NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses

Transkript

1 NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses Norsk Vann FAGTREFF 7-8 februar 2017 Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Vassum rensedam, tunnelvask (foto: Susanne L. Johansen) Sondre Meland

2 Foto: K. Opeide Litt slik

3 Foto: K. Opeide mye slik

4 mange slike! NÅR skal vi rense??? Foto: K. Opeide

5 Dagens praksis; Håndbok N200 Vegbygging (revisjon påbegynt, ferdig 2017) Kap Miljøtiltak «Forurensningen er vesentlig bundet til partikler. Forholdene i resipienten og trafikkmengden vil være viktige kriterier som utløser behov for rensing av overvann, og valg av løsninger. Vannbeskyttelsestiltak iverksettes der avrenning fra veganlegget kommer i konflikt eller kan komme i konflikt med nasjonale lover og forskrifter, internasjonale konvensjoner, verneområder, områder med spesiell betydning mht. bruk av vannressurser kommersielt, potensielle drikkevannskilder eller områder med stor lokal betydning for dyrelivet. Vannbeskyttelse skal skje i forståelse med lokale eller regionale forurensningsmyndigheter.» Generell tekst, lite spesifikt

6 Dagens praksis; Håndbok N500 Vegtunneler (revidert og publisert des 2016) V3.5.2 Håndtering av tunnelvaskevann og slam «Forurensningsloven er gjeldende for driftsvann, drensvann og vaskevann dersom utslippene er, eller kan være til skade for miljøet. Til slike utslipp skal det søkes konsesjon. Hvis konsesjon stiller krav om rensetiltak skal renseløsningen dimensjoneres for å håndtere en helvask for tunnelen / tunnelløpene. Renseløsningen skal minimum utformes for sedimentering av partikler, nedbrytning av såpe og utskilling av olje. Oljeavskiller skal bygges separat eller som del av renseløsningen. Renseløsningen bør etableres inne i tunnelen. Renseløsning som er etablert utenfor tunnelen skal være lukket, for å forhindre etablering av biota og redusert oppholdstid som følge av nedbør.»

7 Dagens praksis; Naturbaserte sedimentasjonsbassenger (> 160 renseløsninger) Foto: COWI 2. des

8 Conference of Eureopean Directors of Roads (CEDR): TG Water Quality Internasjonal praksis, NÅR rense? Fleste land benytter ÅDT Unntak er England og USA HAWRAT Highways Agency Water Risk Assessment Tool ns/2016/cedr management-ofcontaminated-runoff-water.pdf SELDM Stochastic Empirical Loading and Dilution Model Store mengder data, inkluderer økotoksikologiske grenseverdier samt forklaringsvariabler som trafikk, klima, vannforekomstkarakteristikker

9 Konsentrasjon Forurensningskonsentrasjon i veiavrenning og forklarende faktorer Stedspesifikke faktorer: Veiareal m/utstyr Asfaltbelegg Sideterreng X Trafikkmengde Trafikale forhold: ÅDT Tunge vs. lette kjøretøy Piggdekkandel Kjørehastighet og mønster Drift- og vedlikeholdsaktiviteter: Veisalting Plantevernmidler Klima/meteorologiske forhold: Årstid Nedbør Vind Betydelig variasjon i konsentrasjoner, både i tid og rom ÅDT alene er derfor relativt uegnet til å sette klare grenser for NÅR rense, men må ses som en grov tilnærming

10 Forslag til nye retningslinjer fra FoU-programmet NORWAT Artikkel fagfellevurdert i Vann, publisert okt 2016 Avgrensning: Vegsalt inngår ikke, bl.a. fordi salt ikke renses. Vurdering av vannforekomsters risiko for saltskader gjøres i egen kartløsning (SaltSmart) Negative effekter som skyldes akutte flomhendelser eller ulykker med tankbilvelt inngår ikke Faglig grunnlag for innspill til ny N200 Vegbygging (2017)

