Sunn fornuft-regler med verktøy-tilnærming

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 23/2012 Fredag 15. juni 1. Sunn fornuft-regler med verktøy-tilnærming 2. Nye regler, mer effektiv håndhevelse 3. Å øke KOFA-gebyr er «ikke velbegrunnet» 4. Åtte kommuner må dele milliongebyr fra KOFA 5. Universell utforming ved kjøp av reiser 6. Håndheving, KOFA og leverandører 7. Fant ingen generell gevinst av konkurranseutsetting 8. Får kritikk for direktekjøp-oppfølging Sunn fornuft-regler med verktøy-tilnærming Verktøy-tilnærming og sunn fornuft-regler. Disse merkelappene har EU-kommisjonen hengt på sitt forslag til revisjon av reglene for offentlige innkjøp. Det kunne Georg Riekeles fra Kommisjonen fortelle under en stor konferanse i Oslo forleden. Blant temaene på konferansen var små og mellomstore bedrifter og offentlige innkjøp. Avdelingsdirektør Dag Strømsnes fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) la vekt på at erfaringer fra Sverige viser at det er mulig med sentraliserte rammeavtaler med betydelige innslag av småbedrifter. NHOs store konferanserom var fylt til siste plass da vertskapet sammen med Difi forleden trommet sammen til konferanse om modernisering av regelverket for offentlige anskaffelser. Riekeles, norskspråklig medlem av kabinettet til EU-kommisæren for det indre markedet, Michel Barnier, gjennomgikk her hovedpunkter i EU-kommisjonens forslag til reviderte direktiver. Han la vekt på at forslaget ytterligere kunne løfte kompetanse, kvalitet, innovasjon og besparelser, og skisserte de fem hovedformålene: Enklere prosedyrer, strategisk bruk av regelverket, mer åpne markeder, prosedyrer som fungerer bedre og behovet for tilsyn og profesjonalisering. Mindre bedrifter Blant temaene på konferansen var spørsmålet om hvorledes mindre bedrifter i større grad kan trekkes med i konkurransen om offentlige oppdrag. Å forenkle og legge til rette er stikkord, og i forslaget fra EU-kommisjonen inngår dels reduksjon av deklarasjonskravene. Det betyr at bare valgt leverandør skal måtte dokumentere sine kvalifikasjoner, og at et såkalt innkjøpspass kan innføres. Bedrifter som innehar et slikt, vil dermed ha dokumentasjon på at de er kvalifiserte. Riekeles minnet også om forslaget om å splitte opp visse kontrakter, og om begrunnelsesplikten for offentlige oppdragsgivere som ikke splittet opp disse. 1

2 Også hotelldirektør Arild Øyen fra Selbusjøen hotell lanserte forslag om oppsplitting når det offentlige skulle lage hotell- og konferanseavtaler. Hans hotell står utenfor de store kjedene, og han mente de nevnte kontraktene burde deles i to en som gjaldt konferansetjenester og en som gjaldt «rom+frokost»-tjenester. Sentraliserte avtaler Avdelingsdirektør Dag Strømsnes i Difi var opptatt av forholdet mellom store, sentrale avtaler og de mindre leverandørenes muligheter. I sine vurderinger legger Difi til grunn en angrepsvinkel som består av tre ledd: Offentlige innkjøp skal effektiviseres, sentralisering av avtaler når det passer, og små og mellomstore bedrifters skal ha en større andel av de offentlige kontraktene. Erfaringer fra Sverige viser at det er mulig med sentraliserte rammeavtaler med betydelige innslag av småbedrifter: 18 prosent av leverandørene i de svenske sentrale avtalene er bedrifter med mellom en til ni ansatte, 45 prosent mellom 10 og 49 ansatte og 22 prosent mellom 50 og 199 ansatte. Strømsnes opplyste for øvrig at Difi skal lage en veiledning for leverandørmarkedet, med spesiell vekt på små og mellomstore bedrifter. Innovasjon er et tema som Europa er meget opptatt