Innspill fra Politiets Fellesforbund terrorhendelsene politiets evalueringsrapport

Transkript

1 Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: E-post: Org. nr.: NO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: Internett: Bankkonto: Politidirektoratet, Postboks 8051 Dep, 0031 OSLO Vår dato: Vår ref.: Saksbehandler: Ove Sem Deres dato: Deres ref.: 2012/ Innspill fra Politiets Fellesforbund terrorhendelsene politiets evalueringsrapport 1. Innledning Politiets Fellesforbund viser til brev av fra POD hvor Politiets Evalueringsrapport etter terrorhendelsene er vedlagt. PF er kopiadressat. I brevet bes det om at adressatene av brevet gir synspunkter og kommentarer til læringspunktene i evalueringsrapporten, og hvordan disse kan følges opp. Svar bes innsendt til Pod innen Innledningsvis vil PF gi honnør til Politidirektoratet for at det gjennomføres en evaluering av terrorhendelsene , og at betydningen av læring har vært understreket fra POD ved flere anledninger, både internt i etaten og eksternt i media. PF vil samtidig understreke at vi har en sterk forventning om at Politidirektoratet som øverste faglige ansvarlige for norsk politi, er tydelig i sin analyse, behovsvurdering og oppfølging av evalueringen hva angår bemanning og ressurs etter terrorhendelsene Evalueringsrapporten fremstår med flere læringspunkter, og nedenfor vil vi fremheve og kommentere noen av disse. Vi ønsker også i vårt svar å knytte noen generelle kommentarer til behov for gjennomgang og vurdering av eksisterende lovverk knyttet til terror. PF kan ikke unnlate å nevne at evalueringen også har i seg en klar svakhet og mangel ved at rapporten ikke vurderer og analyserer terrorhendelsene i et forebyggende perspektiv. Sikring av en erfaringslæring hvor kompetansen deles i hele politinorge, og en vurdering av hvordan vi skal forebygge og unngå terrorhendelser i fremtiden, må være to av de viktigste fokusområder etter hendelsene Vi kommer tilbake med utdypende kommentarer til begge de to nevnte områder senere i vårt brev. 2. Oppsummering Svaret fra Politiets Fellesforbund er på 12 sider hvor vi drøfter, kommenterer og foreslår enkelte tiltak.

2 2 Vi finner det for oversiktens skyld hensiktsmessig å gi en kortfattet opplisting innledningsvis av våre til sammen 28 fokusområder/forbedringsområder, og disse er: 2.1 Det må etableres en garanti for at tilstrekkelig forbedring finner sted i forhold til varsling og alarmmelding, og holde fokus på en hurtig gjennomføring av de kvalitativt sett beste tiltak. 2.2 Det må sikres at etaten evner å lære av erfaring når det gjelder varsling og alarmmelding slik at vi ved neste store hendelse ikke på nytt opplever slike fatale svakheter som vi så denne gang. 2.3 Det må etableres tydelighet overfor politikere og media på hva som er de reelle kostnadene med investeringer som et kvalitetsmessig system for varsling og alarmmelding innebærer. 2.4 Det må sikres læring også gjennom at de politidistrikter som er gode på situasjonsrapportering, mentorer de politidistrikter som trenger forbedring. 2.5 Det må sikres treningskvalitet slik at reell operativ trening får fokus (herunder effektiv tidsbruk ift avsatt treningstid), og ikke som i dag hvor kvantitet hovedsakelig er måleparameter 2.6 Det må sikres at treningssteder er funksjonelle, og skaper forutsigbarhet og langsiktighet for mannskapers treningsforhold 2.7 Det må sikres at ressursbruken i forhold til muligheten for gjennomføring av operativ trening sammenholdt med muligheten til samtidig å få utført nødvendig tjeneste, står i samsvar 2.8 Politidirektoratet må gjøre en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse i forhold til hva økt treningstid og økt kvalitet i treningen faktisk krever av ressurstilførsel til politiet. 2.9 Det må sikres at uteledelsen/innsatsledelsen av oppdrag og operasjoner får økt status i politiet Det må sikres at oppdrag ledes fra faste innsatsledere og at operasjonssentraler er støtteelement til innsatsledelsen Det må sikres at det utvikles beredskapsplaner for innsatspersonell kategori 3 (IP 3) i politidistriktene 2.12 Det må sikres at det utvikles beredskapsplaner for stabspersonell 2.13 Det må sikres at system for massevarsling utredes og iverksettes 2.14 Det må iverksettes et arbeid knyttet til konkrete krav om responstid i politiet I fremtidig vurdering av ordninger og kriterier for utvikling av responstid må også dette kobles opp i mot PODs pågående arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser Det må klargjøres hvilke kriser politiet har kapasitet til å håndtere, og hva kan gjøres for å øke kapasiteten? Dette er også et naturlig tema å ta opp i arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser 2.17 I arbeidet med risiko og sårbarhetsanalyser må vektlegges å lage noen andre scenario hvor terror av andre kategorier, og store hendelser for øvrig som krever ekstraordinær politiinnsats, blir satt i fokus En risiko- og sårbarhetsanalyse må gjennomføres på grunnlag av en realistisk hverdag i politiet, dvs i forhold til hvilken ressurs og med hvilken kompetanse som til daglig er på jobb 2.19 Politidirektoratet må konkretisere hva de legger inn i forståelsen av en bemanningsplan, og hvordan målsettinger i en bemanningsplan skal nås? 2.20 Betydningen av at politiet har utvidet kompetanse om livreddende førstehjelp, må få et sterkere fokus.

