Innkalling til møte i forskningsutvalget mandag 14. oktober 2013 kl (merk: endret tidspunkt)

Transkript

1 Innkalling til møte i forskningsutvalget mandag 14. oktober 2013 kl (merk: endret tidspunkt) Sted: styrerommet (401) i Arne Rettedals hus Faste medlemmer: Marit Boyesen John Møst Elaine Munthe Einar Marnburg Bjørn Hjertager Arne Johan Nerøy Ruth Ø. Skotnes Ole Ringdal Møtende vara: Tor Hemmingsen Trude Furenes John Håkon Husøy Gunnar Nerheim Anne Selnes Sekretariat: Troels Jacobsen Kristofer Henrichsen Henriette Thune Jorunn H. Barka Observatører: Knut Holter Roald Omdal Enhet: UiS, rektor Universitetsdirektør Dekan, HUM Dekan, SV Fung. dekan, TN UiS, AM, direktør Phd-representant IRIS, adm. direktør UiS, prorektor UiS, SV, prodekan UiS, TN, fung. prodekan UiS, HUM, prodekan UiS, SK-direktør UiS, fung. forskningsdirektør UiS, utdanningsdirektør UiS, UA, seniorrådgiver UiS, FIA, seniorrådgiver MHS, prorektor for forskning SUS, representant Sakliste: FU sak 22/13 Godkjenning av innkalling og sakliste. FU sak 23/13 Referat fra møtet 17. juni Referat vedlegges. FU sak 24/13 Søknad om godkjenning av programområde Barn og unge under barnevernets omsorg (V) Forskningsutvalget har mottatt en søknad fra institutt for sosialfag ved Ingunn Studsrød om opprettelse av et nytt programområde, Barn og unge under barnevernets omsorg. Søknaden er behandlet og godkjent i fakultetsstyret ved SV. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget godkjenner programområdet Barn og unge under barnevernets omsorg for en treårsperiode fra FU sak 25/13 Programområder reviderte retningslinjer (V) Retningslinjer for opprettelse av programområde for forskning ble vedtatt av FU i møte (FU-sak 31/12). Vi har erfart at noen programområder i den senere tid har byttet ledere uten at FIA er blitt orientert. Vi ser derfor behovet for å legge til et ekstra punkt under retningslinjene der det blir krevd en formell beskjed til FIA og videre til FU hvis det skjer lederbytte underveis i tre-årsperioden. Et kort notat ligger og forslag til reviderte retningslinjer ligger ved saken. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget godkjenner reviderte retningslinjer for opprettelse av programområde for forskning. 1

2 FU sak 26/13 Oversikt over søknader til NFR og forslag til organisering (V) Notat med orientering om status for søknader til NFR og innvilgning så langt i 2013 ligger vedlagt. Det er ingen fullstendig oversikt over innsendte søknader med UiS som eier. Forskningsdirektøren ønsker et system for innrapportering av innsendte søknader og evalueringen av disse. Forslag til vedtak: FoU-rådgiveren ved hvert fakultet får tilgang til dekanen sin bruker på Forskningsrådets søknadsportal, og formidler etter hver frist i Forskningsrådet en oversikt til FIA over innsendte søknader (seks ganger i året). Oversikt over innsendte søknader skal distribueres til instituttlederne etter hver frist i Forskningsrådet (seks ganger i året). For hver søknad til NFR skal det opprettes en mappe i ephorte som skal inneholde kvittering for innsendt søknad, søknad, evaluering samt tilsagn/avslag når dette foreligger. Prosjektsøknad, evalueringen og tilsagns-/avslagsbrev skal være unnlatt offentligheten, men NFR-rådgiver og forskningsdirektør skal ha lesetilgang til disse dokumentene. I tillegg skal dekan, FoU-rådgivere ved fakultetene og instituttledere ha tilgang til sine respektive søknader. FoU-rådgiver er ansvarlig at disse dokumentene blir registret på en systematisk måte gjennom Dokumentsenteret. Både FoU-rådgiverne ved fakultetene og NFR-rådgiveren i FIA bør ha signert en konfidensialitetsavtale i forhold til innsyn i prosjektbeskrivelsene. FU sak 27/13 FANE UiS mandat (V) FANE UiS er et nettverk under FIA for forskningsadministratorer i sentraladministrasjon og ved fakultetene. Forskningsdirektøren ønsker å formalisere dette nettverket og foreslår at gruppen får et formelt notat. Forslag til mandat følger saken. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget godkjenner mandatet for FANE UiS. FU sak 28/13 Reetablering av doktorgradsprogram ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet (V) Det nye ph.d-programmet skal etter UiS sine retningslinjer akkrediteres av Utdanningsutvalget og etableres av Universitetsstyret. Forskningsutvalget skal gis anledning til å uttale seg om søknadens forskningsmessige side og på dette grunnlag gi sin tilråding til Utdanningsutvalg og styre. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget ved UiS gir sin tilslutning til søknaden fra Det teknisknaturvitenskapelige fakultet om omstrukturering og reetablering av doktorgradsutdanningen ved fakultetet. Utvalget anser at omstruktureringen gir begrensede, men positive forskningsmessige konsekvenser som legger et godt grunnlag for videre utvikling. FU sak 29/13 FU sak 30/13 FU sak 31/13 FU sak32/13 Arbeidsgruppen for ekstern finansering (O) Orientering om arbeidet med rapporten om ekstern finansiering Nytt veilederkvalifiseringskurs (O) UiA, UiN og UiS vil sammen tilby veilederkvalifiseringskurs 2013/2014, basert på UiS sin pilot og felles erfaringer fra institusjonenes arbeid med veilederopplæring. UiS koordinerer arbeidet. Seminar for veiledere og kandidater (O) Årlig seminar for veiledere og kandidater på Sola Strandhotell 14. oktober. Tema for seminarets del 1 er forskningsetikk. Del 2 inviterer til en paneldebatt om «kappen». Høring forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven (O) 2

3 Høringsnotatet ligger vedlagt saken. Se høringsnotatets pkt. 11. Tvungen avslutning av doktorgradsutdanning. FU sak 33/13 FU sak 34/13 Økning i antall doktorgrader Informasjon fra NIFU ligger vedlagt. Eventuelt 3

4

5 Universitetet i Stavanger Referat forskningsutvalget Dato: Tid: 12:00 13:25 Sted: Styrerommet (AR T-401) Faste medlemmer: Enhet: Til stede Marit Boyesen UiS, rektor X John Møst Universitetsdirektør X Elaine Munthe Dekan, HUM X Einar Marnburg Dekan, SV Ole Ringdal Dekan, TN Arne Johan Nerøy UiS, AM, direktør Ruth Ø. Skotnes Ph.d.- representant Møtende vara: Tor Hemmingsen UiS, prorektor X Trude Furunes UiS, SV, prodekan * Bjørn Hjertager UiS, TN, prodekan X Gunnar Nerheim UiS, HUM prodekan Anne Selnes SKA - direktør Sekretariat: Troels Jacobsen UiS, fung. forskningsdirektør X Kristofer Henrichsen Utdanningsdirektør X Henriette Thune UiS, UA, rådgiver X Stina S. Holth UiS, UA, rådgiver Jorunn H. Barka UiS, FoU - seniorrådgiver X Observatører: Knut Holter MHS, prorektor for forskning X Roald Omdal SUS, representant X *Eva Hærem, prodekan for undervisning møtte for Trude Furunes Saksliste: FU sak 13/13 Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble godkjent. FU sak 14/13 Referat fra møtet 22. april 2013 Referatet ble godkjent. FU sak 15/13 Årlig statusrapport for forskningen ved UiS (V) Måltall på de fire forskningsindikatorene Over samme lest som styresak US 52/12 Forskningen ved UiS en statusrapport (ligger som vedlegg til saken) Statusrapporten skal også inneholde: o Årsrapport for programområdene o Årsrapport for forskningssentrene o Årsrapport om innovasjon Troels orienterte kort om hva som er tanken bak å ha en årlig statusrapport for forskningen ved UiS. En slik statusrapport vil også kunne brukes til å lage strategier for fremtidig forskningsaktivitet ved UiS. Innspill fra medlemmene på at dette var en god idè. Det blir viktig å finne en god indikator for innovasjonsaktivitet siden innovasjon vektlegges mer, både i NFR og i KD. FIA vil koordinere arbeidet med å utarbeide en statusrapport i tett samarbeid med SKA og AØV for å unngå dobbeltbestillinger. Følgende ble vedtatt: Forskningsutvalget støtter forslaget om å lage en årlig statusrapport for forskningen ved UiS. Statusrapporten skal bygge på fakultetenes egne måltall for forskningen. Forsknings- og innovasjonsavdelingen koordinerer arbeidet. 1/3

6 FU sak 16/13 Etablering av veilederkvalifiseringskurs som fast ordning ved UiS (V) Kristofer orienterte kort om piloteringen av veilederkvalifiseringskurset som hadde fått veldig gode tilbakemeldinger, både fra deltakerne og fra kursutviklerne. UHR gir også gode tilbakemeldinger på opplegget. UiS ønsker å kjøre dette videre. UiA og UiN er også interesserte i å delta, enten som partnere, eller ved å kjøpe plasser. UA ønsker å finne fleksible løsninger og vil alternere mellom norsk og engelsk ved fremtidig gjennomføring. Følgende ble vedtatt: Forskningsutvalget støtter forslaget om å tilby veilederopplæring, i form av veilederkvalifiseringskurs for ph.d.-veiledning, som en fast ordning ved UiS. Kurset skal være veilederkvalifiserende i tråd med UiS sin ph.d.-forskrift 7-1 fjerde ledd og bygge på tilsvarende struktur og læringsmål som pilotkurset i doktorgradsveiledning, våren Vitenskapelig ansatte, som ikke tidligere har veiledet, kvalifiseres som ph.d.-veiledere etter godkjent kursdeltagelse. FU sak 17/13 Innovasjon/Prekubator (O) Per Ramvi og Anne Cathrin Østebø orienterte kort om virksomheten. om status for virksomheten i Prekubator (et førsteutkast av en presentasjon av resultater for Prekubator lå som vedlegg til saken) om bruk av «innovasjonsmillionen» - gjennomgang av de prosjekter som er iverksatt Prekubator har hatt en god økning i antall prosjekter og i inntjening siden oppstarten i Kravet til egenfinansiering er en utfordring. De «gamle» universitetene er også i farten og UiS kan bli akterutseilte. Prekubator foreslår et stimuleringsfond, dette vil lette overgangen fra basis til prosjektfinansiering. En annen utfordring er at eierne; UiS, KD og NHD har ulike målingsparameter på innovasjon og kommersialisering. Innovasjonsmillionen fra UiS har vært utrolig viktig. Det signaliserer for forskere betydningen av å få lov til å satse på innovasjon og kommersialisering. Innspill fra medlemmer på at innovasjonsprosessene bør bli mer «jordnære» - sette forskere sammen for å finne svar på ulike problemstillinger. Anne Cathrin tar dette med seg videre. FU sak 18/13 ECIU og regional innovasjon (O) Innovasjon er tverrgående satsing i strategiplanen for UiS Troels ga en kort orientering om hva som rører seg i ECIU. Det er fire arbeidsgrupper i ECIU og en av disse omhandler regional innovasjon. Arbeidet starter nå og UiS har fått særlig ansvar for arbeidsgruppen om regional innovasjon. FU sak 19/13 NARMA/FANE-UiS (O) Troels orienterte kort om etableringen av NARMA. Hensikten med NARMA er å hjelpe forskningsadministratorer til å bli mer profesjonelle i sitt arbeid, og være viktige støttespillere til forskerne. Troels er ny styreleder i NARMA. FANE-UiS er et lokalt nettverk bestående av forskningsadministratorer og økonomiarbeidere ved UiS. Det har blitt en viktig møteplass. FU sak 20/13 Arbeidsgruppen for ekstern finansering (O) Troels orienterte kort om fremdriften i arbeidet med oppfølging av forslag til tiltak presentert i rapport om ekstern finansiering. Det er blitt dannet en undergruppe av arbeidsgruppen som skal se særlig på tiltak 7 Insentiver og tilbakeføring av indirekte kostnader. Undergruppen skal ha workshop den John følger opp de ansvarlige for de andre tiltakene for å få vite mer om fremdriften. 2/3

7 FU sak 21/13 Eventuelt Tor og John orienterte kort om Statoil-avtalen og hvor saken står i dag. Stavanger, Jorunn H. Barka (referent) 3/3

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25 FU sak 25/13 Programområder reviderte retningslinjer Forskningsdirektøren ser et behov for å få inn et nytt punkt i retningslinjer for opprettelse av programområde for forskning. Det gjelder bytte av ledere i løpet av treårsperioden for programområdene. Vi har erfart i runden med å avtale møter med programområdene nå i høst, at det er flere som har byttet ledere uten at FIA har blitt informert. Det er forskningsutvalget som godkjenner programområdene i siste instans, med de oppgitte ledere i søknadene. Forskningsdirektøren synes det er på sin plass at det kommer inn et punkt i retningslinjene som sier at ved et lederbytte midt i programområdeperioden må vi informeres (se vedlagt forslag til reviderte retningslinjer, med et nytt punkt 13). Følgende programområder har siden FU godkjente søknadene fått nye ledere: 1. Læreres undervisningskunnskap HUM. Tidligere leder: Elaine Munthe, nå Stein Erik Ohna. 2. Pårørendeforskning SV. Tidligere leder Alice Kjellevold, nå Kristin Hummerfelt. 3. Virtue in Health SV. Tidligere leder Sebastian Rehnman, nå Berit Brinchmann. 4. Mathematical and Physical Modelling TN. Tidligere leder Sigbjørn Hervik, nå Helge Bøvik Larsen. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget godkjenner reviderte retningslinjer for opprettelse av programområde for forskning. 1

26 RETNINGSLINJER FOR OPPRETTELSE AV PROGRAMOMRÅDE FOR FORSKNING (rev.) Forskningsutvalget har fastlagt følgende retningslinjer for etablering av programområder: 1. «Hovedformålet med ordningen er å øke den vitenskapelige publiseringen ved UiS. Det viktigste suksesskriteriet blir den årlige økningen i publiseringen fra deltagerne i programområdet sammenlignet med gjennomsnittet i gruppen i de tre foregående årene. 2. Suksesskriterium nr 2 er ekstern finansiering, målt i form av BOA-inntekter per år og samlet kontraktsverdi i aktive BOA-prosjekter ved utgangen av året. 3. Kravene til søknadenes innhold mht felles forskningsprogram, gruppens størrelse og kompetanse opprettholdes. (kfr vedlagt notat om praksis som er etablert) 4. Programområdene godkjennes utgangspunktet for en treårsperiode. 5. Resultatene mht punkt 1 og 2 rapporteres årlig til FU. Forskningsdirektøren fremlegger til avgjørelse i FU eventuelle forslag om avvikling av programområder som ikke viser tilfredsstillende resultater. 6. Ordningen finansieres som i dag med øremerkede midler innenfor fakultetenes/ams budsjetter. Den interne prioriteringen av midler mellom egne programområder foretas av fakultetene/am. 7. Programområdene disponerer bevilgede midler ut fra egne faglige prioriteringer som i dagens ordning. 8. Søknadsfristen for programområder som skal være i funksjon fra 1. januar 2013 settes til 1. november 2012 slik at FU kan ta stilling til søknadene før årsskiftet. Etter dette behandles søknader fortløpende. 9. Alle søknader fremmes gjennom berørte institutt(er) og fakultet(er). Fakultetene foretar en vurdering og prioritering ut fra egen handlingsplan og strategi. Denne fremlegges for FU når søknadene behandles. 10. Alle programområder i den eksisterende ordningen avvikles etter tre år, for de som ble godkjent i 2008 og 2009, ved utgangen av Disse kan søke om å komme inn i den nye ordningen basert på det samme forskningsprogrammet. Resultatene som er oppnådd, vil bli tillagt vesentlig vekt i vurderingen. 11. Deltagerne i et programområde forutsettes å legge en vesentlig del av sin forskning inn i dette forskningsprogrammet. En forsker kan ikke delta i mer enn to programområder. Søknader skal angi tydelig hvilke forskere som deltar i programområdet. 12. Den årlige tildelingen bør ikke være mindre enn kr pr programområde.» 13. Ved bytte av ledere i programområdene, må det gis formell beskjed til forsknings- og innovasjonsavdelingen, som igjen informerer forskningsutvalget. Vedtatt av forskningsutvalget 14. oktober 2013 (FU-sak 31/12).

27 FU-sak 26/13 Oversikt over søknader til NFR og forslag til organisering FU-sak 6/13 fra april 2013 oppsummerte innsendte og innvilgete søknader til Forskningsrådet for 2012 hvor UiS sto som eier, og dekket samtlige programmer og virkemidler i Forskningsrådet (med unntak av gaveforsterking). Tallene er hentet fra Forskningsrådet fordi UiS per i dag ikke har et system for å registrere innsendte søknader fra universitetet. Forskningsrådets statistikker er tilgjengelige to ganger i året (i juni og desember), og fullstendige tall for et år er derfor først tilgjengelig i juni påfølgende år. Dette innebærer at tallene i nevnte FU-sak (6/13 fra april) var ufullstendige, og de oppdateres her sammen med foreløpige tall for Per juni 2013 var det sendt 38 søknader i 2013, mot 58 på samme tidspunkt i 2012 (det ble sendt 89 søknader i hele 2012) (figur 1). Dette er en betydelig nedgang fra 2012, men kan i stor grad forklares ved at det våren 2012 ble sendt 14 mobilitetssøknader til programmet Yggdrasil (IS-MOBIL), hvor det ikke har vært utlysning i 2013 (det er heller ikke planlagt noen utlysning i 2013). De foreløpige tallene indikerer at man ligger godt over nivået fra 2011 og på jevnt nivå med søknadstallene fra 2010 og Det har også vært en nedgang i antall søknader til FRIPRO i år, fra 23 i 2012 til 17 i Søknadene til FRIPRO tilsvarer likevel 50 % av alle innsendte søknader så langt i år. Nedgangen fra 2012 kan skyldes den nye innretningen av FRIPRO, med introduksjon av en unge-forskere kategori (hvor man kun kan søke tre ganger totalt), og strengere uttalte krav til kategorien forskerprosjekt. UiS hadde fire søknader i til den nye kategorien unge forskere, alle fire fra det teknisknaturvitenskapelige fakultet (TN). De resterende 17 søknadene fordeler seg over hele 13 forskjellige NFR programmer Antall søknader Antall innvilgete søknader jun.13 Figur 1: Oversikt over alle innsendte og innvilgete søknader fra UiS fra 2009 til og med juni TN står for 61 % av alle søknadene så langt i år (23 stk.), samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) for 24 % (9 stk.), humanistiske fakultet (HUM) for 11 % (4 stk.) og Arkeologisk museum for 5 % av søknadene (2 stk.) (figur 2). TN har i snitt stått for 47 % av søknadene i perioden , SV for 25 %, HUM 24 %, mens AM har stått for 1 % av søknadene i denne perioden. TN ser ut til å holde det høye søkenivået fra 2012, mens både HUM og SV ligger an til å få lavere søknadstall enn tidligere år. Store

28 deler av forskningen på HUM er orientert rundt utdanningsvitenskap, hvor det ikke har vært noen utlysninger i år (eller i fjor). Det nye utdanningsprogrammet i Forskningsrådet er ventet å ha en stor utlysning våren 2014, og søknadstallene forventes derfor å ta seg opp igjen til neste år Søknader per fakultet TEK.NAT. HUM SV Jun-2013 Figur 2: Oversikt over alle innsendte søknader fra de enkelte fakultetene fra 2009 til og med juni Tre institutt, institutt for matematikk og naturvitenskap, institutt for petroleumsteknologi og Handelshøgskolen ved UiS, står for til sammen 63 % av alle søknader så langt i 2013, med henholdsvis 14, 5 og 5 søknader (figur 3) Antall søknader per institutt jun.13 0 IPT IMN IKM IDE IØRP IGIS SAF IFU IMD LESE IKS NHS IMKS IH IS HHS Figur 3: Oversikt over alle innsendte søknader fra de enkelte instituttene fra 2011 til og med juni Institutt for petroleumsteknologi (IPT), Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN), Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM), Institutt for data- og elektroteknikk (IDE), Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP), Læringsmiljøsenteret (IGIS), Senter for atferdsforskning (SAF), Institutt for førskolelærerutdanning (IFU), Institutt for musikk og dans(imd), Lesesenteret (LESE), Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS), Norsk hotellhøgskole (NHS), Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS), Institutt for helsefag (IH), Institutt for sosialfag (IS), Handelshøgskolen ved UiS (HHS) og arkeologisk museum (AM). Innvilgelsesraten på søknadene har økt betydelig fra 9 % i 2009, men varierer betydelig fra år til år (figur 4). Innvilgelsesraten så langt i 2013 er svært høy, fem søknader er innvilget, mens 13 er avslått

29 eller avvist. Dette er gledelig, men det må likevel bemerkes at fire av fem bevilgninger var relativt små bevilgninger (under NOK), mens den siste var tildelingen av IOR senteret gjennom programmet PETROSENTR. 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Innvilgelsesprosent UiS 25,4 27,8 17,5 20,0 9, jun.13 Figur 4: Figuren viser prosentandelen av søknader som har fått bevilgning i forhold til alle søknader sendt fra UiS. Tallet fra 2013 er basert på alle søknader man har fått svar på innen juni Selv om antallet søknader og innvilgelsesrater er viktige for å vurdere søkeaktivitet og kvalitet ved UiS, er det summen på bevilgningen per år UiS blir målt på. Totalbevilgningen fra Forskningsrådet per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (UFF-stilling) har variert fra år til år, men viser en rekord på kr i 2012 etter et relativt stort fall på 17 % i 2011 (figur 5). Tallet for 2013 er så langt i år (tom september) på omlag kr. per UFF. Det bemerkes at dette er et omtrentlig tall som er basert på antall UFF stillinger fra ,3 NFR bevilgning per UFF (i 1000 kr) 49,2 46,6 38,7 32, sep.13 Figur 5: Figuren viser bevilgning fra Forskningsrådet (NFR) per UFF stilling fra 2009 til og med september i Forslag til bedre håndtering av innsendte søknader og evaluering av disse internt på UiS. UiS har i Strategi for Universitetet i Stavanger satt seg ambisiøse mål for å øke den eksterne finansieringen fra Forskningsrådet fra per UFF-stilling i 2012 til NOK i 2020, opp til et nivå som tilsvarer gjennomsnittet for de andre universitetene i Norge. For å oppnå dette kreves det både en økning i antall av søknader og forbedring i kvaliteten på søknadene som sendes

30 fra UiS. Forskningsråd-rådgiveren ved FIA skal informere om utlysninger og programmer i Forskningsrådet, samt å bistå i forhold til spørsmål, formelle krav og kvalitetssikring av søknader sendt fra universitetet. En viktig forutsetning for å lykkes med denne NFR målsetningen, er at man på institusjonsnivå har en oversikt over søknadene som går ut fra UiS; hvem som søker, hvor de søker fra (fakultet og instituttnivå), hvilket program de søker på, hvilken søknadstype de benytter og hvilken evaluering søknadene får. Denne informasjonen reflekterer hvor UiS er gode og hvor det er forbedringspotensial. I tillegg viser den hvilke virkemiddel i Forskningsrådet som er viktige for forskningsmiljøene på UiS, og kan indikere hvilke tiltak som kan være virkningsfulle på institusjons-, fakultet- eller instituttnivå. Det finnes i dag ikke et system for kontinuerlig registrering av innsendte søknader på UiS. I dag er UiS avhengige av Forskningsrådets lister for å få fullstendig oversikt over søknader som er sendt fra UiS. Fordi listene kun oppdateres to ganger i året, kan informasjonen være inntil seks måneder forsinket. I tillegg er det et problem at listene inneholder feil, det er for eksempel duplikater i forskjellige varianter i listene, og i tillegg er søkebeløpene ofte feil (figur 5). Dette, i kombinasjon med at informasjonen Forskningsrådet offentliggjør også er begrenset, gjør kvalitetssikringen av listene fra Forskningsrådet krevende. Valgt intervall for mottattdato: :00:0til :00:00 Aktivitetskode og Søknadstype Prosjektnr Prosjekttype MottaInstit IntstitFakultet Prosjektfase Søkt beløp ISPSAM - ISP - SamInst.forankret strat. prosj Institusjonsstøtte ### UIS 6 - Avslag FRIMEDBIO - Fri prutenlandsstipend Personlig stipend ### UIS InstituTEKNISK-NATURVITEN8 - Lukket IS-MOBIL - MobiliteGjesteforskerstipend Personlig stipend ### UIS InstituTEKNISK-NATURVITEN7 - Avvist IS-MOBIL - MobiliteGjesteforskerstipend Personlig stipend ### UIS InstituTEKNISK-NATURVITEN7 - Avvist IS-MOBIL - MobiliteGjesteforskerstipend Personlig stipend ### UIS HUMANISTISKE FAKUL 4 - Avsluttet IS-MOBIL - MobiliteGjesteforskerstipend Personlig stipend ### UIS InstituTEKNISK-NATURVITEN7 - Avvist IS-MOBIL - MobiliteGjesteforskerstipend Personlig stipend ### UIS InstituTEKNISK-NATURVITEN7 - Avvist IS-MOBIL - MobiliteGjesteforskerstipend Personlig stipend ### UIS InstituTEKNISK-NATURVITEN7 - Avvist IS-MOBIL - MobiliteGjesteforskerstipend Personlig stipend ### UIS InstituTEKNISK-NATURVITEN6 - Avslag IS-MOBIL - MobiliteGjesteforskerstipend Personlig stipend ### UIS InstituTEKNISK-NATURVITEN6 - Avslag IS-MOBIL - MobiliteGjesteforskerstipend Personlig stipend ### UIS InstituTEKNISK-NATURVITEN7 - Avvist Figur 5: Eksempel på mangelfull og feilaktig data fra forskningsrådets statistikker. De gule feltene viser søknader med samme prosjektnummer, men med forskjellig søkebeløp. Mens en variant står med prosjekteiers navn, står typisk den andre med prosjekteier «ukjent» (ikke vist pga. konfidensialitet). Rutinene for registrering og distribuering av søknader fra UiS gjennom Dokumentsenteret er på nåværende tidspunkt ikke gode nok. Det er i dag inkonsekvens både i hvilke dokumenter som er tilgjengelig for hver søknad, hvilke betegnelse som er brukt-, og hvilken begrensing det er i lesetilgangen på de forskjellige dokumentene. Det er nødvendig å forbedre rutinene slik at all vesentlig dokumentasjon blir registrert. I tillegg må det lages en fast mal for navngivning av de forskjellige dokumentene slik at disse lett kan søkes opp. Fullstendig registering av søknader gjennom ephorte vil på en enkel måte gjøre det mulig å holde oversikt over søkeaktiviteten fra UiS. Prosjektbeskrivelsene til Forskningsrådet inneholder åndsverk, de er forskningsideer som må beskyttes mot innsyn. Det er derfor nødvendig å forbedre rutinene for å forsikre at konfidensiell informasjon blir unnlatt offentligheten.

