Fri prosjektstøtte Oppsummering av søknadsbehandlingen for 2013

Transkript

1 Fri prosjektstøtte Oppsummering av søknadsbehandlingen for 2013 Rapporten har tre deler. Første del oppsummerer behandlingen av søknader til FRIPRO for Andre del presenterer utviklingen i søknadsstatistikken de siste fem årene. Tredje del er en liten analyse av FRIPROs portefølje i samme periode. Innledning Søknadsfristen for den frie prosjektstøtten for 2013 var 30. mai 2012, og i begynnelsen av desember var søknadsbehandlingen sluttført. Resultatene fra behandlingen ble kunngjort på Forskningsrådets nettsider kort tid etter at vedtakene om bevilgning var fattet. Søkerne har fått tilsendt en faglig vurdering av søknadene, sammen med vedtaksbrev. Denne rapporten er organisert noe forskjellig i forhold til tidligere samlerapporter. Den består av tre hoveddeler: først en omtale av fjorårets utlysning og søknadsbehandling, deretter beskrives trendene for noen nøkkeltall over de siste fem år, og til slutt er det en porteføljeanalyse for Fri prosjektstøtte. Administrasjonen legger med dette fram en oppsummering av søknadsbehandlingen for Oppsummeringen bygger på statistiske søknadsopplysninger hentet fra Forskningsrådets database, supplert med informasjon fra de fire fagkomiteenes rapporter. Rapportene er utarbeidet av de administrativt ansvarlige for den enkelte fagkomité, i samråd med komiteene. Hensikten med oppsummeringen er å gi Divisjonsstyret et innsyn i hvordan utlysningen for 2013 fungerte, med informasjon om søknadsbunken og fordelingen av midlene som var til disposisjon. Saken tjener også som underlag for drøftingen av premissene for utlysning av midler til Fri prosjektstøtte for Ettersom opplysningene i rapportene fra fagkomiteene og i denne rapporten er hentet fra databasen på forskjellige tidspunkt, kan det være mindre avvik mellom enkelte opplysninger i denne rapporten og tilsvarende opplysninger i de øvrige. I. Søknadsbehandlingen for 2013 Utlysningen Utlysningen for 2013 inneholdt tre sentrale endringer i forhold til utlysningen for 2012: En prosjektleder kan kun ha ett pågående prosjekt med finansiering fra FRIPRO om gangen. Maksimalt søkt beløp fra Forskningsrådet til forskerprosjekt er ni millioner kroner. Prosjektene kan ikke gå over mer enn fire år. 1

