Forskningsmelding. Universitetet i Tromsø

Transkript

1 Forskningsmelding 2009 Universitetet i Tromsø

2 Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1 Innledning...4 KAPITTEL 2 Vitenskapelige publikasjoner og utviklingen i publikasjonspoeng...5 Vitenskapelig publisering i Norge...5 Publiseringsaktivitet Resultater for UiT i Resultater for enhetene i Sammenlikning av publikasjonstall mellom institusjonene Utfordringer Styringssignaler KAPITTEL 3 Forskningsformidling Kanaler for forskningsformidling Resultater for UiT i Utfordringer Styringssignaler KAPITTEL 4 Eksternt finansiert virksomhet Rammevilkår Omfanget av den eksternt finansierte virksomheten Søknadsinnsats og uttelling i Forskningsrådet Nordområdeforskning Søknadsinnsats og uttelling i EUs forskningsprogram Utfordringer Styringssignaler KAPITTEL 5 Kommersialisering og næringslivskontakt Status Regelverk og maler Resultater fra aktivitet knyttet til IPR UiTs randsone Utfordringer Styringssignaler KAPITTEL 6 Rekruttering til forskning Innledning Rapportering av rekrutteringssituasjonen Aldersfordeling og rekrutteringstilfang UiT slutter seg til Charter and Code Økende kvinneandel i vitenskapelige stillinger ved UiT Utfordringer Styringssignaler KAPITTEL 7 Forskerutdanning og rekruttering Nøkkeltall for Forskerskoler Nasjonale forskerskoler Revisjon av ph.d.-forskriften Rekrutteringsstillinger Stipendiatstillinger Postdoktorstillinger Utfordringer Styringssignaler KAPITTEL 8 Førstelektorprogrammet

3 Opprettelse av førstelektorprogram ved UiT Førstelektorutvalget Deltakere i førstelektorprogrammet Utfordringer Styringssignaler KAPITTEL 9 Forskingsetikk Regelverk Ph.d.-studiet og forskingsetikk Personvern Utfordringar Styringssignal KAPITTEL 10 Forskningspriser Innledning Pris til yngre forskere Formidlingsprisen Likestillingsprisen Åse Hiorth Lerviks pris Fiskeriforskningsprisen Prisene for KAPITTEL 11 Internasjonalisering og forskermobilitet Forskermobilitet, innkommende og utreisende Internasjonalisering i UiTs visjon Utfordringer Styringssignaler KAPITTEL 12 Kjønnsbalanse i forskning Kjønnsfordeling i vitenskapelige stillinger Utviklingen ved de norske universitetene Kvinneandelen reduseres på karrierestigen fra stipendiat til professor Kjønnsfordelingen mellom vitenskapelige stillinger på fakultetene og Tromsø Museum Hva skjer på enhetene for å bedre kjønnsbalansen? Utfordringer Styringssignaler KAPITTEL 13 Fagevalueringer Evalueringen av grunnleggende forskning i kjemi Oppfølging av tidligere fagevalueringer Pågående og planlagte fagevalueringer Kvaliteten på forskningen har økt over tid Utfordringer KAPITTEL 14 Strategiske satsinger Strategisk forskningsbevilgning Fordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger

4 KAPITTEL 1 INNLEDNING UiT skal være en internasjonal institusjon for forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid av høy kvalitet. Strategidokument for Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø fremlegger med dette sin fjerde forskningsmelding. Meldingen gir en detaljert og ærlig fremstilling av status for Universitetet i Tromsø sin forsknings- og utviklingsvirksomhet ved utgangen av Forskningsmelding for Universitetet i Tromsø 2009 er spesiell av to årsaker: Det er den første fullverdige meldingen som er presentert etter fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø, noe som har medført spesielle utfordringer i forhold til sammenligning av tallmaterialet for 2009 med tidligere år. Forskningsmelding 2009 er også spesiell fordi det er første gang meldingen har blitt presentert for universitetsstyret på vårsemesteret, og hvor det derfor har vært mulig å basere analysene på oppdaterte tall for siste kalenderår. I arbeidet med meldingen har alle fakulteter/enheter vært aktive bidragsytere ved å avgi rapporter på spesifikke punkter som ble etterspurt i forkant av utarbeidelsen av meldingen. Forskningsmelding for Universitetet i Tromsø 2009 ble behandlet i universitetsstyret den 17. juni 2010, sak S Følgende enstemmige vedtak ble fattet: 1. Universitetsstyret tar Forskningsmelding 2009 til etterretning og slutter seg til de anbefalte styringssignalene. 2. Alle enhetene bes behandle forskningsmeldingen i egen sak i sine beslutningsorganer. 3. Styret ber administrasjonen komme tilbake med en egen sak høsten 2010 om oppfølging av Forskningsmeldingen. 4

5 KAPITTEL 2 VITENSKAPELIGE PUBLIKASJONER OG UTVIKLINGEN I PUBLIKASJONSPOENG Alle vitenskapelig ansatte skal publisere resultater av sin forskning og/eller sitt faglige og kunstneriske utviklingsarbeid i egnede kanaler. Samspillet mellom faglig utviklingsarbeid og kunstnerisk arbeid skal styrkes. Strategidokument for Universitetet i Tromsø Vitenskapelig publisering i Norge Publisering av nye erkjennelser og vitenskap til forskersamfunnet, allmennheten og næringslivet er en sentral oppgave for Universitetet i Tromsø. En av de viktigste arenaene i denne sammenhengen er publisering i vitenskapelige tidsskrift og forlag. Gjennom publisering gjøres forskningen kjent for verden omkring oss, og universitetet blir synliggjort. Til sammen utgjorde Norges andel ca 0,6 % av verdens samlede publisering i perioden Antall publiserte artikler og siteringsdata er indikatorer som er mye benyttet for å måle omfang/resultater av forskning. All grunnforskning og anvendt forskning har som mål å framskaffe ny kunnskap. Denne nye kunnskapen blir formidlet til det vitenskapelige samfunn gjennom publikasjoner. Omfang av publisering kan dermed benyttes som et indirekte mål for kunnskapsproduksjon. I tillegg til omfang av publisering er det vanlig å se på antallet siteringer av artikler. Dette målet sier noe om hvilken innflytelse denne forskningen har hatt. Disse indikatorene har imidlertid en del begrensninger knyttet til seg. Den vanligste kilden for denne typen indikatorer er firmaet Thomson Reuters, som indekserer vitenskapelige tidsskrifter og produserer en database som omfatter Science Citation Index (SCI), Social Science Citation Index (SSCI) og Arts and Humanities Citation Index (A&HCI). Databasen er særlig egnet for å analysere akademisk forskning innenfor naturvitenskap, teknologi og medisin, hvor publisering i internasjonale journaler er den viktigste kommunikasjonsmåten. Dekningsgraden innenfor samfunnsvitenskap og humaniora er langt dårligere. Dette skyldes delvis at Thomson Reuters ikke indekserer alle relevante tidsskrift (for eksempel nasjonale tidsskrift) og at andre publikasjonsformer for eksempel bøker er viktige for forskningskommunikasjonen innenfor disse fagene. Indikatorene kan si noe om produktivitet og forskningskvalitet for enkelte fagområder, men skjevfordelingen mellom fag gjør det lite hensiktsmessig å benytte disse indikatorene i Forskningsmeldinga. Enheter med en faglig profil som gjør det hensiktsmessig å benytte disse indikatorene, bør implementere indikatorene i interne analyser av forskningsaktiviteten. For å gi et bilde av omfanget av publisering er likevel figur 2.1 tatt med for å vise en oversikt over omfanget av publiserte artikler i de fire nordiske land i perioden Av figuren ser vi at Norge har styrket sin posisjon sammenlignet med disse andre nordiske landene, men at vi fremdeles er landet med minst produksjon målt etter antall vitenskapelige publikasjoner. Sverige er den klart største forskningsnasjonen i Norden, med en nesten dobbelt så stor produksjon som nummer to i oversikten, Danmark. I perioden publiserte norske forskere drøyt artikler, noe som utgjorde 5,1 artikler per tusen innbyggere i perioden. Dette er lavest av de nordiske landene. Svenske forskere, som har den høyeste produksjonen, publiserte til sammenlikning 6,0 artikler per tusen innbyggere i perioden. 1 Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2009, s.148 5

