UNiVERSITETET I TROMSØ ()

Transkript

1 UNiVERSITETET I TROMSØ () Til: Fakultetsstyret Møtedato: 13. desember 2010 Arkivref.: 2010/2063 ROSOO1/460 Oppfolging av Forskningsmelding 2009 Forskningsmelding for Universitetet i Tromsø 2009 ble behandlet i universitetsstyret 17. juni2010, saks Følgende enstemmige vedtak ble fattet: 1. "Universitetsstyret tar Forskningsmelding 2009 til etterretning og slutter seg til de anbefalte styringssignalene. 2. Alle enhetene bes behandle fbrskningsmeldingen i egen sak i sine beslutningsorganer. 3. Styret ber administrasjonen komme tilbake med en egen sak høsten 2010 om oppfølging av Forskningsmeldingen.' I denne saken presenteres de mest sentrale utfordringer og styringssignal som gis gjennom Forskningsmelding 2009 med tanke på oppfolging ved Det juridiske fakultet. Det legges opp til at konkret oppfølging med tiltak knyttes til handlingspian for fakultetets forskningsstrategi. KAP. 2 VITENSKAPELIGE PUBLIKASJONER OG UTVIKLINGEN I PUBLIKASJONSPOENG Til tross for at UiT i 2009 produserte flere publikasjonspoeng enn tidligere, falt universitetets andel av poengene i sektoren i forhold til Dette betyr at UiT får en reduksjon i bevilgningen knyttet til publiseringsresultater i statsbudsjettet i 2011 i forhold til Det er store forskjeller internt ved UiT når det gjelder omfanget av vitenskapelig publisering. Enkelte fagmiljoer og enkeltpersoner produserer svært godt, mens andre har en produksjon som er fraværende eller ligger langt under snittet for UiT. Dersom universitetet klarer å få den store gruppen av null- og Iavprodusenter til å publisere litt mer enn de gjør i dag, vil dette ha stor innvirkning på produksjonen til U1T. Nye krav for tildeling av FoUtermin er et viktig insentiv i denne prosessen. I 2009 klarte UiT å snu den negative utviklingen når det gjelder publisering i nivå 2 kanaler. UiT ligger fortsatt under snittet for universitetene og må fortsette å ha fokus på publisering i nivå 2 kanaler framover. 2.1 UiT skal utarbeide en veiledning for instituttiedere i hvordan de kan lage gode rammer for sine tilsatte og følge dem opp over tid gjennom blant annet medarbeidersamtaler og karrerepianiegging med fastsatte rïii for pubiisering. NO-9037 Tromsø. postmottakuft.no. httpl/uit.no Seritralbord: Faks:

2 UNIVERSITETET I TROMSØ i 2.2 Fakultetet/TMU skal analysere publiseringsaktiviteten ved egne institutter, og utarbeide handlingspianer med konkrete og målrettede tiltak for å øke publiseringen i de enkelte fagmiljøene. KAP. 3 FORSKNINGSFORMIDLING Formidling er en lovpålagt oppgave, men denne aktiviteten er ikke omgitt av de samme krav til rapportering, systematisk forvaltning og meritterende praksis som de andre lovpålagte oppgavene. En hovedutfordring for UiT er å øke forskningsformidlinga via egne nettsider. Det er få insentiv og fastsatte rutiner for registrering av formidlingsaktiviteten. 3.1 Enhetene skal vurdere innføring av stimuleringsordninger for formidling som gir økt aktivitet og registrering av aktivitet. 3.2 Enhetene skal i større grad ta i bruk nettet som formidlingskanal, og det utarbeides gode rutiner for publisering av informasjon om forskningsprosjekter på nettet. 3.3 Enhetene skal i større grad identifisere forskere som kan bidra i den offentlig debatt som fageksperter på stoffom råder som er aktuelle i med iene. 3.4 Enhetene skal organisere målretta opplæringstiltak innen forskningsformidling der målgruppen er ansatte og doktorgradsstudenter. KAP. 4 EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET Utford ringer UiT trenger å øke tilfanget av ekstern finansiering av FoU-prosjekter. Det er per i dag er få tilsatte ved UiT som bidrar til hovedandelen av både ekstern finansiering og publisering. I prosjektsøknader til både Forskningsrådet og EU kreves det at forskeren bekrefter at ansvarlig institusjonsnivå er informert og har godkjent innsendelse av søknaden. Praktisering av dette varierer blant fakultetene. Mange søknader blir fortsatt sendt uten å være forelagt faglig og administrativ ledelse. Mange arbeider dessuten individuelt med søknader der det gis lite rom for kolleger og der den faglige kvalitetssikringen ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Fagmiljøene ved UiT er ikke godt nok representert i Forskningsrådets ulike organer. Det begrenser UiTs muligheter til innflytelse på forskningspolitikken, valg av forskningstema og prioriteringer. Endringene i Forskningsrådet de siste årene går mot større, tverrfaglige program som involverer flere institusjoner. Høy kvalitet på egen forskning er fortsatt nødvendig, men ikke lenger tilstrekkelig. Disse endringene skaper utfordringer for et relativt lite universitet som UiT, spesielt i fagmiljøer som tradisjonelt ikke er vant med store prosjekter. Selv om UiT har en av de høyeste suksessratene blant de norske universitetene for EU-søknader, så mottar UiT kun en liten andel av inntektene. UiT skiller seg negativt ut blant alle universitetene når det gjelder tildelinger innen FriPro i Den lave suksessraten her rammer i første rekke små miljøer og enkeltforskere, og det er mulig at mange av UiTs prosjekter velges bort på grunn av størrelsen til fagmiljøene.

