Rv. 23 Linnes - Dagslet

Transkript

1 Søknad om permanent utslippstillatelse av vaskevann fra tunnel Rv. 23 Linnes - Dagslet Sweco Fornebuveien 11 Pb 400 NO-1327 Lysaker, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

2 RAPPORT Rapport nr.: R21 Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Statens vegvesen, region Sør Reguleringsplan Rv. 23 Dagslet - Linnes SØKNAD OM PERMANENT UTSLIPPSTILLATELSE AV VASKEVANN FRA TUNNEL 01A Oversendelse til Fylkesmannen Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign. Jannike Gry Bettum Jensen, Helle Beer Urheim og Odd Roar Sæther Kontrollert av: Kristin Aandal Oppdragsansvarlig/ avd.: Snorre Lægran /Vann, plan og samferdsel Sign. Oppdragsleder /avd.: Ketil Flagstad /Vei

3 Innhold Side 5 av Sammendrag 6 2. Opplysninger om søker Kontaktperson 6 3. Lokalisering av aktuelt utslipp og relevante planer Lokalisering Planstatus 6 4. Anlegget, omfanget av virksomheten og valgt teknologi Beskrivelse av utslipp Karakteristikk og mulige virkninger Områdets og resipientens miljøtilstand Prosjektområdet Linnes Resipient Drammensfjorden Forebyggende og avbøtende forurensningstiltak, samt måleprogram og alternativer Sandfang og oljeavskiller Sedimentasjonsbasseng med terskel Regulering av mengden vaskevann, vaskefrekvens og risiko for overløp Kontroll med utslipptidspunkt Måleprogram og forutsetninger for god drift Alternative løsninger som har vært vurdert Referanser 16

4 DOK.NR: R21 REV.: 01A DATO: SIDE: Side 6 av Sammendrag Statens vegvesen søker om permanent utslippstillatelse av vann fra regelmessig tunnelvask. Tunnelen bygges mellom Dagslet og Linnes pg er en del av nye rv. 23. Vask av tunneler gjøres noen ganger kun med høytrykksspyler, andre ganger med såpe tilsatt. Såpene inneholder en del helse- og miljøskadelige stoffer som ikke er biologisk nedbrytbare. Vaskevannet slippes i utgangspunktet i pulser ved vasking, men ut fra sedimentasjonsbassenget etter minimum 14 dager avleiring. Slammet skal leveres godkjent mottak. Det søkes om utslipp av vannfasen fra sedimentasjonsbassenget. Aktuell resipient er Lierelva med lokalisering rett oppstrøms utløpet til Drammensfjorden. 2. Opplysninger om søker 2.1 Kontaktperson Statens vegvesen Region sør, Fylkesavdeling Buskerud Besøksadresse: Tollbugata 2, Drammen Postadresse: Postboks 723 Stoa, 4808 Arendal Kontaktperson: Nils Brandt Telefon: E-post: nils.brandt@vegvesen.no 3. Lokalisering av aktuelt utslipp og relevante planer 3.1 Lokalisering Nye rv. 23 Dagslet-Linnes vil ha større kapasitet og fl ere kjørefelt enn dagens. Like øst for Linnesstranda vil ny vei gå i tunnel østover til Spikkestad. Tunnelåpningen ligger på Linnes i Lier kommune mellom Linneslia og dagens trasé for rv. 23. Utslippet er lokalisert i Lierelva rett oppstrøms utløpet til Drammensfjorden. Oversiktsbilde er vist i fi gur 1. Mer nøyaktig plassering av traseen og tunnelmunningen er vist i fi gur Planstatus Linnestranda Naturreservat er vist i fi gur 2. Reguleringsplan for strekningen er ute til høring fra 21. februar til 15. april Dette arbeidet er forankret i trasévalg som er vedtatt i kommunedelplanen for ytre Lier og vedtatte reguleringsplaner for rv. 23 Dagslet-Linnes.

5 Utslippsøknad vaskevann DOK.NR: R21 DATO: REV.: 01A SIDE: Side 7 av 16 Figur 1: Strekningen Dagslet-Linnes vist med nye rv. 23 tegnet i gult. Blå ramme viser lokalisering av utsnitt i figur 2 og rød ramme viser lokalisering av utsnitt i figur 3. Figur 2: Linnesstranda naturreservat. Nedre del av Lierelva, estuariet, samt møysund er omfattet. Figuren er ikke gjengitt i opprinnelig måletokk. Kilde: Miljøverndepartementet, 2007.

