Rehabilitering av tunneler i Oslo. Granfosstunnelen Første utkast til Fylkesmannen CGR JEE PSK SLU

Transkript

1 Rehabilitering av tunneler i Oslo Første utkast til Fylkesmannen CGR JEE PSK SLU Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Disiplinansvarlig Prosj.leder Notat Prosjekt nr Y Dok.nr Miljørisikovurdering Utslipp ved rehabilitering av Tittel Lilleakerveien 4, 0283 OSLO Tel Fax

2 2 Innhold Forord... 3 Sammendrag Bakgrunn Metodikk Prinsippene for miljørisikovurderingen Hovedaktiviteter Datakvalitet Beskrivelse av arbeider i anleggsperioden Anleggsvann fra arbeider i tunnel Etablering av sedimentasjonsbasseng Anleggsvann fra byggegroper i dagen Søl og lekkasje av drivstoff og smøremidler fra anleggsmaskiner Utslipp fra tunnelløp i drift Luftforurensning Beskrivelse av utslipp i driftsfasen Resipientbeskrivelse Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Miljørisikovurdering Driftsfase etter rehabilitering «Worst case» utslipp Forventet utslipp Tankbilvelt i tunnel Anleggsvann fra anleggsfasen «Worst case» utslipp Forventet utslipp Rensing i anleggsfasen Anleggsvann Oppfølging av utslipp fra anleggsvirksomheten Ukeblandprøver Oppfølging av byggherre Beredskap ved utslipp Rapportering i anleggsfasen Oppfølging av utslipp i driftsfasen Beredskap ved uheldig hendelse Tiltak Konklusjon og anbefalinger Referanser Vedlegg S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

3 3 Forord Rapporten er utarbeidet av Camilla Gremmertsen og Jon Erling Einarsen (ViaNova Plan og Trafikk). Sammendrag Det er utarbeidet en miljørisikovurdering for utslipp til Lysakerelva i forbindelse med Statens Vegvesen prosjekt «Rehabilitering av tunneler i Oslo». Hovedfokuset i dette notatet er å kvantifisere kjente utslipp i anleggsfasen og utslipp i driftsfasen etter rehabilitering. For driftsfasen tar dette notatet for seg planlagte utslipp og uheldige hendelser knyttet til tunnelvaskevann. For anleggsfasen vurderes utslipp av anleggsvann fra de planlagte arbeidsprosessene i rehabiliteringen. For driftsfasen og anleggsfasen anses vannkvaliteten etter rensing og en utblandingssone i Lysakerelva til å ha oppnådd tilstrekkelig rensenivå. Det anbefales derfor at Lysakerleva er resipient for renset tunnelvaskevann og anleggsvann. S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

4 4 1 Bakgrunn Det foreligger et EU-krav om at alle tunneler i Oslo skal være sikkerhetsgodkjent innen april I forbindelse med sikkerhetsgodkjenningen benytter Statens Vegvesen anledningen til å forbedre utslipp fra tunneler for å oppfylle sitt sektoransvar i forhold til Forurensningsloven. Nye renseløsninger for tunnelvaskevann prosjekteres der det er nødvendig og økonomisk forsvarlig. Rehabiliteringsprosjektet gjennomgår eksisterende utslipp fra driftsfasen og utslipp i anleggsfasen. For utslipp til elver og sjø skal det innhentes samtykke fra Fylkesmannen. I forbindelse med rehabilitering av vil det i anleggsfasen og driftsfasen gå tilsiktede, og potensielt utilsiktede, utslipp til Lysakerelva. Se Figur 1 for oversiktskart. Anleggsarbeidene i rehabiliteringen omfatter utbytting av veioppbygning og asfalt på deler av strekningen, heving av bankett, etablering av havarilommer, sikring av løst berg bak betonghvelv, utbedringer av innlekkasje i tunnelhvelv, tiltak mot kloridinntrengning og etablering av nytt rensetiltak for tunnelvaskevann. Samtidig skal ny betongtunnel bygges mellom Ullerndelen og Lysakerdelen av. Dette medfører anleggsarbeider med riving av fundamentpeler, kalksementstabilisering, graving, utskifting av vei, etablering av betongelementer med tilhørende støping og fuging. Under anleggsarbeidene vil et løp rehabiliteres av gangen. Det andre tunnelløpet har da toveis trafikk. Arbeidene er planlagt utført oktober 2015 til mai Rehabiliteringsprosjektet er prosjektert med tanke på å minske forurensningen. Tiltak som ligger til grunn for risikovurderingen; I driftsfasen etableres ny oljeavskiller med dykket utløp I driftsfasen etableres sedimentasjonsbasseng for tunnelvaskevann med et kammer for hvert løp I anleggsfasen etableres sedimentasjonsbasseng med mulighet for kjemisk tilsetting og ph-justering for anleggsvann Med utgangspunkt i disse prosjektforutsetningene har vi sett for oss at følgende utslipp til Lysakerelva kan skje; Driftsfase Anleggsfase Tilsiktet utslipp av renset tunnelvaskevann Uheldig hendelse med utslipp av urenset tunnelvaskevann Tilsiktede utslipp av anleggsvann Uheldige pulsutslipp av anleggsvann med for høy forurensningsgrad S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

