Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Kommunestyret Kl 18:00 på Haugestad. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommunestyret Kl 18:00 på Haugestad Kl. 15:00 16:30 Orientering om Handlingsprogram : - Handlingsprogrammets profil v/rådmannen - Rammebetingelser v/økonomisjefen - Hvordan lese dokumentet Gruppemøter fra kl 16:30. Bespisning kl 17:30. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Side1

2 SAKSLISTE: Saksnr PS 90/2015 Godkjenning av protokoll fra møte PS 91/2015 Detaljregulering for Myraløkka - sluttbehandling PS 92/2015 Valg til diverse styrer, råd og utvalg for PS 93/2015 PS 94/2015 PS 95/2015 PS 96/2015 PS 97/2015 FO 14/2015 Valg av nye medlemmer til Buskerudbysamarbeidets ATM-råd Søknad om fritak fra verv Etablering av Lier Eiendomsselskap KF Pensjonsordning for folkevalgte Interpellasjoner/spørsmål Planleggingen av ny rv23/e134 i Lier Side2

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/222 Arkiv: Saksbehandler: Anne K Olafsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 90/2015 Kommunestyret Godkjenning av protokoll fra møte Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte Utredning: Side3

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested Haugestad Dato: Tidspunkt: 18:00 19:10 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Gunn Cecilie Ringdal Leder H Brynhild Heitmann Nestleder KRF Sandra Bruflot Medlem H Hilde Kristine Fossum Medlem H Søren Falch Zapffe Medlem H Karl Bellen Medlem H Per Hægstad Medlem H Hanne Myhre Gravdal Medlem H Olav Aasmundrud Medlem H Helene Justad Medlem H Hanne Garås Medlem H Gina Elisabeth Ekeberg Medlem H Mari Espedal Medlem H Adnan Afzal Medlem H Unni Lærum Medlem H Per Werrum Medlem H Frank Yggeseth Medlem H Reidar Lauritsen Medlem H Gry Anette Lund Medlem H Tonje Kristin Evju Medlem A Silje Kjellesvik Norheim Medlem A Håkon Haglund Norstrand Medlem A Tov Hasler Tovsen Medlem A Runar Gravdal Medlem A Petter Enrique Dreier Medlem A Knut Røssum Medlem A Side4

5 Anne Marie Westlie Eidal Medlem A Hedda Kyrkjerud Medlem A Gunnar Nebell Medlem A Hege Winje Medlem A Tone Elisabeth Svendsen Medlem A Ann Heidi Romundset Svorstøl Medlem A Tor Birger Jeppesen Medlem A Per Arne Bredesen Medlem A Morgan E. Langfeldt Medlem FRP Lars Haugen Medlem FRP Knut Eilert Sørnes Medlem FRP Per Guthorm Vemork Medlem FRP Mette Irene Hansen Medlem FRP Espen Lahnstein Medlem SP Laila Margrethe Tryde Medlem SP Jan O. Stolp Medlem SP Tove Hofstad Medlem V Geir Cato Krisitansen Medlem V Marianne Berg Medlem V Heidi Langgaard Medlem KRF Janicke Karin Solheim Medlem MDG Øivind Hammer Medlem MDG Ninnie Bjørnland Medlem SV Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Hans-Petter Christensen Rådmann Synnøve Tovsrud Kommunalsjef Bente Gravdal Kommunalsjef Einar Jørstad Kommunalsjef Kristine Kjelsrud Kommunikasjonsrådgiver Diverse tatt opp under møtet: Etter at sak nr. 77 var behandlet og vedtatt trådte den nyvalgte valgkomitèen sammen for å lage innstilling til kommunestyret i sakene om valg til utvalgene. Gunn Cecilie Ringdal Ordfører Anne K. Olafsen Utvalgssekretær Side5

6 SAKSLISTE: Saksnr PS 76/2015 PS 77/2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget godkjenning Valg av leder og medlemmer til kommunestyrets valgkomitè og politisk ledermøte for PS 78/2015 Valg av medlemmer/varamedlemmer til formannskap PS 79/2015 Valg av ordfører for perioden PS 80/2015 Valg av varaordfører for perioden PS 81/2015 PS 82/2015 PS 83/2015 PS 84/2015 PS 85/2015 PS 86/2015 PS 87/2015 PS 88/2015 PS 89/2015 MS 17/2015 Valg av medlemmer/varamedlemmer og leder/nestleder til kontrollutvalg for Valg av medlemmer/varamedlemmer og leder/nestleder til helse-, sosial- og omsorgsutvalg Valg av medlemmer/varamedlemmer og leder/nestleder til grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Valg av medlemmer/varamedlemmer og leder/nestleder til miljøutvalget Valg av medlemmer/varamedlemmer og leder/nestleder til planutvalget Valg av medlemmer/varamedlemmer og leder/nestleder til administrasjonsutvalget Valg av representanter/vararepresentanter til Kommunenes Sentralforbund Fylkesmøte for Valg av representant i selskap, representantskap og råd i selskaper der Lier kommune er medeier. Meldinger Valg av formannskap mm - regler for valg til folkevalgte organ. Side6

7 PS 76/2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget godkjenning Kommunestyrets vedtak: Valgprotokoll for valgstyret for Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 godkjennes med følgende merknad: Kommunestyret synes det er svært beklagelig at det manglet stemmesedler til fylkestingsvalget for Miljøpartiet De Grønne i størstedelen av valggjennomføringen i Sylling. Kommunestyrets behandling: Janicke Karin Solheim (MDG) fremmet følgende forslag: «Valgprotokoll for valgstyret for Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 godkjennes med følgende merknad: Kommunestyret synes det er svært beklagelig at det manglet stemmesedler til fylkestingsvalget for Miljøpartiet De Grønne i størstedelen av valggjennomføringen i Sylling.» Forslaget ble vedtatt enstemmig. PS 77/2015 Valg av leder og medlemmer til kommunestyrets valgkomitè og politisk ledermøte for Kommunestyrets vedtak: 1. Som medlemmer til kommunestyrets valgkomitè velges: Søren Falch Zapffe (H) Tonje Evju (AP) Lars Haugen (FRP) Espen Lahnstein (SP) Tove Hofstad (V) Brynhild Heitmann (KRF) Janicke Karin Solheim (MDG) Ninnie E. Bjørnland (SV) Som leder velges: Søren Falch Zapffe (H) 2. Politisk ledermøte består av gruppeledere for alle partier i kommunestyret, ledere og nestledere for hovedutvalgene og leder for kontrollutvalget. Politisk ledermøte ledes av ordfører. Kommunestyrets behandling: Søren Falch Zapffe (H) fremmet forslag om at gruppelederne i kommunestyret sitter i valgkomitèen. Per Hægstad (H) fremmet forslag om at Søren Falch Zapffe (H) velges som valgkomitèens leder. Side7

8 Rådmannens forslag til vedtak med tillegg av de to forslagene ble vedtatt enstemmig. PS 78/2015 Valg av medlemmer/varamedlemmer til formannskap Kommunestyrets vedtak: HØYRE: Medlemmer: Gunn Cecilie Ringdal Søren Falch Zapffe Per Hægstad Hilde Kristine Fossum Varamedlemmer: Karl O. Bellen Sandra Bruflot Frank Yggeseth Gry Anette Lund Adnan Afzal Gina Ekeberg FELLESLISTE KRISTELIG FOLKEPARTI, SENTERPARTIET og VENSTRE Medlemmer: Varamedlemmer: Brynhild Heitmann (KRF) Laila M. Tryde (SP) Espen Lahnstein (SP) Tove Hofstad (V) Geir Cato Kristiansen (V) Heidi Langgaard (KRF) Jan O. Stolp (SP) Marianne Berg (V) FREMSKRITTSPARTIET: Medlemmer: Lars Haugen Varamedlemmer: Morgan Langfeldt Knut Eilert Sørnes Mette Irene Hansen FELLESLISTE ARBEIDERPARTIET, MILJØPARTIET DE GRØNNE OG SOSIALISTISK VENSTREPARTI: Medlemmer: Varamedlemmer: Tonje Evju (AP) Runar Gravdal (AP) Tov H. Tovsen (AP) Ninnie E. Bjørnland (SV) Silje Kjellesvik Norheim (AP) Hege Winje (AP) Gunnar Nebell (AP) Håkon H. Norstrand (AP) Janicke Karin Solheim (MDG) Knut Røssum (AP) Leder: Gunn Cecilie Ringdal (H) Nestleder: Brynhild Heitmann (KRF) Kommunestyrets behandling: Valgkomitèens leder Søren Falch Zapffe (H) fremmet valgkomitèens innstilling som ble vedtatt enstemmig. Side8

9 PS 79/2015 Valg av ordfører for perioden Kommunestyrets vedtak: Som ordfører for perioden velges: Gunn Cecilie Ringdal (H). Kommunestyrets behandling: Søren Falch Zapffe (H) fremmet forslag på Gunn Cecilie Ringdal (H). Tov H. Tovsen (AP) fremmet forslag på Tonje Evju (AP). Det ble foretatt skriftlig votering, som ga følgende resultat: Gunn Cecilie Ringdal ble valgt med 32 stemmer mot Tonje Evju som fikk 17 stemmer. PS 80/2015 Valg av varaordfører for perioden Kommunestyrets vedtak: Som varaordfører for perioden velges Brynhild Heitmann (KRF). Kommunestyrets behandling: Søren Falch Zapffe (H) fremmet forslag på Brynhild Heitmann (KRF). Tonje Evju (AP) ba om at det ble foretatt skriftlig votering. Brynhild Heitmann (KRF) fikk 28 stemmer, mens 21 representanter stemte blankt. Lars Haugen (FRP) la fram følgende stemmeforklaring: Lier FRP har stemt for Brynhild Heitmann (KRF) som varaordfører i kommende kommunestyreperiode. Vi ønsker å komme med følgende stemmeforklaring: Siden 1999 har det mellom de borgerlige partiene i Lier kommune etter FRP s klare oppfatning vært en overenskomst om at vervet som varaordfører skal fordeles mellom de partiene som hadde et valgteknisk samarbeide med Lier Høyre. I perioden 1999 til 2003 ble vervet som varaordfører utført av Lier FRP og Lier Høyre. I perioden 2003 til 2007 var det en politiker fra Lier KRF som var varaordfører. Fra 2007 til 2011 hadde Lier Senterparti vervet som varaordfører og i den nettopp avsluttede perioden var det Nina Johnsen fra Venstre som var varaordfører. Den foran beskrevne forståelsen av overenskomsten ble lagt til grunn ved forhandling av samarbeidsavtalen for Dette ved at Lier Venstre fikk varaordføreren; Nina Johnsen. I september 2011 var alle de fem aktuelle partiene enige i denne tolkningen. I perioden 2011 til 2015 hadde Lier FRP og Lier Høyre flertall i kommunestyret. I perioden 2015 til 2019 skulle varaordførere i henhold til overenskomsten bekles av en politiker fra Lier FRP. Lier FRP s klare oppfatning er dermed at Lier KRF, Lier Venstre og Senterpartiet i Lier pr. september/oktober 2015 bryter foreliggende overenskomst for å sikre at Lier KRF får vervet som varaordfører. Side9