2 Dessuten ble det opplyst at fagkomiteene ville være mer restriktive med å gi støtte til dekning av lønnsmidler såkalt frikjøp for fast ansatte i vitenskapelige stillinger i universitets- og høyskolesektoren. Det ble lyst ut midler til forskerprosjekt, personlig postdoktorstipend og arrangementsstøtte. Søknadene kunne sendes til én av følgende aktiviteter: Fri prosjektstøtte for humanistiske fag (FRIHUM) Fri prosjektstøtte for medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO) Fri prosjektstøtte for matematikk, naturvitenskap og teknologi (FRINATEK) Fri prosjektstøtte for samfunnsvitenskap (FRISAM) I utlysningen inngikk det øremerkete midler fra Kunnskapsdepartementet (KD) til forskning på fornybar energi og fangst og lagring av CO 2 (tidligere FRIENERGI). Midlene ble fordelt av Fagkomiteen for matematikk, naturvitenskap og teknologi (FRINATEK). Budsjett og tilgjengelige midler I 2013 er det budsjettert med om lag 638 mill. kroner til Fri prosjektstøtte. Virkemiddelet finansieres i hovedsak av KD og er i 2013 tilgodesett med en priskompensasjon på 18 mill. kroner. Hvor mye midler som kan deles ut til nye prosjekter ved en utlysning, er avhengig av inngåtte forpliktelser fra tidligere år. Forskningsprosjektene går normalt over tre fire år, og gjennom de årlige bevilgningene binder komiteene midler for flere år framover. Inntektene til Fri prosjektstøtte skal også dekke utgifter til EUROCORES - ESF Collaborative Research Program og nasjonal finansiering av søkere til ERC Starting Independent Researcher Grant (StG) og Advanced Investigator Grant (AdG). Det er denne gangen bevilget om lag 40 mill. kroner til tre norske søkere til AdG. Deres prosjekter har en varighet på fire fem år, med start i Komiteene har også tildelt 3,5 mill. kroner til 16 arrangementer ved årets utlysning. Før hvert års søknadsbehandling gjør Forskningsrådet en vurdering av omfanget av forpliktelsene, og hvor mye som er tilgjengelig for nye prosjekter innenfor den totale budsjettrammen. Komiteene får på dette grunnlag en anbefalt ramme til fordeling. Samlet sett fikk komiteene en ramme på om lag 520 mill. kroner til nye prosjekter ved denne utlysningen. Dette beløpet skal dekke prosjektenes samlede utgifter i hele prosjektperioden. Om søknadsstatistikken. Tabellene i dette dokumentet omfatter søknadstypene forskerprosjekt og personlig postdoktorstipend. Søknadene om arrangementsstøtte er utelatt fordi disse bidrar til å skape et misforhold mellom innvilgelsesprosent med hensyn til antall søknader og innvilgelsesprosent med hensyn til søkt beløp. Dette skyldes at arrangementsstøtten er begrenset til maksimalt kr per søknad. For eksempel gjaldt 11 av de 24 innvilgete søknadene i FRIHUM arrangementsstøtte, mens bevilget beløp til de elleve bare utgjorde 2,2 mill., mot 70 mill. kroner til de øvrige prosjektene. Der det opplyses om søkt og innvilget beløp, er disse regnet ut for hele prosjektperioden. 2

3 Mottatte og innvilgete søknader Til sammen kom det inn 1067 søknader om forskerprosjekt og personlig postdoktorstipend til Fri prosjektstøtte for 2013, hvilket er en økning på 107, tilsvarende 11 prosent, fra året før. Økning er fordelt på alle fagkomiteene, men i noe ulik grad: 13 (9 prosent) for FRIHUM, 17 (4 prosent) for FRIMEDBIO, 26 (11 prosent) for FRINATEK og 28 (20 prosent) for FRISAM. For FRIMEDBIO og FRINATEK kan økningen delvis forklares med at det i 2011 var samtidige utlysninger innenfor relevante programmer innen medisin/helsefag og IKT, noe som bidro til færre søknader for Den store økningen for FRISAM er det imidlertid ingen opplagt forklaring på. Av de 1067 mottatte søknadene ble 41 avvist, de fleste fordi søkt beløp var utenfor budsjettgrensene gitt i utlysningen, og 10 ble trukket. Søknadene som gikk videre til behandling, ble vurdert av 38 fagpaneler, og dessuten ble det innhentet vurderinger fra 59 enkelteksperter som støtte for fagpanelenes samlede vurdering av enkeltsøknader. Tabell 1 viser antall mottatte og innvilgete søknader, fordelt på fagkomité og søknadstype. For hver kategori er det oppgitt antall søknader med kvinnelig prosjektleder. Innvilgelsesprosent er beregnet med hensyn til antall søknader. Tabell 1: Antall mottatte og innvilgete søknader per komité og søknadstype. Innvilgelsesprosent med hensyn til antall søknader. Antall søknader Antall innvilget Innvilgelsesprosent Forskerprosjekt Postdoktorstipend Forskerprosjekt Postdoktorstipend Forskerprosjekt Postdoktorstipend Fra Fra Fra Fra For For Totalt kvinner Totalt kvinner Totalt kvinner Totalt kvinner Totalt kvinner Totalt kvinner FRIHUM % 6 % 12 % 6 % FRIMEDBIO % 5 % 12 % 15 % FRINATEK % 12 % 32 % 60 % FRISAM % 7 % 7 % 13 % Totalsum % 7 % 14 % 16 % For FRIMEDBIO og FRINATEK har det vært en betydelig økning i antall innvilgete søknader (hhv. 12 og 14, tilsvarende 57 og 100 prosent) sammenlignet med antall innvilgelser innenfor ordinært budsjett året før (det vil si at Fellesløftet ikke regnes med). For FRIHUM er det en økning på tre, og for FRISAM en nedgang på én. Økningen for FRIMEDBIO gjelder særlig søknadstypen forskerprosjekt (9), mens det for FRINATEK har vært en økning på syv for hver av søknadstypene. Den store økningen for FRIMEDBIO og FRINATEK skyldes en betydelig vekst i midler til nye prosjekter. Årsaken til denne veksten er at en del eldre, kostbare prosjekter er avsluttet, at bevilgningene for 2012 ble redusert for å oppveie overbevilgninger de foregående årene, og fordi det gikk en del midler til å finansiere nye ERC StG. Økningen for FRIHUM skyldes trolig lavere gjennomsnittlig, innvilget beløp per prosjekt. Det siste er en følge av at maksimalt støttebeløp for forskerprosjekt ble satt til ni mill. kroner i utlysningen for For øvrig er det verdt å merke seg at hele seks av de ni innvilgete søknadene om personlig postdoktorstipend i FRINATEK, har kvinnelig prosjektleder til tross for at bare 10 av de 28 mottatte søknadene kom fra kvinner. I FRINATEK er innvilgelsesprosenten høyere for kvinner enn menn også for forskerprosjekt. Mens det fra 2012 bare har vært en liten økning i totalt antall doktorgradsstipend i innvilgete søknader om forskerprosjekt, har det totale antallet postdoktorstipend i innvilgete søknader 3