5 5 2 Metodikk 2.1 Prinsippene for miljørisikovurderingen Gjennom miljørisikovurderingen vurderes potensielle utslipp fra tunnelen i anleggsfasen og driftsfasen. Det foretas en vurdering av kjemisk og økologisk tilstand i resipienten. Miljørisikovurderingen er et hjelpemiddel for å anbefale resipient for utslippene og omfanget av rensetiltak på tilsiktede utslipp fra tunnelen. Som hovedmål skal utslipp fra tunnelen ikke forringe den kjemiske eller økologiske tilstanden i resipient. 2.2 Hovedaktiviteter Denne miljørisikovurderingen bygger på erfaringstall fra anleggsvann fra rehabilitering av Lørenbanen(Aaj, 2014). Forurensningsgraden på tunnelvaskevann og anleggsvann er estimert ut ifra erfaringstall fra litteraturen (hhv SVV, 2013, AAJ, 2014). Resipientvurderingen bygger på NIVA rapport «Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011» (T. Bækken et. al., 2012) og data fra Artsdatabanken sin «Artskart 1.6» (Artsdatabanken, 2014). Risikovurderingen bygger på mulige uønskede hendelser og er ut fra en teoretisk vurdering sortert i hendelser som direkte kan påvirke miljøet og omgivelsene rundt planområdet. Utslipp av tunnelvaskevann i eksisterende situasjon er ikke vurdert. Forurensningsgraden på anleggsvannet og mulige uheldige hendelser bygger derfor på tidligere erfaring med anleggsdrift fra liknende anlegg. Figur 1: Oversiktskart. Viser e (gul farge) med betongtunnel på Mustad (lilla farge) med Lysakerelva. 2.3 Datakvalitet Forurensingskonsentrasjonen i tunnelvaskevann er basert på erfaringstall fra tunneler i Region Øst. Statistisk sett er erfaringstallene basert på et mindre tallmateriale og forurensningsproduksjonen bør derfor kun ses på som veiledende. Estimatet av forurensningen ser ut til å stemme overens med tidligere innsamlet data på tunnelvaskevann, S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

6 6 men mengde og konsentrasjonen av forurensning kan endres med blant annet såpebruk, vaskerutiner og årstider. Vannkvalitet på anleggsvannet er estimert ut fra vannanalyser fra prosjekt med liknende arbeidsprosesser. Avvik fra estimert vannkvalitet vil sannsynligvis forekomme. Økologisk kvalitet i Lysakerelva er godt dokumentert gjennom flere år med oppfølging og prøvetaking. Arbeidet er presentert i rapport «Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011» (T. Bækken et. al., 2012). S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

7 7 3 Beskrivelse av arbeider i anleggsperioden I dette kapittelet beskrives typiske karaktertrekk for anleggsvann fra forskjellige arbeidsprosesser. I anleggsfasen er entreprenøren pålagt å samle opp og rense alt anleggsvann før utslipp/påslipp til overvannsnett, resipient eller spillvannsnett. Figur 2: Kart viser tunnel under Lysakerelva og Ring 3 over Mustad der ny tunnel etableres S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

8 8 3.1 Anleggsvann fra arbeider i tunnel Anleggsvann vil genereres fra fresing av asfalt og masseutskifting og reetablering av vegoverbygningen og eventuell pigging av grøfter ved behov. Anleggsvann fra pigging kan inneholde finstoff som trenger lang oppholdstid i renseanlegget før utslipp/påslipp. Fresing av asfalt kan medføre forhøyet innhold av PAH og alfatiske hydrokarboner i anleggsvannet. Prosjektet vurderer utstøping av tunneldelen som krysser Lysakerelva. Arbeidsprosessene består av betongarbeider og vil medføre anleggsvann med høyt innhold av finpartikkulært suspendert stoff og høy ph. Arbeidene i tunnel vil generere anleggsvann med vannkvalitet som tilsier at sedimentering vil være tilstrekkelig før utslipp/påslipp til overvannsnett, resipient eller spillvannsnett. Ved utstøping av profilet vil opplegg for kjemisk felling og ph-justering være nødvendig Etablering av sedimentasjonsbasseng Ved etablering av sedimentasjonsbasseng skal volum for basseng tas ut i fjell. Prosessen med uttak av fjell består av arbeidsprosesser som injeksjon, sprengning, rensk av fjell, bolting og eventuelt bruk av sprøytebetong. Sprengning vil medføre mye finkornete partikler i anleggsvannet. Partikler med liten diameter krever lang oppholdstid i sedimentasjonsbasseng for å sedimentere ut. Partiklene kan være skarpkantede, noe som kan skade fisken når partikkelholdig vann filtreres gjennom gjellene. Ved sprengning vil uomsatt ammoniumnitrat fra sprengstoff føre til forhøyede verdier av ammonium, som kan omdannes til ammoniakk ved høy ph. Ammoniakk kan være toksisk for fisk og bunndyr ved lave konsentrasjoner. Betongarbeider og støpearbeider kan gi avrenning med høy ph og høyt innhold av partikler med liten diameter. Det er viktig å være oppmerksom under injeksjonsarbeidet slik at injeksjonsmiddelet ikke presses til uønskede plasser som kjellere, hager eller vassdraget via sprekkedannelser i fjellet. Tiltak for å hindre dette vurderes av geolog. Rensk, bolting og bruk av sprøytebetong for sikring av tunnel gir anleggsvann med høyt innhold av partikler med liten diameter, potensielt høy ph på grunn av sprøytebetong. 3.2 Anleggsvann fra byggegroper i dagen Ved bygging av betongtunnelen på Mustad vil det etableres byggegroper i dagen. Arbeidsprosessene vil bestå av riving og fjerning av sementpeler, graving, kalksementstabilisering av grunn, sprengning, pigging og støping. Ved graving under nedbør kan forurensninger som finnes i de eksisterende massene over grunnvannsnivå vaskes ut. Det er ikke registrert grunnforurensning på anleggsområdet på Miljødirektoratets sider (Miljø, 2014). Erfaringsmessig har anleggsvann fra groper et høyt innhold av partikler med relativt stor diameter (D>50µm). Anleggsvann fra sprenging og betongarbeider er gjennomgått under kapittel S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

