Rapportering av rekrutteringssituasjonen for Aldersavgang og NOKUTs akkrediteringskrav...44 Rekruttering, fagprofil og strategiske

Transkript

1 Innhold KAPITTEL 1 INNLEIING OG SAMANDRAG... 4 Innleiing... 4 Samandrag... 4 Vedtak i universitetsstyret... 5 KAPITTEL 2 VITENSKAPELIGE PUBLIKASJONER OG UTVIKLINGEN I PUBLIKASJONSPOENG... 6 Nytt forskingsdokumentasjonssystem... 6 Resultater for UiT i Resultater for enhetene i Sammenligning av publikasjonstall mellom institusjonene... 9 Open Access publisering...14 Utfordringer...15 Styringssignaler...15 KAPITTEL 3 FORSKNINGSFORMIDLING...16 Kanaler for forskningsformidling...16 Formidlingsresultater...17 Utfordringer...19 Styringssignaler...19 KAPITTEL 4 EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET...20 Omfanget av den eksternt finansierte virksomheten...20 Søknadsinnsats og uttelling i Forskningsrådet...22 Nordområdeforskning...25 Eksternt finansierte stillinger...26 Andre ordninger...28 Søknadsinnsats og uttelling i EUs syvende rammeprogram (EU FP7)...29 Utfordringer og konkrete tiltak...33 Styringssignaler...34 KAPITTEL 5 KOMMERSIALISERING, ENTREPRENØRSKAP OG NÆRINGSLIVSKONTAKT...36 Regelverk og avtaler...36 Resultater fra aktivitet knyttet til IPR...37 Entreprenørskap og næringslivskontakt på ulike arenaer...39 UiTs randsone...41 Finansiering av kommersialisering...42 Utfordringer...42 Styringssignaler...43 KAPITTEL 6 REKRUTTERING TIL FORSKNING...44 Innledning

2 Rapportering av rekrutteringssituasjonen for Aldersavgang og NOKUTs akkrediteringskrav...44 Rekruttering, fagprofil og strategiske disponeringer...45 Forskningsområder som enheten ønsker å styrke/bygge opp...46 Kjønnsbalanse innen forskning, jf styresak S Midlertidige tilsettinger ved UiT...47 UiTs tilslutning til Charter and Code og EURAXESS...48 Styringssignaler...50 KAPITTEL 7 FORSKARUTDANNING REKRUTTERING M.V Studenttal...51 Opptak...52 Rekruttering til ph.d.-studiet...53 Forskarskular...55 Disputasar...56 Andre forhold omkring ph.d.-utdanninga...57 Styringssignal...58 KAPITTEL 8 FØRSTELEKTORPROGRAMMET...59 Førstelektorprogram ved UiT...59 Utfordringer...60 Styringssignaler...61 KAPITTEL 9 FORSKINGSETIKK...62 Generelt...62 Ph.d.-studiet og forskingsetikk...62 Personvern...62 Styringssignaler...62 KAPITTEL 10 FORSKNINGSPRISER...63 Priser ved UiT...63 Utdanningsprisen...63 Forsknings- og utviklingsprisen...63 Formidlingsprisen...64 Likestillingsprisen...64 Utfordringer...64 Styringssignaler...64 KAPITTEL 11 INTERNASJONALISERING OG FORSKERMOBILITET...65 Oppfølging av styringssignaler fra Forskningsmelding Forskermobilitet, innkommende og utreisende...65 UiTs støtteordning: utenlandsopphold for doktorgradsstudenter Utfordringer...70 Styringssignaler...71 KAPITTEL 12 KJØNNSBALANSE I FORSKNING

3 Kjønnsfordeling i vitenskapelige stillinger...72 Utviklingen ved de norske universitetene...73 Kjønnsfordelingen i vitenskapelige stillinger på fakultetene og Tromsø Museum...75 Styringssignaler...76 KAPITTEL 13 FAGEVALUERINGER...77 Evaluering av rettsvitenskapelig forskning i Norge...77 Evaluering av forskning innen fysikkfagene...79 Evaluering av filosofi og idéhistorie...80 Evaluering av sosialantropologisk forskning...81 Evaluering av sosiologisk forskning...83 Oppfølging av tidligere fagevalueringer...84 Pågående og planlagte fagevalueringer...85 Erfaringer...85 Styringssignaler...85 KAPITTEL 14 STRATEGISKE SATSINGAR...86 Strategisk forskingsbudsjett...86 Fordeling av stipendiat- og postdoktorstillingar...87 Open Access publiseringsfond

4 KAPITTEL 1 INNLEIING OG SAMANDRAG UiT skal være en internasjonal institusjon for forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid med høy kvalitet. Strategidokument for Universitetet i Tromsø Innleiing Universitetet i Tromsø legg med dette fram si femte forskingsmelding. Meldinga gir ei detaljert og ærleg framstilling av status for Universitetet i Tromsø si forskings- og utviklingsverksemd ved utgangen av I arbeidet med meldinga, har einingane bidrege aktivt med vurderingar av resultata. Samandrag Forskningsmelding 2010 viser at det har vore ei positiv utvikling innan dei fleste områda av forskingsverksemda ved UiT sidan den første meldinga blei presentert. Universitetet kan likevel i 2010 visa til noko dårligare resultat innan enkelte områder enn i Den årlege, positive aukinga i talet på publikasjonspoeng held fram i Denne aukinga skjedde trass i at UiT er det einaste breiddeuniversitetet som over dei siste fem åra har redusert sin andel publisering i nivå 2-kanalar. Totalt sett gikk UiT sin del av det samla talet på publikasjonspoeng i sektoren ned i 2010, noko som vil bidra til å redusera RBO-inntektene i Andelen Open Access-publisering ved UiT er svakt aukande. UiT sine eksterne inntekter var lågare i 2010 enn i 2009, noko som skuldast ein generell nedgang i inntekter frå mange ulike finansieringskjelder (Forskingsrådet, EU, staten, næringsliv, etc.). Universitetet si suksessrate innan Forskingsrådet si frie prosjektstøtte (FriPro) var i 2010 svært låg. UiT var imidlertid også i 2010 den institusjonen i Noreg som ble tildelt den største andelen av Forskingsrådet si nordområdeportefølje. UiT kan òg vise til svært høg suksessrate i EUs 7. rammeprogram, og fikk innvilga eit rekordstort tal nye EU-søknader i Ei sentral utfordring i åra framover vil vera å auka UiT sine inntekter på kvart EU-prosjekt. UiT opplevde i 2010 ein nedgang i talet på innmeldte, kommersialiserbare idear, og kan som tidlegere, vise til få lisenssal og bedriftsetableringar. Det vart arbeidd med fusjon av TTO Nord AS og Norinnova AS i Han vart gjennomført i 2011, og er venta å gi forskingsmiljøa eit meir heilskapleg støtteapparat for kommersialisering av forsking. Det blei gjennomført færre disputasar ved UiT i 2010 enn i UiTs andel av disputasane i sektoren gikk òg ned frå 2009 til 2010, og vil bidra til å redusera RBO-inntektene i Basert på dei årlege opptakstala ved UiT må likevel talet på disputasar i 2010 vurderast å vera som forventa. Sidan talet på nye doktorgradsavtaler ved UiT har gått ned dei siste åra, er det ikkje forventa at doktorgradsproduksjonen vil auka med det første. Omtrent ein fjerdedel av UiT sine doktorgradsstudentar har utanlandsk statsborgarskap, og disse kjem frå mange ulike land. Andelen kvinnelege professorar heldt fram med å auka i 2010, noko som gjer at UiT no har nest høgast andel kvinnelege professorar blant norske universitet. Det er også venta at opprykksprosjektet ytterlegare vil auka andelen kvinnelige professorar. På lang sikt, gir også den høge andelen kvinnelege doktorgradsstudentar håp om større kjønnsbalanse blant UiT sine førstestillingar. 4

