Forbud mot kjøp av renhold fra ikkegodkjente

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 20/2012 Fredag 25. mai 1. Forbud mot kjøp av renhold fra ikke-godkjente 2. Fraråder klagegebyr ved ulovlig direktekjøp 3. Kommunale innkjøpere jakter økt kompetanse 4. Nei til økte KOFA-gebyr uten garantier 5. Frokostmøter, KOFA-gebyrer og miljøkrav 6. Økt rom for miljøkrav og sosiale krav 7. Skottland med rammeavtale-tiltak for SMB 8. Danskane nyttar private meir enn svenskane Forbud mot kjøp av renhold fra ikkegodkjente Fra 1. desember 2012 vil det bli forbudt å kjøpe renholdstjenester av virksomheter som ikke har søkt om godkjenning hos Arbeidstilsynet. Dette fremgår av en forskrift som er vedtatt av Arbeidsdepartementet. Godkjente virksomheter vil man etter hvert finne på arbeidstilsynet.no. Selve ordningen skal tre i kraft 1. september og fra da av vil godkjente virksomheter bli lagt inn i dette offentlige registret. Arbeidsdepartementet har vedtatt en ny forskrift som sier at alle virksomheter som tilbyr renholdstjenester, må godkjennes av Arbeidstilsynet for å drive lovlig. I forskriften slås det også fast at det fra 2012 vil bli forbudt å kjøpe renholdstjenester fra virksomheter som ikke er godkjente. Arbeidstilsynet godkjenner Alle virksomheter i bransjen må søke Arbeidstilsynet om godkjenning. Godkjenning blir gitt fra Arbeidstilsynet hvis virksomhetene tilfredsstiller lovens krav. De må ha skriftlige arbeidskontrakter for de ansatte, være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste, ha på plass en vernetjeneste i virksomheten, samt ha yrkesskadeforsikring for de ansatte. I tillegg kreves registering i sentrale offentlig registre, som arbeidstaker - og arbeidsgiverregisteret og enhetsregisteret. Fra før er det innført minstelønn i renholdsbransjen. Sammen med kravet om godkjenning kommer også et krav om at alle arbeidstakere i renholdsbransjen skal bære ID-kort når de er på jobb. Når selve godkjenningsordningen er etablert fra 1. september 2012, vil det bli enkelt å søke opp virksomheter som er godkjente. Alle godkjente virksomheter blir lagt inn i et offentlig register som man vil finne på Arbeidstilsynets nettsider, 1

2 Forbud mot kjøp Forbudet betyr endringer i rutiner for alle som har ansvar for kjøp av renholdstjenester. Fra 1. desember 2012 vil det bli forbudt å kjøpe renholdstjenester av virksomheter som ikke er godkjent. Man kan søke i register på for å finne godkjente renholdsvirksomheter. Dette registeret vil bli opprettet når man har kommet i gang med behandling av søknadene. Kjøpere som blir klar over at renholdsvirksomheten de bruker ikke er registrert, bør umiddelbart kreve at virksomheten registrerer seg. Det anbefales at kjøpere av renholdstjenester i sine kontrakter har en formulering om krav til registrering, og hvilke konsekvenser unnlatt registrering kan ha. Mer rettferdig konkurranse Godkjenningsordningen, som også innebærer et ID-kort, er et viktig tiltak for å rydde opp i renholdsbransjen. Ordningen vil bidra til en mer seriøs bransje, og dermed bedre arbeidsvilkår for de ansatte og mer rettferdig konkurranse, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Arbeidstilsynet har fått oppgaven med å opprette og drifte godkjenningsordningen for renhold. Når det nå blir ulovlig å kjøpe renholdstjenester fra ikke godkjente aktører, vil det også bli vanskeligere å drive for de virksomhetene som ikke er interesserte i å tilfredsstille lovens krav. - Vi mener dette vil ha en positiv effekt på bransjen som helhet, og at vi vil få en avskalling av bedrifter i den useriøse delen av bransjen, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet i