Innkalling til møte i forskningsutvalget mandag 17. juni 2013 kl

Transkript

1 Innkalling til møte i forskningsutvalget mandag 17. juni 2013 kl Sted: styrerommet (401) i Arne Rettedals hus Faste medlemmer: Marit Boyesen John Møst Tor Hauken Einar Marnburg Ole Ringdal Arne Johan Nerøy Ruth Ø. Skotnes Møtende vara: Tor Hemmingsen Trude Furenes Bjørn Hjertager Gunnar Nerheim Anne Selnes Sekretariat: Troels Jacobsen Kristofer Henrichsen Henriette Thune Jorunn H. Barka Observatører: Knut Holter Roald Omdal Enhet: UiS, rektor Universitetsdirektør Dekan, HUM Dekan, SV Dekan, TN UiS, AM, direktør Phd-representant UiS, prorektor UiS, SV, prodekan UiS, TN, prodekan UiS, HUM, prodekan UiS, SK-direktør UiS, fung. forskningsdirektør UiS, utdanningsdirektør UiS, UA, seniorrådgiver UiS, FIA, seniorrådgiver MHS, prorektor for forskning SUS, representant Sakliste: FU sak 13/13 Godkjenning av innkalling og sakliste. FU sak 14/13 Referat fra møtet 22. april Referat vedlegges. FU sak 15/13 Årlig statusrapport for forskningen ved UiS (V) Måltall på de fire forskningsindikatorene Over samme lest som styresak US 52/12 Forskningen ved UiS en statusrapport (ligger som vedlegg til saken) Statusrapporten skal også inneholde: o Årsrapport for programområdene o Årsrapport for forskningssentrene o Årsrapport om innovasjon FIA koordinerer arbeidet i tett samarbeid med SKA og AØV Forslag til vedtak: Forskningsutvalget støtter forslaget om å lage en årlig statusrapport for forskningen ved UiS. Statusrapporten skal bygge på fakultetenes egne måltall for forskningen. Forsknings- og innovasjonsavdelingen koordinerer arbeidet. FU sak 16/13 Etablering av veilederkvalifiseringskurs som fast ordning ved UiS (V) Forslag til vedtak: Forskningsutvalget støtter forslaget om å tilby veilederopplæring, i form av veilederkvalifiseringskurs for ph.d.-veiledning, som en fast ordning ved UiS. Kurset skal være veilederkvalifiserende i tråd med UiS sin ph.d.-forskrift 7-1 fjerde ledd og bygge på tilsvarende struktur og læringsmål som pilotkurset i doktorgradsveiledning, 1

2 våren Vitenskapelig ansatte, som ikke tidligere har veiledet, kvalifiseres som ph.d.- veiledere etter godkjent kursdeltagelse. FU sak 17/13 FU sak 18/13 Innovasjon/Prekubator (O) Kort orientering ved Per Ramvi og Anne Cathrin Østebø. om status for virksomheten i Prekubator (et førsteutkast av en presentasjon av resultater for Prekubator ligger som vedlegg til saken) om bruk av «innovasjonsmillionen» - gjennomgang av de prosjekter som er iverksatt ECIU og regional innovasjon (O) Innovasjon er tverrgående satsing i strategiplanen for UiS Kort orientering om hva som rører seg i ECIU. FU sak 19/13 FU sak 20/13 FU sak 21/13 NARMA/FANE-UiS (O) Kort orientering om etableringen av et nasjonalt og et lokalt nettverk av forskningsadministratorer. Arbeidsgruppen for ekstern finansering (O) Orientering om rapporten om ekstern finansiering og det videre arbeidet og oppfølging av forslagene til tiltak. (Kapittel 9 (med forslag til tiltak) fra rapporten om ekstern finansiering ligger som vedlegg til saken). Eventuelt 2

3 Universitetet i Stavanger Referat forskningsutvalget Dato: Tid: 12:00 13:50 Sted: Styrerommet (AR T-401) Faste medlemmer: Enhet: Til stede Marit Boyesen UiS, rektor X John Møst Universitetsdirektør X Tor Hauken Dekan, HUM X Einar Marnburg Dekan, SV Ole Ringdal Dekan, TN X Arne Johan Nerøy UiS, AM, direktør X Ruth Ø. Skotnes Ph.d.- representant X Møtende vara: Tor Hemmingsen UiS, prorektor X Trude Furunes UiS, SV, prodekan X Bjørn Hjertager UiS, TN, prodekan X Gunnar Nerheim UiS, HUM prodekan X Marianne Nitter UiS, AM, forskningssjef X Anne Selnes SKA - direktør Sekretariat: Troels Jacobsen UiS, fung. forskningsdirektør X Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør X Gry Sørås UiS, UA, rådgiver X Henriette Thune UiS, UA, rådgiver X Jorunn H. Barka UiS, FoU - seniorrådgiver X Observatører: Knut Holter MHS, prorektor for forskning Roald Omdal SUS, representant X Saksliste: FU sak 1/13 Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble godkjent. FU sak 2/13 Referat fra møtet 17. desember 2012 Referatet ble godkjent. FU sak 3/13 Klage på registrering av bok (V) Dokumenter i saken: Saksfremlegg fra forskningsdirektøren Mail fra bibliotekdirektør med uttalelse i tvistesak om boken Klage fra Cardozo på bibliotekets vedtak Uttalelse fra faglig ekspert professor Per Amund Amundsen Troels Jacobsen og Espen Skjoldal presenterte saken. Det var enighet i utvalget om at dette er en lærebok, men det ble også en diskusjon rundt ulike aspekter ved ordningen med publikasjonspoeng og belønning i kroner og rettferdigheten i dette. Flere savner uttelling for gode lærebøker. Forsknings- og innovasjonsavdelingen sjekker ut størrelsen på belønning ved formidling, og om ordningen generelt, og kommer tilbake til utvalget med en sak på dette. Følgende ble vedtatt: Forskningsutvalget støtter avgjørelsen om at boken Structural geology algorithms, er en lærebok. FU sak 4/13 Rammeavtale for forskning og utviklingsprosjekter med Statoil (V) Dokumenter i saken og gjennomgang av problemstillingene ble presentert i møtet. Sigbjørn Nygård gikk gjennom en presentasjon av saken med utfyllende kommentarer fra Gunnar 1/3

4 Baustad. Denne saken er krevende, og av stor prinsipiell betydning for UiS. Forskningsutvalget besluttet at forsknings- og innovasjonsavdelingen jobber videre med saken og legger frem et forslag til vedtak til rektormøtet. FU sak 5/13 Søknad fra HUM om godkjenning av programområde for forskning (V) Søknad fra HUM om godkjenning av programområdet «Det lærende barnet». Søknaden er godkjent av linjeledelsen ved HUM. Tor Hauken og Troels Jacobsen orienterte kort om søknaden. Disse to samt rektor uttrykte at søknaden var av god kvalitet og at forskningen til programområdet er av høy samfunnsrelevans. Hauken informerte om at det allerede var satt av penger til programområdet på HUMs budsjett. Følgende ble vedtatt: Forskningsutvalget godkjenner programområdet «Det lærende barnet». FU sak 6/13 Status for søknadsaktivitet NFR og EU 2012 (O) Notat med status for søknader og innvilgede NFR- og EU-prosjekter ved UiS fulgte saken. Troels Jacobsen orienterte om saken. UiS ligger fremdeles godt an når det gjelder innvilgelse av EU-søknader. Søknader til NFR har også hatt et oppsving, særlig IMN og HHS har hatt en solid vekst i antall søknader. FU sak 7/13 Status for FRIPRO (O) Notat med status for søknadsprosessen i 2012 og om endringer i FRIPRO fra 2014 fulgte saken. Troels Jacobsen orienterte om saken. Fra 2014 skal FRIPRO vektlegge dristighet og fornyelse ved vurdering av søknadene. FRIPRO skal videre bidra til å gi spesielt dyktige forskere attraktive rammebetingelser på tidlig stadium i karrieren. Det blir også intervjuer med de søkere som oppnår best resultat. Rektor informerte om at UiS går inn i den neste runde med «Fellesløftet» med 1,5 MNOK i året fra 2014 (under forutsetning av at NFR går inn med samme beløp).hun oppfordret videre forskerne ved UiS til å rette oppmerksomheten mot de store programmene i Forskningsrådet, siden nåløyet til FRIPRO er så trangt. Forskningsrådet kommer til UiS for å informere nærmere om FRIPRO den 7. mai Aktuelle personer vil bli invitert til dette møtet. FU sak 8/13 Etablering av forskerskole for profesjonsrettet og praksisnær forskning på områdene helse, velferd og utdanning (PROFRES) (O) Notat med status i saken lå vedlagt. Henriette Thune orienterte om saken. FU sak 9/13 Nettmal for ph.d.-studiene (O) I forbindelse med omlegging til nye nettsider er en ny mal for presentasjon av ph.d.-studiene utviklet. Gry Sørås orienterte om saken. UA ønsker at flere ph.d.-studier skal følge det gode eksempelet til utdanningsvitenskap: FU sak 10/13 International Staff Support (O) I 2011 lanserte UiS sitt International Staff Support (ISS) prosjekt. Prosjektets mål var å styrke UiS sin mottakstjeneste for utenlandsk arbeidskraft. Det er nå gjort en oppsummering av prosjektet. Gry Sørås orienterte om saken. Prosjektet har vært vellykket. Neste skritt blir å gjøre dette til en permanent ordning. 2/3

5 FU sak 11/13 PILOT- Veilederkvalifiseringskurs ved UiS, våren 2013 (O) UiS gjennomfører våren 2013 et pilotkurs i doktorgradsveiledning bestående av 3 moduler. Piloten er et tilbud til doktorer fra HUM og SV og har som målsetting å gi nødvendig opplæring/kvalifisering som veileder. Henriette Thune orienterte om saken. Kurset har fått gode tilbakemeldinger, også fra sentralt hold i UHR. FU sak 12/13 Eventuelt Stavanger, Troels Jacobsen orienterte om at FIA har etablert et lokalt nettverk for forskningsadministratorer ved fakultetene og fra sentraladministrasjonen, FANE-UiS. Det blir avholdt møter ca. annenhver måned. Et nasjonalt nettverk for forskningsadministratorer, NARMA, er under etablering. Jorunn H. Barka (referent) 3/3

6

7 Universitetet i Stavanger Styret FU sak 15/13 Årlig statusrapport for forskningen ved UiS US 52/12 Forskningen ved UiS - en statusrapport ephortesak: 2012/1777 Saksansvarlig: Helge Ole Bergesen, forskningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Helge Ole Bergesen, forskningsdirektør Dokumenter i saken: Sammendrag rapportering 2011 programområder for forskning Programområder for forskning: omlegging og videreføring av ordningen Årsrapporter forskningssentrene for 2011 Saken gjelder: I denne saken presenteres resultatene for UiS i 2011 på de forskningsindikatorene som benyttes av Kunnskapsdepartementet, og som gir RBO-uttelling; vitenskapelig publisering, tildeling til NFR-prosjekter, tildeling til EU-prosjekter og avlagte doktorgrader. Disse resultatene blir vurdert i forhold til fakultetenes og instituttenes måltall frem til Ordningen med programområder og forskningssentrenes betydning blir også beskrevet i saken. Det er viktig å få et oversiktsbilde over forskningen som utføres ved vår institusjon for å kunne vite hvilke strategiske grep som må tas fremover. Universitetsdirektøren ønsker derfor med denne saken å gi en oppdatert statusrapport som kan gi styret grunnlag for beslutninger om tiltak som kan stimulere satsingen på forskning ved UiS. Forslag til vedtak: 1. Ordningen med programområder for forskning videreføres i tråd med vedtak i forskningsutvalget 4. juni Det innføres et toppforskningsprogram ved UiS i perioden i tråd med beskrivelsen i denne saken. 3. Disse to ordningene finansieres i 2013 i tråd med forslag i budsjettsfordelingssaken. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1/19

8 US 52/12 Forskningen ved UiS - en statusrapport Innledning Forskning er en del av kjernevirksomheten ved universitetet, og en avgjørende forskjell mellom et universitet og en høyskole; derfor har det vært satset systematisk på forskning og forskerutdanning ved UiS siden vi fikk universitetsstatus. Samtidig er det store forventninger til forskningen fra samfunnet utenfor akademia, noe som også blir omtalt i St. meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning. Forskningen skal bidra både til samfunnets selvforståelse og levere nyttige resultater som kan anvendes både i offentlige og private virksomheter. I Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2011 utgitt av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) heter det: I takt med den økte økonomiske og samfunnsmessige betydningen av forskningsbasert kunnskap har behovet for å vite mer om egen innsats og resultater av denne innsatsen økt (s. 13). Behovet for å vite mer om hvor vi står og hvor vi skal når det gjelder forskning ved UiS, og hvilke strategiske grep som må tas fremover, er også økt ved vår institusjon. Derfor er det viktig å få et oversiktsbilde over forskningen ved UiS og organiseringen av forskningsaktiviteten. Gir forskningen ved UiS gode nok resultater? Er den organisert på den mest formålstjenlige måte? Klarer vi å nå de målene vi har satt for oss selv? Hvordan ligger vi an i forhold til de øvrige universitetene? Universitetsdirektøren ønsker med dette å gi en oppdatert statusrapport som kan gi styret grunnlag for beslutninger, i dette møtet eller senere, om tiltak som kan stimulere satsingen på forskning ved UiS. I Strategidokument for Universitetet i Stavanger (vedtatt i styremøtet ) blir det skissert flere ambisiøse mål for forskning og nyskaping innen 2020: Publiseringsraten pr. fast vitenskapelig ansatt skal være på nivå med øvrige norske universiteter. Ha minst tre sentre som har oppnådd status som, og to sentre som ligger på nivå med, sentre for fremragende forskning/forskningsdrevet innovasjon. Ekstern oppdragsfinansiering minst av samme omfang som de øvrige norske universiteter pr. fast vitenskapelig ansatt. Antall kommersialiseringer (nye selskaper/lisensavtaler) basert på ideer fra UiS/IRIS skal være høyest i landet, målt i forhold til antall medarbeidere 1. I strategien står det videre hvordan UiS skal oppnå disse målene, bl.a. ved å Gi medarbeiderne stimulans og handlingsrom til forskning Stimulere forskningsmiljøer der alle bidrar til prosjektinitiering og finansiering, gjennomføring og publisering Utvikle robuste programområder for både grunnforskning og anvendt forskning og prioritere ressurser til dem gjennom langsiktige, strategiske bevilgninger og tildeling av PhD-stipender og vikarstipend Videreutvikle de beste programområdene til forskningssentre med ambisjoner om at de skal oppnå nasjonal status som sentre for fremragende forskning. Opptre som en aktiv eier med klare forskningsstrategiske interesser og utvikle programområder og forskningssentre i nært samarbeid med IRIS Styrke og profilere praksisnær forskning innen profesjonsutdanningene og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Rekruttere unge forskertalenter og forskningsentreprenører som både har faglig tyngde og nyskapingsegenskaper som styrker institusjonens kompetanse innenfor prioriterte områder Utvikle hensiktsmessige incentivordninger/belønningssystemer for forskningspublisering, ekstern finansiering og kommersialisering 2. Punktene over viser både at UiS ønsker å være et offensivt universitet når det gjelder forskning, og at tiltakene for å gjennomføre målene er mange. Universitetsdirektøren vil særlig fremheve målene om at vi skal drive fremragende forskning på utvalgte områder, at vi skal opp på samme nivå som de øvrige universitetene mht ekstern finansiering, og at vi skal oppnå SFF- eller SFI-status/nivå for fem sentre innen Dette er meget ambisiøst og kan bare oppnås gjennom langsiktig og systematisk innsats på alle nivåer i organisasjonen. Samtidig viser målsettingene i strategien at UiS også har klare ambisjoner om å heve det generelle nivået på forskningsaktiviteten opp til samme nivå som de øvrige universitetene. Vi må klare å spisse forskningsinnsatsen inn mot noen spesielt lovende miljøer, samtidig som vi ivaretar bredden. 1 Kommersialisering blir behandlet i egen styresak 2 Utdrag fra Strategidokumentet for Universitetet i Stavanger /19