3 Evalueringsarbeidet i ettertid krever stor grad av samordning mellom de forskjellige aktører som har utarbeidet evalueringsrapporter, og dette må iakttas med sikte på felles læring blant samvirkeaktører 2.22 Det må sikres kommunikasjon og effektivisering i samband med forespørsel om bistand til forsvaret fra politiet Konklusjoner i rapportens pkt bør gjennomgås og vurderes på nytt 2.24 Det er behov for en mer åpen og objektiv vurdering også fra andre fagmiljø når det gjelder politiets innsats og arbeid i forhold til informasjon og mediehåndtering 2.25 Det må være en tydelig bevissthet i forholdet mellom handlingsplikt og kravene til HMS i politiet, og dette må fremgå av HMS-håndboka Det er behov for en grundig evaluering og gjennomgang av eksisterende lovverk mot terror 2.27 Det er grunnleggende viktig at forebygging representerer politiets hovedstrategi for bekjempelse av terror Læring på basis av evalueringer i etterkant av terrorhendelsene må gjennomføres ved fokus på kompetansedeling slik at politiet over hele Norge får ta del i læringen 3. Synspunkter, kommentarer og oppfølging av enkelte av læringspunktene Nedenfor vil vi generelt kommentere kapitelene 4 9 i rapportene, og fremheve enkelte læringspunkter spesielt. Rapportens kapittel 4 Varsling og alarmmelding Kapitel 4 gir en grundig og god gjennomgang av de utfordringer som terrorhendelsene skapte hva angår varsling og alarm. Rapporten påpeker på side 44: «Systemet for alarmmelding ved varsling fungerte ikke 22. juli. Tilbakemeldingene fra alle 27 politidistrikt samt Kripos viser at meldingen som ble sendt ut fra Kripos, ikke kom frem til alle politidistrikter slik en må forvente av et slikt system, se kapittel 4.3.5». Rapporten påpeker nederst på samme side: «Det gikk 71 minutter fra politiet fikk konkrete opplysninger fra vitnet om mulig gjerningsperson og fluktbil, til riksalarm ble sendt». I kapittel i rapporten vises det til evalueringen etter ranet av Norsk kontantservice (NOKAS) i Stavanger i april I evalueringen etter NOKAS ble det påpekt at politiet ved større hendelser har behov for hurtig og sikker varsling av andre politidistrikt og samarbeidende aktører. Det ble konkret anbefalt at Kripos og PDMT i samarbeid med flere politidistrikt skulle utarbeide kravspesifikasjoner. Løsningsforslaget ble sendt Politidirektoratet i juni Rapporten peker videre på uenighet mellom PDMT og POD i det videre arbeidet, og i rapporten konkluderer utvalget med at system for utsending av alarmmeldinger aldri fullt ut ble implementert. I rapporten peker utvalget på at alarmmelding ved varsling skal prioriteres, og at POD og politidistriktene selv bør kunne sende ut riksalarmer for å redusere tiden det tar å få ut meldinger. Dette synes å være et konkret og effektfremmende forslag som bør utredes nærmere. Forbedringspunktene som fremkommer på side 47 i evalueringsrapporten etter terrorhendelsene , påpeker behov for avklaring av ansvarsforhold, gjennomgang av rutiner og maler, kvalitetssikring av tekniske systemer, behov for enhetlige løsninger i alle politidistrikt, m.v.