en kommentar. Fraråder klagegebyr ved ulovlig direktekjøp Innføring av gebyr for behandling i KOFA av klager på mulige ulovlige direkteanskaffelser, anbefales hverken av Konkurransetilsynet eller KOFA selv. Begge er engstelige for at et gebyr vil begrense interessen for å melde fra om slike alvorlige brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Økt gebyr på vanlige klagesaker kan de to akseptere, men Konkurransetilsynet er usikker på om det foreslåtte gebyret på 8000 kroner kan være for høyt. KOFA foreslår ca kroner. Både Konkurransetilsynet og KOFA selv er kommet med synspunkter på de foreslåtte endringene fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om klagegebyr. Konkurransetilsynet er engstelig for at forslaget kan ha uheldige virkninger, ved at KOFA på den måten mister sin status som et lavterskeltilbud. Det kan føre til at nemnda mottar færre klager og regelverket blir mindre effektivt. - Dette gjelder særlig forslaget om å innføre et gebyr på 1000 kroner for klager fra tredjeparter som mener at det foreligger en ulovlig direkteanskaffelse. Det er sannsynlig at flere i denne gruppen ikke vil ta kostnaden med å bringe saken inn for KOFA. Følgelig vil det kunne bli vanskeligere for klagenemnda å få kunnskap om en av de mest alvorlige formene for brudd på innkjøpsregelverket. Sistnevnte tilsier i seg selv at forslaget bør forkastes, konkluderer Konkurransetilsynet. 2

3 Et visst gebyr I saker der klagen fremsettes av en part, kan et visst gebyr forsvares, fremholder tilsynet, som imidlertid stiller seg spørrende til om et gebyr på 8000 er for høyt. Det bør, heter det, vurderes et lavere gebyr for å legge til rette for at KOFA forblir et lavterskeltilbud. I KOFAs egen høringsuttalelse, tar klagenemnda til orde for at gebyret kan settes til fem ganger rettsgebyret, som i dag er 860 kroner. Det vil bety omkring kroner. Denne størrelsen, mener KOFA, ivaretar hensynet til de små leverandørene og behovet for å begrense klagetilstrømningen noe. Den fremtidige justeringen av beløpet kan da forholdsmessig knyttes til utviklingen av rettsgebyret. Fraråder Klagenemnda fraråder imidlertid innføring av klagegebyr i sakene som gjelder ulovlige direkteanskaffelser: - Selv om gebyrmyndigheten ved ulovlige direkte anskaffelser fra 1. juli 2012 overføres fra KOFA til domstolene, vil det fortsatt være aktuelt for mange leverandører å bringe slike saker inn for KOFA for å få en uforbindtlig sakkyndig vurdering. En uttalelse fra KOFA vil gi en god pekepinn for om et søksmål vil ha noe for seg. Det må være i samfunnets interesse at det ikke er noen terskel av betydning for å klage direkteanskaffelser inn for KOFA. Den enkelte har vanligvis ikke en personlig interesse i sakens utfall, men opptrer i egenskap av klager på fellesskapets samfunnets vegne når så alvorlige brudd på anskaffelsesreglene bringes inn for behandling i KOFA. Kommunale innkjøpere jakter økt kompetanse Kommunale innkjøpere viser stor interesse for å styrke egen kompetanse. Det viser årsrapporten som KS Innkjøpsforum behandlet på sitt årsmøte nylig. Fagrådet i forumet driver sertifiseringskurs sammen med KS Advokatene, og disse kursene er konstant fulltegnet. Siden man startet med slike kurs i 2009 til 2011 har 180 deltatt, og tendensen synes å fortsette i år. Forklaringen? Jo, kommunene begynner å skjønne hva det kreves å være innkjøper, heter det, og leverandørene er blitt flinkere til å kjenne sine rettigheter. Det var i slutten av april at KSI (KS Innkjøpsforum) hadde årsmøte og fagsamling i Stavanger. Sistnevnte arrangement samlet 110 deltakere. KS Innkjøpsforum (KSI), er et fagforum for kommuner og fylkeskommuner