5 UiT sine tilsette og studentar reiser til mange ulike land og institusjonar. Slik utveksling er positiv, men ho kunne ha vore betre utnytta. Det er for få utvekslingsinstitusjonar som UiT har samanfallande forskar- og studentmobilitet til. Det er også få institusjonar UiT har gjensidig forskarutveksling med. Erfaringsfangsten etter tilreisande/fråreisande mobilitet er avgrensa ved UiT, og det er truleg eit stort potensial i å nytta den internasjonale mobiliteten meir strategisk for å byggja nettverk, konkurrera om ekstern finansiering og heva kompetansen. I sum har UiT ein del sentrale utfordringar innan forskingsverksemda knytt mellom anna til publisering, ekstern finansiering, kommersialisering, rekruttering, internasjonalisering og kjønnsbalanse som institusjonen gjennom årets og tidlegare forskingsmeldingar har god kjennskap til. Det er no viktig at institusjonen tek aktive grep for å møte desse utfordringane. Vedtak i universitetsstyret Forskningsmelding for Universitetet i Tromsø 2010 blei behandla av universitetsstyret den 15. juni 2011, sak S Dette vedtaket vart gjort: 1. Universitetsstyret tar Forskningsmelding 2010 til etterretning og slutter seg til de anbefalte styringssignalene, med de endringene som framkom i møtet. 2. Alle enhetene bes om å behandle forskningsmeldinga i egen sak i sine beslutningsorganer. 3. En statusrapport for forskningsvirksomheten utarbeides årlig av avdelingene i administrasjonen ved å sammenstille og analysere data fra tilgjengelige databaser/systemer. Hvert tredje år utarbeides en fullstendig forskningsmelding der enhetene ved UiT involveres bredt. 5

6 KAPITTEL 2 VITENSKAPELIGE PUBLIKASJONER OG UTVIKLINGEN I PUBLIKASJONSPOENG Alle vitenskapelig ansatte skal publisere resultater av sin forskning og/eller sitt faglige og kunstneriske utviklingsarbeid i egnede kanaler. Samspillet mellom faglig utviklingsarbeid og kunstnerisk arbeid skal styrkes. Strategidokument for Universitetet i Tromsø Nytt forskingsdokumentasjonssystem I 2010 gikk norske forskningsinstitusjoner over til et nytt forskningsdokumentasjonssystem, Cristin (Current research information system in Norway). Cristin bygger videre på Frida, som ble utviklet og brukt ved de fire breddeuniversitetene fra 2003 til Til forskjell fra Frida dekker Cristin hele universitets- og høgskolesektoren, samt instituttsektoren og helseforetakene. Formålet til Cristin er å dokumentere, presentere, og gjøre åpent tilgjengelig kvalitetssikrede data om vitenskapelig publisering som grunnlag for finansieringssystemene i de tre sektorene. Frist til å rapportere NVI 1 -resultater for 2010 var 1. april Neste avsnitt tar for seg resultatene for Universitetet i Tromsø. Resultater for UiT i 2010 Tabell 2.1: Universitetenes publikasjonspoeng i 2010 Publiseringsnivå Publikasjonsform Pub. poeng Endring i poeng fra 2009 Andel poeng Forfatterandeler Nivå 1 Nivå 2 Periodikaartikler Antologiartikler Monografier UoH-sektor ,2 4,2 % 100 % 9 779,6 80,4 % 19,6 % 69,6 % 28,0 % 2,5 % Universiteter ,2 3,6 % 79,1 % 7 545,9 78,4 % 21,6 % 72,6 % 26,3 % 2,2 % NTNU 2 536,5 0,4 % 19,3 % 1 878,4 78,1 % 21,9 % 67,1 % 29,9 % 1,5 % UMB 422,5 17,2 % 3,2 % 315,4 83,9 % 16,1 % 92,2 % 3,7 % 0,8 % UiA 448,3 52,0 % 3,4 % 375,2 87,9 % 12,1 % 48,4 % 45,8 % 3,2 % UiB 1 934,6 3,9 % 14,7 % 1 340,1 76,3 % 23,7 % 80,8 % 20,9 % 2,7 % UiO 3 616,4 1,3 % 27,6 % 2 580,7 76,3 % 23,7 % 71,8 % 26,7 % 2,4 % UiS 480,6 3,5 % 3,7 % 367,4 82,3 % 17,7 % 69,4 % 40,4 % 2,6 % UiT 938,4 2,1 % 7,2 % 688,6 81,9 % 18,1 % 77,3 % 18,3 % 1,8 % Kilde: DBH I 2010 oppnådde UiT totalt 938,4 publikasjonspoeng, en økning på 2,1 % i forhold til 2009 (Tab 2.1). Den totale økningen i UoH-sektoren var imidlertid på 4,2 %. Selv om det er en positiv økning i produksjonen av publikasjonspoeng ved UiT i forhold til 2009, har UiTs andel av publikasjonspoeng sunket. UiT hadde i 1 NVI = Norsk vitenskapsindeks 6

7 2010 7,2 % av publikasjonspoengene i sektoren, en nedgang på 0,1 prosentpoeng i forhold til Dette betyr at UiT får en reduksjon i bevilgningen knyttet til publiseringsresultater i statsbudsjettet for 2012 i forhold til Figur 2.1 sammenligner utviklingen i publikasjonspoeng og utviklingen i andel poeng. Publikasjonspoeng ,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Andel poeng Publikasjonspoeng totalt for UiT Andel publikasjonspoeng i UoH-sektoren (%) Figur 2.1: Utvikling i vitenskapelige publisering ved UiT i perioden Kilde: DBH Økning av publikasjonspoeng kan enten skje ved at antallet forfatterandeler øker for institusjonen, eller at publiseringsmønsteret endrer seg i retning av økt publisering i forlag og tidsskrifter på nivå 2. Som tabell 2.2 viser, hadde UiT 688,6 forfatterandeler i 2010 mot 658,9 i 2009, en økning på 4,5 %. UiO hadde med 7,7 % den største økningen i forfatterandeler i perioden. I hele femårsperioden har UiT hatt en økning i forfatterandeler på 49,3 %. Alle breddeuniversitetene har hatt en økning i samme periode, men det er UiT som har gått frem mest. Snittet for universitetene ligger på 34,7 %. Tabell 2.2: Forfatterandeler ved breddeuniversitetene, %-endring (5-årsperiode) Universiteter 5607,8 6040,5 6612,6 7043,1 7545,9 34,6 % NTNU 1365,2 1572,4 1631,6 1866,1 1878,4 37,6 % UiB 1166,4 1213,7 1258,0 1259,6 1340,1 14,9 % UiO 2091,1 2153,8 2390,9 2397,3 2580,7 23,4 % UiT 461,3 551,4 616,0 658,9 688,6 49,3 % Kilde: DBH På den annen side gikk andelen publikasjoner i nivå 2-kanaler ned fra 20,5 % i 2009 til 18,1 % i 2010 (Tab 2.3). Ser vi utviklingen i et lengre tidsperspektiv har andelen publikasjoner på nivå 2 ved UiT i perioden gått ned 3,9 prosentpoeng fra 22,0 % i I samme periode har universitetssektoren totalt gått opp med 0,9 prosentpoeng. Av breddeuniversitetene er det NTNU som viser størst fremgang med 4,2 prosentpoeng. UiT er det eneste av breddeuniversitetene som viser en negativ utvikling i publisering på nivå 2. Tabell 2.3: Nivå-2 publisering ved breddeuniversitetene, %-endring (5-årsperiode) Universiteter 20,7 % 21,8 % 22,7 % 21,9 % 21,6 % 0,9 % NTNU 17,7 % 19,7 % 22,4 % 21,2 % 21,9 % 4,2 % UiB 22,1 % 23,7 % 22,2 % 24,3 % 23,7 % 1,6 % UiO 22,7 % 24,4 % 25,3 % 24,6 % 23,7 % 1,0 % UiT 22,0 % 20,9 % 19,9 % 20,5 % 18,1 % 3,9 % Kilde: DBH Figur 2.2 oppsummerer utviklingen i forfatterandeler og andel publisering på nivå 2 ved UiT. 7