av, ikke minst fordi mye tyder på at denne delen av verden er i ferd med å sakke alvorlig akterut i forhold til øvrige deler av verden når det gjelder nyskaping. Derfor kunne Riekeles fortelle, var det en ny prosedyre innovasjonspartner-prosedyre med i EU-kommisjonens «direktivpakke» som nå var til diskusjon i EUs formelle organer. Nye regler, mer effektiv håndhevelse De nye håndhevingsreglene som trer i kraft her hjemme 1. juli i år, har som formål å gjøre håndhevelsen av offentlige anskaffelser mer effektiv, blant annet ved å sikre leverandører bedre muligheter for å gripe inn før kontrakter inngås. Nye sanksjoner innføres, og hovedregelen i tilfelle grove brudd på anskaffelsesregelverket, blir at domstolen kan få den ulovlig inngåtte kontrakten annullert, alternativt avkortet kontraktens løpetid eller ilegge overtredelsesgebyr. Nye håndhevelsesregler, som nå er vedtatt i statsråd, skal også bidra til å bekjempe ulovlige direkte anskaffelser og andre alvorlige brudd på anskaffelsesregelverket. Dette gjelder særlig tilfeller der kontrakten kan være tildelt feil leverandør, samtidig som øvrige leverandører er avskåret fra å stanse kontraktsinngåelsen. I forskriftene presiseres det i hvilke tilfeller brudd skal føre til slike sanksjoner, og det fastsettes også nærmere bestemmelser om frister for slike søksmål. Etter de nye håndhevelsesreglene kan KOFA ikke lenger ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser, og for fremtidige anskaffelser vil det bare være domstolene som kan idømme sanksjoner. Utsettelse De nye forskriftsbestemmelsene trer i kraft 1. juli Dette gjelder likevel ikke de nye bestemmelsene om suspensjon av oppdragsgivers adgang til å inngå kontrakt, som først 2

3 vil tre i kraft 1. november Dette skyldes at det må foretas visse endringer i domstolenes saksbehandlingssystem. De nye håndhevelsesreglene skal bare gjelde for anskaffelser der konkurransen er kunngjort etter 1. juli i år, for da trer de vedtatte lov- og forskriftsendringene i kraft. Det betyr at oppdragsgivere fortsatt må forholde seg til det gamle regelverket for anskaffelser hvis konkurransen er kunngjort før denne datoen. For anskaffelser som ikke kunngjøres, skal endringene bare gjelde for anskaffelser der kontrakt er inngått etter ikrafttredelsesdatoen. Dette gjelder både anskaffelser der det ikke er plikt til å kunngjøre en konkurranse (lovlige direkte anskaffelser) og anskaffelser som i strid med regelverket ikke er kunngjort (ulovlige direkte anskaffelser). KOFA kan altså fortsatt ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser etter de gamle reglene, når kontrakt er inngått før 1. juli Begrunnelse Oppdragsgiver pålegges for anskaffelser over EØS/EU-terskelverdiene å gi en fullstendig begrunnelse sammen med meddelelsen om tildelingsbeslutningen. Det stilles større krav til denne begrunnelsen enn hva som gjelder i dag, men oppdragsgiveren er da ikke lenger forpliktet til å gi en nærmere begrunnelse på anmodning. Departementet arbeider med å oppdatere enkelte kapitler om håndhevelse i veileder til reglene om offentlige anskaffelser. Nye kapitler vil bli lagt ut på departementets hjemmeside snarest mulig. Endringsforskriften finner du her. Opposisjonen i Stortinget: Å øke KOFA-gebyr er «ikke velbegrunnet» Vi kan ikke se at forslaget om økning av gebyrene for saksbehandling i KOFA er velbegrunnet. Dette slår en samlet opposisjon i Stortinget fast. De mener at målsetningen om å redusere KOFAs saksbehandlingstid og restanser må løses gjennom å tilføre KOFA ressurser. Det fremgår imidlertid av innstillingen fra finanskomiteen i Stortinget at Fornyings-, administrasjons- og kirkekomiteen får grønt lys for å iverksette de nye gebyrsatsene for klager til KOFA fra 1. juli i år. Det gjelder innstilling om revidert nasjonalbudsjett for 2012, tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2012 og endringer i skatte- og avgiftsreglene mv. (Innst. 