Statens vegvesen .NNEN UD. E134 Damåsen - Saggreda: Søknad om permanent utslippstillatelse fra tunneler i driftsfase

Transkript

1 Statens vegvesen Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen Postboks DRAMMEN.NNEN UD 2013 Behandlende enhet: Region ser Saksbehandler/innvalgsnr: Vår re eranse: Tombledalen - 909_ Deres referanse: Vår dato: E134 Damåsen - Saggreda: Søknad om permanent utslippstillatelse fra tunneler i driftsfase Statens vegvesen region Sør, søker om tillatelse til å permanent utslipp av tunellvann (drensog vaskevann) i forbindelse med drift av tunnelene gjennom Gamlegrendåsen, Svartåsen, Moane og Vollåsen på ny E134 i Kongsberg kommune. I kapittel 5 Planlagte rensetiltak i driftsfasen i Vedlegg 1 er angitt de rensetiltak Statens vegvesen anbefaler legges til grunn for den videre byggeprosjekteringen. Det vises i denne forbindelse til kapittel 4.13 i planbeskrivelse for reguleringsplan 372R E134 Damåsen Saggrenda vedtatt 9. mai 2012 i Kongsberg kommune. Prosjekt E134 Damåsen - Saggrenda Med hilsen Tom Hedalen Prosjektleder Evie Kvisberglien 5 vedlegg Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Tollbugata 2 Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 3044 DRAMMEN Regnskap Postboks 723 Stoa Båtsfjordveien Arendal Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 Vedlegg 1: Utslippssøknad for E134 Damåsen Saggrenda fiev,1 111 Nirbu 40 \ 73 kr klir111 * ******** kfrkç. e,p end;,a,n Comm ud El 34 SA(1,1riii 1:1 1,* 286 Skollenb,,,c1 40 Figur 1: Skjematisk fremstilling av prosjektet E134 Damåsen Saggrenda, samt fv.72 Nedføringsve Darbu og fv.286 Jernbaneundergang Teigen. 1

3 1 Sammendrag I forbindelse med utbyggingen av E134 Damåsen Saggrenda i Øvre Eiker og Kongsberg kommuner, skal det bygges fire tunneler, hvorav to med dobbelt løp (se faktaboks). Det vil være nødvendig med utslipp av vann i anleggs- og driftsfasen fra disse fire tunnelene i Kongsberg kommune. Dette notatet beskriver de tiltakene som Statens vegvesen planlegger å gjennomføre for å unngå/redusere omfanget av skadelige effekter fra utslippene når vegen er tatt i bruk. For anleggsgjennomføringen inkl riggområdene, vil entreprenøren/-e utarbeide egne utslippssøknader med beskrivelse av tiltak som planlegges gjennomført i forbindelse de ulike FAKTA: arbeidsoperasjonene. Prosjektets riggområder er foreløpig ikke fastlagt. 2 Orientering om prosjektet Strekningen E134 Darnåsen Saggrenda går gjennom kommunene Øvre Eiker og Kongsberg. Prosjektet innebærer utbygging av ca. 13,2 km ny E134, hvorav ca. 4,5 km fordelt på fire tunneler. I prosjektet inngår også ferdigstillelse av ca meter ny veg knyttet til nedkjøring fra E134 via fv. 72 til Darbu (Darbunedføringen), samt omlegging av ca meter veg og ca. 700 meter jernbane i forbindelse med utbedringsarbeider knyttet til jernbaneundergang ved Teigen på fv. 286, se figur 1. I prosjektet er bevaring og overvåking av vannkvalitet viktige miljømål, og det er utarbeidet en særskilt overvåkningsplan for vannmiljø. Oversiktskart over hele planområdet med planlagte målepunkter for overvåkning av vannkvalitet er vist i figur 2. Gamlegrendås tunnelen: Lengde: ca. 2 km Stigning: 4,58 % Profil: T9,5 med to løp ADT 2040: Fartsgrense: Svartås tunnelen: Moane 80 km/t Lengde: ca. 1,5 km Stigning: 2,37-2,68 % Profil: T9,5 med to løp ADT 2040: Fartsgrense:80 tunnelen: ADT 2040: 8800 Lokalisering av planlagte utslippspunkter er vist i figur Fartsgrense: 80 km/t 3 og 4. Tunnelene gjennom Gamlegrendåsen og Svartåsen planlegges drenert ut i Numedalslågen, mens tunnelene gjennom Moane og Vollåsen planlegges drenert til Kobberbergselva. Foreløpige geologiske undersøkelser viser at det er sulfidholdig båndgneis i berggrunn til Moane og Vollåsen som kan føre til sur avrenning. Omfanget og reaktiviteten til sulfidbergarten planlegges undersøkt som grunnlag for vurdering av ytterligere tiltak. km/t Lengde: ca. 355 m Stigning:0,7 % Profil: T14,5 i ett løp ÅDT 2040:8700 Fartsgrense:80 Vollås tunnelen: km/t Lengde: ca. 500 m Stigning: 2,32 % Profil: T14,5 i ett løp 2