11 Forurenset avrenningsvann fra vei og tunnelvaskevann inneholder en rekke ulike stoffer og stoffgrupper, samt en betydelig mengde partikler Metaller PAH er Næringssalter Veisalt Organofosfater Bromerte forbindelser Tinnorganiske forbindelser Oktylfenoler Ftalater Benzothiazoles Musk-forbindelser

12 Hva vi har vektlagt Artikler fra tidsskrifter med fagfellevurdering Forurensningskjemien i avrenningsvann og tunnelvaskevann opp mot grenseverdier (EQSer) i vannforskriften. Datagrunnlaget vurdert stort nok kun for metaller. Fortynning i vannforekomst er hensynstatt 10 x EQS for årsmiddelverdi (AA-EQS) (råd/anbefaling fra Miljødirektoratet) Effekter på biologien er vurdert, både i vannforekomster og i rensedammene. Sistnevnte har mye til felles med små, stillestående vannforekomster og må regnes som «worst-case»

13 Hva vi har vektlagt: Eksempel metaller i avrenningsvann Tabell 2. Konsentrasjoner av metaller i avrenning fra veityper med ulik ÅDT, målt som Event Mean Concentrations (EMC). Verdiene er utarbeidet fra et datasett bestående av 294 ulike steder fra seks ulike kontinenter. Tabellen er kopiert og modifisert etter Huber et al. (2016). Grenseverdier (EQS: årlig gjennomsnitt = AA, høyeste tillatt konsentrasjon = MAC) for prioriterte miljøgifter i vannforskriften (Ni, Pb og Cd) samt tilsvarende for de vannregionspesifikke stoffene (Cu og Zn) er vist for sammenligning. EQS gjelder den løste fraksjonen av metallene og ikke totale konsentrasjoner. I tillegg er AA x 10 (fortynning i vannforekomst) vist, som er Miljødirektoratets «tommelfingerregel» for når veiavrenning kan medføre forurensningsfare i vannforekomsten. Alle konsentrasjon er oppgitt i µg/l. EQS Vei: ÅDT<5 000 Vei: ÅDT Vei: ÅDT> Motorvei: ÅDT< Motorvei: ÅDT> Urban motorvei: ÅDT> Metall Fraksjon AA MAC 10xAA Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Cu Tot Løst 7,8 7, , , , , ,1 151 Zn Tot Løst , , Ni Tot , , , Løst ,7 3,1 6,3 0,9 0,5 1,3 11 9, ,9 29 Pb Tot , , , ,4 220 Løst 1, ,9 0,13 2,8 3,9 0,5 7 1,3 0,01 3,1 13 a 13 a 13 a 3 0,8 7,4 Cd Tot ,7 0,3 13 3,2 0, ,6 0, ,8 0,05 9 2,6 0, ,1 0,06 35 Løst 0,08 0,45 0,8 0,7 0,14 1,8 0,2 0,01 0,5 0,6 0,25 0,9 0,5 0,02 2,6 1,4 0,5 3 1,3 0,1 3,8

14 Utvalgte forurensningsstoffer i tunnelvaskevann (42 tunneler (3 replikat/vask) med ÅDT ) Vei: Vei: Vei: Motorvei: Motorvei: Urban EQS motorvei: ÅDT<5 000 ÅDT ÅDT> ÅDT< ÅDT> ÅDT> ÅD Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Metall Snitt Min. Fraksjon Maks. AA Snitt MAC Min. 10xAA Maks. Snitt Cu Tot , , , , Løst ,836 7,84, Zn Tot , ,6 Løst X 13 8, , , Ni 29 Tot ,7 3,1 6,3 0,9 0,5 1,3 11 9, Løst , , , ,5 230 Pb 32 4,4 Tot , X ,9 0,13 2,8 3,9 0,5 7 1,3 0,01 3,1 13 a 13 Løst a 13 a 1,23 140,8 127,4 - X X X 2,7 0,3 13 3,2 0, ,6 0, ,8 0,05 9 Cd 2,6 0,14 Tot 12-4,1-0, ,7 0,7 0,14 1,8 0,2 0,01 0,5 0,6 0,25 0,9 0,5 0,02 2,6 1,4 0,5 Løst 3 0,08 1,30,45 0,1 0,8 3,8 0,7 X Grenseverdier i vannforekomst (10xAA EQS) vannforskriften Utslippskrav Fylkesmannen (THC, TSS)

