RAPPORT REGULERINGSPLAN SCHWEIGÅRDS VEI OPPDRAGSNUMMER KULTURMINNEGRUNNLAG Ann Katrine Birkeland. Sweco

Transkript

1 OPPDRAGSNUMMER REGULERINGSPLAN SCHWEIGÅRDS VEI Ann Katrine Birkeland repo001.docx Sweco

2 Sammendrag I forbindelse med reguleringsplanarbeid for Schweigårds vei er det laget et kultuminnegrunnlag etter krav fra Byantikvaren. Planområdet inneholder to like sveitserhus her med tilhørende hager og garasjer. Dette kulturhistoriske miljøet foreslåsrevet for å bli erstattet med moderne boligblokker. Det er gjort faglige verdivurderinger ut fra metodikken i Statens vegvesens Håndbok V712. De to husene har en høy egenverdi, men verdien blir nedgradert da kulturmiljøet de inngår i er vurdert til å ha noe lavere verdi. Kulturmiljøet er sett i sammenheng med andre liknende bygninger i området, for å vurdere om det er kulturhistorisk tilrådelig å fjerne bygningene med hager. Gjennomgangen konkluderer med at en kan anbefale riving og videre fortetning i denne bebyggelsessonen/ kulturmiljøet, og at reguleringsplanen blir gjennomført. Konklusjonen viser også en kartlegging av andre sveitsertype-hus. Denne kartleggingen viser at det er andre tilsvarende bevarte sveitservillaer som ligger i mer homogene villastrøk enn husene i Schweigårds vei 22 og 24. repo001.docx Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Ann Katrine Birkeland Rådgiver/ Vann, plan og samferdsel Sweco Norge AS Mobil +47 (0) Ann.Katrine.Birkeland@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Planområdet 1 4 Gjeldende planer 4 5 Metode 5 6 Kulturhistorisk bakgrunn 6 7 Kulturmiljøet H Bygningshistorikk for Schweigårds vei Status verdi omfang og konsekvens 25 8 Konklusjon og avbøtende tiltak 25 9 Referanser 27

4

5 1 Innledning Sweco skal sammen med Arkitektgruppen Cubus AS utarbeide reguleringsplan for et fortettingsprosjekt i Schweigårds vei i Årstad bydel, Bergen. Planområdet omfatter eiendommene gnr. 160/ , og Disse eiendommene har adresser i Fridalsveien 18-20A, Roald Amundsens vei 87-93A og Schweigårds vei Tiltaket som skal utføres er å rive bygningene på eiendommene i Schweigårds vei 22 og 24, og bygge tre nye bygårder med 29 boenheter. I dette fagnotatet skal det presenteres en historisk områdebeskrivelse, samt et kulturminnegrunnlag for bygningene som skal rives. I møte med fylkeskonservatoren , kom Ole Vegard Skauge med en foreløpig uttalelse «en bør kartlegge det med samlete tilfanget av denne typen sveitserlignende villaer i området som kan stå som gode, typologiske referanser for fremtiden om byggene i Schweigårds vei blir revet.» Byantikvaren kom i sin uttalelse med krav om at dokumentasjonen av kulturminner og miljø skal utføres som en egen rapport som legges ved planen. 2 Planområdet Planområdet ligger i Årstad bydel, Bergen. Planområdet ligger i dalbunnen i midtre del av Bergensdalen, i Fridalen mellom Kronstad, Wergeland og Landås. 1 (28)

6 Figur 2. 1 Plassering av planområdet. En ser Brann stadion i nord, Fridalen skole i øst, Wergeland senter i sør og Inndalsveien vest for planområdet. Arkitektgruppen CUBUS (28)

7 Planområdet sett mot nord (Arkitektgruppen CUBUS 2012). Skråfoto av planområdet sett mot nord (Arkitektgruppen CUBUS 2012). Figur 2.2 Planområdet 3 Nåværende arealbruk/ status i området Nåværende arealbruk i planområdet er i hovedsak boligformål. Det er noe næring i en av bygningene (Fridalsveien 20A). Informasjonen under er hentet fra matrikkelen. Adresse Gnr./ bnr. Byggeår Status Schweigårds vei /369 Usikker; Enebolig med sokkelleilighet. Garasje. 3 (28)