31 Forsknings og innovasjonsavdelingen (FIA) har som oppgave å lage en årlig samlet oversikt om søknadsaktiviteten på UiS til Forskningsrådet til styret og et system for kontinuerlig registering sentralt vil forenkle denne oppgave betraktelig. I forslag til vedtak foreslås det at FoU-rådgiverne ved hvert fakultet får ansvar for å lage en oversikt over fakultets innsendte søknader etter hver frist i Forskningsrådet. Oversikten videreformidles til FIA, ledergruppen ved hvert fakultet og instituttlederne (seks ganger i året). Dette vil legge til rette for økt samarbeid både mellom forskningsadministrasjonene på fakultetene og FIA sentralt, og også mellom forskningsadministrasjonene og de forskjellige instituttene. FoU-rådgiveren har i mange sammenhenger nærere kontakt med sine forskere enn FIA har, og økt samarbeid mellom disse er nødvendig for å nå målene om ekstern finansiering. Den jevnlige oppdateringen om søkeaktivitet vil også automatisk gjøre linjeledelsen mer bevisst på status for ekstern finansiering. Forslag til vedtak: FoU-rådgiveren ved hvert fakultet får tilgang til dekanen sin bruker på Forskningsrådets søknadsportal, og formidler etter hver frist i Forskningsrådet en oversikt til FIA over innsendte søknader (seks ganger i året). Oversikt over innsendte søknader skal distribueres til instituttlederne etter hver frist i Forskningsrådet (seks ganger i året). For hver søknad til NFR skal det opprettes en mappe i ephorte som skal inneholde kvittering for innsendt søknad, søknad, evaluering samt tilsagn/avslag når dette foreligger. Prosjektsøknad, evalueringen og tilsagns-/avslagsbrev skal være unnlatt offentligheten, men NFR rådgiver og forskningsdirektør skal ha lesetilgang til disse dokumentene. I tillegg skal dekan, FoU-rådgivere ved fakultetene og instituttledere ha tilgang til sine respektive søknader. FoU-rådgiver er ansvarlig at disse dokumentene blir registret på en systematisk måte gjennom Dokumentsenteret. Både FoU-rådgiverne ved fakultetene og NFR-rådgiveren i FIA bør ha signert en konfidensialitetsavtale i forhold til innsyn i prosjektbeskrivelsene. Troels Jacobsen fung. forskningsdirektør Stavanger Saksbehandler: Vibeke Hervik Bull

32

33 Mandat for FANE UiS FANE UiS er et nettverk under forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) som skal bidra til kompetanseheving, erfaringsutveksling og kvalitetsheving innen forskningsadministrative tjenester sentralt og lokalt ved UiS. FANE UiS skal være en fysisk møteplass for forskningsadministratorer ved UiS. FANE UiS skal bidra til at UiS har et forskningsadministrativt system som legger til rette for økning i eksternt finansiert FOU. FANE UiS skal bidra til å utvikle gode rammevilkår for forskning ved UiS. FANE UiS skal bidra til å utvikle en profesjonell forskningsadministrasjon ved UiS. FANE UiS skal være en portal inn til NARMA (Norsk nettverk for forskningsadministrasjon) og formidle aktuelle problemstillinger til og fra disse. Sekretariatsfunksjonen for FANE UiS ligger til FIA. Sekretariatets oppgaver vil blant annet være: - innkalle til møter, sette opp dagsorden for møter, skrive møtereferat, legge dokumenter fra/til FANE UiS ut på fellesområdet og på vår intranettside. FANE UiS har faste møter annenhver måned. FANE UiS har disse deltakerne: forskningsdirektør og forskningsadministratorer i FIA, forskningsadministratorer ved HUM, TN, SV og AM, medarbeider fra AØV og medarbeider fra SKA (ansvarlig for CriStin). Andre personer kan kalles inn til møtene etter behov. Stavanger, 14. oktober 2013 John B. Møst universitetsdirektør 1

34

35 Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Forskningsutvalget FU sak 28/ Reetablering av doktorgradsstudier ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Bakgrunn Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet søker om reetablering av sine 5 nåværende doktorgradsprogrammer til ett Doktorgradsprogram i Teknologi og naturvitenskap med følgende fem studier: o Petroleumsteknologi som omfatter fagområdene reservoarteknologi, boring og brønn, naturgassteknologi og petroleumsgeologi. o Offshoreteknologi som omfatter fagområdene bygg- og offshore konstruksjoner, maskinteknikk og materialteknologi, marin- og undervannsteknologi og industriell teknologi og driftsledelse. o Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk som omfatter fagområdene matematikk og fysikk, datateknikk og signalbehandling/kybernetikk. o Risikostyring og samfunnssikkerhet som omfatter fagområdene byutvikling og urban design, industriell økonomi, risikostyring og samfunnssikkerhet. o Kjemi og biovitenskap som omfatter fagområdene biologisk kjemi, biomedisin, kjemi og miljø. Søknaden fra TN er resultat av en lang prosess i fakultetet og fagmiljøene som blant annet har vært konsentrert om tilpasninger til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og nye produksjonskrav i NOKUTs studietilsynsforskrift. En arbeidsgruppe har vært i arbeid siden januar 2012 og saken har vært behandlet i fakultetets styringsorganer og utvalg i flere omganger. I særlig grad har det vært vektlagt at NOKUTs krav til kompetanse måtte være innfridd innenfor de enkelte studiene, og at det må sannsynliggjøres at det i hvert studium over tid kan opprettholdes et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter. Dette har vært bestemmende for valgt struktur og antallet studier i programmet. Fakultetets kvalitetsutvalg godkjente programmets studiestruktur i møtet 11. juni 2013 og fattet følgende vedtak i møtet 19. juni, Sak 26/13 o Kvalitetsutvalget ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet anbefaler at søknaden med vedlegg oversendes til Utdanningsdirektøren, med de kommentarer som framkom i møtet Strategisk begrunnelse Videreutvikling og omstrukturering av doktorgradsutdanningen har vært høyt prioritert i fakultetets handlingsplan for perioden Det har vært fakultetets langsiktige mål: 1

36 å videreutvikle doktorgradsutdanningen å tilby fullverdige og sammenhengende utdanningsløp- bachelor, master og PhD i: - teknologiske fag flere naturvitenskapelige fag - teknologiledelse Den foreslåtte strukturen på doktorgradsutdanningen medfører at samtlige bachelorstudenter som tas opp ved fakultet har tilbud om et gjennomgående utdanningsløp frem til ph.d.-graden, forutsatt at de tilfredsstiller nødvendige opptakskrav/kompetansekrav. Strukturen omfatter alle fagområdene ved fakultetet og samtlige ansatte med veiledningskompetanse. Ny struktur av doktorgradsutdanningen ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet bygger opp om fakultetets visjon og langsiktige målsettinger. Samtidig som at den også bygger opp om UiS sin visjon og faglige satsningsområder. Flere av de faglige satsningsområdene ved universitetet gjenspeiles direkte i fakultetets doktorgradsstudium. Med gjennomgående utdanningsløp fra bachelor til ph.d.-grad kan fakultetet tilby topp utdannet arbeidskraft til regionen og arbeidsmarkedet forøvrig. I søknaden understrekes det at slik arbeidsmarkedet er nå, er jobbmulighetene svært gode for studentene etter endt utdanning, dette gjelder for alle utdanningsnivå (bachelor, master, PhD). Fakultetet registrerer at det generelt sett virker enkelt for ph.d.-kandidatene å få jobb i arbeidsmarkedet regionalt/ nasjonalt og doktorgradstudiene ved fakultetet er således høyst relevante for arbeidslivet. Flere av doktorgradsstipendiatene får også jobbtilbud fra næringslivet før ph.d.-periodens utløp. Kompetanse og forskning Som det framgår av søknaden disponerer fakultetet 95,7 årsverk fast vitenskapelig ansatte med førstekompetanse (professor, førsteamanuensis) og 6,5 årsverk er knyttet til II r stillinger ved fakultetet også disse med førstekompetanse. Alle ph.d.-studiene innfrir kravet om at 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utføres av ansatte i hovedstilling ved fakultetet. Det framgår også av søknaden at kravene om at hvert studium skal ha minst 8 ansatte med førstekompetanse, hvorav 4 professorer, er oppfylt. I søknaden understrekes det også at fakultetet over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter i hvert studium. Alle de involverte fagmiljøene driver aktiv forskning innenfor sine områder. Fakultetet viser til at målsettingen i handlingsplan er en forskningsproduksjon som ligger over 200 publikasjonspoeng i året og at fakultetet har nådd den oppsatte målsetting. Det framgår av søknaden at det er god produksjon og publisering i fagmiljøene i de ulike ph.d-studiene. Fakultetet har lagt ved vitenskapelig ansattes CV er i form av linker i søknadens vedlegg 3.9. Det er ikke redegjort i søknaden om ph.d-studienes tilknytning til programområdene. Veiledning Fakultetets ønske om omstrukturering av forskerutdanningen er blant annet motivert av at alle fakultetets ansatte med veilederkompetanse skal kunne veilede på fakultetets program. Med den programstrukturen fakultetet har hatt favner programmene de aller fleste fagområdene ved fakultetet, men det er fremdeles ansatte med veiledningskompetanse som ikke naturlig hører inn under de eksisterende områdene. Ved å endre strukturen på forskerutdanningen ved fakultetet til å være ett doktorgradsprogram med ph.d.-studium innenfor Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk, Kjemi og biovitenskap, Offshoreteknologi, Petroleumsteknologi, Risikostyring og samfunnssikkerhet vil fakultetet få bedre utnyttelse av veilederkompetansen ved at alle vitenskapelig 2

37 ansatte med veiledningskompetanse vil kunne knyttes til et ph.d studium. Samtidig reduseres sårbarheten i forhold til de krav som fremkommer i det nasjonale regelverket. Vurdering Det er en lang prosess ved fakultetet som ligger til grunn for søknaden om reetablering og omstrukturering av ph.d-programmene ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Strukturen som er valgt er nøye tilpasset det nasjonale regelverket og fakultetets egne handlingsplaner. Søknaden har vært til omfattende behandling i fakultetets organer og utvalg og foreligger nå til sentral behandling. Endringene som foreslås er av relativt begrenset karakter, og innebærer stort sett en videreføring av de opprinnelige ph.d-programmene. Den viktigste strukturelle endringen er at fagområdene matematikk, fysikk og informasjonsvitenskap slås sammen til ett ph.d-studium. Sammenslåingen gjør at studiet oppfyller de nasjonale krav til antall kandidater i studiet og vil også kunne legge til rette for et større og mer slagkraftig veilednings- og forskningsmiljø. Etter utdanningsdirektørens oppfatning, framstår den valgte strukturen som fornuftig og robust og et godt grunnlag for videre utvikling. Det nye ph.d-programmet skal etter UiS sine retningslinjer akkrediteres av Utdanningsutvalget og etableres av Universitetsstyret. Forskningsutvalget skal gis anledning til å uttale seg om søknadens forskningsmessige side og på dette grunnlag gi sin tilråding til Utdanningsutvalg og styre. Utvalget skal blant annet vurdere programmet i forhold til forskningsstrategi, fag- og forskningsmiljøenes styrke i forhold til ph.d-studiene og koplingen til fakultetets programområder. Utdanningsdirektøren har bedt fakultetet orientere om koplingen mellom ph.d-studiene og programområdene i møtet. Forslag til vedtak: Forskningsutvalget ved UiS gir sin tilslutning til søknaden fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet om omstrukturering og reetablering av doktorgradsutdanningen ved fakultetet. Utvalget anser at omstruktureringen gir begrensede, men positive forskningsmessige konsekvenser som legger et godt grunnlag for videre utvikling. Stavanger, 2. oktober 2013 Kristofer Henrichsen utdanningsdirektør 3

38

39 Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen TN NOTAT MED OPPFØLGING Til: Utdanningsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen Sak: 2013/1944 Dato: Søknad om reetablering av doktorgradsstudier ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) søker herved om reetablering av doktorgradsstudiene ved fakultetet. Doktorgradsutdanningen er i dag strukturert i fem doktorgradsprogram. Bakgrunnen for omstruktureringen er tilpasninger til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og nye produksjonskrav i NOKUTs tilsynsforskrift. Fakultetet har siden 2010 jobbet med videreutvikling og omstrukturering av doktorgradsutdanningen. Arbeidet har vært høyt prioritert, og mange har vært involverte. Fakultetet ønsker nå en struktur med ett program: Doktorgradsprogram i Teknologi og naturvitenskap med følgende fem studier: - Petroleumsteknologi som omfatter fagområdene reservoarteknologi, boring og brønn, naturgassteknologi og petroleumsgeologi - Offshoreteknologi som omfatter fagområdene bygg- og offshore konstruksjoner, maskinteknikk og materialteknologi, marin- og undervannsteknologi og industriell teknologi og driftsledelse - Informasjonsteknologi, Matematikk og fysikk som omfatter fagområdene matematikk og fysikk, datateknikk og signalbehandling/kybernetikk - Risikostyring og Samfunnssikkerhet som omfatter fagområdene byutvikling og urban design, industriell økonomi, risikostyring og samfunnssikkerhet - Kjemi og biovitenskap som omfatter fagområdene biologisk kjemi, biomedisin, kjemi og miljø Fra høsten 2013 skal også doktorgradsutdanningen inngå i den årlige gjennomgangen og revisjonen av studieporteføljen (studieprogram- og emnerevisjonen). Søknad med vedlegg er lagt ved. Ole Ringdal Dekan Tore Wiig Prodekan for utdanning Saksbehandler: Ingeborg Nymoen, tlf.: Side: 1/1

40 UNIVERSITETET I STAVANGER Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Til: Utdanningsutvalget v/utdanningsdirektør Kristofer R. Henrichsen Fra: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Sak: 2013/1944 Dato:28. juni 2013 Søknad om reetablering av doktorgradsstudier ved Det teknisk naturvitenskapelige fakultet Innledning: I handlingsplan for perioden er ett av de langsiktige målene til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) å videreutvikle doktorgradsutdanningen. Videre fremkommer det at vi i planperioden skal prioritere å endre strukturen på doktorgradsutdanningen. Bakgrunnen for omstrukturering er tilpasninger til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og nye produksjonskrav i NOKUTs tilsynsforskrift. Denne søknaden gjelder reetablering av fakultetets doktorgradsprogram. Doktorgradsutdanningen er i dag strukturert i fem doktorgradsprogram, og ønskes nå strukturert i ett program: Doktorgradsprogram i Teknologi og naturvitenskap med følgende fem studier (se figur 1): o Petroleumsteknologi som omfatter fagområdene reservoarteknologi, boring og brønn, naturgassteknologi og petroleumsgeologi. o Offshoreteknologi som omfatter fagområdene bygg- og offshore konstruksjoner, maskinteknikk og materialteknologi, marin- og undervannsteknologi og industriell teknologi og driftsledelse. o Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk som omfatter fagområdene matematikk og fysikk, datateknikk og signalbehandling/kybernetikk. o Risikostyring og samfunnssikkerhet som omfatter fagområdene byutvikling og urban design, industriell økonomi, risikostyring og samfunnssikkerhet. o Kjemi og biovitenskap som omfatter fagområdene biologisk kjemi, biomedisin, kjemi og miljø. Side 1 av 23

41 PhD Petroleumsteknologi Offshoreteknologi Matematikk og fysikk Risikostyring og samfunnssikkerhet Kjemi og biovitenskap Informasjonsteknologi, Informasjonsteknologi, Matematikk og fysikk Master Petroleumsgeologi Petroleumsteknologi Boring og brønn Reservoar Naturgass Offshoreteknologi Marin- og undervannsteknologi Industriell teknologi og driftsledelse Konstruksjon og materialer Bygg konstruksjon Maskin konstruksjon Offshore konstruksjon Informasjonsteknologi Automatisering og Signalbehandling Datateknikk Byutvikling og urban design Industriell økonomi Risikostyring Samfunnssikkerhet Miljøteknologi Offshore Environment Bachelor Water science and tech. Biologisk kjemi Matematikk og Fysikk Petroleums geologi Petroleums teknologi Maskin Bygg, konstruksjonsteknikk/ Maskin Elektro Data Bygg, teknisk planlegging og Urban design Kjemi og Miljø Biologisk kjemi Matematikk og Fysikk Inst. IPT IKM IDE IØRP IMN Figur 1. Ny struktur på forskerutdanningen: Ett PhD-program med fem studier sammen med master og bachelor studiene (Profil modell) Side 2 av 23

42 DEL 1: RAMMER OG STRATEGI LOKALE KRAV 1.1. Nasjonalt og regionalt behov for studiet I og med at dette ikke er en søknad om nyetablering, men om reetablering/omstrukturering av allerede eksisterende tilbud på doktorgradsnivå, legges det ikke mye vekt på dette avsnittet, dette også etter avklaringer med utdanningsdirektøren. Antall disputaser og antall doktorgradsstudenter, som er nærmere omtalt under punkt 2.3.1, viser at produksjonen er god. Potensial for rekruttering er nærmere omtalt under punkt 1.4 Risikovurdering. 1.2 Strategisk begrunnelse Departementet signaliserer at vi er best tjent med profilerte institusjoner i en robust og mangfoldig sektor (Jfr. KD ). UiS strategien viser at universitetet har etterlevd de signaler og føringer som kommer fra departementet både sett i forhold til visjonen: «Universitetet i Stavanger skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon» og ved å tydeliggjøre faglige satsningsområder ved at Universitetet i Stavanger skal ha følgende faglige satsningsområder: «Petroleums- og offshorerelaterte fag, Risikostyring og samfunnssikkerhet, Utdanningsvitenskap. Det teknisk- naturvitenskapelige fakultets langsiktige mål for perioden er «å bli internasjonalt ledende teknologisk universitetsmiljø innenfor utvalgte fagområder, herunder: Petroleumsfag, Risikostyring. å videreutvikle doktorgradsutdanningen å tilby fullverdige og sammenhengende utdanningsløp- bachelor, master og PhD i: -teknologiske fag flere naturvitenskapelige fag - teknologiledelse Doktorgradsutdanningen ved fakultetet ønskes nå strukturert i ett program med følgende fem studier: Petroleumsteknologi Offshoreteknologi - Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk Risikostyring og samfunnssikkerhet Kjemi og biovitenskap. Strukturen på doktorgradsutdanningen medfører at samtlige bachelor studenter som tas opp ved fakultet har tilbud om et gjennomgående utdanningsløp frem til ph.d.-graden, forutsatt at de tilfredsstiller nødvendige opptakskrav/kompetansekrav. Strukturen omfatter alle fagområdene ved fakultetet og samtlige ansatte med veiledningskompetanse. Ny struktur av doktorgradsutdanningen ved Det teknisknaturvitenskapelige fakultet bygger opp om fakultetets visjon og langsiktige målsettinger. Samtidig som at den også bygger opp om UiS sin visjon og faglige satsningsområder. Flere av de faglige satsningsområdene ved universitetet gjenspeiles direkte i fakultetets doktorgradsstudium. Og med tanke på petroleumsnæringen i regionen kan flere av fakultets doktorgradsstudium også gjenspeiles i regionens næringsliv. Med gjennomgående utdanningsløp fra bachelor til ph.d.-grad kan fakultetet tilby topp utdannet arbeidskraft til regionen og arbeidsmarkedet forøvrig. 1.3 Finansiering Dette er ikke søknad om oppretting av nytt doktorgradsprogram, men kun en reetablering/ omstrukturering av allerede eksisterende program ved fakultetet. Vi forventer at den ønskede endringen av doktorgradsutdanningen vil kunne føre til en bedre utnyttelse av fakultetets samlede ressurser, noe som vil Side 3 av 23

43 føre til en effektiviseringsgevinst snarere enn økte utgifter. Tilbudet eksisterer i dag, dette er bare snakk en «opprydning» som vil komme hele universitetet til gode Risikovurdering Her har fakultetet gitt en vurdering av faktorer som kan utgjøre en risiko for programmet, med vekt på rekruttering av doktorgradsstipendiater/-kandidater og vitenskapelig personale. Fakultetet opplever at svingninger i arbeidsmarkedet påvirker søkning til mange av våre studier, dette gjelder også på doktorgradsnivå. I tider med høy aktivitet og stort behov for arbeidskraft, er tilstrømningen av studenter lavere. I regionen er det for tiden et stort behov for kandidater med kompetanse innenfor fakultetets fagområder, og bedriftene tilbyr gode lønninger og gunstige arbeidsvilkår. Dermed velger mange jobb framfor å fortsette med mastergrad og doktorgrad. Skulle situasjonen endres ved at vi får et strammere arbeidsmarked vil vi etter all sannsynlighet oppleve at flere søker seg til høyere utdanning igjen, her inkludert doktorgradsutdanningen. En generell sårbarhet når det gjelder bemanningen til faglige stillinger er den høye aldersavgangen blant vitenskapelig ansatte. Detaljerte planer for hvordan fakultetet vil løse denne utfordringen er beskrevet i bemanningsplanen, og vi henviser til denne. Det er ønskelig med en større andel norske kandidater til doktorgradsutdanning. Fakultet vil vurdere ulike tiltak for å kunne oppnå dette (ref. pkt ). Vi konkurrerer som nevnt i et presset arbeidsmarked spesielt innenfor petroleumsvirksomheten. Men vi stiller også spørsmål til næringslivets verdsetting av doktorgradskompetansen i forbindelse med rekruttering til teknisk- naturvitenskapelige stillinger. Dette da vi sjelden ser kompetansen direkte etterspurt i forbindelse med utlysing av ledige stillinger. Spørsmålet er om dette kan være en medvirkende årsak til at andelen norske søkere til doktorgradsutdanningen er relativ lav innenfor enkelte fagområder. Rekrutteringsgrunnlaget internasjonalt er imidlertid godt, og generelt kan vi si at fakultetet rekrutterer gode søkere til utlyste doktorgradsprosjekt. Faggruppene på de forskjellige studiene er i all hovedsak godt bemannet for å kunne betjene doktorgradsstudiene. Noen studier er imidlertid sårbare, med flere ledige stillinger. UiS strategi, fakultetets strategi- og handlingsplan og bemanningsplanen vil være viktige verktøy i forbindelse med den videre utviklingen av fakultetets forskerutdanning. Under følger en vurdering for hvert studium. Petroleumsteknologi Petroleumsteknologi rekrutterer gode kandidater internasjonalt, og erfaringen tilsier at rekrutteringsgrunnlaget til studiet i Petroleumsteknologi er god. Fagområdet er et satsningsområde ved UiS og fakultetet (jfr. fakultetets handlingsplan), og har et anerkjent forskningsmiljø både nasjonalt og internasjonalt. Gruppen av ansatte ved Institutt for petroleumsteknologi (IPT) vurderes som godt bemannet til å betjene doktorgradsstudiet. Offshoreteknologi Offshoreteknologi rekrutterer gode kandidater internasjonalt, og erfaringen tilsier at rekrutteringsgrunnlaget til studiet i Offshoreteknologi er god. Faggruppene innen Offshoreteknologi ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) er generelt godt bemannet til å betjene doktorgradsstudiet. Enkelte faggrupper er likevel noe sårbare i forhold til bemanning, og det er i denne sammenheng pågående rekrutteringsprosesser. Når utlyste stillinger er besatt vil samtlige faggrupper ved instituttet være godt bemannet til å betjene doktorgradsstudiet. Side 4 av 23

