Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Videoovervåking av kongeørn - Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Transkript

1 Postadresse Postboks LILLEHAMMER Besøksadresse Vestringsvegen Østre Gausdal Kontakt Sentralbord: Direkte: fmoppost@fylkesmannen.no NMBU v/geir Sonerud Saksbehandler Ulf Ullring, mob Vår ref. 2015/ Deres ref. Dato Dispensasjon - Langsua nasjonalpark - Videoovervåking av kongeørn - Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Langsua nasjonalparkstyre gir Institutt for naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet ved professor Geir Sonerud tillatelse til fortsatt videoovervåkning av et kongeørnreir i Langsua nasjonalpark i forskningsøyemed fram til og med 2019, i tråd med det opplegget som ble redegjort for i den første søknaden og søknadens vedlegg i 2015 (arkivsak 2015/1246). Følgende vilkår gjelder: Tillatelsen gjelder til og med Om det da er ønskelig å fortsette undersøkelsen må det sendes inn en søknad om en ny periode. Det skal vises generell aktsomhet for å unngå unødvendig forstyrrelse eller skade på naturmangfoldet, jf. naturmangfoldlovens 6. Teknikker og driftsmetoder for gjennomføring av tiltaket skal være miljøforsvarlige, jf. nml 12. Eventuelle kostnader ved miljøforringelse skal dekkes av tiltakshaveren, jf. 11. SNO ved Kjølv Falklev (mob ) skal varsles før besøk ved reirlokaliteten. En kopi av denne dispensasjonen skal medbringes og framvises ved kontroll. Tillatelsen omfatter ikke bruk av motorferdsel i utmark. Om det blir behov for dette, må det søkes særskilt. Vi forutsetter dessuten at eventuelle andre nødvendige tillatelser er på plass. Saksopplysninger Professor Geir Sonerud og hans forskningsteam ved Institutt for naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) søker om forlengelse av tillatelsen fra 2015 til å videoovervåke et kongeørnreir i Langsua nasjonalpark. Dette er ledd i en større undersøkelse over flere år og flere fylker av ulike rovfuglers byttedyrvalg. Bakgrunnen for undersøkelsen og metodikken forklares slik: «Dietten til ugler og dagrovfugler i Norge er tilsynelatende godt kjent. Imidlertid er den nesten utelukkende basert på analyse av gulpeboller og rester av byttedyr samlet inn på og ved reiret. I hvilken grad resultatene fra slik analyse gjenspeiler den reelle dietten er uklart. Et bedre grunnlag for å fastslå den reelle dietten vil være å benytte videofilming til registrering av de byttedyrene som blir levert på reiret. Egne studier av dietten til 14 arter av ugler, haukefugler og falkefugler ved videofilming av bytteleveranser på 140 reir i , inkl. to reir av kongeørn, har vist at videofilming av reiret er Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Langsua Hersjømyrin, Kjølaåne, Oppsjåmyra, Røssjøen, Skardberga Dokkfaret, Espedalen, Haldorsbu, Storlægeret