9 I denne saken vil vi først gjennomgå resultatene i 2011 på de forskningsindikatorene som benyttes av Kunnskapsdepartementet i budsjettfordelingen til UH-sektoren og vurdere disse i forhold til fakultetenes og instituttenes måltall. Dernest vil vi beskrive ordningen med programområder for forskning, jfr. også styresak US 28/12, og forskningssentrenes betydning. Avslutningsvis vil vi skissere noen tiltak som kan fremme både spissene og bredden i forskningen ved UiS. Forskningsindikatorene: resultater og målsettinger Følgende fire indikatorer inngår i finansieringssystemet til UH-sektoren: vitenskapelig publisering, tildeling til NFRprosjekter, tildeling til EU-prosjekter og avlagte doktorgrader. Vitenskapelig publisering: indikatoren måler antall publiseringspoeng per institusjon. Poengene er både et produkt av publiseringens omfang og dens kvalitet. Kvaliteten er uttrykt ved at publisering i de mest prestisjefylte kanalene gir ekstra uttelling (nivå 2 versus nivå 1) 3. Tildeling til NFR-prosjekter: NFR-tildeling (i 1000 kroner) per årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlerstillinger (UFF 4 ) ble innført som kvantitativ styringsparameter for de statlige institusjonene, jf. Tildelingsbrevene for Tildeling av ressurser til forskning fra Norges forskningsråd er indikator på om institusjonen har nådd opp i konkurransen om deltakelse i forskningsprosjekter 5. Tildeling til EU-prosjekter: EU-tildeling (i 1000 kroner) per årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlerstillinger (UFF) ble innført som kvantitativt styringsparameter for de statlige institusjonene, jf. Tildelingsbrevene for Tildeling av ressurser til forskning fra EU er indikator på om institusjonen har nådd opp i konkurransen om deltakelse i forskningsprosjekter internasjonalt 6. Avlagte doktorgrader: Som i en rekke andre land, bruker man i Norge antall avlagte doktorgrader som en resultatindikator i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Indikatorer basert på doktorgrader representerer flere aspekter ved forskningssystemet: utdanningsaktiviteten på høyeste nivå, investeringen i rekrutteringen i forskning og i høyt kvalifisert arbeidskraft for øvrig og selve forskningsaktiviteten fordi stipendiater ofte bidrar vesentlig til denne 7. Hittil har UiS hatt måltall for institusjonen som helhet, som har ligget til grunn for den årlige rapporteringen til KD. Det er ønskelig at alle nivåer i organisasjonen tar ansvar for resultatene av forskningen og derfor har egne måltall. Det er bakgrunnen for at forskningsutvalget ved flere anledninger de siste årene har drøftet hvordan dette kan gjennomføres (i sak SFU 34/09, SFU 13/10, SFU 17/10 og SFU 28/10). Senest i FU sak 29/11 Måltall for forskning: orientering om status, fremholdt forskningsdirektøren: For at denne prosessen med å utarbeide måltall skal forankres nedover i organisasjonen og at institutter og fakulteter ansvarliggjøres, er det viktig at både institutter og fakulteter bidrar med sine måltall for forskningsindikatorene. På denne måten vil de måltallene som formidles til departementet for UiS som helhet bygge på tilsvarende mål utviklet nedenfra og oppover i organisasjonen. Det er grunn til å tro at en slik prosess både vil gi større forståelse for betydningen av disse indikatorene og større forpliktelse overfor de målene som blir formulert på ulike nivåer. Det ble vedtatt av forskningsutvalget at fakultetene skulle sørge for at det innen 1. mars 2012 skulle legges frem måltall for alle fire forskningsindikatorene på fakultets- og instituttnivå for perioden HUM og AM leverte sine måltall innen fristen, mens SV og TN leverte sine måltall 27. april 2012 (i forbindelse med innsendelse av fakultetenes reviderte handlingsplaner). Hensikten med å samle inn disse måltallene på fakultetsog instituttnivå er å bruke disse fremover i årlige rapporteringer til forskningsutvalget og til styret. Når institutter og fakulteter selv setter konkrete mål for sin forskning i årene fremover, betyr det at alle nivåer i organisasjonen ansvarliggjøres for resultatene. Dessuten blir målsettingene kvalitetssikret gjennom en slik prosess. Det vil bli fremlagt for styret en årlig redegjørelse for resultater sammenlignet med måltall, slik at styret både er informert om status for forskningen ved UiS og kan treffe tiltak for å rette opp svakheter. 3 Fra Om kvaliteten ved norske universitet, KD Undervisnings-, forsknings- og formidlerstilling stillingskode definert av KD. Blir brukt ved rapportering av resultater på forskningsindikatorene gjennom DBH (Database for statistikk for høyere utdanning). 5 Fra Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner Beregnes ut fra inntekter fra NFR-prosjekter som er regnskapsført vedkommende år. 6 Fra Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner Beregnes ut fra inntekter fra EU-prosjekter som er regnskapsført vedkommende år. 7 Fra NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem 3/19

10 Resultater på forskningsindikatorene Vitenskapelig publisering For UiS som helhet er resultatene på dette området svært gode. Antall publiseringspoeng har vist en jevn økning hvert år siden 2007, se tabell 1, en økning på 72 prosent i perioden , fra 325 poeng til 558. For universitetene totalt er økningen i samme periode 33 prosent. Tabell 1: RBO-resultater, publikasjonspoeng for alle universiteter og per UFF-årsverk i 2011 Per UFF i Sum RBO-resultater NTNU Publikasjonspoeng ,88 UMB Publikasjonspoeng ,75 UIA Publikasjonspoeng ,86 UiB Publikasjonspoeng ,97 UiN Publikasjonspoeng ,48 UiO Publikasjonspoeng ,21 UiS Publikasjonspoeng ,88 UiT Publikasjonspoeng ,79 Gjennomsnitt for alle universiteter (minus UiS): 0,91 Ser vi på publikasjonspoeng per UFF-årsverk er utviklingen også veldig positiv med en økning fra 0,59 i 2007 til 0,88 i Vi ligger nå på høyde med veletablerte akademiske miljøer som NTNU, UiT og UMB. I følge Tilstandsrapporten Høyere utdanning 2012, utgitt av Kunnskapsdepartementet, ligger UiS på tredje plass, sammen med NTNU, når det gjelder publiseringspoeng per UFF-stilling per institusjon i Vi ligger foran både UMB og UiT, og det er kun UiB og UiO som publiserer mer. Vår målsetting om å ligge på nivå med de øvrige universitetene er dermed allerede i ferd med å bli oppnådd. Snittet for universitetene i 2011 per UFF var på 0,91 publikasjonspoeng. Det er all grunn til å komplimentere den vitenskapelige staben ved UiS for de resultatene vi her har oppnådd. Dette viser at langsiktig satsing på forskning, bl.a. oppbyggingen av doktorgradsprogrammene og programområder for forskning (se side 12) gir resultater. Vi har foretatt en analyse av publiseringsdata ved UiS siden 2006, vist i tabell 2 og tabell 3 på neste side. Oversikten i tabell 2 og 3 gjelder vitenskapelige årsverk (UN1-UN3) for to år, for 2010 og 2011, sammenlagt. Tabell 2. Oversikt UIS og fakultetene 2010og 2011 samlet, årsverk og publikasjonspoeng UiS HUM SV TN Generelt Antall årsverk Antall publikasjonspoeng ,8 262,1 474,7 Antall publiserende årsverk ,8 164,4 212,4 Andel publiserende årsverk 44,0 % 34,1 % 40,4 % 60,5 % Poeng pr årsverk 0,84 0,62 0,64 1,35 Poeng pr publiserende årsverk 1,92 1,83 1,59 2,23 Fordeling Andel av poeng i 10-persentilen 58,9 % 59,6 % 59,1 % 54,2 % Andel av poeng i 20 -persentilen 78,8 % 83,5 % 80,8 % 72,7 % Kompetanse (som andel av UFF - årsverk ) Andelen professor + førsteamanuensis 47,3 % 45,6 % 40,5 % 55,8 % Med andelen publiseringspoeng i 10-persentilen menes hvor stor andel av det samlede antall publikasjonspoeng som frembringes av de 10 % mest publiserende forskerne. Med andel publiserende menes andel av totalt antall UFF (ved enheten). 4/19

11 Tabell 3: UiS Samlet, Generelt Antall årsverk Antall publikasjonspoeng , Antall publiserende årsverk 358, Andel publiserende årsverk 33,6 % 35,4 % 44,4 % Poeng pr årsverk 0,60 0,64 0,85 Poeng pr publiserende årsverk 1,80 1,82 1,92 Fordeling Andel av poeng i 10-persentilen 61,5 % 60,7 % 58,9 % Andel av poeng i 20-persentilen 81,0 % 82,4 % 78,8 % Kompetanse (som andel av UFF - årsverk) Andelen professor + førsteamanuensis 42,0 % 44,3 % 47,3 % Andelen stipendiater 16,6 % 17,5 % 18,1 % Forskningsproduktiviteten er klart størst blant de med doktorgrad; professor, førsteamanuensis og post.doc. Andelen førstekompetente har økt på alle fakultetene og på UiS fra 42 % i 2007 til over 47 % i 2011 (økning på alle fakultet). Det har også vært økning i gruppen universitetslektorer, men fremdeles dokumenterer ikke mer enn 13 % av dem vitenskapelig publisering. Antallet publikasjoner pr årsverk har økt fra 0,6 i 2007 til 0,8 i Det er de med høyest formell kompetanse som øker mest. Det er økning på alle fakultet. Andelen av vitenskapelige årsverk som publiserer mer enn 0 publikasjonspoeng over en periode på 2 år har økt innenfor alle stillingskategorier siden 2007, men lektorgruppen har lite vitenskapelig publisering. Det er gledelig at andel publiserende årsverk har økt fra 33 % i 2006/07 til 44 % i 2010/11, men det er likevel grunn til å fremheve at det er over 55 % av årsverkene (NB Ikke personer) som ikke publiserer over en periode på 2 år. Publiseringen er jevnere fordelt mellom de ansatte i 2011 enn i 2007, men fortsatt frembringes neste 80 % av all publisering av 20 % av de ansatte. Det er også store forskjeller mellom fakultetene. Ansatte i undervisnings- og forskerstillinger skal levere innenfor alle oppgaver som ligger til stillingen, herunder forskning. Som det fremgår av tabellene så er det en stor del av de ansatte som ikke publiserer. Dette skjer selv om mange av dem har avsatt tid til forskning. Det er en lederoppgave å legge til rette for, og stimulere sine medarbeidere til å levere gode resultater innenfor forskning. Universitetsdirektøren har det syn at tid avsatt til forskning kan utnyttes mer effektivt enn i dag. Ansatte som av ulike grunner ikke kan dokumentere planlagt forskning, må velge mellom å gå inn i aktivt planlagt forskningsarbeid, eller å gå over i rene undervisningsstillinger, jf. universitetets retningslinjer for arbeidsplanlegging En omdisponering av forskningstid vil kunne gå bedre muligheter for aktive forskere til å få lengre, konsentrerte forskningsøkter. Måltallene fremover for vitenskapelig publisering, viser en forventet økning fra 558 til 569 fra 2011 til 2014, en økning på 2 prosent, kfr tabell 4. Dette viser et fortsatt høyt ambisjonsnivå på dette området, men det er grunn til å påpeke at både HUM og TN legger opp til nedgang i antall poeng de kommende årene sammenlignet med i Begge fakultetene planlegger i 2014 å ligge lavere enn resultatene for 2011 som var atskillig høyere enn måltallene. Etter universitetsdirektørens vurdering bør de gode resultatene fra 2011 legges til grunn for den videre planleggingen slik at dette nivået minst opprettholdes i årene fremover. 5/19