6 DOK.NR: R21 REV.: 01A DATO: SIDE: Side 8 av 16 Figur 3: Tegningsfaksimile uten målestokk. tiltakets plassering ved Linnes med tunnelmunning (rød markering) og sedimentasjonsbasseng er vist.

7 DOK.NR: R21 REV.: 01A DATO: SIDE: Side 9 av Anlegget, omfanget av virksomheten og valgt teknologi Anleggsperioden er anslått til å vare 3,5-4 år med antatt ferdigstillelse i 2018/2019. Vann fra vask av tunnelen ledes til et sedimentasjonsbasseng (se fi gur 3). Vannforbruket for en helvask er anslått til ca. 550 m 3, og sedimentasjonsbassenget er tilpasset dette. Etter minimum 14 dagers oppholdstid for nedbrytning av såperester med mer, ønskes vannfasen sluppet ut via selvfall til Lierelva. Løst i vannfasen er kolloider, lavmolekylære forbindelser og ioner. 4.1 Beskrivelse av utslipp Vaskevann fra tunnelvask utføres med en frekvens avhengig av trafi kkmengdene. Forurensningene som produseres gjennom året avhenger av trafi kkmengdene og løses i vaskevannet. Forurensningene i vaskevannet kan tilskrives både slitasje og avgasser fra kjøretøyene, samt slitasje av selve vegbanen og eventuelt selve tunnelkonstruksjonen (f.eks. betongelementer) (Meland et al., 2010a). Bruk av ulike såpeprodukter ved vask av vegtunneler forbedrer vaskeresultatet, men bidrar også til av vaskevannet fra tunnelene blir mer forurenset og giftig for vannlevende organismer. Ulike såpeprodukter har ulike miljøegenskaper, og miljøeffektene av vaskevannet vil kunne endres mye ved bytte av såpeprodukt. Hva slags type såpe som brukes vil avhenge av pris, vaskeresultat og hvilke miljøegenskaper som er oppgitt for det aktuelle såpeproduktet. Såpeproduktet som har blitt brukt til vask av disse tunnelene de seneste årene heter CW 613 TUNNELVASK. Dette produktet inneholder bl.a. alkoholetoksilater som vurderes som relativt miljøvennlige og biologisk nedbrytbare vaskestoffer, men som gir akutte gifteffekter på fl ere vannlevende organismer før nedbrytning. Jordforsk har utført kontrollerte nedbrytningsforsøk med dette såpeproduktet (Roseth og Amundsen, 2003) og funnet ut at fullstendig nedbrytning av de organiske forbindelsene i såpestoffene tar relativt lang tid (45 % nedbrytning i løpet av 23 døgn), men at de såpekomponentene som gir gifteffekter i hovedsak brytes ned til mindre giftige stoffer i løpet av 10 døgn. Selv miljøvennlige og nedbrytbare såpestoffer er ofte akutt giftige for vannlevende organismer. Såpestoffene i vaskevann fra tunneler må derfor brytes ned eller fjernes før dette kan slippes til sårbare resipienter. En oppholdstid på minimum 2 uker skal sikre at de toksiske stoffene i vaskevannet (fra vaskemidler) er nedbrutt og at de trafi kkproduserte forurensningene sedimenterer og tilbakeholdes som bunnslam i rensebassenget (Roset og Amundsen, 2003). For den nye veien er det estimert en trafi kkmengde på for 2040 (Sweco, 2013). For tunnelløp med ÅDT > er det i henhold til håndbok 111 krav om minimum én helvask (inkludert vask av kjørebane/bankett), fem halvvask (inkludert vask av kjørebane/bankett) og seks vask av vegbane/bankett pr. år. Det legges til grunn at årlig produsert forurensning slippes ut i sedimentasjonsbassenget i form med tolv omganger med vask, dvs. tolv pulser. Vannmengdene avhenger av om det brukes høytrykksspyler eller lavtrykksspyler, men opptil 3,5 ganger så store vannmengder ved sistnevnte (Mæland, 2012). Vi har valgt å bruke tabell med erfaringstall til bruk ved utarbeidelse av forurensningsbudsjett, fi gur 4 (Roseth og Meland, 2006) og antatt lineær sammenheng mellom trafi kkmengde og årlig produksjon av forurensning, tabell 1.