44 Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk rekrutterer gode kandidater internasjonalt. Rekrutteringsgrunnlaget til studiet anses å være bra, men det er ønskelig med bedre rekrutteringsgrunnlag nasjonalt, spesielt innen fagområdet informasjonsteknologi. Dette studiet eies av to institutt, Institutt for data- og elektroteknikk (IDE) og Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN). IDE er godt bemannet til å kunne betjene fagområdene spesielt med tyngde innenfor informasjonsteknologi. IMN er også godt bemannet til å kunne betjene fagområdene spesielt med tyngde innenfor matematikk og fysikk. Risikostyring og samfunnssikkerhet Rekrutteringsgrunnlaget til fagområdet innenfor Risikostyring og samfunnssikkert favner et bredt spekter. Fagområdet anses å være relativt «ungt» og har ikke tiltrukket seg den store søkermassen. I de senere år har vi derimot registrert en økende interesse fra internasjonale-, men også norske studenter. Fakultetet har høy kompetanse og et aktivt forskningsmiljø innenfor fagområdet, som er anerkjent både nasjonalt og internasjonalt. Risikostyring og samfunnssikkerhet er et profilert satsningsområdet ved fakultetet (jf. fakultetets strategi- og handlingsplan og UiS strategi), og i lys av dette er det grunnlag for å anta at studiet også vil tiltrekke seg gode kandidater i fremtiden. Gruppen ansatte innen Risikostyring og Samfunnssikkerhet ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP) er godt bemannet til å kunne betjene doktorgradsstudiet. Kjemi og biovitenskap Kjemi og biovitenskap rekrutterer gode kandidater internasjonalt, og erfaringen tilsier at rekrutteringsgrunnlaget til studiet er god. Doktorgradsstudiet innenfor Kjemi og biovitenskap vil favne et større fagfelt sammenlignet med nåværende struktur hvor vi har doktorgradsprogram i Biologisk kjemi. Endringen vil kunne bidra til å styrke rekrutteringsgrunnlaget innenfor fagfeltet både nasjonalt og internasjonalt. Gruppen ansatte innenfor Kjemi og biovitenskap ved Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN) er godt bemannet til å kunne betjene doktorgradsstudiet. 1.5 Prosess og intern behandling i fakultetet Det har vært en lang prosess med mange involverte i forkant av oversendelse av denne søknaden. Under følger en oppsummering av prosessen ved fakultetet. Bakgrunnen for omstruktureringen er som tidligere nevnt tilpasninger til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og nye produksjonskrav i NOKUTs tilsynsforskrift. Videreutvikling og omstrukturering av doktorgradsutdanningen har vært høyt prioritert i fakultetets handlingsplan for perioden I januar 2012 oppnevnte Dekan følgende arbeidsgruppe til å utrede programstrukturen i forskerutdanningen ved fakultetet: Frank Asche (prodekan, leder), Bjørn Hjertager, Merete Vadla Madland, Terje Kårstad, Knut Erik Bang og Elisabeth S. Fiskå. I notat datert konkluderte arbeidsgruppa med følgende: «Vi finner at dagens struktur på doktorgradsutdanningen ved fakultetet vanskelig kan opprettholdes hvis fakultetet skal overholde det nye produksjonskravet. Når dagens struktur også er det alternativet som i minst grad Side 5 av 23

45 favner og synliggjør alle fakultetets fagområder, mener vi at fakultetet bør endre strukturen på doktorgradsutdanningen. Av de foreliggende alternativer finner vi at alternativ 1: Ett felles doktorgradsprogram for TN med spesialiseringer som hver for seg oppfyller kravene til kompetanse, vil være det mest fremtidsrettede alternativet for fakultetet.» Saken ble fremlagt for fakultetsstyret, og i notat datert , informerte dekan instituttene om følgende: Fakultetsstyret vedtok 3. mai 2012 å støtte forslaget fra dekan om at doktorgradsutdanningen ved TN skal bestå av ett felles doktorgradsprogram, med spesialiseringer som hver for seg oppfyller de nasjonale kravene til kompetanse. Kravene innebærer at hver spesialisering må bestå av minst åtte forskerårsverk med førstekompetanse, hvorav minst fire skal ha full professorkompetanse. I samme notat oppfordret også dekan fagmiljøene til å komme med innspill på spesialiseringer innen Innspillene ble diskutert i ledergruppa, som kom frem til at fakultetet skulle ha følgende 7 spesialiseringer innenfor forskerutdanningen: Bygg og maskin, Informasjonsteknologi, Kjemi og bioteknologi, Matematikk og fysikk, Offshoreteknologi, Petroleumsteknologi, Risk Management. Med dette som utgangspunkt, jobbet arbeidsgruppa videre, og i sin innstilling la de til grunn at NOKUTs krav til kompetanse måtte være innfridd innenfor de enkelte spesialiseringene, og at produksjonskravet i forskriften lå til doktorgradsprogrammet (jfr. NOKUT - Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3.1). Det viste seg at «studiet» som omtales i nevnte NOKUT forskrift er ensbetydende med det vi i prosessen hadde kalt spesialiseringer. NOKUT setter kompetanse- og produksjonskrav for hvert studium. Og vi må kunne dokumentere at fakultetet har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart. Fakultetet må også kunne sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter. Av den grunn gikk antallet spesialiseringer (nå kalt studium) ned til 5 (ref. Fig. 1 side 2) Etter en omfattende prosess ved fakultetet gjorde Fakultetsstyret følgende vedtak: «Fakultetsstyret ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet anbefaler at strukturen på forskerutdanningen ved fakultetet bygger opp om ett doktorgradsprogram med følgende fem studium: Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk, Kjemi og biovitenskap, Offshoreteknologi, Petroleumsteknologi og Risikostyring og samfunnssikkerhet (Profil-modell I). Saken oversendes til Forskningsutvalget for videre behandling. Fakultetet vil jobbe videre med utformingen av emneporteføljen knyttet til doktorgradsutdanningen ved TN, jfr. tilrådningen fra arbeidsgruppen nedsatt av dekan. «Arbeidet med emneporteføljen Som oppfølging til den pågående prosessen knyttet til forskerutdanningen oppnevnte Dekan i mai 2012 en arbeidsgruppe til å utrede emneporteføljen i forskerutdanningen. Arbeidsgruppen kom i sin utredning med en tilråding om at emnene organiseres som følger: a) Minimum to overordnede emner, hvorav et i vitenskapsteori og et avansert teori- eller metodeemne b) Prosjektspesifikke emner Ettersom kvalifikasjonsrammeverket nå setter krav om læringsutbytte også for 3. syklus, er fakultetet kommet til at emnestrukturen organiseres i tre typer emner: Side 6 av 23

46 Type 1 Program emner Type 2 Studium emner Type 3 Prosjekt emner med felles programemner på totalt 10 studiepoeng innen Vitenskapsteori og etikk og Innovasjon og prosjektforståelse. Videre har hvert studium minimum 10 studiepoeng med studieemner. De resterende 10 studiepoengene vil bestå av prosjektemner for det enkelte prosjekt. Prosessen med emneporteføljen i etterkant har vært ledet av prodekan for undervisning i samarbeid med prodekan for forskning. Instituttlederne har vært ansvarlige for prosessen på sine respektive institutt. Jevnlige koordineringsmøter er avholdt i prosessen med prodekanene, administrasjonen og instituttlederne ved fakultetet. Søknad om reetablering av doktorgradsutdanningen ved TN: videre prosess Fakultetet skal søke Styret ved UiS om reetablering av doktorgradsutdanningen i forbindelse med ny struktur. Søknaden oversendes først til Utdanningsavdelingen i juni for behandling i utvalgets første møte til høsten Behandling og endelig godkjenning i Styret er planlagt før utgangen av året (2013). Ny struktur og nytt innhold trer i kraft fra og med høsten Doktorgradsstudiene skal med i den ordinære studieplan- og emnerevisjonen for , på lik linje med bachelor- og masterprogrammene. Saken er blitt behandlet i felles Kvalitets- og Doktorgradsutvalg ved fakultetet 11. og 19. juni Følgende vedtak ble fattet i møtet 11. juni, Sak 20/13: Kvalitetsutvalget ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet godkjenner studieplanene for doktorgradsstudiene 1) Petroleumsteknologi, 2) Offshoreteknologi, 3) Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk, 4) Risikostyring og samfunnssikkerhet og 5) Kjemi og biovitenska. Noe justering av emnebeskrivelsene må til. Søknaden med studieplanene behandles i Kvalitetsutvalget 19. juni Følgene vedtak ble fattet i møtet 19. juni, Sak 26/13 Kvalitetsutvalget ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet anbefaler at søknaden med vedlegg oversendes til Utdanningsdirektøren, med de kommentarer som framkom i møtet Side 7 av 23

47 DEL 2 BESKRIVELSE, BEGRUNNELSE, VURDERING OG DOKUMENTASJON AV STUDIET ETTER TILSYNSFORSKRIFTEN 2.1 Tilsynsforskriftens 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Vitnemål og Diploma Supplement i påvente av nasjonalt arbeid med malene for både vitnemål og Diploma Supplement velger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet å ikke sende inn maler utover det som er beskrevet i dette dokumentet, se Praksisavtaler Det er ingen praksisavtaler knyttet til dette programmet Samarbeidsavtaler, se for beskrivelse av avtalt veiledning, arbeidstid, støttefunksjoner og infrastruktur samt fremdriftsplan Vitnemål og Diploma Supplement Universitets- og høgskolesektoren jobber for tiden med å utvikle nye vitnemålsmaler. I påvente av disse har vi valgt å bare presentere tittelsidene på vitnemålet etter ny struktur for å vise hvordan studiene vil bli presentert på vitnemålet: Navn og Etternavn født xx. Måned 19xx er av Universitetet i Stavanger tildelt graden Philosophiae Doctor etter innstilling fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Doktorgradsprogram i Teknologi og naturvitenskap studium Petroleumsteknologi Avhandlingens tittel: xxx Kreeringsdato: xx. måned 20xx Dato for disputas: xx. måned 20xx Stavanger, xx. måned 20Xx Side 8 av 23

48 Navn og Etternavn født xx. Måned 19xx er av Universitetet i Stavanger tildelt graden Philosophiae Doctor etter innstilling fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Doktorgradsprogram i Teknologi og naturvitenskap studium Offshoreteknologi Avhandlingens tittel: xxx Kreeringsdato: xx. måned 20xx Dato for disputas: xx. måned 20xx Stavanger, xx. måned 20xx Navn og Etternavn født xx. Måned 19xx er av Universitetet i Stavanger tildelt graden Philosophiae Doctor etter innstilling fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Doktorgradsprogram i Teknologi og naturvitenskap studium Informasjonsteknologi, Fysikk og matematikk Avhandlingens tittel: xxx Kreeringsdato: xx. måned 20xx Dato for disputas: xx. måned 20xx Stavanger, xx. måned 20xx Side 9 av 23

49 Navn og Etternavn født xx. Måned 19xx er av Universitetet i Stavanger tildelt graden Philosophiae Doctor etter innstilling fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Doktorgradsprogram i Teknologi og naturvitenskap studium Risikostyring og samfunnssikkerhet Avhandlingens tittel: xxx Kreeringsdato: xx. måned 20xx Dato for disputas: xx. måned 20xx Stavanger, xx. måned 20xx Navn og Etternavn født xx. Måned 19xx er av Universitetet i Stavanger tildelt graden Philosophiae Doctor etter innstilling fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Doktorgradsprogram i Teknologi og naturvitenskap studium Kjemi og biovitenskap Avhandlingens tittel: xxx Kreeringsdato: xx. måned 20xx Dato for disputas: xx. måned 20xx Stavanger, xx. måned 20xx Side 10 av 23

50 2.1.2 Forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet Fakultetet har god erfaring med gjennomføring av en samleutlysning av ledige ph.d.-stillinger ved fakultetet en gang i året. Dette gjelder primært refordelte ph.d.-stillinger finansiert med midler fra KD. Utover dette utlyses ledige ph.d.-stillinger fortløpende etter behov. Fakultetet mottar gode søknader fra internasjonale søkere. Rekrutteringsgrunnlaget fra norske søkere kunne vært bedre, og fakultetet planlegger å iverksette tiltak for å bedre dette. Tiltak i denne sammenheng vil for eksempel kunne være å gjøre doktorgradsstudiet bedre kjent blant bachelor- og masterstudentene på fakultetet. Et annet tiltak kan være å gjøre læringsutbyttet til doktorgradskandidatene bedre kjent for næringslivet i regionen, dette for å gjøre doktorgradsutdanningen mer attraktiv og verdsatt både av næringsliv og kandidater Forventet arbeidsomfang for studentene Doktorgradsutdanningen er i hovedsak aktivt forskningsarbeid under veiledning, der doktorgradsstudenten normalt vil samarbeide med veiledere og andre forskere, internt, nasjonalt og internasjonalt. Utdanningen har en opplæringsdel der studenten gjennom kurs, seminarer og kollokvier skal få den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig, både for arbeidet med avhandlingen, men også for å kunne formidle og presentere eget arbeid. På doktorgradsnivå vil undervisnings- og læringsformer (i opplæringsdelen) i første rekke omfatte forelesninger, kollokvier og seminarer, ledede selvstudier og øvinger ofte med bruk av avansert programvare. I tillegg skal det være avsatt nok tid til selvstudie / egenrefleksjon rundt emnene som tilbys. For arbeidsomfang i de enkelte emner, viser vi til emnebeskrivelsene i studieplanene, vedlegg Avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene Avtalt veiledning Generelt har ph.d.-kandidatene rett og plikt til veiledning i avtaleperioden. Det inngås en egen veiledningsavtale mellom kandidaten, veilederne og instituttet/grunnenheten (se Avtale B i vedlegg 3.8). For øvrig viser vi til avtalemaler i vedlegg 3.8 (Avtale A, B og C). Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre bør veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen (jf. Forskrift for ph.d.-graden v/ UiS 7). Arbeidstid Arbeidstid reguleres i arbeidskontrakt mellom ph.d.-kandidat og arbeidsgiver. For doktorgradsstipendiater som er finansiert gjennom stipendiatstilling ved UiS gjelder forskrift om Ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat. I forskriftens 1-3, ledd heter det at: Normal åremålsperiode er fire år med 25 prosent pliktarbeid. Ansettelsesperioden skal omfatte tre år med rein forskerutdanning. (Forskrift for ph.d.-graden v/ UiS 5-4). Ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet er vanlig praksis at vi ved ansettelser av doktorgradsstipendiater inngår avtaler om tre år med rein forskerutdanning. Fire år med 25 prosent pliktarbeid forekommer, men har hittil vært unntaket. Derimot når det gjelder ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver er avtaler med arbeidsplikt oftere gjort gjeldende. Side 11 av 23

51 For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom aktuelt institutt/senter og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå (Forskrift for ph.d.-graden v/uis 5-2). Se for øvrig vedlagte avtalemaler i vedlegg 3.8. Støttefunksjoner og infrastruktur: Som ansatt har stipendiatene tilgang til institusjonens støttefunksjoner på lik linje med øvrige ansatte. Ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver, som er tatt opp på ph.d.-program ved Det teknisknaturvitenskapelige fakultet, blir gitt de tilganger som er nødvendig for å kunne utføre forskningsprosjektet i henhold til de beskrivelser og planer som foreligger. Forskningsbiblioteket på campus gir tilgang til studieområdenes litteratur og tidsskriftserier. Samtlige ph.d.-kandidater kan benytte bibliotekets tjenester. Fremdriftsplan: Ph.d.-kandidater og veiledere skal rapportere om fremdrift i forskningsprosjektet en gang i året. Ved fakultetet gjøres dette i januar. Fakultetet følger Forskrift for ph.d.-graden v/uis 10 Rapportering, som sier følgende: Universitetets system for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen skal omfatte tiltak for å avdekke manglende progresjon i avhandlingsarbeidet og kursdel og mangler ved veiledningen samt rutiner for å følge opp avdekkede mangler. Systemet skal normalt omfatte årlig, separat rapportering fra ph.d.-kandidat og veileder, og utformes slik at dobbeltrapportering unngås. Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før opptaksperiodens utløp, jf Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret. Fakultetet kan ved behov kreve særskilt rapportering. 2.2 Tilsynsforskriftens 4-2 Plan for studiet Navn på studiet Studiet vil ha følgende navn: Doktorgradsprogram i Teknologi og naturvitenskap Doctoral program in Science and Technology Beskrivelse av studiet med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene Følgende generelle læringsutbyttebeskrivelser gjelder for 3. syklus: Kunnskap Kandidaten K1: er i kunnskapsfronten innenfor et av de teknisk- naturvitenskapelige fagområdene: Petroleumsteknologi Offshoreteknologi - Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk Risikostyring og samfunnssikkerhet Kjemi og biovitenskap, og behersker fagområdets vitenskapsteori og problemstillinger og metoder Side 12 av 23

52 Ferdigheter Kandidaten K2: kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter K3: kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet F1: kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid F2: kan drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå F3: kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innenfor fagområdet Generell kompetanse Kandidaten G1: kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet G2: kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter G3: kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler G4: kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora G5: kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon Læringsutbyttebeskrivelsene er tilpasset til det enkelte studium, se studieplanene i vedlegg Kvalifikasjonsmatirsen nedenfor viser hvordan summen av læringsutbyttene på emnenivå oppfyller settet med overordnede læringsutbytter på programnivå for studiene: Petroleumsteknologi Offshoreteknologi Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk Risikostyring og samfunnssikkerhet Kjemi og biovitenskap Kvalifikasjonsmatrise Aktiviteter Type emne Ferdigheter Generell kompetanse K 1 K 2 K 3 F 1 F 2 F 3 G 1 G 2 G 3 G 4 G 5 Vitenskapsteori og etikk Program x x Innovasjon og prosjektforståelse Program x x Studie- / prosjektemner Studie/ prosjekt x Prøveforelesning/disputas x x Phd avhandling x x x x x x Forsknings/ utenlandsopphold x Konferansedeltakelse med x x presentasjon Utarbeide papers x Side 13 av 23

53 2.2.3 Studiets relevans for arbeidsliv Fakultetet har tilbud om gjennomgående utdanningsløp fra bachelor- til ph.d.-grad. Dette gjelder for alle studiene ved fakultetet, forutsatt at kandidatene tilfredsstiller nødvendige opptakskrav/ kompetansekrav. Det vil med andre ord si at studentene har muligheter til å oppnå den høyeste utdanningen ved fakultetet som finnes innenfor det norske utdanningssystemet i dag. Slik arbeidsmarkedet er nå, er jobbmulighetene svært gode for våre studenter etter endt utdanning, dette gjelder for alle utdanningsnivå (bachelor, master, PhD). En generell utfordring er den sterke konkurransen fra arbeidsmarkedet. Vi registrerer at det generelt sett virker enkelt for våre ph.d.-kandidater å få jobb i arbeidsmarkedet regionalt/ nasjonalt. Flere av våre doktorgradsstipendiater får også jobbtilbud fra næringslivet før ph.d.-periodens utløp. I lys av det er vi av den oppfatning at doktorgradstudiene ved fakultetet er høyst relevante for arbeidslivet. Her kan også nevnes av flere av doktorgradsprosjektene er finansiert med eksterne midler, her også inkludert midler fra industrien/ næringslivet. Når det er sagt ser vi også at stipendiatene ofte konkurrerer om jobber i arbeidsmarkedet sammen med masterstudenter. Basert på den erfaringen stiller vi spørsmål om næringslivet er klar over verdien som ligger spesifikt i doktorgradskompetansen. Få arbeidsgivere lyser ut ledige stillinger hvor de etterspør doktorgradskompetanse. Vi har en oppgave å gjøre overfor næringslivet for å skape økt etterspørsel etter doktorgradskompetansen i arbeidsmarkedet. Restrukturering av forskerutdanningen og endringen på emnestrukturen vil også medføre at fakultetet vil legge til rette for flere samlingsbaserte kurs. Dette for at vi blant annet skal kunne tilby doktorgradskurs for eksterne kandidater, her også næringslivet. Ved å tilby doktorgradskurs til næringslivet håper vi også å kunne bidra til økt interesse for doktorgradskompetanse generelt. Flere av våre forskergrupper har gode samarbeidsrelasjoner med næringslivet og offentlig sektor både regionalt og nasjonalt. I tillegg ser vi en økende interesse fra næringslivet i regionen med hensyn til Nærings-ph.d.(ref. Norges forskningsråd). Likevel har fakultetet et potensiale til ytterligere å øke interessen for doktorgradsutdanningen Studiets innhold og oppbygging Studieprogrammet er bygget opp med en opplæringsdel på 30 studiepoeng og en forskningsdel på 150 studiepoeng. Opplæringsdelen er dekket av to obligatoriske programemner på til sammen 10 studiepoeng: TN9xx Vitenskapsteori og etikk, 5 studiepoeng TN9xx Innovasjon og prosjektforståelse, 5 studiepoeng Hvert enkelt studium har 1 til 4 studieemner hvor kandidaten kan velge minimum 10 studiepoeng. De resterende 10 studiepoeng vil bli dekket opp av prosjektemner som vil være knyttet til det enkelte doktorgradsprosjekt som kandidaten er tatt opp til. For nærmere beskrivelse av studiets innhold og oppbygging, se studieplanene for de enkelte studier (vedlegg ) Studiets arbeids- og undervisningsformer Doktorgradsutdanningen er i hovedsak aktivt forskningsarbeid under veiledning, der doktorgradsstudenten normalt vil samarbeide med veiledere og andre forskere. Utdanningen har en opplæringsdel der studenten gjennom kurs, seminarer og kollokvier skal få den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig, både for arbeidet med avhandlingen, men også for å kunne formidle og Side 14 av 23

54 presentere eget arbeid. På doktorgradsnivå vil undervisnings- og læringsformer (i opplæringsdelen) i første rekke omfatte forelesninger, kollokvier og seminarer, ledede selvstudier og øvinger ofte med bruk av avansert programvare. I tillegg skal det være avsatt nok tid til selvstudie / egenrefleksjon rundt emnene som tilbys. For detaljer rundt arbeids- og undervisningsformer henvises det for øvrig til de enkelte emnebeskrivelsene vedlagt studieplanene i vedlegg Eksamensordninger og andre vurderingsformer Eksamensordninger vil variere. Vurderingsform vil være alt fra skriftlig eller muntlig eksamen til innlevering av essay eller presentasjoner av tema. Vurderingsform for hvert enkelt emne er spesifisert i den enkelte emnebeskrivelse som ligger ved studieplanene i vedlegg Opptaksinformasjon For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en femårig mastergrad, jf. beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Fakultetet bestemmer hvilke utdanningsområder som godkjennes som grunnlag for opptak til det aktuelle studiet. Og kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Fakultetet kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelig og i tråd med institusjonens rekrutteringspolitikk og faglige profil. Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn. Karakter på masteroppgaven og veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet skal begge hver for seg tilsvare B eller bedre. Søkere med bakgrunn fra andre fagområder enn de som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak til studiet, eller med svakere karaktergrunnlag, kan tas opp etter særskilt vurdering. Disse søkerne må kunne dokumentere som meget sannsynlig at de vil kunne gjennomføre et ph.d.-studium på normert tid. Dersom det er nødvendig, kan det kreves tilleggsdokumentasjon på faglig nivå, for eksempel gjennom en forprøve. Slike søkere kan også om nødvendig pålegges å ta kvalifiseringsfag og/eller tilleggsfag innen en gitt tidsfrist. (Forskrift for ph.d.- graden v/uis 5-1) Kopling til forskning og utviklingsarbeid Doktorgradsutdanningen ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet er i sin natur et FoU prosjekt.. For kobling til forskning og faglig utviklingsarbeid, henviser vi til studieplanene i vedlegg Her er forskningsområder og aktiviteter beskrevet for hvert fagområde, med beskrivelser på hvordan de enkelte studiene er knyttet til forskningen innenfor fagområdene Ordninger for studentutveksling og andre tiltak for internasjonalisering Fakultetet legger opp til at det normalt skal gjennomføres et utenlandsopphold på minst 3 måneder i løpet av doktorgradsstudiet. Utenlandsoppholdet skal i første rekke bidra til å etablere og videreutvikle internasjonalt forskningssamarbeid, og det skal gi nye impulser til arbeidet med avhandlingen. Valg av besøksinstitusjon og aktuelt forskingsmiljø gjøres i samarbeid med veileder. For å øke sannsynligheten for at oppholdet blir faglig nyttig og relevant, skal det fortrinnsvis skje ved en institusjon hvor kandidat, Side 15 av 23

55 veileder eller fagmiljø ved UiS allerede har et etablert samarbeid. Veileder er ansvarlig for å opprette den formelle kontakten med aktuelt forskningsmiljø eksternt, og påse at forskningsprosjektet som skal utføres eksternt er i tråd med ph.d.-kandidatens doktorgradsprosjekt ved UiS. Mottakende forskningsmiljø sender et invitasjonsbrev til ph.d.-kandidaten ved UiS, som blant annet bekrefter oppholdsperiode, ekstern veileder og aktuelt forskningssamarbeid. Det er viktig at utenlandsoppholdet legges til rette slik at det bygger opp om ønsket progresjon i kandidatens doktorgradsprosjekt. I tillegg til utenlandsoppholdet legger vi opp til at ph.d.-kandidatene skal delta på internasjonale konferanser med presentasjon av konferanseartikler. 2.3 Tilsynsforskriftens 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet CV for alle som inngår i studiets fagmiljø, se vedlegg 3.9 Publikasjonslister 3-5 år, se vedlegg 3.9 (CV med publikasjonslister) Dokumentasjon på FoU samarbeid og nettverk, se vedlegg Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning kapittel 3. Akkreditering av studier og institusjoner i høyere utdanning 3-1 (3) sier følgende: Ved akkreditering av et nytt doktorgradsstudium skal studiet ha et fagmiljø tilsvarende minst 8 årsverk med førstestillingskompetanse, hvorav minst seks er heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger og minst 4 har professorkompetanse. Institusjonen må videre dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart. Institusjonen må kunne sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter. Fakultetets doktorgradsstudier Informasjonsteknologi, Matematikk og fysikk - Kjemi og biovitenskap Offshoreteknologi Petroleumsteknologi - Risikostyrings og samfunnssikkerhet tilfredsstiller hver for seg krav om kompetanse fremsatt i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning kapittel (3). Tabell 2.1 Vitenskapelig ansatte ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet fordelt pr. doktorgradsstudium PhD studium Professor Professor II Førsteam. Førsteam. II Total Informasjonsteknologi, Matematikk og fysikk 14,2 0, ,6 Kjemi og biovitenskap 8 5 0,2 13,2 Offshoreteknologi 8 1,4 5 14,4 Petroleumsteknologi 11 1,8 15 0,6 28,4 Risikostyring og Samfunnssikkerhet 6,5 0,9 6 1,2 14,6 Totalt 47,7 4, ,2 Side 16 av 23