8 Schweigårds vei /370 Usikker; Enebolig og garasje. Roald Amundsens vei 87 Roald Amundsens vei 89 Roald Amundsens vei 91 Roald Amundsens vei 93 Roald Amundsens vei 93A 160/ Rekkehus, seksjonert 160/ Rekkehus, seksjonert 160/ Rekkehus, seksjonert 160/ Rekkehus, seksjonert 160/ Bygning med tre eller flere boenheter Fridalsveien / Bygning med tre eller flere boenheter Fridalsveien /430 Ca Enebolig med hybel Fridalsveien 20A 160/ Bygård med boenheter og næring 4 Gjeldende planer Planområdet inngår i reguleringsplan for Bergensdalens midtre del av 1923, og kommunedelplan for Landås fra I kommunedelplan for Landås bydel ligger det vedlagt en «Veiviser i bebyggelsen», «Verneverdige bygninger og bygningsmiljø» og «Arkitektonisk stedsanalyse». Disse er brukt som kilder i denne kulturminnedokumentasjonen. 4 (28)

9 Utsnitt fra illustrasjonsplanen til reguleringsplan, Bergensdalens midtre del Planområdet avmerket med sirkel. Utsnitt fra kommunedelplan Landås bydel vedtatt Gul farge i kartet betyr «Boligområder der stadfestet reguleringsplan gjelder med supplerende bestemmelser gitt i denne plan.» Stiplede linjer viser «Hovedgangveisystem.» Det er merket av en gangvei i grensen mellom nr. 24 og 26. Figur 2.3 Planområdet i gjeldende kommunale planer. 5 Metode Grunnlagsdata for konsekvensutredningen er hentet fra planprogrammet, samt mottatt dokumentasjon vedlagt byantikvaren sin uttalelse. Planområdet er gjennomgått ved hjelp av tilgjengelig kartdata fra blant annet bergenskart.no og ortofoto. Både nåværende situasjon og historiske kart og gamle ortofoto er gjennomgått. Bygningene som er planlagt revet er også foto-dokumentert av undertegnede 26. november (28)

10 Kulturmiljø er kartlagt og vurdert i samsvar med metodikk i Statens vegvesen Håndbok V712 (2014). Med kulturminner menes enkeltstående minner etter menneskelig aktivitet. To eller flere kulturminner som i form, tid eller funksjon har en sammenheng omtales som et kulturmiljø. Fornminner er vernet i henhold til Lov om kulturminner (kulturminneloven). Nyere tids kulturminner kan vernes i henhold til plan- og bygningsloven. Kulturmiljøet sin verdi og tiltakets omfang blir vurdert trinnvis i henhold til disse kriteriene fra håndboka (ibid.): -Status og verdisetting (liten middel stor) -Vurdering av tiltakets omfang og konsekvensgrad (liten middels stor) 6 Kulturhistorisk bakgrunn Den eldste bebyggelsen i planområdet er fra rundt århundreskiftet. Området var da del av Årstad herred, og var stort sett preget av jordbruksland; åkrer med skog og spredt bebyggelse. Da Vossebanen åpnet i 1883 fikk Minde egen stasjon. Med dette startet en større utbygging på Minde/Wergeland-området. Store områder på Wergeland, Nymark og Fridalen ble kjøpt opp av spekulanter, bl.a. skipsreder Erik Grant Lea (Solhaug/ Leaparken) og sammenslutningen A/S Ny Bergen (Bergen byleksikon, 2010). 6 (28)