som setter fokus på offentlige anskaffelser. KSI's formål er å høyne forståelsen og kunnskapen om anskaffelser, for å effektivisere innkjøp i kommunal sektor. KSI's styringsform er medlemsdialog, og aktivitetene bestemmes av medlemmenes innspill og behov, saker fra myndigheter eller andre som påvirker kommunesektorens rammebetingelser innen hovedområdene KSI er representert ved en styringsgruppe fagrådet. På årets årsmøte ble det valgt medlemmer og varamedlemmer til fagrådet for perioden fra 26. april i år til neste årsmøte. Rådet velger denne gangen selv sin leder og nestleder, og det skjer i disse dager. Rådsmedlemmene som nå er valgt, er Tanja Huse-Fagerlie, Interkommunalt innkjøpssamarbeid Nedre Romerike, Øystein Nilsen, Bodø kommune, Rita Endresen, Trondheim kommune og Ivar Larsen, Fredrikstad kommune. I tillegg fire 3

4 varamedlemmer: Tor Skjærstad, Innkjøpssamarbeidet Øvre Romerike, Eva Rosting Enge, Vefsn kommune, Trygve Gunnarshaug, Haugesund kommune og Marit Solfjeld, Lørenskog kommune. Stor kurs-interesse Det fremgår av årsrapporten for 2011, som ble fremlagt på årsmøtet, at aktiviteten i fagrådet forrige år var høyere enn i tidligere år. Det dreier seg om at rådet har deltatt i flere prosjekter innenfor innkjøpsfaget. Det omfatter egenutvikling og organisasjonsutvikling for fagrådet, og det er i gjennomført et fulltegnet sertifiseringskurs sammen med KS Advokatene, heter det. Det er sertifiseringskurs og oppfølgingskurs i offentlige anskaffelser som har vært prioritert fra fagrådets side i forrige driftsår. Maks antall deltakere pr. kurs er 45, og siden disse kursene ble startet i 2009 har det vært 180 deltakere med på dem. Deltakerne er kommet fra 90 forskjellige kommuner, 11 forskjellige fylkeskommuner, fire interkommunale innkjøpssamarbeid, to revisjonsdistrikt og tre andre organisasjoner fordelt over hele landet. Også på årets første av disse kursene var det 45 påmeldte. Leverandørene flinkere - Vi tror dette er et tegn på at kommunene blir stadig mer klar over hva som kreves for å være innkjøper i offentlig sektor, og også at mange har fått merke at leverandørene har blitt flinkere til å kjenne sine rettigheter, skriver fagrådet i sin rapport for Fagrådet har også, via KS, gitt sine innspill til EUs arbeid med modernisering av anskaffelsesregelverket, og de kommunale innkjøperne venter nå på hvilke konsekvenser dette og håndhevingsdirektivet vil få for norsk lovgivning. Verd å notere er også at da KS Innkjøpsforum hadde sitt årlige møte med KS, stilte adm. dir Sigrun Vågeng i spissen for KS delegasjon. Nei til økte KOFA-gebyr uten garantier Dersom gebyrene for å klage til KOFA skal heves, må det følges opp av regler som gir sikkerhet for kortere saksbehandlingstid. Hvis ikke, kan vi ikke støtte foreliggende forslag til økte gebyrer. Det slår EBA (Entreprenørforeningen bygg og anlegg) fast i sin høringsuttalelse. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) er nå i gang med å vurdere forslaget om økt klagegebyr, etter at høringsfristen gikk ut for om lag en måned siden. Da FADs høringsfrist gikk ut rett over påske, var det kommet inn 50 høringsuttalelser: 37 med merknader, 13 uten. I tillegg kom det brev fra LO, som viser til regelverksinstruksen og skriver at de ikke kan delta i en høring som ikke gir mulighet for en forsvarlig behandling. Forslaget fra FAD var at det skal koste kroner å få behandlet klager på ulovlige direkte anskaffelser og kroner for øvrige klager. I dag er det gratis å klage på ulovlige direkte anskaffelser, mens det koster 860 kroner (ett rettsgebyr) å klage inn andre saker. De gjennomsnittlige kostnadene ved å behandle en sak i KOFA er i underkant av kroner. 4