4 økt med 33, det vil si 70 prosent. Disse er fordelt med 20 innenfor forskerprosjekt og 13 for personlige stipend. Økningen har i første rekke skjedd innenfor FRINATEK (18), hvor det skyldes en kombinasjon av mange gode søknader om personlig postdoktorstipend og økte Tabell 2: Dr.stipend og postdoktorstipend. Antall innvilgete Tall for 2012 i parentes (disse inkluderer ikke ERC- eller Fellesløft-prosjekter). Forskerprosjekt Postdok Totalt antall stipend Dr.stip Postdok personlig Dr.stip Postdok FRIHUM 3 (7) 5 (1) 7 (4) 3 (7) 12 (5) FRIMEDBIO 12 (12) 24 (21) 7 (4) 12 (12) 31 (25) FRINATEK 22 (14) 22 (11) 9 (2) 22 (14) 31 (13) FRISAM 4 (4) 4 (2) 2 (2) 4 (4) 6 (4) Sum 41 (37) 55 (35) 25 (12) 41 (37) 80 (47) midler til nye prosjekter. Innenfor FRIHUM og FRIMEDBIO har antall postdoktorstipend økt med henholdsvis syv og seks. Også fra disse komiteene rapporteres det om en generell bedring av kvaliteten på søknadene om personlig postdoktorstipend. Tabell 3: Søkt og innvilget beløp per komité og søknadstype, snittbeløp per søknad. (mill. kroner). Innvilgelsesprosent med hensyn til søkt beløp. Søknadsbeløp Innvilget Innvilgelsesprosent Forskerprosjekt Postdoktorstipend Forskerprosjekt Postdoktorstipend Forsker- Post- Begge søk- Totalt Gj.sn Totalt Gj.sn Totalt Gj.sn Totalt Gj.sn prosjekt doktor nadstyper FRIHUM 748,5 7,5 178,2 3,0 47,4 7,9 22,4 3,2 6 % 13 % 8 % FRIMEDBIO 2 729,3 7,2 222,2 3,8 193,6 7,4 22,2 3,2 7 % 10 % 7 % FRINATEK 1 664,6 7,5 82,8 3,0 149,8 7,9 28,6 3,2 9 % 35 % 10 % FRISAM 1 020,3 7,2 84,3 3,0 51,7 7,4 6,8 3,4 5 % 8 % 5 % Totalsum 6 162,7 7,3 567,5 3,2 442,4 7,6 80,0 3,2 7 % 14 % 8 % Til tross for at det har vært en økning i antall søknader, har det vært en nedgang på 103 mill. kroner i totalt søkt beløp for FRIPRO. For søknadstypen forskerprosjekt er nedgangen på 172 mill. kroner, mens det for personlig postdoktorstipend har vært en økning på 69 mill. kroner. Både FRIHUM, FRIMEDBIO og FRINATEK har bidratt til nedgangen i totalt beløp, som skyldes at økningen i antall søknader er blitt oppveid av lavere gjennomsnittlig søkt beløp på grunn av grensen på ni mill. kroner. I FRISAM har det derimot vært en økning i samlet søknadsbeløp på 60 mill. kroner, noe som skyldes den store økningen i antall søknader. Når det gjelder gjennomsnittlig søkt beløp for alle forskerprosjekt i FRIPRO, har det gått ned fra 8,3 til 7,3 mill. kroner. Nedgangen har vært størst for FRIHUM med 2,2 mill., og minst for FRIMEDBIO med 0,7 mill. For de innvilgete søknadene om forskerprosjekt er det for hele FRIPRO en nedgang på kun 0,3 mill. kroner. Det er imidlertid store variasjoner mellom fagkomiteene; for FRIHUM har det vært en nedgang på hele 2,9 mill. kroner, mens det for FRINATEK har vært en økning på 0,9 mill. Denne økningen kan forklares med at gjennomsnittet for FRINATEK året før var på kun 7,0 mill. (mot 7,9 mill. for hele FRIPRO), noe som skyldtes begrensede midler til nye prosjekter. Fra og med søknadsbehandlingen for 2013 har alle fagkomiteene oppgitt karakterfordelingen blant søknadene om forskerprosjekt og personlig postdoktorstipend, i vedtaksbrevet til søker og i informasjonen på nettsidene om resultatet av behandlingen. Karakterfordelingen i hver av komiteene er samlet i figur A på neste side. 4