11 Figur 4.1 Foto v Haukelandsvannet og selvbyggerhusene i hagebyen i St. Olavs vei og Roald Amundsens vei. Haukelandsvannet har fremdeles åpent vannspeil. Brann stadion er til venstre i bildet. Bergen byarkiv. I 1915 ble Årstad innlemmet i Bergen kommune. Det var stor mangel på boliger i Bergen (sentrum), og kommunen ønsket å utvide sitt areal for å bygge boliger. Bybrannen i 1916 forverret situasjonen, og det var regelrett bolignød. Bergen kommune kjøpte opp stort sett alt av A/S Ny Bergen sine eiendommer og startet arbeidet med en utbyggingsplan som endte opp i reguleringsplan for Bergensdalens Midtre del i 1923 (Bergen byleksikon, 2010). En diskuterte lenge om det skulle være spredt bebyggelse eller tettbebyggelse (Roald 2010: 117). Det ble til slutt en avgjørelse som dannet grunnlaget for den bergenske hagebyen. Området fikk i første omgang lav utnyttelse, men med en teknisk infrastruktur med kapasitet til fremtidig fortetning. Den endelige planen har store grøntarealer, der historiske landskapselement fra det eldre jordbruksområdet skulle bevares (ibid. s. 120). Utbyggingen som ble gjort i årene er preget av hagebyidealet - dvs småhus i rekker (Landås bydel. Veiviser i bebyggelsen 1994: 2). Bebyggelsen er ordnet etter et strengt mønster, der forholdet mellom hage og bygninger ikke er tilfeldig. Husene har ofte en for- og en bakhage (offentlig/ privat). Bygningene er ordnet etter geometriske idealer, der de er plassert ut fra akser og alléer med symmetriske plassdannelser, rekker av like hus og større og mindre grønne akser. Gode eksempler på hageby-bebyggelse finner en i områdene Wergeland, Nymark og Fridalen. Nymark var et kommunalt boligprosjekt av «selvbyggerhus» der kommunen stod for tomt og råbygg, mens huseier selv stod for innredning. Arkitekten var Leif Grung. Her ble bygget 188 boliger; både eneboliger, tomannsboliger, firemannsboliger og rekker bygget i tre i nyklassisistisk stil (ibid.: 7). I St. Olavs vei på Nymark finner vi et helt kvartal med småhusrekker med små hager framfor husa og større hager inn mot et åpen «gårdstun» (se figur 4.2 under). Mellom Astrups vei og Slettebakken like sør for Fridalen skole ble det bygget en annen type hagebybebyggelse. Her er det bygget kvartaler med rekkehus i mur. De fleste er seksjonerte, og inneholder 2 boenheter. Det er også her små hager i front og åpne gårdsplasser i midten. 7 (28)

12 Figur 4.2 Eksempel på hageby-bebyggelse. Bildet viser skråfoto over dagens situasjon i St. Olavs vei mfl. like ved Brann stadion. Gule sider. 7 Kulturmiljøet H05 8 (28) I «Veiviser i bebyggelsen» vedlegg til KDP er bebyggelsen delt inn i soner for type bebyggelse, homogene soner og amorfe soner. Homogene soner er definert som «Områder der det kan finnes en helhet, der bebyggelsen har en felles struktur, bygningene er av samme type og terrengtilpasningen er med på å danne en helhet.» Amorfe soner er definert som «Områder uten en slik påvisbar helhet som i homogene soner. Amorfe soner er områder i endring, områder som ikke er ferdig utbygd eller områder som ikke er planlagt som en helhet, mellomsoner.» Planområdet ligger under «Homogen sone 05» (H05 Inndalen Fridalen, delområde). Under er det en skisse med kart der H05 er vist.

13 Figur 7.1 Skisse over H05. Norgeskart. Schweigårds vei er helt nord i området. Etter å ha gått igjennom tilgjengelig informasjon fra matrikkelen via samt befaring i området kommer det tydelig frem at H05 har en stor variasjon i boligtype og tid. Området har en dynamisk struktur med bygninger fra en rekke arkitektoniske perioder. Her er bygninger som strekker seg fra ca til Flesteparten av bygningene er lavblokker fra 1950-tallet, som ikke er hageby-bebyggelse (Henrik Mohrs vei/ Gjøas vei/ Bendixens vei). Under vises en kartskisse der noen årstall for nybygg er påskrevet. 9 (28)

14 Figur 4.3 Sone H05 Inndalen - Fridalen, delområde. I østre del av området er det en rekke lavblokker/ småhus som er bygget på tallet og tilhører ikke hagebybebyggels e. Dette er i Slettebakksveien/ Henrik Mohrs vei/ Gjøas vei. Når en ser på dette kartet, gir det en pekepinn på bosetningsutviklingen i området. De eldste bygningene ligger ved de opprinnelige veifarene i området som Fridalsveien, og ved «sentrumsområdet» Wergeland (Fageråsveien 20). På 1930-tallet ble det bygget ut boliger etter hagebyprinsippet noen steder i området. Dette var i de flatere partiene. Topografien i området egner seg ikke så godt for hageby-bebyggelse. Området er derfor å regne som «randsone» til de mer homogene områdene med hageby-bebyggelse. Etter hvert har det skjedd en gradvis fortetting av området, med både eneboliger og boligblokker av ulik art. Området fremstår som et dynamisk byrom, som stadig endrer form etter innbyggernes behov. Vi mener derfor at H05 ikke er en så homogen sone som det fremkommer kommunedelplanen. 10 (28)

