INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr september 2015

Transkript

1 INNKJØPSFORUM Nyhetsbrev nr september 2015 hetsbrev nr. 3 Det faglige hjørnet: En rekke nye regler for offentlige anskaffelser trådte i kraft 1. juli i år. De gjelder alle sammen anskaffelser som ligger under EU terskelverdiene. NHO og LO ber om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig krevende innkjøp. Det dreier seg om «risikopenger» for å stimulere innovasjon og grønne innkjøp. Forum for offentlige anskaffelser Rådhusgt Oslo Tlf.: Fax:

2 Ber om tilskuddsordning for risiko i innovasjonsanskaffelser To giganter innen Modell: norsk Arkitekt arbeids PG Campus og næringsliv, Ås/Statsbygg NHO og LO, ber om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig krevende innkjøp. Formålet er å stimulere innovasjonstakten, spesielt innenfor grønne innkjøp. Forslaget er å etablere en spesiell ordning der det kan søkes risikopenger fra. Om 15 år bør rammen for ordningen være på 1000 millioner kroner, mener de to organisasjonene. NHO og LO la nylig fram sitt fellesforslag «Konkurransekraft i lavutslippssamfunnet - Styrket satsing på teknologiutvikling og markedsstimulering». Her skisseres økonomisk omfang og innretning av en lavutslippssatsing som skal bidra til nødvendig teknologiutvikling innenfor prioriterte områder, og sikre at den nye teknologien tas i bruk i markedet. Formålet er å bidra til å realisere utslippsforpliktelsen mot 2030 og 2050 uten tap av konkurranseevne. Foto: Statsbygg/ Thomas Bjørnflaten som transport, bygg, landbruk og avfall i stor grad dekkes av den enkelte forbruker, kreves det gode ordninger for markedsintroduksjon. Gjennom virkemidler for markedsstimulering kan det oppmuntres til raskere introduksjon av nye løsninger. Vi vet av erfaring at flere innovative prosjekter har en omdømmemessig nedside, siden noen innovasjoner vil gå galt, fremholder NHO og LO. Dessuten er mange av endringene langsiktige i sin karakter og utfordrende på kort sikt. Gevinstene kan også komme på andre budsjettposter og ansvarsområder enn de som gjør investeringene og tar risikoen. For å oppfylle norske klimaforpliktelser vil LO og NHO til sammen at de årlige bevilgningene til teknologiutvikling og markedsstimulering skal økes med 11 milliarder kroner innen For et noen år siden lanserte NHO på egen kjøl det forslaget som nå har fått tilslutning også fra LO. Her het det at innen 2015 bør det settes av 500 millioner kroner årlig til ordningen og innen 2020 bør rammen være 1 milliard kroner. Offentlige innkjøp er blant de tiltakene de to organisasjonene trekker fram. De foreslår å etablere en tilskuddsordning for å fremme risikovilje i Tegning: Cowi Arkitekter forbindelse med slike kjøp. Dette for skape mer styrke i innovasjonstakten. Ordningen bør gi offentlige virksomheter anledning til å søke om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig krevende innkjøp. I 2030 bør rammen være på 1 milliard kroner og grønne innkjøp bør gis prioritet. Stimulering av markedet I motivasjonen for forslaget heter det bl.a. at tidlig bruk av ny teknologi gir raskere utslippsreduksjoner, men inkluderer risiko Foto: og Marit kommersiell Grøttheim usikkerhet. Siden kostnaden ved gjennomføring av klimatiltak i sektorer Foto: Statens vegvesen Foto: Håvard Jørstad/Posten Norge AS