4 Darbu Damåsen 2a Darbu 2b Figur 2: Oversiktskart for planlagte prøvetakingspunkter for vannkvalitet i prosjektet. 3

5 4b `- a.. 4,( _:.:*..r Figur 3: De nummererte punktene viser planlagte målestasjoner for vannkvalitet i Numedalslågen som følge av vegprosjektet. Den gule stjerna markerer planlagt utslippspunkt fra tunnelene gjennom Gamlegrendåsen. Punkt 4a: Oppstrøms anlegg. 4b: Nedstrøms utslippspunkt for tunnelene gjennom Gamlegrendasen og like oppstrøms Sellikdalen bru (ny fire-felts bru p E134) over Numedalslagen. Den oransje stjerna markerer planlagt utslippspunkt fra tunnelene gjennom Svartasen. Punkt 5a: Like nedstrøms Sellikbekken, 5b: Nedstrøms utslippspunktet for tunnelene gjennom Svartasen, nedstrørns Sellikdalen bru, 5c: Like nedstrøms utslippspunkt til renseanlegget, 5d: Godt nedstrøms renseanlegget. Avstanden mellom de to utslippspunktene er under 500 meter i luftlinje. 4

6 10a Figur 4: Utslippspunktene fra tunnelene gjennom Vollåsen (gul stjerne) og Moane (oransje stjerne) blir begge ledet ut i Kobberbergselva. Punkt 10a: Nedenfor utslipp fra tunnel gjennom Moane, 10b: Nedenfor anlegget og 10c: I utløp fra Lassedalsbekken. 2.1 Fremdrift Byggeprosjektering av E134 Damåsen Saggrenda har startet opp og vil i hovedsak pågå i perioden Noen forberedende arbeider (riving av innløste bygninger, tiltak på omkjøringsveger, avskoging i veglinjene, avdekking av tunnelpåhugg o.1)kanbli gjennomført fra høst 2013/vår Planlagt byggestart for tunnelene gjennom Gamlegrendåsen er høsten Tunnelene gjennom Svartåsen planlegges med byggestart vår 2015, mens byggestart for tunnelen gjennom Moane og Vollåsen er planlagt 2015/16. Planlagt åpning E134 Damåsen Saggrenda og fv. 286 er høst Åpning av fv. 72 Nedføringsveg Darbu planlegges høst Etterarbeider og tiltak på avlastet vegnett kan strekke seg inn i Beskrivelse av resipientene Strekningen berører to vannområder: Eikern og Numedalslågen, og fem nedbørfelt, se figur 5. Strekningene krysser og berører flere elver og vassdrag, bl.a. Numedalslågen, Kobberbergselva, Fiskumelva og Delerelva (Teigen) samt flere sideelver, se tabell 1. Alle vil kunne påvirkes i anleggs- og driftsfase med negative effekter på vannrniljø. 5