4 4 Dette er i seg selv svært gode og fornuftige forslag, men etter vår mening tar ikke evalueringen opp de grunnleggende årsakene til at tidligere erfaringer (jfr NOKAS), ikke ble implementert. Fra PF vil vi i forhold til kapittel 4 vise til at etatens læringskultur har åpenbare svakheter når vi så tydelig ikke evner å lære i forhold til alarm og varsling som var tilfellet etter NOKAS. I forhold til kapittel 4 har PF tre konkrete kommenter: Politidirektoratet må denne gang etablere større garanti for at tilstrekkelig forbedring finner sted, og holde fokus på en hurtig gjennomføring av de kvalitativt sett beste tiltak. Herunder må også sikres at alle tilgjengelige ressurser alarmeres og faktisk tas i bruk i forbindelse med hendelser av denne type og størrelse. Politidirektoratet må denne gang sikre at etaten evner å lære av erfaring når det gjelder varsling og alarmmelding slik at vi ved neste store hendelse ikke på nytt opplever at det har vært mangelfull læring fra tidligere hendelser. Politidirektoratet må denne gang være tydelig overfor politikere og media på hva som er de reelle kostnadene med de investeringer som et kvalitetsmessig system for varsling og alarmmelding innebærer. Rapportens kapittel 5 Situasjonsrapportering Politiets Fellesforbund har få kommentarer til dette punkt i rapporten. Vi merker oss i midlertid at det under læringspunkter på side 51 anføres følgende: «Enkelte distrikter har oppdatert planverk og god kjennskap til rutinene for gjennomføring av situasjonsrapportering, og har lagt vekt på å involvere samvirkerelatører i vedlikehold og oppdatering av lokalt planverk». I forbedringspunktene på side 51 har rapporten anført at politiet må gjennomføre kompetansehevende tiltak innen situasjonsrapportering og at politidirektoratet må ha rutine for å etterspørre oppdatert situasjonsrapport fra politidistrikt som eier hendelsen. Mot denne bakgrunn vil PF be direktoratet vurdere et forbedringspunkt i tillegg: Politidirektoratet vil sikre læring også gjennom at de politidistrikter som er gode på situasjonsrapportering, mentorer de politidistrikter som trenger forbedring. Rapportens kapittel 6 Organisering, ledelse og samordning Politiets Fellesforbund synes kapittel 6 i rapporten er det området som politiet har mest å hente når det gjelder operativ læring. Nedenfor kommenterer vi enkelte tema som etter vår mening er svært viktige i rapporten, og som fordrer et bevisst fokus på forbedring gjennom læring. Trening og øvelse I rapporten på side 56 påpekes følgende: «Politidistriktene skal minimum ha åtte tjenestepersoner av innsatspersonell kategori 3 (IP3). Politihøgskolen har med godkjenning fra direktoratet utarbeidet øvingsprogram på 103 timer vedlikeholdstrening. 79 timer er sentralt styrt innenfor ulike temaer, mens distriktene selv kan velge temaer for de resterende 24 timer». Politiets Fellesforbund vil understreke at trening og øvelse av operative mannskaper generelt må settes sterkere i fokus som en følge av hendelsene

5 5 Vi ønsker å understreke betydningen av følgende tre forhold, og utdypende kommentarer gis nedenfor kulepunktene: treningskvalitet må få fokus (herunder effektiv tidsbruk ift avsatt treningstid), og ikke som i dag hvor kvantitet hovedsakelig er måleparameter treningssted må være funksjonelt, forutsigbart og langsiktig ressursbruken i forhold til muligheten for gjennomføring av trening sammenholdt med muligheten til samtidig å få utført nødvendig tjeneste krever ressurstilgang I dag er det et vedlikeholdsprogram for IP-personell og for de som er med i UEH. Hensikten er å videreutvikle kunnskap og ferdigheter knyttet til politioperative disipliner. Det er angitt hvor mange timer trening man skal ha i de forskjellige kategoriene. De som er IP-4 skal trene minimum 40 timer pr. år. PF har imidlertid brakt i erfaring fra flere politidistrikt at den reelle treningstiden er langt lavere, i mange tilfeller ned mot timer pr. år. Resten av tiden går med til transport, administrasjon og nødvendige pauser. Det samme gjelder også for UEH-mannskaper (IP-3) som i utgangspunktet skal trene 103 timer pr. år. Den tiden som reelt sett brukes til trening er i realiteten langt lavere. Dette som følge av at treningstid også i denne kategorien avspises med tid til transport, administrasjon og pauser. Årsaken til at treningstiden avspises skyldes budsjettmessige hensyn da alt både treningen, transporten, administrasjon og pauser i praksis inngår i treningstiden. I dag måles treningen hovedsakelig i kvantitet, det vil si når antall timer er gjennomført, er målet hovedsakelig nådd. Det stilles lite kvalitative krav eller ferdighetskrav. I programmene er det enkelte utdanningsmål som skal oppnås, men det er i realiteten vanskelig å måle. Videre vil vi peke på at gjennomføring av operativ trening stiller spesielle krav til stedene der treningen gjennomføres. Det gjelder krav til skytebaner og krav til å kunne benytte bygninger der det er mulig å gjennomføre taktiske treninger. Forsvaret har tradisjonelt sett vært en god samarbeidspartner for slik trening. Omstruktureringen av Forsvaret har ført til at de er på langt færre steder enn tidligere. I tillegg har det blitt strengere miljøkrav knyttet til bruk av skytebaner. Dette bidrar til å forsterke tidsbruken knyttet til transport og administrasjon. Etter terrorhendelsene må vi ikke oppleve fortsatt kritikk fra andre nødetater fordi politiet ikke kommer, eller at det blir en vane at politiet ikke har tilstrekkelig kapasitet. Likeledes må vi heller ikke oppleve at etaten i realiteten ikke har ressurser til å trene rett og slett fordi at treningen gir for stor belastning på tjenestelisten, og bidrar til en faktisk svekket beredskap. POD må her gjøre en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse ift hva økt treningstid og økt kvalitet i treningen faktisk krever av ressurstilførsel til politiet. PF vil i denne sammenheng også vise til innstillingen fra Stortingets «Særsilte komitè for » hvor det stilles krav om større fokus på politiets trening, spesielt i forhold til «skyting pågår». Vi ser en stor utfordring i de påpekinger og krav som Stortinget gjennom nevnte komiteinnstilling gir i forhold til mer trening for politiet, og de signaler som Politidirektoratet og Justisminister hittil har gitt hva angår bortfall av ekstra arbeidstid fra Innsatsledelse På side 57 i rapporten under punktet Bemanning og kompetanse anføres følgende: «Noen politidistrikter melder at det i utgangspunktet er faste innsatsledere på alle vaktlag, men at det ved fravær benyttes innsatsledere som ikke fyller kompetansekriteriene. Dette skyldes delvis økonomiske hensyn, og delvis hva som er tilgjengelig av kompetent mannskap». Politiets Fellesforbund er av den klare oppfatning at uteledelsen av oppdrag og operasjoner må få økt status i politiet. I tidligere prosjekter, analyser og evalueringer som er gjennomført i Politi- og lensmannsetaten av oppdrag og øvelser, er det ved flere anledninger påpekt at uteledelse/innsatsledelse er en kritisk og særdeles viktig faktor når man i ettertid vurderer oppdragets resultat.