9 9 I anleggsfasen skal anleggsvann fra anleggsgropene, som eventuelt ikke infiltrerer til grunnen, pumpes til en renseløsning. Konsekvens av pumpestans på anleggspumpene kan være høy vannstand i anleggsgropene og økt problem med gjennomføring av anleggsarbeidene. Anleggsområdet har ikke naturlig avrenning til resipient, men drensanlegget på området føres direkte til Lysakerelva. 3.3 Søl og lekkasje av drivstoff og smøremidler fra anleggsmaskiner Det er forbundet risiko for søl og utslipp av drivstoff og smøremidler med å operere anleggsmaskiner på et anleggsområde. Litt drypp og småsøl vil sannsynlig ikke oppdages og vil renne til lavpunktet i tunnelen uten forsøk på oppsamling. Ved en mer markant hendelse, som et slangebrudd eller større søl ved en påfyllingssituasjon etc, er entreprenør pålagt å minimere omfanget gjennom bruk av absorbentmateriale. Entreprenøren er pålagt å ha absorbentmateriale på hver maskin som opererer i anleggsområdet. Drivstoff, smøremidler og andre kjemikalier skal oppbevares slik at det er sikret mot påkjørsel og eventuelt søl skal samles opp. 3.4 Utslipp fra tunnelløp i drift I anleggsfasen vil det bli toveis trafikk gjennom det løp som ikke rehabiliteres. Vaskevann eller andre utslipp fra tunnelløp i drift vil gå i eksisterende overvannsledning til utløpet i Lysakerelva. 3.5 Luftforurensning Kalk-sementstabilisering kan avgi noe støv. Med hensyn på beliggenheten til Mustad området, relativt skjermet med fjellskråning i nordvest og tunnel med anleggsarbeider i nord og sør-vest antas det at støv fra kalksementstabiliseringen ikke vil spres særlig utover anleggsområdet. 4 Beskrivelse av utslipp i driftsfasen I driftsfasen etter rehabilitering av tunnelen vil vi ha utslipp til Lysakerelva bestående av drensvann og overvann fra tunnelen samt renset tunnelvaskevann. Drensvannsystemet og overvannsystemet (inkl. tunnelvaskevann) er ikke separert i tunnelen. Det vil si at ved vask av tunnelen vil tunnelvaskevann blandes med drensvann og eventuelt dagsonevann. Se vedlegg for anbefalt løsning for plassering av sedimentasjonsbasseng og drenssystem for tunnelen. Etter rehabilitering vil tunnelvaskevann renses i sedimentasjonsbasseng. Tunnelvaskevannet bør ha en oppholdstid på minimum 3 uker for å bryte ned eventuelle såperester fra vask. Det stilles krav til nedbrytning av såper for vask av tunnel. Forsøk viser at for tunnelvasksåper vil giftigheten ved nedbrytningen av såpe være minimal etter ca. 3 uker ved en ph på 7-8 og omgivelsestemperatur på 20 grader (R. Roseth, A.K. Søvik, 2006). Utilsiktede utslipp etter oljesøl fra kjøretøy kan forekomme. I miljørisikovurderingen vurderes også tankbilvelt. S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

10 10 5 Resipientbeskrivelse Resipienten for behandlet tunnelvaskevann vil være Lysakerelva. Utslippet av renset tunnelvaskevann i driftsperioden til Lysakerelva vil skje via eksisterende utløp i nedre del av elveløpet. Utslippet vil ta plass mellom to målestasjoner i Lysakerelva, Lys 5 og Lys 6. Det anbefales at utslippspunktet også benyttes for utslipp av anleggsvann i anleggsperioden Fra data samlet av Vann og Avløpsetaten fra 1999 til i dag har Lysakerelva gjennomsnittlig vannføring på 4000l/s og en minimumsvannføring på 20l/s (VAV, 2014). På bakgrunn av gjennomsnittlig vannføring i Lysakerelva foreslås å det at Lysakerelva kvalifiseres som «større vassdrag» i henhold til «Notat om påslipp til kommunalt ledningsnett og anleggsvirksomhet». Figur 3: Oversiktskart viser prøvepunkt Lys 5 og Lys 6 (Bækken T. et. al., 2012) 5.1 Økologisk tilstand NIVA-rapport 6323 (Bækken T. et. al., 2012) omtaler bunndyr- og fiskebestanden i Lysakerelva fra prøvetakninger april og oktober Øverst i Lysakerelva var det svært god til god økologisk tilstand med godt mangfold av bunndyr. Prøvepunkt Lys 5 har økologisk tilstand «Moderat» målt i EQR-verdi. Lys 6 har «god tilstand» i målt i EQR-verdi. Lys 5 og Lys 6 viste et moderat mangfold av bunndyr. Målinger fra 2005 til 2011 viser en tendens til bedret økologisk tilstand og økende mangfold. Lys 6 er en del av anodrom strekning av elva. Det er her observert tilfredsstillende årsyngel av laks og naturlig rekrutering av laks og ørret på denne strekningen i elva. S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

11 11 Av uønskede planter er det observert kjempebjørnekjeks, vinterkarse, russekål, kanadagullris, i området for etablering av tunnel på Mustad (Artsbanken, 2014). Det er rikt fugleliv langs Lysakerelva. Ingen av de observerte fugleartene er prioriterte arter. De fleste av de observerte fuglene bruker området som oppvekstområde (Naturbase, 2014). 5.2 Kjemisk tilstand Kjemiske parametere i Lysakerelva er hentet fra Vann-Nett.no. På Vann-nett.no er disse kjemiske prioriterte stoffene målt; Pb, Cd, Hg, og Ni, hvorav alle parameterne oppnår god kjemisk tilstand i forhold til Veileder 97:04. Av ikke prioriterte miljøgifter er også Al, Fe, Cu, Mn, Zn tatt målinger av i elven. Av disse er Cu klassifisert som «Sterkt forurenset» i forhold til Veileder 97:04, mens Zn er «Moderat forurenset». Grunnlaget for å si noe om kjemisk kvalitet er statistisk dårlig. Med dette grunnlaget har Lysakerelva en gjennomsnittlig forurensningsklasse II «Moderat forurenset» når det kommer til metaller basert på klassene i Veileder 97:04. For olje og organiske forbindelser er det ikke gjort noen funn i litteraturen. Det antas at oljeinnholdet i Lysakerelva er ubetydelig. Suspendert stoff i Lysakerelva har variert fra 0,5 mg/l til 80 mg/l og ph har variert mellom 6-8 i tiden mellom 2004 til november 2014 (Vannmiljø, 2014). S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