8 DOK.NR: R21 REV.: 01A DATO: SIDE: Side 10 av 16 Figur 4: Tabellfaksimile med erfaringstall. Kilde: Roseth og Meland, Tabell 1: Totale, sedimenterte og utslippsmengder av ulike forurensninger. Beregning basert på tabell i figur 4. Produsert mengde/ år Sedimentert mengde/år Utslippsmengde/ år i vannfasen Fosfor (kg) Kobber (kg) Sink (kg) bly (g) kadminum (g) nikkel (g) krom (g) tot. Nitrogen (kg) tot org. Karbon (kg) Partikler (tonn) benzo(a)pyren (g) Tot 16 PAH tot. Olje (kg)

9 DOK.NR: R21 REV.: 01A DATO: SIDE: Side 11 av Karakteristikk og mulige virkninger Vaskevann fra vegtunneler inneholder en kompleks blanding av trafi kkskapte forurensningsstoffer samt såpekomponenter. Innholdet av forurensningene i ubehandlet vaskevann er vesentlig høyere enn det man fi nner i overvann fra veg, og kan gi akutte gifteffekter i følsomme resipienter. De mest aktuelle forurensningskomponentene er ulike metaller (sink, kobber, nikkel, krom, kadmium og bly) og organiske forbindelser (PAH, ftalater, oljeforbindelser, og ulike såpeforbindelser). I tillegg inneholder vaskevannet høye konsentrasjoner av partikler og næringsstoffer. De fl este forurensningskomponentene er partikkelbundet, og kan dermed fjernes ved sedimentering i sandfang og/eller rensebasseng. Såpekomponenter bindes til en viss grad til partikler og kan sedimenteres, men vil også brytes ned over tid (temperaturavhengig). Erfaringer fra eksisterende sedimenteringsbassenger, viser en renseeffekt på ca 30 % (nitrogen) ca 85 % (partikler, olje), men er svært avhengig av blant annet inngående konsentrasjoner, saltinnhold, temperatur, vind og såpekonsentrasjon (se også Figur 5 og Tabell 3). Figur 5: Tabellfaksimile med konsentrasjoner av vegrelaterte forurensningsstoffer. Kilde: Meland, 2012.

10 DOK.NR: R21 REV.: 01A DATO: SIDE: Side 12 av 16 Tabell 3: Middelkonsentrasjoner av forbindelser i vegvann i inn- og utløp fra rensebasseng (fra Åstebøl 2004). Parameter Enhet Gj.snittskons. Innløp Gj.snittskons. Utløp Renseeffekt (% reduksjon) Tot N mg/l 1,49 1,05 29 Tot P mg/l 0,67 0,26 61 SS mg/l Olje mg/l 5,0 0, Utslippsforslag Tabell 4: Forslag til utslipptillatelse. Parameter Enhet Utslippskonsentrasjon* Tot N mg/l 1,5 Tot P mg/l 0,5 SS mg/l 50 Olje mg/l 1,0 Bly μg/l 15 Kadmium μg/l 0,4 Krom μg/l 10 Kobber μg/l 60 Nikkel μg/l 15 Sink μg/l 1000 PAH μg/l 1 *90 % av prøvene skal tilfredsstille disse verdiene.