6 6 Justisdepartementets politiavdeling hadde så langt tilbake som 1993/1994 ansvaret for personalplanprosjektet hvor blant annet stillingsvurdering var et personalpolitisk verktøy som ble vurdert. I utviklingen av dette prosjektet deltok også personell fra offentlig sektor for øvrig og personell fra det private næringsliv. Allerede her så man klart behovet for å øke status og bevissthet i forhold til uteledelse i politiet i forhold til vurderinger av stillingers betydning for mål- og resultatoppnåelse. Fra Politiets Fellesforbund legger vi stor vekt på at uteledelse/innsatsledelse blir synliggjort fremover, og det er særdeles viktig å understreke at oppdrag ledes fra faste innsatsledere og at operasjonssentraler er støtteelement til innsatsledelsen. Beredskapsplaner for innsatspersonell Rapporten påpeker at det ikke foreligger beredskapsplaner for innsatspersonell kategori 3 (IP 3) i politidistriktene som var tett involvert i hendelsen 22. juli. Politiets Fellesforbund vil understreke at dette er en svakhet som må rettes på. Det fremgår for øvrig i rapporten at dette er etterlyst fra flere politidistrikt. PF vil også i denne sammenheng peke på behovet for utvikling av standardiserte beredskapsavtaler for stabspersonell, og for vurdering av system for massevarsling. Vi vil i denne sammenheng henvise til rapporten side 81 hvor utvalget anfører følgende angående massevarslingssystem: «Systemet må ivareta varsling, kvittering samt kortfattet informasjon». Fra PF vil vi understreke at selve varslet må inneholde grader av beredskap («stand by», telefonkontakt, oppmøte nærmeste politistasjon, oppmøte fast tjenestested, o.l.), og sees i sammenheng med en beredskapsavtale som indikerer mulighet for å øke politiets kapasitet. Til slutt under dette punkt vil vi også påpeke at rapporten på side 99 tar opp begrepet responstid med følgende påpeking: «Responstiden er den tiden det tar fra politiet mottar melding om en hendelse til første politienhet er på stedet. Det er ikke stilt krav til responstid i politiet». I samband med vurdering av beredskapsplaner for innsatspersonell ber vi om at POD starter et arbeid med sikte på utarbeidelse av konkrete krav om responstid i politiet. I fremtidig vurdering av ordninger og kriterier for utvikling av responstid må også dette kobles opp i mot PODs pågående arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser. Bemanning Mannskapssituasjonen i Oslo var preget av ferietid noe som innebærer at bemanningen på sen ettermiddagstid, var svært begrenset. Da meldingen om skyting på Utøya kom inn til operasjonssentralen i Nordre Buskerud, var operasjonslederen alene på jobb i operasjonssentralen. Antall mannskaper på jobb for øvrig i Nordre Buskerud var også preget av at det var ferietid. Dette er ikke spesielt verken for Oslo politidistrikt eller Nordre Buskerud politidistrikt, men det er en beskrivelse som er gjenkjennbar over hele Norge. I rapporten på side 61 påpekes: «Politiet alene, eller med samvirkeaktører, hadde ikke kapasitet til å håndtere kriser av en slik alvorlighetsgrad, omfang og kompleksitet». Politiets Fellesforbund ber om at Politidirektoratet i arbeid med risiko og sårbarhetsanalyser vektlegger også å lage noen andre scenario hvor terror av andre kategorier, og store hendelser som krever ekstraordinær politiinnsats for øvrig, blir satt i fokus. Spørsmålet er hvilke kriser har politiet kapasitet til å håndtere, og hva kan gjøres for å øke kapasiteten? Bemanningsmessig oppgradering av norsk politi er et politisk anliggende. Terrorhendelsene vil ikke være en ubetinget naturlig og den eneste mal å vurdere en oppgradering ut i fra. Men en bemanningsmessige oppgradering er absolutt nødvendig, og sett fra vårt ståsted er bemanning helt