5 Selv om bruken av karakterskalaen åpenbart varierer noe mellom fagkomiteene, synliggjør dette at det innenfor hver av komiteene er mange meget gode søknader og at konkurransen om de svært begrensede midlene er hard. Dette bidrar til å forklare hvorfor om enn ikke akseptere at svært gode søknader ikke blir innvilget. Figur A: Karakterfordelingen i prosent blant søknadene om forskerprosjekt og personlig postdoktorstipend per fagkomité. 40% 30% 20% 10% 0% Hovedkarakter FRIHUM FRIMEDBIO FRINATEK FRISAM Fagfordeling I fagkomiteen for FRIMEDBIO har det vært en liten nedgang i antall søknader innenfor de biologiske fagene, fra 300 det foregående året til 275. Nedgangen har vært i de fysiologiske fagene, mens det har vært små endringer i antall søknader innenfor de molekylærbiologiske og økologiske fagene. Innenfor medisin og helsefag var det flere søknader enn i det foregående året (162, mot 115 året før), og dette skyldes trolig at flere relevante programmer ikke hadde søknadsfrist samtidig med FRIPRO. FRIHUM-komiteen rapporterer at søknadene har en relativt bred faglig profil med hovedvekt på språk, filosofi og estetiske fag. Historiefaget, som de siste årene har fått relativt mange bevilgninger, fikk i år innvilget kun én søknad (personlig postdoktor). For filosofi og idéhistorie er det i år få «kontinentalfilosofiske» perspektiver. Det er en klar nedgang i teologiske prosjekter, men en økning i de religionsvitenskapelige. Innenfor språkfagene er det mindre vekt på formell lingvistikk enn tidligere og mer vekt på anvendte og kulturelle problemstillinger. I FRINATEK fortsetter økningen i antall søknader innen geofag, som nå utgjør det største faget med 55 søknader. Etter en tilbakegang året før, som skyldtes utlysning i VERDIKT samtidig med FRIPRO, har antall IKT-søknader igjen kommet opp i 40, hvilket er det samme som for fysikk. Til sammen står de tre fagene for 53 prosent av alle søknadene til FRINATEK. Innen ingeniørvitenskap fortsetter nedgangen; i løpet av to år har antall søknader gått ned fra 26 til 15. Matematikk har en nedgang i antall søknader og er tilbake på samme nivå som for to år siden, mens materialvitenskap har en tilsvarende økning. For kjemi og fagfeltet fornybar energi og fangst og lagring av karbondioksid (det tidligere FRIENERGI) er det bare små endringer. I FRISAM er statsvitenskap og økonomi fremdeles de største fagdisiplinene, og antall søknader har holdt seg på et stabilt høyt nivå de senere årene. Sosialantropologi har hatt en 5