3 UNIVERSITETET i TROMSØ r 4.1 UiT skal arbeide aktivt og bevisst overfor de eksterne finansieringskildene, spesielt EU og Forskningsrådet, for å øke institusjonens eksternt finansierte virksomhet. 4.2 Administrasjonen sentralt og på fakultetene/tmu skal øke det administrative kompetansenivået på håndtering av EU-søknader og -kontraktsforhandlinger, herunder vurdere etablering av bedre interne evalueringsprosesser. 4.3 Fakulteter/TMU skal vurdere opprettelse av forskergrupper som et viktig virkemiddel i arbeidet med å utarbeide flere, mer omfattende og bedre prosjektsøknader. 4.4 F0U-terminordningen skal benyttes som et viktig strategisk virkemiddel for å bygge både kompetanse og internasjonalt nettverk. 4.5 U1T skal utarbeide flere UIT-koordinerte samarbeidsprosjekter til EUs rammeprogram for forskning. 4.6 U1T skal arbeide aktivt for at suksessraten i FriPro økes, samt å bli flinkere til å utnytte alternative søknadskilder. KAP. 5 KOMMERSJALISERING OG NÆRINGSLIVSKONTAKT UiTs regelverk (BOA og IPR-regler)1 er ikke tilfredsstillende kjent for UiTs ansatte, ledere og for samarbeidsaktørene i randsonen. Dette fører bl.a. til at avtaler inngås uten nødvendig administrativ støtte og ledelsesmessig foranking. UiTs ansatte leverer langt færre ideer enn andre universitetsansatte. Oversikten over UiTs næringslivssamarbeid er mangelfull. Det samme gjelder oversikten over bedrifter med utspring fra UiTs forskningsmiljøer. 5.1 UIT skal videreutvikle samarbeidet med randsonen, slik at institusjonen fremstår som en attraktiv samarbeidspartner for lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt næringsliv. 5.2 UiT skal fortsette å implementere institusjonens regelverk for kommersialisering og samarbeid med næringsliv, og sørge for at ansatte og samarbeidsaktører gis tilstrekkelig informasjon om gjeldende regelverk. 5.3 UiT skal evaluere kommersialiseringssystemet, og vurdere om selskapene Norinnova og TTO Nord bør fusjoneres. 5.4 UiT skal oppdatere oversikten over næringssamarbeid og bedrifter med utspring fra UiTs forskningsmiljøer. 5.5 UiT bør utvikle et felles avtaleverk for ansatte, studenter og gjesteforskere som gir en omforent forståelse av ansvarsforhold, konfidensialitet, taushetsplikt, lojalitet, samtykke til utsatt publisering mm. 5.6 UiT skal arbeide aktivt for å identifisere fagmiljøer med potensial for kommersialisering. Her bør man se nærmere på samtlige fagmiljøer ved UiT. 5.7 UiTs enheter skal vurdere å bygge lokal kompetanse for kommersialisering. Retningslinjer for Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) og intellectual Property Rights (IPR).