7 7 sentralt i forhold til å øke politiets kapasitet, noe som også fremgår av Politi mot Vi ser klart også andre elementer som vil bidra til kapasitetsøkning i politiet, men med en såpass lav bemanning som etaten har nå, viser all evaluering som hittil har vært foretatt at bemanningen er den mest kritiske og mest sårbare faktor. Det politiske omkvedet om «aldri mer 22. juli» er forståelig, men risiko og sårbarhetsanalyser må se på alle forhold knyttet til samfunnets sårbarhet. Neste scenario behøver ikke å være innrettet mot Regjeringen eller Arbeiderpartiet, og det er slett ikke bare Kongehus og Storting som er attraktive mål. De åpne sikkerhetsanalysene fra PST gir andre mulige scenarier. Og i tillegg har flere påpekt at langs norskekysten går det båter lastet med atomavfall fra kontinentet som skal destrueres i Russland. Og dersom terrorister vil ramme Norge, er det fullt ut mulig og lite ressurskrevende å lage et nytt Tsjernobyl av slike båtlaster. Hovedsakelig er det de mannskaper som utgjør politiets «hverdagsberedskap» som håndterer hendelsene de første timene, litt avhengig av hvor ting skjer, men uavhengig av om hendelsene er alvorlige eller mindre alvorlige. En risiko- og sårbarhetsanalyse må gjennomføres på grunnlag av en realistisk hverdag i politiet. Dette betyr fokus på at initialfasen i et hvert alvorlig oppdrag og enhver alvorlig hendelse av større format, har i seg svært begrensede ressurser, og representerer stor grad av sårbarhet. Dette er tidligere dokumentert gjennom blant annet NOKASranet, tragedien på Austbø i Nordland, og sist, men ikke minst hendelsene På mange av våre medlemmer virker ressursene som bringes til torgs under store øvelser, noe misvisende i forhold til hva de opplever som tilgjengelig når store hendelser inntreffer i virkeligheten. Hverdagen i flere politidistrikt er at det i hovedsak er en tjenestemann på operasjonssentralen, og at nærmeste tomannspatrulje har en lang vei å kjøre mot et åsted. Slike paradokser meddelt fra våre medlemmer håper vi at Politidirektoratet tar på største alvor når fremtiden for norsk politi og bemanningsøkning skal tilkjennegis som følge av læringen av hendelsene En grundig risiko- og sårbarhetsanalyse for norsk politi må ta høyde for hvordan virkeligheten reelt sett fremstår, og ikke ut i fra hvordan den ønskelig sett burde ha vært. Videre er det viktig at Politidirektoratet konkretiserer hva de legger inn i forståelsen av en bemanningsplan, og hvordan målsettinger i en bemanningsplan skal nås? Livreddende førstehjelp I rapporten på side 75 påpekes følgende: «Helsepersonell har bemerket at førstehjelpstiltakene ble utført på en profesjonell måte». Fra politiets Fellesforbund vil vi i denne sammenheng også vise til hovedrapporten fra helsemyndighetene for evaluering av hendelsene hva livreddende førstehjelp angår. Spesielt vil vi fremheve to utdrag fra side 58 i rapport til helsemyndigheten: Første utdrag: «Opplysningene fra polititjenestemennene stemmer godt overens med de opplysningene vi har mottatt fra involvert helsepersonell på samleplass 1 ved Utvika kai, som rapporterte at man fra ca. kl mottok flere pasienter med tourniquet, at en pasient med thoraxskade fikk anlagt thoraxdren, samt at to pasienter ble intubert». Andre utdrag: «Basert på de opplysningene vi har fått, vurderer vi det slik at polititjenestemennenes behandlingsinnsats bidro til å stabilisere pasienter med alvorlige blødningstilstander og ved å sikre frie luftveier. Tilsvarende anser vi at anleggelse av thoraxdren var stabiliserende hos en pasient med sannsynlig pneumothorax. Behandlingsinnsatsen anses å være tråd med tjenestemennenes instruks og utdanning innen skadehåndtering. Helsedirektoratets vurdering er at politiets beredskapstropp utførte viktige behandlingstiltak på høyt nivå hos alvorlig skadde pasienter».