10 PS 81/2015 Valg av medlemmer/varamedlemmer og leder/nestleder til kontrollutvalg for Kommunestyrets vedtak: HØYRE: Medlemmer: Unni Lærum Varamedlemmer: Sissel Wærsted Olsen Kjell Brurberg FELLESLISTE KRISTELIG FOLKEPARTI, SENTERPARTIET og VENSTRE Medlemmer: Varamedlemmer: Nina Johnsen (V) Else Grethe Sola Holberg (KRF) Bjørn Tovsrud (SP) FREMSKRITTSPARTIET: Medlemmer: Vidar Borgen Varamedlemmer: Arne Liudalen Morten Svenningsen Eva M. Kristiansen FELLESLISTE ARBEIDERPARTIET, MILJØPARTIET DE GRØNNE OG SOSIALISTISK VENSTREPARTI: Medlemmer: Varamedlemmer: Tor Birger Jeppesen (AP) Henrik Westlie Moen (AP) Anne Høydalsvik (MDG) Stian Gravdal (MDG) Leder: Tor Birger Jeppesen (AP) Nestleder: Unni Lærum (H) Kommunestyrets behandling: Valgkomitèens leder Søren Falch Zapffe (H) fremmet valgkomitèens innstilling som ble vedtatt enstemmig. PS 82/2015 Valg av medlemmer/varamedlemmer og leder/nestleder til helse-, sosial- og omsorgsutvalg Kommunestyrets vedtak: HØYRE: Medlemmer: Reidar Lauritsen Per Werrum Hanne Myhre Gravdal Varamedlemmer: Per Otto Olsen Juel A. Fuglerud Gro E. Hegg Abdul Majid Abid Jan Bang-Olsen Side10

11 FELLESLISTE KRISTELIG FOLKEPARTI, SENTERPARTIET og VENSTRE Medlemmer: Varamedlemmer: Laila Tryde (SP) Jon Øivind Lærum (V) Mats Harjo Skaar (KRF) Hans Kristen Solberg (SP) Anders Opsahl (KRF) Caroline Thorbeck (V) FREMSKRITTSPARTIET: Medlemmer: Mette Irene Hansen Varamedlemmer: Isabelle Søgård Gisle Finsveen Inger Liudalen FELLESLISTE ARBEIDERPARTIET, MILJØPARTIET DE GRØNNE OG SOSIALISTISK VENSTREPARTI: Medlemmer: Varamedlemmer: Hege Winje (AP) Wivi Ingjerd Abelsen (SV) Petter E. Dreier (AP) Ove Andreas Solberg (AP) Ann Heidi Svorstøl (AP) Lars Erik Petersen (AP) Bente Born (AP) Tommy Ødegaard (AP) Arnfinn Fyhn (AP) Leder: Reidar Lauritsen (H) Nestleder: Laila Tryde (SP) Kommunestyrets behandling: Valgkomitèens leder Søren Falch Zapffe (H) fremmet valgkomitèens innstilling som ble vedtatt enstemmig. PS 83/2015 Valg av medlemmer/varamedlemmer og leder/nestleder til grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kommunestyrets vedtak: HØYRE: Medlemmer: Frank Yggeseth Mari Espedal Hanne Garås Varamedlemmer: Heidi Norheim Ove Brude Kolstad Marius Engan Kran Morten Brenden Parviz Abdul Abdulhaq FELLESLISTE KRISTELIG FOLKEPARTI, SENTERPARTIET og VENSTRE Medlemmer: Varamedlemmer: Marianne Berg (V) Magnus Angeltveit (KRF) Pål Svere (SP) Anine Mindt Soot (V) Harald O. Buttedahl (SP) Anders Opsahl (KRF) Side11

12 FREMSKRITTSPARTIET: Medlemmer: Thomas Klingen Andersen Varamedlemmer: Marius Svartås Inger Liudalen Isabelle Søgård FELLESLISTE ARBEIDERPARTIET, MILJØPARTIET DE GRØNNE OG SOSIALISTISK VENSTREPARTI: Medlemmer: Varamedlemmer: Knut Røssum (AP) Annlaug Røine (SV) Anne Mari Westlie Eidal (AP) Daniel Erik Nielsen (AP) Per Arne Bredesen (AP) Ruth Eline Iversen (AP) Erik Hære (AP) Ann Solveig Eriksen (AP) Leder: Marianne Berg (V) Nestleder: Frank Yggeseth (H) Kommunestyrets behandling: Valgkomitèens leder Søren Falch Zapffe (H) fremmet valgkomitèens innstilling som ble vedtatt enstemmig. PS 84/2015 Valg av medlemmer/varamedlemmer og leder/nestleder til miljøutvalget Kommunestyrets vedtak: HØYRE: Medlemmer: Karl O. Bellen Gina E. Ekeberg Olav Aasmundrud Varamedlemmer: Knut Olaf H. Kals Mikael Lorentzen Svein Helge Nygaard John Arne Gulbrandsen Sandra Bruflot FELLESLISTE KRISTELIG FOLKEPARTI, SENTERPARTIET og VENSTRE Medlemmer: Varamedlemmer: Jan O. Stolp (SP) Sarbjit Singh Shergill (V) Maria K. Løkstad Grande (V) Magnus Angeltveit (KRF) Mathilde Idsø Holst (V) Eldrid Ask (SP) FREMSKRITTSPARTIET: Medlemmer: Per G. Vemork Varamedlemmer: Marius Svartås Ulf Amundsen Inger Liudalen Side12

13 FELLESLISTE ARBEIDERPARTIET, MILJØPARTIET DE GRØNNE OG SOSIALISTISK VENSTREPARTI: Medlemmer: Varamedlemmer: Runar Gravdal (AP) Pål Birger Bendiksen (AP) Hedda Kyrkjerud (AP) Anders M. Strøm (AP) Øivind Hammer (MDG) Tonje Cathrin Hilden (AP) Håvard Benjamin Rype (AP) David Høstaker (MDG) Leder: Jan O. Stolp (SP) Nestleder: Per G. Vemork (FRP) Kommunestyrets behandling: Valgkomitèens leder Søren Falch Zapffe (H) fremmet valgkomitèens innstilling som ble vedtatt enstemmig. PS 85/2015 Valg av medlemmer/varamedlemmer og leder/nestleder til planutvalget Kommunestyrets vedtak: HØYRE: Medlemmer: Helene Justad Gry Anette Lund Adnan Afzal Varamedlemmer: Arne Jørstad Ole Kristian Bratset Berit M. Schau Solberg Morten Egeberg Jan Erik Alverdus Berg FELLESLISTE KRISTELIG FOLKEPARTI, SENTERPARTIET og VENSTRE Medlemmer: Varamedlemmer: Geir Cato Kristiansen (V) Øyvind Leirset (V) Tone Birgitte Bergflødt (SP) Leif Arne Aannestad (KRF) Ole Andreas Myhrene (SP) An-Magritt Leirfall Saksvik (V) FREMSKRITTSPARTIET: Medlemmer: Morgan Langfeldt Varamedlemmer: Mette Irene Hansen Knut Eilert Sørnes Per G. Vemork Side13

14 FELLESLISTE ARBEIDERPARTIET, MILJØPARTIET DE GRØNNE OG SOSIALISTISK VENSTREPARTI: Medlemmer: Varamedlemmer: Håkon H. Norstrand (AP) Lorna Reberg Nilsen (AP) Tone E. Svendsen (AP) Arne Christian Rødby (AP) Kathy Lie (SV) Inger Marie Nygård (AP) Aud Harriet Kolberg (AP) Ninnie E. Bjørnland (SV) Leder: Morgan Langfeldt (FRP) Nestleder: Geir Cato Kristiansen (V) Kommunestyrets behandling: Valgkomitèens leder Søren Falch Zapffe (H) fremmet valgkomitèens innstilling som ble vedtatt enstemmig. PS 86/2015 Valg av medlemmer/varamedlemmer og leder/nestleder til administrasjonsutvalget Kommunestyrets vedtak: HØYRE: Medlemmer: Gunn Cecilie Ringdal Søren Falch Zapffe Varamedlemmer: Hilde Kristine Fossum Per Hægstad Karl O. Bellen Sandra Bruflot FELLESLISTE KRISTELIG FOLKEPARTI, SENTERPARTIET og VENSTRE Medlemmer: Varamedlemmer: Brynhild Heitmann (KRF) Espen Lahnstein (SP) Tove Hofstad (V) FELLESLISTE ARBEIDERPARTIET, MILJØPARTIET DE GRØNNE OG SOSIALISTISK VENSTREPARTI: Medlemmer: Varamedlemmer: Tonje Evju (AP) Janicke Karin Solheim (MDG) Gunnar Nebell (AP) Ninnie E. Bjørnland (SV) Leder: Gunn Cecilie Ringdal (H) Nestleder: Søren Falch Zapffe (H) Kommunestyrets behandling: Valgkomitèens leder Søren Falch Zapffe (H) fremmet valgkomitèens innstilling som ble vedtatt enstemmig. Side14

15 PS 87/2015 Valg av representanter/vararepresentanter til Kommunenes Sentralforbund Fylkesmøte for Kommunestyrets vedtak: HØYRE, FREMSKRITTSPARTIET, KRISTELIG FOLKEPARTI, SENTERPARTIET OG VENSTRE: Medlemmer: Gunn Cecilie Ringdal (H) Søren Falch Zapffe (H) Per G. Vemork (FRP) Varamedlemmer: Hilde Kristine Fossum (H) Brynhild Heitmann (KRF) Knut Eilert Sørnes (FRP) Lars Haugen (FRP) FELLESLISTE ARBEIDERPARTIET, MILJØPARTIET DE GRØNNE OG SOSIALISTISK VENSTREPARTI: Medlemmer: Varamedlemmer: Tonje Evju (AP) Gunnar Nebell (AP) Janicke Karin Solheim (MDG) Ninnie E. Bjørnland (SV) Kommunestyrets behandling: Valgkomitèens leder Søren Falch Zapffe (H) fremmet valgkomitèens innstilling som ble vedtatt enstemmig. PS 88/2015 Valg av representant i selskap, representantskap og råd i selskaper der Lier kommune er medeier. Kommunestyrets vedtak: 1. Ordføreren oppnevnes som Lier kommunes representant i representantskapet til følgende interkommunale selskap: Glitrevannverket IKS Drammensregionens Brannvesen IKS Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Legevakta i Drammensregionen IKS Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS Vestviken 110 IKS Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap IKS Varaordføreren oppnevnes som ordførerens personlige vararepresentant i de samme selskapene. 2. Ordføreren oppnevnes som Lier kommunes representant i havnerådet i Drammensregionens interkommunale havnevesen, med varaordføreren som personlig vararepresentant. 3. Oppnevning i hht. reglementets pkt. 3.4 c delegeres til formannskapet. Side15

16 Kommunestyrets behandling: Søren Falch Zapffe (H) fremmet rådmannens forslag til vedtak med følgende tillegg: «Nytt pkt. 3: Oppnevning i hht. reglementets pkt. 3.4 c delegeres til formannskapet.» Forslaget ble vedtatt enstemmig. PS 89/2015 Meldinger MS 17/2015 Valg av formannskap mm - regler for valg til folkevalgte organ. Kommunestyrets vedtak: Melding nr. 17: Valg av formannskap mm - regler for valg til folkevalgte organ, tas til orientering. Kommunestyrets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Side16

17 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2012/654 Arkiv: L12/02/HE07 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 80/2015 Planutvalget /2015 Kommunestyret Detaljregulering for Myraløkka - sluttbehandling Planutvalgets innstilling til kommunestyret: Forslag til detaljregulering for Utsikten - Myraløkka, med plankart datert og tilhørende bestemmelser datert , godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens Planutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og vedtatt enstemmig. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til detaljregulering for Utsikten - Myraløkka, med plankart datert og tilhørende bestemmelser datert , godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Et plansamarbeid mellom fire grunneiere fremmer forslag til detaljregulering. Det reguleres i første rekke for eneboligtomter, men også mulighet for noe mer konsentrert småhusbebyggelse. Planområdet har god nærhet til marka med natur og kulturmiljøelementer. Vedlegg: 1. Plankart, datert Bestemmelser, datert Planbeskrivelse 4. Innkomne merknader til offentlig ettersyn 5. ROS-analyse Side17