6 merkbar økning i søknadsmassen, mens det har vært en nedgang innenfor sosiologifaget. Øvrige fagdisipliner som pedagogikk, rettsvitenskap, medievitenskap, samfunnsgeografi og sosialt arbeid, har relativt få søknader hver. Generelt er det verdt å merke seg at en stadig større andel av forskerprosjektene innebærer samarbeid mellom ulike fagdisipliner. Samarbeidet foregår både innenfor samfunnsvitenskap, mellom samfunnsvitenskap og humaniora, og også i en del tilfeller mot naturvitenskap og medisin. Dette siste gjelder særlig søknader innenfor miljø- og utviklingsfeltet. Fordeling på institusjoner Det samlede søknadstallet for universitetene og høyskolene er tilnærmet uendret i forhold til året før. UiT og UMB har hatt en nedgang på henholdsvis 17 og 19 prosent, mens UiS har hatt en økning på 35 prosent. For de øvrige universitetene er det bare små prosentvise endringer. Instituttsektoren kan derimot vise til en vekst på 25 prosent. Økningen er hovedsakelig knyttet til FRIMEDBIO, i de andre komiteene har det bare vært mindre økninger. Tabell 4 a: Antall mottatte søknader for 2013 fordelt på ansvarlig institusjon NTNU UiA UiB UiN UiO UiS UiT UMB Vit.hsk Stat.hsk A.hsk Sum UoH Institutt N.liv Diverse Totalt FRIHUM FRIMEDBIO FRINATEK FRISAM Sum antall Når det gjelder samlet antall innvilgete søknader for universitetene og høyskolene, er det bare en svak økning (5) i forhold til antall innvilgelser innenfor ordinært budsjett året før. Det er imidlertid betydelige endringer for de enkelte universitetene. For NTNU og UiO har det vært en økning på henholdsvis 200 og 36 prosent. Både FRIHUM, FRIMEDBIO og FRINATEK har bidratt til økningen for NTNU. For UiB har det vært en nedgang på 47 prosent, og den har skjedd i FRIHUM og FRISAM. Av de store universitetene kom UiT dårligst ut: én innvilget søknad, mot fem året før. For høyskolene samlet har det vært en nedgang på tre. Instituttsektoren kan vise til en økning på fire i antall innvilgete søknader, etter at antall var uendret fra 2011 til Tabell 4 b: Antall innvilgete søknader for 2013 fordelt på ansvarlig institusjon NTNU UiA UiB UiN UiO UiS UiT UMB Vit.hsk Stat.hsk A.hsk Sum UoH Institutt N.liv Diverse Totalt FRIHUM FRIMEDBIO FRINATEK FRISAM Sum antall Behandlingsform Fagkomiteene har meldt at kvaliteten på fagpanelenes vurderinger er meget varierende og at vurderingene ofte er svært korte eller upresise. Denne gangen gir imidlertid både FRIHUMog FRISAM-komiteen uttrykk for at tekstene i vurderingene generelt var bedre og mer utfyllende enn tidligere. Men FRISAM-komiteen etterlyser en begrunnelse fra fagpanelene for deres rangering av søknadene med hovedkarakter 6 og 7. 6