8 8 Denne form for anerkjennelse dokumenter at både mannskaper fra Nordre Buskerud politidsitrikt og mannskaper fra Beredskapstroppen, bidro til å redde flere liv på Utøya etter at de ankom øya. Denne form for læring er det også viktig at POD bygger videre på når det gjelder fremtidig kompetanse blant politiets operative mannskaper. Dette setter også betydningen av at politiet har utvidet kompetanse om livreddende førstehjelp i et sterkere fokus. I løsning av skarpe oppdrag er det politiet som er i absolutt første linje og også først møter de som er kommet til skade, og høy kompetanse blant polititjenestemenn om livreddende førstehjelp har flere ganger vist seg verdifull når det står om minutter i forhold til å redde liv. Samvirke med forsvaret og andre samvirkeaktører I rapporten på side 80 påpekes følgende: «Kommunikasjon med samvirkeaktører skjedde i stor grad via fasttelefon og mobiltelefoner. Det var mangelfull notoritet rundt tidspunkter, vurderinger og beslutninger underveis». I rapporten på side 81 påpekes følgende: «Redningsledelsen ble ikke innkalt verken i Oslo eller Nordre Buskerud politidistrikt. I begge distriktene vurderte stabssjefene operasjonene som skarpe politioperasjoner. De lokale evalueringsutvalgene i de to distriktene og flere samvirkeaktører har stilt spørsmål ved om ikke redningsledelsen burde ha blitt innkalt». Videre på side 81 påpekes: «Utvalget har derfor bedt HRS SN om deres vurdering av hvorvidt redningsledelsen skulle vært varslet. I deres svar påpeker de at operasjonen etter deres vurdering var en terrorhandling, og således politiets ansvar å håndtere. De legger imidlertid til at aksjonen i tillegg hadde klare elementer av redningstjeneste i seg, og at HRS derfor burde vært varslet». Politiets Fellesforbund anser at evalueringsarbeidet generelt i ettertid krever stor grad av samordning mellom de forskjellige aktører som har utarbeidet evalueringsrapporter. I særdeleshet krever det samordning og læring knyttet til nødvendig og profesjonelt samvirke, men det krever i tillegg et bevisst fokus på betydningen av evne til samarbeid. Når det gjelder samvirke politi og forsvar, legger vi til grunn eksisterende lovverk og ser ikke grunn til endring av den prinsipielle rolledeling som foreligger. Vi er enige i de utsagn som er kommet når det gjelder bistandsinstruksen, og at det ligger forbedringselementer i forhold til administrativ støtte og transportstøtte fra forsvaret til politiet. Hva angår håndhevelsesbistand synes vi ordlyden i bistandsinstruksen er tilfredsstillende slik som teksten fremstår. Det synes imidlertid åpenbart at det foreligger et behov for å gå opp noen linjer og foreta vurdering av rolledelinger sett i forhold til nevnte bistandsinstruks. Vi vil i denne sammenheng advare mot en eventuell utvikling hvor HV eller andre deler av forsvaret i gitte tilfeller tildeles begrenset politimyndighet, og trekkes inn under politiets våpeninnstruks. Vi er underhånden blitt gjort kjent med at det er nedsatt en arbeidsgruppe i forsvaret hvor representanter fra politiet også deltar. Det foreligger imidlertid klare utfordringer hva angår kommunikasjon og effektivisering i samband med forespørsel om bistand til forsvaret fra politiet. Dette dreier seg mye om teknologi og samarbeid på departementsnivå hvor det synes åpenbart at forsvaret lever i en annen og langt mer moderne verden rent teknologisk, enn hva tilfellet er på justis- og politisiden. Etter vår mening har dette sammenheng med en tilfeldig og lite strategisk it-utvikling i justissektoren. Vi er gammeldags og altfor ofte så opplever vi både i øvelser og reelle operasjoner at rolledelingen utfordres. Beslutninger knyttet til bistand på overordnet (departement) nivå forsinkes, og bistanden gjennomføres ut i fra hva som ansees nødvendig i mangel av tidsnok svar på de formelle bistandsanmodninger. Rapportens pkt Skyting på Utøya Politiets Fellesforbund ønsker å understreke betydningen av at Pod nøye gjennomgår rapporten på dette punktet og at det reflekteres over hva som skal være Politidirektoratets endelig konklusjon i

9 9 forhold til oppdraget på Utøya. Noen ganger er det som kjent kommunikasjonsmessig en ikke ubetydelig forskjell på det å ha rett og det å få rett. Vi synes det er viktig å understreke at flere av beslutningene som ble tatt i tilknytning til operasjonen , er tatt under stor grad av usikkerhet og innbefatter kritiske valg med flere implikasjoner. Det er nærmest umulig å tenke seg at man ikke gjør enkelte feil i slike situasjoner, og det er viktig i en læringsprosess å være klar over dette. Ut i fra forskjellige vurderinger av oppmøtested og åpenbare kommunikasjonsproblemer på samband som fremgår av rapporten, finner vi det noe underlig at utvalget kan anføre på side 94 følgende: «Etter utvalgets vurdering fikk ikke dette noen avgjørende betydning for oppdragets videre løsning». Mange av våre medlemmer har påpekt at dette var en særdeles vanskelig og avgjørende fase av operasjonen på Utøya, og det er ikke vanskelig å forstå at det her måtte tas avgjørelser under et meget sterkt press. Mot denne bakgrunn ber vi POD om at pkt i rapporten gjennomgås på nytt med tanke på å vurdere formuleringen i rapporten som er fremhevet ovenfor. Rapportens kapittel 7 Evakuerte og pårørende Politiets Fellesforbund har ikke mange kommentarer eller tillegg å komme med til dette kapittel. Vi synes rapporten i dette kapittel er fullstendig sammenholdt med de kommentarer vi har mottatt fra medlemmer. Ivaretakelsen av evakuerte og pårørende i nær tilknytning til hendelsen er særdeles krevende og krever gode kommunikasjonsevner, evne til tilpasning av arbeidet og evne til emosjonell handling. Likeså krevende