8 Forfatterandeler Figur 2.2: Utvikling i forfatterandeler og vitenskapelige publisering på nivå 2 ved UiT i perioden Kilde: DBH Andel publikasjoner på nivå 2 Forfatterandeler Publisering nivå 2 Resultater for enhetene i 2010 Tabell 2.4: UiTs resultater i 2010, fordelt på enheter Pub. poeng Andel av poeng Forfatterandeler Publiseringsnivå Publikasjonsform (%) (%) Nivå 1 Nivå 2 Periodika Antologiartikler artikler Monografier Hele UiT 938,4 100 % 688,6 81,9 % 18,1 % 79,9 % 18,3 % 1,8 % Det helsevitenskapelige 267,7 28,5 % 193,9 81,3 % 18,7 % 95,0 % 4,5 % 0,5 % fakultet Det juridiske fakultet 40,2 4,3 % 34,2 96,4 % 3,6 % 70,8 % 24,8 % 4,4 % Det kunstfaglige fakultet 0,7 0,1 % 1,0 100,0 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % % Fakultet for biovitenskap, 144,3 15,4 % 115,9 84,6 % 15,4 % 86,2 % 13,8 % 0,0 % fiskeri og økonomi Fakultet for humaniora, 308,2 32,8 % 228,9 82,7 % 17,3 % 62,9 % 33,7 % 3,4 % samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultet for naturvitenskap 127,6 13,6 % 82,6 71,4 % 28,6 % 90,9 % 9,1 % 0,0 % og teknologi Senter for samiske studier 4,2 0,4 % 2,2 54,5 % 45,5 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % Tromsø museum - 29,8 3,2 % 23,2 87,8 % 12,2 % 63,4 % 32,3 % 4,3 % universitetsmuseet Universitetets fellesutgifter 3,4 0,4 % 2,7 87,8 % 12,2 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % U-VETT 0,0 0,0 % 0, UB 11,0 1,2 % 3,0 33,3 % 66,7 % 66,7 % 0,0 % 33,3 % Uspesifisert enhet 1,4 0,1 % 1,0 78,1 % 21,9 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % Kilde: DBH 8

9 Som tabell 2.4 viser, er det stor forskjell i omfanget av vitenskapelig publisering mellom enhetene. Samlet står Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) og Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fak) for godt over halvparten (61,3 %) av den totale poengproduksjonen ved UiT. Andel publikasjoner på nivå 2 varierer også mellom enhetene. Av fakultetene er det Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) som har den høyeste andelen av sine publikasjoner utgitt i kanaler på nivå 2 (28,6 %). Det juridiske fakultet (Jurfak), med 3,6 %, og Det kunstfaglige fakultet (Kunstfak), med 0 %, har lavest andel publikasjoner på nivå 2. De tre andre fakultetene, HSL-fak, Helsefak og Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak), har mellom 15 % og 19 % andel publikasjoner på nivå 2. Sammenligning av publikasjonstall mellom institusjonene Blant de femti topprangerte enhetene i Norge etter publikasjonspoeng i 2010 finner vi to enheter ved UiT; Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL; 3,6 publikasjonspoeng per førstestilling/postdok/forsker) og Jurfak (2,4 publikasjonspoeng per førstestilling/postdok/forsker). For å sammenligne publikasjonstallene mellom institusjonene kan vi se på antall publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor 2 og per fagårsverk 3. I tabellen under er de syv universitetene i Norge sammenlignet med hverandre. Tabell 2.5: Publikasjonspoeng per fagårsverk og førstestilling/postdoktor ( ) Indikatorer Pub.poeng per fagårsverk Pub.poeng per førstestilling/postdok. År År Alle institusjoner i sektoren 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 1,3 1,4 1,5 1,6 1,6 Universiteter 0,8 0,8 0,9 0,9 0,9 1,6 1,7 1,7 1,8 1,9 NTNU 0,7 0,9 0,8 0,9 0,8 1,5 1,8 1,8 2,0 1,9 UiA 0,6 0,5 0,5 0,5 0,8 1,2 1,0 1,0 1,0 1,5 UiB 0,9 0,9 0,9 0,9 1,0 1,6 1,6 1,7 1,7 1,8 UiO 0,9 1,0 1,1 1,1 1,1 2,0 2,0 2,2 2,3 2,3 UiS 0,6 0,6 0,6 0,7 0,8 1,3 1,2 1,1 1,4 1,4 UiT 0,5 0,6 0,7 0,7 0,7 1,2 1,3 1,3 1,4 1,4 UMB 0,8 0,7 0,6 0,7 0,7 1,3 1,2 1,1 1,2 1,4 Kilde: DBH Av tabell 2.5 ser vi at UiT i hele perioden har vært det breddeuniversitetet som har hatt lavest produksjon. UiT har en produksjon per fagårsverk som ligger jevnt med snittet for sektoren (0,7), men under snittet for universitetene (0,9). Produksjonen av publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor ved UiT (1,4) er også under snittet på 1,6 for hele UoH-sektoren. Snittet for universitetene i 2010 var på 1,9 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor. I tabellene nedenfor (tabellene ) er det gjort sammenlikninger mellom universitetene på fakultetsnivå for de fem siste årene. En slik framstilling har noen problematiske sider da enkelte fag kan være plassert på ulike fakulteter ved ulike institusjoner. Det gir likevel en indikasjon på hvordan 2 Førstestilling er samlebetegnelse på professor, dosent, førsteamanuensis, førstelektor, som tradisjonelt har vært grunnlag for beregning av resultatbasert finansiering i statsbudsjettet. I tillegg til tradisjonelle førstestillinger, omfatter dimensjonen også professor II og postdoktor rekrutteringsstillinger (DBHs definisjon). 3 Fagårsverk er definert som alle forsknings- undervisnings- og formidlingsstillinger medregnet for eksempel midlertidige stillinger, stipendiater og universitetsbibliotekarer. 9