56 Kommentarer: Innenfor fakultetets ph.d.-studium i Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk er det ansatt to førsteamanuensis som vil tiltre stillingene i løpet av høstsemesteret 2013 hvorav en stillinger er erstatning, mao økning på en førsteamanuensis. (fakultetets bemanningsplan). Innenfor fakultetets ph.d.-studium i Offshoreteknologi er det en pågående rekrutteringsprosess til 3 professorat og 2 førsteamanuensis stillinger, (ref. fakultetets bemanningsplan). Fakultetet har mottatt kandidater til hver av de ledige stillinger. Ventelig vil ansettelse i nevnte stillinger finne sted i høstsemesteret Innenfor fakultetets ph.d.-studium i Risikostyring og samfunnssikkerhet er det pågående rekrutteringsprosesser knyttet til to nye vitenskapelige stillinger. Ventelig vil ansettelse i nevnte stillinger finne sted i løpet av høstsemesteret Minst 50 prosent av årsverkene skal utgjøres av tilsatt i hovedstilling ved fakultetet. Av disse skal det være personer med minimum førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. Her er Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning kapittel 3 Akkreditering av studier og institusjoner i høyere utdanning 3-1 (3) lagt til grunn. Vi viser til ovenstående punkt hvor det i tabell 2.1 fremkommer at 95,7 årsverk er fast vitenskapelig ansatte med førstekompetanse (professor, førsteamanuensis) og 6,5 årsverk er knyttet til II r stillinger ved fakultetet også disse med førstekompetanse (20 prosent stilling, hovedarbeidsgiver er ekstern). Tabellen i punkt 2.1. viser også at de ulike ph.d.-studium klart innfrir kravet om at 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utføres av ansatte i hovedstilling ved fakultetet. Andelen førstestilinger og høyere av undervisnings- og forskerstillinger er generelt høy ved Det teknisknaturvitenskapelige fakultet. Samtlige institutt med unntak av Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) har en andel som ligger over 90 prosent. Ved IKM, ph.d.-studium i Offshoreteknologi, er denne andelen rundt 80 prosent (fakultetets bemanningsplan ) Som nevnt ovenfor i punkt 1 er det flere pågående rekrutteringsprosesser ved IKM, og det vil ventelig blir foretatt ansettelser i løpet av høstsemesteret Alle som ansettes i fast vitenskapelig stillinger ved fakultetet skal minimum ha førstekompetanse (jf. fakultetets bemanningsplan ) Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid: For forskningsaktivitet og fagområder viser vi til vedlegg 3.9 (liste over ansattes CV). Fagmiljøene driver aktiv forskning innenfor sine områder (for fagområder, se innledningen side 1). For omfang av publikasjoner vises det til tabell 2.2 og 2.3 nedenfor. Se også publikasjonslister i vedlagte CV er (vedlegg 3.9). «Fagmiljøet skal ha dokumenterte resultater på høyt internasjonalt nivå med tilstrekkelig faglig bredde»: Publikasjonspoeng ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet er vist i tabell 2.2. Tallene er hentet fra liste over forskningsproduksjon for ansatte mottatt fra HR sentralt mai 2013 (her er det å bemerke at publiseringstall oppgitt i statistikk ved DBH viser høyere tall). Side 17 av 23

57 Tabell 2.2 Publikasjonspoeng ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet sortert på ph.d.- studium i årene Ph.d.-studium Total Informasjonsteknologi, Matematikk og fysikk 177, ,1 29,1 55,0 26,0 Kjemi og biovitenskap 104,6 30,3 22,2 15,1 17,1 19,9 Offshoreteknologi 119,2 51,5 29,8 18,6 9,8 9,6 Petroleumsteknologi 163,1 33,1 45,6 29,8 25,9 28,7 Risikostyring og samfunnssikkerhet 294, ,7 71,6 54,0 31,7 Totalt 858,2 207,9 208,4 164,2 161,8 115,9 Fakultetet har i sin handlingsplan målsetting om en forskningsproduksjon som ligger over 200 publikasjonspoeng i året. Tatt i betraktning oppsatte resultatmål (fakultetets handlingsplan ) og tallene som fremkommer på DBH statistikken har fakultetet innfridd den oppsatte målsetting. Andelen publikasjonspoeng nivå 2 artikler sett ut fra den totale forskningsproduksjonen ved fakultetet vises i tabell 2.3. Tallene her er hentet fra statistikk ved DBH. Tabell 2.3 Publikasjonspoeng nivå 2 artikler ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet, fordelt på institutt i årene Institutt* Total Institutt for data- og elektroteknikk (IDE) 14,77 3,18 4,50 3,12 2,97 1 Institutt for matematikk og 139,43 38,25 35,28 27,51 18,9 19,49 naturvitenskap (IMN) Institutt for konstruksjonsteknikk 20,03 8,01 6,87 3,15-2 og materialteknologi (IKM) Institutt for 140,75 17,49 43,02 25, ,35 Petroleumsteknologi (IPT) Institutt for industriell økonomi, risikostyring og 170,43 27,90 50,25 39,54 38,49 14,25 planlegging (IØRP) Totalt 485,41 94,83 139,92 99,21 81,36 70,09 *tallene i DBH statistikkene er sortert pr. institutt. Her kan nevnes at vitenskapelig ansatte innenfor fagområdet matematikk og fysikk er ansatt ved IMN, og deres andel av nivå 2 artikler er derfor inkludert her. Side 18 av 23

58 Ph.d.-studium ved fakultetet er organisert under følgende institutt: Institutt Institutt for data- og elektroteknikk (IDE) Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN) Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) Institutt for Petroleumsteknologi (IPT) Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP) Ph.d.-studium Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk (her informasjonsteknologi delen) Kjemi og biovitenskap Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk (her matematikk og fysikk delen) Offshoreteknologi Petroleumsteknologi Risikostyring og samfunnssikkerhet Antall disputaser og PhD-kandidater ved fakultetet de fem siste årene er vist i tabellene 2.4 og 2.5. Tabell 2.4 Antall disputaser ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet i årene Ph.d.-studium Total Informasjonsteknologi, Matematikk og fysikk Kjemi og biovitenskap Offshoreteknologi Petroleumsteknologi Risikostyring og samfunnssikkerhet Totalt Tabell 2.5 Antall PhD-kandidater ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet i årene Ph.d.-studium Total Informasjonsteknologi, Matematikk og fysikk Kjemi og biovitenskap Offshoreteknologi Petroleumsteknologi Risikostyring og samfunnssikkerhet Totalt Ifølge Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, kapittel 3 Akkreditering av studier og institusjoner i høyere utdanning 3-,1 må institusjonen dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart. Institusjonen må også kunne sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter. Side 19 av 23

59 Tabell 2.5 viser at fakultetet over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter. Det vil si at Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk viser at det først i 2012 innfrir NOKUTs produksjonskrav om 15 doktorgradsstudenter. Her er det å si at Matematikk og fysikk først ble en del av Informasjonsteknologi i En av årsakene til fakultetets ønske om omstrukturering av forskerutdanningen er at alle fakultetets ansatte med veilederkompetanse skal kunne veilede på fakultetets program. Med den programstrukturen fakultetet har hatt favner programmene de aller fleste fagområdene ved fakultetet, men det er fremdeles ansatte med veiledningskompetanse som ikke naturlig hører inn under de eksisterende områdene (fakultetets handlingsplan ). Ved å endre strukturen på forskerutdanningen ved Det teknisknaturvitenskapelige fakultet til å være ett doktorgradsprogram med ph.d.-studium innenfor Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk, Kjemi og biovitenskap, Offshoreteknologi, Petroleumsteknologi, Risikostyring og samfunnssikkerhet mener vi at NOKUTs produksjonskrav innfris. Fakultetet vil også få bedre utnyttelse av veilederkompetansen ved at alle vitenskapelig ansatte med veiledningskompetanse vil kunne knyttes til et ph.d studium. Samtidig reduserer vi sårbarheten i forhold til de krav som fremkommer i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Kapittel (3). Vi anser forskerutdanningen ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet til å være i en oppbyggingsfase. Et ledd i denne sammenheng er nettopp å omstrukturere forskerutdanningen. Som nevnt ovenfor, ønsker vi å kunne utnytte veilederkompetansen ved fakultetet på en bedre måte for der igjen å kunne øke antall ph.d.-kandidater. Fakultetet har også gjort endringer med hensyn til refordeling ph.d.-stillinger. Det er besluttet å foreta refordeling med årlig overbooking av ph.d.-stilling hvor fakultetets prinsipper legges til grunn ved refordeling/tildeling. Prinsippene skal kunne bidra til en viss grad av forutsigbarhet for instituttene samtidig som at de også skal kunne oppleves som insentiv for satsningen ved fakultetet. Følgende prinsipp legges til grunn Vi «overbooker» stipendiatstillinger for å kompensere for ulike former for friksjon i ansettelsesprosessene. Stipendiatstillingene deles inn i to grupper hvorav en gruppe fordeles av instituttlederne og en fordeles av dekan: o Fordelingen fra instituttlederne kan ta hensyn til; nyansatte veiledere, aktive forskere, gode veiledere, gjennomstrømning, utjevning mellom faggrupper, egenandel i prosjektsøknader og instituttets strategi o Fordeling av stipendiatstillinger fra dekan skal først og fremst ta hensyn til fakultetets strategi Fordeling av de statsfinansierte stipendiatstillingene mellom instituttene baseres på antall kvalifiserte veiledere: o En kvalifisert veileder i denne sammenheng defineres som fast vitenskapelig ansatt med doktorgrad som har publikasjonspoeng i løpet av de tre siste årene Det kan også nevnes at fakultetet de senere år har hatt et sterkere fokus på gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen. Som et ledd i denne sammenheng er Doktorgradsutvalget sin sammensetning endret, og består nå av prodekan for forskning, samtlige instituttledere ved fakultetet og ph.d.- representant. I fakultetets videre mål og planer har vi sterkt fokus på økning av eksterne prosjekt. Og i kjølvannet av en økning av antall / omfang eksterne prosjekt forventes det også en økning av ph.d.- kandidatene ved fakultetet. Reetableringen/omstruktureringen det nå søkes om vil være et ledd i kunne gjøre fakultet i stand til å ta i mot flere ph.d.-kandidater, blant annet ved at samtlige vitenskapelig ansatte med førstekompetanse vil Side 20 av 23

60 kunne veilede innenfor et ph.d.-studium. Omstruktureringen inneholder også endring av emneporteføljen og oppbyggingen av denne. Dette vil være et ledd i det å gjøre forskerutdanningen mer attraktiv for eksterne institusjoner/ næringsliv blant annet ved at læringsutbyttet tydeliggjøres. I tillegg vil flere ph.d.- emner bli gjennomført samlingsbasert slik at vi skal kunne tilby emnene eksternt, både til næringslivet (kompetanseutvikling for ansatte) og eksterne ph.d.-kandidater. Det er fakultetets oppgave å vise omverden verdien i doktorgradsutdanningen som kan være til nytte for den videre utvikling av det norske næringsliv med derpå følgende konkurransefortrinn. På sikt mener vi at det er et potensial for økning av interessen for doktorgradsutdanningen ved å gjøre den mer attraktiv både blant studenter generelt og næringslivet. UiS strategien viser at Petroleums- og offshorerelaterte fag, Risikostyring og samfunnssikkerhet er satsningsområder ved universitetet. Samtlige av disse satsningsområdene viser også direkte igjen i fakultetets ph.d.-studium. Dette kan også bidra til at attraktiviteten i vitenskapelige miljø, blant studenter og næringsliv nasjonalt/ internasjonalt vil kunne øke og at vi tiltrekker oss økt interesse både sett i forhold til studenter, prosjekt og nye relasjoner. Sett i lys av at det ved fakultetet nå er rundt 100 vitenskapelige årsverk med veilederkompetanse og rundt 120 ph.d.-kandidater har vi et godt potensial til å kunne ta i mot et større antall ph.d.-kandidater enn det vi i dag har. Basert på ovennevnte vil vi med fakultetets omstrukturering av forskerutdanningen tilfredsstille de krav som fremkommer i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning kapittel 3. Akkreditering av studier og institusjoner i høyere utdanning 3-1 (3) om at vi over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter innenfor de ulike ph.d.-studium Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for studiet: Dette er en ikke en søknad om nyetablering, men en søknad om omstrukturering av forskerutdanningen ved fakultetet. Samarbeid og nettverk er gjort rede for i forbindelse med tidligere søknader om etablering/akkreditering av PhD-program. Se også vedlegg 3.9 for link til CV er for vitenskapelig ansatte med veilederkompetanse, ut i fra CV ene kan en lese hvilke fagmiljø/nettverk/ samarbeidsinstitusjoner den enkelte har kontakt med og deltar i For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet Dette er ikke relevant da doktorgradsprogrammet ikke inneholder praksis. 2.4 Tilsynsforskriftens 4-4 Støttefunksjon og infrastruktur Lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold Fagfeltene innen doktorgradsutdanningen ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet er vel etablerte og et tilstrekkelig omfang av litteratur finnes på biblioteket. Utover dette anses det ikke å være behov for ekstra oppbygning av litteratur. Det er tilgjengelige arbeidsplasser i Kjølv Egelandshus for kandidater som blir tatt opp. Studiene administreres på fakultetsnivå på samme måte som de eksisterende doktorgradsprogrammene. Omstruktureringen av programmet vil ikke kreve mer ressurser i administrasjonen enn det som allerede er allokert til dette. Den årlige gjennomgangen og revisjonen av studieporteføljen (studieprogram og emner) Side 21 av 23

61 vil fra og med høsten 2013 også innbefatte doktorgradsutdanningen. Doktorgradsemner skal registreres inn i FS og publiseres på nettet på lik linje med ordinære emner på bachelor- og masternivå, med den kvalitetssikringen det innebærer ved å ha årlige gjennomganger på institutt og fakultet. Side 22 av 23

62 DEL 3: VEDLEGG Vedlegg 3.1 Vedlegg 3.2 Vedlegg 3.3 Vedlegg 3.4 Vedlegg 3.5 Vedlegg 3.6 Vedlegg 3.7 Vedlegg 3.8 Vedlegg 3.9 Studieplan for PhD Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk Studieplan for PhD Kjemi og biovitenskap Studieplan for PhD Petroleumsteknologi Studieplan for PhD Risikostyring og samfunnssikkerhet Studieplan for PhD Offshoreteknologi Emnebeskrivelse Innovasjon og prosjektforståelse Emnebeskrivelse Vitenskapsteori og etikk Link til Avtale ved opptak til PhD utdanning - Avtalemal A, B og C Curriculum Vitae ansatte ved TN Side 23 av 23

63 Vedlegg 3.1 Studieplan for PhD i Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk Studiets art: Doktorgradsstudium Navn på studiet: Doktorgradsstudium - Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk. PhD-program Information Technology, Mathematics and Physics. Grad: Doktor. Tittel: PhD Antall studiepoeng (sp): Treårig studium på 180 studiepoeng Ansvarlig fakultet: Det teknisk naturvitenskaplige fakultet Ansvarlig institutt: Institutt for data- og elektroteknikk og Institutt for matematikk og naturvitenskap Målgruppe: Kvalifiserte søker Mål og læringsutbytte for studiet: Læringsutbytte Kunnskaper: Kandidaten K1: er i kunnskapsfronten innenfor informasjonsteknologi, fysikk eller matematikk og behersker det aktuelle fagområdets vitenskapsteori og problemstillinger og metode K2: er i kunnskapsfronten innenfor sin valgte spesialdisiplin innen sitt fagområde K3: kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter K4: kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet Ferdigheter: Kandidaten F1: kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid F2: kan drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå F3: kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innenfor informasjonsteknologi, fysikk eller matematikk Generell kompetanse: Kandidaten G1: kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet G2: kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter 1

64 G3: kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler G4: kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora G5: kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon Opptakskrav Mastergrad i informasjonsteknologi, matematikk og/eller fysikk eller tilsvarende grad med tilstrekkelig bredde og dybde innen informasjonsteknologiske, matematiske eller fysiske emner (avhengig av tema for doktoravhandlingen). Det stilles karakterkrav om B eller bedre som vektet middel. Se forøvrig institusjonens doktorgradsforkrift. Undervisningsspråk Undervisningsspråket vil normalt være engelsk. Læringsmiljø, undervisnings- og læringsformer Doktorgradsutdanningen er i hovedsak aktivt forskningsarbeid under veiledning, der doktorgradsstudenten normalt vil samarbeide med veiledere og andre forskere. Utdanningen har en opplæringsdel der studenten gjennom kurs, seminarer og kollokvier skal få den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig både for arbeidet med avhandlingen, men også for å kunne formidle og presentere eget arbeid. På doktorgradsnivå vil undervisnings- og læringsformer (i opplæringsdelen) i første rekke omfatte forelesninger, kollokvier og seminarer, ledede selvstudier og øvinger ofte med bruk av avansert modelleringsprogramvare. I tillegg skal det være avsatt nok tid til selvstudie/egenrefleksjon rundt emnene som tilbys. Studiets innhold og oppbygging Studiet er bygget opp men opplæringsdel på 30 SP og en forskningsdel på 150 SP Læringsutbyttet er dels dekket opp ved emner som igjen er delt inn i tre typer: 1) programemner (10SP), 2) studieemner (10SP), og 3) prosjektemner (10SP). Programemner: Det tilbys to programemner: TN9xx Vitenskapsteori og etikk (5 SP) og TN9xx Innovasjon og prosjektkunnskap (5 SP). Begge emnene er obligatoriske i studiet. Studieemner: Det tilbys 4 studieemner: ELE904 Statistisk signalbehandling (10 sp) DATXXX Foundations of computer science (10 sp) MAF 900 Matematisk-fysiske metoder (10 sp) MAT XXX [Nytt] Funksjonsanalyse med anvendelser (10 sp) Studenten velger et av disse emnene avhengig av hvilken spesialisering som velges. Det kan også velges studieemner fra andre universiteter etc. I så fall må emnet dekke læringsutbytte for studiet. Studieemnene bør være samlingsbaserte slik at studenter og deltakere fra andre institusjoner/industri kan delta. Prosjektemner: Prosjektemnene opprettes etter PhD-prosjektets behov og vil ha et totalomfang på 10SP (enten et emne på 10SP eller to emner på 5SP hver). I tillegg dekkes læringsutbytte ved gjennomføring av forskning dokumentert ved PhD-avhandling, disputas, konferansedeltakelse med presentasjon, forsknings/ utenlandsopphold og utarbeidelse av vitenskapelige artikler. 2

65 Kvalifikasjonsmatrisen nedenfor gir en oversikt hvordan PhD-studiets aktiviteter dekker opp om læringsutbyttet for PhD-studiet. Kvalifikasjonsmatrise Aktiviteter Type emne Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse K1 K2 K3 K4 F1 F2 F3 G1 G2 G3 G4 G5 Vitenskapsteori og etikk Program x x Innovasjon og prosjektkunnskap Program x x Studie- / prosjekt-emner Studie/ prosjekt x x Prøveforelesning/disputas x x Phd avhandling x x x x x x x Forsknings/utenlandsopphold x Konferanse deltakelse med x x presentasjon Utarbeide papers x Beskrivelse av fagområder i studiet Doktorgradsstudiet i informasjonsteknologi, matematikk og fysikk har fordypninger innen: Informasjonsteknologi: o Signalbehandling / kybernetikk o Datateknikk Fysikk Matematikk Doktorgradsstudiet i informasjonsteknologi, matematikk og fysikk er knyttet til forskningen innenfor hvert av disse spesialiseringsområdene. Innenfor signalbehandling forskes det innenfor adaptiv filtrering, kompresjon av signaler, filterbanker / multirateteknikker samt overkomplette representasjoner. En har aktiviteter knyttet til klassifisering og segmentering av bilder, samt bevegelsesestimering i bildesekvenser (video). I tillegg kommer anvendelse av signalbehandling på ulike typer signaler/bilder: Seismiske data, medisinske bilder, bio-elektriske signaler, audio-signaler, DNA-sekvenser og ulike typer målesignaler. Hva angår kybernetikk konsentrerer forskningsaktivitetene seg innen modellering, identifisering, simulering og regulering av forskjellige typer prosesser. Det arbeides også med anvendelser i petroleums- og lettmetallindustrien, og i fartøy og robotstyring. Eksempler på dette er prosessovervåkning basert på tilstandsestimering, simulering og regulering av produksjonsrørledning samt modellbasert trimming av industrirobot. Innen datateknikk har en aktiviteter knyttet opp mot teknologiutvikling for den nye, åpne og globalt distribuerte informasjonsstrukturen. En utforsker både grunnleggende teori og metoder, kortsiktige, praktiske anvendelser, og mer langsiktige, eksperimentelle anvendelser. Forskningsaktivitetene søker å utnytte samspillet mellom praktiske, ingeniørmessige utfordringer i konstruksjonen av distribuerte datamaskinsystemer og ny teoretisk innsikt i distribuerte algoritmer. Følgende områder vektlegges: 1. Kryptografi, informasjonssikkerhet og feildeteksjon 2. Distribuerte systemer, algoritmer og objektorientert programvare 3. Internett, digitale penger og elektronisk handel 4. Kommunikasjonsprotokoller og arkitekturer for mobile dataløsninger 3

66 Innen fysikk forskes det innenfor bl.a. Generell teoretisk fysikk, energi- og petroleumsfysikk, og diffraksjonsfysikk. Innen generell teoretisk fysikk er aktiviteten rettet mot matematisk fysikk, generell relativitetsteori, kosmologi, astropartikkelfysikk og nettverksteori. Seksjonen omfatter fagpersoner med spisskompetanse innen ulike områder av fysikkfaget. Innen energi- og petroleumsfysikk er aktiviteten knyttet til modellering og studier innen CFD (Computational Fluid Dynamics), ikke-newtonske væsker og elektromagnetisk skjerming; mekaniske, magnetiske og reologiske egenskaper i borevæsker, samt strømning i porøse medier. Innen diffraksjonsfysikk er hovedaktiviteten knyttet til dynamisk røntgendiffraksjon -- teori og eksperimenter, chiralitetsbestemmelse i ikke-perfekte lett-atom forbindelser, studier av nanopartikler utfelt i fast fase, samt diffraktometri. Eksperimentelt arbeid utføres ved den felleseuropeiske synkrotronen i Grenoble, Frankrike. Forskningsaktivitetene innen matematikk faller i hovedsak innenfor følgende områder: 1. Anvendt matematikk her forskes det blant annet innenfor differensialgeometri og generell relativitetsteori, matematisk fysikk, og matematisk modellering av væskestrømning i porøse media. 2. Analyse innen analyse arbeides det innen multidimensional kompleks analyse, derunder pluripotensialteori, og harmonisk analyse. 3. Algebraisk geometri her forskes det blant annet på samspillet mellom geometri, aritmetikk og kombinatorikk assosiert til algebraiske varieteter, og hvordan dette er kodet inn i visse algebraiske funksjoner, som kalles zetafunksjoner. 4. Statistikk her forskes blant annet innen med statistisk metodeutvikling innen tidsrekkeanalyse, modellering av multivariate avhengigheter, forløpsanalyse, statistisk prosesskontroll, medisinsk statistikk, og også innen risiko- og pålitelighetsanalyse. Arbeidskrav Arbeidskrav (obligatorisk undervisningsaktivitet) framgår av emnebeskrivelsene. Emnene Vitenskapsteori og etikk og Innovasjon og prosjektforståelse er obligatoriske. Vilkår for å gå videre i studiet Eventuelle formelle forkunnskapskrav er angitt i emnebeskrivelsene. Progresjons- og rapporteringskrav er gitt i doktorgradsforskriftens 7.1. Eksamensordninger og andre vurderingsformer Innen opplæringsdelen har hvert emne en selvstendig avsluttende eksamen. Form og omfang på denne beskrives nærmere i emnebeskrivelsene. Vurderingsordningen på doktorgradsemner er bestått/ikke bestått jfr. Dekanvedtak. Vurdering og prøving av doktoravhandlingen er regulert i doktorgradsforskriften. Eventuelt forhold mellom teori og praksis Ikke aktuelt. Selvstendig arbeid Doktoravhandlingen. Innpass/overgangsordninger Ikke aktuelt. Kvalitetssikring og studentevaluering Programmet vil inngå i fakultetets normale sykliske rutiner for kvalitetssikring og studentevaluering. Videre skal doktorgradsstudent og veileder halvårlig rapportere til fakultetets doktorgradsutvalg som fastsatt i doktorgradsforskriftens 11. 4

67 Internasjonalisering I løpet av doktorgradsstudiet skal det normalt gjennomføres et utenlandsopphold på minst 3 måneder. Oppholdet skal være ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i forhold til forskningsarbeidet/avhandlingen. Se for øvrig doktorgradsforskriftens 7.3. Et forskningsopphold i utlandet skal i første rekke bidra til å etablere og videreutvikle internasjonalt forskningssamarbeid, og det skal gi nye impulser til arbeidet med avhandlingen. Det er derfor viktig at besøksinstitusjon og aktuelt forskningsmiljø velges med omhu, og i samarbeid med veileder. For å øke sannsynligheten for at oppholdet blir faglig nyttig og relevant, skal det fortrinnsvis skje ved en institusjon hvor kandidat, veileder eller fagmiljø ved UiS allerede har et etablert samarbeid. 5