18 Utredning: 1. BAKGRUNN OG BESKRIVELSE Bakgrunn Planområdet det fremmes detaljregulering for er et plansamarbeid mellom flere grunneiere. Deler av planområdet inngikk i reguleringsplan for Utsikten Bråtan fra Hele arealet er avsatt til boligformål i kommuneplanen. Arkitekt Poulsson/Pran som har utarbeidet forslag til detaljert reguleringsplan på veiene av Dag Jørstad, Tore Stokke, Jo Engen og Bjarne Stokke. Beskrivelse Planforslaget legger opp til boligtomter for eneboliger, samt noen tomter hvor det kan åpnes for konsentrert småhusbebyggelse. Planområdet er kupert terreng med barskog og avgrenses i øst av et vakkert bekkedrag. I planområdet finnes kulturminner og spor fra tidligere tiders bruk av området. 2. MERKNADER OG KOMMENTARER Planforslaget ble førstegangsbehandlet i planutvalget , sak 40/2014. Planen lå ute til offentlig ettersyn i perioden 6. november til 18. desember. I høringsperioden kom det inn sju merknader. 1. Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Statens vegvesen Myraveien vel Erik og Liv Selbo Jon Hagen og Jannicke Riisnæs Willy Skjeggerud Buskerud fylkeskommune, Hensynssonen ved det automatisk fredete gravfelt må utvides til også å gjelde sikringssonen. 2. Vurder hensynssone c over naturformålet ved gravminnet. 3. Henvis til 4-4 i 3-6. Forslagstillers kommentar til merknaden: Båndleggingssone H730 er utvidet slik at også kulturminnets sikringssone er underlagt hensynssone d. Endringer inngår i revidert plankart. Rådmannens kommentar: I tillegg er det rettet opp i henvisning i 3-6, fra 4-2 til 4-4. Fylkesmannen i Buskerud, Naturmangfold. Fylkesmannen anbefaler at naturområdet økes i bredden for å ivareta allmenne LNF- og vassdrag-interesser langs bekken. 2. Landskapsvirkninger, fjernvirkning mot Lierdalen, bør begrense utbyggingen. Viser til Nasjonale forventninger og Den europeiske landskapskonvensjonen. Side18

19 3. Barn og unge. Halvparten av nærlekeplassen FL2 omfattes av hensynssone langs bekken. Fylkesmannen mener arealene langs bekken bør reguleres som naturområde (vassdragsinteresser og sikkerhetshensyn). Dette medfører at lekeareal bør utvides tilsvarende for å kunne opparbeides og brukes til nærlekeplass. 4. FM presiserer at planområdet ikke ligger ved kollektivknutepunkt eller i et sentrumsområde og at det derfor ikke skal åpnes for avvik fra anbefalte grenseverdier. De viser også til kommuneplanens bestemmelse 2-11 som fastsetter at anbefalingene i departementets retningslinje skal legges til grunn. Ut fra dette bes det om at reguleringsbestemmelsene blir endret slik at det stilles krav om at alle rom for støyfølsom bruk skal ha vindu i fasade med støynivå lavere enn Lden = 55 dba. 5. FM kan ikke se at det er gjort noen andre vurderinger knyttet til energiløsninger enn at området ikke ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Anbefaler at mulighetene for miljøvennlige energiløsninger blir utredet, for eksempel varmepumpe, bioenergi eller bygging av lavenergiboliger/passivhus. Kommunen kan sette krav til at det tilrettelegges for vannbåren varme. 6. Antall boliger bør vurderes ut fra muligheten for god kollektivbetjening. Forslagstillers kommentar til merknaden: -Naturområdet er opprettholdt slik det er tegnet inn, med 10m hensynssone. Boligtomt 35 er nå i sin helhet lagt utenfor hensynssonen. For tomt 35 er byggegrensen mot naturområdet lagt 4,0 meter fra tomtegrensen og 2,0 meter fra fa5. For alle øvrige boligtomter er byggegrensen lagt minimum 20,0 meter fra bekken. -Lekeplass FL2 er nå lagt i sin helhet utenfor hensynssonen. Lekeplassen er utvidet mot sør og nord for å opprettholde et brukbart og attraktivt lekeareal. Boligtomtene 29 og 36 er som følge av dette justert i størrelse. -Arealet som er lagt til i planen er regulert til boligformål i kommuneplanen, ikke til LNF område. Utbyggingen på de aktuelle tomtene vil ikke ha fjernvirkninger til Lierdalen da det er tett vegetasjon foran. - Reguleringsbestemmelsene er endret vedrørende støy. - Det er vanskelig å pålegge private tomteeiere bestemte energiløsninger, og det er derfor ikke tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Rådmannens kommentar: Lekeareal og hensynet til bekkedraget synes godt nok ivaretatt med endringene. Rådmannen mener at småhusbebyggelse i planområdet ikke nødvendigvis gir negative fjernvirkninger mot Lierdalen. Tomtestørrelsene og bestemmelse om utnytting utgjør en begrensing i forhold til antall boenheter, i forhold til landskapsvirkning og sett i lys av lav kollektivbetjening. Statens vegvesen, Myraveien må stenges for nedkjøring til fylkesveien. Vist adkomst synes tilfredsstillende 2. Hensynssoner er vist for støy på terreng. Vegvesenet etterlyser håndtering av støy hvor høyere fasader tillates. Det bør beregners og vises henssynssoner for aktuelle byggehøyder, med tilhørende bestemmelser. Forslagstillers kommentar til merknaden: - Reguleringsbestemmelsene er endret vedrørende støy. Rådmannens kommentar: I 2-9 angis det bestemmelser for de tomtene som støyberegninger viser er støyutsatt, i høyde over bakken tilsvarende andreetasje. Side19

20 Myraveien vel, Myraveien vel er sammenslutning av 10 eksisterende husstander langs den opprinnelige Myraveien. Har vedlikeholdt veien på dugnad, samarbeidet om brøyting og ellers håndtert fellesskapets interesser. 2. De synes tre parkeringsplasser for tilkomst til Marka er for snaut. Myra er et av de fineste utgangspunktene for turer i Kjekstadmarka og ved tilrettelegging for det, vil mange flere ha glede av å starte turen her. 3. Stiene, som ble ødelagt av sist vinterens snauhogst, må restaureres og tilrettelegges. 4. Lekeplassen som settes av ved bekken er for liten og inneklemt. Dersom en boligtomt droppes (tomt 29 eller 36) får man et større område og mer anvendelig fellesareal. Dette vil åpne opp og endre den fortettede karakteren i området. 5. Lekeområdet må etableres med ballbane. Det finnes ikke noe nærmiljøanlegg som er etablert i området Utsikten-Bråtan. Lekeområdet bør etableres ferdig som en del av utbyggingen, slik at det er lett for en velforening å overta. De viser til det velfungerende fellesområde i Reistadlia og ber om at en fremtidsrettet plan ikke er dårligere enn en plan fra 60-tallet. Forslagstillers kommentar til merknaden: - Antall parkeringsplasser i dagens forslag er gitt ut fra dialog med kommunen. Kommunen ønsker ikke noe større utfartsparkering i området, og mener at tre plasser er tilstrekkelig. - Når det gjelder rydding av tomter er det et privat forhold som grunneiere selv må svare på, og som ikke har noe med plansaken å gjøre. - Det er etablert tre ulike lekeplasser i området. Plassene har ulike karakterer. Utover det går vi ikke inn og detaljerer utformingen av disse. Rådmannens kommentar: - Rådmannen vurderer det slik at det burde stilles rekkefølge bestemmelse for etablering av stier i NA1, og har endret bestemmelsene slik. - Det er et flott utgangspunkt for turer innover i Kjekstadmarka, men det er ikke ønskelig med en større utfartsparkering i kombinasjon med småhusbebyggelsen her. - Utforming av det største lekearealet er endret i utforming slik at det blir lettere tilgjengelig og ikke så inneklemt, som vellet kommenterte. Bestemmelsene for lekeplassene viser til kommuneplanens bestemmelser. Funksjonene som kreves for nærlek der kan fordeles på de to største lekearealene. Ballplassen vil naturlig da kunne lokaliseres på FL2. Rådmannen viser til at bestemmelsene er endret slik at det sikres allmenn tilgang til lekearealene. Erik og Liv Selbo, Ønsker ikke at veien inn til feltet går over hans eiendom. Veien bør justeres nordover. Dette må løses med tanke på høyder på veien, bredder og avståelse av grunn. 2. Adkomstforhold til 99/5 må opprettholdes på en god måte. Forslagstillers kommentar til merknaden: -Veitraséen er flyttet nordover og ligger nå i sin helhet utenfor eiendommen 99/5. Rådmannens kommentar: Viser til gjennomførte endringer. Jon Hagen og Jannicke Riisnæs, De har svært bratt adkomst inn på Myraveien, og er bekymret for at regulert vei skal føre til forverring stigningsmessig, ifht mer uoversiktlig og trafikkfarlig. 2. I prosess for reguleringsplan i 2002, fikk de medhold i at ny vei skulle ligge på samme nivå som dagens vei, rettes opp og legges lengre bort fra avkjørslen deres. Side20

21 3. De påpeker motstrid mellom avkjørselene på nordsiden av veien og de eksisterende på sørsiden. 4. Ny vei bør etableres på dagens høydenivå, men trekkes mot nord og rettes ut. Avkjørslene på nedsiden bør tilrettelegges slik at de kan stå flatt på terreng etter å ha kommet opp bakken, før det kjører inn på Myraveien. Forslagstillers kommentar til merknaden: - Traséen er trukket nordover, og vil etableres på dagens høydenivå. Endringen i trasé gir nabo større plass å stoppe på sør for veien. Rådmannens kommentar: Viser til gjennomførte endringer. Willy Skjeggerud, Utsikt. Det er en forutsetning at utsikten og solforholdene fra vår eiendom ikke blir begrenset eller påvirket negativt som følge av den planlagte utbygging, noe som også er bekreftet i planbeskrivelsen. 2. Plassering av bolig på 102/22, tomt 21. Tomt 21 ligger høyt i terrenget og det Skjeggeruds ønske å forsøke å begrense den visuelle effekten av denne plasseringen gjennom å begrense gesimshøyde tilsvarende maksimalt kvote 212 moh. Om bygget gjøres med 1 etasje vil da byggegrunn maksimalt ligge på kvote 209 moh, eventuelt med 2 etasjer kvote 206 moh. Dette vil påvirke tomt 23, FL3 og NA4. 3. Mønehøyde tomt 23. Med utgangspunkt i pkt.2 ovenfor vil en begrensning av mønehøyde til kvote 206 på tomt 23 være nødvendig for å sikre at bygningene på denne tomten ikke hindrer utsikten fra tomt Naturområde NA 4 og lekeplass FL 3. Med utgangspunkt i pkt.2 ovenfor med en senkning av tomt 21 til kvote 206 moh, vil dette kunne påvirke FL3 og NA 4. For å skape en helhet vil det være ønskelig å senke terrenget ned til kvote 206 moh også på de deler av NA 4 og FL 3 hvor terrenget er høyere enn kvote 206 moh. Etter senking vil terrenget bli beplantet med naturlig vegetasjon. 5. Borehull. De har i dag et borehull for drikkevann på naboeiendommen 102/32 nord for tomt 102/22 som er sikret gjennom tinglysning. Da de går ut fra at det nå kommer til å bli offentlig vann tilgjengelig også for eiendommen 102/22 ved utbygging, er da planen å utnytte vann fra borehullet for produksjon av varme ved hjelp av varmepumpe. De synes det ser ut som at borehullet ligger i veien fram til felt B7, og ber om at hullet blir tatt hensyn til slik at de fortsatt kan benytte borehullet, eventuelt at det planlegges for en vederlagsfritt boring av et nytt borehull. Forslagstillers kommentar til merknaden: - Nabo har i dag en hytte som ligger på en kolle. Den nye bebyggelsen vil i liten grad påvirke sol og utsiktsforhold. - Nabo uttrykker her et ønske om å begrense høyde på bebyggelse på egen tomt. Dette kan nabo selv gjøre ved en eventuell byggesak. Vi ønsker ikke å gå inn og detaljregulere dette. Da særlig fordi vi ikke kan legge begrensingene som nabo ønsker på tomten sør for hans egen tomt. Dette fordi tomten i sør er svært smal og ligger i skrånende terreng. Nabos ønske om begrensninger vil gjøre det svært vanskelig å få prosjektert noe på den aktuelle tomten. Vi vil heller ikke gå inn og kotesette lekeplass og naturområde, da dette vil gi seg selv ved opparbeidelse av området. - Borehullet er en privatrettslig sak som må løses mellom grunneierne. Rådmannens kommentar: Side21