6 Norge har siden 2004 hatt en resultatbasert finansieringsmodell for institusjonene i universitets- og høgskolesektoren, hvor vitenskapelig publisering er en av flere indikatorer som gir utelling. UHinstitusjonene i Norge har derfor insentiver som stimulerer til mer forskning og økt publisering. Det er grunn til å tro at dette systemet har bidratt positivt til den store økningen i den vitenskapelige produksjonen i Norge. I tillegg har også databasen til Thomson Reuters økt i omfang i perioden. Det inkluderes hvert år flere nye tidsskrifter enn dem som utgår, og samtidig er det en tendens til at etablerte tidsskrifter publiserer flere artikler enn de gjorde tidligere Sverige Norge Danmark Finland Figur 2.1 Antall artikler for fire nordiske land, Kilde: National Science Indicators /Thomson Reuters/NIFU STEP. Publiseringsaktivitet I forbindelse med utarbeiding av nye Retningslinjer for fordeling av FoU-termin, er det gjennomført en undersøkelse av publiseringsmønsteret til faste vitenskapelige ansatte ved UiT i perioden Undersøkelsen er basert på rapporterte tellende publikasjoner for de fire aktuelle årene og informasjon om ansatte som ikke har publikasjoner registrert i FRIDA de aktuelle årene. Materialet er supplert med rapporterte publikasjoner registrert i ForskDok av tidligere HiTø-ansatte i den samme perioden (se tekstboks på neste side for detaljert informasjon om materiale, utvalg og eventuelle feilkilder i undersøkelsen). 2 Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2009, s.147 6

7 Antall ansatte Om undersøkelsen datakvalitet og bearbeiding Kvaliteten på informasjonen om rapporterte publikasjoner i FRIDA er høy, men langt høyere for de siste årene i perioden enn det første. I 2005 var registreringen i FRIDA fortsatt nystartet, og ikke alle rutiner var innarbeidet. For ansatte uten registrerte publikasjoner er datakvaliteten gjennomgående lavere enn for ansatte med registrerte publikasjoner. Informasjon om ansatte uten publikasjoner ble trukket fra FRIDA i 2010, og enhetstilhørighet, stillingskode og annen informasjon er derfor ikke riktig for de ulike årene i periode n. Disse ansatte er gitt enhetstilhørighet i ny fakultetsstruktur, og derfor ble også ansatte med publikasjoner gitt ny enhetstilhørighet. Det er nok noen av personene tilknyttet miljøer som er helt eller delvis flyttet til annet fakultet som i denne prosessen er gitt feil tilhørigh et. Publikasjonsdata fra ForskDok er lagt til manuelt, og dette innebærer at det kan forekomme noen feil. Siden vitenskapelig publisering kun unntaksvis er en egnet kanal for aktiviteten på Kunstfakultetet, er ansatte med tilhørigh et til dette fakultetet utelatt fra undersøkelsen. I forbindelse med bearbeidingen av materialet er det også avdekket noen svakheter ved informasjonen i FRIDA. Dette gjelder de lvis problematikk som har sin opprinnelse i FRIDA, men også problematikk som skyldes sviktende kvalitetssikringsrutiner. I enkelte tilfeller er måten informasjon registreres på i bakenforliggende systemer og importeres til FRIDA gjennom BAS en kilde til feil. Særlig kan det nevnes at manglende opprydding ift. personer som på et tidspunkt har hatt fiktive personnummer i en del tilfeller har ført til dubletter i FRIDA, og at manglende informasjon om sluttdato medfører at personer som ikke lenger er ansatt ved universitetet kommer med i uttrekkene. I undersøkelsen er personer som var 67 år i 2005 trukket ut av utvalget for å imøtegå denne feilkilden. Også manglende merking av stillinger som førsteamanuensis II og professor II har blitt avdekket. Det gjort en opprydding i forhold til avdekkede problemer så langt det var mulig. Noen feilkilder gjenstår imidlertid ennå. P roblemet med bistillinger er fortsatt i noen grad gjeldende, blant annet fordi informasjon om stillingsandel i stor grad mangler i rapport ene fra FRIDA, slik at det ikke finnes informasjon for å utelukke disse personene i materialet. Enkelte ansatte har endret fra en fast stillingskode til en annen i løpet av perioden. For data som gjelder hele perioden er stillingskode i 2008 brukt. Problemene som er avdekket gjelder informasjon knyttet til personer som er av stor interesse internt ved UiT. Feilene har imidlertid ikke betydning i forhold til rapporteringen av antall publikasjonspoeng til departementet via DBH. Selv om det etter bearbeiding fortsatt eksisterer noen feilkilder, anses materialet for å holde bra kvalitet. Det som er av unøyaktigheter gjelder særlig enhetstilhørighet i den nye universitetsstrukturen og stillingskoder, men feilkildene er av begrenset omfang og de ant as å påvirke resultatene i liten grad. I det endelige utvalget som lå til grunn for analysene av publiseringsmønsteret i forbindelse med utformingen av Retningslinjer for fordeling av FoU-termin, inngår 641 personer som har hatt fast stilling som enten professor, førsteamanuensis, dosent, førstelektor, dekan eller instituttleder alle de fire årene. De aller fleste i utvalget, 88 %, hadde stilling som førsteamanuensis eller professor i rapporterte publikasjonspoeng er registrert for personene i utvalget i perioden 2005 til I UiTs strategi er det slått fast en forventning om at alle vitenskapelige ansatte skal publisere resultater av sin forskning i egnet kanal. For de fleste ansatte vil det være tellende kanaler som anses som egnede for vitenskapelige artikler, kapitler i antologier og monografier. I perioden har nærmere 80 % i utvalget på 641 personer i fast vitenskapelig stilling produsert poenggivende vitenskapelige publikasjoner. Fast ansatte etter poenggrupper. N= poeng 0,01-0,99 poeng 1,0-1,99 poeng 2,0-2,99 poeng 3,0-3,99 poeng 4,0-4,99 poeng 5,0-9,99 poeng 10,0-14,99 poeng 15,0-19,99 poeng 20 poeng eller mer Fig 2.2 Fast ansatte , fordelt etter poenggrupper. I figur 2.2 er de ansatte i utvalget fordelt i ulike grupper etter poengproduksjon i perioden. 135 personer, 21 %, har ikke publisert poenggenererende vitenskapelige arbeider i perioden. En like stor gruppe har publisert mindre enn ett poeng i perioden. 34 personer, 5 % av utvalget, har produsert mer enn 10 publikasjonspoeng i løpet av disse fire årene 7