68 Appendix 1 Emnebeskrivelse/Course description Foundations of Computer Science Emnekode/Course code: XXX Emnenavn/Course name: Foundations of Computer Science Studiepoeng/Number of study points (ECTS): 10 Semester (høst/vår)/ Semester (autumn/spring): - Emnenivå/Course level: PhD Emnet er knyttet til studieprogram/study programme: Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk/information technology, physics and mathematics Studenter på følgende studier har studierett på emnet/only available to students in: - Absolutt forkunnskapskrav/prerequisites: - Skal studenter som mangler forkunnskapskrav bli sperret av systemet for å få tilgang til å melde seg opp til eksamen/ Do you want the students lacking the necessary prerequisites to be excluded by the datastystem automatically? Nei/No Anbefalte forkunnskaper/recommended prerequisites: A basic course in Data structures and algorithms, and a course in object oriented programming Innhold/Content: Iteration, induction, and recursion; running time of programs; combinatorics and probability; data models (tree, list, set, relational, graph); patterns, automata, and regular expressions; recursive description of patterns; propositional logic; using logic to design computer components; predicate logic. Iterative or recursive metoder; hvordan beregne kjøretider; bruk kombinatorikk og sannsynlighetsmodeller. Kurset vil også gi en oversikt over avanserte detamodeller(tre strukturer, lister, mengder, relasjoner og grafer) Arbeidsformer/Method of work: Ledet selvstudium. Forelesninger kan i enkelte tilfeller avtales. Guided self-tuition. Lectures can in some instances be arranged. Læringsutbytte/ Learning outcome: Knowledge: To understand the foundations of computer science and discrete mathematics. Key recurring concepts which are essential to computing, specifically: conceptual and formal models, efficiency, and levels of abstraction. Fundamental as well as advanced theory is presented. 6

69 Vilkår for å gå opp til eksamen / Obligatoriske arbeidskrav/ Requirements to sit for the exams/required activities/courses: Ingen/None Vurderingsformer/ Forms of Assessment: Muntlig eksamen/oral exam Skal FS eventuelt regne ut endelig karakter dersom vurderingsformen består av flere deler: Do you want FS to calculate the final grade in a course if the exam consists of several parts: Litteratur/pensum/ Literature: Alfred V. Aho and Jeffrey D. Ullman "Foundations of Computer Science: C Edition", W. H. Freeman Er emnet åpent for privatister/ Available for private candidates: Nei/No Studiepoengreduksjon mot andre emner/reduction in points/prohibitions: Nei/No Studentevaluering/ Student evaluation: Skjer vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. / Form and/or discussion. Ansvarlig fakultet og institutt/faculty and department: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet Emneansvarlig/andre fagpersoner på emnet/subject teacher(s)/other responsible teachers: Professor Reggie Davidrajuh, førsteamanuensis Terje Kårstad, professor Chunming Rong, førsteamanuensis Krisztian Balog, førsteamanuensis Erlend Tøssebro, førsteamanuensis Tomasz Wiktor Wlodarczyk 7

70 Appendix 2 Emnebeskrivelse/Course description Statistisk signalbehandling Emnekode/Course code: ELE904 Emnenavn/Course name: Statistisk signalbehandkling/statistical signal processing Studiepoeng/Number of study points (ECTS): 10 Semester (høst/vår)/ Semester (autumn/spring): - Emnenivå/Course level: PhD Emnet er knyttet til studieprogram/study programme: Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk/information technology, physics and mathematics Studenter på følgende studier har studierett på emnet/only available to students in: - Absolutt forkunnskapskrav/prerequisites: - Skal studenter som mangler forkunnskapskrav bli sperret av systemet for å få tilgang til å melde seg opp til eksamen/ Do you want the students lacking the necessary prerequisites to be excluded by the datastystem automatically? Nei/No Anbefalte forkunnskaper/recommended prerequisites: ELE500 Signalbehandling/ELE500 Signal processing Innhold/Content: Stokastiske vektorer og prosesser, analyse med 2. ordens momenter, lineære transformasjoner, estimering, optimal filtrering, lineær prediksjon, lineære modeller og spektralestimering. Random vectors and processes, second moment analysis. linear transformations, estimation, optimal filtering, linear prediction, linear models, and spectrum estimation. Arbeidsformer/Method of work: Ledet selvstudium. Forelesninger kan i enkelte tilfeller avtales. Guided self-tuition. Lectures can in some instances be arranged. Læringsutbytte/ Learning outcome: Kunnskap: Å forstå og gjøre rede for statistisk signalbehandling av samplede signaler og systemer. En studerer verktøy og metoder for å anvende tilfeldige prosesser til signalmodellering, filtrering og estimering. Både fundamental og videregående teori blir dekket. Knowledge: To understand statistical signal processing of discrete signals and systems. Tools and methods for using stochastic processes for signal modeling, filtering and estimation are presented. Fundamental as well as advanced theory is covered. 8

71 Vilkår for å gå opp til eksamen / Obligatoriske arbeidskrav/ Requirements to sit for the exams/required activities/courses: Ingen/None Vurderingsformer/ Forms of Assessment: Skriftlig eksamen/written exam Skal FS eventuelt regne ut endelig karakter dersom vurderingsformen består av flere deler: Do you want FS to calculate the final grade in a course if the exam consists of several parts: Litteratur/pensum/ Literature: Charles W.Therrien "Discrete random signals and statistical signal processing", Prentice Hall Er emnet åpent for privatister/ Available for private candidates: Nei/No Studiepoengreduksjon mot andre emner/reduction in points/prohibitions: Nei/No Studentevaluering/ Student evaluation: Skjer vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. / Form and/or discussion. Ansvarlig fakultet og institutt/faculty and department: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet Emneansvarlig/andre fagpersoner på emnet/subject teacher(s)/other responsible teachers: Professor Sven Ole Aase, professor John Håkon Husøy, professor Kjersti Engan, professor Trygve Eftestøl, førsteamanuensis Karl Skretting 9

72 Appendix 3 Emnebeskrivelse/Course description Funksjonalanalyse med anvendelser Emnekode/Course code: Emnenavn/Course name: Funksjonalanalyse med anvendelser Studiepoeng/Number of points (ECTS): 10 Semester (høst/vår)/ Semester (autumn/spring): Emnenivå/Course level: Doktorgradsnivå Emnet er knyttet til studieprogram/ Studyprogramme: Doktorgradsstudiet i informasjonsteknologi, matematikk og fysikk Studenter på følgende studier har studierett på emnet/only available to students in: Doktorgradsstudiet i informasjonsteknologi, matematikk og fysikk Absolutt forkunnskapskrav/prerequisites: Ingen Skal studenter som mangler forkunnskapskrav bli sperret av systemet for å få tilgang til å melde seg opp til eksamen/ Do you want the students lacking the necessary prerequisites to be excluded by the datasystem automatically? Anbefalte forkunnskaper/recommended prerequisites: Generelle matematikkunnskaper på mastergradsnivå Innledning/ Introduction: Kurset er beregnet både for PhD-kandidater i matematisk analyse og for PhD-kandidater i sannsynlighetsteori og stokastiske prosesser. Kurset presenterer noen utvalgte emner innenfor funksjonalanalyse som bl.a. er et viktig grunnlag for å forstå ideer fra sannsynlighetsteori og stokastiske prosesser. Innhold/Contents: Målteori, integrasjonsteori. Topologiske og normerte rom, Hilbertrom. Distribusjoner. Stokastiske prosesser Arbeidsformer/Method of work: 5-6 timer forelesninger og øvinger per uke. Ved få studenter kan kurset bli undervist som ledet selvstudium Læringsutbytte/ Learning outcome: Etter gjennomført kurs vil studenten ha kunnskap om sentrale begreper og idéer innenfor funksjonalanalyse og deres anvendelser, spesielt i sannsynlighetsteori. Studenten kan operere med verktøy 10

73 fra målteori og Lebesgueintegrasjon, avgjøre spørsmål omkring forskjellige type konvergens, og anvende det på noen typer stokastiske prosesser. Vilkår for å gå opp til eksamen / Obligatoriske arbeidskrav/ Requirements to sit for the exams / Required activities/courses: Ingen Vurderingsformer/ Forms of Assessment: Muntlig eksamen Skal FS eventuelt regne ut endelig karakter dersom vurderingsformen består av flere deler/ Do you want FS to calculate the final grade in a course if the exam consits of several parts: Litteratur/pensum/ Literature: `Linear Functional Analysis' av J. Cerda; Functional Analysis for Probability and Stochastic Processes. An Introduction av A. Bobrowski. Nøyaktig pensum oppgis ved semesterstart. Er emnet åpent for privatister/ Available for private candidates: Nei Studiepoengreduksjon mot andre emner/reduction in points/prohibitions Studentevaluering/ Student evaluation: Skjer vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer Ansvarlig fakultet og institutt/ Faculty and department: Teknisk/Naturvitenskapelig fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Emneansvarlig/andre fagpersoner på emnet/subject teacher(s)/other responsible teachers: Jan Terje Kvaløy, Alexander Rashkovskii, Alexander Ulanovskii 11

74 Appendix 4 Emnebeskrivelse/Course description MAF 900 Matematisk-fysiske metoder Emnekode/Course code: MAF900 Emnenavn/Course name: Matematisk-fysiske metoder Studiepoeng/Number of points (ECTS): 10 Semester (høst/vår)/ Semester (autumn/spring): Emnenivå/Course level: Doktorgradsnivå Emnet er knyttet til studieprogram/ Studyprogramme: Doktorgradsstudiet i informasjonsteknologi, matematikk og fysikk Studenter på følgende studier har studierett på emnet/only available to students in: Doktorgradsstudiet i informasjonsteknologi, matematikk og fysikk Absolutt forkunnskapskrav/prerequisites: Ingen Skal studenter som mangler forkunnskapskrav bli sperret av systemet for å få tilgang til å melde seg opp til eksamen/ Do you want the students lacking the necessary prerequisites to be excluded by the datasystem automatically? Anbefalte forkunnskaper/recommended prerequisites: Generelle matematikk- og fysikkunnskaper på mastergradsnivå Innledning/ Introduction: Kurset er beregnet for PhD stipendiater innen teoretisk fysikk og/eller matematisk fysikk. Innhold/Contents: Kurset inneholder følgende temaer: Matematikk: Lie grupper/algebraer, gruppevirkninger, emner fra differensialgeometri (bl. a. Differensialformer, ortogonale rammer), fiberbunter, tangentbunter, konneksjoner. Fysikk: Vei-integraler, genererende funksjonaler og perturbasjonsrekken, effektive potensialer, ikkeabelske gaugeteorier (Yang-Mills), symmetribrudd, Higgs-mekanismen og anomalier. Arbeidsformer/Method of work: 5 timer forelesninger og øvinger per uke. Ved få studenter kan kurset bli undervist som ledet selvstudium. Læringsutbytte/ Learning outcome: Etter endt kurs skal studenten ha kunnskap innen sentrale deler av matematiske metoder og begreper innen matematisk og teoretisk fysikk. Dette innebefatter gruppe- og symmetribegrepet, og differensialgeometri med anvendelser. 12

75 Vilkår for å gå opp til eksamen / Obligatoriske arbeidskrav/ Requirements to sit for the exams / Required activities/courses: Ingen Vurderingsformer/ Forms of Assessment: Muntlig eksamen Skal FS eventuelt regne ut endelig karakter dersom vurderingsformen består av flere deler/ Do you want FS to calculate the final grade in a course if the exam consits of several parts: Litteratur/pensum/ Literature: M Nakahara: Geometry, Topology and Physics. M. E. Peskin og D. V Scroeder: "An Introduction to Quantum Field Theory" Er emnet åpent for privatister/ Available for private candidates: Nei Studiepoengreduksjon mot andre emner/reduction in points/prohibitions Studentevaluering/ Student evaluation: Skjer vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer Ansvarlig fakultet og institutt/ Faculty and department: Teknisk/Naturvitenskapelig fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Emneansvarlig/andre fagpersoner på emnet/subject teacher(s)/other responsible teachers: Sigbjørn Hervik, Per Amund Amundsen 13

76 Vedlegg 3.2 Studieplan for PhD i Kjemi og Biovitenskap Studiets art: Doktorgradsstudium Navn på studiet: Doktorgradsstudium Kjemi og biovitenskap. PhD-program Chemistry and Biological Sciences. Grad: Doktor. Tittel: PhD. Antall studiepoeng (sp): Treårig studium på 180 studiepoeng Ansvarlig fakultet: Det teknisk naturvitenskaplige fakultet Ansvarlig institutt: Institutt for matematikk og naturvitenskap Målgruppe: Kvalifiserte søker Mål og læringsutbytte for studiet: Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten K1: er i kunnskapsfronten innenfor fagområdet kjemi og biovitenskap og behersker det aktuelle fagområdets vitenskapsteori og problemstillinger og metoder K2: er i kunnskapsfronten innenfor sin valgte spesialdisiplin K3: kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter K4: kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet Ferdigheter Kandidaten F1: kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid F2: kan drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå F3: kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innenfor de aktuelle fagområdene. Generell kompetanse Kandidaten G1: kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet G2: kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter G3: kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler G4: kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora G5: kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon 1

77 Opptakskrav Mastergrad i kjemi og biovitenskap eller tilsvarende grad med tilstrekkelig bredde og dybde innen kjemiog biovitenskapelige emner (avhengig av tema for doktoravhandlingen). Det stilles karakterkrav om B eller bedre som vektet middel. Se forøvrig institusjonens doktorgradsforkrift. Undervisningsspråk Undervisningsspråket vil normalt være engelsk. Læringsmiljø, undervisnings- og læringsformer Doktorgradsutdanningen er i hovedsak aktivt forskningsarbeid under veiledning, der doktorgradsstudenten normalt vil samarbeide med veiledere og andre forskere. Utdanningen har en opplæringsdel der studenten gjennom kurs, seminarer og kollokvier skal få den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig både for arbeidet med avhandlingen, men også for å kunne formidle og presentere eget arbeid. På doktorgradsnivå vil undervisnings- og læringsformer (i opplæringsdelen) i første rekke omfatte forelesninger, kollokvier og seminarer, ledede selvstudier og øvinger ofte med bruk av avansert programvare. I tillegg skal det være avsatt nok tid til selvstudie/egenrefleksjon rundt emnene som tilbys. Studiets innhold og oppbygging Studiet er bygget opp men opplæringsdel på 30 sp og en forskningsdel på 150 sp. Læringsutbyttet er dels dekket opp ved emner som igjen er delt inn i tre typer: 1) programemner (10 sp), 2) studieemner (10 sp), og 3) prosjektemner (10 sp). Programemner: Det tilbys to programemner: TN9xx Vitenskapsteori og etikk (5 sp) og TN9xx Innovasjon og prosjektkunnskap (5 sp) Begge emnene er obligatoriske i studiet. Studieemner: PhD-programmet tilbyr 2 studieemner: BIO 9XX Utvalgte emner i molekylærbiologi og biologisk kjemi (10 sp) (Appendix 1)??? 9XX (10 sp) Anvendt instrumentell analyse (10 sp) (Appendix 2) Studenten velger et av disse emnene avhengig av spesialiseringen i forskningsprosjektet. Det kan også velges studieemner fra andre studieretninger og universiteter, nasjonale forskerkurs, etc. Emnet må dekke læringsutbytte for studieemnet. Studieemnene bør være samlingsbaserte slik at studenter og deltakere fra andre institusjoner/industri kan delta. Prosjektemner: Prosjektemnene opprettes etter PhD-prosjektets behov og vil ha et totalomfang på 10SP (enten et emne på 10SP eller to emner på 5SP hver). I tillegg dekkes læringsutbytte ved gjennomføring av forskning dokumentert ved PhD-avhandling, disputas, konferansedeltakelse med presentasjon, forsknings/ utenlandsopphold og utarbeidelse av vitenskapelige artikler. Kvalifikasjonsmatrisen nedenfor gir en oversikt hvordan PhD-studiets aktiviteter dekker opp om læringsutbyttet for PhD-studiet. 2

78 Kvalifikasjonsmatrise Aktiviteter Type emne Kunnskap Ferdighete r Generell kompetanse K 1 K 2 K 3 K 4 F 1 F 2 F 3 G1 G 2 G 3 G 4 G 5 Vitenskapsteori og etikk Program x x Innovasjon og prosjektkunnskap Program x x Studie- / prosjekt-emner Studie/ prosjekt x x Prøveforelesning/disputas x x Phd avhandling x x x x x x x Forsknings/utenlandsopphold x Konferanse deltakelse med x x presentasjon Utarbeide papers x Beskrivelse av fagområder i studiet Doktorgradsstudiet i kjemi og biovitenskap danner basis for utdanning av kandidater til flere viktige næringsklynger i regionen og i Norge: miljø, landbruk/mat, helsesektoren samt olje- og kjemikalierelatert industri. Forskningen i kjemi og biovitenskap ved UiS omfatter reparasjon av DNA-skader, omsetning av næringstoffer, nedbrytning av pesticider og miljøgifter, miljøvennlige produksjons-kjemikalier for oljeindustrien, biologiske rytmer, bioaktive komponenter i mat, reaksjonskinetikk, signaltranduksjonsveier, studier av enzymer, modellering av kjemiske og biologiske prosesser, rense- og separasjonsteknologi, plastiddeling og plastidutvikling. studier av ulike former for kreft, prosesser som fører til neurodegenerative eller immunologiske sykdommer slik som Parkinsons sykdom eller Sjøgren's syndrom. En fellesnevner for store deler av forskningstema innenfor PhD programmet kan sies å være innflytelse av miljøet (gjennom f. eks. stråling, næringsstoffer, lys/mørke, miljøgifter) på organismer og deres adaptasjon til slike faktorer, og vice versa, innflytelse av mikroorganismer på komponenter i miljøet. Doktorgradsprogrammet er bygget rundt en felles akademisk og teknologisk plattform. Denne plattformen omfatter idag proteinkjemi/enzymologi, genteknologi, spektroskopiske metoder, analytisk og fysikalsks/biofysikalsk kjemi, organisk syntese, celle/vevs-kultur, respirometri, anvendt mikrobiologi og renseteknologi. Videre vil plattformen omfatte ekspertise for modellering av kjemiske og biologiske prosesser, praktisk anvendelse av bioinformatikk samt anvendelse av reguleringstekniske aspekter innen biologiske signal- og kontrollprosesser. Arbeidskrav Arbeidskrav (obligatorisk undervisningsaktivitet) framgår av emnebeskrivelsene. Emnene Vitenskapsteori og etikk og Innovasjon og prosjektforståelse er obligatoriske. Vilkår for å gå videre i studiet Eventuelle formelle forkunnskapskrav er angitt i emnebeskrivelsene. Progresjons- og rapporteringskrav er gitt i doktorgradsforskriftens 7.1. Eksamensordninger og andre vurderingsformer Innen opplæringsdelen har hvert emne en selvstendig avsluttende eksamen. Form og omfang på denne beskrives nærmere i emnebeskrivelsene. Vurderingsordningen på doktorgradsemner er bestått/ikke bestått jfr. Dekanvedtak. Vurdering og prøving av doktoravhandlingen er regulert i doktorgradsforskriften. Eventuelt forhold mellom teori og praksis Ikke aktuelt. 3

79 Selvstendig arbeid Doktoravhandlingen. Innpass/overgangsordninger Ikke aktuelt. Kvalitetssikring og studentevaluering Programmet vil inngå i fakultetets normale sykliske rutiner for kvalitetssikring og studentevaluering. Videre skal doktorgradsstudent og veileder halvårlig rapportere til fakultetets doktorgradsutvalg som fastsatt i doktorgradsforskriftens 11. Internasjonalisering I løpet av doktorgradsstudiet skal det normalt gjennomføres et utenlandsopphold på minst 3 måneder. Oppholdet skal være ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i forhold til forskningsarbeidet/avhandlingen. Se for øvrig doktorgradsforskriftens 7.3. Et forskningsopphold i utlandet skal i første rekke bidra til å etablere og videreutvikle internasjonalt forskningssamarbeid, og det skal gi nye impulser til arbeidet med avhandlingen. Det er derfor viktig at besøksinstitusjon og aktuelt forskningsmiljø velges med omhu, og i samarbeid med veileder. For å øke sannsynligheten for at oppholdet blir faglig nyttig og relevant, skal det fortrinnsvis skje ved en institusjon hvor kandidat, veileder eller fagmiljø ved UiS allerede har et etablert samarbeid. 4

80 Appendix 1 Emnebeskrivelse /Course description Utvalgte emner i molekylærbiologi og biologisk kjemi Emnekode/Course code: BIO9XX Emnenavn/Course name: Utvalgte emner i molekylærbiologi og biologisk kjemi/selected topics in molecular biology and biological chemistry Studiepoeng/Number of study points (ECTS): 10 Semester (høst/vår)/ Semester (autumn/spring): spring, autumn Emnenivå/Course level: PhD-studium Emnet er knyttet til studieprogram/studyprogramme: PhD-studium i kjemi og biovitenskap/phd in Chemistry and Biological Sciences Studenter på følgende studier har studierett på emnet/only available to students in: Studenter som er tatt opp til PhD-studiet/Students who have been granted admission to the PhDprogram Absolutt forkunnskapskrav/prerequisites: Master i biologisk kjemi eller tilsvarende/master in Biological Chemistry or equivalent Skal studenter som mangler forkunnskapskrav bli sperret av systemet for å få tilgang til å melde seg opp til eksamen/ Do you want the students lacking the necessary prerequisites to be excluded by the datastystem automatically? n/a Anbefalte forkunnskaper/recommended prerequisites: n/a Innhold/Content: Forskere presenterer ulike forskningsområder. Områdene som er aktuelle er: DNA reparasjon, vidregående enzymkjemi og kinetikk, signal-transduksjonsmekanismer, post-translatoriske reguleringsmekanismer, kloroplastutvikling, biologiske rytmer og adaptasjonsmekanismer/homeostase. Avhengig av PhD kandidatens planlagte PhD arbeid kan også andre områder være relevant. Researchers present different topics from their research. Topics covered are: DNA repair, advanced enzyme chemistry/kinetics, signal transduction mechanisms, post-translational regulation mechanisms, chloroplast development, biological rhythms and adaptation mechanisms/homeostasis. Dependent on the candidates' planned PhD work other subjects may also be relevant. Arbeidsformer/Method of work: Forelesninger og presentasjon av eget arbeid/studium. Undervisningsspråk er engelsk. Lectures and presentation of own work/study. Language of tuition is English. Læringsutbytte/ Learning outcome: - God kunnskap om Instituttets forskning innen områder som molekylærbiologi, biomedisin, mikrobiologi, plantefysiologi, bioinformatikk og proteomik, samt oversikt over de viktigste arbeidsteknikkene knyttet til områdene. 5

81 - Detaljert kunnskap om oppbygning og funksjon av cellen og cellebestanddeler, herunder enzymatiske prosesser, transport-, regulerings-, forsvars- og reparasjonsmekanismer. - Kunne presentere egne og andres forskningsresultater for et publikum. / - Good knowledge of the Department s research within areas as molecular biology, bio medicine, microbiology, plant physiology, bio informatics and proteomic; in addition to the major work techniques related to the areas. - Detailed knowledge of structure and function of the cell and cell components, including enzymatic processes, transport-, regulation-, defense- and repair- mechanisms. - Be able to present results from own and others research in front of an audience. Vilkår for å gå opp til eksamen / Obligatoriske arbeidskrav/ Requirements to sit for the exams/required activities/courses: Gjennomføring av minst to presentasjoner/having conducted at least two presentations. Vurderingsformer/ Forms of Assessment: Muntlig presentasjon/eksamen. Bestått/ikke bestått./oral presentationa/exam. Pass/Fail. Skal FS eventuelt regne ut endelig karakter dersom vurderingsformen består av flere deler: n/a Do you want FS to calculate the final grade in a course if the exam consists of several parts: n/a Litteratur/pensum/ Literature: Sentrale publikasjoner innen molekylærbiologi, biomedisin, mikrobiologi, plantefysiologi, bioinformatikk og proteomik. Dybdeartikler med detaljert fokus innen kandidatens og forskningsgruppens forskningsfelt, med fokus på instrumentelle arbeidsteknikker, cellen, cellebestanddeler og makromolekylenes oppbygning, funksjon og regulering. / Central publications within molecular biology, bio medicine, plant physiology, bio informatics and proteomic. Depth articles with detailed focus within the candidate s and the research group s research field, with focus on instrumental work techniques, structure, function and regulation of organelles and macro molecules. Er emnet åpent for privatister/ Available for private candidates: Nei/No Studiepoengreduksjon mot andre emner/reduction in points/prohibitions: n/a Studentevaluering/ Student evaluation: Skjema og/eller diskusjon/form sheet and/or discussion. Ansvarlig fakultet og institutt/faculty and department: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Emneansvarlig/andre fagpersoner på emnet/subject teacher(s)/other responsible teachers: Peter Ruoff: emneansvarlig/course coordinator. Professorer og forskere ved Centre for Organelle Research/Professors and researchers at Centre for Organelle Research 6

82 Appendix 2 Emnebeskrivelse /Course description Applied Instrumental Analysis Emnekode/Course code:???9xx Emnenavn/Course name: Applied Instrumental Analysis Studiepoeng/Number of study points (ECTS): 10 Semester (høst/vår)/ Semester (autumn/spring): Spring2015 every other year Emnenivå/Course level: Ph.D Emnet er knyttet til studieprogram/studyprogramme: Kjemi og Biovitenskap Studenter på følgende studier har studierett på emnet/only available to students in: Kjemi og Biovitenskap bsolutt forkunnskapskrav/prerequisites: Accepted as Ph.D-student under «Kjemi og biovitenskap» Skal studenter som mangler forkunnskapskrav bli sperret av systemet for å få tilgang til å melde seg opp til eksamen/ Do you want the students lacking the necessary prerequisites to be excluded by the datastystem automatically? Ja Anbefalte forkunnskaper/recommended prerequisites: Analytical Chemistry and Instrumental Analysis Innhold/Content: Det teoretiske fundament for utvalgte instrumentelle analytiske teknikker i kromatografi og spektrometri blir studert. En utvalgt teknikk skal beskrives teoretisk, og etableres på et adekvat instrument, inkludert teknikk for opparbeiding av prøvene (prøvepreparering). Dette inkluderer metodologisk utvikling, kalibrering og verifisering. The theoretical basis of selected instrumental techniques in chromatography and spectrometry is studied. A selected technique is completely described theoretically, and established on an actual instrument, including preparative steps. This includes methodological development, calibration and verification. Arbeidsformer/Method of work: Kollokvier og prosjektarbeide. Colloquiums and project work. Læringsutbytte/ Learning outcome: 7