7 Et problem som er blitt en gjenganger i komitérapportene, er ulik bruk av karakterskalaen i de forskjellige panelene innen hver av fagkomiteene. Dette gjør det vanskelig å foreta en absolutt rangering av søknadene på tvers av disiplin- og faggrenser. Som et ledd i arbeidet med å få en mer ens bruk av skalaen, utarbeidet FRIPRO-gruppa en lysarkpresentasjon til bruk i innledning til alle panelmøter. Der legges det vekt på å beskrive hvordan karakterskalaen er ment å skulle brukes. I FRINATEK ble det dessuten innført en praksis med å ha to rådgivere tilstede i hvert panelmøte, hvorav den ene til vanlig har ansvar for et annet fag en det som det aktuelle panelet skal dekke. Dette ser ut til å ha bidratt til å redusere forskjellene noe. I forbindelse med sammenslåingen av FRIHUM og FRISAM, vil det bli foretatt en gjennomgang av panelstrukturen innenfor disse fagområdene med sikte på å redusere antall paneler og å få en større faglig bredde i hvert panel. Dette vil også bidra til å redusere utfordringen med å sammenstille rangeringslistene fra panelene innen disse fagområdene. Både FRINATEK- og FRISAM-komiteen har kritiske kommentarer til ordningen med å finansiere søknader til ERC med midler fra den frie prosjektstøtten. Når det gjelder Forskningsrådets behandling av disse søknadene, antyder FRISAM-komiteen at de kunne tas inn i konkurransen med øvrige søknader til FRIPRO, og vurderes på vanlig måte av de respektive komiteene med tanke på innvilgelse eller avslag. I fagkomitémøtene i høst ble det informert om arbeidet med utformingen av «Nye FRIPRO». FRIHUM-komiteen er positiv til en økt vektlegging av nyskaping ved vurderingen av søknadene. Samtidig påpeker de at nyskaping ikke er entydig med tverrfaglighet og at man derfor må være varsom med å ensidig prioritere tverrfaglige prosjekter. Også FRINATEKkomiteen er positiv til at dristighet og potensial for faglig fornyelse skal tillegges større vekt ved vurderingen av søknadene. Videre er de opptatt av at vurderingskriteriene som skal brukes for den nye søknadstypen for «unge talenter», blir tilpasset søknadstypen og intensjonene med den; det må ikke bli en kopi av det som brukes for søknader om «ordinære» forskerprosjekt. Dessuten må veiledningstekstene til karakterskalaen tilpasses søknadstypen. Beslutningen om å slå sammen fagkomiteene for FRIHUM og FRISAM har skapt en del diskusjon og blitt møtt med en del skepsis i de to komiteene. Det påpekes at kompetansen innenfor en sammenslått komité vanskelig kan dekke den faglige bredden innen de to fagområdene. Dermed vil det by på store utfordringer å ta stilling til alle vurderingene fra fagpanelene. Videre vil det være vanskelig for en slik komité å foreta en helhetlig vurdering av søknadsmassen og samtidig ta hensyn til fagområdenes egenart. Komiteene uttrykker derfor bekymring for at beslutningsmyndigheten i søknadsbehandlingen i praksis vil bli overført fra komiteene til panelene. I forkant av søknadsbehandlingen for 2012, utarbeidet administrasjonen en modell for rolleog ansvarsfordeling mellom fagpaneler, administrasjonen og fagkomiteer. Dette ble gjort blant annet fordi det store antall søknader til de nye komiteene FRIMEDBIO og FRINATEK gjorde det nødvendig å gi selve fagkomiteen en mer overordnet rolle i søknadsbehandlingsprosessen. Erfaringene etter to runder med søknadsbehandling er at rollefordelingen praktiseres noe ulikt i de fire fagkomiteene. Dette skyldes store forskjeller i antall søknader per komité, ulike tradisjoner/kulturer i komiteene og en noe ulik tolkning av mandatet og beskrivelsen i administrasjonens modell av komiteenes rolle. På bakgrunn av dette mener administrasjonen det er behov for ytterligere presisering av fagkomiteens rolle i søknadsbehandlingen. Det vil derfor bli utarbeidet et forslag til revidert 7

8 mandat for fagkomiteene, hvor rolle- og ansvarsfordelingen kommer tydeligere frem. Forslaget vil bli forelagt divisjonsstyret til behandling i dets møte i mars. II. Utviklingen i søknadsstatistikken Tallene i figurene i dette kapitlet omfatter søknadstypene forskerprosjekt, personlig postdoktorstipend og personlig doktorgradsstipend (t.o.m. 2011) Figur B: Antall mottatte søknader Figur C: Antall innvilgete søknader 8