8 I forbindelse med fusjonen mellom UiT og HiTø har det vært reist spørsmål ved om høgskolens utdanningsfokus ville virke negativt inn på publiseringsresultatene for den samlede fusjonerte institusjonen. HiTø hadde samlet 33,5 årsverk i førsteamanuensis eller professorstilling, hvorav 13 hadde tilhørighet ved Avdeling for kunstfag, som er utelatt her 3. Siden 88 % av utvalget satt i førsteamanuensisog professorstillinger, kan ikke den relativt store gruppen faste vitenskapelige ansatte med fraværende eller lav produksjon i perioden forstås som en effekt av fusjonen. Kjønn har liten betydning for publiseringsmønsteret Det inngår 191 kvinner og 450 menn i datamaterialet. Det er i svært liten grad forskjell i publiseringsaktiviteten til kvinner og menn, de fordeler seg svært likt i de ulike poenggruppene. Andel ansatte i poenggrupper, etter kjønn, perioden N= ,0% 20,0% 15,0% 10,0% Kvinne Mann 5,0%,0% 0 poeng 0,01-0,99 poeng 1,0-1,99 poeng 2,0-2,99 poeng 3,0-3,99 poeng 4,0-4,99 poeng 5,0-9,99 poeng Figur 2.3 Fast ansatte , fordelt etter poenggrupper og kjønn. 10,0-14,99 poeng 15,0-19,99 poeng 20 poeng eller mer Menn har noe bedre gjennomsnittlig poengproduksjon i perioden, men dette skyldes at flere menn enn kvinner har produsert svært mange poeng i perioden. Medianverdien er tilnærmet lik, 1,36 poeng for menn og 1,35 poeng for kvinner. Kjønn er altså i liten grad en variabel som påvirker publiseringsaktiviteten ved UiT. Forskjellig publiseringsmønster mellom fakultetene Det er ulike fagtradisjoner for publisering som reflekteres i publiseringsmønsteret på fakultetene. Mens det ofte står mange forfattere bak vitenskaplige publikasjoner innenfor matematiske, naturvitenskapelige og medisinske fag, har vitenskapelige produksjoner innenfor juridiske, humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fagområder ofte én eller to forfattere. Fast ansatte fordelt prosentvis etter fakultet og poenggrupper. N= ,0% 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% 5,0% 0 poeng 0,01-0,99 poeng 1,0-1,99 poeng 2,0-2,99 poeng 3,0-3,99 poeng 4,0-4,99 poeng 5,0-9,99 poeng 10,0-14,99 poeng 15,0-19,99 poeng 20 poeng eller mer,0% Helsefak NT HSL BFE Jurfak TMU Figur 2.4 Fast ansatte , fordelt prosentvis i poenggrupper, etter fakultet. 3 Kilde: DBH. 8

9 Helsefak er det fakultet som har færrest fast ansatte uten publikasjonspoeng i perioden. Det var 15 % som ikke hadde registrerte poeng ved dette fakultetet. Samtidig har Helsefak mange ansatte, 29 %, i gruppen som har under ett publikasjonspoeng i perioden, og 19 % har mellom ett og to publikasjonspoeng. 36 % av de faste ansatte ved Helsefak har produsert mellom to og ti publikasjonspoeng i perioden, mens 1,5 % har publisert hele ti publikasjonspoeng eller mer i perioden. Også ved BFE-fak er det en stor andel av de faste ansatte som plasserer seg i de lavere poenggruppene, og her er andelen fast ansatte som ikke har publisert 23 %. 27 % har publisert mindre enn ett poeng, 14 % har publikasjoner som gir mellom ett og to publikasjonspoeng. Andelen faste vitenskapelige ansatte ved BFE-fak som har mellom to og 10 publikasjonspoeng i perioden er på 35 %, mens én prosent har over ti publikasjonspoeng i perioden. Ved NT-fak er andelen faste vitenskapelige ansatte som ikke har poeng i perioden på 21 %, mens 17 % har under ett poeng i perioden. 13 % har mellom ett og to publikasjonspoeng i perioden. 42 % har mellom to og ti poeng i perioden, og åtte prosent har over ti poeng i perioden. Det er en stor andel faste vitenskapelige ansatte ved HSL-fak som står uten poeng i fireårsperioden, men andelen som har mange publikasjonspoeng i perioden er størst ved dette fakultetet. 26 % står helt uten poeng, mens 14 % har under ett poeng og 17 % har mellom ett og to poeng. 33 % av de faste ansatte har mellom to og ti publikasjonspoeng i perioden, mens hele ti % har over ti poeng i perioden. Den største andelen faste vitenskapelige ansatte uten publikasjonspoeng i perioden finnes ved Jurfak. Nærmere 29 % av de ansatte står uten poeng i perioden. 14 % har mindre enn ett poeng, mens syv % har mellom ett og to poeng i perioden. Hele 43 % har imidlertid mellom to og ti poeng, og syv % har over ti poeng i perioden. Ved TMU er kun syv % av de faste vitenskapelige ansatte uten poeng i perioden. 20 % har under ett poeng, mens 27 % har mellom ett og to poeng. 47 % har mellom to og ti poeng i perioden. Ingen av de faste vitenskapelige ansatte ved TMU har over ti publikasjonspoeng i perioden I forbindelse med Retningslinjer for fordeling av FoU-termin er det satt som kriterium fra 1. juli 2012 at det gjennomsnittlig skal produseres 0,5 publikasjonspoeng pr. år i opptjeningsperioden. I perioden har 41 % av de faste vitenskapelige ansatte i undersøkelsen produsert nok publikasjonspoeng til å tilfredsstille dette kriteriet. Andelen som tilfredsstiller det kommende kravet varierer noe mellom fakultetene. Ved Helsefak ville rundt 37 % av de faste vitenskepelige ansatte tilfredsstilt kravet om 0,5 poeng i gjennomsnitt pr. år i opptjeningsperioden for FoU-termin, basert på publiseringen i perioden En tilsvarende andel, 36 %, av de faste vitenskapelige ansatte ved BFE-fak tilfredsstiller kravet, mens 43 % av de fast ansatte ved HSL-fak og 47 % av de faste vitenskapelige ansatte ved TMU tilfredsstiller det kommende kravet. NT-fak har, sammen med Jurfak, størst andel som faller innenfor det kommende kravet. Halvparten av de faste vitenskapelige ansatte ved disse fakultetene tilfredsstiller kravet på grunnlag av resultatene i perioden