2 utmerket metode for å identifisere til art de byttedyrene som blir levert fra foreldrene til ungene. Kongeørnas diett i Norge er spesielt interessant å undersøke i denne sammenhengen, av følgende to grunner: i) Kongeørn har en svært variert diett bestående av mange arter av pattedyr og fugler av alle størrelser opp til nær kongeørnens egen størrelse. Tradisjonell analyse av dietten ved innsamling av rester fra byttedyr har sannsynligvis underestimert denne variasjonen. ii) Kongeørn kan ta sau og rein, hhv. lam og kalv, men i hvilket omfang er omdiskutert. Det er også knyttet usikkerhet hvorvidt den relativt høye andelen av småvilt, dvs. skogshøns (Tetraonidae), særlig lirype (Lagopus lagopus), og hare (Lepus timidus), i dietten funnet ved tradisjonell analyse av rester av byttedyr gjenspeiler den reelle andelen.» «Tre reir av kongeørn i Oppland fylke er valgt ut for studier i 2015, basert på lokalkunnskap til samarbeidspartnerne. Levering av byttedyr vil bli registrert ved bruk av et miniatyrkamera (CCD), som vil bli montert ved reiret og forbundet med kabel til en mini DVR opptaksenhet, hvor opptakene lagres på SD-kort, USB-disk eller harddisk. Strøm hentes fra et fritidsbatteri med solcellepanel, som plasseres sammen med opptaksenheten tilbaketrukket fra reiret, inntil ca. 300 unna. Kongeørna på reiret blir dermed ikke forstyrret ved skifte av lagringsenhet, som må gjøres ca. én gang pr. uke... For å unngå å forstyrre hekkingene har kameraene blitt plassert ut i god tid før hekkestart ved kongeørnreir som forhåpentligvis vil bli brukt i påfølgende hekkesesong.» Etter anbefalinger fra lokale sakkyndige (Geir Høitomt og Jon Opheim) ble et reir i Langsua NP valgt ut for overvåkning, og kamera ble satt opp vinteren Nasjonalparkforvalteren forsto det slik i 2015 at kameraet skulle tas ned etter denne sesongen, siden det i den opprinnelige søknaden kalles «en studie i 2015» og ingen påfølgende år ble nevnt. Men det ble heller ikke sagt at kameraet skulle tas ned i Etter en henvendelse til professor Geir Sonerud tidligere i høst ble det oppdaget at det dessverre har vært en misforståelse i denne saken, og at kameraet fortsatt er i drift. Forvalteren må ta sin del av skylda for denne misforståelsen, da det i innstillingen til styret og i styrevedtaket ikke ble angitt noen tidsbegrensning for å ha kameraet stående på reiret (ST 10/2015, arkivsak 2015/1246). Sonerud har derfor ikke tenkt annet enn at kameraet kan stå på reiret på ubestemt tid, slik de gjør på andre kongeørnreir i Oppland. Sonerud beklager at han har tatt det for gitt at kameraet kunne stå i flere år, men ønsker nå at dette skal være mulig. Hans begrunnelse for å ha kameraet stående ved reiret i flere år er slik: «1) Et gitt kongeørnreir blir ikke brukt til hekking hvert år, dels fordi et kongeørnpar ikke hekker hvert år, og dels fordi paret har flere alternative reir i territoriet. Prosjektet har så langt 17 kamera-år (antall reir med kamera multiplisert med antall år med kamera på hvert reir), og det har vært hekking i 4 av disse (24%). I Oppland har det i perioden vært 96 hekkinger på 315 lokalitetsår (antall lokaliteter multiplisert med antall år hver lokalitet er sjekket). Hvis hver lokalitet (territorium) har to reir (i virkeligheten er det i snitt flere) blir dette 96 hekkinger på 630 reirår (15%). Frekvensen av hekking på reir med kamera er altså ikke mindre enn frekvensen av hekking på kongeørnreir i Oppland generelt. 2) Det er et til dels krevende arbeid, ofte inkludert fjellklatring, å montere kamera ved et kongeørnreir inkl. føring av kabel fra kamera til opptaksenhet inntil 100 m bakover i terrenget. Dette arbeidet medfører en viss ferdsel. Fjerning av kamera vil være tilsvarende krevende og medføre tilsvarende ferdsel. Arbeidet med å sjekke om det er hekking (mai), og i så fall etterfølgende ukentlig skifte av Saksbehandler Ulf Ullring Side 2 av 5

3 minnebrikke på opptaksenhet (mai-juli), er langt mer diskret og medfører ikke forstyrrelse av reiret, fordi det er bare opptaksenheten som besøkes. Videoovervåking medfører altså besøk på reiret ved montering og fjerning av kamera, men ikke ved innsamling av data. Montering av kamera foregår utenfor hekketiden. Ved reiret i Langsua, og ved et annet reir utenfor verneområdet, ble kamera montert i februar/mars i hhv og Jeg ser i ettertid at dette var uheldig. Ved alle andre kongeørnreir der kamera er montert i regi av prosjektet har kamera blitt montert på høsten.» På denne bakgrunn søker han om at kameraet ved kongeørnreiret i Langsua kan få stå i 4 år til, dvs. til høsten Verneformål og verneforskrifter Søknaden er vurdert etter: FOR Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark, Øystre Sldire, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland. LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven). Rundskriv M Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Langsua nasjonalpark er bl.a. å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde, og videre å ta vare på et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper (jf. verneforskriften for Langsua nasjonalpark 1). Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke, yngle- og gyteplasser, er vernet mot all skade og unødvendig forstyrrelse ( 3 punkt 3.1). I verneforskriften for Lansua NP finnes ingen spesifiserte bestemmelser om vitenskapelige undersøkelser. Men i Rundskriv M fra Miljødirektoratet står det følgende: "... Søknader om dispensasjon til vitenskapelige formål må derfor vurderes etter 48 første alternativ som åpner for unntak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. I vurderingen av om dispensasjon skal gis må nytten av et forskningsprosjekt vurderes opp mot omfanget av eventuelle inngrep eller tiltak og de ulemper forskningen ellers medfører. Det er først og fremst aktuelt å gi dispensasjon til tiltak når det er nødvendig for forskning. Dispensasjon kan for eksempel være nødvendig for å gjennomføre undersøkelser eller registreringer i et fuglefredningsområde som har ferdselsforbud, eller for å samle inn plantemateriale i et område med plantelivsfredning. Forskningsaktiviteter som ikke trenger å lokaliseres til et verneområde, bør imidlertid kanaliseres utenfor verneområdet. Det vitenskapelige motivet bak vernet vil kunne begrunne en mer liberal dispensasjonspraksis når det ikke er tale om etablering av faste anlegg (ny infrastruktur) eller terrenginngrep i verneområdene. Saksbehandler Ulf Ullring Side 3 av 5