22 --Rådmannen ba arkitekten, som utarbeider planen, om å se på høydeplasseringene for de omtalte tomtene. På bakgrunn av de vurderingene synes det best ikke å sette de foreslåtte kotehøyder i planen. Ved byggesøknader vil høyder bli vurdert, sett i sammenheng og det kan fastsettes endret av hensyn til omgivelsene. --Rådmannen har på bakgrunn av innspillet lagt til i Naturområde, at i NA4 tillates bearbeiding av terreng, slik at det ikke blir til hinder for terrengtilpassing. 3. PROBLEMAVKLARING, ALTERNATIVER OG VURDERINGER Utforming Utnyttelsesgraden i planforslaget er BYA 25% for eneboligtomtene. For de tomtene det kan være aktuelt med tomannsboliger er det foreslått tillatt BYA 30% dersom det bygges for tomannsbolig. Minste uteoppholdsareal, gesims og mønehøyder er også satt i tråd med kommuneplanens bestemmelser. For felt B2 er det gjennomarbeidet med maksimale tillatt gesimshøyder satt i plankartet. På dette feltet tillates kun flate tak. Innenfor B2 tillates ikke inngjerding, kun dersom det er nødvendig som sikkerhetstiltak. Veitraseen Ved offentlig ettersyn hadde flere av naboene og brukere av dagens Myravei kommentarer til plassering av veitraseen. Traseen er i plankartet til sluttbehandling justert i forhold til disse innspillene. Hovedtraseen skal anlegges med fortau og skal overtas av kommunen. For en av de eksisterende eiendommene er det satt bestemmelse som tillater at det settes opp garasje inntil en halv meter fra veigrunn. Dette er avklart med VIVA IKS, som skal overta den kommunale veien. Støy Deler av planområdet er utsatt for støy fra E18. Etter innspill fra Fylkesmannen er bestemmelsene endret slik at det ikke åpnes for avvik fra anbefalte grenseverdier, men at bestemmelsene fastsetter departementets retningslinje. I tillegg til at støysone er tegnet inn i plankartet med hensynssone, er det også satt krav om redegjøring for støy i bestemmelser for utsatte tomter. Barn og unge Planen legger opp til sandlek og nærlek. Nærlekfunksjonen er fordelt på to areal: FL1 hvor terrenget er forholdsvis kuppert, og FL2 somligger idyllisk i området mot bekken. Utforming av FL2 er noe endret etter offentlig ettersyn, etter innspill om at hensynssonene mot bek ikke burde ligge over lekareal. Tomteareal fra tomtene 36 og 29 er lagt til lekearealet. Det er innenfor FL2 det vil være mulig å etablere en balløkke. Det kunne vært vurdert å sette en bestemmelse med krav til en jevn hard flate egnet for ballspill for dette arealet. (I 3-3 d)) Bestemmelsene for lekeplassene viser til kommuneplanens bestemmelser. Funksjonene som kreves for nærlek der kan fordeles på de to største lekearealene. Ballplassen vil naturlig da kunne lokaliseres på FL2. I bestemmelsene er det satt opp hvilke areal de ulike fellesarealene tilhører. Rådmannen viser til at det i bestemmelse for lekearealene er tilføyet at lekearealene skal være åpne for allmenn bruk. Naturmiljø og Naturmangfoldloven 8-12 Planområdet er i dag barskog med lav bonitet, i stor grad furu og noe gran. Skogen er av ulik alder. Grunnen er granitt med mye fjell i dagen. Side22

23 En gjennomgang av kartgrunnlag hos miljøstatus.no viser at det er gjennomført registreringer av artstyper og naturtyper i området. Det er ikke er forekomster av rødlistede arter eller sårbare naturtyper. Planområdet inngår i forvaltningsområde for gaupe. Nærhet til markagrensa for Oslo og omegn er på det minste 100m. Hundre meter sør for området finnes en gårdsdam med stor og liten salamander, men dette planforslaget antas ikke å påvirke denne. Rådmannen anser at kunnskapsgrunnlaget for gjeldene tiltak er tilfredsstillende og at det ikke foreligger risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Rådmannen anser heller ikke at tiltaket medfører en økt samlet belastning på økosystemet. Tiltaket er vurdert opp mot 8-12, jf. 7 i naturmangfoldloven. Med bakgrunn i ovennevnte, anser rådmannen at tiltaket ikke kommer i konflikt med naturmangfoldlovens bestemmelser. Kulturminner Planområdet ligger nært viktige kulturminner, som bygdeborgen på Fosskollen og flere gravminner innover åsen. Et gravminne ligger helt i plangrensa. Dette er et automatisk fredet kulturminne og blir avsatt med vern og båndleggingssone i reguleringsplanen. Hensynssonen ved det automatisk fredete gravfelt er utvidet til også å gjelde sikringssonen. Vann og avløp Det skal etableres selvfallsledning med tilknytting for feltene Utsikten Bråtan ned til Lierbakkene. Det har vært etablert en midlertidig pumpeløsning av Selvaag, for sin utbygging. For å sikre at avløp fra dette feltet er det satt rekkefølgebestemmelse i 2-2 «Før det gis rammetillatelse/tillatelse til tiltak til bolig, skal selvfallsledning ned til Lierbakkene være gitt ferdigattest på.» Risiko og sårbarhet Risiko og sårbarhetsvurdering er gjennomført. I midten av planområdet er det et flatt parti med marine løsmasseavsettinger. Det er gjennomført vurdering av området og faren for kvikkleireskred er ansett for å være minimal. Men det er satt krav i bestemmelsene at geoteknisk rapport skal følges opp. Grunnforhold og evt tiltak for de tomtene som ligger i dette området skal dokumenteres. Kart fra NGU viser at det er registrert radon i området. Tiltak mot dette kreves etter TEK10 og vil bli gjennomført i forbindelse med bygging. Universell utforming Byggene det legges til rette for i planen er eneboliger og tomannsboliger. Kommunen finner ingen særlig grunn for å kreve strengere krav til universell utforming her det som ligger i TEK 10. I bestemmelser for lekearealene er det satt at kommuneplanens bestemmelser 2-5 skal gjelde. Dette innbefatter tilgjengelighet for orienterings- og bevegelseshemmede. Utbyggingsavtale Det er arbeidet fram utbyggingsavtale mellom Lier kommune og grunneierne. Avtaler og fordeling grunneierne imellom er kommunen uvedkommende. 4. KONKLUSJON Side23

24 Planforslaget er justert etter offentlig ettersyn, og viktige elementer er ivaretatt i planen. Rådmannen vurderer det slik at detaljplan for Utsikten - Myraløkka kan godkjennes, slik forslaget nå foreligger. Side24

25 TEGNFORKLARING SOSI ver. 4.5 Side25 AREALFOMÅL (PBL 12-5) BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 nr. 1) B 1-11 FL 1-3 Boligbebyggelse (1111) Lekeplass (1610) SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 nr. 2) fa 1-6 o_v 1-2 FT 1-2 AVG 1-23 E Kjøreveg (2010) Kjøreveg (2010) Fortau (2012) Annen veggrunn - tekniske anlegg (2018) Teknisk infrastruktur - energianlegg (1510) GRØNNSTRUKTUR (PBL 12-5 nr. 3) NA 1-6 Naturområde (3020) LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL (PBL 12-5 nr. 5) KM Vern av kulturmiljø eller kulturminne (5600) HENSYNSONER (PBL 12-5 JF. 11-8) SIKRINGS-, STØY- OG FARESONER (PBL 11-8a) H140_1-7 H220_1-2 Frisikt (140) Gul sone iht. T-1442 (220) SONE MED ANGITTE SÆRLIGE HENSYN ( PBL 11-8c) H560 Bevaring naturmiljø (560) BÅNDLEGGINGSSONE (PBL 11-8d) H730 Båndlegging etter lov om kulturminner (730) JURIDISKE FLATER, TEKSTER, LINJE- OG SYMBOLER (JF. REGULERINGSBESTEMMELSER) Plangrense Grense for arealformål Regulert tomtegrense Eiendomsgrense som skal oppheves Byggegrense Regulert senterlinje Frisiktlinje Regulert kant kjørebane Måle- og avstandslinje Avkjørsel o_ Offentlig arealformål f_ Felles arealformål BASISKART Eiendomsgrense Geodetisk grunnlag : UTM32_Euref89 Geodetisk høydegrunnlag: NN2000 Siste uttaksdato basiskart: Vertikalnivå: 2 Ekvidistanse: 1 m Kartmålestokk: 1:1000 i A2 ark Meters Detaljregulering med tilhørende bestemmelser for: LIER KOMMUNE UTSIKTEN - MYRALØKKA PLANID Rev. Dato: Tekst Sign. dd.mm.åå dd.mm.åå dd.mm.åå dd.mm.åå Saksbehandling i følge PBL 27-1 Saksgang Dato Saksnummer Signatur Planoppstart kunngjort: gangs behandling i planutvalget: /2014 GLD Offentlig ettersyn i tidsrommet: gangs behandling i planutvalget: Kommunestyrets vedtak Planvedtak kunngjort Forslagstiller: Dag Jørstad, Knut Tore Stokke, Bjørn Håvard Stokke, Jo Engen, Bjarne Stokke Utarbeidet av: Poulsson/Pran AS Kommunens 2012/654 saksnummer Siste revisjonsdato plankart Det bekreftes at plankartet er i samsvar med bestyret sitt vedtak: Ordfører