10 Gj.snittlig poengproduksjon pr ansatt i fast stilling, etter fakultet/enhet og totalt. N=641. 4,0 3,5 3,0 2,5 2,73 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Helsefak NT HSL BFE Jurfak TMU Gj.snitt poengproduksjon alle ansatte Figur 2.5 Gjennomsnittlig poengproduksjon pr. ansatt i fast vitenskapelig stilling, etter enhet og totalt, For UiT sett under ett er gjennomsnittlig produksjon pr. ansatt i fireårsperioden 2,73 poeng. NT-fak., HSL-fak og Jurfak hadde et gjennomsnitt på over tre publikasjonspoeng i perioden, mens Helsefak, BFEfak og TMU har lavere gjennomsnittlig poengproduksjon pr. ansatt enn universitetet sett under ett. Flest uten poeng blant de eldste I aldersgruppene år, år og år er andelen uten poeng %. Blant de eldste, i aldersgruppen 60 år eller eldre, er det en langt høyere andel uten publikasjonspoeng. I denne gruppen er 30 % uten poeng i perioden. Fast ansatte fordelt prosentvis etter poenggrupper og alder. N= ,0% 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% 5,0% 0 poeng 0,01-0,99 poeng 1,0-1,99 poeng 2,0-2,99 poeng 3,0-3,99 poeng 4,0-4,99 poeng 5,0-9,99 poeng 10,0-14,99 poeng 15,0-19,99 poeng 20 poeng eller mer,0% år år år 60 år eller eldre Figur 2.6 Faste vitenskapelige ansatte fordelt etter poenggrupper og alder, Noen få står for svært mange poeng En relativt liten gruppe står for en stor andel av publikasjonspoengene de faste vitenskapelige ansatte samlet har produsert i perioden. Det er samlet 151 ansatte i utvalget som har publisert mer enn fire poeng i perioden Disse 151 personene utgjør 24 % av utvalget og står for over 69 % av hele utvalgets publiseringspoeng i perioden. På den andre siden finner vi 270 ansatte i faste vitenskapelige stillinger, 42 % av utvalget, som i liten grad bidrar til utvalgets samlede publikasjonspoeng. Disse har publisert mindre enn ett poeng i perioden og står samlet bak 4 % av utvalgets totale publikasjonspoeng i perioden. 10

11 Samlet produksjon fast ansatte , prosent (N=641) 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 Andel personer Andel av produksjon 10,0 5,0 0,0 0 poeng (135 personer) 0,01-0,99 poeng (135 personer) 1,0-3,99 poeng (220 personer) 4,0-7,99 poeng (104 personer) Over 8 poeng (47 personer) Figur 2.7 Andel personer i ulike poenggrupper relatert til andel av UiTs samlede produksjon, Det er betryggende at det publiseres svært godt blant mange, men også tydelig at antall publikasjonspoeng ved UiT kan økes betydelig om flere bidrar. Universitetsstyret har skissert en klar forventning om at det skal publiseres minst 0,5 poeng per år i gjennomsnitt i forbindelse med retningslinjene for fordeling av FoU-termin. Undersøkelsen viser at det bør satses bevisst på å tilrettelegge for at flere skal publisere i tellende kanaler. Resultater for UiT i 2009 Tabell 2.1 Universitetenes publikasjonspoeng i Pub. poeng Endring i poeng fra 2008 Andel av poeng Forfatterandeler Publiseringsnivå ( %) Nivå 1 Nivå 2 Periodika artikler Publikasjonsform ( %) Antologiartikler Totalt for sektoren: ,2 % 100 % ,2 % 19,8 % 69,6 % 27,3 % 3,2 % Universiteter ,3 7,1 % 79,6 % 7 043,1 78,1 % 21,9 % 72,6 % 24,8 % 2,8 % Monografier Norges teknisknaturvitenskapelige 2 546,4 13,3 % 20,2 % 1 866,1 78,8 % 21,2 67,1 % 31,2 % 1,7 % universitet Universitetet for 360,5 10,2 % 2,9 % 282,1 87 % 13 % 92,2 % 6,7 % 1,1 % miljø- og biovitenskap Universitetet i Agder 294,9 13,8 % 2,3 % 246,6 91,2 % 8,8 % 48,4 % 47,1 % 4,7 % Universitetet i Bergen 1 862,8 7,0 % 14,8 % 1 259,6 75,7 % 24,3 % 80,8 % 16,8 % 2,5 % Universitetet i Oslo 3 571,2 0,4 % 28,4 % 2 397,3 75,4 % 24,6 % 71,8 % 24,6 % 3,7 % Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Kilde: DBH 464,4 35,1 % 3,7 % 332,5 82,2 % 17,8 % 69,4 % 26,6 % 4,2 % 919,1 4,2 % 7,3 % 658,9 79,5 % 20,5 % 77,3 % 20,6 % 2,1 % I 2009 oppnådde UiT totalt 919,1 publikasjonspoeng, en økning på 4,2 % i forhold til det samlede resultatet for UiT og HiTø i 2008 (Tab 2.1). Den totale økningen i sektoren var på 9,2 %. Økningen er positiv sett i relasjon til at det i 2009 har vært arbeidet intensivt med fusjonen mellom de to institusjonene, 11

12 Poeng Prosent men sett hen til den samlede økningen i antall publikasjonspoeng i sektorene ser vi at UiTs andel av publikasjonspoeng sank. UiT hadde i ,3 % av publikasjonspoengene i sektoren, en nedgang på 0,4 prosentpoeng i forhold til Dette betyr at UiT får en reduksjon i bevilgningen knyttet til publiseringsresultater i statsbudsjettet for 2011 i forhold til UiT Publikasjonspoeng totalt for UiT Andel av poeng i sektoren (%) År Figur Utvikling i vitenskapelige publisering ved UiT 5 i perioden Kilde: DBH. Økning av publikasjonspoeng kan enten skje ved at antallet forfatterandeler øker for institusjonen, eller at publiseringsmønsteret endrer seg i retning av økt publisering i forlag og tidsskrifter på nivå 2. UiT hadde 658,9 forfatterandeler i 2009 mot 629,4 i 2008, en økning på 4,7 %. I samme periode gikk andelen publikasjoner i nivå 2-kanaler fra 19,9 % til 20,5 % (Tab 2.2). UiT har dermed klart å snu den negative utviklingen fra for nivå-2-publisering, men lå i 2009 fortsatt under snittet på 21,9 % av publiseringen i nivå-2 kanaler for universitetene samlet. Tabell 2.2 Nivå-2 publisering ved breddeuniversitetene, Universiteter 19,2 % 20,7 % 21,8 % 22,7 % 21,9 % NTNU 15,6 % 17,7 % 19,7 % 22,4 % 21,2 % UiB 20,8 % 22,1 % 23,7 % 22,2 % 24,3 % UiO 21,5 % 22,7 % 24,4 % 25,3 % 24,6 % UiT 16,6 % 22,0 % 20,9 % 19,9 % 20,5 % Kilde: DBH Figur 2.9 viser gjennomsnittlig produksjon i 2009 i ulike stillingskategorier. Utvalget består av personer som har produsert publikasjonspoeng i gjennomsnittstallet er således ikke et resultat for stillingskategoriene som helhet. Professorene har i snitt den høyeste produksjonen etterfulgt av postdoktorer og førsteamanuenser. Det er også verd å merke seg at gruppen av ingeniører har en bra gjennomsnittsproduksjon. 4 Data for 2004, som ligger til grunn for beregning av UiTs andel av universitetenes publisering, inneholder ikke data fra UMB og UiS. Disse institusjonene er med i datagrunnlaget for 2005, 2006 og UiTs andel er derfor noe lavere i 2004 enn det som kommer fram i figuren. 5 For perioden er resultatene for tidligere UiT og HiTø slått sammen i figuren. 12