12 Tabell 4: Oppnådde publikasjonspoeng ved UiS de siste 3 årene, måltall samt per UFF-årsverk År Pr UFF-årsverk Måltall Måltall per UFF Publikasjonspoeng UiS TOTAL 463,9 479,1 558,4 0, ,90 Arkeologisk museum 17,1 16,5 12,2 0, ,1 13,3 0,83 Det humanistiske fakultet 120,4 120,8 153,2 0,70 130,1 132,2 135,5 0,61 Institutt for grunnskulelærarutdanning, idrett og spesialpedagogikk 13,1 24,3 19,1 0,39 24,5 24,6 25 0,52 Institutt for førskolelærerutdanning 21,3 8,3 26,2 0, ,3 12 0,35 Institutt for kultur- og språkvitenskap 42,7 44,1 35,1 0, ,91 Institutt for musikk og dans/1160 2,5 9,9 5, 0,14 9,9 10,4 10,6 0,30 Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning 19,9 13,6 16,3 0,66 19, ,74 Senter for atferdsforskning 20,9 19,6 49,1 2,58 20,9 20,9 20,9 0,97 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 124,0 131,4 129,4 0, ,80 Handelshøyskolen ved UiS 18,7 15, 19,7 0, ,67 Institutt for helsefag 18,3 43,2 30,5 0, ,74 Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag 45,5 50,7 44,6 0, ,19 Institutt for sosialfag 18,5 14,8 16,4 0, ,50 Norsk hotellhøgskole 21,6 7,8 16,2 0, ,97 Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet 202,5 210,4 263,6 1, ,42 Institutt for databehandling og elektroteknikk 47,3 17,1 25,9 1, ,29 Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging 64,3 86,2 84,3 2, ,99 Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi 14, 24,3 41,5 1, ,91 Institutt for matematikk og naturvitenskap 41,4 41,8 49,2 1, ,21 Institutt for petroleumsteknologi 35,5 41, 62,8 1, ,74 Tildelinger til EU-prosjekter Det nåværende europeiske rammeprogram for forskning, FP har hatt et stigende budsjett. Tilfang i EU forskningsprosjekter varierer en del mellom årene hos alle universiteter, som man kan se i tabell 5. De siste årene har KD strammet inn definisjonen av hvilke type EU-prosjekter som utløser RBO-inntekter fra tidligere til å være EU-relatert, til de siste tre årene kun å gjelde for det europeiske forskningsprogram. EU-prosjekter gir en forholdsvis høy tellekant per tildelt EU-krone (i 2011 var den ca RBO-kroner/1000 EU-kroner). UiS hadde tidligere en svak uttelling i EUs forskningsprogrammer; derfor etablerte man i 2006, før starten av det 7. rammeprogram (FP7), en EU-enhet sammen med IRIS, Stavanger Universitetssykehus, Høgskolen Stord/Haugesund og senere også Polytec for å forbedre tilslaget. EU-enheten har profesjonalisert arbeidet med EU-programmer og bidratt til å øke fokus på FP7, og tilfanget av EU forskningsprosjekter til UiS har økt vesentlig. Å lykkes med EU prosjekter, er et langsiktig arbeide som krever målrettet innsats fra fagmiljøene over flere år. Ved utgangen av 2011 hadde UiS 13 FP7 EU-kontrakter. UiS hadde ved utgangen av 2011 den høyeste innvilgingsprosent per sendt søknad siden oppstarten av FP7 blant de norske universiteter, den var over 30 % hvor gjennomsnittet i Norge ligger på ca. 24 %. Tabell 5: RBO-resultater, EU-inntekter for alle universiteter og per UFF-stilling i 2011 (1000 kr) Per UFF i Sum RBO-resultater NTNU EU-inntekter UMB EU-inntekter UIA EU-inntekter UiB EU-inntekter UiN EU-inntekter UiO EU-inntekter UiS EU-inntekter UiT EU-inntekter Gjennomsnitt for alle universiteter (minus UiS): 19 Siden EU-tildelingene er konsentrert om et relativt begrenset antall prosjekter, vil disse tallene kunne variere betydelig fra år til år avhengig av fremdriften i noen store prosjekter. Over tid er trenden likevel synlig og positiv. Fra 2007 til 2009 lå våre årlige tildelinger på 2-3 MNOK. I 2010 økte de til 4,3 MNOK og i 2011 ble de fordoblet til 9,5 MNOK. Sammenlignet med de andre universiteter ligger resultatene i 2011 for UiS, kr per UFFårsverk, ikke langt fra gjennomsnittet for de øvrige universiteter som er kr per UFF-årsverk. Vi ligger nå på høyde med UiT og UMB, men fortsatt et godt stykke bak NTNU, UiB og UiO. Vi er med andre ord kommet langt på dette området, men kan bli enda bedre. Dette er en meget tilfredsstillende utvikling som skyldes både den langsiktige satsingen vi har gjort gjennom å etablere en fagenhet for EU-forskning, og den innsatsen som er gjort i våre fagmiljøer. Det er gledelig å kunne 6/19

13 konstatere at fagmiljøer ved UiS fra alle fakultetene er i stand til å hevde seg i den harde konkurransen om EUmidler. For universitetene er dette i ferd med å bli et viktig kjennetegn på kvalitet. Hvis vi vil hevde oss i den internasjonale konkurransen, må vi være i stand til å vinne frem i EUs forskningsprogrammer. Måltallene fremover for EU-inntekter som kan ses i tabell 6, viser ikke økte ambisjoner hvis man ser UiS under ett, fra kr/uff-stilling til kr/uff-stilling. Man ser også at det forventes at det er sentrene som skal bidra vesentlig på inntektssiden. Det er naturlig at det er TN som forventer å ha den største inntekten idet det tradisjonelt er vanskeligere å skaffe EU forskningsmidler til humanoria og samfunnsfagene. Tabell 6: Oppnådde EU-inntekter ved UiS de siste 3 årene, måltall samt per UFF-årsverk (1000 kr). Summen per institutt inkluderer tallene fra sentrene (i kursiv) som hører under instituttet. År Pr UFF-årsverk Måltall Måltall per UFF EU-inntekter UiS TOTAL , ,9 Arkeologisk museum 0 Det humanistiske fakultet Institutt for grunnskulelærarutdanning, idrett og spesialpedagogikk 0 0 Institutt for førskolelærerutdanning Institutt for kultur- og språkvitenskap Institutt for musikk og dans/ Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning Senter for atferdsforskning Det samfunnsvitenskapelige fakultet Handelshøyskolen ved UiS Institutt for helsefag Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag* IMKS - SEROS Institutt for sosialfag Norsk hotellhøgskole Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Institutt for databehandling og elektroteknikk Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging IØRP - SEROS Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi IKM - CIAM IKM - CENSE Institutt for matematikk og naturvitenskap IMN - CORE Institutt for petroleumsteknologi EU-inntekter for UiS samlet i 2009 og i 2010 inkluderer NettOp. Måltallene fra fakultetene viser at HUM vil firedoble sine EU-inntekter de neste tre årene, mens SV og TN legger opp til vesentlig reduksjon i 2012 og 2013 og først i 2014 vil være på nivå med Selv om TN hadde kraftig økning i 2011 som det vil være krevende å opprettholde, vil universitetsdirektøren fremholde at de gode resultatene i 2011 viser hva vi kan oppnå på dette området, og at ambisjonene bør holdes på dette nivået for alle fakultetene i årene fremover, i samsvar med den langsiktige målsettingen i Strategidokument for UiS European Research Council Det Europeiske Forskningsråd, European Research Council (ERC) som kan minne om FRIPRO-programmet i NFR, var nytt i det 7. rammeprogram. ERC er åpen for alle forskningsområder og er basert på forskernes egne ideer. Det er knyttet stor prestisje til dem som får tilslag. Forskningsrådet har en ordning som finansierer 75 % av søknader som passere en såkalt finansieringsterskel, men likevel ikke får penger fra ERC. Disse midler tas av FRIPRO-programmet. I Norge har antallet innvilget ERC prosjekter (inkludert de med støtte fra NFR) økt betraktelig gjennom FP7, og for alle de store universiteter er det et særlig fokus på ERC. Det er blitt den del av FP7 som omtales med høyest prestisje ved europeiske universiteter. Innvilgede ERC-prosjekter representerer den ypperste forskningen i Europa. Som følge av det, vil ERC formentlig få den største økning i EUs neste forskningsprogram, Horizon2020. Selv om konkurransen er hard i ERC er det viktig at UiS prøver å hevde seg i dette programmet. Inntil nå er det kun prøvd med 3 søknader som alle har fått avslag. Dette er en viktig del av bakgrunnen for forslaget om å innføre et eget toppforskningsprogram ved UiS, se nedenfor. Tildeling til NFR-prosjekter Som det fremgår av tabell 7, har våre tildelinger fra NFR ligget mellom 24 og 28 MNOK de siste tre årene, sammenlignet med en topp på 30 MNOK i Beregnet per UFF-årsverk, tabell 7, ligger vi langt etter de universitetene vi gjerne vil sammenligne oss med NOK per årsverk som er resultatet i 2011 er ikke godt nok sammenlignet med NOK i snitt for universitetene. 7/19

14 Tabell 7: RBO-resultater for NFR-inntekter for alle universiteter og per UFF-årsverk i 2011 (1000 kr) Per UFF i Sum RBO-resultater NTNU NFR-inntekter UMB NFR-inntekter UIA NFR-inntekter UiB NFR-inntekter UiN NFR-inntekter UiO NFR-inntekter UiS NFR-inntekter UiT NFR-inntekter Gjennomsnitt for alle universiteter (minus UiS): 168 Det hører imidlertid med til dette bildet at UiS-forskere i betydelig grad deltar i NFR-finansierte prosjekter som formelt sett eies og administreres av IRIS. Det har vært en ønsket utvikling at denne typen prosjekter skal organiseres på denne måten på de områdene hvor det er naturlig med et faglig samarbeid mellom UiS og IRIS. Særlig vil dette gjelde i våre felles forskningssentre (se nedenfor). Som et anvendt forskningsinstitutt har IRIS en stor prosjektportefølje rettet mot NFR. Det er ønskelig at denne erfaringen kombineres med den akademiske kompetansen ved UiS for å etablere konkurransedyktige team som kan nå opp i NFR-programmer. Det er i stor grad opp til deltagerne i det enkelte prosjekt å avgjøre om det skal organiseres gjennom UiS eller IRIS ut fra prosjektteamets sammensetning og prosjektets øvrige behov. De generelle føringene fra UiS er nedfelt i driftsavtalen mellom de to virksomhetene. Det pågår for tiden et administrativt arbeid internt ved UiS og mellom oss og IRIS for å kartlegge hvor godt dette samarbeidet fungerer i praksis og hvordan det kan utvikles videre, se nedenfor. I perioden hadde UiS og IRIS fellesprosjekter med samlet ressursbruk på 230 MNOK, hvorav 75 var knyttet til aktivitet ved UiS, fordelt på 73 prosjekter. Av dette utgjorde 35 fellesprosjekter finansiert av NFR 148 MNOK, hvorav 51 MNOK ved UiS (se tabell 8). Tabell 8: UiS-aktivitet i NFR-prosjekter felles med IRIS (i 1000 kr) Fellesprosjekter med finansiering fra Forskningsrådet (helt/delvis ) (2, 3 ) Total Total UiS- Antall Total UiS-aktivitet (årsfordelt ) Fagområde ressursbruk aktivitet prosjekter Referanse D E Samfunns- og næringsutvikling Energi Øvrig Sum fellesprosjekter (1) Gjelder perioden (2) Omfatter fellesprosjekter med både direkte og indirekte finansiering (dvs. gjennom konsortieavtaler) fra Forskningsrådet (3) Total ressursbruk omfatter også samfinansiering med næringsliv og forvaltning i fellesprosjekter med finansiering fra Forskningsrådet Dette betyr at UiS-forskere utfører forskning organisert av IRIS med finansiering fra NFR på i størrelsesorden 8-9 MNOK i året i gjennomsnitt. Hvis denne forskningen hadde vært organisert med UiS som formell prosjekteier, ville det ha medført en økning i våre NFR-tildelinger i den offisielle statistikken med rundt 30 %. Dette ville også ha medført en økning i RBO-inntektene til UiS i størrelsesorden 1 MNOK. I tabell 7 ville det da stått ca NOK per UFF-stilling i Når dette trekkes frem her, er det for å vise at UiS tross alt har noe bedre uttelling fra NFR enn den offisielle statistikken tyder på. Dette hører med i det større bildet. Ser man på tildelingene per UFF-årsverk, endrer ikke fellesprosjektene med IRIS vesentlig på konklusjonen ovenfor. Selv om vi la til 30 prosent her, ville vi fortsatt ligge på et lavere nivå enn ønskelig og langt under sammenlignbare universiteter. 8/19

15 Dette forholdet at vi har for lav tildeling fra NFR har vært påpekt fra Kunnskapsdepartementet ved flere anledninger 8. Departementet anbefaler bredere søkning og peker på at det er mange programmer hos NFR der UiS burde ha lagt inn større antall søknader enn vi faktisk har gjort, ut fra den kompetanseprofil vi har. Universitetsdirektøren vil følge opp denne utviklingen. For å forbedre situasjonen ble det i 2011 engasjert en medarbeider ved forskningssekretariatet som skal arbeide utelukkende med informasjon, rådgivning og støtte til NFR-prosjekter. Dette har forbedret den administrative situasjonen betraktelig, og det drives nå et omfattende og kontinuerlig arbeid med å formidle informasjon om NFR-programmer og bistå med administrativ assistanse i søknadsprosessene. Tilbakemeldingene fra forskningsmiljøene på denne bistanden har vært entydig positiv. Det tar imidlertid lang tid før slik innsats gir resultater. Ut fra ressursene fremover vil universitetsdirektøren vurdere om det er tjenlig å styrke den sentrale NFR-støtten. Den viktigste suksessfaktoren for både EU og NFR prosjekter er kvaliteten på våre fagmiljøer og deres evne til å skrive gode søknader. UiS har heldigvis en rekke forskere og forskningsmiljøer som har muligheter for å hevde seg i NFR-programmer. Erfaringene fra Fellesløftet, kfr styresak US 26/12, understreker dette. Fra UiS ble det sendt inn 19 søknader om Fri prosjektstøtte (FRIPRO) i av disse prosjektsøknadene oppnådde karakteren 6. Det vil si at 42 % av våre søknader ble vurdert som svært gode, mot et landsgjennomsnitt på rundt 26 % Det er i seg selv svært gode resultater, og godt over hva vi har oppnådd tidligere år. Det må være et sentralt mål for forskningen ved UiS i årene fremover at vi i større grad vinner frem i NFR, som den sentrale nasjonale konkurransearenaen. Dette krever fortsatt kontinuerlig administrativ bistand. Dessuten forutsetter det at vi klarer å utvikle flere forskningsmiljøer som er konkurransedyktige i NFR-sammenheng, og at vi stimulerer dem til å bruke tid på krevende søknadsprosesser. På denne måten kan vi bedre mulighetene for å nå frem i flere NFR-programmer enn vi gjør i dag. Dette kan vi oppnå både gjennom programområdene for forskning og det foreslåtte toppforskningsprogrammet, se nedenfor. Måltallene for NFR-tildelinger samlet for UiS frem til 2014 viser en forventet økning fra NOK ,- (i 1000 kroner) som var resultatet i 2011 til ,- (i 1000 kroner) som er satt som måltall i 2014 for UiS, kfr tabell 9. Per UFF-årsverk forventes en økning fra 38,8 til 54,1 over 3 år tilsvarende en årlig økning på rundt 12 %. Det er likevel grunn til å reise spørsmål om dette ambisjonsnivået er høyt nok i forhold til de forventningene som er uttrykt fra KD. Med en slik utvikling i årene fremover vil vi ikke nå målet for ekstern finansiering i strategi 2020 før i Tabell 9: Oppnådde NFR-inntekter ved UiS de siste 3 årene, måltall samt per UFF-årsverk (1000 kr). Summen per institutt inkluderer tallene fra sentrene (i kursiv) som tilhører instituttet. År Pr UFF-årsverk Måltall Måltall per UFF NFR-inntekter UiS TOTAL , ,9 Arkeologisk museum Det humanistiske fakultet , ,1 Institutt for grunnskulelærarutdanning, idrett og spesialpedagogikk Institutt for førskolelærerutdanning Institutt for kultur- og språkvitenskap Institutt for musikk og dans/ Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning Senter for atferdsforskning Det samfunnsvitenskapelige fakultet , ,6 Handelshøyskolen ved UiS Institutt for helsefag Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag** IMKS - SEROS*** Institutt for sosialfag Norsk hotellhøgskole Nettverk for kjønnsforskning Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet , ,3 Institutt for databehandling og elektroteknikk Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging IØRP - SEROS Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi IKM - CIAM IKM - CENSE Institutt for matematikk og naturvitenskap IMN - CORE Institutt for petroleumsteknologi Referat fra etatsstyringsmøte 19. april 2010 (ephorte sak 2010/1082) og referat fra etatsstyringsmøte 25. mai 2011 (ephorte sak 2011/866) 9/19