375 S ( ). Innstillingen skal etter planen behandles i Stortinget i dag, fredag. Det forventes at økte klagegebyrer vil føre til en viss reduksjon i antall saker. Det anslås at inntektene fra klagegebyrene vil bli om lag 1,0 mill. kroner i 2012, som følge av økte klagegebyrer. Det foreslås at inntekten fra klagegebyrene inngår som en del av finansieringen av KOFAs virksomhet. Fra 1. juli vil det da koste 8000 kroner for dem som ønsker å klage inn en sak om regelbrudd til klagenemnda, og 1000 kroner dersom det dreier seg om ulovlig direkteanskaffelser, dvs. oftest ved manglende kunngjøring. En samlet opposisjon Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har kritiske merknader til de nye gebyrsatsene: 3

4 Kritiske merknader - Disse medlemmer er enig i at det bør være en prioritert oppgave å legge til rette for at KOFAs saksbehandlingstid kan reduseres. Den er nå blitt for lang, og må reduseres dersom KOFA skal oppfylle sitt formål. Disse medlemmer er opptatt av at gebyr for behandling av saker i KOFA i størst mulig grad er selvfinansierende i forhold til sakens kompleksitet og omfang, skriver opposisjonspartiene i innstillingen, og fortsetter: - Dersom følgen av å øke gebyret blir at antallet klager går ned (dvs. at noen som ellers ville klaget avholder seg for å klage), risikerer man at også velbegrunnete klager ikke innkommer, hvilket vil være uheldig. Disse medlemmer mener at det ikke er grunnlag for å hevde at bare antallet ubegrunnete klager reduseres. Disse medlemmer peker også på at dersom man først skal ha et lavterskeltilbud for å ivareta samfunnsformål, så må man generelt regne med et antall dårlig begrunnede henvendelser også. Ikke velbegrunnet De fire partiene i mindretall kan, heter det, på denne bakgrunn ikke se at forslaget om økning av gebyrene er velbegrunnet. Disse medlemmer mener at målsetningen om å redusere KOFAs saksbehandlingstid og restanser må løses gjennom å tilføre KOFA ressurser. Dette åpenbare alternativet er ikke berørt i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Åtte kommuner må dele milliongebyr fra KOFA Over fire millioner kroner må åtte Hordalands-kommuner til sammen ut med i overtredelsesgebyr til KOFA for ulovlig direkteanskaffelse. Bergen kommune står alene for 3,5 millioner av dette. Det gjaldt en avtale om renovasjonstjenester som ikke hadde vært kunngjort, men inngått med et felleseid kommunalt selskap. Først da et politisk parti sendte klage til klagenemnda, ble den ulovlig inngått avtalen sagt opp. De åtte kommunene er Bergen, Os, Osterøy, Sund, Vaksdal, Fusa, Samnanger og Kvam. Tidligere er også Askøy kommune ilagt et overtredelsesgebyr kroner, for det samme ulovlige direktekjøpet fra renovasjonsselskapet BIR AS (Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap). Selskapet eies av de nevnte kommunene, og ble i sin tid opprettet utelukkende for å dekke eierkommunenes behov for renovasjonstjenester. Det var et politisk parti, Demokratene, Askøy, som hadde klaget kommunene innfor klagenemnda, som har arkivført sakene med numre fra 58 til og med 65 med «2011/» foran. Poenget i sakene var at kontrakten(e) med BIR AS ikke var kunngjort, men inngått tidsubegrenset i Nemnda påpeker at det foreligger en vedvarende plikt å si opp ulovlig inngått avtaler, men at dette først ble gjort etter at saken ble bragt inn for KOFA. Sju av kontraktene utføres fremdeles av BIR-konsernet, heter det. Kontraktene som det er ilagt overtredelsesgebyrer for gjelder innhenting, transport og behandling av næringsavfall i de respektive kommuner 4