4 UNIVERSITETET I TROMSØ U KAP 6. REKRUTTERING TIL FORSKNING Sentrale utfordringer knyttet til rekruttering til forskning kan knyttes til flere felt så som konkurransefortrinn, rammevilkår, internt og eksternt rekrutteringstilfang, aldersavgang, kjønnsbalanse og sårbare og små fagområder. Utfordringen er å belyse og se sammenhengene. En særlig viktig personalpolitisk utfordring vil være å rekruttere til sårbare fagområder. 6.1 Fakulteter og enheter skal utvikle og følge opp handlingsplaner for rekruttering, tilpasset enhetenes strategier og planer. 6.2 UIT skal fortsette arbeidet med å øke kvinneandelen til nytilsatte og tilrettelegge for at kvinner og menn har like muligheter til å gjøre karriere innen forskning, utvikling og undervisning. Fakultetene skal utarbeide rekrutteringsplaner som tar høyde for, og utformer tiltak rettet mot sårbare fagområder både når det gjelder aldersavgang, rekrutteringstilfang, likestilling og NOKUTs akkrediteringskrav Fakultetene skal tilrettelegge for mobilitet i henhold til UITs implementering av EUs Charter and Code, og aktiv bruk av portalen EURAXESS. KAP 7. FORSKERUTDANNING OG REKRUTTERING UIT har hatt en fin økning i antallet diputaser de siste årene, og det er en utfordring å opprettholde denne gode utviklingen. UiT har en forholdsvis lav andel forskningsrådsfinansierte doktorgradsstudenter, tilsvarende 18,5 % av alle ph.d.-studenter. Denne andelen bør økes. Stipendiatstillingene er viktige som rekrutteringsgrunnlag til faste vitenskaplege stillinger og må utnyttes godt. Det er tre områder der det er viktig med gode rutiner: - Tiden fra tildeling av stilling til utlysing. - Tiden fra utlysing til noen starter i stillinga. - Tiden som går før den som blir tilsatt er i gang med ph.d.-studiet ( prosjekt og opplæringsdel). Det hadde vært ønskelig med noe bedre rekruttering av stipendiater som har grunnutdanningen utenfor UiT, da kanskje særlig fra andre norske institusjoner, men også fra utenlandske læresteder. 7.1 UiT skal utarbeide rutiner for inngåelse av fellesgrader på ph.d.-nivå 7.2 UiT skal øke rekrutteringen av kvalifiserte søkere til utlyste rekrutteringsstillinger. 7.3 UiT skal evaluere forskolene i KAP. 9 FORSKNINGSETIKK Det har vært mye fokus på forskingsetikk de siste årene, og forskingsetikk har vært tema i opplæringsdelen av doktorgradsstudiet i mange år. Selv om ikke aiie fakuitet hr godt nok tbud t

5 UNIVERSITETET I TROMSØ sine studentar ennå, er det grunn til å regne med at forskingsetiske prinsipper er godt kjent i forskingsmiljøene. Det er en utfordring å ha rutiner som sikrer at fagmiljøene tar fatt i saker der det oppstår mistanke om brudd på retningslinjene. Det er også ett spørsmål om de etiske retningslinjer for veiledning er godt nok kjende, og om Rutiner for behandling av personopplysninger i forsknings- og studentprosjekter ved Universitetet i Tromsø er godt nok oppdaterte. 9.1 Del fakulteta som har ph.d.-program skal syta for at deira ph.d.-studentar får tilbod om god opplæring i forskingsetikk, enten ved å arrangera undervisning sjølv eller ved å gjera avtalar med andre fakultet om at studentane får ta emne der. 9.2 Gradgivande fakultet skal ha tilbod om opplæring i forskingsetikk for sine ph.d.-studentar minst ein gong i året. 9.3 UiT skal revidera sine rutinar for behandling av personopplysninger i forsknings- og studentprosjekt. KAP. 11 INTERNASJONALISERING OG FORSKERMOBIUTET For forsknings- og utdanningssamarbeid har U1T en særlig utfordring i balansen mellom samarbeid som involverer forskere enkeitvis og enveis, og samarbeid som involverer flere forskere toveis. Samtidig har UIT en utfordring i å legge tilrette for at forsknings- og utdanningsaktivitetene samarbeider tett og styrker hverandre i internasjonaliseringen. Innsats for å oppnå god oversikt over UiTs sentrale samarbeidsavtaler innen forskning og utdanning og et fokus på utvikling av disse er en utfordring i UiTs internasjonaliseringsarbeid. Det er en utfordring at mye internasjonal aktivitet ved UIT, både med høy kvalitet og med vesentlig omfang, foregår uten at det fanges opp i UiTs interne informasjonsutveksling. Det vil si uten at erfaringer og kontakter i ett fagmiljø kan nyttiggjøres effektivt av andre enheter og fakulteter U1T skal innlede en prosess for å etablere prioriterte, gjensidige institusjonssamarbeid i hver verdensdel med fokus på forsker- og studentmobilitet, forskningssamarbeid og eventuelt felles gradssamarbeid UiT skal ta opp tilrettelegging og styrking av internasjonalisering på ulike ledernivå U1T skal innlede prosesser for bedre utnytting av intern informasjon, bedre samarbeid mellom forsknings- og utdanningsaktivitetene om internasjonalisering og bedre datakvalitet i rapporteringen UiT skal styrke kompetansen på administrative støttefunksjoner for internasjonalt samarbeid UiT skal fullføre implementeringen av EUs Charter & Code.