26 LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING UTSIKTEN-MYRALØKKA Plan ID: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 05.oktober FORMÅLET MED PLANEN 1-1. Planens formål Hensikten med planen er å detaljregulere G/bnr 98/13, 99/10, 99/11, 99/14, 101/23, 102/22, 102/32 OG 102/33, innenfor gjeldene reguleringsplan for utsikten Bråtan datert og gjeldende kommuneplan for å legge til rette for boligutbygging med tilhørende veger og grønt-/ lekeområder Planens avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket PlanID , datert Innenfor planområdet skal de enkelte delområder utnyttes i samsvar med angivelse på planen og bestemmelsene. 2. FELLESBESTEMMELSER 2-1. Plankrav og andre planer a) I forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak skal det utarbeides utomhusplan i tråd med kommuneplanens bestemmelse 2-7. Utomhusplan må være godkjent av kommunen før byggetillatelse kan gis. b) Utomhusplanen skal vise o piler for atkomst- og inngangsforhold o terrengforhold med eksisterende og prosjekterte koter o eventuelle murer og gjerder med høyder o renovasjonsløsninger o håndtering av overflatevann o overflater o eksisterende vegetasjon som skal bevares samt ny vegetasjon o parkering 2-2. Rekkefølgekrav a) Det skal ikke gis tillatelse til tiltak i områdene B2 - B9 før regulert kjørevei V1 med fortau og snuplass er opparbeidet i tråd med reguleringskartet. Tomt 1 og 2 innenfor felt B2 er unntatt fra dette kravet da de har egen adkomst via felles avkjørsel fa6. b) Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest skal adkomstvei minimum fram til og med avkjørsel til den aktuelle boenheten være ferdig opparbeidet. Det kan gjenstå ett lag asfalt. c) Terrengforming og beplantning av annet veiareal skal være ferdig samtidig med resten av veianlegget. Side26

27 d) Før det gis rammetillatelse/tillatelse til tiltak til bolig, skal selvfallsledning ned til Lierbakkene være gitt ferdigattest på. e) Lekeareal FL1 skal opparbeides samtidig med annen infrastruktur og være ferdigstilt før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for tilhørende boliger i felt B2-B6. området. f) Lekeareal FL2 skal opparbeides samtidig med annen infrastruktur og være ferdigstilt før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for tilhørende boliger i felt B7-B9. g) Lekeareal FL3 skal opparbeides samtidig med annen infrastruktur og være ferdigstilt før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for tilhørende boliger i felt B7. h) Stier, turveier, avkjørsel, lekeareal og grøntområder, skal være opparbeidet før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest til boligene. Dersom ikke alle tiltak kan ferdigstilles innen dette tidspunktet, skal det stilles økonomisk garanti for framtidig opparbeidelse. Tiltakene skal være opparbeidet senest første sommer (i løpet av september), etter at midlertidig brukstillatelse er gitt for første bolig i tilliggende utbyggingsområde. i) Før det gis tillatelse til tiltak for tomtene 3-6, 9-11, 15-17, 19, 29, 30, 35 og 36, skal det dokumenteres at det er foretatt grunnundersøkelser og at det er tilfredsstillende geotekniske forhold. j) Før det gis igangsettingstillatelse for tomtene 1-3, og skal det, utarbeides støyfaglig utredning og redegjøres for skjerming av tilstrekkelig utendørs oppholdsareal, soveromsplassering og eventuelt behov for støyisolerte vinduer i tråd med rapport «n Utsikten Lier trafikkstøy». k) Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for tomtene 1-3, og skal nødvendig støyreduserende tiltak være utført og ferdigstilt i samsvar med tillatelsen. l) Før det gis igangsettingstillatelse for tomtene 1-4, 6-8, og 21-26, skal det redegjøres for at krav i 2-9 er oppfylt, ihht rapporten «n Utsikten Lier trafikkstøy» Utforming a) Bebyggelsen skal plasseres og tilpasses eksisterende terreng slik at unødige terrenginngrep unngås. Fyllinger skal såes til og beplantes. b) Bebyggelse, anlegg og utearealer skal utformes slik at god fjernvirkning ivaretas. c) Eksisterende vegetasjon skal søkes bevart der dette ikke gir for store gjennomføringsmessige ulemper. d) I skrånende terreng brattere enn 1:5 skal det bygges med kjeller/underetasje. e) Det skal for byggeområdene ikke gjøres større fylling enn maks 1,5 meter målt vertikalt i forhold til opprinnelig terreng. Det kan gjøres unntak fra denne bestemmelsen i forbindelse med etablering av avkjørsel. f) Det skal for byggeområdene ikke gjøres større skjæring enn maks 1,5 meter målt vertikalt i forhold til opprinnelig terreng. Det kan gjøres unntak fra denne bestemmelsen i forbindelse med etablering av avkjørsel. g) Byggegrense for offentlige VA-ledninger er 4 meter Parkering a) Det skal avsettes og opparbeides tre biloppstillingsplasser pr. enebolig, hvorav to skal kunne bebygges med garasje. For sekundærleiligheter på inntil 70 m 2 BRA, skal det avsettes og opparbeides én biloppstillingsplass. b) For annen boligbebyggelse skal det avsettes og opparbeides to biloppstillingsplasser pr. boenhet, hvorav én skal kunne bebygges med garasje Tekniske anlegg a) Alle kabler som føres inn i området skal føres fram som jordkabler. Side27

28 2-7. Vei, vann og avløp a) Terrenginngrep skal utføres på en skånsom måte. b) Fyllinger skal såes til og beplantes eller steinsettes. c) Bekkedraget øst i planområdet tillates ikke lagt i rør, bekkedraget skal bevares med tilhørende grøntsone Håndtering av overflatevann a) Overflatevannshåndteringen innenfor området skal primært baseres på overflatebaserte løsninger. b) Håndtering av overflatevann, skal fremgå av utomhusplanen Støy a) Støynivået i boliger og på utearealer skal følge Miljøverndepartementets veileder T- 1442, teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, NS 8175, eller de til enhver tid gjeldende retningslinjer. Nye boliger skal ha tilgang til uteoppholdsarealer iht og 3-2-4, og disse skal ha støynivå mindre enn Lden=55 dba. b) For tomtene 1-3, og skal støyfaglig utredning utarbeides og legges ved søknad om igangsettingstillatelse. Eventuelle støyreduserende tiltak skal være utført og ferdigstilt i samsvar med tillatelsen før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest gis. c) For tomtene 1-4, 6-8, og må det ved søknad om igangsettingstillatelse, redegjøres for at alle rom for støyfølsom bruk skal ha de åpningsbare vinduene i fasade med støynivå lavere enn Lden=55dBA d) For å oppnå tilfredsstillende støyforhold i anleggsfasen, skal Miljøverndepartementets veileder T-1442, tabell 4 og 6, eller de til en hver tid gjeldende retningslinjer følges. Eventuelle nødvendige skjermingstiltak langs veg, skal være ferdig gjennomført før brukstillatelse gis Geoteknikk a) I forbindelse med bygging av tomtene 3-6, 9-11, 15-17, 19, 29, 30, 35 og 36, skal anbefalinger og tiltak i Geoteknisk rapport fra NGI: «Geoteknisk vurdering av kvikkleire skredfare, dokumentnr , datert », gjennomføres og følges opp. Det skal for disse tomtene før tillatelse til tiltak, dokumenteres at det er foretatt grunnundersøkelser og at det er tilfredsstillende geotekniske forhold Universell utforming a) Det skal sikres god tilgjengelighet i uteområdene for hele befolkningen, herunder bevegelses-, orienterings- og miljøhemmede. b) Ved nyplanting skal det kun benyttes vekster med lite allergifremkallende pollenutslipp Elektromagnetisk felt og radon a) Ved nyanlegg av trafoer, nettstasjoner og høyspente ledninger/kabler, og ved arealdisponering inntil/over slike eksisterende anlegg, skal det søkes å unngå at boliger og lekeplasser innenfor planområdet utsettes for elektromagnetiske felt over 0,4 μt (mikrostesla) fra disse anleggene (utredningsnivå), jfr. anbefalingene i "Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg", rapport 31. mai Side28

29 2-13. Kulturminner a) Dersom det fremkommer automatisk fredete kulturminner ved anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet, må arbeidet straks stanses og Fylkeskommunen varsles, jmf. Kulturminnelovens REGULERINGSFORMÅL 3-1. Definisjoner på boligtyper i denne planen a) Enebolig: Frittliggende bygning som er beregnet på en husstand. b) Enebolig med utleiedel/sekundærleilighet: Frittliggende bygning som er beregnet på en husstand, men som også inneholder en del som kan benyttes som en selvstendig enhet med alle nødvendige romfunksjoner. c) Tomannsbolig: Frittliggende bygning beregnet for to husstander, med to tilnærmet like store og likeverdige boenheter. d) Konsentrert småhusbebyggelse: Småhus, sammenbygd i kjeder eller rekker, med inntil tre målbare plan, der bygningens høyde faller innenfor høydene som er angitt i pbl Boligbebyggelse felt B1 B Feltinndeling boligbebyggelse Felt B2 inkluderer tomt 1-7, felt B3 inkluderer tomt 9, felt B4 inkluderer tomt 8 og 10, felt B5 inkluderer tomt 11, felt B6 inkluderer tomt 14-16, felt B7 inkluderer tomt og 17-29, felt B8 inkluderer tomt 30-31, felt B9 inkluderer tomt Felt B1 a) Innenfor felt B1 kan tilbygg eller nybygg som erstatning for eksisterende bygningsmasse tillates innenfor BYA 25% av tomta. b) Gesimshøyde skal ikke overskride 7 meter og mønehøyde skal ikke overskride 9 meter over gjennomsnittlig planert terreng. c) For gnr.99, bnr.10 tillates garasje plassert inntil 0,5 meter fra annen veigrunn Felt B2 (tomt 1-7) a) Felt B2 kan kun bebygges med eneboliger med utleiedel/sekundærleilighet. b) Maksimalt tillatt prosent bebygd areal (%-BYA) er 25%. c) Minstekrav til egnet utoppholdsareal (MUA) er 200 m 2 pr. enebolig og 50m 2 for sekundærleiligheter på inntil 70m 2. d) Bebyggelsen skal ha flate tak. e) Bebyggelsen skal oppføres med maksimale gesimshøyder som vist på plankartet. f) Det skal, ved utforming av bebyggelse, anlegg og uteområder, legges vekt på tilpasning til naturlig topografi. Unødige terrenginngrep skal unngås og naturlig terreng og vegetasjon skal bevares der dette ikke gir for store gjennomføringsmessige ulemper. g) Mindre, frittliggende frittliggende garasjer og uthus, med BYA og BRA mindre enn 50 m2 med mønehøyde ikke over 5 meter og gesimshøyde ikke over 3 meter, Side29