83 Kandidatene har detaljert kunnskap om instrumentell analytisk kjemi anvendt i kjemisk og miljøteknologisk forskning. Doktoranden kan prinsipper for funksjon og anvendelse av sentrale analytiske tilnærminger (kromatografi, spektrometri, samt prøvepreparering og dataanalyse) sentrale i eget forskningsfelt. Doktoranden vil selvstendig kunne anvende utvalgte teknikker aktuelle for egen forskning og dokumentere generell analytisk kompetanse på PhD nivå. The candidate has obtained detailed knowledge in instrumental analytical chemistry applied in chemical and biotechnological research. Furthermore, the candidate knows the principles of functionality and application of central analytical approaches (chromatography, spectrometry, and sample preparation and data analysis) central to own research area, and document general analytical knowledge on PhD-level. Vilkår for å gå opp til eksamen / Obligatoriske arbeidskrav/ Requirements to sit for the exams/required activities/courses: Vurderingsformer/ Forms of Assessment: Written report and oral presentation. Skal FS eventuelt regne ut endelig karakter dersom vurderingsformen består av flere deler: Do you want FS to calculate the final grade in a course if the exam consists of several parts: Yes Litteratur/pensum/ Literature: Common literature in spectroscopy and chromatography will be specified at the beginning of the course. The candidates will also select specific literature (research articles and specialist books) depending on the individual project. Er emnet åpent for privatister/ Available for private candidates: Nei/No Studiepoengreduksjon mot andre emner/reduction in points/prohibitions: No Studentevaluering/ Student evaluation: Bestått/Ikke bestått. Ansvarlig fakultet og institutt/faculty and department: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Emneansvarlig/andre fagpersoner på emnet/subject teacher(s)/other responsible teachers: Supervisors at IMN. 8

84 Vedlegg 3.2 Studieplan for PhD i Kjemi og Biovitenskap Studiets art: Doktorgradsstudium Navn på studiet: Doktorgradsstudium Kjemi og biovitenskap. PhD-program Chemistry and Biological Sciences. Grad: Doktor. Tittel: PhD. Antall studiepoeng (sp): Treårig studium på 180 studiepoeng Ansvarlig fakultet: Det teknisk naturvitenskaplige fakultet Ansvarlig institutt: Institutt for matematikk og naturvitenskap Målgruppe: Kvalifiserte søker Mål og læringsutbytte for studiet: Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten K1: er i kunnskapsfronten innenfor fagområdet kjemi og biovitenskap og behersker det aktuelle fagområdets vitenskapsteori og problemstillinger og metoder K2: er i kunnskapsfronten innenfor sin valgte spesialdisiplin K3: kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter K4: kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet Ferdigheter Kandidaten F1: kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid F2: kan drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå F3: kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innenfor de aktuelle fagområdene. Generell kompetanse Kandidaten G1: kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet G2: kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter G3: kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler G4: kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora G5: kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon 1

85 Opptakskrav Mastergrad i kjemi og biovitenskap eller tilsvarende grad med tilstrekkelig bredde og dybde innen kjemiog biovitenskapelige emner (avhengig av tema for doktoravhandlingen). Det stilles karakterkrav om B eller bedre som vektet middel. Se forøvrig institusjonens doktorgradsforkrift. Undervisningsspråk Undervisningsspråket vil normalt være engelsk. Læringsmiljø, undervisnings- og læringsformer Doktorgradsutdanningen er i hovedsak aktivt forskningsarbeid under veiledning, der doktorgradsstudenten normalt vil samarbeide med veiledere og andre forskere. Utdanningen har en opplæringsdel der studenten gjennom kurs, seminarer og kollokvier skal få den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig både for arbeidet med avhandlingen, men også for å kunne formidle og presentere eget arbeid. På doktorgradsnivå vil undervisnings- og læringsformer (i opplæringsdelen) i første rekke omfatte forelesninger, kollokvier og seminarer, ledede selvstudier og øvinger ofte med bruk av avansert programvare. I tillegg skal det være avsatt nok tid til selvstudie/egenrefleksjon rundt emnene som tilbys. Studiets innhold og oppbygging Studiet er bygget opp men opplæringsdel på 30 sp og en forskningsdel på 150 sp. Læringsutbyttet er dels dekket opp ved emner som igjen er delt inn i tre typer: 1) programemner (10 sp), 2) studieemner (10 sp), og 3) prosjektemner (10 sp). Programemner: Det tilbys to programemner: TN9xx Vitenskapsteori og etikk (5 sp) og TN9xx Innovasjon og prosjektkunnskap (5 sp) Begge emnene er obligatoriske i studiet. Studieemner: PhD-programmet tilbyr 2 studieemner: BIO 9XX Utvalgte emner i molekylærbiologi og biologisk kjemi (10 sp) (Appendix 1)??? 9XX (10 sp) Anvendt instrumentell analyse (10 sp) (Appendix 2) Studenten velger et av disse emnene avhengig av spesialiseringen i forskningsprosjektet. Det kan også velges studieemner fra andre studieretninger og universiteter, nasjonale forskerkurs, etc. Emnet må dekke læringsutbytte for studieemnet. Studieemnene bør være samlingsbaserte slik at studenter og deltakere fra andre institusjoner/industri kan delta. Prosjektemner: Prosjektemnene opprettes etter PhD-prosjektets behov og vil ha et totalomfang på 10SP (enten et emne på 10SP eller to emner på 5SP hver). I tillegg dekkes læringsutbytte ved gjennomføring av forskning dokumentert ved PhD-avhandling, disputas, konferansedeltakelse med presentasjon, forsknings/ utenlandsopphold og utarbeidelse av vitenskapelige artikler. Kvalifikasjonsmatrisen nedenfor gir en oversikt hvordan PhD-studiets aktiviteter dekker opp om læringsutbyttet for PhD-studiet. 2

86 Kvalifikasjonsmatrise Aktiviteter Type emne Kunnskap Ferdighete r Generell kompetanse K 1 K 2 K 3 K 4 F 1 F 2 F 3 G1 G 2 G 3 G 4 G 5 Vitenskapsteori og etikk Program x x Innovasjon og prosjektkunnskap Program x x Studie- / prosjekt-emner Studie/ prosjekt x x Prøveforelesning/disputas x x Phd avhandling x x x x x x x Forsknings/utenlandsopphold x Konferanse deltakelse med x x presentasjon Utarbeide papers x Beskrivelse av fagområder i studiet Doktorgradsstudiet i kjemi og biovitenskap danner basis for utdanning av kandidater til flere viktige næringsklynger i regionen og i Norge: miljø, landbruk/mat, helsesektoren samt olje- og kjemikalierelatert industri. Forskningen i kjemi og biovitenskap ved UiS omfatter reparasjon av DNA-skader, omsetning av næringstoffer, nedbrytning av pesticider og miljøgifter, miljøvennlige produksjons-kjemikalier for oljeindustrien, biologiske rytmer, bioaktive komponenter i mat, reaksjonskinetikk, signaltranduksjonsveier, studier av enzymer, modellering av kjemiske og biologiske prosesser, rense- og separasjonsteknologi, plastiddeling og plastidutvikling. studier av ulike former for kreft, prosesser som fører til neurodegenerative eller immunologiske sykdommer slik som Parkinsons sykdom eller Sjøgren's syndrom. En fellesnevner for store deler av forskningstema innenfor PhD programmet kan sies å være innflytelse av miljøet (gjennom f. eks. stråling, næringsstoffer, lys/mørke, miljøgifter) på organismer og deres adaptasjon til slike faktorer, og vice versa, innflytelse av mikroorganismer på komponenter i miljøet. Doktorgradsprogrammet er bygget rundt en felles akademisk og teknologisk plattform. Denne plattformen omfatter idag proteinkjemi/enzymologi, genteknologi, spektroskopiske metoder, analytisk og fysikalsks/biofysikalsk kjemi, organisk syntese, celle/vevs-kultur, respirometri, anvendt mikrobiologi og renseteknologi. Videre vil plattformen omfatte ekspertise for modellering av kjemiske og biologiske prosesser, praktisk anvendelse av bioinformatikk samt anvendelse av reguleringstekniske aspekter innen biologiske signal- og kontrollprosesser. Arbeidskrav Arbeidskrav (obligatorisk undervisningsaktivitet) framgår av emnebeskrivelsene. Emnene Vitenskapsteori og etikk og Innovasjon og prosjektforståelse er obligatoriske. Vilkår for å gå videre i studiet Eventuelle formelle forkunnskapskrav er angitt i emnebeskrivelsene. Progresjons- og rapporteringskrav er gitt i doktorgradsforskriftens 7.1. Eksamensordninger og andre vurderingsformer Innen opplæringsdelen har hvert emne en selvstendig avsluttende eksamen. Form og omfang på denne beskrives nærmere i emnebeskrivelsene. Vurderingsordningen på doktorgradsemner er bestått/ikke bestått jfr. Dekanvedtak. Vurdering og prøving av doktoravhandlingen er regulert i doktorgradsforskriften. Eventuelt forhold mellom teori og praksis Ikke aktuelt. 3

87 Selvstendig arbeid Doktoravhandlingen. Innpass/overgangsordninger Ikke aktuelt. Kvalitetssikring og studentevaluering Programmet vil inngå i fakultetets normale sykliske rutiner for kvalitetssikring og studentevaluering. Videre skal doktorgradsstudent og veileder halvårlig rapportere til fakultetets doktorgradsutvalg som fastsatt i doktorgradsforskriftens 11. Internasjonalisering I løpet av doktorgradsstudiet skal det normalt gjennomføres et utenlandsopphold på minst 3 måneder. Oppholdet skal være ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i forhold til forskningsarbeidet/avhandlingen. Se for øvrig doktorgradsforskriftens 7.3. Et forskningsopphold i utlandet skal i første rekke bidra til å etablere og videreutvikle internasjonalt forskningssamarbeid, og det skal gi nye impulser til arbeidet med avhandlingen. Det er derfor viktig at besøksinstitusjon og aktuelt forskningsmiljø velges med omhu, og i samarbeid med veileder. For å øke sannsynligheten for at oppholdet blir faglig nyttig og relevant, skal det fortrinnsvis skje ved en institusjon hvor kandidat, veileder eller fagmiljø ved UiS allerede har et etablert samarbeid. 4

88 Appendix 1 Emnebeskrivelse /Course description Utvalgte emner i molekylærbiologi og biologisk kjemi Emnekode/Course code: BIO9XX Emnenavn/Course name: Utvalgte emner i molekylærbiologi og biologisk kjemi/selected topics in molecular biology and biological chemistry Studiepoeng/Number of study points (ECTS): 10 Semester (høst/vår)/ Semester (autumn/spring): spring, autumn Emnenivå/Course level: PhD-studium Emnet er knyttet til studieprogram/studyprogramme: PhD-studium i kjemi og biovitenskap/phd in Chemistry and Biological Sciences Studenter på følgende studier har studierett på emnet/only available to students in: Studenter som er tatt opp til PhD-studiet/Students who have been granted admission to the PhDprogram Absolutt forkunnskapskrav/prerequisites: Master i biologisk kjemi eller tilsvarende/master in Biological Chemistry or equivalent Skal studenter som mangler forkunnskapskrav bli sperret av systemet for å få tilgang til å melde seg opp til eksamen/ Do you want the students lacking the necessary prerequisites to be excluded by the datastystem automatically? n/a Anbefalte forkunnskaper/recommended prerequisites: n/a Innhold/Content: Forskere presenterer ulike forskningsområder. Områdene som er aktuelle er: DNA reparasjon, vidregående enzymkjemi og kinetikk, signal-transduksjonsmekanismer, post-translatoriske reguleringsmekanismer, kloroplastutvikling, biologiske rytmer og adaptasjonsmekanismer/homeostase. Avhengig av PhD kandidatens planlagte PhD arbeid kan også andre områder være relevant. Researchers present different topics from their research. Topics covered are: DNA repair, advanced enzyme chemistry/kinetics, signal transduction mechanisms, post-translational regulation mechanisms, chloroplast development, biological rhythms and adaptation mechanisms/homeostasis. Dependent on the candidates' planned PhD work other subjects may also be relevant. Arbeidsformer/Method of work: Forelesninger og presentasjon av eget arbeid/studium. Undervisningsspråk er engelsk. Lectures and presentation of own work/study. Language of tuition is English. Læringsutbytte/ Learning outcome: - God kunnskap om Instituttets forskning innen områder som molekylærbiologi, biomedisin, mikrobiologi, plantefysiologi, bioinformatikk og proteomik, samt oversikt over de viktigste arbeidsteknikkene knyttet til områdene. 5

89 - Detaljert kunnskap om oppbygning og funksjon av cellen og cellebestanddeler, herunder enzymatiske prosesser, transport-, regulerings-, forsvars- og reparasjonsmekanismer. - Kunne presentere egne og andres forskningsresultater for et publikum. / - Good knowledge of the Department s research within areas as molecular biology, bio medicine, microbiology, plant physiology, bio informatics and proteomic; in addition to the major work techniques related to the areas. - Detailed knowledge of structure and function of the cell and cell components, including enzymatic processes, transport-, regulation-, defense- and repair- mechanisms. - Be able to present results from own and others research in front of an audience. Vilkår for å gå opp til eksamen / Obligatoriske arbeidskrav/ Requirements to sit for the exams/required activities/courses: Gjennomføring av minst to presentasjoner/having conducted at least two presentations. Vurderingsformer/ Forms of Assessment: Muntlig presentasjon/eksamen. Bestått/ikke bestått./oral presentationa/exam. Pass/Fail. Skal FS eventuelt regne ut endelig karakter dersom vurderingsformen består av flere deler: n/a Do you want FS to calculate the final grade in a course if the exam consists of several parts: n/a Litteratur/pensum/ Literature: Sentrale publikasjoner innen molekylærbiologi, biomedisin, mikrobiologi, plantefysiologi, bioinformatikk og proteomik. Dybdeartikler med detaljert fokus innen kandidatens og forskningsgruppens forskningsfelt, med fokus på instrumentelle arbeidsteknikker, cellen, cellebestanddeler og makromolekylenes oppbygning, funksjon og regulering. / Central publications within molecular biology, bio medicine, plant physiology, bio informatics and proteomic. Depth articles with detailed focus within the candidate s and the research group s research field, with focus on instrumental work techniques, structure, function and regulation of organelles and macro molecules. Er emnet åpent for privatister/ Available for private candidates: Nei/No Studiepoengreduksjon mot andre emner/reduction in points/prohibitions: n/a Studentevaluering/ Student evaluation: Skjema og/eller diskusjon/form sheet and/or discussion. Ansvarlig fakultet og institutt/faculty and department: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Emneansvarlig/andre fagpersoner på emnet/subject teacher(s)/other responsible teachers: Peter Ruoff: emneansvarlig/course coordinator. Professorer og forskere ved Centre for Organelle Research/Professors and researchers at Centre for Organelle Research 6

90 Appendix 2 Emnebeskrivelse /Course description Applied Instrumental Analysis Emnekode/Course code:???9xx Emnenavn/Course name: Applied Instrumental Analysis Studiepoeng/Number of study points (ECTS): 10 Semester (høst/vår)/ Semester (autumn/spring): Spring2015 every other year Emnenivå/Course level: Ph.D Emnet er knyttet til studieprogram/studyprogramme: Kjemi og Biovitenskap Studenter på følgende studier har studierett på emnet/only available to students in: Kjemi og Biovitenskap bsolutt forkunnskapskrav/prerequisites: Accepted as Ph.D-student under «Kjemi og biovitenskap» Skal studenter som mangler forkunnskapskrav bli sperret av systemet for å få tilgang til å melde seg opp til eksamen/ Do you want the students lacking the necessary prerequisites to be excluded by the datastystem automatically? Ja Anbefalte forkunnskaper/recommended prerequisites: Analytical Chemistry and Instrumental Analysis Innhold/Content: Det teoretiske fundament for utvalgte instrumentelle analytiske teknikker i kromatografi og spektrometri blir studert. En utvalgt teknikk skal beskrives teoretisk, og etableres på et adekvat instrument, inkludert teknikk for opparbeiding av prøvene (prøvepreparering). Dette inkluderer metodologisk utvikling, kalibrering og verifisering. The theoretical basis of selected instrumental techniques in chromatography and spectrometry is studied. A selected technique is completely described theoretically, and established on an actual instrument, including preparative steps. This includes methodological development, calibration and verification. Arbeidsformer/Method of work: Kollokvier og prosjektarbeide. Colloquiums and project work. Læringsutbytte/ Learning outcome: 7

91 Kandidatene har detaljert kunnskap om instrumentell analytisk kjemi anvendt i kjemisk og miljøteknologisk forskning. Doktoranden kan prinsipper for funksjon og anvendelse av sentrale analytiske tilnærminger (kromatografi, spektrometri, samt prøvepreparering og dataanalyse) sentrale i eget forskningsfelt. Doktoranden vil selvstendig kunne anvende utvalgte teknikker aktuelle for egen forskning og dokumentere generell analytisk kompetanse på PhD nivå. The candidate has obtained detailed knowledge in instrumental analytical chemistry applied in chemical and biotechnological research. Furthermore, the candidate knows the principles of functionality and application of central analytical approaches (chromatography, spectrometry, and sample preparation and data analysis) central to own research area, and document general analytical knowledge on PhD-level. Vilkår for å gå opp til eksamen / Obligatoriske arbeidskrav/ Requirements to sit for the exams/required activities/courses: Vurderingsformer/ Forms of Assessment: Written report and oral presentation. Skal FS eventuelt regne ut endelig karakter dersom vurderingsformen består av flere deler: Do you want FS to calculate the final grade in a course if the exam consists of several parts: Yes Litteratur/pensum/ Literature: Common literature in spectroscopy and chromatography will be specified at the beginning of the course. The candidates will also select specific literature (research articles and specialist books) depending on the individual project. Er emnet åpent for privatister/ Available for private candidates: Nei/No Studiepoengreduksjon mot andre emner/reduction in points/prohibitions: No Studentevaluering/ Student evaluation: Bestått/Ikke bestått. Ansvarlig fakultet og institutt/faculty and department: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Emneansvarlig/andre fagpersoner på emnet/subject teacher(s)/other responsible teachers: Supervisors at IMN. 8

92 Vedlegg 3.4 Studieplan for PhD i Risikostyring og samfunnssikkerhet Studiets art: Doktorgradsstudium Navn på studiet: Doktorgradsstudium Risikostyring og samfunnssikkerhet. PhD-program Risk Management and Societal Safety. Grad: Doktor. Tittel: PhD. Antall studiepoeng (sp): Treårig studium på 180 studiepoeng Ansvarlig fakultet: Det teknisk naturvitenskaplige fakultet Ansvarlig institutt: Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging Målgruppe: Kvalifiserte søker Mål og læringsutbytte for studiet Læringsutbytte: Kunnskap Kandidaten K1: er i kunnskapsfronten innenfor fagområdet risikostyring og samfunnssikkerhet og behersker fagområdets vitenskapsteori og problemstillinger og metoder K2: er i kunnskapsfronten innenfor minst et av fagområdene Industriell økonomi, Byutvikling og urban design, Risikostyring eller Samfunnssikkerhet K3: kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter K4: kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet Ferdigheter Kandidaten F1: kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid F2: kan drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå F3: kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innenfor risikostyring og samfunnssikkerhet Generell kompetanse Kandidaten G1: kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet

93 G2: kan forstå viktige problemstillinger knyttet til styring av komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter G3: kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler G4: kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora G5: kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon Opptakskrav Mastergrad i risikostyring og samfunnssikkerhet eller tilsvarende grad med tilstrekkelig bredde og dybde innen fagområdet (avhengig av tema for doktoravhandlingen). Det stilles karakterkrav om B eller bedre som vektet middel. Se forøvrig institusjonens doktorgradsforkrift. Undervisningsspråk Undervisningsspråket vil normalt være engelsk. Læringsmiljø, undervisnings- og læringsformer Doktorgradsutdanningen er i hovedsak aktivt forskningsarbeid under veiledning, der doktorgradsstudenten normalt vil samarbeide med veiledere og andre forskere. Utdanningen har en opplæringsdel der studenten gjennom kurs, seminarer og kollokvier skal få den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig både for arbeidet med avhandlingen, men også for å kunne formidle og presentere eget arbeid. På doktorgradsnivå vil undervisnings- og læringsformer (i opplæringsdelen) i første rekke omfatte forelesninger, kollokvier og seminarer, ledede selvstudier og øvinger ofte med bruk av avansert programvare. I tillegg skal det være avsatt nok tid til selvstudie/egenrefleksjon rundt emnene som tilbys. Studiets innhold og oppbygging Studiet er bygget opp med en opplæringsdel på 30 sp og en forskningsdel på 150 sp. Læringsutbyttet er dels dekket opp ved emner som igjen er delt inn i tre typer: 1) programemner (10 sp), 2) studieemner (10 sp), og 3) prosjektemner (10 sp). Programemner: Det tilbys to programemner: TN9xx Vitenskapsteori og etikk (5 sp) TN9xx Innovasjon og prosjektforståelse (5 sp) Begge emnene er obligatoriske i studiet. Studieemner: Det tilbys 1 studieemne: DPE130 Foundational issues in risk management (10 sp) (Appendix 1) Det kan også, eller alternativt, velges studieemner fra andre universiteter etc. I så fall må emnet dekke læringsutbytte for studiet. Studieemnene bør være samlingsbaserte slik at studenter og deltakere fra andre institusjoner/industri kan delta. Prosjektemner: Emner innen følgende tema tilbys:

94 Economic analysis in risk management Selected topics in safety management Topics in emergency planning and disaster management Econometric analysis Managing project uncertainty Planning and change Empirical market analysis Production theory and empirical productivity analysis Resilience management and rhetoric Advanced course in stochastic modeling Prosjektemnene opprettes etter PhD prosjektets behov og vil ha et totalomfang på 10 studiepoeng (enten et emne på 10 studiepoeng eller to emner på 5 studiepoeng hver). I tillegg dekkes læringsutbytte ved gjennomføring av forskning dokumentert ved PhD avhandling, disputas, konferansedeltakelse med presentasjon, forsknings/ utenlandsopphold og utarbeidelse av papers. Kvalifikasjonsmatrisen nedenfor gir en oversikt hvordan PhD studiets aktiviteter dekker opp om læringsutbyttet for PhD studiet. Kvalifikasjonsmatrise Aktiviteter Type emne Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse K1 K2 K3 K4 F1 F2 F3 G1 G2 G3 G4 G5 Vitenskapsteori og etikk Program x x Innovasjon og prosjektforståelse Program x x Foundational issues in risk Studie x x management Prosjektemner Prosjekt x Prøveforelesning/disputas x x PhD avhandling x x x x x x x Forsknings/utenlandsopphold x Konferanse deltakelse med x x presentasjon Utarbeide papers x Beskrivelse av fagområder i studiet Doktorgradsstudiet i risikostyring og samfunnssikkerhet har fordypninger innen: Industriell økonomi Byutvikling og urban design Risikostyring Samfunnssikkerhet Doktorgradsstudiet i Risikostyring og samfunnssikkerhet er et tverrvitenskapelig samarbeid mellom Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) og Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV). Samarbeidet åpner

95 for muligheten til å tilnærme seg området fra forskjellige utgangspunkt, og både tekniske, økonomiske, finansielle og samfunnsvitenskapelige tilnærminger er innlemmet i programmet. Den delen av studiet som administreres av TN er inndelt i spesialiseringsområdene risikoanalyse og risikostyring, økonomisk risikostyring og samfunnssikkerhet. Ved SV er studiet bygget opp omkring fire tematiske områder som omhandler risiko, regulering og samfunnsplanlegging, sårbarhet, teknologi og organisasjon, ulykkes- og krisehåndtering samt risikoanalyser og beslutninger. Fagområdet omhandler prinsipper, teorier og metoder for analyse, vurdering, kommunikasjon og styring av risiko og sikkerhet. Det har et bredt perspektiv på risiko, med fokus på risikostyring i prosjekter og bedrifter så vel som overordnede strukturer og samfunnssikkerhet. Tilnærmingen er både teknisk, økonomisk, finansiell og samfunnsvitenskapelig. For å få en helhetlig tilnærming til risiko i komplekse systemer og få til en god ressursutnyttelse, vektlegges en flerfaglig tilnærming. Sentrale temaområder er risiko- og sårbarhetsanalyser, risikoakseptproblematikk, risikohåndtering, beredskapsplanlegging og krisehåndtering, samfunnsplanlegging, regulering og sikkerhet; kontrakter og omsetningsformer, sårbarhet, teknologi og organisasjon; risikopersepsjon; håndtering av usikkerhet og beslutningsanalyse. Fagområdet er inndelt i spesialiseringsområdene risikoanalyse og -styring, økonomisk risikostyring og samfunnssikkerhet. Innenfor området risikoanalyse og -styring har fokus tradisjonelt vært en teknisk risikofaglig tilnærming til risiko- og sårbarhetsanalyser og risikohåndtering, men fagmiljøet har i de senere årene lagt til grunn bredere perspektiver på risiko og sårbarhet, i samsvar med utviklingen av fagområdet Risikostyring og samfunnssikkerhet. Petroleumsnæringen har vært viktig i anvendte problemstillinger. Andelen av forskningen rettet mot andre anvendelser er også betydelig og økende og inkluderer tema som trafikksikkerhet, pasientsikkerhet, operasjonell risiko i finans, og flysikkerhet. Innenfor området økonomisk risikostyring er det en økonomisk og finansiell tilnærming til effekter av risiko, usikkerhet og risikohåndtering og reguleringers betydning. Også her er petroleumsnæringen et viktig område for anvendte problemstillinger, men en studerer også et stort antall andre næringer, sektorer og markeder inkludert fisk og oppdrett, strøm, finans, landbruk, medisin, og på forskjellige nivå i verdikjeden som leverandørindustri, detaljister, eksportører. Inn under området samfunnssikkerhet er forskningstemaene i stor grad vinklet mot risiko- og sårbarhetsanalyse, og styring, spesielt i forhold til offentlige myndigheter og reguleringsproblemstillinger, og på områder som transport, kommunikasjon, helse og beredskap. Doktorgradsprogrammet i Risikostyring og samfunnssikkerhet er knyttet til forskningen innenfor hver av disse spesialiseringsområdene foruten problemstillinger som innebærer flerfaglige tilnærminger. På området samfunnssikkerhet er programmet også nært knyttet opp mot tilsvarende program ved det samfunnsvitenskapelig fakultet.

