Rv. 23 Linnes - Dagslet

Transkript

1 Søknad om utslippstillatelse for midlertidig anleggsdrift Rv. 23 Linnes - Dagslet Sweco Fornebuveien 11 Pb 400 NO-1327 Lysaker, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

2 RAPPORT Rapport nr.: R20 Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Statens vegvesen, region Sør Reguleringsplan Rv. 23 Dagslet - Linnes SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FRA MIDLERTIDIG ANLEGGSDRIFT 01A Oversendelse til Fylkesmannen Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign. Jannike Gry Bettum Jensen, Helle Beer Urheim og Odd Roar Sæther Kontrollert av: Kristin Aandal Sign. Oppdragsansvarlig/ avd.: Snorre Lægran /Vann, plan og samferdsel Oppdragsleder /avd.: Ketil Flagstad /Vei

3 Side 4 av 13

4 Innhold Side 5 av Sammendrag 6 2. Opplysninger om søker Kontaktperson 6 3. Lokalisering av aktuelt utslipp og relevante planer Lokalisering Planstatus 6 4. Anlegget, omfanget av virksomheten og valgt teknologi Vannbehov og avløp ved Linnes 8 5. Beskrivelse av utslipp Karakteristikk og mulige virkninger 9 6. Områdets og resipientens miljøtilstand Prosjektområdet Linnes Resipient Drammensfjorden Måleprogram og alternativer Måleprogram og forutsetninger for god drift Alternative løsninger som har vært vurdert Relevante vedtak og uttalelser fra offentlige organer Referanser 13

5 DOK.NR: R20 REV.: 01A DATO: SIDE: Side 6 av Sammendrag Statens vegvesen søker med dette om midlertidig utslippstillatelse av tunnelvann fra driving av tunnel mellom Dagslet og Linnes, som er en del av rv. 23 gjennom Lier og Røyken kommuner. Tunnelvannet skal etter rensing slippes i resipienten Drammensfjorden via kommunal avløpsledning. 2. Opplysninger om søker 2.1 Kontaktperson Statens vegvesen Region sør, Fylkesavdeling Buskerud Besøksadresse: Tollbugata 2, Drammen Postadresse: Postboks 723 Stoa, 4808 Arendal Kontaktperson: Nils Brandt Telefon: E-post: nils.brandt@vegvesen.no 3. Lokalisering av aktuelt utslipp og relevante planer 3.1 Lokalisering Nye rv. 23 vil ha større kapasitet og fl ere kjørefelt enn dagens. Like øst for Linnesstranda vil ny vei komme til å gå i tunnel østover til Spikkestad. Tunnelåpningen ligger på Linnes i Lier kommune mellom Linneslia og dagens trase for rv. 23. Se fi gur 1 for lokalisering. 3.2 Planstatus Linnesstranda Naturreservat er vist i fi gur 2. Reguleringsplan for strekningen er ute til høring fra 21. februar til 15. april Dette arbeidet er forankret i trasévalg som er vedtatt i kommunedelplanen for ytre Lier og vedtatte reguleringsplaner for rv. 23 Dagslet-Linnes.

6 DOK.NR: R20 REV.: 01A DATO: SIDE: Side 7 av 13 Figur 1: Strekningen Dagslet-Linnes vist med nye rv. 23 tegnet i gult. Blå ramme viser lokalisering av utsnitt i figur 2. Figur 2: Linnesstranda naturreservat innerst i Drammensfjorden. Nedre del av Lierelva, estuariet, samt Møysund er omfattet. Figuren er ikke gjengitt i opprinnelig målestokk. Kilde: Miljøverndepartementet, 2007.