12 12 6 Miljørisikovurdering I dette kapittelet tar vi for oss forventede og «worst case» utslipp for anleggsfase og driftsfase. Estimert vannkvalitet for anleggsvann, tunnelvaskevann og vannkvalitet i Lysakerelva sammenliknes med vannkvaliteten i Veileder 97:04 (SFT, 1997) og Veileder 2:2013 (MiljøDir, 2013). Veileder 2:2013 henviser til Veileder 1:2009 (MiljøDir, 2009) ved klassifisering av kjemisk tilstand. Veileder 1:2009 inneholder få grenseverdier når det kommer til metaller. Klassifisering av anleggsvann og tunnelvaskevann vil derfor i hovedsak sammenliknes med tilstandsklassene i Veileder 97:04, se tabell 1 under. Tabell 1: Tilstandsklasser i henhold til veileder 97: 04 Ubetydelig forurenset Moderat forurenset Tilstandsklasser Markert forurenset Sterkt forurenset Meget sterkt forurenset Parameter Cu (µg/l) <0,6 0,6-1,5 1, >6 Zn (µg/l) < >100 Cd (µg/l) <,04 0,004-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 >0,4 Pb (µg/l) <0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 >5 Ni (µg/l) <0,5 0,5-2,5 2, >10 Cr (µg/l) <0,2 0,2-2,5 2, >50 0,002 - Hg (µg/l) <0,002 0,005 0,005-0,01 0,01-0,02 >0,02 Utkast til Veileder 2:2013, TA-3001 (Kliff, 2012)(ikke publisert), inneholder klassifisering av metaller i ferskvann i henhold til Maksimal Årlig Konsentrasjon (MAC). Denne gir en god indikasjon på forurensningsnivået i forhold til vannlevende organismer. 6.1 Driftsfase etter rehabilitering I understående kapitler vurderes tilsiktede og uttilsiktede utslipp fra driftsfasen. Det er da etablert sedimentasjonsbasseng for tunnelvaskevann og oljeavskiller med dykket utløp i lavpunktet i tunnelen «Worst case» utslipp Vi har identifisert det vi kaller for «worst case» scenarioet for utslipp til Lysakerelva. Dette senarioet er at urenset tunnelvaskevann pumpes direkte til Lysakerelva. Utslippet er vanskelig å kvantifisere men hvis vi sier at en helvask av et tunnelløp renner ut i utløpet i løpet av estimert vaskeperiode vil dette kunne utgjøre ca.150 m 3 (for vestgående tunnelløp med avrenning ut av drenssystemet på 80%) fordelt på ca. 8 timer. Dette utgjør ca. 5 l/s. Potensielt kan vannføringen av tunnelvaskevann være mye høyere. Bruk av vaskevann varierer med vaskeutstyr og ambisjon for vasken. I dette estimatet er det regnet med et konservativt bruk av vann med 70l/m for både to-feltsdelen og 90 l/m for tre-feltsdelen av tunnelen. Forurensningskonsentrasjonen i tunnelvaskevannet er estimert ut ifra trafikkmengde, det vil si at høyere vannforbruk gir en større fortynningseffekt på tunnelvaskevannet. S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

13 13 I forhold til utslipp til Lysakerelva kan det ses på en innblandingssone. I følge Veileder M- 46/2013 (Veileder M-46, 2013) bør vannmengden som skal fortynnes være vesentlig mindre enn vannmengden i resipienten. Dette overholdes ved at gjennomsnittlig vannføring i Lysakerelva på 4000l/s fortynner utslippet ca. 670 ganger. Ved minstevannføring i Lysakerelva på 20l/s fortynnes utslippet mer enn 3 ganger. I et «Worst case» senario vil den totale forurensingen gå urenset ut til resipient. Det vil si både partikkelbunnede og løste forurensinger. Kravene til kjemisk vannkvalitet måles på løst forurensing, da det er denne fraksjonen som er mest biotilgjengelig og potensielt farlig for vannlevende organismer. Hvor stor andel som befinner seg som partikkelbunnet eller løst forurensning er avhengig av flere faktorer som andel av organisk materiale, sammensetningen partikler, ph, oksygeninnhold, ionestyrke og såpekonsentrasjon. I fremstillingen av «worst case» sammenlignes estimert løs forurensning i tunnelvaskevann med samlet kvalitet etter en utblandingssone i resipienten. Det den totale forurensingen som i senarioet slippes ut til resipienten er høyere (se tabell 2). Det er gjort enkelte målinger på kjemiske parametere i Lysakerelva (Vannmiljø, 2014). Disse vil bli brukt for å estimere samlet vannkvalitet for utslipp tunnelvaskevann etter en innblandingssone. Av tabell 2 ser vi at Cu, Zn, og Cd vil klassifiseres som «Markert forurenset» til «Meget sterkt forurenset» i følge Veileder 97:04. I følge TA 3001 vil Cukonsentrasjonen overstige maksimale årlig konsentrasjon (miljøkvalitetsstandarden MAC- EQS) for både gjennomsnitts- og minstevannføring i Lysakeselva. For gjennomsnittlig vannføring i Lysakerelva vil parameterne utenom Cu ligge godt under MAC-EQS. I forhold til tunnelvaskevann anser vi de akutt-toksiske effektene fra nedbryting av såpe som en kritisk faktor for økologisk tilstand i Lysakerelva. Samlet vannkvalitet etter en blandsone varier mellom minstevannføring og gjennomsnittlig vannføring i elva. Ved gjennomsnittlig vannføring vil forurensningskonsentrasjonen være innenfor samme tilstandsklasse som før utslippet. Ved minstevannføring vil konsentrasjonen av Zn, Cd og Ni medføre en reduksjon med en til to tilstandsklasser, se tabell 2. S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