er i oppfølgingen i ettertid i etterforskersporet. Vi synes politiet her gjorde en enestående innsats, og stiller oss samtidig bak de samlede læringspunkter rapporten påpeker. Rapportens kapittel 8 Informasjons- og mediehåndtering Politiets Fellesforbund har heller ikke til dette kapittel mange kommentarer eller tillegg å komme med. Rapporten peker på hva som fungerte og hva som ikke fungerte, og det vil vi i store trekk stille oss bak. Imidlertid vil vi påpeke behovet for en mer åpen og objektiv vurdering også fra andre fagmiljø når det gjelder politiets innsats og arbeid i forhold til informasjon og mediehåndtering. Vi tror det er viktig at Politidirektoratet tar et initiativ i forhold til en ytterligere utredning av dette punktet, og at en slik utredning har en bevisst målsetting for å finne ut om politiets håndtering av media, kunne vært mer proaktiv. Forbedringspunktene som utvalgets tilkjennegir, danner grunnlag for et mer åpent politi i media, og det vil vi meget sterkt understreke behovet for. Her vil vi samtidig henvise til forsvarets kommunikasjonspolitikk knyttet til diverse oppdrag utenfor landets grenser. Forsvaret synes å ha en bevisst og åpen kommunikasjonsstrategi i forhold til å erkjenne vanskeligheter og feil, erkjenne mislykkede operasjoner, erkjenne årsaker til feilbombing, informere om reelle opplevelser av det å være en krigslignende tilstand, osv. En slik kommunikasjonspolitikk fremstår tillitvekkende og meget profesjonell. Selv om forsvarets oppdrag på ingen måte er sammenlignbare med politiets oppdrag, er kommunikasjonsutfordringene minst like vanskelig, og det ligger åpenbart effekt i bevisst å lære av andre etater. I rapporten har utvalget gitt sine betraktninger knyttet til politiets informasjons- og mediehåndtering som følge av hendelsene PF anser som nevnt ovenfor at en egen ekstern medieanalyse av

10 10 politiets arbeid under og etter terrorhendelsene er påkrevd. Herunder er det viktig å ha fokus på at kriseledelse innebærer «en politisk kommunikasjon» som gir grunnlag for senere meningsdannelse. Nettopp derfor er det viktig å vurdere i læringsøyemed om politiet kunne ha vært mer proaktive. I så fall vil det kunne avdekkes andre og grunnleggende læringspunkter som kan utvikle politiets mediestrategi. Politiets Fellesforbund er av den oppfatning at det ligger en åpenbar egenverdi og stor læringseffekt i at andre fagmiljø objektivt evaluerer og vurderer politiets medieinnsats knyttet til terrorhendelsene En slik evaluering bør omfatte både medieinnsatsen direkte i tilknytning til hendelsen, og politiets mediearbeid i ettertid. Rapportens kapittel 9 Helse, miljø og sikkerhet På dette punkt vil vi stille oss helt og fullt bak rapportens punkter i forhold til hva som fungerte godt og også stille oss bak de anførte læringspunkter. Vi er spesielt godt fornøyd med at rapporten også påpeker behovet for ivaretakelse av toppledere da topplederen både er oppe i selve situasjonen når det skjer som leder internt, har overordnet ansvar for ivaretakelse av mannskap og har ansvar for formidling i media. I tillegg står topplederen som leder og overordnet ansvarlig for oppdraget helt til saker er ferdig behandlet. Fra PF ønsker vi dog å påpeke at forholdet til handlingsplikt i politiet understreker kravene til HMS. Handlingsplikten gjelder i situasjonen, mens kravene til fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjelder hele tiden. Det må ligge en tydelig læring i dette i forhold til at HMS skal gå foran økonomi, administrative og operative forhold, og at dette prinsipp blir stående fast i HMS-håndboka også fremover. Politiet må av og til løse risikooppdrag, og dette stiller store krav til systematisk HMS-arbeid, samt gode rutiner og arbeidsfordeling som sikrer at etaten tar sitt ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det er etaten som må ta ansvaret for det som kreves av systemer på HMS-siden for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i høyrisikosaker ikke den enkelte medarbeider. 4. Vurdering av lovverket knyttet til terror Politiets Fellesforbund mener det foreligger behov for en grundig evaluering og gjennomgang av eksisterende lovverk mot terror. Spørsmålet er om dagens lovverk gir tilstrekkelig beskyttelse og muligheter hva angår forebygging og avdekking i forkant av at terror skjer? En slik gjennomgang må ikke bare innrettes i forhold til soloterrorisme og kjernefysisk terrorisme, men innebære en totalgjennomgang av lovverket både når det gjelder forebyggendesporet og etterforskningssporet i forhold til terror. Dilemma knyttet til personvern og vern om fellesverdier, må sees i forhold til utvikling av ny teknologi med et stort skadepotensiale, og langt sterkere grad av åpne grenser med de utfordringer som «de fire friheter» gir. Gjennomgang av lovverket må også innbefatte gjennomgang og nødvendig utvikling av politimetoder med fokus på "skjulte tvangsmidler" (kommunikasjonskontroll, innhenting av trafikkdata, utleveringspålegg, hemmelig ransaking og teknisk sporing). Personregisterloven er også meget naturlig å vurdere endringer i som følge av de erfaringer som er gjort etter hendelsene Vår oppfordring om en grundig gjennomgang av lovverket fremmes i et læringsperspektiv, og vi vil samtidig advare mot «å miste hodet» etter terrorhendelsene Forholdet til Grunnlovens prinsipielle verdier og utviklingen av politiets metoder, må fortsatt iakttas nøye. 5. Svakheter og mangler ved evalueringen Utvalgets rapport tar ikke opp til vurdering hvordan terrorhendelsene kunne ha vært unngått. Dette mener vi er en åpenbar svakhet ved rapporten, og det er et helt sentralt tema som har en åpenbar sammenheng med politiets samfunnsoppdrag.