30 kan plasseres 2 meter fra regulert veigrunn/tomtegrense og inntil 1meter fra eiendomsgrense. Når innkjørsel til garasje skjer vinkelrett fra vei, kan garasje plasseres inntil 5 m fra regulert veigrunn/tomtegrense. h) Adkomst til tomtene skal plasseres som vist med pil på plankartet. i) Det skal legges vekt på at bebyggelse innenfor bebyggelsesplanen får en enhetlig utforming, materialvalg og fargesetting. Materialvalg og fargesetting skal tilpasses stedets karakter. Fargebruken skal være nedtonet. j) Gjerder tillates ikke som deleelement mellom tomter. Gjerder tillates kun der det er nødvendig som sikringstiltak Felt B3 - B9 (tomt 8-36) a) Felt B3, B4 og B5 tillates bebygd med alle boligtyper definert i 3-1. b) Maksimalt tillatt prosent bebygd areal (%-BYA) er 25 % for eneboligbebyggelse og 30 % for tomannsboliger. %-BYA for de individuelle tomtene er angitt på plankartet. c) Tomter for eneboliger og eneboliger med sekundærleilighet på inntil 70m 2, skal ikke være mindre enn 700 m 2. Tomter for tomannsboliger skal ikke være mindre enn 1000m 2. d) Minstekrav til egnet utoppholdsareal (MUA) er 200 m 2 pr. enebolig og 50m 2 for sekundærleiligheter på inntil 70m 2. For tomannsboliger og andre småhus er minstekravet 200 m 2, pluss 50 m 2 /boenhet. e) Bebyggelsen skal ha saltak, pulttak eller flate tak. f) Gesimshøyde skal ikke overskride 7,0 meter og mønehøyde skal ikke overskride 9,0 meter over gjennomsnittlig planert terreng. g) I skrånende terreng brattere enn 1:5 skal det bygges med kjeller/underetasje. h) Mindre, frittliggende frittliggende garasjer og uthus, med BYA og BRA mindre enn 50 m2 med mønehøyde ikke over 5 meter og gesimshøyde ikke over 3 meter, kan plasseres 2 meter fra regulert veigrunn/tomtegrense og inntil 1meter fra eiendomsgrense. Når innkjørsel til garasje skjer vinkelrett fra vei, kan garasje plasseres inntil 5 m fra regulert veigrunn/tomtegrense. i) Adkomst til tomtene skal plasseres som vist med pil på plankartet Felles lekeplasser (FL) a) Lekeplass FL1 skal være felles for boliger i felt B1-B6. Lekeplass FL2 skal være felles for boliger i felt B7-B9. Sandlekeplass FL3 skal være felles for boliger i felt B7. b) Lekeplasser skal utarbeides i tråd med kommuneplanens bestemmelser 2-5 Krav til lekeplasser. Sandlekeplasser på minimum 100 m2 skal dokumenteres i utomhusplanene for FL1 og FL2. c) Lekeplassene skal ha skjerming/gjerde mot kjørevei. d) Det skal legges vekt på å utnytte naturlig topografi, bevare vegetasjon og gi lekeplassene innenfor feltet et naturpreget miljø. e) Alle lekeplassene skal være tilgjengelig for bruk av allmennheten Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur a) Kjørevei med fortau er offentlig og skal opparbeides som vist på planen. b) Privat felles avkjørsel fa1-6 er felles for de eiendommer de betjener Grønnstruktur (G) Naturområde (NA) Side30

31 a) I naturområdene skal eksisterende vegetasjon og terreng bevares. Det tillates nødvendig skjøtsel. I NA4 tillates bearbeiding av terreng. b) Område for naturområde skal ikke bebygges eller benyttes til lager eller parkering c) Eksisterende stier skal være åpne for fri ferdsel d) Der eksisterende stiforbindelser brytes eller flyttes, skal ny turvei/sti som erstatter forbindelsen opparbeides. Gjennom NA1 skal det etableres sti som forbinder fa6 og fa Vern av kulturminner/kulturmiljø (KM) a) Gravfeltet nordøst i området er et automatisk fredet kulturminne. Kulturminnet er vernet med sikringssoner etter 4-4 i disse bestemmelsene. 4. HENSYNSSONER 4-1. Frisiktsone (H140) a) Frisiktssonen utarbeides i tråd med kommunens veinorm. I frisiktsonene skal terrenget planeres og holdes fritt for sikthindrende vegetasjon og gjenstander, herunder parkering, slik at disse ikke rager mer enn 50 cm over planet mellom tilstøtende veier. 4-2 Hensynssone (H220) a) Gul støysone. For tomtene innenfor hensynssonen for støy er det satt egne bestemmelser for støyutredning og tiltak i 2-2 og Hensynssone (H560) b) Sone med særlige hensyn til bevaring av naturmiljø (SN): Innenfor hensynssonen langs bekkedraget øst i planområdet skal det tas særskilt hensyn til naturverdier og eksisterende terreng ved skjøtsel og tiltak. Det tillates ikke etablering av fysiske anlegg eller bygninger. Stiforbindelsen skal opprettholdes. 4-4 Båndleggingssone (H730) a) Hensynssone d: Gravfeltet nordøst i planområdet er båndlagt etter kulturminneloven av Innenfor gjeldende område (H730) ligger automatisk fredet kulturminne. Det må ikke forekomme noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak innenfor disse sonene uten tillatelse fra kulturvernmyndighetene. b) Hensynssone c: Den båndlagte sonen er omgitt av en sikringssone, hensynssone c. Landskapet (terreng og vegetasjon) innenfor denne sonen skal ivaretas slik det er i dag. Det er ikke lov med ferdsel som kan skade kulturmiljøet eller kulturminnene som inngår i landskapet. Det må ikke forekomme noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak innenfor disse sonene uten tillatelse fra kulturminnevernmyndighetene Side31

32 Lier kommune FORSLAGSSTILLERS PLANBESKRIVELSE Forslagsstillers planbeskrivelse UTSIKTEN-MYRALØKKA G/bnr 98/13, 99/10, 99/11, 99/14, 101/23, 102/22, 102/32 og 102/33 Planforslag til offentlig ettersyn Utarbeidet av : Forslagsstiller: Konsulent: Dag Jørstad, Knut Tore Stokke, Bjørn Håvard Stokke, Jo Engen, Bjarne Stokke Poulsson/Pran AS Side32

33 Innhold 1. FORENKLET ILLUSTRASJON... 3 Skisse eksisterende situasjon... 3 Skisse - mulig fremtidig situasjon BAKGRUNN Oppdragsgivere Planlegger/forslagsstiller Eiendoms - og eierforhold Hensikten med planen Forhistorie Gjennomføringen av planen Økonomiske forhold DAGENS FORHOLD Beliggenhet og dagens bruk Planområdet og forhold til tilliggende areal PLANSTATUS Overordnede føringer og gjeldende planstatus MEDVIRKNING Varsel om oppstart Innkomne merknader til varsel om oppstart Sammendrag av merknadene Forslagsstillers kommentarer til merknadene BESKRIVELSE AV PLANSKISSEN / PLANFORSLAGET VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE ILLUSTRASJONER VEDLEGGSLISTE Side33

34 1. FORENKLET ILLUSTRASJON Skisse eksisterende situasjon Skisse - mulig fremtidig situasjon Side34

35 2. BAKGRUNN 2.1 Oppdragsgivere er Dag Jørstad, Knut Tore Stokke, Bjørn Håvard Stokke, Jo Engen, Bjarne Stokke 2.2 Planlegger/forslagsstiller er arkitektkontoret Poulsson/Pran AS 2.3 Eiendoms - og eierforhold Grunneiere utarbeider privatrettslige avtaler seg imellom. Det er gjennomført oppmåling av eiendommene. 2.4 Hensikten med planen Hensikten med planen er å detaljregulere G/bnr 98/13, 99/10, 99/11, 99/14, 101/23, 102/22, 102/32 og 102/33 (tidligere felt R1, R2, S1 og G/bnr 102/7 og 8, 98/11), innenfor gjeldende reguleringsplan for utsikten Bråtan datert og i henhold til referat fra forhåndskonferanser med kommunen. Hele feltet er regulert til boligområde i kommuneplanen. Det legges til rette for etablering av ene- og tomannsboliger etter signaler fra Lier kommune om at dette er mest hensiktsmessig i dette området. Grunneiere har satt i gang prosessen med å inngå en utbyggingsavtale med Lier kommune som sikrer at privat utbygging av området skjer i tråd med Lier kommunes intensjoner i utbyggingspolitikken. 2.5 Forhistorie Området er regulert til boligbebyggelse i Kommuneplanen. Reguleringsplanforslaget er således i tråd med kommunens plan for området. 2.6 Gjennomføringen av planen Grunneiere er ansvarlige for utvikling og gjennomføring av all hovedinfrastruktur, herunder veier, VA og øvrige tekniske anlegg. For stikkveier og infrastruktur frem til de enkelte tomter er eier av tomten ansvarlig. 2.7 Økonomiske forhold Utbyggingsavtalen er under utarbeidelse. Side35

36 3. DAGENS FORHOLD 3.1 Beliggenhet og dagens bruk Utsikten/Bråtan ligger ca 4km fra Lierbyen. Området ligger med terrenghelning mot sørvest. Avgrensning av området. Området er til sammen på 57,5 daa. Området grenser i øst mot boligbebyggelse. Området er i dag, for uten to boliger og en hytte, skog. Side36

37 3.2 Planområdet og forhold til tilliggende areal Natur- og ressursgrunnlaget Området er i dag furuskog, med kupert terreng og noe berg i dagen. Området er regulert til bolig i kommuneplanens arealdel, og en utbygging av området vil ikke være i konflikt med planen eller andre interesser i området. Landskap Grunnforhold berggrunnen i området er i granitt. Det er noe marin avsetning innenfor området. Viser til geologiske undersøkelser. Se vedlegg 08 Landskap/topografi Utsikten/Bråtan ligger øst i Lierdalen. Området som reguleres ligger på naturlige hyller i skråningen opp fra den flate Lierdalen. Vegetasjon/grønnstruktur/naturtyper Området er dekket med bartrær, for det meste furuskog. Det går en rekke stier gjennom området. I den østre grensen av området er det et bekkefar. Verneinteresser Det er foretatt arkeologiske registreringer på området. (Se vedlegg 09.) Det er et automatisk fredet kulturminne i form av et gravfelt lengst nordøst i planområdet som tidligere er registrert. Gravfeltet består av to gravrøyser, og er et automatisk fredet kulturminne. Viser til rapport fra arkeolog i utviklingsavdelingen. Viser også til forlag til reguleringsbestemmelser og regulering av hensynssone. Det ble under registreringene gjort et funn til. Funnet er et nyere tids kulturminne i form av en dyrkningsflate som er lagt opp på en tørrmur. Funnet er ikke automatisk fredet. Side37

38 Miljøfaglige forhold Luftforurensning Ikke relevant Støy fra trafikk Det vises til støyvarselkart fra Statens Vegvesen av 2010 og rapport om trafikkstøy, vedlegg 11. Deler av området ligger innenfor gul støysone. Det er lagt inn krav om støyutredning for de tomtene som ligger innenfor gul støysone, med krav om eventuelle tiltak. Se reguleringsbestemmelser. selkart-lier% pdf Forurenset grunn Det er ikke forurensning i grunnen. Viser til Lier kommunes karttjeneste med data fra KLIF. Lokalklima Området er ikke spesielt vindutsatt. Biologisk mangfold Planområdet er i dag barskog med lav bonitet, i stor grad furu og noe gran. Skogen er av ulik alder. Grunnen er granitt med mye fjell i dagen. En gjennomgang av kartgrunnlag hos miljøstatus.no viser at det er gjennomført registreringer av artstyper og naturtyper i området. Det er ikke er forekomster av rødlistede arter eller sårbare naturtyper. Det er forekomst av svartlistede arter. Sol og skyggeforhold Området ligger i en helning mot sørvest, og har gode lys- og solforhold. Trafikkforhold Adkomst til planområdet Adkomst til planområdet skjer fra nord på RV 282, videre på Bråtansvingen og videre inn på den eksisterende veien, Myraveien, som vil videreføres inn i området. RV 282 Lierbakkene fra Bråtan sør til Damtjern hadde en års døgntrafikk (ÅDT) på 3750 kjøretøyer. Gang- og sykkelvei Fortau innenfor planområdet kobler seg på eksisterende fortau og gang- og sykkelveinett i området Parkering Det vises til reguleringsbestemmelsene. Forslaget er i henhold til bestemmelsene om parkering i Lier kommunes kommuneplan. Snøopplag Det er lagt opp til plass for snøopplag i forbindelse med rundkjøringen innerst i planområdet samt ved vendehammere i enden av stikkveiene. Risiko- og sårbarhet Det er marine avsetninger i området, og det er derfor gjennomført grunnundersøkelser. Se vedlegg 08. For øvrig er det gjennomført en ROS analyse, se eget vedlegg 06. Sosial infrastruktur Side38