7 DOK.NR: R20 REV.: 01A DATO: SIDE: Side 8 av Anlegget, omfanget av virksomheten og valgt teknologi For å drive tunnelarbeid må en borerigg tilføres vann for å fjerne borkaks og kjøle ned maskinelt utstyr. Vannmengden på en borerigg ligger vanligvis på L/min. Driftstiden kan variere, men vanligvis kan en regne med en effektiv driftstid pr. døgn på ca. 9 timer. For dimensjonering av totalt vannbehov benyttes følgende vannbehov for borrigger: - 3 boms rigg 20 m 3 /time ( 5,55 L/s) 180 m 3 /døgn - 4 boms rigg 25 m 3 /time (6,94 L/s) 225 m 3 /døgn I tillegg medregnes et generelt vannforbruk til diverse formål på 2 m 3 time gjennom hele døgnet. For dimensjonering av renseanlegg og avløp må det i tillegg til produksjonsvann fra borrigger medregnes innlekkasjevann i tunnelen. For beregning av innlekkasje benyttes en gjennomsnittlig innlekkasje på 10 L/min pr 100 m tunnel. I tillegg må renseanlegg og avløp ha noe overkapasitet for å håndtere eventuelle plutselige vanninnbrudd i tunnelen. Eventuelt kan man forutsette at større vanninnbrudd samles opp og belastes renseanlegg og avløp i perioder når det ikke utføres boring. For dimensjonering kan det forutsettes 200 L/min i en time før lekkasjen tettes. 4.1 Vannbehov og avløp ved Linnes Vannforbruk og avløp er beregnet for det som maksimalt er aktuelt å drive av tunnel ved hvert arbeidssted. Drift av ca 2,2 km hovedtunnel på en stuff (én 4-boms borrigg). Vannbehov: Uten resirkulering Med resirkulering Borrigg 225 m 3 /døgn 0 m 3 /døgn Diverse 48 m 3 /døgn 48 m 3 /døgn Sum 273 m 3 /døgn 48 m 3 /døgn Avløp: Uten resirkulering Med resirkulering Produksjonsvann 225 m 3 /døgn 0 m 3 /døgn Annet produksjonsvann 48 m 3 /døgn 48 m 3 /døgn Lekkasjevann 317 m 3 /døgn 317 m 3 /døgn Punktlekkasje 12 m 3 /døgn 12 m 3 /døgn Sum 602 m 3 /døgn 377 m 3 /døgn Drifts- og drensvann fra driving av tunnel i byggefasen skal renses av entreprenør i eget anlegg. Prinsippskisse for rensemetode er vist i figur 3. Tunnelmunning, tunnelpåhugg og riggplass der midlertidig rensning kan plasseres, er vist på fi gur 4 og plassert geografi sk i større sammenheng i fi gur 5. Renset tunnelvann skal føres via ledning og kobles på kommunal avløpsledning fra Linnes renseanlegg. Lokalisering av utslippspunktet i resipienten Drammensfjorden er vist på fi gur 6.

8 DOK.NR: R20 REV.: 01A DATO: SIDE: Side 9 av 13 Figur 3: Prinsippskisse av fl ytskjema for renseanlegg som skal oppnå en middelverdi av suspendert stoff i utløpsvannet på ca 400 mg/log med muligheter for ph-justering av utløpsvannet. Kilde:NFF, Beskrivelse av utslipp Drifts- og drensvann fra tunnelbygging inneholder forhøyete verdier av nitrogen fra sprengstoffrester, høy ph på grunn av injisering og betongrester, noe olje fra anleggsmaskiner, samt høyt innhold av suspendert stoff. Etter rensing skal ph, mengdene av suspendert stoff, nitrogen, olje og tungmetaller ligge på lavere nivå enn vist i forslag til utslippstillatelse, tabell Karakteristikk og mulige virkninger De omsøkte utslippene skal ledes ut på dypt vann i Drammensfjorden. Tunnelvannet vil få en betydelig fortynning umiddelbart etter påslippet på ledningen fra renseanlegget, samt ytterligere fortynning ved utslipp i fjorden. De omsøkte konsentrasjonene vurderes derfor å ikke ha vesentlige negative effekter for naturmiljøet. Under særlige forhold, kan det være mulighet for at utslippet kan bli visuelt synlig i overfl aten pga. suspendert stoff Utslippsforslag Tabell 1: Forslag til utslippstillatelse Parameter Maks.verdier Total N (mg N/L) 10 Suspendert stoff (mg 200 SS/L) ph <11 Olje (THC, mg/l) 20

9 DOK.NR: R20 REV.: 01A DATO: SIDE: Side 10 av 13 Figur 4: Tegningsfaksimile uten målestokk. Tiltakets plassering ved Linnes med tunnelmunning er markert med sort. Lokalisering av tunnelpåhugg og lokalisering av rigg der det er aktuelt å plassere midlertidig renseanlegg, er markert med henholdsvis rød heltrukken linje og rød prikkelinje.

10 DOK.NR: R20 REV.: 01A DATO: SIDE: Side 11 av 13 Figur 5: Lokalisering av tegningsfaksimile vist i fi gur 4 (rød ramme) og kartfaksimile vist i fi gur 6 (blå ramme). Figur 6: Veiledende lokalisering av utløpsledning fra Linnes renseanlegg. Kilde: Lier kommune.