5 Egenregi? Klagenemnda understreker at læren om egenregi ikke kan legges til grunn. Rett nok er det ene av de to kriteriene for utvidet egenregi at kontrollen med selskapet er like stor som overfor en avdeling i kommunen. Nemnda slår fast at dette kriteriet er ivaretatt, men for det andre kriteriet, at hovedmengden av oppdragene skal være for eierne, er det ikke slik. BIR Bedrift AS har en omsetning til andre enn eierkommunene som overstiger det som kan aksepteres ut fra omsetningskriteriet når selskapets omsetning vurderes separat fra BIR-konsernets totale omsetning, skriver KOFA. BIR Bedrift AS, som står for renovasjonstjenestene, har drevet i markedsmessig konkurranse siden Klagenemnda fant at det forelå en skriftlig kontrakt mellom hver av kommunene og BIR Bedrift AS, og således var anskaffelsene omfattet av forskriften om offentlige anskaffelser. Likeledes var det kommunene som sådanne som var det relevante rettssubjektet, ikke de enkelte, underordnede innkjøpsenhetene. Alle kjøp i hver kommune må dermed vurderes samlet, fastslo nemnda. Alvorligst for Bergen Verdien på avtalene var over kroner, og dermed var det plikt til å kunngjøre dem noe som ikke var gjort. Heller ikke kunne mangelen på kunngjøring forklares med unntakene i forskriften, slik KOFA så det, og dermed fastslo klagenemnda at kommunene i det minste hadde utvist grov uaktsomhet. Gebyrene for hver av kommunene ligger i størrelsesorden 6,8 til 7.8 prosent av anskaffelsenes verdi, med unntak av Bergen, der gebyret utgjør 9,5 prosent. Universell utforming ved kjøp av reiser Ei ny rettleiing for korleis offentlege oppdragsgjevarar skal ta inn omsyn til universell utforming når dei kjøper, er no lagt ut på nettet. Det er Samferdselsdepartementet som står bak den nyopna nettstaden reisekjeden.no, som gjeld reiser, infrastruktur, passasjerar og transportmiddel. Det er ei «stegfor-steg»-rettleiing anten ein ser det får ein reiseståstad eller frå ståstaden til ein offentleg innkjøpar. Her finn ein til dømes rettleiing for dei som er ansvarlege for eller interesserte i offentlege innkjøp og universell utforming på transportområdet. Rettleiinga er resultat av eit prosjekt som er finansiert av departementet og utførd av Standard Noreg, Hovudemna som finst i rettleiinga, tilsvarar dei viktigaste temaa i ei reiserekkje: informasjon før og under reisa; utforming, drift og vedlikehald av vegar til og frå haldeplassar og stasjonar; infrastruktur i form av bygnader og knutepunkt; passasjerrettar og hjelp og sjølve transportmidla. Kostnadseffektive løysingar For dei som skal tinge, heiter det, er det viktig at det vert vurdert kva som er den mest mogeleg kostnadseffektive bruk av prinsippet om universell utforming når kravspesifikasjonen vert laga. Dette kan gjerast mellom anna ved å greie ut korleis omsynet til lik tilgjenge til varen eller tenesta det gjeld, kan godtgjere ei større investering ved utforming dersom det ikkje hadde vore stilt krav om universell utforming. 5

