Nytt dobbeltspor Skøyen- Asker Miljøutfordringer ved utbygging

Transkript

1 Foredrag vannforeningen høsten 2010 Vidar Tveiten Nytt dobbeltspor Skøyen- Asker Miljøutfordringer ved utbygging Enklere, raskere og mer miljøvennlig Utfordring med tung anleggsdrift i tett boligstrøk.. og - tett med advokater! En utfordring i forhold til nærmiljøet

2 Foredrag vannforeningen høsten 2010 Nytt dobbeltspor (Skøyen)- Lysaker- Asker

3 Foredrag vannforeningen høsten 2010 Status Skøyen Asker prosjektet Delprosjekt Status Byggestart Ferdig stillelse Skøyen- Lysaker Hovedplan ikke startet Ikke avklart Kostnad (mrd. NOK) Sandvika- Asker Lysaker stasjon Ferdig 2001 August Ferdig Mars 2006 August Lysaker- Sandvika Bygging pågår Mars 2007 August Lysaker- Asker Pågår

4 Foredrag vannforeningen høsten ste utbyggingsfase av Drammensbanen (den nye Askerbanen) var: Sandvika- Asker 9,5 km 3,8 milliarder kr våren 2001 August 2005 To lange tunneler (3,5 og 3,8 km) Nye bruer i Sandvika Ombygging og utvidelse av Asker stasjon

5 Foredrag vannforeningen høsten dre utbyggingsfase av Drammensbanen (den nye Askerbanen) var: Lysaker stasjon 1,2 km Kontraktssum: 1,2 milliard kr Tidsramme: jan høsten 2009 Samordner jernbane, buss og lokalveinett Har nå blitt et moderne kollektivknutepunkt med høy standard

6 Lysaker- Sandvika Foredrag vannforeningen høsten ,7 km totalt, derav 5,0 km i dobbeltsporet og 0,9 km i enkeltsporet fjelltunnel under boligområder Kontraktssum: totalt 3,1 milliard kr Tidsramme: våren 2007 høsten 2011

7 Foredrag vannforeningen høsten 2010 Lysaker Sandvika underbygging 720 meter tverrslag 200 m rømnings- tunnel på Engerjordet 2 rømnings- rom med sjakt til dagen 200 m betongtunnel og 900 m betongtrau Trangt om anleggs- messig krevende ved innføringen til Lysaker- Sandvika

8 Hovedprinsipper Foredrag vannforeningen høsten 2010 JBV sidestiller ytre miljø med teknikk, økonomi og fremdrift det gir rom for et godt miljøarbeid JBV utarbeider alltid et Miljøoppfølgingsprogram (MOP) som beskriver ulike miljøforhold som berøres mål og avbøtende tiltak JBV krever at entreprenørene i sitt internkontrollsystem skal vise hvordan miljøkrav blir ivaretatt. Entreprenørens Miljøplanen er en del av dette. Miljøpremisser og dokumentasjon av oppnådde resultater skal være tilgjengelig for berørte, myndigheter og allmennheten

9 Virkemidler Foredrag vannforeningen høsten 2010 Miljøoppfølgingsprogram utarbeides av JBV Miljøkrav skal være spesifisert og skal innarbeides i alle kontrakter Miljøplan utarbeides av entreprenør Beredskapsplan utarbeides Kontrollgruppe for ytre- miljø Bonus kr pr mnd per entreprise

10 Utfordringer Foredrag vannforeningen høsten 2010 En streng reguleringsplan er resultat av at mange blir berørt og det er nødvendig for å skåne og ta hensyn til omgivelsene Å etterkomme strenge krav oppleves vanskelig både for byggherre og entreprenør. Viktig at kravene er forståelige og oppnåelige Naboer forventer at alle krav etterfølges og nøler ikke med å gi uttrykk for sinne og frustrasjon hvis de opplever f. eks støy utenom fastsatte tider

11 Utfordringer Foredrag vannforeningen høsten 2010 Anleggsområdene ligger i svært tett bebyggelse hvor naboer har god oversikt over og føling med arbeidet som utføres Rystelser fra sprengning, spunting og pæling samt risiko for setningsskader gjør naboene engstelige i forhold til at deres eiendommer blir påført skader Strenge krav omkring støy, utslipp og arbeidstider er fastsatt gjennom bestemmelser i reguleringsplan og tillatelser Laksefiske i Sandvikselva må ikke skades Oppgang for fisk må sikres Fuglelivet i Engervann må ikke forstyrres

12 Utfordringene kan deles i to hovedkategorier: Foredrag vannforeningen høsten 2010 Påvirkning på nærmiljøet som følge av anleggsvirksomheten (støy, støv, trafikk, massetransport, utslipp, riggområder m. m) Skader på eiendom som følge av rystelser og eller setninger