96 Arbeidskrav Arbeidskrav (obligatorisk undervisningsaktivitet) framgår av emnebeskrivelsene. Emnene Vitenskapsteori og etikk og Innovasjon og prosjektforståelse er obligatoriske. Vilkår for å gå videre i studiet Eventuelle formelle forkunnskapskrav er angitt i emnebeskrivelsene. Progresjons- og rapporteringskrav er gitt i doktorgradsforskriftens 7.1. Eksamensordninger og andre vurderingsformer Innen opplæringsdelen har hvert emne en selvstendig avsluttende eksamen. Form og omfang på denne beskrives nærmere i emnebeskrivelsene. Vurderingsordningen på doktorgradsemner er bestått/ikke bestått jfr. Dekanvedtak. Vurdering og prøving av doktoravhandlingen er regulert i doktorgradsforskriften. Eventuelt forhold mellom teori og praksis Ikke aktuelt. Selvstendig arbeid Doktoravhandlingen. Innpass/overgangsordninger Ikke aktuelt. Kvalitetssikring og studentevaluering Programmet vil inngå i fakultetets normale sykliske rutiner for kvalitetssikring og studentevaluering. Videre skal doktorgradsstudent og veileder halvårlig rapportere til fakultetets doktorgradsutvalg som fastsatt i doktorgradsforskriftens 11. Internasjonalisering I løpet av doktorgradsstudiet skal det normalt gjennomføres et utenlandsopphold på minst 3 måneder. Oppholdet skal være ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i forhold til forskningsarbeidet/avhandlingen. Se for øvrig doktorgradsforskriftens 7.3. Et forskningsopphold i utlandet skal i første rekke bidra til å etablere og videreutvikle internasjonalt forskningssamarbeid, og det skal gi nye impulser til arbeidet med avhandlingen. Det er derfor viktig at besøksinstitusjon og aktuelt forskningsmiljø velges med omhu, og i samarbeid med veileder. For å øke sannsynligheten for at oppholdet blir faglig nyttig og relevant, skal det fortrinnsvis skje ved en institusjon hvor kandidat, veileder eller fagmiljø ved UiS allerede har et etablert samarbeid.

97 Appendix 1 Emnebeskrivelse /Course description Foundational issues in risk analysis Emnekode/Course code: DPE 130 Emnenavn/Course name: Foundational issues in risk analysis Studiepoeng/Number of study points (ECTS): 10 Semester (høst/vår)/ Semester (autumn/spring): Vår, Høst Emnenivå/Course level: PhD Emnet er knyttet til studieprogram/studyprogramme: PhD program ved Teknisk-Naturvitenskapelig fakultet Studenter på følgende studier har studierett på emnet/only available to students in: Studenter opptatt på PhD-program Absolutt forkunnskapskrav/prerequisites: Ingen Skal studenter som mangler forkunnskapskrav bli sperret av systemet for å få tilgang til å melde seg opp til eksamen/ Do you want the students lacking the necessary prerequisites to be excluded by the datastystem automatically? Anbefalte forkunnskaper/recommended prerequisites: MOS210 Risikoanalyse og -styring Innhold/Content: I kurset gjennomgås en del grunnleggende prinsipper for analyse av pålitelighet og risiko. Temaer som tas opp er blant annet: Hvordan uttrykke risiko og usikkerhet? Hvordan forstå og bruke modeller? Hvordan forstå og bruke parametriske sannsynlighetsfordelinger? Hvordan bruke analysene i beslutningsprosessen? Kurset vil ta utgangspunkt i aktuelle artikler og bøker i fagområdet, og emner som blir gjennomgått i kurset vil kunne variere. Kurset vil ha seminarform, der studentene skal legge fram og drøfte problemstillinger knyttet til innholdet i utvalgte artikler. Kurset omfatter utarbeiding, presentasjon og forsvar av skriftlig oppgavesvar, og deltaking i diskusjoner under seminarmøtene. Arbeidsformer/Method of work: Veiledning, presentasjoner, kritikk Læringsutbytte/ Learning outcome: Etter endt kurs skal kandidaten ha solid innsikt i fundamentale problemstillingerinnenfor risikoanalyse, som nevnt under innhold, og kunne reflektere over disse ut fra et forskerperspektiv.

98 Vilkår for å gå opp til eksamen / Obligatoriske arbeidskrav/ Requirements to sit for the exams/required activities/courses: Vurderingsformer/ Forms of Assessment: Presentasjoner kreves godkjent (bestått/ikke bestått) Skal FS eventuelt regne ut endelig karakter dersom vurderingsformen består av flere deler: Litteratur/pensum/ Literature: Utvalgte artikler og bøker relatert til fundamentale problemstillinger innenfor risikoanalyse, som nevnt under innhold. Er emnet åpent for privatister/ Available for private candidates: Nei Studiepoengreduksjon mot andre emner/reduction in points/prohibitions: Ansvarlig fakultet og institutt/faculty and department: Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging Emneansvarlig/andre fagpersoner på emnet/subject teacher(s)/other responsible teachers: Terje Aven

99 Vedlegg 3.5 Studieplan for PhD i Offshoreteknologi Studiets art: Doktorgradsstudium Navn på studiet: Doktorgradsstudium Offshoreteknologi. PhD-program Offshore Technology. Grad: Doktor. Tittel: PhD. Antall studiepoeng (sp): Treårig studium på 180 studiepoeng Ansvarlig fakultet: Det teknisk naturvitenskaplige fakultet Ansvarlig institutt: Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Målgruppe: Kvalifiserte søker Mål og læringsutbytte for studiet Læringsutbytte: Kunnskap Kandidaten K1: er i kunnskapsfronten innenfor fagområdet offshoreteknologi og behersker fagområdets vitenskapsteori og problemstillinger og metoder K2: er i kunnskapsfronten innenfor minst ett av fagområdene: marin- og undervannsteknologi, Industriell teknologi og driftsledelse, bygg- og offshore konstruksjoner, maskinteknikk og materialteknologi (endres?) K3: kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter K4: kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet Ferdigheter Kandidaten F1: kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid F2: kan drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå F3: kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis innenfor offshoreteknologi

100 Generell kompetanse Kandidaten G1: kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet G2: kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter G3: kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler G4: kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora G5: kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon Opptakskrav Mastergrad i offshoreteknologi eller tilsvarende grad med tilstrekkelig bredde og dybde innen offshoreteknologiske emner (avhengig av tema for doktoravhandlingen). Det stilles karakterkrav om B eller bedre som vektet middel. Se forøvrig institusjonens doktorgradsforkrift. Undervisningsspråk Undervisningsspråket vil normalt være engelsk. Læringsmiljø, undervisnings- og læringsformer Doktorgradsutdanningen er i hovedsak aktivt forskningsarbeid under veiledning, der doktorgradsstudenten normalt vil samarbeide med veiledere og andre forskere. Utdanningen har en opplæringsdel der studenten gjennom kurs, seminarer og kollokvier skal få den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig både for arbeidet med avhandlingen, men også for å kunne formidle og presentere eget arbeid. På doktorgradsnivå vil undervisnings- og læringsformer (i opplæringsdelen) i første rekke omfatte forelesninger, kollokvier og seminarer, ledede selvstudier og øvinger ofte med bruk av avansert programvare. I tillegg skal det være avsatt nok tid til selvstudie/egenrefleksjon rundt emnene som tilbys. Studiets innhold og oppbygging Studiet er bygget opp med en opplæringsdel på 30 sp og en forskningsdel på 150 sp. Læringsutbyttet er dels dekket opp ved emner som igjen er delt inn i tre typer: 1) programemner (10SP), 2) studieemner (10SP), og 3) prosjektemner (10SP). Programemner: Det tilbys to programemner: TN9xx Vitenskapsteori og etikk (5 sp) og TN9xx Innovasjon og prosjektkunnskap (5 sp). Begge emnene er obligatoriske i studiet. Studieemner: Det tilbys 4 studieemner: OFF9xx Environmental loads on structures/ Naturlaster på konstruksjoner (10sp) (Appendix 3)

101 OFF9xx Selected topics in Industrial asset management/ Utvalgte tema innen industriell teknologi og driftsledelse (10sp) (Appendix 4) MSK9xx Advanced topics in Computational methods/ Videregående tema innen beregningsmetoder (10sp) (Appendix 2) MSK9xx Advanced Mechanical Design and Simulation / Videregående maskindesign og simulering (10sp) (Appendix 1) Studenten velger et av disse emnene avhengig av hvilken spesialisering som velges. Det kan også velges studieemner fra andre universiteter etc. I så fall må emnet dekke læringsutbytte for studiet. Studieemnene bør være samlingsbaserte slik at studenter og deltakere fra andre institusjoner/industri kan delta. Prosjektemner: Prosjektemnene opprettes etter phd prosjektets behov og vil ha et totalomfang på 10SP (enten et emne på 10sp eller to emner på 5sp hver). I tillegg dekkes læringsutbytte ved gjennomføring av forskning dokumentert ved phd avhandling, disputas, konferansedeltakelse med presentasjon, forsknings/ utenlandsopphold og utarbeidelse av papers. Kvalifikasjonsmatrisen nedenfor gir en oversikt hvordan phd studiets aktiviteter dekker opp om læringsutbyttet for phd studiet. Kvalifikasjonsmatrise Aktiviteter Type emne Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse K1 K2 K3 K4 F1 F2 F3 G1 G2 G3 G4 G5 Vitenskapsteori og etikk program x x Innovasjon og prosjektkunnskap program x x Naturlaster på konstruksjoner studie x x Utvalgte tema innen industriell studie x x x x x x x x x teknologi og driftsledelse Videregående maskindesign studie x x og simulering Videregående tema innen studie x x beregningsmetoder Prosjektemner prosjekt x Prøveforelesning/disputas x x Phd avhandling x x x x x x x Forsknings/utenlandsopphold x Konferanse deltakelse med x x presentasjon Utarbeide papers x

102 Beskrivelse av fagområder i studiet Doktorgradsstudiet i offshoreteknologi har fordypninger innen: Bygg- og offshore konstruksjoner Maskinteknikk og materialteknologi Marin- og undervannsteknologi Industriell teknologi og driftsledelse Doktorgradsstudiet i offshoreteknologi er knyttet til forskningen innenfor hvert av disse spesialiseringsområdene. Innenfor bygg- og offshore konstruksjoner drives det forskning omkring konstruksjoner både på land og offshore. Forskningen omfatter analyse av utmatting og brudd av stålkonstruksjoner, spesielt rørledninger offshore, analyse av vindinduserte svingninger av slanke konstruksjoner, analyse av dynamisk respons av offshore plattformer og annet. Innenfor maskinteknikk er forskning omkring modulering, analyse og systemutvikling innenfor komplekse maskintekniske systemer, operasjoner og prosesser. Forskningsaktivitetene fokuserer på utvikling av metoder og teknikker ved hjelp av moderne dataverktøy for tungeberegninger som elementmetoder og strømningsanalyser(cfd) samt anvendelser innenfor optimalisering av diverse geometriske profiler for effektiv energikonvertering (i bl.a. bølgeenergi, gassturbiner og vindturbiner), materialmodellering, produktutvikling, produksjon og integrerte operasjoner og systemer. Marin- og undervannsteknologi integrerer forskningsvirksomheten med fagområdet offshore konstruksjonsteknikk. Aktiviteten er i første rekke konsentrert om sikkerhet og pålitelighet av konstruksjoner, rekvalifisering av offshore konstruksjoner, konstruksjonsdynamikk, effektive energisystemer og brønnintervensjon. Forskningsvirksomheten innen industriell teknologi og driftsledelse er integrert med CIAM (Centre for Industrial Asset Management). Aktuelle områder er prestasjonsstyring, vedlikeholdsteknologi og styring, pålitelighetsbasert inspeksjonsplanlegging, tilstandsovervåkning, integrerte operasjoner, risikobaserte beslutninger og arbeidsprosesser, industrielle tjenester, optimalisering av kostnader, menneske-teknologiorganisasjon. Innenfor materialteknologi er forskningsaktiviteten hovedsakelig rettet mot bruk av transmisjonselektronmikroskopi til karakterisering av materialer. Aktuelle områder for doktorgradsprosjekter er studier av utfellinger i aluminiumlegeringer og korrosjonsbestandige (dupleks) stål. Arbeidskrav Arbeidskrav (obligatorisk undervisningsaktivitet) framgår av emnebeskrivelsene. Emnene Vitenskapsteori og etikk og Innovasjon og prosjektforståelse er obligatoriske. Vilkår for å gå videre i studiet

103 Eventuelle formelle forkunnskapskrav er angitt i emnebeskrivelsene. Progresjons- og rapporteringskrav er gitt i doktorgradsforskriftens 7.1. Eksamensordninger og andre vurderingsformer Innen opplæringsdelen har hvert emne en selvstendig avsluttende eksamen. Form og omfang på denne beskrives nærmere i emnebeskrivelsene. Vurderingsordningen på doktorgradsemner er bestått/ikke bestått jfr. Dekanvedtak. Vurdering og prøving av doktoravhandlingen er regulert i doktorgradsforskriften. Eventuelt forhold mellom teori og praksis Ikke aktuelt. Selvstendig arbeid Doktoravhandlingen. Innpass/overgangsordninger Ikke aktuelt. Kvalitetssikring og studentevaluering Programmet vil inngå i fakultetets normale sykliske rutiner for kvalitetssikring og studentevaluering. Videre skal doktorgradsstudent og veileder halvårlig rapportere til fakultetets doktorgradsutvalg som fastsatt i doktorgradsforskriftens 11. Internasjonalisering I løpet av doktorgradsstudiet skal det normalt gjennomføres et utenlandsopphold på minst 3 måneder. Oppholdet skal være ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i forhold til forskningsarbeidet/avhandlingen. Se for øvrig doktorgradsforskriftens 7.3. Et forskningsopphold i utlandet skal i første rekke bidra til å etablere og videreutvikle internasjonalt forskningssamarbeid, og det skal gi nye impulser til arbeidet med avhandlingen. Det er derfor viktig at besøksinstitusjon og aktuelt forskningsmiljø velges med omhu, og i samarbeid med veileder. For å øke sannsynligheten for at oppholdet blir faglig nyttig og relevant, skal det fortrinnsvis skje ved en institusjon hvor kandidat, veileder eller fagmiljø ved UiS allerede har et etablert samarbeid.

104 Appendix 1 Course description Advanced Mechanical Design and Simulation Course code: MSK9xx Course name: Advanced Mechanical Design and Simulation Number of study points (ECTS): 10 Semester (autumn/spring): Autumn Course level: PhD Studyprogramme: PhD in Offshore Technology Only available to students in:. Prerequisites: None Recommended prerequisites: Basic background in design of machine components and use of 3D modeling tools; Knowledge of programming tools in engineering such as MATLAB. Content: The main objective of this course is to provide a comprehensive theoretical and practical understanding of advanced approaches to design, geometric modeling and mechanical simulation. The course focuses on the methods and tools used for effective design and modeling of mechanical parts and simulation of machines, mechanisms and processes. The course content is adjustable based on the potential candidate(s) direction of study, but will focus on the following topics: design process, problem definition and design concept generation; Team work in design; Modeling and simulation, Geometric modeling; Computer methods for design for x (for example design for manufacturing, design for assembly, design for inspection and maintenance, etc.); Concepts of virtual engineering, Parametric design, Human factors in design work, Design related risks, reliability and safety; Robust design; Economic design and cost evaluation; Legal and ethical issues in design; simulation techniques. Method of work: Lectures, seminars, project work and computer-based modeling and simulation exercises. Project works are submitted in a scientific article format and graded. Learning outcome: Upon finishing the course, the candidate is expected to be able to: Understand various approaches to product development Distinguish the systematic approaches used in various design for x principles Use advanced functions in commercial 3D modeling and simulation software

105 Simulate performance of machines, mechanisms and processes Understand the concepts of engineering design optimization and virtual engineering Required activities/courses: Mandatory exercises and project work Forms of Assessment: Written or oral exam (50%) and project work (50%). The oral exam can be conducted in a form of presentation. Do you want FS to calculate the final grade in a course if the exam consists of several parts: No Literature: 1. J.A. Cottrell, T.J.R. Hughes and Y. Bazilevs (2009), Isogeometric Analysis Towards Integration of CAD and FEA, John Wiley & Sons, Ltd. 2. George E. Dieter (2000), Engineering Design, 3 rd edition. 3. Diverse articles and book chapters Available for private candidates: No Reduction in points/prohibitions: Student evaluation: Faculty and department: Faculty of Science and Technology, Dept. of Mechanical & Structural Engineering and Materials Technology Instructor: Dr. Hirpa G. Lemu

106 Appendix 2 Course description Advanced Topics in Computational Methods Course code: MSK9xx Course name: Advanced Topics in Computational Methods Number of study points (ECTS): 10 Semester (autumn/spring): Autumn/Spring Course level: PhD Faculty and department: Faculty of Science and Technology, Dept. of Mechanical & Structural Engineering and Materials Technology Instructors: Professor Bjørn Hjertager and Dr. Hirpa G. Lemu Studyprogramme: PhD in Offshore Technology Only available to students in:. Prerequisites: None Recommended prerequisites: Content: Basic background in finite element (FEM) methods and/or computational fluid dynamics (CFD): The objective of this course is to provide a comprehensive theoretical and practical understanding and engineering applications of computational methods such as advanced topics in finite element methods and computational fluid dynamics. The course content covers some or all of the following topics, based on the potential candidate(s) direction of study: FEM: Finite elements in continuum and solid mechanics, Eulerian and Lagrangian finite element formulations, Numerical modeling of material behavior, Material and geometric nonlinearity analysis, Plasticity models, Computational methods in dynamic problems, Finite elements in engineering optimization CFD: Finite volume techniques in fluid dynamics, discretization and solution methods, selected topics in multiphase flows including Euler-Euler, Euler-Lagrange as well as Volume of fluid (VOF) methods. Method of work: Seminars, tutorials, student presentations, project works and computer-based problems. Project works are submitted in a scientific article format and graded. Learning outcome: Upon finishing the course, the candidate is expected to be able to:

107 Understand finite element formulations and/or finite volume methods Formulate and solve nonlinear problems in continuum mechanics/fluid dynamics Use numerical modeling techniques to model material/fluid behavior, Use finite element programming tools to formulate and solve engineering optimization problems, plasticity problems and dynamics systems. Required activities/courses: Mandatory exercises and project work Forms of Assessment: Oral exam (50%) and project work (50%). The oral exam can be conducted in a form of presentation. Do you want FS to calculate the final grade in a course if the exam consists of several parts: No Literature: 4. E. Hinton (1992) NAFEMS introduction to nonlinear finite element analysis 5. P. Ladevèze, J.T. Oden, Advances in adaptive computational methods in mechanics 6. T. Belytschko, W.K. Liu, B. Moran (2006) Nonlinear finite elements for continua and structures 7. M.R. Gosz (2006), Finite element method: Applications in Solids, Structures and Heat Transfer. 8. H.K. Versteeg, W. Malalasekera, An introduction to CFD The finite volume method 9. G.H. Yeoh, J. Tu, Computational techniques for multiphase flows 10. Selected articles and book chapters Available for private candidates: No Reduction in points/prohibitions: Student evaluation:

108 Appendix 3 Course description Environmental loads on structures Credits (ECTS): 10 Course starts: Spring and autumn, as required Teaching semester: 1 Final examination: Spring and autumn Course Code: OFF9xx Faculty: Faculty of Science and Technology Institute: Department of Mechanical and Structural Engineering and Materials Science Subject teacher(s) Ove Tobias Gudmestad, Principal Coordinator Jasna Bogunovic Jakobsen Principal Coordinator Daniel Karunakaran, Course teacher Per Skjerpe, Head of department Introduction The course is directed towards PhD students who work with problems associated with environmental loads and structural response caused by environmental loads. Objectives: Give the student a thorough understanding of phenomena related to meteorology and oceanography etc. that lead to loads on structures. Review linear, nonlinear and stochastic models for calculation of forces and responses. Learning objectives: Upon finishing the course the student Has a broad overview of the most important environmental loads that influence on the structure the student is analyzing in his/her PhD work Has an extended introduction to calculation of environmental loads on structures Has an extended introduction to calculation of the response of structures exposed to environmental loads

109 Has an extended introduction to the difference between deterministic and stochastic methods for calculation of loads Has prepared a relevant project report that can be used as a basic document for further work on the PhD thesis. Content: The course gives the student a thorough introduction to calculation of environmental loads on structures. Some or all of the following themes will be discussed: Stochastic description of environmental loads; Wind climate. Mean wind loads and loads due to turbulence. Quasi-static and resonant response to fluctuating wind loads. Wind-structure interaction. Sea currents; Models to explain regular and stochastic waves as well as wave loads on slender structures including flow induced vibrations; Wave loads on large volume bodies, diffraction effects and fluid-structure interaction;, Seismic data and earthquake loads; Ice data and ice loads from the Barents Sea. Response analysis and stochastic presentation of response to environmental loads The content will be adjusted considerably in accordance with the candidate s main interests and direction of specialization. Prerequisites: Master in technology OFF580 Marin technology and design or MKO110 Environmental loads, ÅMA300 Mathematics 4 differential equations, A310 Mathematics 5 complex analysis Recommended prerequisites: MOM140 Mechanical vibrations, MOM420 Marine operations Assessment: Assessment form Weight Duration Supporting materials Support theme: oral exam

110 Project report Main theme: Oral exam The assessment consists of three parts: Support theme 1, Oral exam, weight 20%. Project report, weight 40%. Main theme, Oral exam, weight 40% All parts must be approved in order to pass the exam. Principal course coordinator(s) sets the final grade. Compulsory work: Seminars with course responsible(s) as agreed Open for private candidates: On request only Only available to students in: Only available for PhD students at the Faculty of Science and Technology. Method of work: Seminars, Project report. Literature: The course literature will be selected to suit the main theme of the student s work and could be selected from: Sarpkaya, T and Isaacson, M.: "Mechanics of Wave Forces on Offshore Structures", Van Nostrand Reinhold, New York, 1981, Chakrabarti, S.K.: "Hydrodynamics of Offshore Structures", Computational Mechanics Publications, 1994, Dyrbye, Cl. and Hansen, S.O.: "Wind Loads on Structures", John Wiley & Sons, 1997, Simiu, E. and Miyata, T. Design of Buildings and Bridges for Wind: A Practical Guide for ASCE-7 Standard Users and Designers of Special Structures, John Wiley & Sons, Journal papers and specifications of the physical environment from larger North Sea Projects Norwegian Standard N-003: "Actions and action-effects. Relevant Norwegian and ISO standards

111 Appendix 4 Course description Utvalgte tema innen industriell teknologi og driftsledelse/ Selected topics in Industrial asset management Emnekode/Course code: OFF9xx Emnenavn/Course name: Utvalgte tema innen industriell teknologi og driftsledelse / Selected topics in Industrial asset management Studiepoeng/Number of study points (ECTS): 10 SP Semester (høst/vår)/ Semester (autumn/spring): Våren / Autumn Emnenivå/Course level: Dr. Ing / PhD Emnet er knyttet til studieprogram/studyprogramme: Offshore teknologi / Offshore Technology Studenter på følgende studier har studierett på emnet/only available to students in: Offshore teknologi, Risiko, og alle andre relevante programmer / Offshore technology, Risk management, and any other relevent programs Absolutt forkunnskapskrav/prerequisites: Ingen / None Skal studenter som mangler forkunnskapskrav bli sperret av systemet for å få tilgang til å melde seg opp til eksamen/ Do you want the students lacking the necessary prerequisites to be excluded by the datastystem automatically? Ikke relevant / Not applicable Anbefalte forkunnskaper/recommended prerequisites: Ingen / None Innhold/Content: Kurset dekker ulike nivåer av kunnskap som kreves for optimalisering av prestasjon av industrielle anlegger, systemer og prosesser, samt sin ledelse. Kurset er delt i to moduler. I den første modulen vil teorier, prinsipper og praksis innen utvalgte områder bli diskutert som har implikasjoner på effektiv forvaltning av industrielle anlegger, systemer og prosesser. Den andre modulen er dedikert til bruk og refleksjon av kunnskap om praktiske saker / prosjekter til rette for videre utvikling, avansement, og anvendelse av kunnskap. Kurset vil bestå av relevante artikler (og bøker) om emnet. Problemstillingene

112 som vil bli tatt inn i de andre modul kan varieres avhengig av omfanget av de enkelte doktorgradsprosjekter. The course covers different levels of knowledge required for optimization of performance of industrial assets, systems, and processes, as well as its management. The course is divided into two modules. In the first module, theories, principles, and practices within selected areas will be discussed that have implications on the effective and efficient management of industrial assets, systems, and processes. The second module is dedicated to the application and reflection of the knowledge on practical cases / projects to facilitate further development, advancement, and application of knowledge. The course will comprise of relevant articles (and books) on the subject matter. The issues that will be taken into the second module studies can be varied depending on the scope of the individual Doctoral projects. Arbeidsformer/Method of work: Forelesninger og gruppearbeid / individuelt arbeid som involverer refleksjoner, kritikk, og forsvar / Lectures and group/individual work involving reflections, critique, and defense. Læringsutbytte/ Learning outcome: En bredere og dypere forståelse av grunnleggende problemstillinger og praksis knyttet til effektiv forvaltning av industrielle anlegger, systemer og prosesser. Det forventes også at studentene skal utvikle grunnleggende ferdigheter for gjennomgang av andre perspektiver og for forsvar av egne ideer. A broader and deeper understanding on foundational issues and practices related to effective and efficient management of industrial assets, systems, and processes. It is also expected that the students will develop basic skills for review of other perspectives and for defense of own ideas. Vilkår for å gå opp til eksamen / Obligatoriske arbeidskrav/ Requirements to sit for the exams/required activities/courses: Presentasjoner basert på gjennomgang av andres arbeid og egne ideer. Presentations based on review of other s work and own ideas Vurderingsformer/ Forms of Assessment: En skriftlig rapport og en muntlig presentasjon bestått / ikke bestått A written report and an oral presentation Pass/ Fail Skal FS eventuelt regne ut endelig karakter dersom vurderingsformen består av flere deler: Do you want FS to calculate the final grade in a course if the exam consists of several parts: Nei /No Litteratur/pensum/ Literature: Valgt artikler relatert til engineering og styring av industrielle anlegger, systemer, og prosesser. Selected articles related to engineering and management of Industrial assets, systems, and processes.