11 DOK.NR: R21 REV.: 01A DATO: SIDE: Side 13 av Områdets og resipientens miljøtilstand 5.1 Prosjektområdet Linnes Det aktuelle tunnelportalen ligger øst for Linnestranda naturreservat. Linnesstranda naturreservat ligger ved Lierelvas utløp til Drammensfjorden, og ble opprettet ved kongelig resolusjon 28. juni Den 14. desember 2007 ble verneområdet utvidet som en del av verneplan for Oslofjorden. Området omfatter nå et areal på 593 dekar. Det er et våtmarksområde som er blitt til ved at Lierelvas munning opp gjennom tidene har fl yttet seg og lagt opp store løsmasser. Området har store botaniske og ornitologiske verdier. Innerst i området fi nnes jordbrukslandskap og bebyggelse. Nedenfor bebyggelsen er det en gråor-heggeskog som i perioder med høyvann står med røttene i vann. Her vokser slyngplanten humle som lianer langs trærne, og gjør skogen nesten ugjennomtrengelig. Utenfor skogen kommer et belte med takrørskog og ytterst muddergrunner som blir blottlagt ved lavvann. Det er observert hele 212 ulike fuglearter i området, hvorav årlig mer enn hundre og førti. Ca. 50 arter er hekkende (Wikipedia). Se fi gur 2 for lokalisering av naturvernområdet. 5.2 Resipient Lierelva Lierelva har gjennomgått en utvikling mot forbedring av vannkvaliteten de senere årene og har pr. i dag en kvalitetsstatus i henhold til vanndirektivet som beskrives som god/svært god. Vanntypen vurderes i henhold til Veileder 01: Klassifi sering av miljøtilstand i vann, til å være Middels, Moderat kalkrik, Klar. Lierelva var med i første planfase i arbeidet med vannforskriften. Vassdraget har betydelige miljøutfordringer som for eksempel regulering til drikkevann, kraftproduksjon og jordvanning. Vassdraget er sterkt preget av at mye av nedbørsfeltet ligger i et intensivt drevet jordbruksområde under marin grense. Vassdraget er fi skerikt, og det fi nnes bestander av både laks og sjøørret, og i nedre deler kan man også få gjedde, ål, abbor, stam, gullbust, vederbuk, og fl ere andre ulike karpefi skarter. Det er utført kartlegging av fi sk i nedre deler av Lierelva i Der konkluderes det med at man antar at ferskvannsfi skefaunaen består av minst 19 ulike arter i nedre del av Lierelva. Området fremstår som et hotspot-område for ferskvannsfi sk og slike områder er det ikke så mange av i Norge (Heibo, 2012). I samme rapport omtales deler av fi skebestanden slik: Stam er ikke vidt utbredt i Norge, og den er kategorisert som ansvarsart i Buskerud på grunn av den begrensede utbredelsen. Det forekommer høyst sannsynlig vitale populasjoner av både gullbust, hork, laue, mort, stam, vederbuk, og abbor i nedre del av Lierelva, da alle livsstadier var representert, og de gjennomfører antakeligvis hele sin livssyklus i dette området og har gyteområder her (Heibo, 2012). Disse resultatene gjør at Lierelva betraktes som en følsom resipient. Estuariet av Lierelva er vernet som naturreservat.

12 DOK.NR: R21 REV.: 01A DATO: SIDE: Side 14 av 16 Vannkvaliteten i elva er i stor grad påvirket av avrenning fra dyrka mark, og i mindre grad fra veger og bebyggelse. 5.3 Drammensfjorden Drammensfjorden har lavt saltinnhold og kan beskrives som brakkvann. I utløpet eller estuariet av Lierelva blir ferskvannet blandet med brakkvannet. Estuariet er en randsone, der det er store variasjoner i saliniteten og varierende vannivåer på grunn av tidevann eller vind, hvilket stiller krav til estuarienes organismer. Prosjektet Ren Drammensfjord, som er et samarbeid mellom offentlige etater og private organisasjoner som arbeider med å gjennomføre en tiltaksplan for å kartlegge forurensningen i fjorden samt forberede og gjennomføre oppryddingstiltak. De oppsummerer sin miljøovervåkning slik: Sluttrapporten for miljøovervåkningen av Drammensfjorden viser at Drammensfjorden har blitt renere. Det er fortsatt behov for kildekontroll på land for å få utnyttet den gode evnen til naturlig restitusjon fjorden har. Miljømålene for området kan i stor grad oppnås innen 5-15 år (Kilde: 6. Forebyggende og avbøtende forurensningstiltak, samt måleprogram og alternativer Som forebyggende forurensningstiltak legges det opp til fjerning av forurensing i to trinn: sandfang med oljeavskiller, og sedimentasjonsbasseng. 6.1 Sandfang og oljeavskiller Utformes i henhold til krav i håndbok 261; veileder Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging. 6.2 Sedimentasjonsbasseng med terskel Sedimentasjonsbasseng er vist med prinsippskisse i fi gur 6. Prinsipp for vått overvannsbasseng (6.3.1 i hb 261). Bassenget vil være utformet i henhold til anbefalte forhold mellom lengde og bredde, samt med riktige strømningsforhold (Statens vegvesen, 2006). Figur 5: Figurfaksimile av prinsipp for vått overvannsbasseng. Kilde: Statens vegvesen, 2006.