5 Redusert behandlingstid I sin høringsuttalelse opplyser Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA) at de kan støtte en økning av klagegebyret dersom dette sikrer kortere saksbehandlingstid i KOFA. Vi kan imidlertid ikke støtte det foreliggende forslaget fra departementet, ettersom forslaget ikke er fulgt opp med regler som gir sikkerhet for redusert saksbehandlingstid, fastslår EBA. Foreningen anbefaler frister for saksbehandlingen dersom gebyret skal økes. Fristenes lengde bør differensieres avhengig av behovet for raks avklaring, fremholder EBA, som mener det er urimelig at bare den som klager, skal bære risikoen for saksbehandlingens lengde når det må betales et forhøyet gebyr. En konsekvens av at fristen brytes, må være reduksjon eller tilbakebetaling av gebyr fra klagenemnda. En offentlig oppgave EBA mener at det i utgangspunktet er en offentlig oppgave å sikre at innkjøpsmyndighetene etterlever sine forpliktelser etter regelverket for offentlige anskaffelser og ivaretar leverandørenes rettigheter. Slik systemet er lagt opp, er håndhevelsen av reglene overlatt til leverandørene. Dette tilsier at terskelen for å klage ikke må bli for høy. Imidlertid peker foreningen på at den foreslåtte størrelsen på gebyret for alminnelige klagesaker synes noe høyt: - Størrelsen på gebyret bør vurderes nærmere i forhold til hva som trolig skal til for å hindre dårlig funderte klager, og ikke ut i fra hvor stor andel av sakskostnadene i KOFA som gebyret skal finansiere. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Frokostmøter, KOFA-gebyrer og miljøkrav Smarte og miljøvennlige innkjøp er tema på ett frokostmøte, rammeavtaler og evaluering på et annet. Sosiale krav er på sin side tema for et nettverksmøte. Statens vegvesen melder usikkerhet om økte KOFA-gebyrer vil hjelpe, Virke mener at Norge bør utnytte handlingsrommet for innkjøp i EØS-avtalen bedre, mens Vest-Agder fylkeskommune ber om en kritisk gjennomgang av «norske» EØS-regler. I Sverige fremheves Norge som den ledende i internasjonal e- handel, og en rapport viser at Trafikverket stiller miljøkrav i samtlige av sine anskaffelser. En dansk undersøkelse viser på sin side at offentlige innkjøpere i langt mindre grad enn sine kollegaer i det private etterspør sertifiserte, bærekraftige tre- og papirprodukter. Nettverksmøte for sosiale krav i offentlige anskaffelser Difi og Initiativ for etisk handel inviterer til nettverksmøte om sosiale krav i offentlige anskaffelser torsdag 31.mai kl i Difis lokaler på Grev Wedels plass 9, 2.etg. Tema denne gang vil være ledelsesforankring og praktiske utfordringer med å komme i gang med sosiale krav. Det blir blant annet presentasjon av Helse Sør-Øst ved spesialrådgiver Grete Solli og tidligere 5

6 innkjøpsdirektør Anders Skumsnes. Vi ber om påmelding til innen 28.mai. Frokostmøte om smarte, miljøvennlige innkjøp Framtidens byer i samarbeid med NHO, Nasjonalt program for leverandørutvikling og kommunene Bergen, Stavanger og Sandnes arrangerer frokostmøter om smarte, miljøvennlige innkjøp. Det foregår i Stavanger: 5. juni kl , Hall Toll, og i Bergen: 8. juni kl , Kantinen i Bergen rådhus. Det å gjøre smarte miljøvennlige innkjøp trenger ikke være så vanskelig som mange tror verken for innkjøper eller for leverandør, heter det i invitasjonen. På frokostmøtene gis eksempel på hvordan dette er gjort i praksis, og deltakerne får presentert en metode som har vært benyttet for å skape miljøriktige og innovative løsninger. Program og påmeldingsinfo fins her. og om rammeavtaler og evaluering KPMG arrangerer et frokostseminar 30. mai 2012 med to utvalgte temaer: Rammeavtaler (gjennomgår vanlige feil og rettslige utfordringer) Evalueringsmodeller (gjennomgang av ulike modeller også i rettslig sammenheng) Det er KPMGs advokat Jørgen Myhre som står for de faglige bidragene. Arrangementet foregår i Oslo, men, opplyser KPMG, hvis interessen blir stor nok sendes seminaret via videokonferanse til våre kontorer i Bergen, Stavanger og Tromsø. Mer info finner du her. Usikker på om økte KOFA-gebyrer vil hjelpe - Statens vegvesen anser det som generelt sett positivt at departementet ønsker å heve klagegebyret. Imidlertid er det knyttet noe usikkerhet som tiltakene vil føre til at antall innkomne saker og saksbehandlingstiden reduseres tilstrekkelig, skriver Statens vegvesen i en høringsuttalelse til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). Departementet har foreslått å heve gebyret for å få en klage behandlet i KOFA til 8000 kroner, og å innføre et gebyr på 1000 kroner for å få behandlet en klage om ulovlig direkteanskaffelse i klagenemnda. Handlingsrom for innkjøp Virke mener at EØS-avtalen har tjent Norge godt. I et høringssvar til Europautredningen (NOU Norges avtaler med EU) påpeker organisasjonen imidlertid at norske myndigheter kan gjøre mer for å styrke EØS-avtalen. Det gjelder bl.a. regelverket om offentlige anskaffelser: - Regelverket om offentlig støtte, offentlige anskaffelser og konkurranse har bidratt til å effektivisere norsk økonomi og gi mer konkurranse, men handlingsrommet mht offentlige anskaffelser bør utnyttes bedre, heter det i Virkes høringsuttalelse. Internasjonal e-handel: Norge i tet Selv om det var en svensk myndighet som tok imot den første elektroniske fakturaen i det europeiske PEPPOL-prosjektet, er Norge det landet som er kommet lengst på veien mot grenseløs e-handel, skriver nettavisen Upphandling24. De melder dessuten av svenske Intelligent Proc vil endre på dette gjennom sitt aksesspunkt i PEPPOL-nettet. Aksesspunktet er, heter det, godkjent av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nettavisen skriver at det er 24 godkjente aksesspunkter nå, hvorav ni i Norge. Frankrike og Italia har f.eks. bare to hver. 6

7 Krever kritisk gjennomgang av innkjøpsregler Vest-Agder fylkeskommune har hatt på høring en "Europautredning", som er utarbeidet av et forskningsbasert utvalg oppnevnt av regjeringen for to år siden. Utvalgets oppgave var å utrede alle sider ved EØS, Schengen og de andre avtalene Norge har med EU, som et grunnlag for en stortingsmelding. Blant poengene i fylkesutvalgets forslag til uttalelse, er at det må foretas en kritisk gjennomgang av hvordan norske regler om offentlige anskaffelser utformes innenfor rammene av EU/EØS-retten. Halter etter ved kjøp av sertifiserte tre-produkter En dansk undersøkelse viser at de som leverer tre- og papirprodukter, opplever etterspørsel etter bærekraftige produkter fra mer enn 80 prosent av private innkjøpere, men bare fra om lag 48 prosent av offentlige innkjøpere. Det fremkommer av en undersøkelse som FSC Danmark har gjort. Ofte begrunnes kjøpet med pris, men av undersøkelsen fremkommer det at prisforskjellen mellom sertifiserte og ikke-sertifiserte produkter stort sett ligger mellom 0 til 5 prosent. FSC (Forest Stewardship Council) er en internasjonal non-profitt merkeordning for tre og papir. FSC hverken produserer eller selger varer. FSC Danmark er en uavhengig, juridisk enhet, økonomisk selvfinansiert. Miljøkrav i 70 pst. av anskaffelsene Svenske Naturvårdsverket offentliggjør hvert år status for de statlige myndighetenes miljøledelsesarbeid. Med forbehold om tilstrekkelig statistikk viser tall fra 2011 at det ble stilt miljøkrav i 70 prosent av de