16 Avlagte doktorgrader For å gi en helhetlig vurdering av antall avlagte doktorgrader ved en institusjon, må en se disputasene i sammenheng med antall kandidater i ph.d.-programmene ved samme institusjon. Tabell 10 under gir en oversikt over totalt antall kandidater i UiS sine program fra 2005 frem til forrige rapportering høst Tabell 10 - Totalt antall doktorgradsavtaler/kandidater Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Totalt UiS I Strategidokument for Universitetet i Stavanger heter det etter revisjon at UiS skal ha 350 ph.d.- kandidater i Sammenliknet med den utviklingen UiS har hatt etter universitetsdannelsen i 2005, representerer dette en relativt moderat vekst. UiS har siden universitetsdannelsen hatt en årlig økning på omkring 23 kandidater. Dette tilsvarer totalt i perioden en vekst på 136 %. I den samme perioden har ph.d.- utdanningen ved UiS i likhet med andre europeiske og norske doktorgradsgivende institusjoner gjennomgått en omstrukturering og en effektivisering. Selv om vi ikke enda ser hele utfallet av den kraftige satsningen på ph.d.-utdanningen i de foregående årene, ser vi en betydelig økning i antall disputaser: Tabell 11 - Disputaser ved UiS Årstall Avlagte doktorgrader Fakultetene har med bakgrunn i instituttenes beregninger utarbeidet følgende måltall for disputaser : Tabell 12: Avlagde doktorgrader ved UiS de siste 3 årene og måltall samt per UFF År Pr UFF-årsverk Måltall Måltall per UFF Avlagte doktorgrader UiS TOTAL , ,09 Arkeologisk museum Det humanistiske fakultet ,06 Institutt for grunnskulelærarutdanning, idrett og spesialpedagogikk , ,06 Institutt for førskolelærerutdanning Institutt for kultur- og språkvitenskap ,10 Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning , ,04 Senter for atferdsforskning , Det samfunnsvitenskapelige fakultet ,06 Handelshøyskolen ved UiS , ,07 Institutt for helsefag ,05 Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag , ,09 Institutt for sosialfag Norsk hotellhøgskole ,08 Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet ,18 Institutt for databehandling og elektroteknikk , ,17 Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging , ,20 Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi , ,15 Institutt for matematikk og naturvitenskap , ,16 Institutt for petroleumsteknologi , ,22 HUM har en dr.philos tilknyttet fakultet som også skal telle med i 2012, derfor blir tallet 14, selv om summeringen av antallet per institutt blir 13. Det er flere metodiske utfordringer når man skal beregne gjennomstrømming for doktorgradskandidater. Som følge av dette er det også vanskelig å si noe om forventet antall disputaser. 9 Tabell 10, 11, 14 og 15 bygger på tall hentet fra NSD-DBH 10/19

17 Disse måltallene synes optimistiske. Legger en gjennomsnittlig disputasrate for universitetene (hvor mange % av stipendiatene som faktisk disputerer i et kalenderår), som er 15 %, til grunn vil det for UiS bety: Årstall Avlagte doktorgrader Dette er likevel også gode tall. Tabell 13: RBO-resultater, avlagte doktorgrader for alle universiteter og per UFF i 2011 Per UFF i Sum RBO-resultater NTNU Avlagte doktorgrader ,11 UMB Avlagte doktorgrader ,13 UIA Avlagte doktorgrader ,02 UiB Avlagte doktorgrader ,13 UiN Avlagte doktorgrader ,02 UiO Avlagte doktorgrader ,13 UiS Avlagte doktorgrader ,04 UiT Avlagte doktorgrader ,08 Gjennomsnitt for alle universiteter (minus UiS): 0,10 På tross av styrkingen av ph.d.-utdanningen og økningen i antall disputaser ved institusjonen, har UiS relativt få disputaser per UFF-stilling sammenliknet med de øvrige universitetene. Tabell 13 viser at det er langt færre avlagte doktorgrader per vitenskapelig stilling på de nye universitetene sett i forhold til de gamle universitetene. Dette forteller lite om kvaliteten i ph.d.-utdanningen, men gjenspeiler den velkjente skjevfordelingen mellom de nye og de gamle universitetene når det gjelder rekrutteringsstillinger, og det faktum at de nye universitetene er undertildelt når det gjelder statlige ph.d.-stipendiatstillinger. Når det gjelder kvalitet i ph.d.-utdanningen ligger derimot UiS godt an på de mest anvendte indikatorene. NOKUTportalen, som ble lansert den 25. april, fastsetter indikatorer som er relevante og viktige for å kunne vurdere kvaliteten i høyere utdanning. På ph.d.-nivå gir portalen data om inngåtte og avlagte doktorgradsavtaler og to av indikatorene som NOKUT har valgt for å belyse kvalitet i ph.d.-utdanningen er gjennomstrømming og andel egenfinansierte doktorgradsavtaler. Disse indikatorene sier noe om fagmiljøets størrelse og robusthet, rekrutteringspotensial og evne til å tiltrekke seg forskningsmidler. Tabell 14 og 15 vitner om god kvalitet i ph.d.- utdanningen ved UiS. Tabell 14 - Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning - Brutto årsverk totalt Gjennomsnitt UiS 3,9 3,4 3,9 4,5 3,9 Gjennomsnitt alle universiteter 4,5 5,4 4,6 4,8 4,6 Data omfatter kun organisert doktorgradsutdanning, ikke dr.philos, og kun de personer som institusjonen har arbeidsgiveransvaret for. Merk at noen av UiS sine ph.d.-studier har for kort levetid til å kunne rapportere om svært forsinkede kandidater. Denne tabellen viser hvor lang tid kandidater i gjennomsnitt bruker på å fullføre ph.d.-studiet, og vi ser at ph.d.- kandidatene ved UiS bruker kortere tid enn den gjennomsnittlig ph.d.-kandidaten. Tall fra DBH viser at trenden er den samme dersom man bryter tallene ned på fakultetsnivå. Det er viktig å merke seg at HUMSAM-kandidater bruker jevnt over lenger tid enn kandidater innen tekniske fag, men at UiS-kandidater også innen disse fagene bruker mindre tid enn landsgjennomsnittet. Tabell 15 - Andel egenfinansierte doktorgradsavtaler* Gjennomsnitt UiS 35,9 35,1 29,4 27,8 Landsgjennomsnitt 35,4 36,4 38,1 37,5 *Tall hentet fra NOKUT-portalen (går kun tilbake til 2008) NOKUTs begrunnelse for denne indikatoren er at den er et uttrykk for evnen til å tiltrekke seg finansiering fra eksterne kilder, samt institusjonens prioriteringer i forhold til doktorgradsutdanning. En høy og eventuell stigende andel egenfinansierte doktorgradsavtaler over tid, kan tyde på at fagmiljøet er sårbart dersom årsaken er 11/19

18 manglende evne til ekstern innhenting av forskningsmidler. Tallene viser at UiS har hatt en positiv utvikling i løpet av de siste årene med god vekst i ekstern finansiering, mens det nasjonalt har skjedd en utvikling mot mer internfinansiering. Dette kan tyde på at sektoren for øvrig ikke har sett den samme positive utvikling hva angår finansiering fra eksterne kilder som det UiS har. Fortsatt vekst? Ph.d.-utdanningen ved UiS har de senere årene gjennomgått store forandringer og har i tråd med europeiske og nasjonale trender blitt mer strømlinjeformet, med større vekt på ph.d.-løpet som et utdanningsløp. Dette har vært nødvendig for å kunne møte interne og eksterne forventninger om vekst i antall doktorgradskandidater og disputaser. Dersom vi skal nå styrets mål og intensjoner om fortsatt vekst er det ikke bare behov for flere ph.d.- stipendiatstillinger, men også økte ressursrammer for ph.d.-utdanningen eller strategiske omfordelinger fra andre faglige aktiviteter. For å kunne ta imot flere ph.d.-kandidater er det særlig nødvendig med økt fokus på veilederopplæring og veilederutvikling. Veiledning er trolig den viktigste komponenten i et organisert ph.d.-løp, og institusjonens veiledningstilbud på ph.d.-nvå bør styrkes både i forhold til kapasitet og kompetanse. I den nye ph.d.-forskriften heter det under 7 Veiledning at Minst en av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater. Det nye forskriftskravet medfører at det er særlig viktig for fakulteter og institutter som er i ferd med å etablere og videreutvikle ph.d.- utdanningen å arbeide for å øke veilederkapasitet og kompetanse. Utdanningsavdelingen er i startfasen på et prosjekt for å utvikle kurs i ph.d.-veiledning. Målet er, i samarbeid med andre institusjoner nasjonalt, å etablere et tilbud som gir potensielle nye veiledere kompetanse til å veilede på ph.d-nivå. Det arbeides også med et opplegg for veilederutvikling rettet mot etablerte veiledere. Organiseringen av forskningen ved UiS Forskningen ved UiS foregår i tilknytning til doktorgradsprogrammer, programområder for forskning, forskningssentre og større eller mindre enkeltstående forskningsprosjekter. Resultatene fra doktorgradsprogrammene er omtalt i statistikken ovenfor. Forskningsutvalget går hvert år gjennom status for programmene i forbindelse med utlysning og eventuelt omfordeling av stillinger. Utvalget har bl.a. besluttet at fordelingen av KD-finansierte stipender mellom fakultetene skal opprettholdes inntil videre. Det er maktpåliggende for UiS å få økt det totale antallet KD-stipender opp til et nivå som kan sammenlignes med de øvrige universitetene. I mellomtiden er det av stor betydning at de stipendene vi allerede har, 70 doktorgradsstipend og 4 postdoktorstipend til enhver tid blir utnyttet effektivt. I oktober hvert år blir det foretatt opptelling av stipendiater i hvert program i forhold til det antall KD-stillinger som er allokert dit. Hvis stipender står ledige, kan forskningsutvalget refordele dem til andre programmer. Programområder for forskning Kriteriene for å bli et programområde for forskning er at en gruppe av forskere: utvikler et sammenhengende forskningsprogram, ikke bare med et tema, men med felles problemstillinger, relevant teori, metode og fremgangsmåter, har en minstestørrelse, som regel minst fem medlemmer, gjerne syv-åtte (inklusive stipendiater). Gruppen må ha en kjerne ved UiS, men gjerne eksterne deltagere, har tilstrekkelig faglig kompetanse i dybde og bredde i forhold til programmet som er definert, og planer for kompetanseutvikling har et betydelig potensial for ekstern finansiering ( betydelig ikke nødvendigvis i kroner, men i forhold til hva som er vanlig innenfor vedkommende fagområde). støtter opp under UiS prioriteringer mht. master- og doktorgradsprogrammer. Når disse fem kriteriene er oppfylt, har en uformell forskergruppe utviklet seg til et organisert, sammenhengende programområde. Nøkkelen til dette er at de berørte fagfolkene forplikter seg overfor hverandre og overfor institutt og fakultet til et langvarig forskningssamarbeid. Det betyr at de vil legge hovedtyngden av sin egen forskning inn i dette programområdet de neste 3-5 årene. Godkjenning av programområdene skjer først ved institutt og fakultet, før den endelige godkjenning gis i forskningsutvalget ved UiS. Dette er en ordning som startet i 2008 og den har vist seg å fungere godt, særlig som et breddetiltak. Mer enn halvparten av forskerne ved UiS deltar nå i et eller flere programområder. Styret har tidligere fått seg forelagt en samlet årsrapport for programområdene basert på de enkelte programområders egne årsrapporter (US 28/12). Vedlagt den styresaken var det også en tabell (vedlegg 1 til denne saken) som oppsummerte resultatene på tre forskningsindikatorer: vitenskapelig publisering og ekstern finansiering fra EU og NFR. Årsrapportene for 2011 viser en solid økning på alle rapporteringsmålene, totalt sett. Noen få programområder har fått muntlig 12/19