7 11,rn.-.rs Figur 5: De to berørte vannområdene er Eikern og Numedalslågen med hhv. 3 (015-CAO, 015-D22 & 015-D12) og 2 (012- AB3Z & 012-AB32) nedbørsfelt. Tabell 1: Vannforekomster med type, økologisk tilstand og risiko for å nå miljømål innen data fra Vannnett.nve.no. Dataene er hentet ut 18.mars " fd R Numedalslågen Stor, kalkfattig, Moderat Risiko klar(toc2-5), klar R Numedalslågen bekkefelt Liten-middels, kalkfattig, Moderat Risiko fra Raumyr til Skollenborg humøs R Kobberbergselva Store, kalkfattig, humøse Moderat Risiko R Kobberbergselva bekkefelt Små, kalkfattig, humøse Moderat Risiko 3.1 Numedalslågen Numedalslågen er en stor elv med god vannføring hele året. Tilstanden er moderat og det er en risiko for at rniljørnålene til EUs-vanndirektiv ikke vil bli nådd innen Det er en god bestand med storørret i Nurnedalslågen. Det er også registrert elvemusling i elva. I følge «Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken» er problemene til Numedalslågen i første rekke knyttet til forurensning fra spredte avløp og renseanlegg i tillegg til avrenning fra landbruk. Omfanget er størst nedstrøms Kongsberg (marin grense). Det ble gjort en kartlegging av forekomsten av elvemusling i deler av Numedalslågen i 2010 ifm ny E134, se vedlegg 2. Ingen elvemuslinger ble funnet, men forholdene så ut til å være gode for elvemuslinger. Dessverre ble ikke hele det berørte området befart fordi utslippspunktene til 6

8 tunnelene ikke var kjent på det daværende tidspunkt. Det er bestilt en tilleggsundersøkelse for å få dekket hele det berørte området. Denne undersøkelsen vil bli utført sommer/høst Kobberbergselva Kobberbergselva er en middels stor elv med god vannføring hele året. Tilstanden er moderat og det er en risiko for at miljørnålene til EUs-vanndirektiv ikke vil bli nådd innen Kobberbergselva er en fiskeførende elv. Kongsberg kommune tar jevnlig prøver av vannkvaliteten i elva (overvåkning av eventuelle utslipp fra gamle gruver i området) og den rapporteres å være god, se vedlegg 2. 4 Utslipp av vann fra tunneler i driftsfasen - generelt Utslipp i driftsfasen omfatter i hovedsak vann som lekker inn i tunnelene fra det omliggende berget (innlekkasjevann), vann fra tunnelvask (vaskevann) og vann/snø som transporteres inn med kjøretøyene. 4.1 Drensvann/innlekkasjevann Vannet som lekker inn i tunnelene fra omliggende berg dreneres via tunnelenes ferdige overflate til tunnelsålen som overvann. Det innlekkede vannet (drensvannet) planlegges samlet opp og ledet i et eget separat system uten å komme i kontakt med tunneloverflatene, og koblet til utslippsledningen etter rensebassenget slik at det kan bidra til økt fortynning av renset vaskevann før utslipp til resipient. Mengden lekkasjevann er avhengig av lengde og størrelse på tunnelen, og vil variere i forhold til årstid, berggrunnens permeabilitet, bergoverdekning, størrelsen på nedbørsfeltet og nedbørintensiteten. 4.2 Vaskevann og inntransportert vann/snø med kjøretøy Dette vannet inneholder i hovedsak de samme forurensingene som ordinært vegvann, men i en høyere konsentrasjon, da de ikke spes ut jevnlig med nedbør. De mest aktuelle forurensningskomponentene er ulike metaller (sink, kobber, nikkel, krom, kadmium og bly) og organiske forbindelser (PAH, ftalater, oljeforbindelser, og ulike såpeforbindelser). I tillegg inneholder vaskevannet høye konsentrasjoner av partikler og næringsstoffer. I løpet av et ordinært driftsår gjennomføres det ulike typer av vaskeoperasjoner i tunnelen. Helvask omfatter alle flater inne i tunnelen; vegger, tak, vegbane, skilt, ventilatorer og lysrekke. Halvvask vil oftest innbefatte vask av vegger, skilt og lysrekke og evt. skylling av vegbane. I tillegg skjer egen vask av installasjoner og kabelbruer. Forbruk av vann og såpe vil variere med vaskeoperasjon. I dag settes det krav om at såpeproduktene kun skal inneholde miljøvennlige og fullstendig (biologisk) nedbrytbare såpestoffer (Roseth og Søvik 2006) som ikke bidrar til å danne giffige forbindelser. De fleste forurensningskomponentene er partikkelbundet, og kan dermed fiernes ved sedimentering i sandfang og/eller rensebasseng % av partiklene i vaskevannet samles erfaringsmessig opp i sandfangskummene og sugebil. Resten ledes eventuelt til rensebasseng, se figur6, der det gis en tilstrekkelig oppholdstid (normalt mer enn 14 dager) som sikrer sedimentasjon og nedbrytning av eventuelle rengjøringskomponenter. 7