anskaffelser som myndighetene i Sverige foretok i fjor. Best i klassen er Trafikverket, der miljøkrav ble stilt i alle anskaffelsene. Verket kjøpte i fjor for 32 milliarder kroner. Deretter fulgte Skatteverket (98 prosent) og Svenska Kraftnät (90 prosent). Men Naturvårdsverket er bekymret: Andelen kjøp der det ble stilt miljøkrav sank i fjor i forhold til året før. Økt rom for miljøkrav og sosiale krav Handlingsrommet for å stille miljøkrav og sosiale krav i offentlige innkjøp utover EUs minimumskrav, er blitt større med årene. Det gjelder dersom kravene formuleres inn i tildelingskriteriene. En fersk analyse av en svensk Europaforsker konkluderer slik. Han benytter bl.a. EU-kommisjonens forslag til reviderte innkjøpsdirektiv som begrunnelse for konklusjonen. EU er etter hvert blitt mer enn en forkjemper for fri handel alene, heter det, men de grunnleggende EU-prinsippene gjelder fortsatt uavkortet. Analysen som er gjennomført av forsker Jörgen Hettne ved SIEPS (Svenska institutet för Europapolitiska studier), er initiert av Upphandlingsutredningen Utredningen er iverksatt av den svenske regjeringen og skal vurdere reglene for offentlige innkjøp utfra et økonomisk og samfunnsmessig perspektiv. Innstilling skal leveres innen 1. desember i år. Som ledd i sitt arbeid ønsket utredningen å få analysert mulighetene for å stille krav i offentlige innkjøp som går lenger enn tilsvarende i EUs regelverk. 7

8 Handlingsrom Hettne skriver at offentlige innkjøp ikke atskiller seg fra annen virksomhet i relasjon til EU-reglene. Grunnleggende EU-prinsipper må legges til grunn dersom det dreier seg om grenseoverskridende interesser og omfattes av det generelle nedslagsfeltet for EUregelverket. Han anbefaler at oppdragsgivere som ønsker å stille sosiale og/eller miljømessige krav, sjekker handlingsrommet i to steg: Først hvordan det forholder seg i relasjon til EUreglene, deretter i forhold til «kontraktens gjenstand», dvs. det som konkret skal kjøpes. Så lenge innkjøpsprosessen anses for å være en administrativ prosedyre, skal også enkelte allmenne administrative prinsipper legges til grunn så som forutsigbarhet, innsyn og god administrativ håndtering. Det betyr objektivitet, mulig å kvantifisere og å verifisere. Krav som går videre enn EUs minimumskrav, bør benyttes som tildelingskriterium, skriver forskeren, heller enn kvalifikasjonskriterium. Det er fordi sistnevnte kan medføre avisning av tilbydere, og det er en mer alvorlig sak sett ut fra et handelsperspektiv. Tildelingskriterium er lettere å tilpasse, men de må selvsagt ikke være skjulte tekniske spesifikasjoner eller liknende, heter det. Spesielt varsom må man være dersom man ønsker å gå ut over harmoniserte standarder i EU-lovgivningen. Det er vanskelig, fremholder Hettne, å si noe om når det er mulig å gå ut over slike standarder, men han antyder at det kan være mulig når det gjelder å oppmuntre til tekniske innovasjoner eller miljøforholdsregler. Noe av de samme vurderingene gjøres gjeldende for forhold som gjelder produksjonsprosessen. Formuleringene som velges, må ikke føre til at tilbydere som tilfredsstiller EUs harmoniseringskrav, ikke får være med i konkurransen. Flere interesser Mens EU lenge var en enhet som arbeidet for å fremme fri handel i Europa, er det med årene kommet inn flere overordnede interesser. Det gjelder f.eks. ulike miljøspørsmål, forbrukerhensyn, helse, sikkerhet mv. Dette er målsettinger som avbalanseres mot hverandre i de respektive EU-institusjonenes arbeid, noe som betyr at dette i økende grad er blitt komplisert. På innkjøpsområdet betyr det imidlertid, slik Hettne skriver, at mulighetene for å stille krav i