3 Det faglige hjørnet Her er de nye reglene som gjelder fra 1. juli i år Rett før sommeren ble de nasjonale reglene for offentlige anskaffelser endret. De viktigste endringene: Anskaffelser under kroner blir unntatt fra regelverket, og reglene om lukking og merking av tilbud opphevet. Også plikten til å kreve HMS-erklæring er fjernet, og grensen for å kreve skatteattest økes fra kroner til kroner. Endringene, som også omfatter dekningskjøp, rammeavtaler og lærlingklausul, trådte i kraft 1. juli i år. De særnorske reglene gjelder offentlige kontrakter under 1,55 millioner kroner for varer og tjenester (1 million kroner for statlige myndigheter) og 39 millioner kroner for bygge- og anleggskontrakter. Det er ventet at et samlet sett nye anskaffelsesregler vil tre i kraft i løpet av våren Grunnlaget er de nye EU direktivene og innstillingen fra det såkalte Forenklingsutvalget. Sistnevnte vurderte forenklingstiltak i det nasjonale regelverket. Nærmere om endringene i regelverket fra 1. juli i år finner du her. Anskaffelsesregelverket gjelder i dag ved anskaffelser fra første krone. Oppdragsgiveren har imidlertid betydelig fleksibilitet ved gjennomføringen av konkurranser om anskaffelser under den nasjonale terskelverdien på kroner. Oppdragsgiveren må likevel overholde de grunnleggende prinsippene om likebehandling, gjennomsiktighet, konkurranse og forholdsmessighet. Foto: Man Diesel & Turbo Foto: Statens vegvesen Forenklingsutvalgets flertall har foreslått at anskaffelser under kroner skal unntas fra anskaffelsesregelverket. Hele 88 høringsinstanser har uttalt seg om forslaget, og så mange som 69 støtter det. Etter departementets vurderinger innebærer forslaget fra utvalgsflertallet en faktisk forenkling for innkjøp under kroner. Innføring av et unntak reduserer rettsliggjøringen av små anskaffelser, og oppdragsgiverne slipper å måtte bruke unødvendige ressurser på å avklare hvilke regler som gjelder. Det understrekes imidlertid at det som hovedregel likevel vil være fornuftig for oppdragsgiveren å hente inn tilbud fra flere leverandører. Ved å innføre et slikt unntak vil oppdragsgiveren imidlertid kunne bestemme selv i hvilke tilfeller det vil være hensiktsmessig å hente inn flere tilbud. Regler for merking og lukking av tilbud oppheves Forenklingsutvalget mener at flere av de gjeldende reglene om gjennomføring av konkurransen bærer preg av unødvendig detaljregulering, og foreslår blant annet å oppheve reglene om at tilbud skal avgis i lukket og merket forsendelse, oppdragsgiverens plikt til å registrere innkomne tilbud og åpning av tilbud. Høringsinstansene er positive til forslaget om å oppheve disse reglene. Departementet mener det er tilstrekkelig at oppdragsgiveren pålegges en plikt til ikke å undersøke tilbudets innhold før fristen har løpt ut. Departementet viser videre til at kravet til lukking og merking snart vil bli utdatert i forbindelse med implementeringen av de nye EU-direktivene om offentlige anskaffelser. Direktivene stiller krav om bruk av elektronisk kommunikasjon ved innlevering av tilbud. Tilsvarende endringer gjennomføres også i forskrift om offentlige anskaffelser del III og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og posttjenester) del II. Departementet har som en konsekvens av disse endringene foretatt justeringer i reglene om kommunikasjon i forskrift om offentlige anskaffelser del II, del III og del IV og forsyningsforskriften del II, og i reglene om utarbeidelse av konkurransegrunnlaget i forskrift om offentlige Foto/ Hardangerbroen: Statens vegvesen anskaffelser del III. Illustrasjonsfoto