14 14 Tabell 2: Estimert total forurensning ved direkte utslipp ved minste vannføring på 0,2m 3 /s observert mellom 1999 til i dag og gjennomsnittlig vannføring i Lysakerelva på 4m 3 /s. Siste rad viser grenseverdier for MAC -EQS (TA3001, 2009) Fargene tilsvarer tilstandsklasser i Veileder 97:04. Element Pb (µg/l) Zn (µg/l) Estimert total forurensning i ubehandlet tunnelvaskevann* Cu (µg/l) Cd (µg/l) Cr (µg/l) Ni (µg/l) 575, ,6 5165,2 9,2 672,9 588,3 Estimert løs forurensning i urenset tunnelvaskevann** 2,0 1466,8 283,3 4,6 4,9 52,9 Tunnelvaskevann direkte til Lysakerelva fordelt på 8 timer 150m3/8t (m3/s) 0,005 0,005 0,005 0,005 0,005 0,005 Vannkvalitet Lysakerelva (Vann-nett, 2014) 0,38 10,35 11,17 0, ,08 Minimum vannføring Lysakerelva (m3/s) 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Samlet vannkvalitet etter blandsone*** 0,42 47,32 18,08 0,13 1,1 2,4 Gjennomsnittlig vannføring Lysakerelva (m3/s) Samlet vannkvalitet etter blandsone*** 0,38 12,26 11,54 0,02 1,01 1,1 TA 3001 MAC- EQS * 57,00 11,00 7,80 4,50 3,4 34,0 *Tallene er hentet fra SVV rapport nr 99 (SVV 2013) Antatt totalt vannforbruk er ca. 600 m3/år **Tallene er basert på erfaringsdata fra vaskevann fra Nøstvettunnelen (Roseth R. et al., 2012). * **Estimert løs forurensning etter utblandingssone er basert på 150m 3 sluppet ut i Lysakerelva på 8 timer. Kjemiske parametere for Lysakerelva er hentet fra Vann-nett.no Forventet utslipp Forventet utslipp er knyttet til normalsituasjonen for tunnelvaskevann. I en normalsituasjon vil sedimentasjonsbassenget inneholde ca. 320 m 3 tunnelvaskevann fra helvask av begge tunnelløp (konservativt utregnet) i tillegg til drensvannsmengder estimert til 160 m 3. Sedimentasjonsbassenget vil også kunne inneholde dagvann. Dagvann vil kun bidra til uttynning av tunnelvaskevannet ved nedbørshendelser under vask men tas ikke med i beregningsgrunnlaget for forventet forurensningskonsentrasjon. Med hensyn på forurensingskonsentrasjon i utslipp av renset vaskevann tar vi med mengden drensvann som renner inn i sedimentasjonsbassenget under vask samt uttynning med drensvann av renset vann fra sedimenteringsbassenget ved utslipp til resipient. Drensvann er rent vann og bidrar kun til uttynning og vil renne kontinuerlig sammen med vaskevannet under vask av tunnelen. Sedimentert tunnelvaskevann tømmes fra sedimentasjonsbassenget ved jevn pumping til Lysakerelva. Ved 2 dager med utpumping av sedimentert vaskevann og drensvann vil Lysakerelva bli tilført (480 m 3 vaskevann og drensvann fra sedimenteringsbassenget) / 48 t + 5,5 l/s drensvann fra tunnelen 8,5 l/s. Det foregår hyppigst vask vinterhalvåret. Det kan derfor antas at elva har noe mindre vannføring enn middelvannføringen på 4000 l/s. Basert på vannføringsmålinger mottatt av VAV settes dimensjonerende middelvannføringen i vintermånedene til 1000 l/s. S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