19 tilbakemelding om at det forventes bedre resultater, men ingen programområder er ennå avviklet på grunn av for liten aktivitet. Forskningsutvalget har imidlertid vedtatt i møte 4. juni 2012 nye retningslinjer for programområdene (jfr vedlegg 1). De medfører at vi fra 2013 utvider ordningen slik at enda flere stimuleres til å delta, med det eksplisitte formålet å heve publiseringsnivået blant alle deltagerne. Programområdene skal brukes bevisst til å stimulere forskning i bredden, og det skal stilles klare resultatkrav til dem mht publisering. Det betyr i praksis at forskningsutvalget vil følge utviklingen av antall publiseringspoeng for deltagerne i gruppen fra år til år. Dermed blir det også viktig å heve aktiviteten til de deltagerne som i utgangspunktet har lite eller ujevn publisering. Dette gjøres i enkelte programområder allerede gjennom systematisk kollegaveiledning, skriveseminar, etc. Utfordringen er å få alle til å arbeide like bevisst med dette. Programområder som ikke viser tilfredsstillende progresjon mht publisering bør avvikles etter behandling i forskningsutvalget. Forskningsdirektøren har i løpet av våren 2012 besøkt de aller fleste programområdene og gjennomgått årsrapporten med dem. Den generelle tilbakemeldingen fra programområdene er at dette er en ordning som fungerer godt, og at ressursene som blir tildelt fra fakultetene, er kjærkomne midler for å kunne delta på konferanser, leie skrivehjelp, arrangere seminarer, etc. Blant de konkrete tilbakemeldingene fra programområdene kan nevnes: Fastere struktur rundt allerede etablerte forskergrupper/forskermiljøer Organiseringen i programområde har ført til mer tverrfaglighet og stimulerer til økt aktivitet Positivt for undervisningen Gjennomgående god publisering De fleste medlemmer i programområdene jobber tett og godt sammen God mulighet for å knytte til seg stipendiater og masterstudenter Har fått styrket nettverket både internt og eksternt gjennom denne organiseringen Har etablert fastere kontakt med internasjonale forskere Godt samarbeid mellom programområder og institutt Programområdene fungerer som rekrutteringsbaser Organisering av programområder gir anledning for å spisse forskningen Disse innspillene tyder på at programområdene er en organiseringsform av forskningen ved UiS, og da særlig i bredden, som ser ut til å virke godt. Erfaringene indikerer at organiseringen av forskere i programområder har ført til økt forskningsaktivitet. Det er grunn til å anta at det er en sammenheng med den generelle økningen i vitenskapelig publisering ved UiS. Noen programområder brukes bevisst for å trekke inn forskere som i utgangspunktet har lite erfaring med publisering, for å gi dem veiledning og stimulans fra mer erfarne kolleger. Forskningssentrenes betydning for forskningen ved UiS Opprettelsen og utviklingen av forskningssentre er et hovedvirkemiddel for å øke forskningsomfang og kvalitet ved UiS og dermed oppnå målene i universitetets strategidokument. Der programområdene representerer bredden i forskningen ved UiS, representerer forskningssentrene spissingen av forskningen. Forskningssentrene er sentrale virkemidler for å gjøre vår forskning mer slagkraftig og mer synlig utad og dermed styrke rekrutteringen av fagfolk og tilgangen til eksterne ressurser. Årsrapportene fra de etablerte forskningssentrene viser at sentrene er en viktig arena for å oppnå målene som er skissert i strategidokumentet. Etableringen av felles forskningssentre med IRIS har vært viktig for å styrke samarbeidet mellom UiS og IRIS. Å kombinere den akademiske kompetansen ved UiS med den markedsmessige kompetansen ved IRIS, er avgjørende for å styrke vår konkurransedyktighet i kampen om eksterne midler. Det er grunn til å tro at denne organiseringen skaper synergieffekter mellom grunnforskning og anvendt forskning som det ellers ville vært vanskelig å oppnå. Forskningssentre som konsortier UiS har organiserte forskningssentre på ulike fagområder. I styresak US 56/08 ble det fastlagt prinsipper for organisering av forskningssentre tilknyttet UiS, etter en konsortiemodell som er den mest vanlige formen for organisering av faglig samarbeid mellom ulike organisasjoner i UH-sektoren. Nedenfor er gjengitt hovedprinsippene: Et konsortium er sammenslutningen av de samarbeidende deltakerne. Et senter organisert etter konsortiemodellen skal normalt ha styre, styreleder, senterleder, administrativ leder/ansvarlig. Senterleder engasjeres i en tidsbegrenset periode i samråd mellom konsortiedeltakerne. 13/19

20 Et senter organisert etter konsortiemodellen skal ved UiS normalt være tilknyttet et vertsfakultet som har et særlig ansvar for at virksomheten ved senteret knyttes til undervisningen. Senteret knytter til seg personer i et omfang som avtales med vedkommendes arbeidsgiver (instituttleder, avdelingsleder), herunder stipendiater og post.doc. Arbeidsgiveransvaret for disse vil ligge hos den enkelte konsortiedeltaker. Stipendiater skal være ansatt ved UiS. Konsortieavtalen regulerer organisering og rettigheter og plikter i senterdannelsen, kfr. avtalen mellom UiS og IRIS om opprettelse og drift av Senter for innovasjonsforskning av 27. oktober For nye prosjekter avtales i det enkelte tilfelle hvem som skal være formell prosjekteier og prosjektleder. Hver av konsortiedeltakerne vil kunne rapportere resultatene av det arbeidet ansatte de har arbeidsgiveransvar for, har produsert. Det skal ved oppstart utarbeides et budsjett for senteret basert på tildelte interne/eksterne midler, prosjektmidler, donasjoner m.m. Dette budsjettet må godkjennes av konsortiedeltakerne. Styret ved UiS blir på et passende tidspunkt forelagt planer for nye sentre. Universitetsdirektøren, eller den styret delegerer fullmakt til, kan forhandle frem konsortieavtale om etablering av sentre med berørte eksterne parter. Siden 2008 er det formelt opprettet følgende forskningssentre ved UiS i samarbeid med bl.a. IRIS: SEROS, CORE, CenSE, Presenter. Flere av sentrene har eksterne samarbeidspartnere som SUS, UiA og HiOA. De er organisert etter konsortiemodellen, slik også Forskningsrådet anbefaler for sine Senter for fremragende forskning (SFF) og Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). I samsvar med styresak US 04/10 vil vi med dette gi en oppdatering av aktivitetene ved forskningssentrene. Nedenfor oppsummeres aktivitet og prosjektportefølje som beskrevet i årsrapportene for 2011 for SEROS, CORE, CenSE, Senter for innovasjonsforskning, PreSenter, CIAM, COREC og SBBU: SEROS - Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet etablert i 2009 og ledet av Kenneth A. Pettersen. Formålet med senteret er gjennom eksterne prosjekter å realisere en økning i forskning og undervisningsaktiviteter. I løpet av 2011 har SEROS vært ansvarlige for over 15 søknader om ekstern finansiering. 4 av disse ble innvilget og 2 er fremdeles under behandling. Totalt fikk SEROS innvilget søknader for ca 12 MNOK i SEROS hadde en total prosjektportefølje per på 34,1 MNOK på IRIS og 8,3 MNOK på UiS. Altså en total portefølje på 42,4 MNOK. CORE Centre for Organelle Research ble dannet i 2008, er lokalisert i Måltidets Hus og ny leder er Peter Ruoff. CORE har i løpet av 2011 fått innvilget finansiering av forskningsprosjekter for ca. 25 MNOK og har i tillegg søkt om MNOK 120 som er til behandling. Total prosjektportefølje på CORE er 9,5 MNOK. CenSE Centre for Sustainable Energy Solutions ble etablert i 2009 i samarbeid mellom UiS, IRIS, UiA og Teknova. Professor Mohsen Assadi er leder av senteret. En sentral målsetning for senteret er å styrke forskning og utdanning innen bærekraftig energi i regionen. CenSE hadde pr til sammen ca. 32 MNOK i prosjektportefølje på IRIS samt 10,9 MNOK på UiS. Egenandel inn i prosjektporteføljen er finansiert ved midler fra Universitetsfondet og gaveforsterkning fra NFR. Senter for Innovasjonsforskning ble etablert i 2008 av UiS og IRIS med en gave på 50 MNOK fra Jon Gjedebo. Ragnar Tveterås, professor ved Handelshøgskolen ved UiS, startet som ny leder av senteret i Senteret skal holde et høyt internasjonalt nivå innenfor utvalgte forskningsområder knyttet til innovasjon og entreprenørskap. For de aktive prosjektene fra er det ca. 30,6 MNOK i prosjektporteføljen. Herav er prosjekter for ca 1 MNOK administrert ved UiS. Ved utgangen av 2011 gjenstod det 54 MNOK av den opprinnelige donasjonen fra Gjedebo-familien inklusive gaveforsterkninger fra Forskningsrådet. PreSenter er et forskningssenter etablert i 2009 i samarbeid mellom UiS, IRIS, Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Senteret er ledet av Randi Wågø Aas og driver tverrfaglig forskning om sykefravær, inkludering og arbeidsrettet rehabilitering. Total prosjektportefølje på IRIS er 4,1 MNOK. Per i dag er det ingen prosjektaktivitet på UiS. CIAM (Senter for industriell teknologi og ledelse) ble etablert i 1998 og er ledet av professor Jayantha P. Liyanage. En sentral målsetning er å bidra til økt verdiskaping og konkurransekraft i næringsliv og forvaltning gjennom effektivisering av virksomhetenes drift og styring av produksjons- og prosessanlegg. Det har hatt en veldig positiv utvikling de siste år og arbeider nå sammen med industripartnerne og Greater Stavanger for å etablere et nasjonalt kompetansesenter ( et kunnskapsbasert kluster ). 14/19

21 COREC Centre for Oil Recovery ble etablert i 2002 i et samarbeid mellom UiS og IRIS. Kirsti Veggeland er senterleder. Senteret står særlig sterkt internasjonalt når det gjelder økt oljeutvinning fra karbonatfelt. Pr hadde COREC en prosjektportefølje på ca. 52,7 MNOK på IRIS. COREC har i løpet av de først 9 årene publisert rundt 100 vitenskapelige artikler. Senteret har helt fra starten hatt Conoco Phillips som hovedsponsor. SBBU Senter for boring og brønn for økt utvinning etablert i 2011 i et samarbeid mellom IRIS og UiS og NTNU. IRIS er administrator for senteret og Sigmund Stokka er senterleder. En sentral målsetning med senteret er å bidra til økt oljeutvinning og reduserte kostnader på norsk sokkel. SBBU har allerede en sterk markedsposisjon. Et sjette oljeselskap er i ferd med å gå inn i senteret, og det er positiv dialog med flere vedrørende deltakelse. Total prosjektportefølje i senteret er pr MNOK. De innsendte rapportene fra forskningssentrene (vedlegg 3) vitner om stor aktivitet på alle forskningsindikatorene. Det er gjennomgående omfattende vitenskapelig publisering og populærvitenskapelig formidling i flere kanaler. Forskningssentrene står også for en stor andel av den eksterne finansieringen av forskningen ved UiS i SFF-søknadene Universitetsdirektøren minner om at styret i Strategidokumentet for UiS har vedtatt at UiS skal ha minst tre sentre med SFF eller SFI-status innen Det er gledelig at både CORE og SEROS leverte søknader om å bli SFF i Styret vedtok i styresak US 135/11 å tildele 3 millioner til disse to sentrene også i 2011 for en midlertidig stimulering (over 2 år første gang tildelt i 2010) av prosessen med å få gjennom søknadene om SFF-status. I tillegg ble det sendt en felles søknad mellom institutt for petroleumsteknologi (IPT) og IRIS, hvor IRIS stod som senterkoordinator. Forskningsrådet offentliggjorde resultatet av prekvalifiseringen. 29 prosjekter av totalt 139 ble invitert med til andre søknadsrunde, men dessverre gikk verken CORE, SEROS eller IPT videre. Administrative spørsmål knyttet til ekstern finansiering Det er nedsatt en administrativ arbeidsgruppe for ekstern finansiering, - mye av arbeidet i denne gruppen omhandler forskningssentrene ved UiS, organiseringen av disse og videre om samarbeidet mellom forskningssentrene og ansvarlige institutter. Arbeidsgruppen skal 10 : 1) gjennomgå erfaringene med organisering av eksternt finansierte prosjekter ved UiS og UiS gjennom IRIS bl.a. ut fra tilbakemeldinger fra forskningsmiljøene 2) vurdere hvordan den administrative støtten kan bli mest mulig nyttig for prosjektlederne, samtidig som kravene fra statens økonomiregelverk etterleves 3) foreslå en egnet arbeidsdeling mellom sentrale staber og fakulteter/institutter/sentre 4) vurdere hvordan insentivene i IRIS-avtalen påvirker organiseringen av prosjekter og foreslå eventuelle endringer i insentivene 5) vurdere særskilt hvordan sentre og programområder mer effektivt kan brukes til å innhente mer ekstern finansiering og hvilken administrativ støtte/service det vil kreve. Forslagene som fremmes skal ikke medføre økte administrative kostnader. Forskningsdirektøren er leder av gruppen. Øvrige deltakere er fakultetsdirektørene ved SV og TN, prodekanene for forskning ved SV, HUM og TN, kommunikasjons- og strategidirektør, økonomidirektør, personaldirektør, seniorrådgiver i personalavdeling, rådgiver i økonomiavdelingen. Leder av CenSE og SEROS har deltatt i to av møtene. Det samme har noen instituttledere. Forskningssekretariatet er sekretariat for gruppen. Arbeidet er omfattende og gruppen vil søke å finne løsninger på følgende utfordringer: Insentivsystemer (de individuelle) o Nå har vi to systemer, et for UiS-prosjekter og et for IRIS-prosjekter. Kan vi avgrense dette til et? Tellekantordningene 11 (de institusjonelle) o Kan dette løses gjennom konsortieavtaler? Forskningssentrene 10 Mandat fastsatt av rektormøtet 6. februar System for å beregne statlig tilskudd som resultat av forskningsaktivitet. UiS får bare tilskudd for forskning registrert på UiS. 15/19

22 o Forskningssentrenes rolle som samarbeidsarena og hvordan disse opplever insentivordningene, både individuelle og institusjonelle. Pengestrømmen ved UiS mellom fakulteter, institutter og sentre o En beskrivelse av pengestrømmen ved UiS o Tildeling av RBO-midlene Arbeidsgruppen blir ikke ferdig med sitt arbeid før til høsten. Kompetanse som grunnlag for forskningen ved UiS Personaldirektøren har sendt ut et notat til alle fakultetene og tjenestemannsorganisasjonene: Stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger ved UiS, datert (sak 2012/1283 i ephorte). I notatet blir det beskrevet hvordan UiS ligger over gjennomsnittet i universitetssektoren når det gjelder bruk av undervisningsstillinger (universitetslektor/amanuensis og universitetslærer). Utviklingen i andel førstestillinger og høyere av ordinære undervisnings- og forskerstillinger var positiv i årene fra , men har nå flatet ut, se tabell under: Tabell 16 Andel førstestillinger og høyere av ordinære undervisnings- og forskerstillinger (faste og midlertidige 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 44,4 % 44,0 % 45,3 % Andel førstestillinger og høyere av ordinære undervisnings- og forskerstillinger (faste og midlertidige) 49,2 % 55,7 % 58,3 % 73-78% er UiSs mål for % i universitetssektoren i ,4 % 63,8 % 65,5 % 65,3 % Økningen av andel førstestillinger har vist seg å være krevende. 16/19