13 God informasjon både i forkant av og under arbeidene er svært viktig for å skape trygghet og tillit i prosjektet. Informasjonen starter tidlig allerede i forbindelse med reguleringsplan Velforeninger er greit fora for informasjon og diskusjon Omgivelsene informeres kontinuerlig om pågående og fremtidige arbeider, og eventuelle konsekvenser for den enkelte Fremdriftskart legges ut på Her kan en grunneier for eksempel se hvor stuffener i forhold til egen eiendom Foredrag vannforeningen høsten 2010

14 God informasjon både i forkant av og under arbeidene er svært viktig for å skape trygghet og tillit i prosjektet. Sprengningsvarsel på SMS eller ved spesielle tilfeller via fasttelefon tilbys til naboer Ved natt- og helgearbeid utarbeides det egne informasjonsskriv, det gis samtidige tilbud om alternativ overnatting for de mest utsatte beboerne God kontakt med folkehelsekontoret Oppholdsrom på dagtid om nødvendig Tilbud om overnatting ved arb på natt Helt avgjørende å holde det en lover Foredrag vannforeningen høsten 2010

15 Foredrag vannforeningen høsten 2010 Skader på eiendom som følge av rystelser eller setninger Gjennomført omfattende hydrogeologisk kartlegging og etablert et system for grunnvannsovervåking før, under og etter anleggsperioden (mange brønner) Kartlegging og beregninger viste at det måtte settes strenge krav til tetting i tunnelene (Maks innlekkasje 4 l pr min pr 100m bare fukt) Det er utarbeides en oversikt over områder som har risiko for grunnvannsenking og setninger (influensområder)

16 Foredrag vannforeningen høsten 2010 Skader på eiendom som følge av rystelser eller setninger Innenfor influensområdet blir det utført setningsmålinger på mer enn 5000 bygninger Alle bygninger i tunnelens nærområder tilstandsregistreres gjennom utvendig og innvendig filming med videokamera Alle data (grunnvannstand, setningsmålinger, tilstandsvurderinger, korrespondanse, avtaler med mer) legges inn i egen database slik at alle opplysninger om en eiendom er lagret samlet

17 Krav og restriksjoner Arbeidstid og støykrav i dagen Arbeider på dagtid , støykrav 55 dba Arbeider på kveld , støykrav 50 dba Arbeider på natt , støykrav 45 dba Arbeidstider inne i tunnel (50 m fra påhugg) Støyende arbeider fram til klokken Mellom klokken og er det ikke med støyende aktiviteter som graving, sprengning, boring og pigging tillatt f eks

18 Natur og friluftsliv Foredrag vannforeningen høsten 2010 Naturmiljø og friluftsliv skal forstyrres minst mulig som følge av anleggsgjennomføringen Før og etterundersøkelser for fugl, fisk og vegetasjon gjennomføres Vannkvalitet overvåkes i bekker, elver og kilder for å kontrollere at utbyggingen ikke forurenser. Turveier opprettholdes der det er mulig

19 Utslipp Foredrag vannforeningen høsten 2010 Anleggsvirksomhet skal ikke medføre skadelige utslipp til vann, grunn og luft. Nødvendige renseanlegg bygges Støvplagen fra anleggsvirksomheten skal begrenses, anleggsveier og plasser skal feies/vaskes daglig og ved behov

20 Resipienter og grenseverdier Krav i utslippstillatlse Resipienter og grenseverdier for Sandvika Asker Parametre/ Resipient Max.vannm m3/uke Partikler mg STS/l ph i resipient Overvåk utslipp Sandvikselva <9.2 Ukeblandprøve Neselva <9.2 Ukeblandprøve Oslofj ved Holmenbukta Oslof,via.bekk Hvalstad Oslofjord. Hvalstrand bad Ukeblandprøve Ukeblandprøve Ukebland prøve Overvåk resipient 2x mnd min 3 mnd etter anleggsslutt 2x mnd løpende ph min 3 mnd etter anleggsslutt Ukentlig tilsyn sommer ellers 2 g pr mnd Ukentlig tilsyn sommer ellers 2 g pr mnd Ukentlig tilsyn sommer ellers 2 g pr mnd

21 Resipienter og grenseverdier Egendefinerte krav Resipienter og grenseverdier for Lysaker - Sandvika Parametre/ Resipient Oslofj v/ utl Lysakerelva Max.vannm m3/uke Partikler mg STS/l ph i resipient Overvåk utslipp Ingen begr Ukeblandprøve Overvåk resipient 2 x mnd min 3 mnd etter anleggsslutt Påslipp VEAS Ingen begr Se krav fra Veas Ukeblandprøve Engervann Ingen begr Ukeblandprøve rutinemessig Ukentlig tilsyn sommer ellers 2 g pr mnd

22 Påslippskrav til Veas Grenseverdier Parameter Benevning To-måneders blandprøve Utvidet Mnd bl.prøve Uke blandprøve Stikkprøve ph - * Turbiditet FTU SS mg/l Tot-P mg/l Tot-N mg/l TOC mg/l Sulfat mg/l Jern mg/l Nikkel µg/l Kobber µg/l Sink µg/l Krom µg/l Kvikksølv µg/l Kadmium µg/l Bly µg/l PAH mg/l