113 Er emnet åpent for privatister/ Available for private candidates: Nei/No Studiepoengreduksjon mot andre emner/reduction in points/prohibitions: Ingen. None Studentevaluering/ Student evaluation: Vil skje gjennom skjema og / eller samtaler i forhold til gjeldende retningslinjer og forskrifter Will take place through forms and/or conversations with respect to applicable guidelines and regulations. Ansvarlig fakultet og institutt/faculty and department: Institutt for konstruksjonsteknikk og material teknologi Dept. of Mechanical and Structural engineering, and Materials sciences Emneansvarlig/andre fagpersoner på emnet/subject teacher(s)/other responsible teachers: Emneansvarlig: Prof. Jayantha P. Liyanage Andre fagpersoner: Prof. Tore Markeset Subject responsible: Prof. Jayantha P. Liyanage Other responsible: Prof. Tore Markeset

114 Vedlegg 3.6 Emnebeskrivelse Innovasjon og prosjektforståelse Emnekode/Course code: Emnenavn/Course name: Innovasjon og prosjektforståelse Studiepoeng/Number of study points (ECTS): 5 Semester (høst/vår)/ Semester (autumn/spring): Vår Emnenivå/Course level: PhD Emnet er knyttet til studieprogram/studyprogramme: PhD program ved Teknisk-Naturvitenskapelig fakultet Studenter på følgende studier har studierett på emnet/only available to students in: Absolutt forkunnskapskrav/prerequisites: PhD kurs i vitenskapsteori Skal studenter som mangler forkunnskapskrav bli sperret av systemet for å få tilgang til å melde seg opp til eksamen/ Do you want the students lacking the necessary prerequisites to be excluded by the datastystem automatically? Anbefalte forkunnskaper/recommended prerequisites: Innhold/Content: Tema som dekkes i emnet er bl.a.: Ulike typer innovasjon, Diffusjon av innovasjon, Disruptiv innovasjon, Kunnskapsutvikling og læring, Planlagte versus læringsbaserte prosesser, Interessenter og sosial konstruksjon av teknologi. Forskningsbasert innovasjon og kommersialisering. Arbeidsformer/Method of work: Forelesninger, samlinger og ledet selvstudium av en selvvalgt del av pensum Læringsutbytte/ Learning outcome: Etter endt kurs skal kandidaten: Kunne forstå viktige problemstillinger knyttet til styring av komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter (G2) Kunne vurderebehovet for, ta initiativ til og drive innovasjon (G5) Vilkår for å gå opp til eksamen / Obligatoriske arbeidskrav/ Requirements to sit for the exams/required activities/courses: Vurderingsformer/ Forms of Assessment: Studentene skal innlevere et paper som kreves godkjent for at emnet skal bestås Skal FS eventuelt regne ut endelig karakter dersom vurderingsformen består av flere deler: Nei

115 Litteratur/pensum/ Literature: Artikler og bok-kapitler relatert til teknologistrategi, adopsjon og diffusjon, kunnskapsledelse og læring, innovasjons-prosessteorier, intraprenørskap og entreprenørskap. Er emnet åpent for privatister/ Available for private candidates: Nei Studiepoengreduksjon mot andre emner/reduction in points/prohibitions: Ansvarlig fakultet og institutt/faculty and department: Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging Emneansvarlig/andre fagpersoner på emnet/subject teacher(s)/other responsible teachers: Eric Brun

116 Emnebeskrivelse/Course description Emnekode/Course code: TN9xx Emnenavn/Course name: Vitenskapsteori og etikk (5 SP) Studiepoeng/Number of study points (ECTS): 5 5 Semester (høst/vår)/ Semester (autumn/spring): Høst Emnenivå/Course level: PhD Emnet er knyttet til studieprogram/studyprogramme: PhD program ved Teknisk-Naturvitenskapelig fakultet Studenter på følgende studier har studierett på emnet/only available to students in: Absolutt forkunnskapskrav/prerequisites: Skal studenter som mangler forkunnskapskrav bli sperret av systemet for å få tilgang til å melde seg opp til eksamen/ Do you want the students lacking the necessary prerequisites to be excluded by the datastystem automatically? Anbefalte forkunnskaper/recommended prerequisites: Innhold/Content: Vitenskapsteorien vil bli gjennomgått, og det vil bli lagt vekt på å beskrive hvordan vitenskapelig kunnskap om naturen oppstår og at vår kunnskap om naturen har vært og er i utvikling. Det legges vekt på den kreative prosessen i forskningen. Strukturen til en vitenskapelig teori blir gjennomgått, og hvert av de elementene som inngår i strukturen (antagelser, utledninger, utsagn og testing), og sammenhengen mellom dem, blir grundig diskutert og illustrert med eksempler fra vitenskapens historie. Etikkdelen av emnet vil omhandle tillempning av fundamentale etiske prinsipper på vitenskapelig aktivitet, herunder forebygging av plagiering og uredelighet innen forskning. Arbeidsformer/Method of work: Prosjektoppgave. Læringsutbytte/ Learning outcome: Etter endt kurs skal studentene kunne forstå naturvitenskapen egenart, og ha innsikt i at kunnskap om naturen er i utvikling (gjennom eksempler fra vitenskapens historie). De skal videre ha tilegnet seg innsikt i den kreative prosessen, som i sin tur vil øke studentenes egen evne til kreativ tenkning, dvs. evne til å nærme seg et problem med ulike innfallsvinkler. Studentene vil være i stand til å forstå grunnlaget for vitenskapelig uenighet og til å kunne bidra på en fruktbar måte i samfunnsdebatten. Studenten skal videre: beherske sitt fagområdes vitenskapsteori, problemstillinger og metoder (K1)

117 kunne identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet (G1) Vilkår for å gå opp til eksamen / Obligatoriske arbeidskrav/ Requirements to sit for the exams/required activities/courses: Vurderingsformer/ Forms of Assessment: Prosjektoppgave Skal FS eventuelt regne ut endelig karakter dersom vurderingsformen består av flere deler: Do you want FS to calculate the final grade in a course if the exam consists of several parts: Litteratur/pensum/ Literature: 1) Selected chapters in: Conjectures and Refutations: The Growth of Scientific Knowledge, by K. Popper. 608 pages. 2) The Structure of Scientific Revolutions, T. Kuhn, 226 pages 3) Utvalgte tekster innen forskningsetikk Er emnet åpent for privatister/ Available for private candidates: Nei/No Studiepoengreduksjon mot andre emner/reduction in points/prohibitions: Studentevaluering/ Student evaluation: Ansvarlig fakultet og institutt/faculty and department: Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging Emneansvarlig/andre fagpersoner på emnet/subject teacher(s)/other responsible teachers: Per Arne Bjørkum

118 Vedlegg 3.8 Link til Avtale ved opptak til PhD utdanning avtalemal A, B og C Avtalemaler kan lastes ned her. Del A, Generell del, skal fylles ut for alle kandidater som er tatt opp til en ph.d.-utdanning. Avtaleparter i del A er ph.d.-kandidaten og institusjonen ved fakultet/avdeling og institutt/grunnenhet. Del B, Avtale om faglig veiledning i ph.d.-utdanningen, skal fylles ut for alle kandidater som er tatt opp. Avtaleparter i del B er ph.d.-kandidat, veiledere og grunnenhet/institutt. Avtalens del B inngås for alle veilederforholdene. Del C, Avtale mellom ekstern part og universitetet eller høgskolen om gjennomføring av ph.d.- utdanning, fylles ut for de kandidatene som har ekstern finansiering og/eller arbeidsplass. Avtalen kan også brukes for kandidater som har arbeidsplass ved annet institutt/fakultet/senter ved institusjonen enn det kandidaten er tilknyttet gjennom opptaksavtalens del A. For nærings-ph.d. skal det i tillegg inngås en særskilt samarbeidsavtale, jf. retningslinjer fra Norges forskningsråd. Dersom en kandidat er tilknyttet to eller flere institusjoner, skal det inngås avtale for hver av de eksterne partene.

119 Vedlegg 3.9 Curriculum Vitae ansatte ved TN A Informasjonsteknologi, Matematikk og fysikk Fast ansatte ved Universitetet i Stavanger, Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Etternavn Fornavn Stilling Link til CV Wlodarczyk Tomasz Wiktor Førsteam. Tøssebro Erlend Førsteam. Ryen Tom Førsteam. Meling Hein Førsteam. Kårstad Terje Førsteam. Rong Chunming Professor Davidrajuh Reggie Professor Larsen Helge B. Førsteam. Thorkildsen Gunnar Professor Knutsen Henning Professor Finjord Jan Professor Amundsen Per Amund Professor Tengesdal Morten Førsteam. Skretting Karl Førsteam. Rettedal Arne Førsteam. Austvoll Ivar Førsteam. Drengstig Tormod Førsteam. Husøy John Håkon Professor Engan Kjersti Professor Eftestøl Trygve Professor Balog Krisztian Førsteam. Dirdal Gunnar Førsteam. Dale Magnar Førsteam. Bærheim Reidar Førsteam. Auestad Bjørn H. Førsteam. Ulanovskii Alexander Professor Rashkovskii Alexander Professor Papatzacos Paul Georg Professor Kvaløy Jan Terje Professor Hervik Sigbjørn Professor Tranberg Anders Førsteam. Aase Sven Ole Inst. leder/ Professor Bistillinger: Etternavn Fornavn Stilling Link til CV Tjøstheim Dag Prof. II Erdal Cayirci Prof. II 1

120 B Petroleumsteknologi Fast ansatte, åremålsansatte og ansatte i bi-stillinger ved, Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet. Etternavn Fornavn Stilling Link til CV Kårstad Eirik Førsteam. Hodne Helge Førsteam. Aadnøy Bernt Sigve Professor Zimmermann Udo Førsteam. Escalona Alejandro Professor. Cardozo Nestor Førsteam. Brown Robert James Professor Bratvold Reidar Brumer Professor Svartås Thor Martin Førsteam. Bøe Runar Førsteam. Ursin Jann Rune Professor Time Rune Wiggo Professor Hamouda Aly Anis Professor Strand Skule Førsteam. Madland Merete Vadla Førsteam. Lehne Karl Audun Førsteam. Kolnes Jostein Håvard Førsteam. Augustsson Carita Førsteam. Kleppe Hans Førsteam. Hiorth Aksel Førsteam. Skjæveland Svein Magne Professor Fjelde Kjell Kåre Professor Austad Tor Professor Assadi Mohsen Professor Augustsson Carita Førsteam. Borge Hans Instituttleder Bistillinger: Etternavn Fornavn Stilling Link til CV Van der Zwaag Claas Prof. II Saasen Arild Prof. II Townsend Christopher Førsteam. II Ravnås Rodmar Førsteam. II Nadeau Paul Henry Prof. II Fjeldskaar Willy Prof. II Buland Arild Prof. II Larsen Leif Prof. II Fjelde Ingebret Prof. II Hatzinatiou Dimitrios G. Prof. II Nordfjord Sylvia Førsteam. II Nygaard Olav G. H. Prof. II 2

121 C Kjemi og biovitenskap CV til fast ansatte, åremålsansatte og ansatte i bi-stillinger ved, Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet: Etternavn Fornavn Stilling Link til CV Ruoff Peter Professor Reumann Sigrun Professor Lillo Cathrine Professor Eichacker Lutz Professor Bjelland Svein Professor Osman Mohamad Førsteam. Kommedal Roald Førsteam. Kaster Krista M. Førsteam. Jørgensen Kåre Bredeli Førsteam. Kelland Malcolm A. Professor Bilstad Torleiv Professor Hemmingsen Tor H Professor Johnsen Gro Instituttleder Bistillinger: Etternavn Fornavn Stilling Link til CV Beyer Jonny Førsteam. II 3

122 D Offshoreteknologi CV til fast ansatte, åremålsansatte og ansatte i bi-stillinger ved, Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet: Etternavn Fornavn Stilling Link til CV Siriwardane S.A. Sudath C. Førsteam. Macdonald Kenneth A. Professor Jakobsen Jasna B. Professor Ratnayake R.M.Chandima Førsteam. Lemu Hirpa Gelgele Førsteam. Nergaard Arnfinn Professor Markeset Tore Professor Liyanage Jayantha P. Professor Hjertager Bjørn Professor Hansen Vidar Professor Gudmestad Ove Tobias Professor Bang Knut Erik Førsteam. Skjerpe Per Professor Bistillinger: Etternavn Fornavn Stilling Link til CV Odland Jonas Prof. II Zolotukhin Anatoly Prof. II Karunakaran Daniel Prof. II Havn Torfinn Prof. II Ersdal Gerhard Prof. II Fosså Kjell Tore Prof. II Osterkamp Ljiljana Prof. II 4

123 E Risikostyring og samfunnssikkerhet CV til fast ansatte, åremålsansatte og ansatte i bi-stillinger ved, Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet: Etternavn Fornavn Stilling Link til CV Øglend Atle Førsteam. Roll Kristin Helen Førsteam. Osmundsen Petter Professor Asche Frank Professor Langeland Anders Førsteam. Ioannidis Konstantinos Førsteam. Tonning Le Roy Olaf Professor Olsen Kjell Harald Professor Flage Roger Førsteam. Abrahamsen Eirik Bjorheim Førsteam. Njå Ove Professor Aven Terje Professor Brun Eric C. Førsteam. Bistillinger: Etternavn Fornavn Stilling Link til CV Häger David Førsteam. II Husted Bjarne P. Førsteam. II Zio Enrico Professor II Vinnem Jan Erik Professor II Guikema Seth David Professor II Bakke Jan Roar Professor II Bjørkum Per Arne Professor II Bruvoll Tone Førsteam. II Bø Frode Førsteam. II Hauge Kjell Førsteam. II Andersen Lasse Berg Førsteam. II 5

124

125 Universitetet i Stavanger Forskningsutvalget FU sak 30/13 Kursbeskrivelse til veilederkvalifiseringskurs 2013/2014 Universitetsnettverket UiA, UiN og UiS gjennomfører i 2013/2014 et kurs for kvalifisering til doktorgradsveiledning. Kurset strekker seg fra desember 2013 til mai 2014, med tre moduler bestående av 2- dagers samlinger og enkelte oppgaver mellom disse. Samlingene vil finne sted desember 2013 Sola strandhotell, Stavanger februar mai Dette kurset henvender seg til de som skal veilede ph.d.-kandidater ved universitet og høgskoler. Kurset er tenkt å gi kunnskap og ferdigheter som gjør deltakerne kvalifisert til og tryggere i rollen som veileder. Kurset fokuserer blant annet på veilederrollen, kommunikasjon i veiledersamtalen, skriveprosessen, samt etiske og juridiske spørsmål knyttet til doktorgradsveiledning. En stor del av kurset går ut på å reflektere og utvikle den enkelte deltakers veilederrolle. Læringsmål Etter at kurset er gjennomført skal deltakeren kunne: - beskrive hva som er målet med forskerutdanningen og hvordan denne er organisert - diskutere veiledningens funksjon sett i lys av forskjellige faser i ph.d.-utdanningen - diskutere vanlig forekommende etiske og juridiske spørsmål i forbindelse med veiledning - sammenligne forskjellige veilederroller og reflektere over egen rolle i et mangfoldsperspektiv - komme med forslag til tilnærminger for å håndtere vanlig forekommende konflikter i forbindelse med avhandlingsarbeidet - diskutere hva som karakteriserer en profesjonell måte å forholde seg til veiledning på Språk Engelsk Forkunnskaper Avlagt doktorgrad eller tilsvarende kompetanse som sammen med dette kurset vil kvalifisere til doktorgradsveiledning Administrativ kontaktperson Stina Schulstock Holth - stina.holth@uis.no - Administrativ kontaktperson annonserer kurset, tar i mot påmeldinger, tilrettelegger og kommuniserer vedrørende praktiske ting Pris For deltakere fra UiS dekkes kurset i sin helhet av Utdanningsavdelingen, UiS, med unntak av den enkelte kursdeltakers arbeidsinnsats tilsvarende 3 arbeidsuker Påmeldingfrist 10. september 2013 Instituttlederne bes sende inn prioritert liste over aktuelle kandidater. Modul 1 1/4

126 3. desember Velkomst ved rektor Marit Boyesen ved UiS Anne Lee: Approaches to Successful Research Supervision Lunch Dinner 4. desember Rammeverket - felles faglig erfaringer/utfordringer knyttet til organisering av ph.d.-løpet. Systematiserte erfaringer fra fagmiljøene vedr. blant annet opplæringsdelen, studiepoengfordeling, kvalitetssikring av ph.d.-løpet: 50% og 90% seminar, kvalitetskrav på avhandlingsarbeidet, standarddebatten i forskningsarbeidet Pause Erfaringer fra veilederrelasjonen panel av veiledere og kandidater fra ulike fagdisipliner Skriveprosess og veiledning, arbeid med autentiske tekster og kvalitetskriterier for tekst, hvordan veileder arbeider med kandidatens tekst; erfaringer rundt «kappe»skriving; Lunsj Modul februar Styringsredskaper i avhandlingsarbeidet professor Linda Lundgaard Andersen Hvordan ph.d - kandidaten og veilederen kan styre prosesser, innhold og forskningsoppgaver - og ikke omvendt. I opplegget gis et overblikk over forskjellige styringsverktøy og virkemidler formelle som uformelle - samt hvordan disse kan anvendes av veileder og ph.d-kandidat Lunsj Læringsarenaer i doktorgradsutdanningen professor Linda Lundgaard Andersen Doktorgradsarbeidet er sammensatt av en rekke forskjellige læringsarenaer som ph.dkandidatene arbeider med og arbeider i. Der er veileder og veilederrelasjonen, der er nasjonale og internasjonale kurs, workshops og forskningsseminarer med seniorforskere, samarbeide med eksterne samarbeidspartnere, empiri-innsamling og skrivning osv. I dette opplegget settes fokus på de læringsrom som omkranser veiledningsrelasjonen, som skisseres for deres innhold, synergi og forløp. Doktorgradsveiledere skal derfor, sammen med ph.d-kandidatene, opparbeide et godt og refleksivt overblikk over disse læringsarenaene som en del av veiledningsprosessen med det formål at kunne støtte den studerende i hvordan han eller hun best kan tilrettelegge det mest optimale lærings- og «produksjonsforløp». 2/4

127 Case- work og refleksjon i grupper hvor læringsarena-perspektivet diskuteres i forhold til deltagerens og doktorgradsprogrammers erfaringer og praksiser Middag 19. februar Konflikter og uenighet i doktorgradsveiledning håndtering baseret på (selv)refleksjon, analyse og handling professor Linda Lundgaard Andersen Kaffe Case work med utgangspunkt i konfliktsituasjoner og vanskeligheter i doktorgradsveiledningen På bakgrunn av et antall utarbeidede case som beskriver potensielle eller reelle konfliktsituasjoner i doktorgradsarbeidet og i veilederrelasjonen skal deltagerne i mindre gruppe analysere disse casene samt formulere en rekke tiltak som kan bringe veiledningsrelasjonen og veiledningsforløpet inn i et konstruktivt spor igjen Lunsj Fortsettelse av case work Deltagerne skal forberede en kort presentasjon av en til to cases og fremlegge en analyse og tilhørende handlingsplan/forløp. Pause Fremleggelse i plenum av caseanalyser og handlingsplaner Modul 3 7. mai Lunsj Etikk i veilederrelasjonen - veilederrollen i spenningsfeltet mellom å ha og ta ansvar, mangfold/flerkulturalitet i veilederrelasjonen, bl.a professor Åshild Slettebø Middag 8. mai Medforfatterskap Lunsj Nettveiledning 3/4

128 Avslutning Litteratur: Lee, Anne (2012) Succesful research supervision. Alison Lee & Susan Danby (2011) Reshaping Doctoral Programs: Changing Programs and Pedagogies. (Eds). Routledge Zukas, M. and Andersen, Lundgaard L (2011) Taking a break: Doctoral summer schools as transformative pedagogies. In Reshaping Doctoral Programs: Changing Programs and Pedagogies. (Eds) Alison Lee & Susan Danby. Routledge Jim Cumming (2010): Doctoral enterprise: a holistic conception of evolving practices and arrangements, Studies in Higher Education, 35:1, To link to this article: Christine Halse & Janne Malfroy (2010): Retheorizing doctoral supervision as professional work, Studies in Higher Education, 35:1, To link to this article: Wisker, Gina & Claesson, Silwa (2013) The Impact of Cross-Disciplinary Culture on Student-Supervisor Perceptions. In International Journal of Doctoral Studies Volume 8, /4

129 Universitetet i Stavanger Forskningsutvalget Vedlegg FU sak 30/13 Forslag til samarbeidsavtale mellom UiA, UiN og UiS om veilederkvalifiseringskurs UiA, UiN og UiS skal sammen tilby veilederkvalifiseringskurs for ph.d.- veiledning med en intensjon om at kurset skal tilbys årlig til potensielle ph.d.-veiledere innenfor alle fagområder. 2. Samarbeidet er en utvidelse av samarbeidsavtalen om Universitetsnettverket for profesjonene innen skole, helse- og sosialfag av 15. november Hver institusjon skal utpeke én egnet person fra ledelse/fagmiljøet som kan sitte i en styringsgruppe som skal ha årlige møter for å ta beslutninger knyttet til økonomi, faglige og administrative spørsmål. 4. Hver institusjon skal utpeke én person til å sitte i en operativ arbeidsgruppe som skal ha ansvar for administrativ gjennomføring av kurset. UiS koordinerer inntil videre arbeidsgruppen. 5. Kurset skal bygge på UiA, UiN og UiS sin pilot samt «best practice» mht. overordnede struktur og læringsmål. 6. Kurset skal bestå av tre 2-dagers samlinger i tillegg til hjemmearbeid før og mellom samlingene. Veilederkvalifiseringskurset skal tilsvare en arbeidsbelastning på tre ukers heltidsstudier. 7. Vitenskapelig ansatte, som ikke tidligere har veiledet, kvalifiseres som ph.d.-veiledere etter godkjent kursdeltagelse. Deltakerne skal følge hverandre gjennom alle tre modulene. 8. Det skal utpekes en faglig kursansvarlig som har et helhetlig ansvar for litteratur/fagartikler og hjemmeoppgaver og som følger alle tre modulene. 9. Antall deltakere baseres i utgangspunktet på en fordeling etter universitetenes størrelse og antall ph.d.-kandidater. Styringsgruppen kan diskutere fordeling av kursplasser dersom partene anser det som ønskelig. 10. Kurset skal ha geografisk tilhørighet ved UiS med mulighet for at én modul gjennomføres ved en annen lokasjon. 11. Det utarbeides for hver kursrekke et budsjett, se vedlegg, som godkjennes av UiA, UiN og UiS. Universitetet som har ansvar for koordinering og forberedelser vil få fratrekk for administrative utgifter tilsvarende et beløp fastsatt av Styringsgruppen. Kostnader som overnatting og reiseutgifter holdes utenfor budsjettet og må dekkes av deltakerne. 12. Veilederkvalifiseringskurset skal tilby plasser til andre institusjoner/høyskoler ved ledig kapasitet. Stykkpris for eventuelle deltakere fra høyskolene besluttes av styringsgruppen. 13. Etter fullført og godkjent kurs signerer rektorene ved UiA, UiN og UiS kursbevis for sine respektive deltakere. 1/1

130

131 Seminar for PhD candidates and supervisors 14 October 2013 Sola Strand Hotel PART 1 Research ethics 10:00-11:30 Scientific dishonesty among doctoral students - only a few rotten apples? Professor Bjørn M. Hofmann Gjøvik University College/University of Oslo 11:30-12:30 Lunch PART 2 The Introduction ( kappe ) to Article-based Dissertations 12:30-13:30 How to write a good «kappe»? Professor Bjørn M. Hofmann 13:30-15:30 Panel discussion - Representing The Norwegian Association of Higher Education Institutions Senior Advisor Rakel Christina Granaas - Representing the Faculty of Science and Technology Professor and Vice Dean for Research John Håkon Husøy Short break - Representing the Faculty of Art and Education To be announced - Representing the Faculty of Social Sciences Professor Torvald Øgaard Also attending the panel discussion: Professor Bjørn M. Hofmann Questions from candidates and supervisors to the panel. [11 September 2013]

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164

165

166