offentlige innkjøp ut over EUs minimumskrav på de aktuelle områdene er blitt større. Han viser dessuten til forslaget til reviderte innkjøpsdirektiver fra EU-kommisjonen, som gir grunnlag for at denne antakelsen er riktig. Intet grunnleggende hensyn er imidlertid endret, slik at utvidede krav også må rette seg inn etter de grunnleggende prinsippene. Hettnes analyse finner du her. Skottland med rammeavtale-tiltak for SMB Skotske offentlege oppdragsgjevarar er oppmoda til å leggje til rette for at fleire småverksemder er med i tevlingane om offentlege rammeavtalar. Nært samarbeid med leverandørmarknaden medan innkjøpsstrategien vert lagd, så enkle tevlingstilhøve som mogeleg, og minst mogeleg administrative bører er nøkkelorda i satsinga. Attåt kjem det å dele rammeavtalen opp i mindre delar, etter til dømes verdi, geografi eller fagområde. 8

9 Mykje av dette har vorte freista i Skottland med suksess. Direktoratet i Skottland, som mellom anna har ansvaret for innkjøpspolitikk og hjelp og støtte til dei offentlege innkjøparane, har nyleg lansert eit åtte-punkt-program med tiltak som skal gje dei mindre leverandørane betre tilgjenge til den offentlege marknaden. Det er praktiske steg som kan gjere innkjøpsprosessen så «business-venleg» som mogeleg, heiter det. Det første steget er å ta mogelege leverandørar med inn i prosessen allereie når oppdragsgjevaren utviklar innkjøpsstrategien. Innhenting av informasjon frå marknaden eller bruk av leverandørseminar er med på å gje marknaden informasjon om kva som kjem, samstundes som det er ei hjelp til innkjøparane som skal raffinere krava. Dessutan bør offentlege oppdragsgjevarar oppmuntre små-leverandørane til å kome med innovative og berekraftige løysingar i tilboda sine. Mindre einingar Det er ei effektiv hjelp for dei små verksemdene dersom det offentlege delar rammeavtalen opp i mindre einingar. Alt etter føremålet med avtalen, kan han delast inn etter geografiske område, ulike spesialistområde eller verdi. Då kan dei mindre føretaka kome med bod etter kapasitet, tilhaldsstad eller kompetanse. Eit anna råd gjeld å sjå til at kvalifikasjons- eller tildelingskriteria ikkje vert så vidfemnande at dei små ikkje kan greie dei. Det kan gjelde storleiken på omsetnaden, høge krav til skadesløyseforsikringar, vide geografiske leveringskrav eller krav til å ha eitt breitt tenestespekter. Talet på leverandørar Både i tevlinga om å få kome på rammeavtalen og seinare i minitevlingane innanfor avtalen, bør ein oppdragsgjevar søkje å redusere dei administrative børene til småleverandørane. Likeeins må talet på leverandørar på rammeavtalen vere i høve til kor mykje som skal leverast, slik at dei som er med, kan sjå at det er mogeleg å få oppdrag på avtalen. Dei skotske sentralstyresmaktene gjorde for ei tid sidan ein rammeavtale som gjaldt kjøp av ulike tenester. Her hadde dei delt avtalen inn etter regionar og etter kor stor risiko det var. «Leverandørdagar» vart haldne, det vart orientert om det å byggje konsortium for å stå sterkare i tevlinga og det å vere underleverandør. Resultatet var at 15 konsortium kom på avtalen, saman med 15 mindre eller små verksemder. Dessutan var det teikna kontrakt med 33 underleverandørar. Dei små kom I ei anna tevling, som gjaldt utformings- og prentetenester, delte sentralstyresmaktene rammeavtalen opp i seks delar. I avtalen som vart avløyst av den nye, var det berre ein leverandør. 21 små-leverandørar vart inviterte til å kome på den nye avtalen, og av desse var 18 små. No freistar dei skotske styresmaktene det same i samband med ein avtale om levering av biomasse. Mogelege leverandørar er spurde om informasjon om denne marknaden, og det har vore skipa til ulike fora der kjøparar og leverandørar saman har drøfta utmaningar knytte til leveringa. 9