15 7.1 Bygningshistorikk for Schweigårds vei Figur 7.2 Oversikt over husene sett fra Schweigårds vei. Foto: Sweco Ingen av de tilgjengelige kildene har kunnet gi opplysninger om når eksakt bygningene er bygget. Det en kan se ut fra utformingene på husene er at de er bygget samtidig, da de fremstår som «tvillinghus.» Arkitektonisk utforming i sveitserstil kan gi en pekepinn på at de trolig er bygget en gang mellom 1890 og På denne tiden tilhørte ikke Årstad bydel Bergen kommune, men var som nevnt del av Årstad herred. I 1899 fikk Bergen sin første «Plan og bygningslov» sammen med Oslo og Trondheim. Disse fikk status som «bykommuner.» Årstad herred var regnet som «landkommune», og ble ikke underlagt lovverket før de ble del av Bergen kommune i Andre «landkommuner» som f. eks. gamle Fana kommune ble ikke underlagt Plan- og bygningslov før i Dette betyr at det ikke finnes byggesaker i arkivet til bygningssjefen for disse eiendommene før i 1937 for Schweigårds vei 22, og i 1939 for nr. 24. Dette er første gang boligene er nevnt i byggesaksarkivet. For begge husene gjelder dette installering av bad og WC. En kan likevel ikke se bort ifra at det ble gjort endringer som ikke ble omsøkt. Begge husene har også garasjer. Disser er omtalt i avsnitt (28)

16 Schweigårds vei nr. 22 Huset ligger plassert midt på eiendommen, skjermet fra veien på begge sider. Det er uklart når huset ble bygget. Det har fremdeles mange sveitserhus-elementer bevart, som f.eks. vindusformen Huset er en horisontaldelt tomannsbolig. Det fikk nå installert bad og WC til begge boenhetene. 12 (28)

17 Usikker datering. Boligen har hatt en boenhet i kjelleren. Dette er knapt synlig i dag, etter at alt er revet i kjelleren. En kan likevel se hvordan rominndelingen har vært. Det skal blant annet ha bodd en kommuneansatt her over lengre tid etter 2. verdenskrig, da det var boligmangel i byen. Detalj. Kamin som har stått i kjelleren Usikker datering. Vinduene i kjelleren har på et tidspunkt blitt delvis blendet. Dette kan tyde på at terrenget på utsiden har blitt hevet. Jamfør bildet av eksteriøret over, der disse vinduene nesten ikke er synlige. 13 (28)

18 Detalj. Det er originale listverk i stuene i 1. etasje, samt på noen av soverommene i 2. etasje. Her fra 1. etg. Detalj. Trappen er trolig original, og strekker seg fra 1. etg. til loftet. Siste etappe er smalere. 14 (28)

19 Usikker datering. Det har på et tidspunkt vært egen boenhet på sørlige kvist på loftet. Her var det oppholdsrom og kjøkken, samt kaggedo i et av kleskottene. Angivelig skal det ha vært en eldre dame kalt «Bolla på loftet» som bodde her. 15 (28)

20 Schweigårds vei nr. 24 Huset ligger plassert midt på eiendommen, med hage på begge sider + Det er uklart når huset ble bygget. Her ser en huset fra øst/ baksiden. Et av trærne i hagen er en kjempestor sypress vises til venstre Huset er en horisontaldelt tomannsbolig. Her ser en badet som ble installert i 1. etg. 16 (28)

21 1959. Huset omgjøres til enebolig. Badet nede fjernes, og kjøkken utvides. Det blir WC i tidligere bod. Usikker datering. Det er tydelig at det har vært en boenhet i kjelleren, da det er innredet oppholdsrom med kamin, samt dusj-anordning på vaskerommet. Alt er av eldre dato. 17 (28)

22 18 (28)

23 Det er få opprinnelige detaljer i huset bortsett fra trappen. Vinduene er erstattet med «husmorvindu» på et tidspunkt. Disse er betydelig mindre enn opprinnelige vindu. 7.2 Hager med garasjer Kulturminnegrunnlaget ble sendt byantikvaren Det kom tilbakemelding derfra med krav om tilleggsutredning av hageanlegg og garasjer tilhørende eiendommene. De skulle beskrives med foto. 19 (28)