23 Prinsipper for rensing av tunnelvann P.g.a av fastsatte grenseverdier ble følgende renseprinsipper benyttet Sedimentasjon ph justering Felling Filtrering Gjenbruk av drensvann ble etter rensing benyttet til produksjonsvann. ( I perioder på noen anlegg)

24 Driftsovervåking Alle utslipp på Lysaker Sandvika overvåkes ved: Vannmengdeproporsjonal ukeblandprøver som analyseres på Suspendert stoff ph Total nitrogen Kadmium Sulfat Enkelte ganger også div tungmetaller ved påslipp til Veas

25 Utslipp av nitrogen og SS Uke nr. Vann STS STS ph Sulfat Tot-N Tot-N Fosfor Sprengt Forbruk av Forbruk av mengde Utslipp Utslipp Total Fjell sprengstoff sement m3/uke mg SS/I kg mgso4/i mgn/i kg mgp/i m3 kg kg MIN 180,00 2,50 0,59 7,70 152,00 25,60 15,95 0, MID 368,00 7,78 2,59 8,13 845,00 115,12 37,94 0, MAX 659,00 23,00 7,91 9, ,00 178,00 55,03 0, ,00 4,14 9,00 511,00 101,00 18,18 0, ,00 2,60 8,20 995,00 105,00 24,78 0, ,00 2,54 8, ,00 141,00 35,81 0, ,00 1,84 7,70 753,00 120,00 36,84 0, ,00 1,77 7,90 790,00 154,00 54,36 0, ,50 0,83 8, ,00 125,00 41,38 0, ,00 0,59 7, ,00 178,00 34,89 0, ,90 2,19 7, ,00 150,00 41,55 0, ,00 2,46 8, ,00 114,00 46,74 0, ,00 2,36 7,90 590,00 84,30 49,74 0, ,00 1,87 8,20 152,00 25,60 15,95 0, ,00 7,91 8,50 479,00 83,50 55,03 0, Sum ,08 455,

26 Utslipp fra Jong til Asker Sammendrag av ukeverdier for utslipp fra Jong I tabellen har vi satt opp middelverdien for alle uker i den enkelte år for utslippet fra Jong til sandvikselva År Antall uker Vannmengde m3/uke Suspend. Stoff mgss/l Suspend.stoff kg ph Tot nitrogen mg/l Tot nitrogen kg ,4 5,3 11,4 86,4 12, ,5 31,0 10,4 17,2 18,1 Sammendrag av ukeverdier for utslipp fra Billingstad I tabellen har vi satt opp middelverdien for alle uker i den enkelte år for utslippet fra Billingstad til Oslofjorden År Antall uker Vannmengde m3/uke Suspend. Stoff mgss/l Suspend.stoff kg ph Tot nitrogen mg/l Tot nitrogen kg ,9 12,6 0,1 11,4 50,1 0, ,1 1,8 11,6 59,8 3, ,5 10,3 11,1 22,2 7,5 Sammendrag av ukeverdier for utslipp fra Bikkjedammen I tabellen har vi satt opp middelverdien for alle uker i de enkelte år for utslippet fra Bikkjedammen. Til Oslofjorden År Antall uker Vannmengde m3/uke Suspend. Stoff mgss/l Suspend.stoff kg ph Tot nitrogen mg/l Tot nitrogen kg ,7 45,9 7, ,3 69,2 66, ,2 62,6 108

27 Utslipp fra Lysaker til Sandvika Sammendrag av ukeverdier for utslipp fra Skallum I tabellen har vi satt opp middelverdien for alle uker i det enkelte år for utslippet til Veas Antall Vann STS STS ph Sulfat Tot-N Tot-N Fosfor Sprengt Forbruk av Forbruk av År/uker mengde Utslipp Utslipp Total Fjell sprengstoff sement m3/uke mg SS/I kg mgso4/i mgn/i kg mgp/i m3 kg kg 2008/ ,55 2,3 6, ,55 0, / ,96 6, ,04 0, Sammendrag av ukeverdier for utslipp fra Fossveien I tabellen har vi satt opp middelverdien for alle uker i det enkelte år for utslippet til Veas Antall Vann STS STS ph Sulfat Tot-N Tot-N Fosfor Sprengt Forbruk av Forbruk av År/uker mengde Utslipp Utslipp Total Fjell sprengstoff sement m3/uke mg SS/I kg mgso4/i mgn/i kg mgp/i m3 kg kg 2007/ ,2 6, ,16 0, / ,48 7, , / ,25 5,34 8, ,

28 Driftserfaring Utbyggingen er gjennomført uten at JBV etterlater seg varige skader og ulemper: Ingen kjente skader på naturmiljø så langt Ingen varige skader på bygg ( noen utbedringer gjennomført) Ingen overskridelse av grenseverdier til Veas Ingen overskridelser av grenseverdier til vassdrag Etterundersøkelser mht fisk og bunndyr har dokumentert at det ikke har oppstått varige skader som følge av utslippene Små problemer knyttet til permanent grunnvannsenkning Krevende og tett oppfølging i hele anleggsperioden Takk for meg