11 11 Systemet med evaluering ut i fra Politiets Beredskapssystem (PBS) har i seg mange gode elementer, og vil fungere godt som mal for erfaringslæring ved mange oppdrag. Samtidig er faren for enkelkretslæring åpenbart til stede ved at læringen i stor grad tilpasses systemet som pr. definisjon er riktig! Det er viktig at politiet i sin evaluering av hendelsene stiller spørsmål og analyserer hvordan det var mulig at en person kunne gjennomføre en slik ekstrem handling uten at han ble oppdaget på forhånd? Det er ikke PST sitt ansvar alene å avdekke personer med underlig og atypisk adferd som kan bli terrorister. I det ordinære politiet dreier dette seg på den ene siden om et sektorielt ansvar og samarbeid som politiet er en del av på det forebyggende området. På den andre side dreier dette seg også om hvordan politiet lokalt har kontakt med sitt lokalsamfunn for å ha oversikt i nærmiljøet. I vår strategi mot terror er det grunnleggende viktig at forebygging av terrorhandlinger representerer hovedstrategien. Terror slik som vi opplevde det i Norge er ikkje krig, det er kriminalitet! Dette innebærer en prioritering av ressurs og kompetanse på en slik måte at vi ikkje igjen opplever terrorhandlinger på norsk jord. I andre land i Europa som har hatt terror nærere innpå seg over fleire år, ser vi klart i hvor stor grad forebygging av terror vektlegges også i det ordinære politiet. Politiets Fellesforbund vil også i denne samanheng vise til innstillingen fra Stortingets Særskilte komite (Innst. 207 S ) og komiteens tilrådning i femten punkter. Fleire av disse punktene bygger på forebyggende politiarbeid som grunnlag for å bekjempe terror. Denne innstillingen ber vi POD om å ta tak i med hensikt å utvikle en hovedstrategi i norsk politi for å forebygge terror i samfunnet. Samtidig er det også grunn til å vise til pågående arbeid i «22. juli kommisjonen» hvor vi formoder at også forebygging av terror vil stå sentralt. Både «den særskilte komite» og «22. juli kommisjonen» har fokus på det forebyggende arbeidet i forhold til terror, og vi synes det er meget beklagelig at Politidirektoratet hittil ikkje har gjennomført en evaluering i forhold til forebygging av terror knyttet til erfaringer med 22. juli. Dette bør skje under henvisning til Politilovens 1 og politiets samfunnsoppdrag. Når straffesaken er ferdig, vil vi også peke på betydningen av en evaluering av etterforskningen med fokus på læring. 6. Avslutning ble Norge rammet av terrorhandlinger med en alvorlighet som har skapt stor oppmerksomhet over hele verden, og vi må nå sette politiet i stand til å virke i en tid hvor også terroranslag er en del av vår virkelighet. Vi vil oppfordre Politidirektoratet til sterkt å vektlegge arbeidet med læring i etterkant av at den regjeringsoppnevnte kommisjonen sin rapport har blitt kjent, og at vektleggingen også innebærer en sikring av kompetansedeling for politiet over hele landet. Det blir litt for enkelt å hevde at kompetansedeling må være Politihøgskolens ansvar slik som utvalget hittil har hevdet når PF har påpekt dette i møter. PHS vil åpenbart ha sin rolle i denne som enhver annen form for læring i etaten, men læringsprosessen fremover som følge av terrorhendelsene , må forankres i og drives med et tydelig og klart ansvar fra politimestrenes ledergrupper. Tema for læring, læringsmodeller, og maler for læringen må utvikles av POD (i samarbeid med PHS), men ansvaret må tydelig plasseres lokalt i det enkelte politidistrikt. Måten politiet gjennomfører læringsprosessen på er umåtelig viktig for å få en troverdig avslutning på den krise som terrorhendelsene representerer, og det er ikke minst viktig for politiets tillit i samfunnet.

12 12 Målet må på den ene siden være å styrke terrorberedskapen når det gjelder å forebygge gjennom større åpenhet i samfunnet, gjennom utvidet samfunnsdialog fra politiets side, gjennom bedre avdekking av terrorintensjoner og gjennom å svekke kapasitet til potensiell terrorister. Målet på den andre siden må være å sørge for et tilstrekkelig tilgjengelig politi, et politi med en profesjonell kompetanse og et politi med tilstrekkelig slagkraft som er i stand til å bekjempe pågående terroranslag. Evalueringsrapporten etter terrorhendelsene er omfattende. Politiets Fellesforbund arbeider mye med dette tema, og vårt svar er derfor også omfattende med flere fouksområder/tiltak. Dersom POD ønsker et møte med PF på evalueringsrapporten sett i sammenheng med vårt svar, stiller vi meget gjerne opp. Vi tror at et slikt møte hadde vært fruktbart i forkant av at læringsprosessen starter. Med vennlig hilsen Arne Johannessen, forbundsleder