15 Forslag til nye retningslinjer Artikkel fagfellevurdert i Vann nr

16 Forslag til nye retningslinjer Artikkel fagfellevurdert i Vann nr ÅDT < Ingen dokumentasjon som tilsier at avrenningen er forurenset og dermed vil kunne medføre biologiske effekter i vannforekomsten. Det vil være en viss tilbakeholdelse og rensing av forurensningsstoffer Infiltrasjon i grunnen og sideterreng anses tilstrekkelig

17 Forslag til nye retningslinjer Artikkel fagfellevurdert i Vann nr ÅDT > De fleste veier er i urbane områder (større byer) Metallkons. Forventes å overskride 10xEQS er Biologiske effekter vil kunne forventes *Kunnskapen om utslipp til marine vannforekomster er mangelfull, føre-var prinsippet i Naturmangfoldloven legges til grunn Rensetiltak er nødvendig, vi foreslår minimum to-trinns løsning (sedimentering og infiltrering). Rensing også ved utslipp til marine vannforekomster*

18 Forslag til nye retningslinjer ÅDT Artikkel fagfellevurdert i Vann nr Forurensningskons. og den totale belastningen noe mindre enn veier med ÅDT > , men metallkons. forventes å overskride 10xEQS er Biologiske effekter kan ikke utelukkes Vannforekomstens sårbarhet for avrenningsvann fra vei benyttes som kriterium for rensing eller ikke. Middels / Høy sårbarhet medfører rensetiltak. Høy sårbarhet bør ha strengere krav til tiltak, eks to-trinns

19 Sårbarhetsvurdering Metodikken i vannforekomstens sårbarhet tar utgangspunkt i miljømålene i vannforskriften og føringer gitt i naturmangfold-loven, samt vannfaglig kompetanse Ingen eksakt vitenskap, men metodikken sikrer en mer helhetlig og lik praksis

20 Eksempel ett-trinns renseløsning: ÅDT og vannforekomster med middels sårbarhet Ill: COWI

21 Eksempel ett-trinns lukket renseløsning: ÅDT og vannforekomster med middels sårbarhet Ill: COWI

22 Eksempel to-trinns renseløsning: ÅDT> og vannforekomster med høy sårbarhet Ill: COWI

23 Forslag til nye retningslinjer Artikkel fagfellevurdert i Vann nr Tunnelvask Tunnelvaskevann skal ikke slippes ut til vannforekomst urenset, uavhengig av tunnelens lengde og ÅDT. Endring av renholdsrutiner med f.eks. hyppigere vaskeintervall kan redusere faren for akutte effekter grunnet fortynning, men den totale belastningen vil forbli den samme. Kroniske effekter kan ikke utelukkes. Revidert Håndbok N500 vegtunneler publisert desember Miljøseksjonen fikk ikke gjennomslag for «skal-krav» om rensing av tunnelvaskevann, men at det skal søkes konsesjon ved fare for forurensing Tunnelvask prioritert område Statsbudsjett 2017, Handlingsprogram, NTP Krav om rensing vil være i tråd med praksis i andre «tunnelland» som Sveits og Østerrike. Rensing bør ikke skje i naturbaserte renseløsninger, men i lukkede løsninger.

24 22. Jun

25 Takk for meg! Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Sondre Meland Rapporter kan lastes ned på