13 Gjennomsnittlig antall poeng, etter utvalgte stillingskategorier og totalt, N= ,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 Alle ansatte 0,20 0,10 0,00 Universitetslektor Forsker Førstelektor Førsteamanuensis Professor Professor II Dosent Postdoktor Stipendiat Ingeniørstilling Fig. 2.9 Gjennomsnittlig antall poeng per ansatt etter utvalgte stillingskategorier i Resultater for enhetene i 2009 Tabell 2.3 UiTs resultater i 2009, fordelt på fakultet. Pub. poeng Andel av poeng Forfatterandeler Publiseringsnivå Publikasjonsform (%) (%) Nivå 1 Nivå 2 Periodika Antologi- Monoartikler artikler grafier Hele UiT 919,1 100 % 658,9 79,5 % 20,5 % 77,3 % 20,6 % 2,1 % Det helsevitenskapelige 265,0 25,4 % 193,2 80,7 % 19,3 % 95,0 % 5,0 % 0,0 % fakultet Det juridiske fakultet 59,0 6,4 % 43,5 87,4 % 12,6 % 51,7 % 42,5 % 5,7 % Det kunstfaglige fakultet 4,4 0,5 % 3,0 66,7 % 33,3 % 33,3 % 66,7 % 0,0 % Fakultet for biovitenskap, 149,1 16,2 % 100,0 74,4 % 25,6 % 95,5 % 4,5 % 0,0 % fiskeri og økonomi Fakultet for humaniora, 303,1 33,0 % 221,8 78,9 % 21,1 % 57,2 % 38,9 % 3,9 % samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultetet for 105,2 11,4 % 76,4 78,8 % 21,2 % 84,8 % 15,2 % 0,0 % naturvitenskap og teknologi Senter for samiske studier 5,1 0,6 % 2,0 24,5 % 75,5 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % Tromsø museum - 19,9 2,2 % 13,8 97,2 % 2,8 % 90,4 % 0,0 % 9,6 % universitetsmuseet Universitetsledelsen 0,5 0,1 % 0,5 0,0 % 100,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % U-VETT 6,8 0,7 % 3,5 100,0 % 0,0 % 0,0 % 71,4 % 28,6 % Uspesifisert enhet 1,1 0,1 % 1,2 100,0 % 0,0 % 59,3 % 40,7 % 0,0 % Kilde: DBH 13

14 Som tabell 2.3 viser, er det stor forskjell i omfanget av vitenskapelig publisering mellom enhetene. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning og Det helsevitenskapelige fakultet sto i 2009 for godt over halvparten (58,4 %) av publikasjonspoengproduksjonen ved UiT. Sett i forhold til størrelse er det imidlertid Det juridiske fakultet som skiller seg ut. Fakultetet har den klart høyeste produksjonen av publikasjonspoeng per ansatt, både per fagårsverk og per førstestilling/postdoktor. Sammenlikning av publikasjonstall mellom institusjonene For å sammenlikne publikasjonstallene mellom institusjonene kan vi se på antall publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor 6 og per fagårsverk 7. I tabellen under er de syv universitetene i Norge sammenlignet med hverandre. Tabell 2.4 Publikasjonspoeng per fagårsverk og førstestilling/postdoktor ( ). Indikatorer Pub.poeng per fagårsverk År Pub.poeng per førstestilling/postdok Alle institusjoner i sektoren 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 1,3 1,3 1,4 1,5 1,6 Universiteter 0,8 0,8 0,8 0,9 0,9 1,5 1,6 1,7 1,7 1,8 NTNU 0,6 0,7 0,9 0,8 0,9 1,4 1,5 1,8 1,8 2,0 UiA 0,4 0,6 0,5 0,5 0,5 0,9 1,2 1,0 1,0 1,0 UiB 0,8 0,9 0,9 0,9 0,9 1,5 1,6 1,6 1,7 1,7 UiO 0,9 0,9 1,0 1,1 1,1 1,9 2,0 2,0 2,2 2,3 UiS 0,5 0,6 0,6 0,6 0,7 1,0 1,3 1,2 1,1 1,4 UiT 0,5 0,5 0,6 0,7 0,7 1,1 1,2 1,3 1,3 1,4 UMB 0,9 0,8 0,7 0,6 0,7 1,4 1,3 1,2 1,1 1,2 Kilde: DBH Av tabell 2.4 ser vi at UiT i hele perioden har vært det breddeuniversitetet som har hatt lavest produksjon. UiT har en produksjon per fagårsverk som ligger jevnt med snittet for sektoren, men under snittet for universitetene. Produksjonen av publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor er også under snittet, 1,6 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor, for hele UH-sektoren. Snittet for universitetene i 2009 var på 1,8 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor. I tabellene nedenfor (tabellene ) er det gjort sammenlikninger mellom universitetene på fakultetsnivå for de fem siste årene. En slik framstilling har noen problematiske sider da enkelte fag kan være plassert på ulike fakultet ved ulike institusjoner. Det gir likevel en indikasjon på hvordan fakultetene ved UiT publiserer forskningsresultater sammenlignet med sine søsterfakultet ved de andre universitetene. År 6 Førstestilling er samlebetegnelse på professor, dosent, førsteamanuensis, førstelektor, som tradisjonelt har vært grunnlag for beregning av resultatbasert finansiering i statsbudsjettet. I tillegg til tradisjonelle førstestilling, omfatter dimensjonen også professor II og postdoktor rekrutteringsstillinger (DBHs definisjon). 7 Fagårsverk er definert som alle forsknings- undervisnings- og formidlingsstillinger - medregnet for eksempel midlertidige stillinger, stipendiater og universitetsbibliotekarer. 14