10 Danskane nyttar private meir enn svenskane Dei danske kommunane nyttar samarbeid med private leverandørar i større grad enn dei svenske. Berre på to område ligg svenskane framfor danskane: Dei nyttar funksjonskrav i fleire tevlingar, og dei er komne lenger når det gjeld å nytte elektroniske innkjøpsprosessar. Dette går fram av ein rapport som Udbudsrådet i Danmark no har lagt fram. Føremålet var å sjå nærare på om det var grunnlag for å nytte Sverige som «inspirasjonsland» når det gjeld samarbeid med leverandørar. Ikkje i den grad vi har trudd, er den danske konklusjonen. Udbudsrådet har samanlikna tilhøva for offentleg-privat samarbeid fordi det ofte har vore slik at danskane har sett til Sverige når det gjelder å fremje tevling om offentlege oppgåver. Resultatet av samanlikningane finst i ein rapport, «Offentlig-privat samarbejde i Danmark og Sverige», som no ligg føre. Det er ikkje OPS (offentleg-privat samarbeid) i norsk forståing det gjeld det kallast partnarskap i Danmark, og det handlar ikkje samanlikninga om, vert det presisert i rapporten. Berre på to område, heiter det, er svenskane lenger framme enn dei offentlege oppdragsgjevarane i Danmark. Dei nyttar funksjonskrav oftare i tevlingane sine, og bruken av e-innkjøp er meir utbreidd i Sverige. Medan 45 prosent av dei svenske innkjøparane seier at dei har nytta funksjonskrav i samband med tenestekjøp med teknisk karakter, er det berre 18 prosent av danske, offentlege innkjøparar som svarar det same.56 prosent av danskane seier at dei har avgrensa kunnskap om bruk av funksjonskrav, medan det same gjer seg gjeldande for berre 33 prosent av dei svenske innkjøparane. E-innkjøp Når det gjeld e-innkjøp strekar Udbudsrådet under at dei svenske sentralstyresmaktene har arbeidet med å spreie kunnskap og bruk av e-innkjøp. Dei reknar med at bruk av e- innkjøp kan effektivisere innkjøpsprosessen og redusere kostnadene ved gjennomføring av innkjøp, heiter det i rapporten. Dei danske sentralstyresmaktene har ikkje arbeidd like aktivt med å fremje bruk av e-innkjøp. På det kommunale området er graden av bruk av private leverrandørar i Danmark rekna til 19,3 prosent, medan han i Sverige ligg på 14,0 prosent. Reknemetoden er laga av Anvendt KommunalForskning (AKF) med utgangspunkt i dei kommunale kontoplanane. Det er særleg på dei tekniske områda at skilnaden er til stades. Berre på dagtilbodsområdet og folkeskoleområdet har svenskane i større grad enn danskane nytta seg av private leverandørar. Innkjøpsmetode Elles går det fram av samanlikninga at 89 prosent av dei svenske tevlingane nyttar open tilbodstevling som metode, medan berre 55 prosent hos dei danske tevlingane gjer det. Over 80 prosent av dei danske innkjøparane meiner at det er lovgjevinga som er den største barrieren for det offentleg-private samarbeidet. I første rekkje står forbodet mot tingingar i vegen for ein betre dialog med private leverandørar. For svenskane er det organisering og styring av tilbodsprosessane som er den største barrieren, 66 prosent av dei nemner at det er vanskeleg å lage kravspesifikasjonar og å følgje opp kontraktane i etterhand. 10

11 Det går fram av konklusjonane i samanlikninga frå Udbudsrådet at danske offentlege innkjøparar i større grad enn sine svenske kollegaer seier at dei arbeider koordiner tog strategisk med innkjøp. Like eins er det sett i verk fleire initiativ politiske og på lovområdet i Danmark enn i Sverige som kan støtte for offentlege oppdragsgjevarar å skape tevling i marknaden om offentlege oppgåver. 11