39 Planområdet ligger ca 5km med bil, og 3,5km med sykkel/til fots, fra Lierbyen. Planområdet sokner til Hegg skole, som ligger ca 4,5 km fra området. Skolekapasitet har vært et tema i planprosessen. Kommunen har vurdert kapasiteten og gitt klarsignal til å sette i gang reguleringsprosessen. Det er ca 1 km til nærmeste barnehage. Det er 500m til nærmeste busstopp med gode forbindelser til Drammen og Oslo. Teknisk infrastruktur Vann og avløp Nytt ledningsnett for feltet vil knytte seg på hovedledningsnettet via vann- og avløpsledningene i Bråtansvingen, som er under bygging. Energi Området ligger ikke innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Renovasjon Det legges opp til renovasjonsløsning som tilfredsstiller krav fra renovasjonsetaten i Lier kommune. Dokumentasjon på valgt løsning dokumenteres ved søknad om tiltak. Veitrafikk/transportnett Veien Bråtansvingen som skal gå frem til planområdet er under bygging. Estetikk og byggeskikk Planområdet er en del av et tidligere hytteområde. Det er i dag to eneboliger og en hytte innenfor planområdet. Det er i tillegg en rekke eneboliger i det tilgrensende området. Samtlige boliger er fra ulike tidsperioder, noen av dem også ombygde hytter. Det er således ingen typisk byggeskikk i området. Stedsutvikling Det foregår en stor utvikling av området. Det bygges på en rekke felt, med variert bebyggelse tilpasset ulike grupper. Barns interesser Området i sin natur er lite tilgjengelig for barn. Universell utforming Området består i dag i all hovedsak av skog med stier og traktorveier, og er dermed lite tilgjengelig. Juridiske forhold Det er gitt rammetillatelse med dispensasjon fra eksisterende regulering for tomt 1 og 2. Dispensasjonen gjelder krav om detaljregulering. Utbyggingsavtalen, som vil omhandle øvrige juridiske forhold vedrørende teknisk infrastruktur og grøntstruktur, er under utarbeidelse. Side39

40 4. PLANSTATUS 4.1 Overordnede føringer og gjeldende planstatus Gjeldende overordnede planer Kommuneplan for Lier , vedtatt 27.september Gjeldende regulering Reguleringsbestemmelser for Utsikten Bråtan, vedtatt Pågående planarbeid i nærområdet Det pågår planarbeid for felt V og W og felt K, L, M, N, P og 100/52 5. MEDVIRKNING 5.1 Varsel om oppstart Annonsen ble trykket i Lierposten og Drammens tidene hhv og Varsel ble også sendt til berørte grunneiere, myndigheter og naboer med rekommandert sending. Se vedlagt adresseliste og kvittering for nabovarsel. I tillegg ble to utvidelser av planområdet varslet grunneiere, kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen ved brev og , i henhold til avtale med saksbehandler i kommunen. Planforslaget ble varselet under navnet «Detaljregulering for Utsikten-Bråtan felt R1, R2 og S1 ogd eler av g/brn 102/7,8 og 98/11». Det gjøres oppmerksom på at planens navn i ettertid er endret til «Detaljregulering for Utsikten-Myraløkka». Dette skyldes at de aktuelle gårds- og bruksnumrene ble endret da planområdet ble fradelt de opprinnelige parsellene, samt at Utsikten-Myraløkka er et mer lettfattelig navn. 5.2 Innkomne merknader til varsel om oppstart Innkomne merknader følger som eget vedlegg. Liste over merknader 1. Renovasjonsselskapet for Drammensregionen Buskerud Fylkeskommune / Fylkesmannen i Buskerud / / Statens vegvesen NVE Arkitekt Arne A. Hauger Nils-Christian Green Willy Skjeggerud Sammendrag av merknadene Merknad fra Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) RfD oppfordrer til at det skal tas hensyn til renovasjonsordning så tidlig som mulig i planlegging av nye boliger. De legger ved informasjon om renovasjonsløsninger. Merknad fra Buskerud Fylkeskommune(BFK) Fylkeskommunen viser til lov om kulturminner og det allerede kartlagte gravfeltet som ligger innenfor planområdet. Videre viser de til undersøkelsesplikten ved planlegging av offentlige Side40

41 og større private tiltak. De ønsker å gjennomføre en registrering før de uttaler seg videre til planen. Ifm varsel av utvidelse av området viser BFK til den gjennomførte registreringen. Det er gjort to funn i området. Det første funnet er et gravfelt, som er et automatisk fredet kulturminne. BFK ber om at gravfeltet og dets sikringssone blir underlagt en hensynssone. Her er det hensynssone d, jf. Plan- og bygningslovens 12-6, sone for båndlegging etter særlov som er aktuell. Det andre funnet er et nyere tids kulturminne i form av en dyrkningsflate som er bygget opp inntil en tørrmur. BFK anbefaler at dette kulturminnet blir ivaretatt. BFK anbefaler at det legges inn under en hensynssone c. Merknad fra Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen ber om at forhold knyttet til friluftsliv, naturmangfold, vassdrag, landskap, barn og unge, universell utforming, støy, energi og klima blir ivaretatt i tråd med nasjonale føringer. Spesielt kommenterer fylkesmannen planområdets nærhet til Marka, og ber om at det sikres god tilgjengelighet gjennom en grøntstruktur innenfor planområdet. I tillegg ber fylkesmannen om at det må tas tilstrekkelig hensyn til bekkedraget øst i planområdet, dette i form av en grøntsone. Ifm utvidelse av området, som i følge Fylkesmannen går inn i LNF område, ber de om at hensynet til grøntstruktur og landskap blir spesielt belyst og ivaretatt. Merknad fra Statens vegvesen For Statens vegvesen er det viktig at områder for ny utbygging er vurdert i en større sammenheng med hensyn på samordnet areal- og transportplanlegging. Statens vegvesen påpeker at deler av området ligger i gul støysone. Til slutt forutsetter statens vegvesen ny uttalelse i forbindelse med offentlig ettersyn. Merknad fra Norges vassdrags- og energidirektorat NVE er forvaltningsmyndighet for vassdrag og energianlegg, samt forebygging av flom- og skredfare. De påpeker at løsmassekart fra NGU viser at det er marine avsetninger i deler av planområdet. Det er viktig at det gjennomføres undersøkelser av grunnen for å avklare den reelle faren for skred. NVE legger ved sin sjekkliste for vurdering av tema. Dersom det kan svares nei på alle punktene behøver ikke planen sendes til NVE på nytt. Merknad fra Arkitekt Arne A. Hauger Arkitekten viser til sitt prosjekt i Myraveien 20, og at dette overlapper med forslag til plan. Han ber om at avkjørsel til Myraveien 20 fra den gjeldende reguleringsplanen medtas i den nye planen. Merknad fra Nils-Christian Green, på vegne av Grete Green eier av 99/7 Nabo har 4 bygg på sin eiendom og er spesielt opptatt av tre forhold rundt dette. 1. Grunnforhold i lys av antatt sprengningsarbeid Nabo er opptatt av at eventuelt sprengningsarbeid ikke må forårsake skader på deres grunnmurer/støpte såler, som per i dag er helt intakte. De ber om an ansvarsavklaring og spør om utvikler vil foreta en inspeksjon. 2. Vannforsyning Nabo har i dag egen brønn, med overbygg som ligger i øst på grensen til planområdet. Nabo er bekymret for forurensning av vannet og at vanntilsiget vil forsvinne helt. 3. Bruk og vedlikehold av vei Myraveien er i dag vedlikeholdt av beboere og kun dimensjonert for vanlig trafikk. Det stilles spørsmål til hvilken trase anleggsmaskiner skal bruke for å komme til anleggsområdet. Side41

42 Merknad fra Willy Skjeggerud Nabo er eier av tomt med hytte som ligger inne i planområdet. Nabo peker på at hans tomt ligger på det høyeste punktet på tomten. Han ønsker at hans tomteverdi ikke skal bli redusert, samt at utbyggingen ikke skal påføre ham noen kostnader. Like fullt er han opptatt av at teknisk infrastruktur planlegges til hans tomt. Utover dette påpeker nabo en rekke forhold på hans tomt i dag, som borehull, veirett og utsikt, samt konsekvenser av eventuell ny bebyggelse på tomten. 5.4 Forslagsstillers kommentarer til merknadene Renovasjon vil tas hensyn til i forbindelse med den enkelte byggesak. Det legges opp til egen oppstillingsplass for avfallsbeholdere ved hver bolig. Veier er tegnet slik at det er snumulighet for renovasjonsbiler i enden av hver stikkvei. Merknaden fra fylkeskommunen er tatt til følge og det er foretatt en registrering av kultuminner i området. Se rapport i eget vedlegg 09. Det er lagt en hensynssone rundt det automatisk fredete kulturminnet. Kulturminnet fra nyere tid ligger i utkanten av et grøntdrag, samt utenfor byggelinjen på den aktuelle tomten, og vil dermed ikke berøres av bebyggelse. Merknaden fra Fylkesmannen tas til følge. Det sikres grøntstrukturer gjennom området, og en grøntsone med hensynssone for bevaring av naturmiljø mot bekken i øst. Videre tas nasjonale føringer i de nevnte områdene med i planleggingen. Merknaden fra Statens vegvesen tas til følge. Det er utarbeidet en rapport for trafikkstøyen i området, se vedlegg 11, og krav om støyutredning og gjennomføring av eventuelle støytiltak er lagt inn i reguleringsbestemmelsene for de berørte tomtene. Tiltak mot støy vil innarbeides der dette er relevant. Merknaden fra NVE tas til følge. Det er gjennomført geologiske undersøkelser. Se egen rapport, vedlegg 08. Planen vil sendes på høring til NVE ifm offentlig ettersyn. Merknaden fra Arne A. Hauger tas til følge. Avkjørsel til Myraveien 20 vil bli bevart som på tidligere reguleringsplan. Merknadene fra Green tas delvis til følge. Vi anser punkt 1 og 2 i merknaden for å være av privatrettslig karakter. Punkt 3 avklares ifm detaljplanlegging av arbeidet. Eksisterende bebyggelse med tilhørende adkomstvei vil hensyntas i byggeperioden. Merknad fra Willy Skjeggerud Infrastruktur til den aktuelle tomten er ivaretatt. Kostnader knyttet il utvikling av denne er av privatrettslig karakter. Utover dette blir området utviklet med lav utnyttelse i form av småhusbebyggelse, og sol- og utsiktsforhold vil på langt nær være som i dag fra den aktuelle tomten. 6. BESKRIVELSE AV PLANSKISSEN / PLANFORSLAGET En del av planområdet omfattes av eksisterende områderegulering for Utsikten-Bråtan fra Hele planområdet er avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel. Formålet i eksisterende planer videreføres, området reguleres til boligbebyggelse med tilhørende samferdsels- og infrastrukturanlegg, samt felles grønt- og lekeareal. I tillegg reguleres deler av planområdet til vern av kulturminne, og til naturområder. Side42