10 fakultetene ved UiT publiserer forskningsresultater sammenlignet med sine søsterfakulteter ved de andre universitetene. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Tabell 2.6: Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fakultet, Indikatorer Pub.poeng per fagårsverk Pub.poeng per førstestilling/postdok. År År Institusjoner Alle institusjoner i sektoren 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 1,3 1,4 1,5 1,6 1,6 Universiteter 0,8 0,8 0,9 0,9 0,9 1,6 1,7 1,7 1,8 1,9 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1,0 1,1 1,1 1,4 1,5 1,8 2,1 2,1 2,5 2,6 UiO Det utdanningsvitenskapelige fakultet 0,8 0,9 0,9 0,8 1,2 1,6 1,8 1,9 1,8 2,6 UiO Det samfunnsvitenskapelige fakultet 0,8 0,9 0,9 0,9 1,1 1,4 1,5 1,5 1,5 1,7 UiB Fakultet for samfunnsvitenskap og 0,7 0,8 1,0 1,0 0,9 1,3 1,4 1,7 1,7 1,5 teknologiledelse NTNU Det samfunnsvitenskapelige fakultet 0,4 0,5 0,4 0,6 0,7 1,0 1,1 0,9 1,3 1,3 UiS Fakultet for økonomi og samfunnsfag 0,6 0,6 0,5 0,5 0,7 0,9 1,0 0,9 0,8 1,2 UiA Det samfunnsvitenskapelige 0,8 0,8 0,8 * * 1,4 1,4 1,4 * * fakultet UiT Fakultet for humaniora, * * * 0,9 0,9 * * * 1,5 1,6 samfunnsvitenskap og lærerutdanning UiT Det humanistiske fakultet UiT 0,9 0,9 1,4 * * 1,6 1,6 2,3 * * Det humanistiske fakultet UiO 0,9 1,2 1,3 1,3 1,2 1,7 2,1 2,3 2,3 2,2 Det teologiske fakultet UiO 1,6 1,5 1,5 1,0 2,3 2,7 2,5 2,8 1,9 4,4 Det humanistiske fakultet UiB 0,7 0,9 1,0 1,1 1,1 1,3 1,6 1,8 1,9 2,0 Det humanistiske fakultet NTNU 0,9 1,2 1,0 0,9 1,0 1,6 2,0 1,8 1,7 1,7 Det humanistiske fakultet UiS 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 1,0 0,9 0,8 1,0 1,1 Fakultet for humaniora og pedagogikk * * 0,9 0,6 1,0 * * 1,5 1,0 1,6 UiA Kilde: DBH. * tall mangler i DBH HSL-fak har ingen direkte sammenlignbare fakulteter ved de andre universitetene. I tabell 2.6 er derfor både samfunnsvitenskapelige, humanistiske og utdanningsvitenskapelige fakulteter tatt med. Tabellen gir et godt bilde av publiseringsaktiviteten innenfor disse fagområdene ved universitetene. For de samfunnsvitenskapelige fakultetene skiller UiO seg noe ut fra de andre institusjonene, med en produksjon som ligger over snittet for universitetene. Produksjonen ved de humanistiske fakultetene er i snitt noe høyere enn ved de samfunnsvitenskapelige fakultetene. HSL-fak hadde i 2010 en produksjon per fagårsverk som var likt med snittet for universitetene. Produksjonen per førstestilling/postdoktor var imidlertid godt under snittet for universitetene 1,9 publikasjonspoeng ved universitetene og 1,6 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor ved HSL-fak. Det er imidlertid store forskjeller mellom instituttene internt ved HSL-fak. De humanistiske instituttene har jevnt over en høyere produksjon enn de samfunns- og utdanningsvitenskapelige instituttene. Eksempelvis har Institutt for språkvitenskap en betydelig høyere poengproduksjon (1,5 publikasjonspoeng 10

11 per fagårsverk og 2,5 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor) enn Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (0,2 publikasjonspoeng per fagårsverk og 0,4 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor). Det juridiske fakultet Tabell 2.7: Juridiske fakultet, Indikatorer Pub.poeng per fagårsverk Pub.poeng per førstestilling/postdok. År År Institusjoner Alle institusjoner i sektoren 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 1,3 1,4 1,5 1,6 1,6 Universiteter 0,8 0,8 0,9 0,9 0,9 1,6 1,7 1,7 1,8 1,9 Juridiske fakultet Det juridiske fakultet UiB 1,2 1,2 1,0 0,9 1,2 2,6 2,7 2,4 1,9 2,4 Det juridiske fakultet UiO 1,4 1,1 1,7 1,8 1,5 3,2 2,7 3,7 3,9 3,1 Det juridiske fakultet UiT 0,5 0,9 1,2 1,6 1,1 2,0 2,2 2,9 4,2 2,8 Kilde: DBH. * tall mangler i DBH Produksjonen ved de juridiske fakultetene er jevnt over meget god (Tab 2.6). Jurfak hadde en produksjon i 2010 på 2,8 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor og 1,1 publikasjonspoeng per fagårsverk. Selv om det var en nedgang i 2010 i forhold til 2009 kan mye av dette forklares ved at 2009 var et eksepsjonelt godt år for Jurfak når det gjelder publiseringsprestasjon. Det helsevitenskapelige fakultet Tabell 2.8: Helsevitenskapelige fakultet, Indikatorer Pub.poeng per fagårsverk Pub.poeng per førstestilling/postdok. År År Institusjoner Alle institusjoner i sektoren 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 1,3 1,4 1,5 1,6 1,6 Universiteter 0,8 0,8 0,9 0,9 0,9 1,6 1,7 1,7 1,8 1,9 Medisinske fakultet Det medisinske fakultet UiO 0,9 0,9 1,0 1,1 1,1 2,0 2,0 2,2 2,5 2,5 Det odontologiske fakultet UiO 0,4 0,3 0,6 0,6 0,7 0,9 0,7 1,3 1,5 1,6 Det medisinsk-odontologiske fakultet 1,0 0,9 0,9 0,9 0,8 1,7 1,4 1,5 1,5 1,4 UiB Det psykologiske fakultet UiB 0,7 0,8 0,8 1,0 1,2 1,4 1,4 1,5 1,8 2,3 Det odontologiske fakultet UiB 0,5 0,4 * * * 1,1 0,9 * * * Det medisinske fakultet UiT 0,5 0,6 0,7 * * 1,0 1,2 1,2 * * Det helsevitenskapelige fakultet UiT * * * 0,6 0,6 * * * 1,3 1,3 Det medisinske fakultet NTNU 0,6 0,7 0,6 0,6 0,5 1,4 1,7 1,5 1,5 1,6 Kilde: DBH. * tall mangler i DBH Helsefak har, i likhet med HSL-fak, ingen direkte sammenlignbare fakulteter ved de andre universitetene. Ved UiT er medisin, odontologi, psykologi og helsefaglige profesjonsutdanninger samlet i ett fakultet. Fakultetet har en produksjon, både når det gjelder publikasjonspoeng per fagårsverk og publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor, som ligger godt under snittet for universitetene (Tab 2.8). For de helsevitenskapelige fakultetene skiller Det medisinske fakultet ved UiO seg ut med en høyere produksjon enn de andre. 11