9 Såpekomponenter bindes til en viss grad til partikler og kan sedimenteres, men vil også brytes ned over tid (temperaturavhengig). Erfaringer fra eksisterende sedimenteringsbassenger, viser en renseeffekt på ca 30 % (nitrogen) ca 85 % (partikler, olje), men er avhengig av blant annet inngående konsentrasjoner, saltinnhold, temperatur og såpekonsentrasjon. Etter rensebassenget pumpes/ledes vannet kontrollert ut til resipient eventuelt etter å ha blitt blandet med drensvannet/innlekkasjevannet. tunn.:1 c'j c.lvsk il er p I uthsp Figur 6: Prinsippskisse av et lukket rensebasseng Pilene angir vannstrømmen gjennom bassengene (Illustrasjon: Sondre Meland). Optimalt tømmes bassenget så nær opptil neste tunnelvask som mulig for å gi maks effekt av sedimenteringen av partikler og nedbrytningen av såpen. Vaskevannet kan pumpes ut i små doser eller med lav hastighet, for å unngå akutte skadeeffekter. 4.3 Modell for estimering av forurensningsproduksjon Ut fra resultater av undersøkelser i Granfoss-, Nordby- og Festningstunnelene knyttet til veggvask (sommer og vinter) kan det estimeres samlet årlig forurensningsproduksjon i undersøkte referansetunneler; For tunneler med ÅDT over , er det en tilnærmet lineær sammenheng i forurensningsproduksjon. For tunneler med ÅDT under bruker er det en tilnærmet lineær sammenheng mellom ÅDT 0 og forurensningsproduksjon og gjennornsnittstall for tunnel med ÅDT Regresjonsligningene som angir forurensningsproduksjonen er funnet med Excel, og er som følger: ÅDT > ÅDT < y = 0,0006x - 3,3019 Zn y = 0,0003x + 0,8302 Pb y = 0,0153x - 148,66 Ni y = 0,0093x + 135,34 Cu y = (9*10^-5)x - 1,5472 Benzoapyren y = 0,0002x 2,0755 Cd y = 0,0002x + 1,9245 TOT-N y = 0,0002x + 6,3774 Partikler y = 0,0008x 4,8868 y = 0,0005x Zn y = 0,0004x Pb y = 0,0098x Ni y = 0,0143x Cu y = (4*10^-5)x Cd y = 0,0002x Benzoapyren y = (7*10A-5)x Partikler y = 0,0006x TOT-N y = 0,0005x 8

10 Cr y = 0,0209x + 90,457 TOT-C y = 0,0204x TOT-C y = 0,0171x + 88,962 Cr y = 0,0243x TOT-16-PAH y = 0,0029 x 11,453 TOT-16-PAH y = 0,0025x TOT-olje y = 0,0023x + 22,34 TOT-olje y = 0,0031x Forurensningskomponent FestningstunnelenGranfosstunnelen Nordbytunnelen ÅDT ÅDT ÅDT km/år %V - S - SF km/år%v - S - SF km/år% V - S Fosfor(kg) Kobber(kg) Sink(kg) Bly(g) Kadmium(g) Nikkel(g) Krom(g) Tot.nitrogen(kg) , Tot.org.karbon(kg) Partikler(tonn) Benzo(a)pyren(g) Tot.16 PAH(g) Tot.olje(kg) SF Tabell 2: Beregnet årsproduksjon (total) av trafikkskapte forurensningskomponenter per km tunnel (begge løp) for Festnings- (6 felt, ÅDT80 000), Granfoss- (4 felt, ÅDT29 000) og Nordbytunnelen (4 felt, ÅDT25 000). I tillegg viser tabellen prosentvis fordeling (%) av forurensningsproduksjonen på vaskevann (V), sandfangmasser (S) og masser tatt opp av suge- og feiebiler (SF). Tabellen er modifisert etter Roseth og Meland (2006). Faksimile fra rapporten "Tunnel vaskevann - En kilde til vannforurensning" av Sondre Meland. 9