15 15 Tabell 3 viser estimert løs forurensning etter sedimentering og innblandingssone i Lysakerelva. Der det foreligger erfaring på rensegrad viser kjemisk kvalitet etter innblandingssonen «Moderat forurenset» og «Ubetydelig forurenset» sammenlignet med Veileder 97:04 for alle parametere med unntak av Cu som har tilstandsklasse «Meget sterkt forurenset». MAC for Cu er 7,8µg/l (Veileder TA 3001, 2012). Tabell 3: Estimert konsentrasjon etter sedimentering og innblandingssone. Fargene tilsvarer forurensningsklassene i Veileder 97:04. Element Pb (µg/l) Zn (µg/l) Cu (µg/l) Cd (µg/l) Cr (µg/l) Ni (µg/l) Estimert løs forurensning i sedimentert tunnelvaskevann 0,4 586,7 113,3 2,7 2,9 31,8 Sedimentert tunnelvaskevann ut av rensebasseng 320m3/48t (m3/s) * 0,002 0,002 0,002 0,002 0,002 0,002 Estimert vannkvalitet for drensvann 0,500 5,000 0,600 0,040 0,200 0,500 Estimert mengde drensvann i utløpet (m3/s)** 0,006 0,006 0,006 0,006 0,006 0,006 Vannkvalitet Lysakerelva (Vann-nett, 2014) 0,38 10,35 11,17 0, ,08 Minimum vannføring Lysakerelva (m3/s) 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Samlet vannkvalitet etter blandsone ved minimumsvannføring 0,38 15,36 11,80 0,04 1,00 1,34 Antatt vannføring Lysakerelva vintermånedene (m3/s) Samlet vannkvalitet etter blandsone ved gjennomsnittlig vannføring 0,38 11,38 11,30 0,02 1,0 1,13 *Tallene er basert på erfaringsdata fra sedimentert vaskevann fra Nøstvettunnelen (Roseth R. et al., 2012). Tallene er modifisert etter Statens Vegvesen rapport nr. 295 (tidl. Hb 261)antar at alle partikler over 50µm sedimenterer ut **Utgjør 160 m3 drensvann fra rensebasseng samt 5,5 l/s nytt drensvann som blandes med utslippet ***Estimert løs forurensning etter utblandingssone er basert på 350m 3 sluppet ut i Lysakerelva på 48 timer, hvor Lysakerelva har en minimumsvannføring på 200l/s og en antatt vintervannføring på 1000l/s. Normalt skal rensebassengene tømmes automatisk 3 uker etter tunnelvask. I verste tilfelle vil bassenget inneholde vaskevann fra en helvask som må tømmes i løpet av 1 time på grunn av at ny vask skal utføres. En helvask for vestgående løp inneholder ca. 150 m 3 tunnelvaskevann. Vannmengden vil være 40 l/s sedimentert tunnelevaskevann samt eventuelt drensvann og dagvann fra bassenget. S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

16 Tankbilvelt i tunnel Det er vurdert senarioet ved en tankbilvelt i tunnel. Lagt til grunn for senarioet er at tankbilen inneholder en væske med tetthet lavere enn vann som har miljømessig negativ innvirkning på liv i Lysakerelva. Det er ikke større sannsynlighet for at en tankbilvelt i en tunnel enn tankbilvelt på åpen vei. Forskjellen ligger i at det i tunnel er et tett system hvor det vil være mulig å fange opp store deler av utslippet. I lavpunktet i tunnelen bygges derfor en ny oljeavskiller med dykket utløp og lagringsvolum på 20 m 3. Oljeavskilleren vil kunne holde tilbake et potensielt oljesøl. 6.2 Anleggsvann fra anleggsfasen Anleggsvann fra arbeidsprosessene vil naturlig renne til lavpunktet i tunnelen. Noen arbeider vil foregå samtidig og vi kan derfor forvente blandinger av anleggsvann fra de forskjellige arbeidene. Det vil si at det anleggsvannet som er mest forurenset vil være dimensjonerende for resipientvalget «Worst case» utslipp I anleggsfase vil et «worst case» utslipp være knyttet til urenset utslipp av anleggsvann fra arbeidsprosessene med etablering av sedimentasjonsbasseng. Etablering av sedimentasjonsbasseng generer mye suspendert stoff fra sprengningsprosessen på grunn av boreslam og sprengstein, potensielt høyt innhold av ammonium og nitrat samt potensielt høy ph på grunn av støpeprosesser. Ved høy ph (over 8) kan ammonium danne ammoniakk som er giftig for vannlevende organismer ved lave konsentrasjoner. En to-boms borerigg for berguttak vil produsere mellom 4,5-6,5 l/s anleggsvann. I tillegg vil det produseres opptil 0,2 m 3 / borekaks i timen Forventet utslipp Det kan forventes småsøl av olje under anleggsarbeidene. Anleggsvann skal samles opp i lavpunktet i tunnelen og pumpes til renseløsning for anleggsvann. Et oljesøl fra anleggsfasen er vurdert til å være mindre søl som ikke blir oppdaget og er vurdert til å ha relativt lav konsekvens for økologisk tilstand i Lysakerelva. Utslippet er vanskelig å kvantifisere. Erfaringstall fra anleggsvann fra Lørenbanen gir en maks verdi på C10- C40 på 570 µg/l fra ukeblandprøvene (AAJ, 2014). Erfaring tilsier at renset anleggsvann kan inneholde oljekonsentrasjoner opp mot 5 mg/l. S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

17 17 7 Rensing i anleggsfasen Entreprenør er ansvarlig for å rense anleggsvannet til krav satt i kontrakten. Fra arbeidsprosessene under rehabiliteringen vil det være prosessvannet fra etablering av sedimentasjonsbassenget som krever mest omfattende tiltak for å rense vannet til godkjent kvalitet før utslipp/påslipp. Prosessvannet fra etablering av sedimentasjonsbassenget vil inneholde mye finstoff fra sprengning, nitrogen og høy ph. Arbeidene i dagsonen på Mustad med fjerning av fundamenter, kalksementstabilisering og betongarbeidene knyttet til etablering av ny tunneldel vil erfaringsmessig gi anleggsvann med høy ph og mye suspendert stoff. Ved utslipp til en resipient som Lysakerelva vil renseanlegg for anleggsvann etableres med sedimentasjon med mulighet for ph justering og kjemisk felling. 7.1 Anleggsvann Vi bruker erfaringstall fra anleggsvann fra bygging av Lørenbanen entreprise U1 som estimeringsgrunnlag for forventet anleggsvann. Lørenbanen entreprise U1 bestod av driving av tunnel, støpearbeider og banerehabilitering i dagen. Det antas at anleggsvannet fra også vil ha påvirkning fra kalksementstabiliseringen og gravearbeider. Erfaringstallene fra Lørenbanen er på sedimentert anleggsvann. Rehabilitering av inneholder en del arbeider som generer anleggsvann. Arbeidsprosessen med etablering av rensebasseng antas å generere mest anleggsvann. Det er anslått vannmengder opp mot mot 6,5l/s for denne arbeidsprosessen alene. En stor del av anlegget vil være under åpen himmel og kan få tilført store mengder vann ved nedbør. Det antas at ved nedbørsperioder vil utslipp til resipient øke. Anleggsvannet vil da være utblandet som følge av nedbør. Basert på innsyn i oppsamlingskummen ved lavbrekket i Lysakerdelen av og tidligere målinger antar vi at drensvann utgjør ca. 5,5 l/s fra tunnelløpene. Dette vannet er rent og vil være med på å tynne ut anleggsvannet før utslipp. Utblandingskapasiteten i Lysakerelva vil periodevis reduseres grunnet lav vannføring i elva. For sedimentert anleggsvann fra Lørenbanen var det en maksimal Cu konsentrasjon på 12,05µg/l. Fra Vann-nett.no ser vi at Lysakerelva har målt Cu konsentrasjon på 11,7 µg/l. Med bakgrunn i erfaringsdata fra Lørenbanen ser vi at rensing av anleggsvannet er nødvending. På grunn av høyt partikkelinnhold og tidvis høyt nitrogen og ph-nivå i anleggsvannet anbefales det at anleggsvannet gjennomgår sedimentasjon med kjemisk felling i kritiske faser samt ph-justering. S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