12 Også ved Helsefak er det store variasjoner mellom instituttene når det gjelder publiseringsaktivitet. Eksempelvis har Institutt for psykologi betydelig høyere poengproduksjon (0,8 publikasjonspoeng per fagårsverk og 1,6 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor) enn Institutt for helse- og omsorgsfag (0,2 publikasjonspoeng per fagårsverk og 0,7 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor). Fakultet for naturvitenskap og teknologi Tabell 2.9: Matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Indikatorer Pub.poeng per fagårsverk Pub.poeng per førstestilling/postdok. År År Institusjoner Alle institusjoner i sektoren 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 1,3 1,4 1,5 1,6 1,6 Universiteter 0,8 0,8 0,9 0,9 0,9 1,6 1,7 1,7 1,8 1,9 Matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UiB Det matematisknaturvitenskapelige fakultet UiT Fakultet for naturvitenskap og teknologi UiT Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi UiT 1,0 1,0 1,0 0,9 1,0 2,0 2,0 2,1 2,0 2,1 1,0 0,9 0,9 0,9 0,9 1,9 1,8 1,8 1,8 1,8 1,0 0,8 0,8 * * 2,0 1,6 1,5 * * * * * 0,5 0,5 * * * 1,0 1,1 * * * 0,7 0,7 * * * 1,5 1,4 Norges fiskerihøgskole, UiT 0,4 0,6 0,5 * * 0,9 1,3 1,0 * * Fakultet for informasjonsteknologi, 0,7 0,8 0,8 0,9 1,0 1,7 1,8 2,0 2,3 2,5 matematikk og elektroteknikk NTNU Fakultet for ingeniørvitenskap og 0,7 0,7 0,6 0,8 0,7 1,4 1,4 1,4 1,9 1,7 teknologi NTNU Fakultet for naturvitenskap og 1,0 1,0 0,9 1,0 0,9 2,1 2,2 2,3 2,6 2,5 teknologi NTNU Det teknisk- naturvitenskapelige 1,1 1,4 0,9 1,1 1,2 1,7 1,6 1,4 1,9 1,9 fakultet UiS Institutter UMB 0,8 0,7 0,6 0,7 0,7 1,3 1,2 1,1 1,2 1,4 Fakultet for teknologi og realfag, UiA * * 0,5 0,9 1,1 * * 0,9 1,7 2,0 Kilde: DBH. * tall mangler i DBH NT-fak hadde en produksjon i 2010 som var lavere enn søsterfakultetene ved de andre universitetene (Tab 2.9). Fra å produsere på nivå med disse i 2006 (Mat.-nat.fak.), har fakultetet hatt en nedadgående kurve de fire siste årene. Til tross for en høy andel nivå 2-publikasjoner har Fakultetet også gått fra å være ledende ved UiT i 2006 til å være det fakultetet som, med unntak av Kunstfak, har den laveste produksjonen av publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor og per fagårsverk i 2009 og Organisasjonsmessige endringer kan forklare noe av nedgangen, men også institutter som er uforandret som følge av fusjonen produserer dårligere enn tidligere. Også ved NT-fak er det variasjoner mellom instituttene når det gjelder publiseringsaktivitet. Eksempelvis har Institutt for geologi betydelig høyere poengproduksjon (0,8 publikasjonspoeng per fagårsverk og 1,8 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor) enn Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (0,1 publikasjonspoeng per fagårsverk og 0,6 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor). 12

13 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi BFE-fak driver forskning innenfor både samfunnsvitenskaplige og matematisk-naturvitenskapelige disipliner, og har derfor ingen direkte sammenlignbare fakulteter ved de andre universitetene. Ovenfor (se tabell 2.9) er fakultetet satt opp sammen med de matematisk-naturvitenskapelige fakultetene. Fakultetet kommer bedre ut av sammenlikningen enn NT-fak, men også BFE-fak har en lavere produksjon enn fakultetene ved de andre breddeuniversitetene. BFE-fak hadde en produksjon på 1,4 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor og 0,7 publikasjonspoeng per fagårsverk i Det er lite variasjon mellom instituttene. I 2010 ligger alle institutter på 0,7 publikasjonspoeng per fagårsverk og fra 1,3 til 1,5 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor. Det kunstfaglige fakultet Hovedvekten av FoU-arbeidet ved Kunstfak ligger på kunstneriske FoU-resultater. De siste 11 årene har Det kunstfaglige fakultetets FoU-produksjon økt med 586 % etter antall registrerte FoU-resultater. Fakultetet hadde i FoU-resultater, og antallet har steget mer eller mindre hvert år frem til dagens nivå på 240 FoU-resultater. 202 av 203 publikasjoner var kunstneriske og gir ikke publikasjonspoeng. I 2010 er det færre poenggivende FoU-resultater enn i Slik systemet for uttelling er bygd opp vil antall poeng variere nokså mye fra år til år ettersom mindre enn 5 % av FoU-resultatene utgjør tradisjonelt vitenskapelig arbeid. Det finnes per i dag ikke noe nasjonalt etablert system for å rangere kunstnerisk utviklingsarbeid på samme måte som vitenskapelig publisering. Kvantitative sammenligninger av antall konserter, forestillinger, utstillinger, litterære publikasjoner og lignende benyttes derfor som indikatorer, selv om dette ikke gir noen fullgod beskrivelse av kvantiteten og kvaliteten på enhetens resultater. Tromsø museum Tromsø Museum Universitetsmuseet (TMU) hadde en produksjon på 1,1 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor og 0,5 publikasjonspoeng per fagårsverk i I 2010 har Tromsø Museum hatt en ganske markant økning i publikasjonspoeng, spesielt per førstestilling/postdok. I 2009 var antall publikasjonspoeng per førstestilling/postdok 1,1 og i 2010 har dette økt til 1,7. Sett i forhold til de andre universitetsmuseene i landet er det i 2010 fremdeles UiO og UiB som skiller seg ut fra de andre institusjonene, med en produksjon som ligger over snittet for universitetene (Tab 2.9). Tabell 2.10: Museer, Indikatorer Pub.poeng per fagårsverk Pub.poeng per førstestilling/postdok. År År Institusjoner Alle institusjoner i sektoren 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 1,3 1,4 1,5 1,6 1,6 Universiteter 0,8 0,8 0,9 0,9 0,9 1,6 1,7 1,7 1,8 1,9 Museer Bergen museum UiB 0,4 0,9 0,5 1,2 1,4 0,6 1,6 0,8 1,8 2,2 Kulturhistorisk museum, UiO 0,8 0,4 0,9 1,3 0,9 2,0 1,5 2,9 3,0 2,2 Naturhistorisk museum, UiO 1,2 1,2 1,1 1,0 0,9 2,2 2,1 2,0 1,9 1,7 Tromsø museum UiT 0,3 0,4 0,4 0,5 0,7 0,7 0,8 0,8 1,1 1,7 Vitenskapsmuseet NTNU 0,5 0,7 1,4 0,8 0,8 1,3 1,6 2,8 1,4 1,5 Kilde: DBH 13