9 Økningen i antall innvilgete søknader for 2012 skyldes Fellesløftet. For FRISAM ble økningen beskjeden fordi det var få søknader i denne komiteen som ble finansiert av Fellesløftet, og fordi komiteen måtte bruke en betydelig del av midlene på nye ERC StG. Den store reduksjonen for FRINATEK for 2011 skyldes at komiteen hadde foretatt betydelige overbevilgninger i de foregående årene. Dette, kombinert med en økning i antall søknader for 2010, forklarer utviklingen for FRINATEK i figur D under. For øvrig er det verdt å merke seg at innvilgelsesprosenten for FRISAM har nådd et svært lavt nivå. Figur D: Innvilgelsesprosent med hensyn til antall søknader Figur E: Innvilget beløp. Beløpene dekker prosjektenes samlede utgifter i prosjektperioden. 9

10 De relativt høye beløpene for 2009 og 2010 skyldes at det ble gitt tillatelse til å overbevilge for å få redusert de til dels store overføringene innenfor den frie prosjektstøtten. Figur F: Antall stipendiatstillinger i innvilgete søknader Tallene i figur F omfatter stipendiatstillinger i forskerprosjekt og personlige stipendiatstillinger (Ph.d. t.o.m. 2011). Tallene for 2012 omfatter ikke stillinger i ERC- eller Fellesløft-prosjekter. Årsaken til det lave antallet postdoktortillinger for 2012 er en kombinasjon av 1) en reduksjon i midlene (innenfor ordinært budsjett), og dermed antall innvilgete søknader, for å oppveie overbevilgninger de foregående årene og fordi det gikk en del midler til å finansiere nye ERC StG, og 2) at det generelt var lavere kvalitet på søknadene om personlig stipend. Figur G: Andelen kvinner blant søkerne Tallene i figur G kan tyde på at føringen om moderat kjønnskvotering for prosjektledere ikke har hatt betydning for kvinneandelen blant søkerne. Derimot ser det ut til den kan ha hatt en innvirkning på antallet innvilgete søknader med kvinnelig prosjektleder. Figur H på neste side viser at innvilgelsesprosenten har vært høyest for kvinner i fire av de fem årene tabellen 10

11 dekker. Nedgangen i 2010 skyldes at det da var en topp i andelen kvinnelige søker, men uten at det var en tilsvarende økning i antall innvilgete søknader med kvinnelige prosjektledere. Figur H: Innvilgelsesprosent (suksessrate) for mannlige og kvinnelige søkere Det er verdt å merke seg at forholdet mellom innvilgelsesprosentene ikke endres når man inkluderer søknader som er finansiert av Fellesløftet. Figur I: Antall mottatte søknader fordelt på ansvarlig institusjon. A.Univ. = andre universiteter; Diverse = privatpersoner, næringsliv, personlig Ph.d.- stipend i utlandet Med unntak av UiB, instituttsektoren og «diverse», er søknadstallene påfallende stabile. Nedgangen for «diverse» skyldes hovedsakelig avviklingen av personlig doktorgradstipend i utlandet og langt færre søknader fra privatpersoner. 11

12 Figur J: Antall innvilgete søknader fordelt på ansvarlig institusjon. I figur J er søknader finansiert av Fellesløftet, inkludert i tallene for Ser man bort i fra de store svingningene som skyldes Fellesløftet, er det nedgangen for UiB og UiT i innvilgelsene for 2013 som er mest påfallende. 12

13 III. Mini-porteføljeanalyse Merk at i tallene for 2012 er fellesløftmidlene (100 mill.) inkludert. * * Beløpet for FRIMEDBIO for 2012 inkluderer omdisponerte midler som ble ledige da FUGE-programmet ble avsluttet. 13

14 FRIHUM FRIMEDBIO FRINATEK FRISAM FRIPRO-portefølje Andel menn Andel kvinner 0% 25% 50% 75% 100% 14