4 Regler for merking og lukking av tilbud oppheves Forenklingsutvalget mener at flere av de gjeldende reglene om gjennomføring av konkurransen bærer preg av unødvendig detalj regulering, og foreslår blant annet å oppheve reglene om at tilbud skal avgis i lukket og merket forsendelse, oppdrags giverens plikt til å regi Departementet mener det er tilstrekkelig at oppdragsgiveren pålegges en plikt til ikke å undersøke tilbudets innhold før fristen har løpt ut. Departementet viser videre til at kravet til lukking og merking snart vil bli utdatert i forbindelse med implementeringen av de nye EU-direktivene om offentlige anskaffelser. Direktivene stiller krav om bruk av elektronisk kommunikasjon ved innlevering av tilbud. som en unødvendig formalisering av hvordan oppdragsgiveren skal håndtere tilbudene. Også disse reglene vil snart bli utdaterte i forbindelse med implementeringen av de nye EU-direktivene om offentlige anskaffelser. Når tilbudene leveres elektronisk, vil for eksempel registrering av tilbud foretas automatisk. Tilsvarende endringer er innført i forskrift om offentlige anskaffelser del III. Krav til HMS-egenerklæring oppheves I dag må oppdragsgiveren kreve at leverandørene fremlegger en egenerklæring som bekrefter at de vil overholde lovbestemte HMS-krav i Norge. Kravet gjelder alle anskaffelser over kroner som skal utføres i Norge. Forenklingsutvalgets flertall har foreslått at dette kravet fjernes, mens mindretallet ønsker å beholde kravet. Høringsinstansene er delt omtrent på midten. Departementet mener at en slik egenerklæring ikke er et effektivt virkemiddel for å sikre overholdelse av grunnleggende HMS-regler. Krav til ordnede HMS-forhold følger allerede av annet regelverk, og signering av en slik egenerklæring sier lite om hvordan HMS-arbeidet i praksis Tilsvarende endringer gjennomføres også i forskrift om offentlige anskaffelser del III og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og posttjenester) del II. Departementet har som en konsekvens av disse endringene foretatt justeringer i reglene om kommunikasjon i forskrift om offentlige anskaffelser del II, del III og del IV og forsyningsforskriften del II, og i reglene om utarbeidelse av konkurransegrunnlaget i forskrift om offentlige anskaffelser del III. Reglene om registrering av innkomne tilbud og tilbudsåpning oppheves Departementet stiller seg også bak utvalgets forslag om å oppheve reglene om registrering av innkomne tilbud og tilbudsåpning. Departementet ser ikke lenger behovet for disse reglene med opphav i tradisjonell anbudsrett. Departementene mener reglene nå mer fremstår