15 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Tabell 2.5 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fakultet, Indikatorer Pub.poeng per fagårsverk År Pub.poeng per førstestilling/postdok. Institusjoner Alle institusjoner i sektoren 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 1,3 1,3 1,4 1,5 1,6 Universiteter 0,8 0,8 0,8 0,9 0,9 1,5 1,6 1,7 1,7 1,8 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1,2 1,0 1,1 1,1 1,4 2,1 1,8 2,1 2,1 2,5 UiO Det utdanningsvitenskapelige fakultet 0,8 0,8 0,9 0,9 0,8 1,5 1,6 1,8 1,9 1,8 UiO Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1,0 0,8 0,9 0,9 0,9 1,5 1,4 1,5 1,5 1,5 UiB Fakultet for samfunnsvitenskap og 0,9 0,7 0,8 1,0 1,0 1,8 1,3 1,4 1,7 1,7 teknologiledelse NTNU Det samfunnsvitenskapelige fakultet 0,4 0,4 0,5 0,4 0,6 1,5 1,0 1,1 0,9 1,3 UiS Fakultet for økonomi og samfunnsfag 0,5 0,6 0,6 0,5 0,5 0,8 0,9 1,0 0,9 0,8 UiA Det samfunnsvitenskapelige 0,7 0,8 0,8 0,8 * 1,2 1,4 1,4 1,4 * fakultet UiT Fakultet for humaniora, * * * * 0,9 * * * * 1,5 samfunnsvitenskap og lærerutdanning UiT Det humanistiske fakultet UiT 0,8 0,9 0,9 1,4 * 1,5 1,6 1,6 2,3 * Det humanistiske fakultet UiO 1,0 0,9 1,2 1,3 1,3 1,9 1,7 2,1 2,3 2,3 Det teologiske fakultet UiO 0,9 1,6 1,5 1,5 1,0 1,5 2,7 2,5 2,8 1,9 Det humanistiske fakultet UiB 0,6 0,7 0,9 1,0 1,1 1,1 1,3 1,6 1,8 1,9 Det humanistiske fakultet NTNU 0,8 0,9 1,2 1,0 0,9 1,5 1,6 2,0 1,8 1,7 Det humanistiske fakultet UiS 0,5 0,4 0,4 0,5 0,5 1,2 1,0 0,9 0,8 1,0 Fakultet for humaniora og pedagogikk UiA Kilde: DBH * * * 0,9 0,6 * * * 1,5 1,0 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning har ingen direkte sammenliknbare fakulteter ved de andre universitetene. I tabell 2.5 er både samfunnsvitenskapelige, humanistiske og utdanningsvitenskapelige fakulteter tatt med. Tabellen gir et godt bilde av publiseringsaktiviteten innenfor disse fagområdene ved universitetene. For de samfunnsvitenskapelige fakultetene skiller UiO seg noe ut fra de andre institusjonene, med en produksjon som ligger over snittet for universitetene. Produksjonen ved de humanistiske fakultetene er i snitt noe høyere enn ved de samfunnsvitenskapelige fakultetene. HSL-fak ved UiT hadde i 2009 en produksjon per fagårsverk som var likt med snittet for universitetene. Produksjonen per førstestilling/postdoktor var imidlertid godt under snittet for universitetene 1,8 publikasjonspoeng ved universitetene og 1,5 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor ved HSLfak. Det er imidlertid store forskjeller mellom instituttene internt ved HSL-fak. De humanistiske instituttene har jevnt over en høyere produksjon enn de samfunns- og utdanningsvitenskapelige instituttene. Eksempelvis har Institutt for språkvitenskap en betydelig høyere poengproduksjon (1,5 publikasjonspoeng per fagårsverk og 2,5 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor) enn Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (0,2 publikasjonspoeng per fagårsverk og 0,4 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor). År 15

16 Det juridiske fakultet Tabell 2.6 Juridiske fakultet, Pub.poeng per fagårsverk År Indikatorer Pub.poeng per førstestilling/postdok. Institusjoner Alle institusjoner i sektoren 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 1,3 1,3 1,4 1,5 1,6 Universiteter 0,8 0,8 0,8 0,9 0,9 1,5 1,6 1,7 1,7 1,8 Juridiske fakultet Det juridiske fakultet UiB 0,9 1,2 1,2 1,0 0,9 2,0 2,6 2,7 2,4 1,9 Det juridiske fakultet UiO 1,2 1,4 1,1 1,7 1,8 2,9 3,2 2,7 3,7 3,9 Det juridiske fakultet UiT 0,8 0,5 0,9 1,2 1,6 2,9 2,0 2,2 2,9 4,2 Kilde: DBH Produksjonen ved de juridiske fakultetene er jevnt over meget god (Tab 2.6). Jurfak ved UiT produserte i 2009 omtrent likt med UiO og noe over søsterfakultetet i Bergen. Jurfak hadde en produksjon i 2009 på 4,2 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor og 1,6 publikasjonspoeng per fagårsverk, noe som var suverent best av fakultetene ved UiT. Det helsevitenskapelige fakultet Tabell 2.7 Helsevitenskapelige fakultet, Pub.poeng per fagårsverk År År Indikatorer Pub.poeng per førstestilling/postdok. Institusjoner Alle institusjoner i sektoren 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 1,3 1,3 1,4 1,5 1,6 Universiteter 0,8 0,8 0,8 0,9 0,9 1,5 1,6 1,7 1,7 1,8 Medisinske fakultet Det medisinske fakultet UiO 0,8 0,9 0,9 1,0 1,1 1,8 2,0 2,0 2,2 2,5 Det odontologiske fakultet UiO 0,5 0,4 0,3 0,6 0,6 1,1 0,9 0,7 1,3 1,5 Det medisinske fakultet UiB 0,9 1,0 0,9 0,9 0,9 1,5 1,7 1,4 1,5 1,5 Det psykologiske fakultet UiB 0,8 0,7 0,8 0,8 1,0 1,5 1,4 1,4 1,5 1,8 Det odontologiske fakultet UiB 0,7 0,5 0,4 * * 1,6 1,1 0,9 * * Det medisinske fakultet UiT 0,5 0,5 0,6 0,7 * 1,0 1,0 1,2 1,2 * Det helsevitenskapelige fakultet UiT * * * * 0,6 * * * * 1,3 Det medisinske fakultet NTNU 0,6 0,6 0,7 0,6 0,6 1,3 1,4 1,7 1,5 1,5 Kilde: DBH Det helsevitenskapelige fakultet har, i likhet med HSL-fak, ingen direkte sammenliknbare fakulteter ved de andre universitetene. Ved UiT er medisin, odontologi, psykologi og helsefaglige profesjonsutdanninger samlet i ett fakultet. Fakultetet har en produksjon, både når det gjelder publikasjonspoeng per fagårsverk og publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor, som ligger godt under snittet for universitetene (Tab 2.7). For de helsevitenskapelige fakultetene skiller Det medisinske fakultet ved UiO seg ut med en høyere produksjon enn de andre. Også ved Det helsevitenskaplige fakultet er det store variasjoner mellom instituttene når det gjelder publiseringsaktivitet. Eksempelvis har Institutt for klinisk medisin langt høyere poengproduksjon (1,0 År 16