6 Det er óg viktig å vere klar over at når krav om universell utforming vert teken inn i planleggingsfasen, kan mykje pengar sparast, til dømes ved nybygging, samanlikna med å måtte byggje om eller tilpasse ei vare i ettertid for at breiare brukargrupper skal kunne gjere seg nytte av produktet. Eit anna viktig element er at universell utforming er ein naturleg del av alle fasar i ein innkjøpsprosess: Planlegging: Dei overordna måla for kjøpet må leggjast til grunn. Det gjeld mellom anna bestemde omsyn, til dømes prinsippa om universell utforming. Spesifikasjon: Spesifikasjonane må tydeleg syne det som kjøpet gjeld, og kva universell utforming inneber for den bestemde varen eller tenesta det handlar om. Marknadssøk: Når ein tingar søkjer i marknaden er det òg føremålstenleg å vere tydeleg overfor mogelege leverandørar at ein ønskjer varer og tenester som alle kan ha tilgang til ved å følgje prinsippet om universell utforming. Førespurnad/kunngjering: I kunngjering av tilbodsrundar er det eit krav at det i dei tekniske spesifikasjonane er klar på kva slags kriterium for universell utforming som er ønskjeleg for dei spesifikke varene og tenestene som skal kjøpast. Der det allereie finst krav i gjeldande lovgjeving bør det visast til desse. Kontraktsinngåing: I kontraktar bør det, der det er relevant, gå klart fram kva kriterium for universell utforming det er venta at varen eller tenesta skal oppfylle, og korleis - for å unngå usemja om dette i samband med gjennomføringa av leveransen. Oppfølging og evaluering: Dersom det er stilt kravspesifikasjonar for universell utforming då kontrakten med leverandøren vart gjord, er det òg viktig at oppdragsgjevaren i oppfølgingsfasen og evalueringa kontrollerer at element som skal sikre universell utforming, er fullnøyande med i løysingane som vert leverte. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Håndheving, KOFA og leverandører En omfattende modenhetsundersøkelse av privat og offentlig innkjøp er i gang, Riksrevisjonen lover å følge praktiseringen av de nye håndhevingsreglene tett og Nasjonalt program for leverandørutvikling tester leverandørdialog. Helse Vest kjøper tjenester fra private, Hovedorganisasjonen Virke minner om at habilitetsreglene gjelder gjennom hele anskaffelsen, og i KOFA er det nå nær ett års ventetid for vanlige, rådgivende saker. Upphandlingsstödet i Sverige arbeider med veiledning i innovasjonsanskaffelser, og i Danmark er det gjort beregninger som viser at det kostet IKT-leverandører til sammen en milliard å være med i nær 360 EU-konkurranser. Nasjonal innkjøpsundersøkelse bli med! Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og revisjons- og rådgivningsfirmaet PwC gjennomfører nå en omfattende modenhetsundersøkelse av innkjøpsområdet i privat og offentlig sektor. Undersøkelsen er sendt innkjøpsdirektør/- sjef/-ansvarlig. Spørsmålene omfatter innkjøp generelt, men rapporten basert på svarene i undersøkelsen tar spesielt for seg sammenlikningen mellom privat og offentlig sektor. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2011, og vil også komme neste år. Formålet er å vise utviklingen på innkjøpsområdet. Alle virksomheter oppfordres sterkt til å delta i 6

7 undersøkelsen. Mottar du ikke undersøkelsen per e-post i løpet av fredag 15.juni, send en e-post til pwcsourcing@no.pwc.com slik at din virksomhet også mottar undersøkelsen. Resultatene skal bl.a. presenteres på et frokostseminar 18. oktober Riksrevisjonen følger nye håndhevingsregler tett - Effekten av de nye reglene for håndheving vil bli fulgt tett i tiden som kommer, skriver Riksrevisjonen i sin årsrapport for 2011 (Dokument 2 ( ). Det heter at Riksrevisjonen i en rekke år har påpekt svakheter i forvaltningens anskaffelsesvirksomhet, og revisjonen trekker fram EU-direktivet om håndheving, som nå er nedfelt i norsk rett med