11 5 Planlagte rensetiltak i driftsfasen Estimert årsproduksjon av forurensninger fra tunnelene gjennom Gamlegrendåsen, Svartåsen, Moane og Vollåsen er vist i vedlegg 5 (elsktronisk). Vaskefrekvensen for tunnelene i dette vegprosjektet er oppgitt i tabell 3 jf. Statens vegvesen Håndbok 111. Tabell 3: Tunnelhygiene og vaskefrekvens, II - : - il ' Gamlegrendås tunnelen Ca 2 km Svartås tunnelen Ca 1,5 km Moane tunnelen Ca 355 m Vollåsen tunnelen: Ca 500 m *Tallene er hentet fra Statens vegvesen Hb1.11 Drift og vedlikehold. Estirnert vaskevannsproduksjon er vist i tabell 4. Tabell 4: Estimert vaskevannsproduksjon. M 0 II Gamlegrendåsen Svartås Moane Vollåsen *Vannforbruk for hel/halv-vask: Liter vann per meter tunnel, **Totalt vannforbruk per hel/halv-vask: Totalt antall liter vann per vask. IfIg. Meland (2012), er beregnet forbruk I/m ved bruk av lavtrykksdyser, opp mot 90 % av dette vil kunne havne i bassenget. 5.1 Sandfang Det vil bli etablert sandfang i alle tunnelene som utformes i henhold til krav i håndbok 261; veileder «Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging». I sandfangskurnrner sedimenteres en stor del av de groveste partiklene, slik at disse ikke skaper problemer med sedimentering i overvannsledningen. Det etableres rutiner for kontroll og eventuelle tømming av sandfangene før vasking. 5.2 Lukket sedimentasjonsbasseng og oljeavskiller Det vil bli benyttet lukkede sedirnentasjonsbasseng som anbefalt i «Tunnelvaskevann En kilde til vannforurensning» (Meland, 2012) utformet i henhold til anbefalte forhold mellom lengde og bredde, samt med riktige strømningsforhold (Statens vegvesen, 2006) hvor sedimenteringstank og oljeutskiller vil være en og samme tank, se figur 6. 10

12 Med et lukket system vurderes risikoen for overløp svært lav. Det er kun vaskevann og en liten mengde inntransportert vegvann med kjøretøy som havner i bassenget. Mengden vaskevann er dimensjonerende på størrelsen av rensebassengene. Planlagte basseng vil kunne romme vann tilsvarende det som benyttes ved helvask, men må også ha bufferkapasitet tilsvarende utslippet fra en tankbil. Følgende volum for de lukkede rensebassengene foreslås derfor lagt til grunn for dimensjoneringen av de lukkede rensebassengene: Gamlegrendås tunnelen 450 m3 Svartås tunnelen 350 m3 Moane tunnelen 80 rn3 Vollås tunnelen 50 m3 For å gjøre systemet mer robust i driftsfasen ønsker vi at rensebassengene dimensjoneres for samtidig vask av begge tunnelløpene i Gamlegrendås- og Svartåstunnelen. Vegprosjektet skal planlegges slik at driftspersonell vil få sikker tilgang til de lukkede rensebassengen for regelmessig ettersyn og tømming av slam hele året. Rutiner for som sikrer lang oppholdstid (> 14 dager) før rensebassengene vil bli tømmet etableres. I forbindelse med utpumping av vaskevannet fra de lukkede rensebassengene etter første gangs vask av tunnelene vil varmet som skal pumpes ut prøvetas og analyseres før utpumping foretas. Basert på analyseresultatene vil det bli vurdert om det skal pumpes ut i puljer/doser for å mildne utslippet. Rutiner for leveranse av slarn fra de lukkede rensebassengene og sandfangene samt innhold i oljeavskillere til godkjent deponi etableres. Det legges ikke opp til at de permanente sedimentasjonstankene med oljeavskiller benyttet i anleggsfasen. 6 Overvåkningsprogram vannkvalitet I prosjektet er bevaring og overvåking av vannkvalitet et viktig mål, og det er utarbeidet en særskilt oppfølgingsplan for vannmiljø. Målepunktene er oppgitt i figur 2, 3 og 4. Endelig plassering av riggarealer og massedeponier er ikke fastlagt enda, men de vil også bli omfattet av den planlagte overvåkningen, se vedlegg 4. 11