4 Som regel bør det gis dispensasjon for tiltak som bidrar til å fremme verneverdier. Det kan være aktuelt å stille vilkår om at forvaltningsmyndigheten skal få tilgang til resultatet av vitenskapelige undersøkelser, som ledd i å øke kunnskapen om området, jf. naturmangfoldloven 8." Vurdering «Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse», heter det i verneforskriften for Langsua nasjonalpark 3 pkt Det finnes videre ingen egen hjemmel i de spesifiserte vernebestemmelsene for tiltak i forskningsøyemed. Derfor må saken vurderes etter 48 i naturmangfoldloven, jf. verneforskriftens 4, og i tråd med rundskriv M fra Miljødirektoratet, som gjengitt ovenfor. Kongeørn er en viktig hensynsart i verneområdene i Langsua. Den er en viktig toppredator, som gjennom sin tilstedeværelse og sitt byttedyrvalg påvirker økosystemfunksjoner helt ned på vegetasjonsnivå. Den predaterer på viktige jaktbare viltarter som rype og hare, men også på andre rovdyr som har disse viltartene på sin matseddel, f.eks. rødrev. Kongeørn kan også ta lam og reinkalv opp til en viss størrelse, og i mange år har antall meldinger i Oppland om tap av lam til kongeørn vært stigende. For både vilt og husdyr er det uklart hvilket omfang og hvilken betydning kongeørnas predasjon har. Det er derfor svært ønskelig å få bedre kunnskap om dette, og om ørnas næringssøk generelt. Dette er viktig både av hensyn til beitenæringen og forvaltningen av jaktbart småvilt, av hensyn til forvaltning av kongeørn og av hensyn til forvaltning av andre arter som er en del av verneformålet med Langsua nasjonalpark. En slik kunnskapsinnhenting vil derfor være i tråd med verneformålet for Langsua nasjonalpark Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere tiltaket, jf. 8 i naturmangfoldloven (nml) er god, da vi i denne saken har innhentet ekspertkunnskap både lokalt og nasjonalt. Vi vurderer det slik at nytten av tiltaket er større enn eventuelle forstyrrelser nær reirlokaliteten som undersøkelsen kan medføre. Ferdsel i forbindelse med undersøkelsen vil holde god avstand til reiret, og være av en art som ørna i følge ekspertisen neppe kan skille ut fra annen ferdsel i nærområdet og som den i dag tolererer. Undersøkelsen vil berøre et lite punkt geografisk og er ikke av en slik art at de vil forstyrre eller skade andre verneverdier, og vil derfor generelt ikke påvirke verneverdier nevneverdig. Påvirkningen på økosystemet som helhet ansees derfor ikke som nevneverdig, jf. nml 10 om økosystem-tilnærming og samlet belastning. De som skal gjennomføre tiltaket har spisskompetanse på kongeørn og god erfaring med tilsvarende undersøkelser andre steder. Vår lokalitet er kun én av flere tilsvarende utenfor vårt område. Vi føler oss derfor trygge på at kravet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. nml 12, er forsvarlig tatt hånd om. Nml 11 er dermed ikke relevant i denne saken. Alternativer til denne lokaliteten utenfor verneområdene har blitt vurdert, slik kravet er, og forkastet som mindre gjennomførbare. Det er også ønskelig å øke kunnskapen om kongeørn i Langsua og generelt, og vi forutsetter at vi får tilgang på resultater fra undersøkelsen. Med tanke på faunakriminalitet vil overvåkingen også være en sikkerhet. Forvalteren stoler derfor på at overvåkingen vil bli gjennomført på en kompetent og hensynsfull måte, og kan anbefale at dispensasjon blir innvilget for en ny periode. Siden forvaltningsplanen ennå ikke er godkjent gis det foreløpig tillatelse for kun to nye år. Saksbehandler Ulf Ullring Side 4 av 5

5 Det er ikke søkt om motorferdsel i utmark i forbindelse med den fortsatte bruken av overvåkningsutstyret. Om dette skulle vise seg å bli nødvendig, så må det sendes inn en egen søknad om dette. Klage Vedtaket kan klages inn for Miljødirektoratet av parter i saken eller andre som har rettslig klageinteresse med en frist på 3 uker, jf. forvaltningslova 28. En eventuell klage skal rettes til Miljøverndirektoratet, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre. Med hilsen Ulf Ullring nasjonalparkforvalter Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift Kopi til: Gausdal fjellstyre Vestringsvegen ØSTRE GAUSDAL Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Saksbehandler Ulf Ullring Side 5 av 5