24 Garasjer Begge husene har garasjer i øvre del av eiendommene med utkjørsel i Roald Amundsens vei. Schweigårds vei 22 har en dobbel garasje med saltak med loft av nyere dato. Det er blitt gjort en del utplanering i forbindelse med byggingen, der disse massene er lagt utover hagen og danner en opphøyd «terrasse» øverst i hagen. Garasjen sett mot sør. Større snuplass foran. «Terrasse» av planeringsmasser. Stien til høgre i bildet er trolig den opprinnelige tilkomstvegen til bolighuset. Ved Schweigårds vei 24 er det en eldre enkel garasje med saltak. Denne ligger på en oppbygd forhøyning, slik at den ligger i flukt med vegen. Det går en trapp herfra ned til hagen. Denne eiendommen har derfor trolig hatt en annen tilkomstvei på denne siden av huset. Topografisk sett har kanskje de to eiendommene hatt felles utganger fra hagene mot Roald Amundsens veg, hvis nr. 24 har hatt det i det hele tatt. 20 (28)

25 Garasjen sett fra Roald Amundsens vei. Trapp fra hagen og opp til veg/ garasje. Hageanlegg Det er hage på begge sider av husene og det er uvisst hvilken side som er den originale fremsiden og adkomsten. Tomtene er relativt bratte, og skråner nedover mot vest. Veien på oversiden av husene er antakelig en gammel vei som var etablert allerede før bygging. I områdene nedenfor, der Schweigårds vei er atkomst, kun var jorder opprinnelig. Samtidig er det en omvei å ferdes opp til Roald Amundsens vei for å komme til husene. Hagene på østsiden er større, og det er lenger vei til inngangen herfra. Inngangsdørene er plassert på østsiden av husene, og garasjene er bygget ved veien ovenfor. Særlig for nr. 22 ser dette ut til å være den mest brukte atkomsten i dag, da de har en lettere tilkomst fra garasjen på østsiden. En kan anta at hagene på vestsiden er forhager som er 21 (28)

26 etablert som en presentabel ramme mot landskapet nedenfor, og ikke nødvendigvis brukshager. De ser ut til å ha vært mer formelle; firkantede og innrammet av hekker, med et staselig tre som midtpunkt. Det er her en har utsikt og kveldssol. Nå bærer imidlertid disse forhagene preg av lite skjøtsel, mens de større bakhagene er mer velstelte. Bildene viser dårlig skjøtsel i forhagen, og treet som er blitt felt i nr. 24. Trapp fra Schweigårdsv vei og spor etter tråkk i forhagen til nr. 24. t.v. Hellelagt sti i bakhagen til nr. 22. t.h: Atkomst-trapp og tilstanden på forhagen. 22 (28)

27 Det meste av vegetasjon kan antas å være eldre enn 50 år gammelt. Den enorme sypressen i hagen til nr. 24 samt blodbøken i hagen til nr. 22 er av en størrelse som tilsier at de kan ha vært originale. I bakhagen mot garasjen står det to svært store grantrær, og eføy har vokst oppover muren mot garasjen. Ellers finner vi bøkehekker som rammer inn store deler av hagene, noe rhododendron, frukttrær, og noen få andre busker og trær. I nr. 24 er det hogd et tre som har stått midt i forhagen, med omtrent samme plassering som blodbøken. Dette var et litt mindre tre av en annen art, og det er derfor uvisst om de ble plantet på samme tid. t.v: Sypress og bøkehekk i bakhagen til nr. 24. t.h: Bøkehekk og annen vegetasjon i bakhagen til nr. 22. I hagen til nr. 22 er terrenget bearbeidet, trolig i nyere tid. Kjelleren er gravd ut og masser har blitt lagt på øverste del av forhagen mot Schweigårds veg. Det store bøketreet står omtrent i midten av hagen. Mot Roald Amundsens veg er terrenget planert til to større flater. 23 (28)

28 I forhagen til nr. 24 er det et planert område mot huset som støttes av en mindre mur. Det er lagt heller på stier til inngangsdørene i begge hagene, bortsett fra i bakhagen til nr. 24. Her er det i stedet et tydelig søkk som går fra midten av huset til trappen ved garasjen, som opprinnelig kan ha vært en stit. Steinleggingen som leder mot denne tyder også på dette. Tydelig søkk i en rett linje gjennom bakhagen i nr. 24, og kanter markert med stein. I hagen til nr. 24 er det et hellelagt parti som er planert. Denne brukes som oppholdsog grillplass i dag, men er trolig eldre og kan for eksempel ha vært brukt som underlag for tørkestativ slik det var vanlig på 50 tallet. Gran, eføy og trapp opp til garasje vises i bakgrunnen. Sett i en større sammenheng, er det lite ved disse hagene som utmerker seg som spesielt verdifullt eller typisk for noen tidsperiode. Det er få spor av noen hageplan; for eksempel finner en ingen påfallende symmetri mht. beplantningen. Plantene i hagen er dessuten vanlige hageplanter i Bergensområdet, og er slik sett ikke betydelig verdifulle. De mest interessante aspektene ved hagene er sypressen i hagen til nr. 24 og blodbøken 24 (28)