13 7 Referanseliste Mæland, S., 2012: Tunnelvaskevann En kilde til vannforurensning. Vann , s Norsk forening for fjellsprengningsteknikk, tunnelanlegg. Teknisk rapport : Behandling og utslipp av driftsvann fra Roseth, R. & Amundsen, C. E. (2006). Vaskevann Fra Vegtunneler - Forurensningsstoffer og Behandling, Bioforsk. Lokalisert Statens vegvesen. Håndbok 111 Drift og vedlikehold 8 Vedlegg Overvåkningsdata fra Kobberbergselva, Kongsberg kommune (elektronisk vedlegg). Notat Elvernusling Kongsberg, Ask Miljorådgivning. Dokumentasjon tilvannovervåkningsprograrnmet. Komplett forurensningsbudsjett for tunnelene på E134 Damåsen Saggrenda (elektronisk vedlegg). 12

14 ASK RÅDGIVNING NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Dato: Til: Statens vegvesen v/frode N. Bye Kopi til: Fra: Leif Simonsen KARTLEGGING AV ELVEMUSLING I NUMEDALSLAGEN SYD FOR KONGSBERG IFM NY E 134. Ask Rådgivning har gjort en kartlegging av elvemusling i Numedalslågen i forbindelse med planleggingen av ny E 134 syd for Kongsberg. Feltarbeidet ble utført 7. september 2010 ved hjelp av dykker, gummibåt og vannkikkert. Det ble ikke funnet elvemusling på den undersøkte strekningen. Bakgrunn Statens vegvesen planlegger ny E 134 forbi Kongsberg og videre vestover. Veien planlegges å krysse Numedalslågen der Sellikdalen renseanlegg ligger, like syd for teknologiparken (Figur 1). Statens vegvesen har innhentet informasjon om at det tidligere skal ha vært registrert elvemusling i området. Ask Rådgivning AS ble derfor engasjert til å undersøke om det er elvemusling i området i dag. ASK RADGIVNING AS Leif Simonsen Adresse: Arbins gate 4, 0253 Oslo Telefon direkte: E-post: leif.simonsen@askradgivning.no c:\ask\oppdrag 2010 \elvemusling kongsberg stv e134 \notat elvemusling kongsberg e 134 ask rådgivning v2.docx

15 _ Figur 1. Planlagt ny E 134 over Numedalslågen. Metode Feltarbeid ble utført 7. september Hele elvebredden fra ca 100 meter oppstrøms til ca 300 meter nedstrøms kryssingspunktet for veien ble undersøkt. Undersøkelsen ble gjort ved bruk av en dykker (Ingar Aasestad) og en person med vannkikkert fra gummibåt (Leif Simonsen). Det var ikke dypere enn at det var tilstrekkelig å benytte dykkemaske og snorkel. Det ble observert etter individer som stakk opp av bunnsubstratet (individer eldre enn ca 3 år). Dykkeren ble kjørt oppstrøms med gummebåten og sluppet ut ved startpunktet. Deretter drev han med strømmen nedover. En person fulgte parallelt i gummibåten og benyttet vannkikkert. I spesielt interessante områder ble båten holdt i ro mot strømmen ved hjelp av motoren. Det ble kjørt 13 "driv" med strømmen med dykkeren og 13 "driv" med gummibåt og vannkikkert. Hele elvas bredde vurderes som godt dekket. Vannet var humøst og vannfargen var brunaktig. Det var likevel tilstrekkelig sikt til å se bunnen over hele undersøkelsesområdet bortsett fra to små områder der det var dype kulper. Figur 2 og Figur 3 viser bilder av metoder og utstyr som ble brukt. Notat Elvemusling Kongsberg E 134 Ask Rådgivning v2.docx Side 2/7

16 - _ _ st., - Figur 2. Metoder og utstyr benyttet under feltarbeidet. Dykker og vannkikkert fra gummibåt. Notat Elvemusling Kongsberg E 134 Ask Rådgivning v2.docx Side 3/7

17 144 Figur 3. Gummibåt og utstyr. Typisk vanndyp i nedre deler av det undersøkte området. Notat Elvemusling Kongsberg E 134 Ask Rådgivning v2.docx Side 4/7