13 DOK.NR: R21 REV.: 01A DATO: SIDE: Side 15 av Regulering av mengden vaskevann, vaskefrekvens og risiko for overløp Mengden vaskevann er dimensjonerende på størrelsen av rensebasseng. Planlagt basseng vil kunne romme vann tilsvarende det som slippes ut ved helvask, men må også ha noe bufferkapasitet med tanke på naturlig nedbør som opptar noe av kapasiteten. Sedimentasjonsbassenget er bygget med et lite nedbørsfelt, og følsomheten for et nedbørstillegg er relativt liten. Ved eventuell fl om i Lierelva som medfører eventuell overløp av vaskevann til Lierelva, vil dette fortynnes i svært stor grad og medføre svært liten påvirkning. 6.4 Kontroll med utslipptidspunkt Det skal ikke slippes ut vaskevann i gyteperioder for fi sk i Lierelva, eller ved særlig lav vannføring. 6.5 Måleprogram og forutsetninger for god drift Driftspersonell har sikker tilgang til sedimentasjonsbassenget for regelmessig tømming av slam. Vannet fra sedimentasjonsbassenget skal prøvetas og analyseres før det ledes ut i elva. De første årene skal det årlig gjennomføres undersøkelser av fi sk og eventuelt bunndyr rundt utslippspunktet for å kontrollere tilstanden. 6.6 Alternative løsninger som har vært vurdert Alternativ 1 Alternativ å lede utslippet fra rensebassenget til utslippsledningen til kommunen, med utslipp direkte til sjø. Dette krever en pumpeløsning Alternativ 2 Det kan tenkes å benytte biofi lter i tilknytning til sedimentasjonsbassenget, men dette er en lite utprøvd og verifi sert metode foreløpig. For å redusere forurensningsinnholdet i vannfasen, kan det etableres et fi lter med bearbeidet torv eller aktivt kull. Dette renser både organiske og uorganiske forbindelser (Paruch og Roseth, 2008b; Paruch og Roseth, 2008a). Det foregår FoU-aktivitet i Vegvesenets regi, som forventes å gi stadig bedre kunnskap om disse effektene Alternativ 3 Det er mulig å rense vaskevannet i en lukket løsning, lokalisert i fjell enten under veibanen eller på en av sidene av denne. Vannet vil kunne ledes gjennom nedgravd ledning til Lierelva, eventuelt til Linnes renseanlegg. Fordelen med lukket løsning er bedre kontroll med innslipp og utslipp og at løsningen ikke påvirkes av nedbør. Åpenbare ulemper er imidlertid at tilkomsten for vedlikehold er dårligere, samt at nedbrytningen av såpestoffer går langsommere på grunn av lave temperaturer og mangel på naturlig lys (UV-stråler).

14 DOK.NR: R21 REV.: 01A DATO: SIDE: Side 16 av Referanser Roseth, R. & Amundsen, C. E. (2006). Vaskevann Fra Vegtunneler - Forurensningsstoffer og Behandling, Bioforsk. Lokalisert på World Wide Web: vaskevann_fra_vegtuneller.htm Roseth og Amundsen, Vaskevann fra vegtunneler forurensningsstoffer og behandling. Kommunalteknikk nr : s DN, Veileder 01:2009. Klassifi sering av miljøtilstand i vann - Økologisk og kjemisk klassifi seringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. Mæland, S., 2012: Tunnelvaskevann En kilde til vannforurensning,. Vann , s Meland S, Borgstrøm R, Heier LS, Rosseland BO, Lindholm O, Salbu B. Chemical and ecological effects of contaminated tunnel wash water runoff to a small Norwegian stream. Science of The Total Environment 2010a; 408: Paruch AM, Roseth R. Treatment of tunnel wash waters - experiments with organic sorbent materials. Part 1: Removal of polycyclic aromatic hydrocarbons and nonpolar oil. Journal of Environmental Sciences-China 2008a; 20: Paruch AM, Roseth R. Treatment of tunnel wash waters - experiments with organic sorbent materials. Part 2: Removal of toxic metals. Journal of Environmental Sciences-China 2008b; 20: Statens vegvesen, Håndbok 261 Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging. Håndbok 261. Statens vegvesen, Oslo, 2006, pp. 52. Roseth og Meland, Forurensning fra sterkt trafi kkerte vegtunneler. Bioforsk & Statens vegvesen, Oslo, 2006, pp. 12. Statens vegvesen. Håndbok 111- Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Retningslinjer. Statens vegvesen UTB 2005/02. Åstebøl, S.O. og Coward, J.E., 2004, Overvåkning av rensebasseng for overvann fra E6 Skullerudkrysset i Oslo. Sweco, Detalj- og reguleringsplan for rv. 23 Dagslet-Linnes. Fagrapport trafi kk. Rapport 6. Haugen, T. m. fl. (2009). Konsekvensutredning for Lierstranda Utviklingsprosjekt: utfylling av Gilhusbukta. NIVA-rapport s. Heibo. E. m fl (2012). Statens vegvesen, 2012: Fiskeverdier i nedre del av Lierleva og Dagsletbekken. Rapport utarbeidet av Sweco for Statens vegvesen, region sør.