11 DOK.NR: R20 REV.: 01A DATO: SIDE: Side 12 av Områdets og resipientens miljøtilstand 6.1 Prosjektområdet Linnes Det aktuelle tunnelpåhugget ligger øst for Linnestranda naturreservat. Linnesstranda naturreservat ligger ved Lierelvas utløp til Drammensfjorden, og ble opprettet ved kongelig resolusjon 28. juni Den 14. desember 2007 ble verneområdet utvidet som en del av verneplan for Oslofjorden. Området omfatter nå et areal på 593 dekar. Det er et våtmarksområde som er blitt til ved at Lierelvas munning opp gjennom tidene har fl yttet seg og lagt opp store løsmasser. Området har store botaniske og ornitologiske verdier. Innerst i området fi nnes jordbrukslandskap og bebyggelse. Nedenfor bebyggelsen er det en gråor-heggeskog som i perioder med høyvann står med røttene i vann. Her vokser slyngplanten humle som lianer langs trærne, og gjør skogen nesten ugjennomtrengelig. Utenfor skogen kommer et belte med takrørskog og ytterst muddergrunner som blir blottlagt ved lavvann. Det er observert hele 212 ulike fuglearter i området, hvorav årlig mer enn hundre og førti. Ca. 50 arter er hekkende (Wikipedia). Se fi gur 2 for lokalisering av naturvernområdet. 6.2 Resipient Drammensfjorden I Fylkesmannens tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden (FB, 2005) oppgis langsiktige mål for Drammensfjorden slik: Forurensete bunnsedimenter skal ikke hindre rekreasjon og friluftsliv, havnedrift, båtliv eller fritidsfi ske. Forurensede sedimenter og aktiviteter i indre Drammensfjord skal ikke føre til langsiktige, negative effekter på økosystemet. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) oppsummerer status slik på sine sider om Drammensfjorden: Selv om Drammensfjorden stadig blir renere, og det i de siste tiårene har blitt påvist en nedgang av miljøgifter som tungmetaller og PCB i fi sk, fi nnes det fremdeles miljøfarlige stoffer i sjøbunnen. Drammensfjorden blir også i dag tilført miljøgifter blant annet fra industriutslipp og grunnforurensning. Før eventuelle omfattende tiltak i sjøbunnen blir utført vil førsteprioritering være å få stoppet forurensningskilder på land. Flere store industriområder er nå pålagt opprydning i forurenset grunn. I oktober 2008 ble det igangsatt et overvåkningsprogram for å måle omfanget av tilførselen av rene partikler til sjøbunnen fra Drammenselva. Viser det seg at denne tilførselen leder til en effektiv naturlig tildekking av forurenset sjøbunn, vil behovet for å gjennomføre dyre og omfattende tiltak reduseres.

12 DOK.NR: R20 REV.: 01A DATO: SIDE: Side 13 av Måleprogram og alternativer 7.1 Måleprogram og forutsetninger for god drift Ved utløpet av renseanlegget, legges det opp til å ta ukeblandprøve, som analyseres på følgende parametre: ph, suspendert stoff (SS), total nitrogen (tot-n), total fosfor (tot-p), sulfat (SO4). I enkelte prøveomganger utføres det også analyser på olje, samt et utvalg organiske parametre og tungmetaller. Måleprogrammet for anleggsperioden i sjøresipienten vil omfatte visuelle observasjoner, samt stikkprøveundersøkelse av fi sk og bunndyr etter behov. Det vil stilles krav til at entreprenøren har gode kontrollrutiner for sitt renseanlegg som følges. 7.2 Alternative løsninger som har vært vurdert Det har vært vurdert å slippe renset vann rett ut i Lierelva, men grunnet Lierelvas høye verdi for fi sk (Heibo et al, 2012), ble dette forkastet. 8. Relevante vedtak og uttalelser fra offentlige organer Det er avholdt møte mellom Statens Vegvesen, Sweco og Lier kommune, VA avdelingen. Hensikten var å avklare muligheter for oppkobling på utslippsledning til renseanlegget. Det ble konkludert positivt med at det er mulig å slippe ferdig renset vann fra drivingen av tunnelen på utløpsledningen til renseanlegget. Det forutsettes at det settes inn tiltak for å unngå sedimentasjon i rørene som har svært lite fall. Det forutsettes også at utslippstillatelse fra fylkesmannen innvilges. Vannmengden som her er stipulert er overkommelig, men renseanlegget kan ikke ta store topper dersom det skulle oppstå. Dette gjelder i hovedsak i fl omsituasjoner. Det foreslås å legge et overløp som kan gå ut i bekken nord-vest for renseanlegget. 9. Referanser Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen, 2005, Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden. Rapport nr Heibo. E. m fl (2012). Statens vegvesen, 2012: Fiskeverdier i nedre del av Lierelva og Dagsletbekken. Rapport utarbeidet av Sweco for Statens vegvesen, region sør. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk, 2009: Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg. Teknisk rapport 09.