23 I 2011 var fordelingen av årsverk på de ulike undervisnings- og forskerstillingene som følger innenfor sektoren: Tabell 17 Fordeling av årsverk på de ulike undervisnings- og forskerstillingene i UH-sektoren Stilling Hsk.sektor Univ.sektor UiS 1404 PROFESSOR PROFESSOR DOSENT HØGSKOLEDOSENT Totalt professor/dosent % % % 1011 FØRSTEAMANUENSIS FØRSTEAMANUENSIS FØRSTELEKTOR Totalt førsteam./førstelektor % % % 1010 AMANUENSIS UNIVERSITETSLEKTOR UNIVERSITETSLEKTOR HØGSKOLELEKTOR HØGSKOLELÆRER Totalt undervisningsstilling % % % 1111 FORSKNINGSSJEF FORSKER FORSKER FORSKER FORSKER Totalt forskerstilling 24 1 % % 3 1 % Totalt førstestillinger og Andel høyere 43% 81% 65% I universitetets strategidokument for er det satt som mål å øke andelen kombinerte stillinger, førstestillinger og høyere, med prosentpoeng fra 2007 for å styrke forskningen og gjennom det heve UiS sin status som universitet. Ansettelse av flere universitetslektorer vil gjøre det ekstra vanskelig å nå dette målet. I tillegg til utfordringene UiS nå har med å rekruttere personale med vitenskapelig kompetanse på doktorgradsnivå innenfor enkelte fagområder, så vil en i årene fremover får en betydelig avgang blant ansatte med forskerkompetanse som oppnår pensjonsalder. Universitetet har dessuten som en del av sin strategi å rekruttere unge forskertalenter og forskningsentreprenører. Det vil kreve betydelig innsats og oppfølging i årene fremover for å oppfylle disse kompetansemålene. I personalpolitisk handlingsplan som styret vedtok 1. desember 2011 (sak 137/11) er dette fulgt opp med tiltak som skal bidra til å realisere målene. Forskningen ved UiS: Utfordringer og tiltak Ovenstående statusrapport indikerer at vi har to sentrale utfordringer: 1) Vi har relativt stort omfang av fagmiljøer hvor stillingene er tillagt forskningsforpliktelser, men hvorfra det over tid kommer relativt lite vitenskapelig publisering. 2) Vi har fortsatt for få forskningsmiljøer som kan hevde seg i konkurransen om midler fra NFR og EU. Vi trenger med andre ord tiltak både i bredde og spiss og NB alle tiltak som gjelder forskning må være langsiktige, d.v.s. over perioder på minst tre til fem år. På denne bakgrunn vil universitetsdirektøren foreslå at vi, for det første, viderefører ordningen med programområder for forskning, innenfor de prosedyrer og kriterier som fastsettes av forskningsutvalget. Universitetsdirektøren vil arbeide for en betydelig økning av den økonomiske rammen for ordningen i årene fremover. På denne måten vil det bli mulig å styrke satsingen på bredden i forskningen ved UiS vesentlig. Et sentralt resultatkrav til programområdene vil som nevnt være økning i publisering blant deltagerne. Ordningen gir gode 17/19

24 muligheter til å følge dette opp gjennom den årlige rapporteringen til forskningsutvalget og årlige møter mellom forskningsdirektøren, fakultetene og lederne for programområdene. Dernest foreslås det å opprette et toppforskningsprogram for å stimulere de forskningsmiljøene ved UiS som har størst potensial for 1) å nå opp i konkurransen om NFR-midler, 2) å kunne hevde seg med søknader til European Research Council og andre EU-programmer, og 3) på lengre sikt kan bygge seg opp til SFF/SFI-nivå/status. Denne ordning bør være langsiktig, over fem år, med årlige tilsagn og årlig rapportering om resultater. De viktigste resultatindikatorene vil være tilbakemelding i form av karakterer og bevilgninger på NFR- og EU-søknader. Det vil være testen på om miljøene faktisk har et toppforskningspotensial. Det er neppe nødvendig med intern faglig kvalitetsvurdering ut over dette. Ordningen foreslås bygget opp og administrert etter samme modell som programområdene: Kriterier, prosedyrer og frister fastsettes av forskningsutvalget. Søknader sendes fra enkeltforskere eller forskergrupper via berørte institutter og fakulteter for behandling i forskningsutvalget. Fakultetene får et særlig ansvar for å gjennomgå søknadene i forhold til egne handlingsplaner og gi en innstilling, om nødvendig også prioritering til forskningsutvalget. Beslutninger om hvilke prosjekter som skal tas inn i toppforskningsprogrammet tas av forskningsutvalget. Prosjektene utarbeider korte årsrapporter med vekt på oppnådde resultater, som skissert ovenfor. Det avholdes årlige møter mellom prosjektlederne, forskningsdirektøren og fakultetene hvor rapporten gjennomgås. Forskningsutvalget tar hvert år stiling til om resultatene er tilfredsstillende. Hvis det ikke oppnås gode nok resultater i relevante søknadsrunder, avvikles prosjektet. Ved normal progresjon gis prosjektene fem års varighet. Dette programmet vil være et sentralt virkemiddel for å øke bevilgningene fra NFR til UiS og for å komme inn i den europeiske elitedivisjonen av forskere ERC. Begge deler vil ha avgjørende betydning for ressurstilgang og status for UiS, som det er for alle andre universiteter. En slik langsiktig satsing er en forutsetning for at vi skal nå målsettingene i strategi 2020 om fem sentre med SFF/SFI-status eller nivå, og ekstern finansiering på høyde med de øvrige universitetene. Erfaringene tyder på at uten et slikt dedikert, langsiktig toppforskningsprogram vil vi neppe makte å oppnå resultater på disse områdene i tråd med våre ambisjoner som universitet. Dette toppforskningsprogrammet planlegges finansiert med midler fra ulike kilder: Midlene som er avsatt i budsjettet til Fellesløftet/FRIPRO, kan inngå i denne sammenhengen. Fakultetene oppfordres til å avsette egne midler til sine toppforskningskandidater. Vikarstipendordningen som skal revideres til høsten, kan innrettes for dette formålet. Dessuten vil rektor og universitetsdirektøren gå i dialog med Universitetsfondet og andre eksterne aktører om mulige bidrag til programmet. Styret vil få en nærmere redegjørelse om utviklingen og finansieringen av toppforskningsprogrammet på et senere tidspunkt. Oppfølging Hvert år fremover vil universitetsdirektøren utarbeide oversikter over utviklingen i forskningsaktiviteten, og bruk av forskningstid, basert på måltall og resultater. Dette vil være en del av den årlige gjennomgangen av handlingsplaner som enhetene skal rullere årlig. Reviderte måltall Fakultetenes måltall gir, som nevnt ovenfor, grunnlag for å reise spørsmål om de på enkelte punkter holder et tilstrekkelig ambisjonsnivå i forhold til målsettingene Strategi Universitetsdirektøren vil berømme fakultetene for de gode resultatene i 2011 og legger til grunn at alle deler av organisasjonen vil gjøre sitt beste for å videreføre våre prestasjoner på dette nivået, eller høyere. For tildelinger fra NFR er det planlagt vekst i årene fremover, men på et nivå som fortsatt er for lavt, gitt Strategi Etter universitetsdirektørens vurdering vil dette føre til at vi neppe klarer å leve opp til de forventninger Kunnskapsdepartementet har uttrykt ved flere anledninger. På denne bakgrunn vil universitetsdirektøren anbefale for fakultetene at de reviderer måltallene slik at de samsvarer med forventningene om fortsatt vekst og de langsiktige målene i Strategidokumentet for Universitetet i Stavanger /19

25 Forslag til vedtak 1. Ordningen med programområder for forskning videreføres i tråd med vedtak i forskningsutvalget 4. juni Det innføres et toppforskningsprogram ved UiS i perioden i tråd med beskrivelsen i denne saken. 3. Disse to ordningene finansieres i 2013 i tråd med forslag i budsjettsfordelingssaken. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Helge Ole Bergesen forskningsdirektør Saksbehandler: Jorunn Helen Barka seniorrådgiver 19/19

26

27 Universitetet i Stavanger Forskningsutvalget FU 16/13 Etablering av veilederkvalifiseringskurs for ph.d.-veiledning som fast ordning ved UiS (V) ( ) UiS har våren 2013 gjennomført et pilotkurs i doktorgradsveiledning for 25 vitenskapelig ansatte ved Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Kurset har bestått av tre 2-dagerssamlinger: Modul 1 ble gjennomført den januar, modul 2 den mars og modul 3 den mai. Veilederkvalifiseringskurset har tilsvart en arbeidsbelastning på tre ukers heltidsstudier. I tillegg til tre samlinger à to dager ble det gitt hjemmearbeid før og mellom samlingene. I utviklingen av pilotkurset ved UiS har Utdanningsavdelingen sett til Sverige der slike kurs har vært obligatorisk for ph.d.-veiledere i en årrekke. Veilederkvalifiseringskurset er utviklet med inspirasjon fra kurs i «forskarhandledning» ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU), der Cecilia Almlöv er ansvarlig pedagogisk utvikler. De overordnede læringsmålene til pilotkurset ved UiS er i all vesentlig grad hentet fra den svenske modellen. Det vises til sak 11/13 i Forskningsutvalget 22. april 2013 der Henriette Thune orienterte om pilotkursets innhold og læringsmål. Bakgrunn: I mars 2012 vedtok UiS endringer i Forskrift for graden ph.d. - i tråd med Universitet- og høgskolerådets anbefalinger. Følgende krav til veiledere på ph.d.-nivå ble fastsatt under 7-1 Oppnevning av veiledere, fjerde ledd: Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater (vår utheving). Endringen anbefalt av Universitet- og høgskolerådet (UHR) gir et tydelig signal om at institusjonene må tilby veilederopplæring dersom opplæring alene skal kunne anses som en alternativ vei til kvalifisering som veileder. UHR har ikke kommet med noen felles retningslinjer for hva de mener kvalifiserer som veilederopplæring i forskriftens forstand. I et referat fra UHRs forskningsutvalg den 6. mars 2013 understreker imidlertid utvalget institusjonenes ansvar for å tilby opplæring, og at dette hører hjemme i institusjonenes eget kvalitetssystem. I møtet diskuterte også utvalget å innføre veilederopplæring som formelt krav for å være hovedveileder. Det er ikke enighet om å innføre et slikt krav på nåværende tidspunkt. I den forbindelse kan det også nevnes at Universitetet i Agder i et styremøte allerede i 2009 vedtok at veilederopplæring bør gjennomføres av alle doktorgradsveiledere og skal være obligatorisk for dem som ikke tidligere har veiledet. UiA gjennomførte i et seminar i doktorgradsveiledning spredt over tre dager. Selv om Utdanningsavdelingen ved UiS, i tråd med den nye forskriften, legger opp til at vitenskapelig ansatte som ikke tidligere har veiledet vil kvalifiseres som ph.d.-veiledere etter godkjent kursdeltagelse, vil det fortsatt være å foretrekke at minst én av veilederne har tidligere erfaring som veileder. Erfaring i forskriftens forstand betyr å ha veiledet - eller medveiledet minst én kandidat gjennom et helt doktorgradsløp fra opptak til disputas. Arbeidsgruppen: Våren 2012 nedsatte Utdanningsavdelingen en ad hoc arbeidsgruppe som skulle sette fokus på veilederutvikling ved UiS. Målet var å utvikle et fast modulbasert veilederkvalifiseringskurs for nye og erfarne veiledere. Arbeidsgruppa består av Anne Nevøy og Jacob Thaisen, ledere for ph.d.-studiene ved HUM, Trude Furunes, prodekan for forskning ved SV, samt Henriette Thune og Gry Sørås/Stina S. Holth fra Utdanningsavdelingen. Gruppa har fungert som referansegruppe for faglige og administrative spørsmål underveis i kursrekken. Arbeidsgruppa hadde et evalueringsmøte av piloten 16. mai hvor også prodekan for forskning ved HUM, Gunnar Nerheim, deltok. Gruppa er i all hovedsak fornøyd med gjennomføringen av pilotkurset og anbefaler at det etableres veilederkvalifiseringskurs for ph.d.-veiledning som fast ordning ved UiS - med tilsvarende læringsmål og oppbygning som piloten. Gruppa anbefaler at det gjøres noen justeringer for å optimalisere den faglige flyten og sammenhengen mellom modulene, i tillegg til å utvide delen som omhandler forskningsetikk. Det vil vurderes om den totale stipulerte arbeidsmengden i framtiden skal settes til to i stedet for tre uker eller et gitt lavere timeantall. Til saken ligger en oppsummering fra arbeidsgruppas evalueringsmøte, se vedlegg 4. 1/2