virkning fra 1. juli. I sin omtale av direktivet i årsrapporten fremhever Riksrevisjonen at håndhevingsreglene skal sikre leverandører bedre muligheter til å gripe inn før kontrakt inngås, og at det kommer nye sanksjoner mot ulovlige direkteanskaffelser. I tillegg skal KOFA igjen bli et rent rådgivende organ, Myndigheten nemnda nå har til å ilegge overtredelsesgebyr, skal over til domstolene. Workshop-test av leverandørdialog Best mulig kunnskap om hva markedet kan tilby av løsninger gir den beste anskaffelsen. Nasjonalt program for leverandørutvikling har utviklet en metode for å lykkes med det. Nylig var metoden tema for en inspirasjons-workshop for representanter for Buskerudkommuner. Programmets metode er en «steg-for-steg»-oppskrift: Identifisere nye, fremtidsrettede behov og organisere forankring, tverrfaglig arbeidsgruppe og videre prosess. Dialogaktiviteter (markedsundersøkelser, leverandørkonferanser, dialog konferanse, ide-, plan- og designkonkurranse) og beskrivelse av behovet i form av ytelses- eller funksjonskrav. Gjennomføring valg av konkurranseform som fremmer innovasjon og evaluering sikre læring fra arbeidet. Helse Vest kjøper private tjenester Helse Vest har gjennomført en åpen anbudskonkurranse når det gjelder kjøp av radiologitjenester. Avtalene skal gjelde fra 1. september 2012 til og med 31.august 2016, og har en årlig ramme på til sammen 95 millioner kroner. For å ivareta tilbudet til pasientene kjøper Helse Vest radiologitjenester fra private aktører som har tilknytning til tre av de største byene i regionen Bergen, Haugesund og Stavanger). Disse tilbudene kommer i tillegg til det som finnes på hvert sykehus på Vestlandet. Curato Røntgen AS fikk alle tre rammeavtalene. Habilitetskrav gjennom hele anskaffelsen - Den anskaffelsesrettelige habilitetsregel knytter seg ikke til noen bestemt fase i anskaffelsen, og det må vurderes konkret om rådgiveren på grunn av utførelsen av oppdraget har fått en slik fordel at han må utelukkes fra konkurransen. Likevel vil regelen ha sin største praktiske betydning der rådgiveren gir bistand til utarbeidelse av konkurransegrunnlaget, heter det i jusspalten på virke.no. Reglene må likevel ikke praktiseres så strengt at innkjøpere i praksis blir avskåret fra å søke bistand fra eksterne, som ofte vil har bedre kunnskap om hva markedet kan tilby. Dette vil kunne forhindre at oppdragsgiver gjør de beste innkjøp, og har ikke vært lovgivers intensjon ved utforming av reglene. 7

8 KOFA: Nær ett års saksbehandlingstid Ved utgangen av mai hadde KOFA 319 saker til behandling, hvorav 71 gebyrsaker. En av disse er prioritert. Resten er vanlige rådgivende saker. Klagenemndas statistikk viser at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden de fem første månedene av 2012 er 327 dager for gebyrsaker, 69 dager for prioriterte gebyrsaker og 354 dager for rådgivende saker 62 dager for prioriterte rådgivende saker. Prognosene basert på de siste seks månedene tilsier ingen vesentlige raskere saksbehandling i månedene fremover. Fra 1. juli skal imidlertid KOFA ikke lenger behandle nye gebyrsaker, men gjøre ferdig alle slike saker som daterer seg til tiden før 1. juli. Veiledning til innovasjonsanskaffelser Svenske Upphandlingsstödet har fått i oppdrag fra sin regjering å utarbeide veiledning for innovasjonsanskaffelser. Den skal foreligge senest 1. november i år. Formålet er å gi støtte til offentlige oppdragsgivere for å oppmuntre og peke på fordelene ved slike anskaffelser. Det kan dreie seg om dialog med leverandører eller utforming av konkurranseunderlag, Upphandlingsstödet