6 UNIVERSITETET ITROMSØ U KAP. 12 KJØNNSBALANSE I FORSKNING Ved UiT ønsker man å fremme en bedriftskultur som inkluderer, ivaretar og verdsetter begge kjønn på lik linje. Likestillingsarbeid er definert som en viktig strategisk oppgave ved UiT og er integrert i arbeidet til ledelsen på alle nivå i institusjonen. Letekomiteer har vært brukt med hell ved NTNU0g bør iverksettes også ved UiT. lnstituttlederne bør ha en aktiv rolle i arbeidet med å oppnå kjønnsbalanse UIT skal etablere letekomiteer som fast ordning ved utlysing av vakante toppstillinger U1T skal ha oppnådd 30% kvinner i toppstillinger innen Status ved Det juridiske fakultet Det juridiske fakultet var det fakultetet ved UiT som i 2009 hadde den klart høyeste produksjonen av publikasjonspoeng per ansatt, både per fagårsverk og per førstestilling/postdoktor. Fakultetet produserte omtrent likt med UiO og noe over UiB. Selv om fakultetet også har en positiv utvikling i andelen publikasjoner på nivå 2, ligger fakultetet under målet om 20%. Det er nedfelt som mål i fakultetets Årsplan for 2010 å øke produksjonene av publiseringspoeng, særlig på nivå 2. Fakultetet bør også gjøre en nærmere analyse av publiseringsaktiviteten blant våre forskere. Det er i 2010 vedtatt en egen media- og formidlingsstrategi for fakultetet for perioden Ekstern finansiering av forskningsprosjekter har en sentral plass i fakultetets strategier og handlingsplaner. Det arbeides aktivt med å øke oppmerksomheten på ekstern finansiering av prosjekter og de muligheter dette kan gi i form av økt rekruttering, bygging av fagmiljø og økt aktivitet generelt. I tillegg er det viktig at fakultetets rutiner for BOA er vel kjent og fungerer godt (jfr. SakiF 37-10). Det har ikke vært utviklet forskningsresultater ved fakultetet som har vært kommersialisert og dette har heller ikke hatt stort fokus innenfor fakultetets forskning. For framtiden er det viktig at man ved fakultetet er oppmerksom på muligheten for å utvikle kommersielt utnyttbare forskningsresultater. Fakultetet har for perioden hatt en rekrutteringspian for vitenskapelige stillinger. Ved de siste utlysninger av førstestillinger har det vært få og i hovedsak interne søkere. Det er viktig for oss å opprettholde antallet stipendiater for å sikre rekruttering til forskning. Samtidig er det også ønskelig å rekruttere flere eksterne søkere. For tiden pågår det et arbeid med å revidere rekrutteringsplanen for årene som ligger foran oss. Det jobbes kontinuerlig med å utvikle ph.d.-program i rettsvitenskap i tråd med gjeldende mål og styringssignaler ved universitetet, I løpet av 2010 er det blitt et sterkere fokus på mer nasjonalt og nordisk samarbeid om forskerutdanning i rettsvitenskap. Fakultetet har også styrket fokus på rekruttering til stipendiatstillinger og vurderer tiltak for dette. Fakultetet har per i dag en kvinneandel i toppstillinger på 45% og har ikke planlagt særskilte rekrutteringstiltak for kvinner. Den nasjonale evalueringen av rettsvitenskapelig forskning har satt sterkt fokus på internasjonalisering og dette følges nå opp innenfor forskning og forskerutdanningen ved fakultetet. denne saken er de mest sentrale og relevante utfordringer, samt styringssignalene fra Forskningsmeding 2009 gjengftt. Avsiutningsvis er det det gitt en kort statusbeskrivelse av de ulike

7 UNIVERSITETET I TROMSØ i områdene. Det jobbes nå videre med å følge opp dette med tiltak og virkemidler i plan- og budsjettarbeidet ved fa ku ltetet. Innstilling til vedtak: "Fakultetsstyret tar Forskningsmelding 2009 til orientering. Konkrete tiltak og virkemidler for oppfølging av forskningsmeldingen innarbeides i handlingsplan til Forskningsstrategi for Det juridiske fakultet , fakultetets budsjettarbeid og årsplan for 2011." Tromsø,Q Hege\Brækhus dekan I\ \ Kirsti Anderssen fakultetsdirektør