17 publikasjonspoeng per fagårsverk og 1,7 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor) enn Institutt for helse- og omsorgsfag (0,1 publikasjonspoeng per fagårsverk og 0,4 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor). Fakultet for naturvitenskap og teknologi Tabell 2.8 Matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Pub.poeng per fagårsverk År Indikatorer Pub.poeng per førstestilling/postdok. Institusjoner Alle institusjoner i sektoren 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 1,3 1,3 1,4 1,5 1,6 Universiteter 0,8 0,8 0,8 0,9 0,9 1,5 1,6 1,7 1,7 1,8 Matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige 1,0 1,0 1,0 1,0 0,9 1,9 2,0 2,0 2,1 2,0 fakultet UiO Det matematisk-naturvitenskapelige 0,9 1,0 0,9 0,9 0,9 1,6 1,9 1,8 1,8 1,8 fakultet UiB Det matematisknaturvitenskapelige 0,7 1,0 0,8 0,8 * 1,3 2,0 1,6 1,5 * fakultet UiT Fakultet for naturvitenskap og * * * * 0,5 * * * * 1,0 teknologi UiT Fakultet for biovitenskap, fiskeri * * * * 0,7 * * * * 1,5 og økonomi UiT Norges fiskerihøgskole, UiT 0,3 0,4 0,6 0,5 * 0,6 0,9 1,3 1,0 * Fakultet for informasjonsteknologi, 0,6 0,7 0,8 0,8 0,9 1,5 1,7 1,8 2,0 2,3 matematikk og elektroteknikk NTNU Fakultet for ingeniørvitenskap og 0,4 0,7 0,7 0,6 0,8 0,9 1,4 1,4 1,4 1,9 teknologi NTNU Fakultet for naturvitenskap og 0,8 1,0 1,0 0,9 1,0 1,8 2,1 2,2 2,3 2,6 teknologi NTNU Det teknisk- naturvitenskapelige 0,4 1,1 1,4 0,9 1,1 0,6 1,7 1,6 1,4 1,9 fakultet UiS Institutter UMB 0,9 0,8 0,7 0,6 0,7 1,4 1,3 1,2 1,1 1,2 Fakultet for teknologi og realfag, UiA * * * 0,5 0,9 * * * 0,9 1,7 Kilde: DBH. * tall mangler i DBH Fakultet for naturvitenskap og teknologi hadde en produksjon i 2009 som var lavere enn søsterfakultetene ved de andre universitetene (Tab 2.8). Fra å produsere på nivå med disse i 2006 (Mat.-nat.fak.), har fakultet hatt en nedadgående kurve de tre siste årene. Fakultetet har også gått fra å være ledende ved UiT i 2006 til å være det fakultetet som har den svakeste (med unntak av Kunstfak) produksjonen av publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor og per fagårsverk i Organisasjonsmessige endringer kan forklare noe av nedgangen, men også institutter som er uforandret som følge av fusjonen produserer dårligere enn tidligere. Også ved NT-fak er det variasjoner mellom instituttene når det gjelder publiseringsaktivitet. Eksempelvis har Institutt for informatikk betydelig høyere poengproduksjon (0,8 publikasjonspoeng per fagårsverk og 1,5 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor) enn Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (0,1 publikasjonspoeng per fagårsverk og 0,3 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor). År 17

18 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi BFE-fak driver forskning innenfor både samfunnsvitenskaplige og matematisk-naturvitenskapelige disipliner, og har derfor ingen direkte sammenliknbare fakulteter ved de andre universitetene. Ovenfor (se tabell 2.8) er fakultetet satt opp sammen med de matematisk-naturvitenskapelige fakultetene. Fakultetet kommer bedre ut av sammenlikningen enn NT-fak, men også BFE-fak har en lavere produksjon enn fakultetene ved de andre breddeuniversitetene. BFE-fak hadde en produksjon på 1,5 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor og 0,7 publikasjonspoeng per fagårsverk i Dette er jevnt med snittet for UiT. Instituttene varierer fra 0,4 til 0,8 publikasjonspoeng per fagårsverk og fra 0,9 til 1,7 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor. Tromsø museum Resultatene for museene i 2009 viser at UiO og UiB skiller seg ut fra de andre institusjonene, med en produksjon som ligger over snittet for universitetene (Tab 2.9). Museene ved NTNU og UiT har på sin side en produksjon som ligger godt under snittet for universitetene. Vi ser også at produksjonen varierer fra år til år for flere av enhetene. TMU hadde en produksjon på 1,1 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor og 0,5 publikasjonspoeng per fagårsverk i Snittet for UiT var 1,4 publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor og 0,7 publikasjonspoeng per fagårsverk. Tabell 2.9 Museer, Pub.poeng per fagårsverk År Indikatorer Pub.poeng per førstestilling/postdok. Institusjoner Alle institusjoner i sektoren 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 1,3 1,3 1,4 1,5 1,6 Universiteter 0,8 0,8 0,8 0,9 0,9 1,5 1,6 1,7 1,7 1,8 Museer Bergen museum UiB 0,9 0,4 0,9 0,5 1,2 1,6 0,6 1,6 0,8 1,8 Kulturhistorisk museum, UiO 0,8 0,8 0,4 0,9 1,3 1,7 2,0 1,5 2,9 3,0 Naturhistorisk museum, UiO 0,6 1,2 1,2 1,1 1,0 1,3 2,2 2,1 2,0 1,9 Tromsø museum UiT 0,7 0,3 0,4 0,4 0,5 1,5 0,7 0,8 0,8 1,1 Vitenskapsmuseet NTNU 0,5 0,5 0,7 1,4 0,8 1,6 1,3 1,6 2,8 1,4 Kilde: DBH. År Utfordringer Til tross for at UiT i 2009 produserte flere publikasjonspoeng enn tidligere, falt universitetets andel av poengene i sektoren med 0,4 % i forhold til Dette betyr UiT får en reduksjon i bevilgningen knyttet til publiseringsresultater i statsbudsjettet i 2011 i forhold til Økningen i sektoren er med andre ord høyere enn økningen ved UiT. UiT har en lavere produksjon av publikasjonspoeng per førstestilling/postdoktor og per fagårsverk enn de andre breddeuniversitetene. Produksjonen per fagårsverk er på nivå med snittet for hele UH-sektoren, mens produksjonen per førstestilling/postdoktor er lavere enn snittet for sektoren. For UiT er derfor hovedutfordringen at de faglige tilsatte publiserer klart dårligere enn ved de andre breddeuniversitetene. Universitetene, og særlig breddeuniversitetene, har en profil som gjør at de bør ha en høyere forskningsproduksjon enn snittet for UH-sektoren. Det er imidlertid store forskjeller internt ved UiT når det gjelder omfanget av vitenskapelig publisering. Enkelte fagmiljøer og enkeltpersoner produserer svært godt, mens andre igjen har en produksjon som er fraværende eller ligger langt under snittet for UiT. Å iverksette treffsikre tiltak for å øke publiseringen er vanskelig basert på gjennomsnittsverdier uten å ha god innsikt i bakenforliggende variasjoner. 18

19 I perioden publiserte 42 % av de faste faglige tilsatte ved UiT ingen eller svært få (0,25 publikasjonspoeng eller mindre i snitt) tellende publikasjoner. For hvert enkelt år i perioden ligger andelen nullprodusenter på ca 50 % - dette gjelder også for På den andre enden av skalaen sto 24 % av fast tilsatte i vitenskapelige stillinger for over 69 % av utvalgets produksjon i perioden Dette viser tydelig hva som er hovedutfordringen inne publisering for UiT. Dersom universitetet klarer å få den store gruppen av null- og lavprodusenter til å publisere litt mer enn de gjør i dag, vil dette ha stor innvirkning på produksjonen til UiT. Nye krav for tildeling av FoU-termin er et viktig insentiv i denne prosessen. Så vidt administrasjonen kjenner til er UiT den eneste institusjonen innenfor UH-sektoren som har utarbeidet slik publiseringsstatistikk for sin virksomhet. Det er derfor ikke mulig å si om publiseringen ved UiT avviker i forhold til mønsteret ved de andre universitetene. I 2009 klarte UiT å snu den negative utviklingen når det gjelder publisering i nivå 2 kanaler. Nivå 2 andelen var 20,5 %, men UiT ligger fortsatt under snittet for universitetene (21,9 %) og må fortsette å ha fokus på publisering i nivå 2 kanaler framover. Styringssignaler 2.1 UiT skal utarbeide en veiledning for instituttledere i hvordan de kan lage gode rammer for sine tilsatte og følge dem opp over tid gjennom blant annet medarbeidersamtaler og karriereplanlegging med fastsatte mål for publisering. 2.2 Fakultetet/TMU skal analysere publiseringsaktiviteten ved egne institutter, og utarbeide handlingsplaner med konkrete og målrettede tiltak for å øke publiseringen i de enkelte fagmiljøene. 19