14 Open Access publisering Universitetsstyret vedtok 14. oktober 2010 UiTs prinsipper for Open Access publisering og har for 2011 opprettet et eget fond som dekker ekstrakostnader for denne type publisering. Prinsippene har som bakgrunn at fri tilgang til vitenskapelige resultater er en viktig forutsetning for et velfungerende demokrati, for fri meningsutveksling og for at vitenskapen skal kunne være et godt verktøy for utvikling av samfunnsog næringsliv. Open Access er også viktig med tanke på å kunne møte kunnskapsutfordringene som hører til Norges forskningssamarbeid med sine naboland i nordområdene. UiT har som mål at alle vitenskapelige publikasjoner fra universitetet skal gjøres tilgjengelig enten i Open Access-tidsskrifter eller i åpne vitenarkiver. Universitetet i Tromsø slutter seg derfor til tre prinsipper om fri tilgang til vitenskapelige resultater: (i) studenter og forskere egenarkiverer sine publikasjoner i UiTs åpne vitenarkiv Munin, (ii) studenter og forskere skal, under forutsetning av faglig likeverdighet, velge de publiseringskanaler som gir friest mulig tilgang til publikasjonene, (iii) universitetet vil arbeide for at tidsskrifter og skriftserier som utgis ved UiT skal være Open Access-utgivelser. Tall fra Cristin og andre kilder viser at UiTs forfattere har publisert mer og mer tellende vitenskapelige artikler i Open Access-kanaler, med en markert oppsving i Tallene (fra undersøkelse gjort ved UB ) er ikke ferdig kvalitetssikret, men gir likevel et godt bilde av utviklingen de siste årene. Tabell 2.11: Utvikling i Open Access-publisering ved UiT År Totalt Open Access Andel Open Access ,7 % ,6 % ,1 % ,3 % ,6 % ,0 % ,6 % Figur 2.3: Utvikling i Open Access-publisering ved UiT Andel Open Accesspublikasjoner 15,0 10,0 5,0 0, Andel Open Accesspublikasjoner Økningen i 2010 er i all hovedsak knyttet til avtalen mellom breddeuniversitetene (NTNU, UiB, UiO og UiT) og Springer Verlag om gratis bruk av Springers Open Choice, hvor artikler i abonnementstidsskrifter blir Open Access. I første halvår 2010 før avtalen trådte i kraft hadde UiT syv slike artikler, i andre halvår (innenfor avtaleperioden) hadde UiT 29. I hele 2009 hadde UiT kun fem slike artikler. Tabell 2.12: Open Access publisering ved enhetene ved UiT 2010 Fakultet Totalt Open Access Andel Open Access Hybridartikler 1 Andel hybridartikler Helsefak ,0 14,5 % 20,0 4,1 % BFE-fak ,0 11,6 % ,6 % NT-fak 158 9,5 6,0 % 3,5 2,2 % HSL-fak ,0 10,2 % 1,0 0,6 % TMU 31 2,5 8,1 % 0,5 1,6 % Jurfak 25 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % UB 2 2,0 100,0 % 0,0 0,0 % 1 Tidsskrift der noen, men ikke alle artikler er Open Access artikler. Ved delt forfatterskap med forfattere på ulike enheter telles samme artikkel én gang for hver enhet. Noen artikler er altså telt mer enn én gang. Helsefak har høyest andel Open Access-publikasjoner. Dette henger delvis sammen med at de kommersielle forleggerne prioriterer å skape Open Access-tidsskrifter innen medisinske fag og biologi. Andelen Open Access-publikasjoner er også ganske høy. I humaniora og 14

15 samfunnsfag er det flere Open Access-tidsskrifter som ikke krever betaling hos forfatteren, og dette senker terskelen til publisering i Open Access-kanaler. Springers Open Choice-avtale har primært kommet Helsefak og BFE-fak til gode. Dette henger også sammen med hvilke fagområder forleggeren prioriterer. Utfordringer Til tross for at UiT i 2010 produserte flere publikasjonspoeng enn tidligere, har økningen i sektoren vært høyere enn økningen ved UiT. Universitetets andel av poengene i sektoren faller derfor med 0,1 prosentpoeng i forhold til 2009, og 0,5 prosentpoeng siden Dette betyr UiT får en reduksjon i bevilgningen knyttet til publiseringsresultater i statsbudsjettet i 2012 i forhold til UiT har fortsatt en lavere produksjon av publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor og per fagårsverk enn de andre breddeuniversitetene. Produksjonen per fagårsverk er på nivå med snittet for hele UoH-sektoren, mens produksjonen per førstestilling/postdoktor er lavere enn snittet for sektoren. For UiT er derfor hovedutfordringen at de faglige tilsatte publiserer klart dårligere enn ved de andre breddeuniversitetene. Universitetene, og særlig breddeuniversitetene, har en profil som gjør at de bør ha en høyere forskningsproduksjon enn snittet for UoH-sektoren. Styringssignaler 2.1 Enhetene skal etablere tiltak for å øke den vitenskapelige publiseringen. Særskilte tiltak for å øke publiseringen i kanaler på nivå 2 bør også vurderes. 2.2 Universitetsbiblioteket skal analysere utviklingen i Open Access publisering ved UiT. 2.3 Enhetene skal vurdere tiltak for å øke publiseringen i Open Access-kanaler. 15

16 KAPITTEL 3 FORSKNINGSFORMIDLING Universitetet i Tromsø skal styrke sin posisjon og sitt omdømme gjennom god kommunikasjon, formidling av våre arbeid og en tydelig profil. Strategidokument for Universitetet i Tromsø Dette kapittelet gir en oversikt over de viktigste formidlingskanalene og -resultatene i I forhold til de øvrige resultatene og analysene som er presentert i Forskningsmeldinga, bemerkes det at det på formidlingsområdet ikke finnes registreringsrutiner og -verktøy eller insentiver for slik registrering på samme måte som for den vitenskapelige forskningspubliseringa. Oversikt over resultat på formidlingsområdet er hentet fra Cristin. Universitetene må i sterkere grad legitimere sin eksistens ved å vise at høyere utdanning og forskning har relevans for samfunnet rundt. Det er en viktig oppgave for Universitetet i Tromsø å sørge for åpen og fri tilgang til resultater fra forskning og faglige aktiviteter. Den formidlingsaktiviteten som er nevnt her, er i all hovedsak åpen for publikum, gratis og tilpasset allmennheten i form og innhold. For å nå så mange målgrupper som mulig, legger UiT vekt på at forskningsresultater og informasjon om ulike formidlingsarrangement skal være tilgjengelig på universitetets nettsider. UiT prioriterer også bruk av Open Access-kilder i distribusjon av forskningsresultater. Gjennom elektronisk innlevering av mastergradsoppgaver og doktorgradsavhandlinger, legges det til rette for åpen tilgang til disse publikasjonene, blant annet gjennom Universitetsbibliotekets (UB) åpne vitenarkiv Munin. Kanaler for forskningsformidling Universitetet i Tromsø formidler FoU-resultater og bidrag til den offentlige debatten gjennom egne kanaler og media. Kunnskapsmagasinet Labyrint er et allmennrettet populærvitenskapelig trykket magasin med hovedfokus på forskning ved Universitetet i Tromsø. Magasinet kommer ut fire ganger i året i et opplag på Labyrint distribueres gjennom gratis abonnement. Ottar er et populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet. Tidsskriftet kommer ut med fem nummer i året i et opplag på 5000 og distribueres gjennom abonnement og salg. Tidsskriftet Podium utgis av Det kunstfaglige fakultet og omtaler særlig UiTs kunstneriske utviklingsarbeid. UiT er medeier i forskning.no, som er Nordens største nettbaserte kanal for formidling fra norsk og internasjonal forskning med gjennomsnittlig unike besøkende per måned i UiT publiserte i artikler på nettstedet, seks flere enn i av forskning.no sine faste bloggere er fra UiT. UiT formidler også forskning gjennom norske og internasjonale media. I 2010 hadde UIT om lag omtaler i norske medier 4, hvorav omtrent to tredeler er forskningsnyheter. Bare 14 % av omtalene i 2010 er i riksdekkende medier, mot 79 % i lokale og regionale medier. UiT har om lag 8 % av den nasjonale share of voice blant universitetene. I samarbeid med Norsk Polarinistutt, Framsenteret og Havforskningsinstituttet utgir UiT et årlig magasin med fokus på polar forskning, Polar Research in Tromsø. 4 UiT skiftet leverandør av medieovervåking i oktober Den nye tjenesten inkluderer også treff i papirkilder. Tallene er derfor ikke direkte sammenliknbare over år. Tallet for 2010 er ei beregning basert på antall registrerte omtaler i siste kvartal. 16