18 Stasjonsbeskrivelse Elva er i dette området i hovedsak grunn. Dybdene varierte mellom 0,5 og 3 meter på den aktuelle vannføringen. To små partier hadde dypere forhold med ca 4-5 meters dyp. Dette var en liten kulp i nedkant av et fjellparti på Gomsrudsiden (ca 20 m2) og et lite område i et strykparti nær Sellikdalen renseanlegg (ca 15 m2). Her var det ikke nok lys til å se bunnen selv om det ble dykket ned i kulpene. Bredden på elva der den ble undersøkt varierte mellom 75 meter og 130 meter. Substratet besto i hovedsak av mindre stein, grus og sand. De mest strømsterke partiene hadde det groveste substratet. Figur 4 og Figur 5 viser substratforholdene i områder med moderate strømforhold. Figur 4. Eksempel på substrat i et parti der det var mer sand mellom stein og grus. Foto: I. Aasestad. Notat Elvemusling Kongsberg E 134 Ask Rådgivning v2.docx Side 5/7

19 = _., t.;4: Figur 5. Eksempel på substrat med mer grus mellom sand og stein. Foto: I. Aasestad. Resultater Det ble ikke observert elvemusling på den undersøkte strekningen. Det ble heller ikke observert skall fra døde elvemusling, noe som er vanlig der det er gode forekomster av arten. Diskusjon Elvemusling er en art der en del av livssyklusen er knyttet til et stadium på gjellene av laksefisk, i hovedsak ørret eller laks. Man ser i de fleste tilfeller også at større bestander av elvemusling forekommer i områder der det er anadrom laksefisk. I Numedalslågen nedstrøms Hvittingfoss er det store tettheter av arten (Simonsen 2005, 2008). Det er likevel eksempler på at elvemusling også forekommer på strekninger oppstrøms oppgangshindre for anadrom laksefisk. Nær Kongsberg er det for eksempel kjent en mindre forekomst av elvemusling i Dalselva sydvest for Heistadmoen. Videre er det i den senere tid registrert elvemusling i Toskjestrykene i Flesberg kommune (E. Garnås pers. med.1). Det er også eldre opplysinger om funn av elvemusling i Rollag kommune uten at dette er bekreftet i senere tid. Bakgrunnen for denne undersøkelsen er nettopp eldre opplysninger om elvemusling på den undersøkte strekningen. Det er vanskelig å gi en forklaring på hvorfor vi ikke fant elvemusling i det undersøkte området. Det var i alle fall godt egnede substratforhold flere steder i området. Forhold som vannkvalitet i tidligere tider, forekomst av vertsfisk og andre fysiske forhold på lokaliteten (for eksempel at bunnsubstratet blir sterkt påvirket av isgang) kan være av betydning. Reel observasjonsbredde pr undersøkt stripe lå på om lag 1 meter. Elvas gjennomsnittlige bredde var på ca 100 meter. Det vil si at om lag 25 % av elvebunnen ble undersøkt. Det er derfor en teoretisk mulighet for at vi kan ha oversett forekomster. Erfaringene fra Numedalslågen nedstrøms Hvittingfoss viser imidlertid at arten ofte finnes i størst tetthet i de mer strømsterke og dypere partiene i elva (Simonsen 2005, 2008). Slike områder ble 1 Erik Garnås. Fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Buskerud. Notat Elvemusling Kongsberg E 134 Ask Rådgivning v2.docx Side 6/7

20 godt dekket i dette feltarbeidet. Feltarbeidet vurderes derfor som tilstrekkelig til å påstå at arten mest sannsynlig ikke forekommer i det undersøkte området. En kartlegging av elvemusling mellom Hvittingfoss og Landefossen (nedenfor Labro, Skollenborg) viste heller ingen tegn til forekomst av arten (Simonsen 2008). Det manglende funnet av arten i dette undersøkelsesområdet føyer seg dermed inn i mønsteret fra øvrige deler av Numedalslågen oppstrøms Hvittingfoss. Konklusjon Det ble ikke registrert elvemusling på undersøkt strekning. Bygging av en bru med brupilarer i elva vil dermed ikke føre til fysisk skade på arten. Leif Simonsen Litteratur Simonsen, L Elvemusling i Numedalslågen, Dalselva og Herlandselva. Rapport. Grønn Dal. 16 s. Simonsen, L Kartlegging av utbredelse av elvemusling i Numedalslågen. Rapport. Grønn Dal. Notat Elvemusling Kongsberg E 134 Ask Rådgivning v2.docx Side 717