20 KAPITTEL 3 FORSKNINGSFORMIDLING Universitetet i Tromsø skal styrke sin posisjon og sitt omdømme gjennom god kommunikasjon, formidling av våre arbeid og en tydelig profil. Strategidokument for Universitetet i Tromsø Kapittelet om forskningsformidling er et nytt kapittel i Forskningsmeldinga. Det gir en oversikt over de viktigste formidlingskanalene og -resultatene i I forhold til de øvrige resultatene og analysene som er presentert i Forskningsmeldinga, bemerkes det at det på formidlingsområdet ikke finnes registreringsrutiner og -verktøy eller insentiver for slik registrering på samme måte som for den vitenskapelige forskningspubliseringa. Universitetsdirektøren har satt i gang prosesser for å styrke rapporteringsmulighetene for formidlingsaktiviteten. Universitetene må i sterkere grad legitimere sin eksistens ved å vise at høyere utdanning og forskning har relevans for samfunnet rundt. Det er en viktig oppgave for Universitetet i Tromsø å sørge for åpen og fri tilgang til resultat fra forskning og faglige aktiviteter. Den formidlingsaktivitet som er nevnt her, er i all hovedsak åpen for publikum, gratis og tilpassa allmennheten i form og innhold. For å nå så mange målgrupper som mulig, legger UiT vekt på at forskningsresultater og informasjon om ulike formidlingsarrangement skal være tilgjengelig på våre nettsider. UiT prioriterer også bruk av Open Access-kilder i distribusjon av forskningsresultater. Gjennom elektronisk innlevering av mastergradsoppgaver og doktorgradsavhandlinger, legges det til rette for åpen tilgang til disse publikasjonene, blant annet gjennom Universitetsbibliotekets åpne vitenarkiv Munin. Hovedhensikten med vitenarkivet er at det skal bidra til størst mulig spredning av den offentlig finansierte forskningen, til beste for videre forskning, for utdanning, for næringsliv, for media og for den alminnelig interesserte borger. UiT deltar også som partner i det EU-finansierte prosjektet OpenAIRE, som skal tilrettelegge for åpen publisering av resultater fra EU-prosjekter. Kanaler for forskningsformidling Universitetet i Tromsø formidler FoU-resultat og bidrag til den offentlige debatten gjennom egne kanaler og media. Kunnskapsmagasinet Labyrint er et allmennretta populærvitenskapelig trykket magasin med hovedfokus på forskning ved Universitetet i Tromsø. Magasinet kommer ut fire ganger i året i et opplag på Labyrint distribueres hovedsakelig gjennom gratis abonnement. Ottar er et populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum Universitetsmuseet. Tidsskriftet kommer ut med fem nummer i året i et opplag på Ottar distribueres gjennom abonnement og salg. Tidsskriftet Podium utgis av Det kunstfaglige fakultet og omtaler særlig UiTs kunstneriske utviklingsarbeid. UiT er medeier i forskning.no, som er Nordens største nettbaserte kanal for formidling fra norsk og internasjonal forskning med gjennomsnittlig unike besøkende per måned i UiT publiserte i artikler på nettstedet. 17 av forskning.nos faste bloggere er fra UiT. UiT formidler også forskningssaker gjennom norske og internasjonale media. I 2009 hadde UIT om lag 3500 omtaler i norske medier, hvorav cirka halvparten er forskningsnyheter. Forskere ved UiT bidrar i samfunnsdebatten gjennom kronikker og innlegg i media. UiT har til og med 2009 rutinemessig sendt ut pressemeldinger om nye doktorgrader. I 2009 ble det sendt ut pressemeldinger om 42 av 115 doktorgrader. 20

21 I samarbeid med Norsk Polarinistutt, Polarmiljøsenteret og Havforskningsinstituttet utgir UiT et årlig magasin med fokus på polar forskning, Polar Research in Tromsø. Tromsø Museum Universitetsmuseet formidler resultater av egen forskning og forskning ved andre enheter ved UiT gjennom utstillinger, populærvitenskapelige arrangement og en omfattende undervisningstjeneste rettet mot skoler. Det kunstfaglige fakultet formidler kunstnerisk utviklingsarbeid gjennom konserter og utstillinger, og Universitetsbiblioteket har også jevnlige utstillinger. Både Tromsø Museum og Fakultet for naturvitenskap og teknologi arrangerer regelmessig populærvitenskapelige foredrag som er retta mot et allment publikum. Lørdagsuniversitetet er en serie populærvitenskapelige foredrag i en uformell og sosial setting. Lørdagsuniversitetet ble etablert i Arrangementet er lagt til Studenthuset og kulturscenen Driv lørdag ettermiddag. I 2009 er det holdt et 30-talls populærvitenskapelige foredrag med et bredt faglig spekter. Lørdagsuniversitetet går for fulle hus. Forskningsdagene er en av UiTs viktigste formidlingsarenaer i lokalmiljøet. UiT ivaretar funksjonen som regionkontakt i Troms og er drivkraften i samarbeidet med andre forskningsinstitusjoner i Tromsø om ulike fellestiltak. Arrangementene i 2009 hadde til sammen ca 2200 besøkende. Troms toppet for tredje år på rad lista over medieomtale av Forskningsdagene. I 2009 deltok også UiT på Researchers Night, et europeisk formidlingsprogram som sammenfaller med Forskningsdagene. I 2009 var arrangementet retta spesielt mot elever i ungdomsskolen. UiT tok i 2009 i bruk sosiale medier (Facebook og Twitter) for å formidle forskningsnyheter og informasjon om utstillinger, konserter og arrangement. I 2009 ga UiT ut et eget bilag om økonomisk og innovasjonsretta forskning, Med blikket mot nord, som ble fulldistribuert med Dagens Næringsliv 1. april. Resultater for UiT i 2009 I UiTs handlingsplan kommer det tydelig fram at ansatte ved UiT skal registrere formidlingsaktivitet i FRIDA på lik linje med forskningsaktivitet. Ved UiT har det ikke vært tradisjon for å registrere forskningsformidling som ikke er vitenskapelig tellende. Det er derfor knytta stor usikkerhet ril resultatene som hentes ut av Frida. Tabellen under (Tab 3.1) viser registrert formidlingsaktivitet Tabell 3.1 UiTs forskningsformidling registrert i FRIDA (ekskl. vitenskapelige tellende publisering). Forskningsformidling Tidsskriftspublikasjon (populærvitenskapelige artikler, leserinnlegg etc) Konferansebidrag og faglig presentasjon Bok (populærvitenskapelig) Del av bok/rapport (populærvitenskapelig) Mediebidrag Kunstnerisk og museal presentasjon Kunstnerisk produksjon Produkt (musikkinnspilling, lydmateriale og annet) Informasjonsmateriale (brosjyrer, nettsider etc.) SUM Tabellen viser en stabil formidlingsaktivitet fra 2005 til I 2009 er det ca. 50 % økning i registreringen av forskningsformidlingen. Denne økningen kan mest sannsynlig tilskrives at det ble satt i gang 21