18 18 Tabell 5: Estimert forurensningsgrad på urenset anleggsvann. Fargene i tabellen tilsvarer forurensningsklassene i Veileder 97:04 for ferskvann. Sedimentert anleggsvann fra Parameter Lørenbanen SS maks /min (mg/l) 100 / 5 Cr maks µg/l 10 Cr min µg/l 0,048 Ni maks µg/l 8,4 Ni min µg/l 3,4 Zn maks µg/l 15 Zn min µg/l 3,3 Cu maks µg/l 12 Cu min µg/l 2,4 Sum PAH16 maks / min mg/l 21/ 10 C10- C40 maks µg/l 570 ph maks/ min 11/7,3 Det er forbundet risiko med utslipp av renset anleggsvann til resipient da puls-utslipp erfaringsmessig kan forekomme. Eventuelle puls-utslipp med høyt partikkelinnhold kan med sannsynlighet kunne gi negativ omtale fra brukere og naboer av Lysakerelva. Det er knyttet usikkerhet til opprinnelig forurensningskonsentrasjon i anleggsvannet. Det vurderes at utslipp av anleggsvann til Lysakerelva etter en renseprosess er akseptabelt med tanke på gjennomsnittlig estimert kjemisk vannkvalitet. Det vurderes at selv ved minste vannføring i Lysakerelva vil den være en robust resipient for renset anleggsvann. S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

19 19 8 Oppfølging av utslipp fra anleggsvirksomheten Alle renseanlegg for anleggsvann skal planlegges og bygges etter anerkjente prinsipper. Anleggene skal ha daglig tilsyn med etablerte drifts- og kontrollrutiner for å sikre stabil drift. Entreprenøren vil utføre egenkontroll av alle utslipp. Statens vegvesen er ansvarlig for at utslippskravene overholdes og vil følge opp entreprenøren gjennom hele anleggsfasen. Daglige rutiner innebærer tilsyn av anlegget og eventuelle absorbenter. Når renseanlegget er i drift skal det tas ukeblandprøver. Disse analyseres for ph, olje og TSS. Ukeblandprøvene baseres på mengdeproporsjonal automatisk prøvetaking der det er mulig og hensiktsmessig. Resterende vannkvalitetsoppfølging baseres på daglige stikkprøver. Måleprogrammet evalueres fortløpende og vil være gjenstand for revisjon. Eventuelle endringer i måleprogrammet baseres på prøveresultatene. En sluttrapport fra vannbehandlingen vil foreligge. 8.1 Ukeblandprøver Med bakgrunn i «Notat om påslipp til kommunalt ledningsnett og anleggsvirksomhet» (FMOA, 2013) er det stilt krav til entreprenøren for midlertidig utslipp av anleggsvann til Lysakerelva som «større vassdrag». Anbefalt krav til partikkelutslipp ukemiddel og maksverdi; 400mg/l I tillegg stilles krav til ukeblandprøve for olje og ph tilsvarende utslippskrav gitt til tilløpsbekker under bygging av Follobanen (FMOA 2, 2013). Anbefalt maks konsentrasjon av Olje: 10 mg/l ph mellom 6-9 I perioden med uttak av fjell for rensebasseng skal i tillegg total nitrogen prøvetas ukentlig. 8.2 Oppfølging av byggherre Byggherre vil utføre jevnlige befaringer og supplere miljøoppfølgingen med stikkprøver for å verifisere at entreprenør overholder krav. Jf. måleprogram fra Follobanen (FMOA 2, 2013) vil stikkprøver tas på følgende parametere; TSS, Olje, ph, totalt nitrogen og standard miljøpakke for metaller med målinger på As, Pb, Cd, Cu, Cr, Hg, Ni og Zn. Ved høyt forurensningsnivå vil tiltak for å spore kilde og eventuelt forbedring av renseanlegg for anleggsvann iverksettes. 8.3 Beredskap ved utslipp Det utarbeides en Ytre Miljøplan for rehabiliteringen av. Denne Ytre Miljøplanen vil inneholde hendelsesberedskap for uønskede hendelser og varslingsplan i anleggsfasen. Ytre Miljøplan oversendes Fylkesmannen når endelig versjon foreligger. S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