har for øvrig lagt fram en veiledning nylig som nettopp gir råd til oppdragsgivere som ønsker informasjonstreff med mulige leverandører. Kostet en mrd. å lage IKT-tilbud En oversikt som danske CEDI (Center for digital forvaltning) har utarbeidet, viser at det kostet IKT-leverandører om lag en milliard kroner å utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon. Utgangspunktet for beregningen er 357 konkurranser utlyst på EUS TED- database. Det har for øvrig vært en vekst i slike konkurranser på 86 prosent de tre siste årene, og det er spesielt kommunene som bidrar til denne økningen, heter det. Sparsom dokumentasjon, men: Fant ingen generell gevinst av konkurranseutsetting Hverken i Danmark eller Sverige er det påvist noen generell gevinst ved å la private firmaer levere hjemmehjelp, drift av omsorgsboliger eller barnepass. Dette fremkommer av en ny analyse som nå er lagt fram i Danmark. Forskerne bak analysen understreker imidlertid at effekten av konkurranseutsettingen generelt er meget sparsomt dokumentert, og at det er et uttalt behov for flere og mer omfattende analyser. På oppdrag av Udbudsrådet i Danmark, har AKF (AnvendtKommunalForskning) foretatt en omfattende litteraturstudie av effekter av konkurranseutsetting på tre sentrale velferdsområder: Hjemmehjelp, drift av omsorgsboliger og daginstitusjoner for barn i 0 6 årsalderen. I 2011 representerte de tre områdene til sammen snaut 30 prosent av danske kommuners budsjetterte utgifter til tjenester. Med konkurranseutsetting menes her enten en «fritt valg»-ordning eller at kommunen ved konkurranse overlater en oppgave til en ekstern. Også svenske erfaringer er med i studien. Effekten av konkurranse mellom offentlige og private leverandører innenfor de tre områdene er generelt meget sparsomt dokumentert i begge land, skriver AKF. Ganske få 8

9 effektstudier er gjennomført, og der slike har vært gjort, har de gjerne konsentrert seg om en enkelt eller få typer av effekter. Hjemmehjelp På hjemmehjelpsområdet er det ikke dokumentert at konkurranseutsetting har hatt vesentlige økonomiske effekter. Når det gjelder kvalitet, peker flere studier på at kvalitetsbevisstheten generelt er økt som følge av konkurranseutsettingen, men det er ikke påvist at innføringen av «fritt valg» forbedret eller forringet den faktiske kvaliteten. Flere studier på området indikerer dessuten at konkurranseutsettingen har ført til en generell modning av markedet for hjemmehjelp, men det pekes også på at det er vesentlig forskjell i tallet på private leverandører i by- og landkommuner. I enkelte studier er det indikasjoner på at konkurranseutsettingen på omsorgsboligområdet har ført til kostnadsbesparelser, skriver AKF, og advarer mot altfor omfattende generalisering av funnene. Det er meget få case, og gevinsten ser dessuten ut til å være avtagende ved annengenerasjons-konkurranseutsetting. Det er i tillegg ikke entydig dokumentert i hvilket omfang kvaliteten på dette område påvirkes av konkurranseutsetting. Flere studier peker for øvrig på at det er flere barrierer i markedet som gjør det vanskelig for private å konkurrere om drift av slike institusjoner i Danmark. Daginstitusjoner Heller ikke når det gjelder daginstitusjoner for barn kan man konkludere noe omkring økonomiske effekter på bakgrunn av eksisterende studier på området. Generelt er også kvalitetsaspektet meget mangelfullt dokumentert, fremholdes det i AKF-rapporten. Forskerne finner ikke systematiske forskjeller i de dokumenterte effektene av konkurranseutsetting på tvers av grensen mellom