, og spørsmålet er derfor om denne analysen er representativ for mottatte søknader. Det kan ikke utelukkes at det kan være forskjeller i grad av tverrfaglighet mellom mottatte søknader og innvilgede prosjekter. Siden andelen tverrfaglige prosjekter er tilnærmet lik (60 %) for alle tre utlysningene så er det grunn til å anta at det vil være liten forskjell i grad av tverrfaglighet dvs. klassifiseringen i de tre kategoriene for de søknadene som ble klassifisert som ikke-monofaglige men som fikk avslag. Det ble vurdert å ta et tilfeldig utvalg av mottatte søknader for å klassifisere disse etter tverrfaglig styrke og på samme måten som for innvilgede prosjekter, men ble frafalt pga. ressurser. Konklusjon For FRIPRO er ca. 60 % av de mottatte søknadene tverrfaglige, og denne andelen er nær identisk med andel tverrfaglige prosjekter blant de innvilgede søknadene. En nærmere analyse av et mindre utvalg av innvilgede prosjekter, som er klassifisert som tverrfaglige, tyder på at i overkant av 80 % av prosjektene er betydelig eller sterkt tverrfaglig. Det er ingen systematiske forskjeller mellom mottatte og innvilgede prosjekter innenfor de forskjellige aktivitetsområdene, men det er noe forskjell i andel tverrfaglige søknader for mottatte søknader mellom aktivitetsområdene. Det er størst andel tverrfaglige søknader innenfor FRIMEDBIO med 70 %, mens det er lavest andel innenfor FRINATEK med 47 %. Dette kan delvis forklares ved at FRINATEK omfatter en del grunnleggende matematiske-naturvitenskapelige fag som er mer disiplinorientert enn innenfor medisin og helse. Innenfor FRIHUMSAM er tilsvarende andel 64 %. På tvers av aktivitetsområdene så er det størst andel tverrfaglige søknader innenfor toppforsk (67 %) tett fulgt av forskerprosjekter (65 %), men det 7 Sandström, U., Friberg, M, et.al. Tvärvetenskap en analys. Vetenskapsrådet, Stockholm: Vetenskapsrådets rapportserie 10: Bruun, H., Hukkinen, J., et al. Promoting Interdisciplinary Research: The Case of the Academy of Finland. Helsinki: Publications of the Academy of Finland 8/05. 9 DAMVAD (2009), Tværfaglighed i projekter under Norges Forskningsråd. København: DAMVAD. 6

7 er ingen signifikant forskjell når det gjelder andel tverrfaglighet mellom mottatte søknader og innvilgede prosjekter innenfor samme aktivitetsområde. For FRIPRO som omfatter ca mottatte søknader og 430 innvilgede prosjekter er det ingen signifikant forskjell i andel tverrfaglige mellom mottatte og innvilgende prosjekter. Dette tyder på at tverrfaglige søknader ikke blir diskriminert på bekostning av disiplinorienterte (monofaglige) søknader i FRIPRO. En gjennomgang av søknadene til sentre for fremragende forskning (SFF) og sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI), som på tilsvarende måte som FRIPRO ikke har noen tematiske føringer, tyder på at det er større tverrfaglighet blant innvilgede prosjekter enn mottatte søknader innenfor disse virkemidlene. Dette støtter opp under konklusjonen om at Forskningsrådet ikke diskriminerer tverrfaglige prosjekter i de ikke-tematiske utlysningene hvor forskningskvalitet er hovedkriterium. 7