17 Tromsø Museum Universitetsmuseet (TMU) formidler resultater av egen forskning og forskning ved andre enheter ved UiT gjennom utstillinger, populærvitenskapelige arrangement og en omfattende undervisningstjeneste rettet mot skoler. Kunstfak formidler kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom konserter og utstillinger, og UB har også jevnlige utstillinger. Både TMU og NT-fak arrangerer regelmessig populærvitenskapelige foredrag som er rettet mot et allment publikum. Lørdagsuniversitetet er en serie populærvitenskapelige foredrag i en uformell og sosial setting. Lørdagsuniversitetet ble etablert i Arrangementet er lagt til Studenthuset og kulturscenen Driv lørdag ettermiddag. I 2010 ble det holdt 23 foredrag over temaene Sannhet og Kropp. Lørdagsuniversitetet går fortsatt for fulle hus i sin 11. sesong. Forskningsdagene er en av UiTs viktigste formidlingsarenaer i lokalmiljøet. UiT ivaretar funksjonen som regionkontakt i Troms og er drivkraften i samarbeidet med andre forskningsinstitusjoner i Tromsø om ulike fellestiltak. Arrangementene i 2010 hadde til sammen ca 2200 besøkende. Troms toppet for fjerde år på rad lista over medieomtale av Forskningsdagene. Også i 2010 deltok UiT på Researchers Night, et europeisk formidlingsprogram som sammenfaller med Forskningsdagene. Alle enhetene ved UiT bidrar under Forskningsdagene. I 2010 gikk prisen for beste stand i Forskningstorget til UiT ved Det helsevitenskapelige fakultet. I 2010 tok UiT i bruk en ny formidlingskanal: NRK Kunnskapskanalen. Kunnskapskanalen har vist filmer produsert av Visuelle kulturstudier. Et par av filmene har også vært vist på NRK1. Formidlingsresultater Tabell 3.1: UiTs forskningsformidling registrert i Cristin (ekskl. vitenskapelige tellende publisering) Forskningsformidling Populærvitenskapelig Tidsskriftspublikasjon artikkel Kronikk Leder Anmeldelse Leserinnlegg Intervju Artikkel i fag /bransjetidsskrift Tidsskriftspublikasjoner (totalt) Konferansebidrag og faglig presentasjon Bok (populærvitenskapelig) Del av bok/rapport (populærvitenskapelig) Mediebidrag Kunstnerisk og museal presentasjon Kunstnerisk produksjon Produkt (musikkinnspilling, lydmateriale og annet) Informasjonsmateriale (brosjyrer, nettsider etc.) SUM Ved UiT skal formidlingsaktiviter registreres i Cristin, men det har vist seg å ta tid å innarbeide denne praksisen. Det er derfor knyttet stor usikkerhet ril resultatene som hentes ut av Cristin. Tabell 3.1 viser registrert formidlingsaktivitet i perioden Det er også verdt å merke at formidlingsaktiviteten 17

18 ved Kunstfak og TMU er så nært knyttet til den generelle faglige aktiviteten at det er vanskelig å skille de to fra hverandre. Til Forskningsmeldinga for 2010 er fakultetene bedt om å rapportere særskilt på disponering av midler tildelt over formidlingsindikatoren (stimuleringsmidler), med vekt på følgende forhold: 1. Gi en oversikt over arbeidet med å innføre eventuelle stimuleringsordninger for formidling. 2. Beskrive status for bruk av nettet som formidlingskanal og rutiner for publisering av informasjon om forskningsprosjekter på nettet. 3. Gi tilbakemelding på hvordan enheten arbeider med å identifisere forskere som kan bidra i den offentlige debatt som fageksperter på stoffområder som er aktuelle i mediene. 4. Beskrive hvilke opplæringstiltak innen forskningsformidling som er gjennomført i 2010 (målgruppe: ansatte og doktorgradsstudenter). Stimuleringsordninger HSL-fak og Helsefak hadde slike ordninger i HSL-fak har benyttet 75 % av midler over formidlingskomponenten i budsjettet for 2010 til en stimuleringsordning for formidlingsaktiviteter ved tildeling av midler basert på aktivitet som er registrert i Cristin. Fakultetet har også en egen formidlingspris som skal synliggjøre formidling og øke statusen til formidlingsvirksomheten ved fakultetet. Resten av midlene er brukt til ulike allmennrettede formidlingsaktiviteter. Helsefak har gitt hvert institutt kroner over formidlingsmidlene. Midlene er øremerka formidlingstiltak ved instituttet. I tillegg har fakultetet etablert en egen formidlingspris. Flere andre enheter rapporterer om at ulike ulike insentivordninger er til vurdering, og at det allerede er gjennomført mer uformelle stimuleringsordninger som anerkjennelse av formidlingsvirksomhet og økt fokus på denne delen av virksomheten. Status for bruk av nettet som formidlingskanal Enhetenes nettarbeid varierer. I forbindelse med forskningsformidling har det i 2010 vært særlig fokus på å gi de enkelte forskningsgruppene egne nettsider. Ved HSL, Helsefak og BFE har nær alle forskningsgruppene nå egne og oppdaterte nettsider. I sentral regi har det vært arbeidet med å publisere informasjon om forskningsprosjekter direkte fra Cristin. Arbeidet forventes avsluttet i Flere enheter har også tatt i bruk sosiale medier i større grad i Helsefak er den enheten som har investert mest i nettarbeid (ressurser og organisering) og rapporterer om meget gode resultater. Andre enheter har også lagt ned et betydelig arbeid i 2010, men først og fremst på andre områder enn forskningsformidling (studieinformasjon etc). Flere enheter rapporterer om planer om å styrke nettarbeidet ved å opprette nye stillinger dedikert til dette arbeidsområdet. Identifisere eksperter for mediene NT-fak har gjennomført et eget presseseminar med forskere og lokale og nasjonale medier med sikte på å etablere gode relasjoner og å vise fram aktuell forskning ved fakultetet. Ved Helsefak har styrkingen av Seksjon for formidlingstjenester gitt meget positive resultat ved at fagmiljøene i større grad er i stand til å overvåke nyhetsbildet og å by på aktuell ekspertise ved fakultetet. Fakultetet startet i 2010 arbeidet med en digital kompetansekatalog som gjør det enklere for journalister og andre å finne eksperter på ulike områder. Katalogen ble lansert i april Flere enheter rapporterer at det er større bevissthet i ledelsen om betydningen av synlighet i media, og at ledelsen følger med og oppfordrer til deltakelse i for eksempel offentlig debatt. Opplæringstiltak innen forskningsformidling NT-fak har gjennomført mediakurs. Jurfak arrangerer et seminar om vitenskapelig kommunikasjon i forbindelse med opplæringsdelen i et ph.d.-emne. Dette ble sist arrangert våren 2010, og var åpent for alle faglige ansatte, men hadde dessverre lav deltagelse. 18