29 i hagen til nr. 22, da de kan antas å være spor etter de opprinnelige hagene. På grunn av størrelsen har de også en påvirkning på landskapsbildet for nærområdet. 7.3 Status verdi omfang og konsekvens Byggingen av boligene i Schweigårds vei 22 og 24 er eksempler på en endring av landskapet i Fridalen fra jordbruksland til tettsted/ by. Det er ikke mange sveitserhus i denne delen av Bergen kommune, så bygningene har en relativ høy egenverdi. Byggene har også en del bevarte bygningsdetaljer og delvis intakt hageanlegg (nr. 24). Det er nærliggende å vurdere kommunen sin «sone H05» som bygningene sitt kulturmiljø. Tidligere i rapporten er det er det stilt spørsmål ved kategoriseringen av H05 til «homogen sone». Vi vil hevde at dette kulturmiljøet bør «nedgraderes» fra «homogen sone» til «amorf sone». I henhold til verdikriteriene håndbok V712 inneholder området bygninger med arkitektoniske kvaliteter og kulturhistorisk betydning, men er slettes ikke uvanlig og framstår som fragmentert. Dette gir en verdi mellom middels og liten samlet for H05. Schweigårds vei 22 og 24 blir derfor verdisatt til middels-høg Tiltaket i denne reguleringsplanen medfører at disse bygningene skal rives og erstattes med tre nye boligblokker med parkeringskjeller. Med rivningen av disse husene mister en to bygninger som representerer første fase utbygging i retning bystruktur i Fridalenområdet. En mister også to sveitserhus med ganske mange originale arkitektoniske detaljer og et relativt intakt hageanlegg (nr. 24). Kulturmiljøet H05 mister deler av sin kulturhistoriske kunnskapsverdi. Omfanget blir derfor vurdert til stor negativt Konsekvensen tiltaket vil ha på Schweigårds vei 22 og 24 blir derfor vurdert til å være middels stor negativ. 8 Konklusjon og avbøtende tiltak Etter gjennomgang av tilgjengelige kilder og befaring av bygningene i Schweigårds vei 22 og 24 er det gjort en faglig vurdering. De to husene har en høy egenverdi, men verdien blir nedgradert da det viser seg at kulturmiljøet H05 som de inngår i, ikke kan sees som homogen, og derfor gitt en lavere verdi. En vil foreslå at en åpner for videre fortetting i denne bebyggelsessonen, og at reguleringsplanen blir gjennomført. Bergen kommune ønsket at det ble gjennomført en kartlegging av andre sveitsertype-hus, som erstatning for Schweigårds vei 22 og 24, om disse blir revet. En vil da foreslå at en setter fokus på bygninger som er i et homogent 25 (28)

30 villastrøk på Wergeland. Her er det flere sveitserhus som ligger blant andre samtidige og nyere villaer. Eksempler på sveitserhus i dette området er: Gnr. Adresse Byggeår 13/233 Nyhaugvegen /43 Nyhaugvegen /345 Nyhaugvegen /98 Storetveitvegen /176, 177 Storetveitvegen /301 Storetveitåsen Under ser en figur som viser husene på kartet: 26 (28)

31 Figur 8.1 Sveitserhus på Wergeland 9 Referanser - Riksantikvaren sin database over automatisk fredete kulturminner og SEFRAKlistede bygningerwww.askeladden.ra.no - Bergen kommune sin nettbaserte kartløsning: 27 (28)

32 Fra bergenskart.no får en også tilgang på reguleringsplaner for området, med vedlegg. Årstad. Bergensdalen midtre del. Vedtatt Kommunedelplan Landås. Vedtatt Herunder en del vedlagt litteratur som: o «Veiviser i bebyggelsen» o «Verneverdige bygninger og bygningsmiljø» o «Arkitektonisk stedsanalyse» - Bergen byleksikon på nett: - Roald, Hans-Jacob 2010: Byplanen. En historie om utviklingen av Bergen by. Spartacus 28 (28)