28 Kursets målgruppe: Pilotkurset har vært et tilbud til førsteamanuenser og doktorer fra HUM og SV der behovet for veilederkvalifisering/- opplæring har vært størst ved UiS. Tilstedeværelse på og gjennomføring av alle tre modulene er stilt som krav for at kurset skal kunne godkjennes som kvalifiserende og tilfredsstille ph.d.-forskriftens krav til veilederopplæring. Dersom kurset etableres som en fast ordning ved UiS bør kurset tilbys vitenskapelig ansatte ved hele institusjonen, med behov eller ønske om veilederopplæring. Kurset planlegges også på sikt åpnet for erfarne veiledere som ønsker å ta hele eller deler av kurset for å utvide sin veilederkompetanse innenfor enkelte tema. Deltakernes evaluering: Det er foretatt en Quest Back-undersøkelse etter hver modul for å evaluere og justere struktur og innhold underveis. Det er gitt gode og konstruktive tilbakemeldinger under gjennomføringen. Etter gjennomføring av alle tre modulene ble det foretatt en evaluering av kursrekken som helhet. Undersøkelsen hadde 20 respondenter, av totalt 25 mulige. Deltakerne er i hovedsak positive og fornøyde: 57,1% oppgir at de er tilfredse med kurset som helhet, 19% er svært tilfredse, 23,8% er nøytrale, mens ingen er lite eller svært lite tilfredse. Flere kommenterte at det ble for liten tid til forskningsetikk, noen få har ønsket en annen kombinasjon og balanse mellom forelesninger og gruppearbeid. Ingen har påpekt at arbeidsbelastningen knyttet til kurset har vært for stor. Til saken ligger en grafisk oppsummering av questback-undersøkelsen fra deltakerne, se vedlegg 5 Økonomi/veien videre: Veilederkvalifiseringskurset har hatt et budsjett på ca ,-. To av modulene er gjennomført utenfor campus til noe høyere kostnader enn den som ble gjennomført ved UiS. Kurset er gjennomført med en kostnadsoverskridelse på ca ,-. Utdanningsavdelingen er for øvrig i gang med å undersøke mulighetene for å la veilederkvalifiseringskurset inngå i nettverkssamarbeidet med UiA og UiN. Det er stor interesse i universitetsnettverket for dette og ulike modeller for samarbeid og samfinansiering vil bli drøftet i tiden fremover. Faglig kursansvarlig: Professor Linda Lundgaard Andersen, leder for forskerutdanningen ved Roskilde Universitet, har hatt rollen som faglig kursansvarlig for pilotkurset. Hun har forberedt programmene (modul 2 og 3) og temaer til hjemmearbeid, samt bidratt med forskningsbaserte fagartikler tilpasset modulenes innhold. Tilbakemeldingene viser at det har vært vellykket å ha en person med et eget ansvar for å sikre den faglige sammenhengen, men dette er samtidig et kostnadsdrivende element. Det bør derfor vurderes om man i neste runde skal engasjere en person fra egen institusjon som kan ha det faglige hovedansvaret og som har mulighet til å følge alle tre modulene, selv om bidragsyterne forøvrig fortsatt hentes utenfra. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget støtter forslaget om å tilby veilederopplæring, i form av veilederkvalifiseringskurs for ph.d.- veiledning, som en fast ordning ved UiS. Kurset skal være veilederkvalifiserende i tråd med UiS sin ph.d.-forskrift 7-1 fjerde ledd - og bygge på tilsvarende struktur og læringsmål som pilotkurset i doktorgradsveiledning, våren Vitenskapelig ansatte, som ikke tidligere har veiledet, kvalifiseres som ph.d.-veiledere etter godkjent kursdeltagelse. Stavanger, Kristofer Rossmann Henrichsen Utdanningsdirektør Stina S. Holth rådgiver 2/2

29 KURSBESKRIVELSE Doktorgradsveiledningskurs PILOT Basert på SLUs Course in Supervision (Cecilia Almlöv) PILOT Kurs i doktorgradsveiledning UiS gjennomfører våren 2012 pilotkurs for kvalifisering til doktorgradsveiledning. Kurset strekker seg fra januar til juni 2013, med tre moduler bestående av 2-dagers samlinger og oppgaver mellom disse. Samlingene vil finne sted januar, og videre ved to anledninger i løpet av vårsemesteret Endelige datoer for de to siste modulene kommuniseres ut så snart disse er endelig avklart med foredragsholderne. Dette kurset henvender seg til de som skal veilede ph.d.-kandidater ved universitet og høgskoler. Kurset er tenkt å gi kunnskap og ferdigheter som gjør deltakerne kvalifisert til og tryggere i rollen som veileder. Kurset fokuserer blant annet på veilederrollen, kommunikasjon i veiledersamtalen, skriveprosessen, samt etiske og juridiske spørsmål knyttet til doktorgradsveiledning. En stor del av kurset går ut på å reflektere og utvikle den enkelte deltakers veilederrolle. Læringsmål Etter at kurset er gjennomført skal deltakeren kunne: - beskrive hva som er målet med forskerutdanningen ved UiS og hvordan denne er organisert - diskutere veiledningens funksjon sett i lys av forskjellige faser i ph.d.-utdanningen - diskutere vanlig forekommende etiske og juridiske spørsmål i forbindelse med veiledning - sammenligne forskjellige veilederroller og reflektere over egen rolle i et mangfoldsperspektiv - komme med forslag til tilnærminger for å håndtere vanlig forekommende konflikter i forbindelse med avhandlingsarbeidet - diskutere hva som karakteriserer en profesjonell måte å forholde seg til veiledning på Språk Engelsk og norsk Forkunnskaper Avlagt doktorgrad eller tilsvarende kompetanse som sammen med dette kurset kvalifiserer til doktorgradsveiledning. Administrativ kontakperson Stina Schulstock Holth stina.s.holth@uis.no Administrativ kontaktperson annonserer kurset, tar i mot påmeldinger, tilrettelegger og kommuniserer vedrørende praktiske ting. Krav for godkjennelse Tilstedeværelse og aktiv deltakelse på og mellom samtlige tre kurssamlinger. Pris Piloten for dette kurset dekkes i sin helhet av Utdanningsavdelingen, UiS, med unntak av den enkelte kursdeltakers arbeidsinnsats tilsvarende 3 arbeidsuker. Påmeldingfrist 7. desember 2012 Maxantall deltakere er 25. Instituttlederne bes sende inn prioritert liste over aktuelle kandidater.

30 KURSBESKRIVELSE Doktorgradsveiledningskurs PILOT Basert på SLUs Course in Supervision (Cecilia Almlöv) MODUL I januar 2013 Sola Strand Hotell 7. januar 09h00-09h45 Velkommen Om veilederkvalifiseringssatsningen Formelt om forskerutdanning ved UiS v/kristofer Henrichsen 09h45-10h00 PAUSE 10h00-11h30 Om forskerutdanning ved UiS, m/utg.pkt. i medarbeiderundersøkelsen v/marte Bø 11h30-12h30 LUNCH 12h30-14h15 Mine erfaringer som veileder + igangsetting av refleksjon rundt egen erfaring som veileder/veiledet blant deltakerne arbeid i grupper v/ Febe Friberg 14h15-14h30 PAUSE 14h30-16h00 Forventninger til veilederkvalifiseringskurset - arbeid i grupper v/jacob Thaisen 8. januar 9h00-12h00 Veilederroller se oversikt over dagens sesjoner på neste side v/anne Lee - innlagt kaffepause cirka 10h15-10h30 12h00-13h00 LUNCH 13h00-16h00 Veilederroller v/anne Lee - innlagt kaffepause cirka 14h15-14h30

31 KURSBESKRIVELSE Doktorgradsveiledningskurs PILOT Basert på SLUs Course in Supervision (Cecilia Almlöv) OUTLINE PROGRAMME SUCCESSFUL RESEARCH SUPERVISION DR ANNE LEE Session One Introductions and a discussion about the participants priorities for the day A review of international developments in doctoral education The differences and similarities between learning at Masters and Doctoral levels Session Two What is the doctoral process for? A discussion exercise looking at the different agendas that impact upon the research process. An introduction to different approaches to research supervision (based on the work published in Successful Research Supervision 2012). Session Three What kind of supervisor are you? A discussion about the different approaches to research supervision and their respective advantages and disadvantages. Case studies: looking at difficult issues in supervision and how to resolve them. Session Four Case studies (continued) What is the role of the research supervisor in supporting their researcher s careers? Evaluating the day Further Continuing Professional Development This programme provides an introduction to issues that can arise when supervising students doing research, it focusses on a conceptual approach to research supervision and providing a framework to look at issues that are uppermost in the participant s minds at the time. Participants are encouraged to think of this day as just the beginning and to use the session to identify areas of further interest which they can pursue either individually or in smaller groups. Topics can include looking at issues such as: developing criticality and academic writing; working in supervisory teams; preparing for assessment and examination; handling ethical dilemmas; managing emotions, symposia based on the pedagogy of supervision and linking the five approaches to supervision to more general teaching and learning issues. Sometimes small groups of academics like to arrange future meetings with or without a facilitator and have a less formal agenda to discuss issues of the day. Dr Anne Lee. The Post House, West Clandon, Surrey. GU4 7ST. UK. Tel: / dr.anne.lee@which.net

32 STRUKTUR & INNHOLD MODUL 2 og 3 Doktorgradsveiledningskurs PILOT Modul og 19. mars 2013 STRUKTUR & INNHOLD MODUL 2 Doktorgradsveiledningskurs PILOT Modul og 19. mars 2013 Læringsmål Etter at kurset er gjennomført skal deltakeren kunne: beskrive hva som er målet med forskerutdanningen ved UiS og hvordan denne er organisert diskutere veiledningens funksjon sett i lys av forskjellige faser i ph.d.-utdanningen diskutere vanlig forekommende etiske og juridiske spørsmål i forbindelse med veiledning sammenligne forskjellige veilederroller og reflektere over egen rolle i et mangfoldsperspektiv komme med forslag til tilnærminger for å håndtere vanlig forekommende konflikter i forbindelse med avhandlingsarbeidet diskutere hva som karakteriserer en profesjonell måte å forholde seg til veiledning på Litteratur: Lee, Anne (2012) Succesful research supervision. Alison Lee & Susan Danby (2011) Reshaping Doctoral Programs: Changing Programs and Pedagogies. (Eds). Routledge Zukas, M. and Andersen, Lundgaard L (2011) Taking a break: Doctoral summer schools as transformative pedagogies. In Reshaping Doctoral Programs: Changing Programs and Pedagogies. (Eds) Alison Lee & Susan Danby. Routledge Jim Cumming (2010): Doctoral enterprise: a holistic conception of evolving practices and arrangements, Studies in Higher Education, 35:1, To link to this article: Christine Halse & Janne Malfroy (2010): Retheorizing doctoral supervision as professional work, Studies in Higher Education, 35:1, To link to this article: Wisker, Gina & Claesson, Silwa (2013) The Impact of Cross-Disciplinary Culture on Student- Supervisor Perceptions. In International Journal of Doctoral Studies Volume 8, 2013 MODUL II mars mars Velkomst, deltagerpræsentation og programgennemgang Styringsredskaper i afhandlingsarbejdet Ved Linda Lundgaard Andersen

33 STRUKTUR & INNHOLD MODUL 2 og 3 Doktorgradsveiledningskurs PILOT Modul og 19. mars 2013 Et velfungerende doktorgradsforløb baserer sig som et væsentligt aspekt - på et godt overblik hvor både de phd studerende og vejlederen kan overskue processer og forløb samt hvordan disse to aktører kan styre processer, indhold og forskningsopgaver - og ikke omvendt. I oplægget gives et overblik over forskellige styringsværktøjer og virkemidler formelle som uformelle - samt hvordan disse kan anvendes af vejleder og phd studerende. Disse drøftes og perspektiveres af deltagernes konkrete erfaringer og doktorgradstilrettelæggelse på Stavanger Universitet LUNCH Læringsarenaer i doktorgradsuddannelsen Ved Linda Lundgaard Andersen Doktorgradsarbejde er sammensat af en række forskellige læringsarenaer som den phd studerende arbejder med og arbejder i. Der er vejleder og vejlederreleationen, der er nationale og internationale kurser, workshops og forskningsseminarer med seniorforskere, samarbejde med eksterne samarbejdspartere, empiri-indsamling og skrivning for at nævne nogle af de væsentlige. I dette oplæg sættes fokus på de læringsrum som omkranser vejledningsrelationen, som skitseres for deres indhold, synergi og forløb. Doktorgradsvejledere skal derfor sammen med de phd studerende oparbejde et godt og refleksivt overblik over disse læringsarenaer som en del af vejledingsprocessen med det formål at kunne støtte den studerende i hvordan han eller hun bedst kan tilrettelægge det mest optimale lærings- og produktions forløb Case- work og refleksion i grupper hvor læringsarena-perspektivet diskuteres i forhold til deltagerens og doktorgradsprogrammers erfaringer og praksisser. Afrunding og afslutning 19. mars Konflikter og uenigheder i doktorgradsvejledning håndtering baseret på (selv)refleksion, analyse og handling. ved Linda Lundgaard Andersen I doktorgradsarbejdet kan der i almindelighed opstår mange forskellige situationer hvor der kan være forskellie på en vejleders og den den doktorgradsstuderendes vurderinger og oplevelser. Disse situationer må opfattes som naturlig komponenter af det langvarige arbejds- og læringsforløb som doktorgradsarbejdet består af. Som vejleder er det væsentligt at oparbejde et analytisk og selv-refleksivt blik på disse situationer, så vejleder kan bidrage med at stille sådanne situtioner til fælles refleksion. Formålet er her at situationen kan bringes videre gennem en dybere indsigt, som kan transformeres til videre handling og læring. Kaffe Casework med afsæt i konfliktsituationer og vanskeligheder i doktorgradsvejledning På baggrund af et antal udarbejdede cases som beskriver potentielle eller reelle konfliktsituationer i doktorgradsarbejdet og i vejlederrelationen skal deltagerne i

34 STRUKTUR & INNHOLD MODUL 2 og 3 Doktorgradsveiledningskurs PILOT Modul og 19. mars 2013 mindre gruppe analysere disse cases samt formulere en række indsatser som kan bringe vejledningsrelationen og vejledningsforløbet ind i en konstruktivt spor igen LUNCH Fortsat casework Deltagerne skal forberede en lille præsentation af en til to cases som fremlægges for sin analyse og tilhørende handlingsplaner/forløb. Kaffe Fremlæggelse i plenum af caseanalyser og handlingsplaner Afslutning og afrunding præsentation af hjemmeopgave Der vil blive formuleret et hjemmeopgave mellem andet og tredie modul som generes af deltagere og kursusansvarlig Linda Lundgaard Andersen Præsentation af kursusansvarlig Linda Lundgaard Andersen, PhD, Professor i læring, evaluering og social innovation ved Institut for Psykologi og Uddannelsesforskning ved Roskilde Universitet. Har været leder af forskeruddannelse siden 2004 og fra 2008 leder for PhD-skolen for Livslang Læring og Hverdagslivets Socialpsykologi med 85 phd stud indskrevet Roskilde Universitets største phdskole. LLA har vejledt 15 PhD studerende ved Roskilde Universitet og Danmarks Pædagogiske Universitet, i en 10 årige periode undervist på nationale og internationale PhD kurser og sommerskoler med keynote-foredrag, symposium- og workshopledelse, deltaget i PhD bedømmelsesudvalg af 11 afhandlinger ved CBS, Danmarks Pædagogiske Universitet, Københavns Universitet, Sydjysk Universitet, Ålborg Universitet samt Lunds Universitet. LLA har i de seneste 2-3 år både planlagt, ledet og selv deltaget i forsøg med coaching af phd studerende, med joint supervision, med klyngevejledning og med kollegial phd-vejledning eller intervision. LLA s forskning dækker uddannelse, læring og forandring i det sociale, socialpædagogiske og sundhedsmæssige område. Har forfattet en lang række bøger, artikler og rapporter om læring og uddannelse i det sociale og det socialpædagogiske felt, demokrati og indflydelse i velfærdsopgaver i den offentlige sektor og civilsamfundet, om socialt entreprenørskab som forandringskraft og læringsfelt og om forskeruddannelse. Det empiriske og teoretiske arbejde har omfattet kvalitativ metode og metodologi inkluderende etnografi, livshistorisk metode og hermeneutisk tekstanalyse, pædagogisk teori, læringsteori, psykoanalytisk kulturteori, subjektivitets- og organisationsteori. Er en af grundlæggerne af det internationale forskningsnetværk the International Research Group in Psycho-Societal Analysis (IRGPSA) med danske, norske, tyske, engelske, græske forskere og sidder i executive committee. Bio:

35 STRUKTUR & INNHOLD MODUL 2 og 3 Doktorgradsveiledningskurs PILOT Modul 3 6. og 7. Maj 2013 STRUKTUR & INNHOLD MODUL 3 Doktorgradsveiledningskurs PILOT 6. og 7. maj 2013 Læringsmål Etter at kurset er gjennomført skal deltakeren kunne: beskrive hva som er målet med forskerutdanningen ved UiS og hvordan denne er organisert diskutere veiledningens funksjon sett i lys av forskjellige faser i ph.d.-utdanningen diskutere vanlig forekommende etiske og juridiske spørsmål i forbindelse med veiledning sammenligne forskjellige veilederroller og reflektere over egen rolle i et mangfoldsperspektiv komme med forslag til tilnærminger for å håndtere vanlig forekommende konflikter i forbindelse med avhandlingsarbeidet diskutere hva som karakteriserer en profesjonell måte å forholde seg til veiledning på MODUL II 6. og 7. maj maj Velkomst og program-gennemgang Reflektion over hjemmearbejdsopgaven: Har i kunnet iagttage en fornyet forståelse eller ny praksis i jeres phd vejledning og samarbejde med og/eller forståelse af jeres phd studerende? Kaffe Phd afhandlingen niveau, dimensioner, vurderingskriterier Ved Linda Lundgaard Andersen Rammer for ph.d. uddannelse natioonalt og internatioonalt hvilket fagligt niveau skal en artikelbasere og monografi afhandling ligge på? Medforfatterskab formater og konskvenser LUNCH Vejlednings-teknikker og tekstresponser, forventningsafstemning, vejlederbrev Ved Linda Lundgaard Andersen Refleksion, spørgsmål og diskussion Kaffe Deltagerne diskuterer og udarbejder vejlederbrev Afrunding og afslutning

36 STRUKTUR & INNHOLD MODUL 2 og 3 Doktorgradsveiledningskurs PILOT Modul 3 6. og 7. Maj maj 9-11 Vejlederrollen. Om at ha og ta ansvar ved Bente Alver, UiB Oplægget vil belyse: Forskningsetikk, Etikk i veilederrelasjonen, Veilederrollen i spenningsfeltet mellom å ha og ta ansvar Diskussion og spørgsmål fra deltagerne Kaffe Tre vejlederrelationer undervisningsmodellen, lærlingemodellen og partnermodellen. Ved Linda Lundgaard Andersen LUNCH Styrkelse og betydning af kollegialitet og rammer for doktorgradsuddannelsen - herunder mangfoldighed i vejlederrelasjonen Ved Linda Lundgaard Andersen Kaffe Afrunding, evaluering og fremtidige indsatser

37 Oppsummering fra evalueringsmøtet 16. mai 2013 arbeidsgruppen for Veilederkvalifiseringskurset våren 2013 Tilstede: Anne Nevøy, Trude Furunes, Gunnar Nerheim, Henriette Thune og Stina Holth Forfall: Jacob Thaisen Arbeidsgruppa er i all hovedsak fornøyd med gjennomføringen av pilotkurset i doktorgradsveiledning. Gruppa mener UiS bør etablere kurset som en fast årlig kursrekke, med de læringsmål og den overordnede struktur kurset har hatt i piloten. Det bør gjøres noen justeringer for å optimalisere den faglige flyten i kurset, i tillegg til å utvide delen som omhandler forskningsetikk. Den totale stipulerte arbeidsmengden bør vurderes å settes til to i stedet for tre uker evt. et timeantall.. Kursbevis: Utdanningsavdelingen utarbeider utkast til kursbevis som fremlegges arbeidsgruppen og godkjennes av forskningsutvalget. Kursbeviset til pilotkurset bør undertegnes av faglig kursansvarlig professor Linda Lundgaard Andersen og Utdanningsdirektør Kristofer Henrichsen. Kursets stipulerte arbeidsmengde fremgår av kursbeviset, oppgitt i antall ukesverk evt. timeantall. Godkjenning av kurset: Det har vært meget bra oppmøte på kurset. Med unntak av diverse korte fravær, er det kun tre personer som har hatt fravær en hel modul. Arbeidsgruppa ble enig om at det kun er de tre deltakerne som har vært borte en hel modul som ikke vil få kurset godkjent med kursbevis. Disse vil tilbys å ta modulen de mangler neste gang kurset gjennomføres. Faglig kursansvarlig: Det har fungert godt med en faglig kursansvarlig utenfra som har fulgt hele kurset. Lundgaard Andersen har imidlertid selv foreslått å ha en noe mindre rolle i en eventuell ny kursrekke, hvor hun for eksempel kan ha ansvaret for to separate dager eller eventuelt en hel modul. I så fall blir det naturlig å bruke en annen person som faglig kursansvarlig, f.eks. en person fra egen institusjon. Lundgaard Andersen har i denne kursrekken måttet dekke veldig mange av kursets læringsmål. Dersom hun i neste runde har kun én modul, vil hun kunne fokusere på sine spesialområder som bl.a. er kandidat- og veilederrelasjonen, oppbygging av gode veilederkollegier osv. Et alternativ kan være å bruke Anne Lee i noe større grad en til to hele dager - eller å la henne ha det helhetlige ansvaret for kurset. Lee er god til å utfordre deltakerne og har en gjennomarbeidet og helhetlig tilnærming til spørsmål om veilederroller. Innhold/struktur på modul 1,2,3: Det er enighet i arbeidsgruppa om å gjøre noen tilpasninger mellom modulene for å få en bedre flyt i og mellom alle tre modulene. For eksempel bør det inngå en større del om forskningsetikk i kursrekken. Vi bør vurdere en egen modul som har en forskningsetisk overbygning - og som berører forskningsetiske problemstillinger knyttet til alle faser av doktorgradsløpet. Det har ikke vært noe skriftlig hjemmearbeid med innleveringer underveis i kurset, noe som heller ikke har vært nødvendig. Det har derimot fungert godt med lese- og refleksjonsoppgaver som har ligget til grunn for aktiv deltakelse i gruppearbeid gjennom alle modulene. Balansen mellom forelesning og gruppearbeid har etter arbeidsgruppas mening truffet bra.

38 Oppsummering fra evalueringsmøtet 16. mai 2013 arbeidsgruppen for Veilederkvalifiseringskurset våren 2013 Tilstede: Anne Nevøy, Trude Furunes, Gunnar Nerheim, Henriette Thune og Stina Holth Forfall: Jacob Thaisen Arbeidsgruppa er i all hovedsak fornøyd med gjennomføringen av pilotkurset i doktorgradsveiledning. Gruppa mener UiS bør etablere kurset som en fast årlig kursrekke, med de læringsmål og den overordnede struktur kurset har hatt i piloten. Det bør gjøres noen justeringer for å optimalisere den faglige flyten i kurset, i tillegg til å utvide delen som omhandler forskningsetikk. Den totale stipulerte arbeidsmengden bør vurderes å settes til to i stedet for tre uker evt. et timeantall.. Kursbevis: Utdanningsavdelingen utarbeider utkast til kursbevis som fremlegges arbeidsgruppen og godkjennes av forskningsutvalget. Kursbeviset til pilotkurset bør undertegnes av faglig kursansvarlig professor Linda Lundgaard Andersen og Utdanningsdirektør Kristofer Henrichsen. Kursets stipulerte arbeidsmengde fremgår av kursbeviset, oppgitt i antall ukesverk evt. timeantall. Godkjenning av kurset: Det har vært meget bra oppmøte på kurset. Med unntak av diverse korte fravær, er det kun tre personer som har hatt fravær en hel modul. Arbeidsgruppa ble enig om at det kun er de tre deltakerne som har vært borte en hel modul som ikke vil få kurset godkjent med kursbevis. Disse vil tilbys å ta modulen de mangler neste gang kurset gjennomføres. Faglig kursansvarlig: Det har fungert godt med en faglig kursansvarlig utenfra som har fulgt hele kurset. Lundgaard Andersen har imidlertid selv foreslått å ha en noe mindre rolle i en eventuell ny kursrekke, hvor hun for eksempel kan ha ansvaret for to separate dager eller eventuelt en hel modul. I så fall blir det naturlig å bruke en annen person som faglig kursansvarlig, f.eks. en person fra egen institusjon. Lundgaard Andersen har i denne kursrekken måttet dekke veldig mange av kursets læringsmål. Dersom hun i neste runde har kun én modul, vil hun kunne fokusere på sine spesialområder som bl.a. er kandidat- og veilederrelasjonen, oppbygging av gode veilederkollegier osv. Et alternativ kan være å bruke Anne Lee i noe større grad en til to hele dager - eller å la henne ha det helhetlige ansvaret for kurset. Lee er god til å utfordre deltakerne og har en gjennomarbeidet og helhetlig tilnærming til spørsmål om veilederroller. Innhold/struktur på modul 1,2,3: Det er enighet i arbeidsgruppa om å gjøre noen tilpasninger mellom modulene for å få en bedre flyt i og mellom alle tre modulene. For eksempel bør det inngå en større del om forskningsetikk i kursrekken. Vi bør vurdere en egen modul som har en forskningsetisk overbygning - og som berører forskningsetiske problemstillinger knyttet til alle faser av doktorgradsløpet. Det har ikke vært noe skriftlig hjemmearbeid med innleveringer underveis i kurset, noe som heller ikke har vært nødvendig. Det har derimot fungert godt med lese- og refleksjonsoppgaver som har ligget til grunn for aktiv deltakelse i gruppearbeid gjennom alle modulene. Balansen mellom forelesning og gruppearbeid har etter arbeidsgruppas mening truffet bra.

39 :29:07 QuestBack eksport - Veilederkvalifiseringskurs modul 1,2 og 3 Veilederkvalifiseringskurs modul 1,2 og 3 Publisert fra til respondenter (1 unike) 1. Ranger din nytteverdi av modul 3 Alternativer Prosent Verdi 1 Svært lite tilfreds 0,0 % 0 2 Lite tilfreds 0,0 % 0 3 Nøytral 33,3 % 7 4 Tilfreds 52,4 % 11 5 Svært tilfreds 14,3 % 3 Total 21 1

40 :29:07 QuestBack eksport - Veilederkvalifiseringskurs modul 1,2 og 3 3. Ranger din nytteverdi av Veilederkvalifiseringskurset som helhet, modul 1,2 og 3 Alternativer Prosent Verdi 1 Svært lite tilfreds 0,0 % 0 2 Lite tilfreds 0,0 % 0 3 Nøytral 23,8 % 5 4 Tilfreds 57,1 % 12 5 Svært tilfreds 19,0 % 4 Total 21 2

41 :29:07 QuestBack eksport - Veilederkvalifiseringskurs modul 1,2 og 3 4. Har Veilederkvalifiseringskurset som helhet, modul 1,2 og 3, svart til dine forventninger? Alternativer Prosent Verdi 1 Svært lite tilfreds 0,0 % 0 2 Lite tilfreds 0,0 % 0 3 Nøytral 40,0 % 8 4 Tilfreds 40,0 % 8 5 Svært tilfreds 20,0 % 4 Total 20 3

42 :29:07 QuestBack eksport - Veilederkvalifiseringskurs modul 1,2 og 3 5. Synes du Veilederkvalifiseringskurset oppfylte læringsmålene gitt i kursbeskrivelsen? Alternativer Prosent Verdi 1 Svært lite tilfreds 0,0 % 0 2 Lite tilfreds 0,0 % 0 3 Nøytral 33,3 % 7 4 Tilfreds 57,1 % 12 5 Svært tilfreds 9,5 % 2 Total 21 4

43 :29:07 QuestBack eksport - Veilederkvalifiseringskurs modul 1,2 og 3 6. Er du tilfreds med balansen mellom gruppearbeid, hjemmearbeid og undervisning? Alternativer Prosent Verdi 1 Svært lite tilfreds 0,0 % 0 2 Lite tilfreds 9,5 % 2 3 Nøytral 23,8 % 5 4 Tilfreds 42,9 % 9 5 Svært tilfreds 23,8 % 5 Total 21 5

44 :29:07 QuestBack eksport - Veilederkvalifiseringskurs modul 1,2 og 3 7. Er du tilfreds med kursets omfang/arbeidsmengde? Alternativer Prosent Verdi 1 Svært lite tilfreds 0,0 % 0 2 Lite tilfreds 0,0 % 0 3 Nøytral 14,3 % 3 4 Tilfreds 38,1 % 8 5 Svært tilfreds 47,6 % 10 Total 21 6

45 Veilederkvalifiseringskurs for ph.d-veiledning ved Universitetet i Stavanger har gjennomført Veilederkvalifiseringskurs modul 1, 2 og 3 våren 2013 Kurset kvalifiserer til doktorgradsveiledning ved Universitetet i Stavanger Veilederkvalifiseringskursets arbeidsmengde tilsvarer 3 ukesverk Veilederkvalifiseringskursets læringsmål: beskrive hva som er målet med forskerutdanningen ved UiS og hvordan denne er organisert diskutere veiledningens funksjon sett i lys av forskjellige faser i ph.d.-utdanningen diskutere vanlig forekommende etiske og juridiske spørsmål i forbindelse med veiledning sammenligne forskjellige veilederroller og reflektere over egen rolle i et mangfoldsperspektiv diskutere hva som karakteriserer en profesjonell måte å forholde seg til veiledning på komme med forslag til tilnærminger for å håndtere vanlig forekommende konflikter i forbindelse med avhandlingsarbeidet Rektor Faglig kursansvarlig Universitetet i Stavanger

46

47 Prekubator TTO Technology Transfer Office A driving force for value creation and commercialisation through innovation processes: Prekubator TTO develops new products and services from research based results. 1O YEARS OF INNOVATION VERIFICATION FUNDING MILLION NOK 32, ,202 3,700 1,323 4,906 3,194 8,099 9,224 IDEAS BY SECTOR IDEAS BY RESEARCH ENVIRONMENT PREKUBATOR TTO HEALTH 34% ENERGY 33% OTHERS 33% UIS 36% SUS 26% IRIS 24% NOFIMA 4% OTHERS 10%