19 Helsefak innførte i 2010 et obligatorisk ph.d.-kurs i forskningskommunikasjon. Kurset i forskningskommunikasjon dimensjoneres ut fra fakultetets behov, og vil bli tilbudt flere ganger per år i årene som kommer, inkludert en engelsk versjon. Fakultetet har også gjennomført et kronikkurs. Utfordringer Formidling er en lovpålagt oppgave, men denne aktiviteten er ikke omgitt av de samme krav til rapportering, systematisk forvaltning og meritterende praksis som de andre lovpålagte oppgavene. Det kan innebære at formidling gis lavere prioritet både av den enkelte forsker og av institusjonen som helhet. Den nasjonale finansieringsmodellen gir heller ikke konkret uttelling for formidlingsaktivitet. Særlig for kunstfagene er mangelen på indikatorer en utfordring. En hovedutfordring for UiT er å tilpasse formidlinga til strategisk prioriterte områder i tråd med risikovurderinga i Rapport og planer. Styringssignaler 3.1 Praksisen med registrering av formidlingsaktivitet i Cristin skal innarbeides ved alle enheter. 3.2 Fagmiljøene skal i større grad identifisere eksperter som kan kommentere det aktuelle nyhetsbildet i mediene. 3.3 Enhetene skal kontinuerlig arbeide med å publisere informasjon om forskningsaktiviteten på Universitetets nettsider. 19

20 KAPITTEL 4 EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET Universitetet i Tromsø skal øke den samlede kunnskapsproduksjonen innen alle sine fagområder. Universitetet i Tromsø skal frambringe forskningsmiljøer som hevder seg internasjonalt. Strategidokument for Universitetet i Tromsø Omfanget av den eksternt finansierte virksomheten Tabell 4.1 viser omfanget av den eksternt finansierte virksomheten ved universitetene i UiTs andel av universitetenes samlede eksterne finansiering gikk opp i 2008 og I 2008 var UiTs andel 12,3 %, og i ,1 %. I 2010 gikk UiTs andel igjen ned til 12,6 %. UiT har dermed hatt en merkbar nedgang i inntekter fra den eksternt finansierte virksomheten i Dette betyr også en nedgang i inntekter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling. Nedgangen i 2010 berører nesten alle inntektskilder med unntak av stiftelsene (jf. Tab. 4.3 under). Tabell 4.1: Universitetenes inntekter fra den eksternt finansierte virksomheten (EFV)* Institusjon: Inntekter EFV inklusiv Forskningsrådet (1000 kr) Andelen Universitetenes EFV ( %) NTNU ,2 33,0 33,3 UMB ,3 6,1 6,1 UiA ,2 1,8 UiB ,3 16,6 16,0 UiO ,4 24,6 26,9 UiS ,6 3,6 3,4 UiT ,3 14,1 12,6 HiTø ,8 Sum universiteter ,0 100,0 Institusjon: Inntekter Forskningsrådet (1000 kr) Andel Forskningsrådet i forhold til statstilskudd ( %) NTNU ,2 17,7 19,4 UMB ,0 23,4 23,9 UiA ,6 3,9 3,0 UiB ,3 16,7 14,9 UiO ,9 15,8 15,8 UiS ,1 3,2 3,2 UiT ,3 12,8 11,1 HiTø ,4 Sum universiteter ,2 14,7 Kilde: UiTs årsregnskap og DBH, KD-portalen, data til sektoranalyse 2011 * Bortsett fra inntekter fra Forskningsrådet og EU gir ikke årsregnskapene grunnlag for noen klar sammenligning av EFV mellom institusjonene, dette pga. ulik praksis ved universitetene av håndtering av BOA-inntekter. 20

21 Tabell 4.2 viser universitetenes inntekter fra Forskningsrådet og EU i 2010, per vitenskapelig ansatt. Når det gjelder EU-inntekter, så skiller UiB og NTNU seg positivt ut med henholdsvis og kr i EU inntekter per vitenskapelig ansatt. UiT har 6 700, sammenlignet med per vitenskapelig ansatt i 2009, og ligger dermed under alle de andre universitetene, kun med unntak av UiA. UiT har dessverre også en god del lavere inntekter per vitenskapelig ansatt i inntekter fra Forskningsrådet enn de store universitetene. De store breddeuniversitetene har like inntekter her, omtrent per vitenskapelig ansatt, mens UiT har Tabell 4.2: Universitetenes inntekter i 2010, per vitenskapelig ansatt 1 (1000 kroner) Inntekter Forskningsrådet Inntekter Forskningsrådet per vitenskap. ansatt Inntekter EU 2 Inntekter EU per vitenskap. ansatt NTNU , ,0 UMB , ,4 UiA , ,4 UiB , ,3 UiO , ,4 UiS , ,1 UiT , ,7 Kilde: UiTs årsregnskap og DBH, KD-portalen, data til sektoranalyse ) Antall ansatte i undervisnings- og forskerstillinger, samt rekrutteringsstiller (postdoktor og stipendiat) i ) EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning (FP7) Tabell 4.3 viser den fakultetsvise fordelingen av inntektene fra EFV for UiT i Samlet inntekt fra kommune og fylke utgjorde i 2010 nærmere 14,6 mill. Nye regionale virkemidler har tydelig ført til økt finansiering fra kommune/fylke. I årene var samlet inntekt fra kommune og fylke under fem mill, mens den økte til 12 mill. i 2009 og 14,6 mill. i I 2007 var samlet inntekt fra EU FP7 ca. 8 mill., mens i både 2008 og 2009 var samlet inntekt fra EU-FP7 nærmere 15 mill. I 2010 gikk inntektene ned til 9 mill. igjen. Her står NT-fak for den største andelen, med over 6 mill. i EU FP7 inntekter, mens BFE-fak har to mill. og Helsefak Andre fakulteter står uten EU FP7 inntekter i Inntekter fra Forskningsrådet har økt betydelig de siste årene. Inntektene her går fra 144 mill. i 2007, 173 mill. i 2008, 186 mill. i 2009 til 191 mill. i Igjen står NT-fak og BFE-fak for den største andelen, med henholdsvis i overkant av 61 og 52 mill. i inntekter fra NFR i 2010, mens Helsefak har nærmere 40 mill. og HSL-fak 23 mill. Helsefak har klart den største andelen av inntekter fra EFV, med over 157 mill. kroner, hvor den største andelen kommer fra Helse Nord. NT-fak har samlede inntekter på 100 mill. og BFE-fak på 89 mill. Dette er de samme tre fakultetene som står for EU-inntektene. BFE-fak har hatt en betydelig nedgang i sine samlede inntekter fra EFV fra 2009 til 2010, på hele 20 mill. kroner. Helsefak har hatt en liten nedgang på omtrent fire mill kroner. HSL-fak får omtrent de samme inntektene som i fjor, en økning på nærmere NT-fak har klart å øke sine inntekter med nærmere en mill., fra 99 mill. i 2009 til 100 mill. i Jurfak har også hatt en positiv økning i inntekter fra 3 mill. i 2009 til 6 mill. i Både TMU og U-vett har også klart å øke sine inntekter fra EFV fra i fjor. 21