5 opp hos leverandørene. Bestemmelsen representerer derfor bare unødvendig byråkrati i forbindelse med levering og håndtering av slike egenerklæringer. Plikten til å kreve fremlagt HMS-egenerklæring oppheves, slik at oppdragsgiveren ikke lenger trenger å etterspørre dette. Beløpsgrensen for krav til skatteattest heves Ved anskaffelser som overstiger kroner, skal oppdragsgiveren kreve at samtlige norske leverandører som leverer tilbud, fremlegger skatteattest for merverdiavgift og for skatt. Forenklingsutvalgets flertall har foreslått å fjerne kravet til skatteattest fordi bestemmelsen ikke er egnet til å oppfylle formålet. Utvalgets mindretall ønsker kravet videreført. Høringsinstan sene er delt omtrent på midten. Departementet ser at dagens system med skatteattester har betydelige svakheter, men vil ikke foreslå å avvikle ordningen. I stedet bør mulighetene for å forbedre systemet på sikt utredes. Departementet foreslår imidlertid at beløpsgrensen for plikten til å kreve fremlagt skatteattest heves fra til kroner, som tilsvarer den nasjonale terskelverdien. Dette vil redusere de administrative byrdene knyttet til de minste anskaffelsene og gjøre det mer attraktivt for leverandørene å tilby sine tjenester i dette segmentet. Dekningskjøp Forenklingsutvalget mener oppdragsgiveren bør ha mulighet til å foreta nødvendige dekningskjøp dersom en konkurranse avlyses, eller dersom det har oppstått en tvist som forsinker inngåelse av kontrakt. Etter gjeldende rett har oppdragsgiveren en plikt til å følge de detaljerte prosedyrereglene i forskrift om offentlige anskaffelser del II i disse situasjonene. Utvalget foreslår at det innføres et eget unntak fra plikten til å følge prosedyrereglene i del II i ovennevnte situasjoner. Høringsinstansene er entydig positive til dette forslaget. Departementet presiserer at unntaket bare gjelder i situasjoner der oppdragsgiveren har et reelt anskaffelsesbehov som det er nødvendig å få dekket raskt. Kontrakter som inngås etter dette unntaket, skal ikke ha en varighet som er lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre en konkurranse etter forskriftens del II. Departementet understreker dessuten at oppdragsgiveren etter det grunnleggende prinsippet om konkur ranse vil ha en plikt til å sikre konkur ranse om dekningskjøpet i den grad det lar seg gjøre i den situasjonen som er oppstått. Rammeavtaler Forenklingsutvalget mener at dagens regler om rammeavtaler i forskrift om offentlige anskaffelser del II er for omfattende og detaljert utformet. Utvalget foreslår derfor en forenklet bestemmelse med færre regler om hvordan oppdragsgiveren skal gjøre avrop på en rammeavtale. Ganske få høringsinstanser uttaler seg spesifikt om dette forslaget. Seks høringsinstanser støtter forslaget eksplisitt, mens fem høringsinstanser er imot. Departementet stiller seg i hovedsak bak utvalgets forslag, men presiserer at oppdragsgiveren skal foreta avrop på grunnlag av objektive regler som sikrer likebehandling av leverandørene. Likeledes presiseres departementet at oppdragsgiveren når avrop skal skje ved gjenåpning av konkurransen skal fastsette en tilstrekkelig frist for mottak av tilbud og tildele kontrakten på grunnlag av tildelingskriteriene som er angitt i konkurransegrunnlaget for rammeavtalen. Dette skal sikre forutberegneligheten for leverandørene og at avrop gjøres i samsvar med de grunnleggende prinsippene som uansett vil gjelde.

6 Lærlingklausul I dag åpner forskrift om offentlige anskaffelser for at oppdragsgiveren, for arbeid som skal utføres i Norge, kan sette som betingelse for gjennomføringen av kontrakten at norske leverandører skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning. Oppdragsgiveren kan likevel bare sette krav om dette dersom det er et klart definert behov for lærlingplasser i den aktuelle bransjen. Forenklingsutvalgets flertall mener ikke at det er nødvendig å regulere adgangen til å sette en slik betingelse, og foreslår å oppheve bestemmelsen. Utvalgets mindretall mener at bestemmelsen må bestå, men med den endring at den ikke begrenses til norske leverandører. Høringsinstansene er i hovedsak positive til en videreføring av bestemmelsen. Regjeringen har vedtatt å innføre et lovkrav om lærlinger på kontrakter i visse bransjer. I påvente av lovendringen endres bestemmelsen om lærlinger i forskrift om offentlige anskaffelser. Kravet om bruk av lærlinger skal ikke lenger begrenses til bare å gjelde for norske leverandører. Der det stilles krav til lærlinger, skal kravet gjelde for alle leverandører. Begrensningen til norske leverandører, som ble satt da bestemmelsen ble innført i 2000, ble gitt for å være sikker på at regelen ikke skulle diskriminere utenlandske leverandører. Departementet mener det ikke lenger er behov for å sette en slik begrensning for å sikre at EØS-avtalen overholdes. Flere land har innført lærlingordninger tilsvarende den norske, og Danmark har nylig innført en bestemmelse med krav om lærlinger ved offentlige anskaffelser som ikke er begrenset til danske leverandører. Departementet at det klargjøres at der oppdragsgiveren krever at leverandøren er tilknyttet en lærlingordning, skal det også stilles krav om at lærling(er) deltar i oppfyllelsen av den konkrete kontrakten. Dette innebærer en innskjerping i forhold til gjeldende bestemmelse.