20 20 Anleggsområdet har ikke naturlig avrenning til Lysakerelva. Avrenning fra en eventuell uheldig hendelse i anleggsfasen vil kunne nå drenssystemet i tunnelen. Avrenningen vil da nå eksisterende oljeutskiller i lavpunktet i tunnelen. Fra oljeutskilleren føres vannet til en pumpesump. For å nå Lysakerelva må de nivåstyrte pumpene i pumpesumpen starte. Det anses som lite sannsynlig at avrenning fra en større uheldig hendelse får pumpes til Lysakerelva før hendelsen blir oppdaget og tiltakene i beredskapsplanen for tunnelen iverksettes. Ved en hendelse kan pumpene i pumpesumpen slås av manuelt. 8.4 Rapportering i anleggsfasen Statens vegvesen følger opp vannbehandlingen i anleggsfasen. Fylkesmannen varsles ved overskridelser av gitte krav og mottar sluttrapport på vannbehandlingen. Hvis ønskelig kan Fylkesmannen motta ukeblandprøver fra anlegget løpende. 9 Oppfølging av utslipp i driftsfasen Det er planlagt sedimentasjon som rensetrinn for tunnelvaskevann for. For å verifisere effekten av rensetrinnet innføres det måleprogram for utløpet. Prøver av urenset vaskevann vil også prøvetas. Det tas representative prøver av usedimentert vaskevann fra helvask og halvvask av tunnelen. Det vil være prøvetaking i form av blandprøve av tunnelvaskevannet etter sedimentering for den samme vaskeepisoden. Prøvene av usedimentert vaskevann og blandprøven fra sedimentert vaskevann vil analyseres på en standard metallpakke (As, Pb, Cd, Cu, Cr, Hg, Ni og Zn) samt TSS. Oppfølgingsperioden skal vare frem til renseløsningen viser stabile gode resultater med tanke på forurensningskonsentrasjon med minimum oppfølging i et år for å få med alle sesongvariasjoner. Etter et år foreslås det å vurdere det om løsningen er tilstrekkelig, om det er behov for videre oppfølging eller om tiltak må iverksettes for utbedring av renseløsningen. 9.1 Beredskap ved uheldig hendelse Statens vegvesen har handlingsplaner for uønskede hendelser i tunneler. Uheldige hendelser og oppfølging av dette gjøres av Vegtrafikksentralen. Hvis ønskelig kan handlingsplan for sendes Fylkesmannen. S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

21 21 10 Tiltak I driftsfasen: Lav vannføring ved utpumping av sedimentert tunnelvaskevann mindre påvirkning av vannkvaliteten i innblandingssonen Tydelige driftsinstrukser for pumpestyring implementeres i driftskontrakt - Tydelig skilting i pumpestasjonen - Enkel betjening ved vask og tømming av slam Alt overvann fra tunnelen strømmer gjennom ny oljeavskiller med lagringskapasitet på 20m 3 med dykket utløp før utløp til Lysakerelva I anleggsfasen: Etablering av midlertidige rensebasseng for anleggsvann med arrangement for kjemisk felling og ph- justering - Ukeblandprøve og stikkprøver kontrolleres av byggherre 11 Konklusjon og anbefalinger Basert på kapittel 6 er det gjort vurderinger av utslipp av vann i driftsfase og anleggsfase. I anleggsfasen anbefales det at renset anleggsvann føres til Lysakerelva. Grunnlaget for anbefalingen er at anleggsvannet vil være mulig å rense til et forurensningsnivå som ikke vil forverre den kjemiske og økologiske tilstanden i Lysakerelva i en normalsituasjon. Under anleggsarbeider vil det forekomme midlertidige forhøyede utslipp av anleggsvann. Vi mener likevel at Lysakerelva vil være god resipient for utslippet selv ved lav vannføring. For driftsfasen anses Lysakerelva som en robust resipient for sedimentert vaskevann, selv ved lav vannføring. Tiltakene fra miljørisikovurderingen implementeres i konkurransegrunnlaget og YM-planen for. S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

22 22 12 Referanser AAJ, 2014, Tilfeldig utvalg av analyserapporter for Lørenbanen entreprise U1 Artsdatabanken, 2014, Hjemmeside pr ; Bækken T., Berger. M., Eriksen T. E, 2012, Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011., NIVA rapport FMOA, 2013, Anleggsvirksomhet Notat om påslipp til kommunalt ledningsnett og anleggsvirksomhet, Miljøvernavdelingen FMOA 2, 2013, Tillatelse etter forurensingsloven for anleggsarbeider ved bygging av Follobanen mellom Oslo S og Ski stasjon, Miljøvernavdelingen, Saksnr: 2013/22152 Kliff, 2012, TA-3001, 2012,Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota, Klima og Forurensningsdirektoratet Miljø, 2014, Miljødirektoratets hjemmesider: lest ; MiljøDir, 2009, Klassifisering av miljøtilstand i vann; Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften, Direktoratsgruppa Vanndirektivet MiljøDir, 20013, Klassifisering av miljøtilstand i vann; Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver, Direktoratsgruppa Vanndirektivet Naturbase, 2014; Hjemmeside pr NGU, 2014 Hjemmeside pr ; SFT, 1994, Statens forurensningstilsyn, Veiledning 97:04- Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann R. Roseth, A.K. Søvik, 2006, Vann og veg. Binding og nedbrytning av rengjøringsmidler brukt til vask av tunneler og annet vedlikehold av vei. Utbyggingsavdelingen rapport nr: UTB2006/01 SVV, 2013 Torp M., Meland S., 2013, Estimering av forurensning i tunnel og tunnelvaskevann, Statens vegvesen rapporter, nr. 99 S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

23 23 VAV, Hjemmeside pr ; article html Vannmiljø 2014, Miljødirektoratets hjemmesider lest : Veileder M-46, 2013, Veileder for fastsetting av innblandingssoner, Miljødirektoratet S:\PROSJ\20452 Rehabilitering av tunneler i Oslo\Notater\09 \Y Miljørisikovurdering utslipp ved rehabilitering av

24