Danmark og Sverige. Selv om omfanget av konkurranseutsettingen på disse områdene er større i Sverige enn i Danmark, er det i studiene ikke indikasjoner på at svenske erfaringer hverken er bedre eller dårligere de danske. AKFs analyse rommer en komplett gjennomgåelse av de siste ti års undersøkelser og rapporter på området. AKF-rapporten finner du her. Får kritikk for direktekjøp-oppfølging Svenske statlege verksemder får revisjonskritikk fordi dei ikkje følgjer godt nok med på om kjøpa dei gjer, samla sett går over den øvste grensa for direktekjøp. Like eins har revisjonen merknader til korleis kjøp av bygg- og ombyggingsoppdrag på lokale som staten leiger, vert følgd opp. Og det vert streka under at innkjøpsreglane er så krevjande at berre personar med utdanning i reglane bør ha lov til å kjøpe og lage avtalar. Den svenske riksrevisjonen, Riksrevisionen, er komen med sin årsrapport for rekneskapsåret Mellom dei undersøkingane som er gjorde i samband med rapporten, er ein gjennomgang med utgangspunkt i årsmeldingane frå ulike styresmakter. 9

10 Når det gjeld reglane for offentlege innkjøp, er det særleg to område revisjonen har vore oppteken av. Det eine er direktekjøp, det andre kjøp i samband med leige av lokale. I Sverige vart reglane for bruk av direktekjøp endra i Den øvste grensa er no 15 prosent av EU/EØS-tresklane for kommunale kjøp av varer og tenester, det vil seie noko under kroner. Før var det meir opp til den einskilde oppdragsgjevaren. Då gjekk det fram av reglane at direktekjøp kunne nyttast når verdien av kjøpet var lågt eller om det låg føre særskilde grunnar. Direktekjøp Riksrevisionen skriv i rapporten sin at eit fleirtal av dei statlege oppdragsgjevarane ikkje gjer nokon samordning av innkjøpa sine for å fange opp at grensa for direktekjøp ikkje vert overskride. Oppfølging av innkjøp som er gjorde og innkjøp som er i gang vert ikkje gjort på eit systematisk vis, heiter det. Slik oppfølging er naudsynt for å vere viss på at oppdragsgjevaren føljer reglane og for å ha ein effektiv innkjøpsorganisasjon. Til dømes er det styresmakter som ikkje har rutinar for å følgje opp kor mykje ulike leverandørar er nytta, om treskelverdien for direktekjøp er overskride og for å følgje opp avrop frå rammeavtalar eller andre typar innkjøp. Søkjeljoset vert òg retta mot dei som skal gjere innkjøp. Det er viktig, heiter det, at personalet har rett kompetanse på innkjøpsområdet. Innkjøpsspørsmål er svært komplekse og endringar i regelverket går føre seg heile tida, og det stiller store krav til dei som gjer innkjøpa. Talet på personar som har lov til å gjere tingingar, bør avgrensast til dei som har fått utdanning i innkjøpsreglane, meiner Riksrevisionen. Leige av lokale På leigeområdet er det andre problemstillingar som vert trekte fram. Mangel på kunnskap er tydeleg, held Riksrevisionen fram, men her manglar utleigarane dessutan motivasjon til å gjennomføre innkjøpsprosessar etter reglane. Det gjeld prosjekteringsog byggekostnader i samband med til dømes ombygging eller bygging av spesialtilpassa lokale, der kostnadene seinare vert dekte ved å auke leiga til styresmaktene. Revisjonen peikar på at sjølv om det ikkje er kontrakt mellom styresmaktene som leiger og dei som gjer prosjekterings- og byggjearbeidet, vert den offentlege verksemda ansvarleg for at det er innkjøpsreglane i det offentlege som skal nyttast ved bygg- og anleggskontraheringa. Det bør vere mogeleg for den offentlege verksemda å ha god påverknad på innkjøpa til utleigaren, heiter det, slik at verksemda er viss på at reglane vert følgde. 10