43 Det legges opp til småhusbebyggelse på tomter i størrelse m2. Bebyggelsen skal i størst mulig grad tilpasses stedets topografi. Det legges vekt på begrensede terrenginngrep, moderat utnyttelsesgrad, bevaring av eksisterende bekkedrag og vegetasjon, samt ivaretakelse av god fjernvirkning fra Lierdalen. Bebyggelse og anlegg skal gis en utforming og estetikk tilpasset omgivelsene og stedet. Arealformål Innenfor planområdet er det regulert inn følgende arealformål: 1. Bebyggelse og anlegg: arealer for boligbebyggelse, lekeplasser 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: veg, teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur: areal for naturområder 4. Landbruks- natur og friluftsformål: vern av kulturmiljø eller kulturminne Grad av utnytting og høyder Felt B1 boligbebyggelse Feltet består av eksisterende eneboligbebyggelse. Tomtene innenfor feltet tillates utnyttet med utnyttelsesgrad på 25% BYA i form av tilbygg, eller nybygg som erstatning for eksisterende bebyggelse. Gesimshøyden skal ikke overskride 7 meter og mønehøyden skal ikke overskride 9 meter over gjennomsnittlig planert terreng. Felt B2 boligbebyggelse Feltet tillates bebygd med eneboliger eller enebolig med utleiedel/sekundærleilighet. Tomtene tillates utbygget med en utnyttelsesgrad på 25% BYA. Bebyggelsen skal ha flate tak, maksimal gesimshøyde for de individuelle tomtene fremgår av plankartet. I skrånende terreng brattere enn 1:5 tillates én etasje og kjeller/underetasje. Det stilles spesielt krav om at bebyggelsen skal tilpasses det naturlige terrenget og at unødige terrenginngrep skal unngås. Gjerder mellom eiendommene innenfor tillattes kun der det er nødvendig som sikringstiltak. Det skal legges vekt på at bebyggelsen innenfor felt B2 får en enhetlig utforming, materialvalg og fargesettting. Materialvalg og fargesetting skal tilpasses stedets karakter. Felt B3, B4, B5, B6, B7, B8 og B9 boligbebyggelse Feltet tillates bebygd med alle boligtyper definert i reguleringsbestemmelsene 3-1. Maksimalt tillatt prosent bebygd areal (%-BYA) er 25 % for eneboligbebyggelse og 30 % for tomannsboliger, rekkehus eller kjedede eneboliger. %-BYA for de individuelle tomtene er angitt på plankartet. Bebyggelsen skal ha saltak, pulttak eller flate tak. Gesimshøyden skal ikke overskride 7 meter og mønehøyden skal ikke overskride 9 meter over gjennomsnittlig planert terreng. I skrånende terreng brattere enn 1:5 skal det bygges med kjeller/underetasje. Bebyggelsens plassering De bratte kollene mot nord i planområdet samt området langs bekkedraget i øst, er bevart som grøntområder. I deler av boligfeltet er det åpnet for en høyere utnyttelse i form av konsentrert småhusbebyggelse, hovedsakelig på de flatere områdene langs kjørevegen. Tomter med bratt topografi har en lavere tillatt utnyttelse. Mot sør i planområdet er det lagt opp til store tomter som begrenser utbyggingens virkning fra Lierdalen. Regulerte byggegrenser og krav om underetasje i bratt terreng, skal begrense terrenginngrep. Bebyggelsen skal generelt plasseres og tilpasses eksisterende terreng slik at unødige Side43

44 terrenginngrep unngås. Fyllinger og skjæringer skal være maksimalt 1,5 meter målt vertikalt i forhold til opprinnelig terreng. Fyllinger skal såes til og beplantes. Bebyggelse, anlegg og utearealer skal utformes slik at god fjernvirkning ivaretas. Eksisterende vegetasjon skal søkes bevart der dette ikke gir for store gjennomføringsmessige ulemper. For felt B2 er det lagt spesielt vekt på å bevare eksisterende terreng og vegetasjon. Tomtegrensene er satt med utgangspunkt i topografiske forhold. Regulerte byggegrenser sikrer bevaring av eksisterende topografi og vegetasjon. Maksimale gesimshøyder og krav til materialvalg og fargebruk skal sikre en lavmælt og stedstilpasset utbygging. Fellesområder FL1, FL2 og FL3 Fellesområde og lekeplass FL1 skal være felles for boligfeltene B1-B6, FL2 skal være felles for boligfeltene B7-B9. Innenfor fellesområdene skal eksisterende terreng og vegetasjon bevares, det skal kun tillates terrengbearbeiding og rydding av vegetasjon som er nødvendig for bruk av områdene. Lekeplassene skal legge til rette for variert aktivitet for barn i ulike aldre, og inneholde arealer og elementer som kan brukes til variert lek ved alle årstider. Innenfor FL1 og FL2 skal det opparbeides sandlekeplass. FL3 skal opparbeides som sandlekeplass og betjene felt B7. FL1 er ca 850 m2, FL2 er ca 1750 m2 og sandlekeplassen FL3 er ca 100 m2. Landskap Grunnforhold Tilfredsstillende grunnforhold for utbyggingen er ivaretatt gjennom krav om geoteknisk undersøkelse for de boligtomtene som ligger innenfor sonen for marine avsetninger. Naturområder NA I naturområdene skal eksisterende vegetasjon og terreng bevares. Det tillates nødvendig skjøtsel. Allmennhetens interesser er ivaretatt ved krav om fri ferdsel. Eksisterende stistruktur er beholdt, nye leke/friområder og stier knytter seg til den eksisterende strukturen. Innenfor hensynssonen langs bekkedraget øst i planområdet skal det tas særskilt hensyn til naturverdier og eksisterende terreng ved skjøtsel og tiltak. Verneinteresser Kulturminne KM Eksisterende gravfelt nordøst i planområdet er et automatisk fredet kulturminne, dette er sikret ved båndlegging og ved en egen hensynssone. Innenfor denne sonen tillates ikke noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak. I tillegg er det lagt inn en grøntsone (naturområde) rundt sikringssonen for å bevare kollen og vegetasjonen som en del av kulturminnets opplevelsesverdi. Et nyere tids kulturminne innenfor planområdet, en tørrmur, er ikke regulert med en hensynssone. Miljøfaglige forhold Støyforhold Planområdet ligger delvis innenfor gul støysone på Statens Vegvesens støyvarselkart. Det er utarbeidet en rapport vedrørende trafikkstøy, vedlegg 11, og krav om videre utredning og gjennomføring av støytiltak for de berørte tomtene er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. Området som er berørt av støy er markert med en egen hensynssone i plankartet. Trafikkforhold Kjørevegen som hovedadkomst inn til området, er planlagt opparbeidet i henhold til gjeldende områderegulering for Utsikten-Bråtan av I forlengelsen av kjørevegen Side44

45 er det planlagt snuplass i form av rundkjøring. Kjørevegen er offentlig og skal ferdigstilles før utbyggingen av de individuelle tomtene kan påbegynnes. Med unntak av tomt 3-5, vil alle de individuelle tomtene få kjøreadkomst via kjørevei V2 eller felles adkomstveier fa1-5. Alle stikkveier er planlagt med vendehammer og plass for snøopplag. Kjørevegen er i hele sin lengde regulert med fortau for gang- og sykkeltrafikk. Boligtomter, lekeplasser og naturområder er knyttet sammen av et nettverk av eksisterende og nye stikkveier, traktorvei, stier og grøntdrag som sikrer gangadkomst innad i området samt tilgang til den omkringliggende marka. Det stilles krav til parkeringsdekning i samsvar med kommunens arealdel. Teknisk infrastruktur Renovasjon er forutsatt løst med oppstillingsplass ved hver av de individuelle boligtomtene. Kjørbar adkomst med vendehammer i alle stikkveier er ivaretatt. Estetikk og byggeskikk Det er lagt vekt på en moderat utnyttelse av tomtene langs åskammen for å ivareta den grønne profilen og fjernvirkningen. Det stilles krav til at bebyggelsen skal tilpasses det naturlige terrenget. For felt B2 er det satt krav til estetikk og materialbruk, samt til terrengtilpasning og bevaring av naturlig topografi og vegetasjon. Barns interesser Det er lagt opp til to sentralt beliggende lekeplasser samt en sandlekeplass som kan fungere som naturlige møteplasser i bomiljøet og legge til rette for gode oppvekstkår for barn i ulike aldersgrupper. De to nærlekeplassene er ca 850 m2 og 1750 m2 store mens sandlekeplassen er i overkant av 100 m2. Lekeplassene har lett tilgang til omkringliggende natur- og friluftsområder, og trafikksikker tilgang til lekeplassene er sikret gjennom interne gangforbindelser, stikkveier og fortau. I tillegg til lekeplassene innenfor planområdet, har feltet tilgang til store fellesområder for lek og rekreasjon på nabofeltene G, K, L, M, N, P, V og W, samt til markaområdene. Nærmeste barnehage, Utsikten barnehage, ligger med en avstand langs vei på mellom 700 og 1000 meter fra de nye boligtomtene. Skoleveien til nærmeste bussholdeplass går på fortau og gang- og sykelvei via nabofeltet Utsikten-Bråtan felt V og W. Boligtomtene har meter gangavstand til busstoppet. Universell Utforming Innenfor felt B2 er det det lagt opp til store boligtomter som gir muligheten til å bygge lavt med flere funksjoner på ett plan, såkalt livsløpsstandard. Lekeplasser og fellesområder skal tilrettelegges for orienterings- og bevegelseshemmede i den grad dette er terrengmessig mulig. 7. VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer og mål Reguleringsforslaget er i tråd med kommuneplan og gjeldende regulering for området. Side45

46 Verneinteresser Det er gjort en registrering av kulturminner i planområdet. Det er gjort to funn, et av disse en gravplass som er automatisk fredet. Det andre er et nyere tids kulturminne i form av en dyrkningsflate. Det er regulert inn en hensynssone rundt gravplassen. Det er ikke regulert noen hensynssone rundt tørrmuren og dyrkningsflaten. Miljøfaglige forhold Planområdet er i dag barskog med lav bonitet, i stor grad furu og noe gran. Skogen er av ulik alder. Grunnen er granitt med mye fjell i dagen. En gjennomgang av kartgrunnlag hos miljøstatus.no viser at det er gjennomført registreringer av artstyper og naturtyper i området. Det er ikke er forekomster av rødlistede arter eller sårbare naturtyper. Det er forekomst av svartlistede arter. Tiltaket vil således ikke true naturmangfoldet. En utbygging i planområdet vil påvirke skogen ved at store deler innenfor planområdet må hugges. Det er bevart en rekke grøntdrag og tråkk innenfor området. Planområdet ligger i randsonen av et svært stort område med skog. Langs bekken i den østre grensen av planområdet er det lagt inn et grøntdrag med en gjennomsnittlig 10 meters hensynssone for bevaring av naturmiljø. Med unntak av én boligtomt, er det lagt inn byggegrense på minimum 20 meter mot bekken. Området er regulert til bolig i kommuneplanen dette viser at det er gjort vurderinger av at området egner seg for boligbebyggelse. Naturmangfold er således ivaretatt på et overordnet nivå. Området er planlagt med småhusbebyggelse som ikke generer støy. Det vil bli noe økt trafikk forbi de eksisterende boligene langt adkomstveien. Vi viser også til støyvarselkart og rapport vedrørende trafikkstøy som viser at noen av de planlagte tomtene ligger delvis eller helt innenfor gul støysone. For disse tomtene er det lagt inn en hensynssone for støy med tilhørende bestemmelser i reguleringen som krever støymåling, samt eventuelle tiltak. Kunnskapsgrunnlaget (natumangfoldsloven 8) i området er godt, og der er ingen forekomster av sårbare arter eller naturtyper. Det er dermed ikke nødvendig med ytterligere kartlegging eller bruk av lovens Risiko- og sårbarhet Det er gjennomført en ROS analyse, se vedlegg 06. Av spesielle forhold kan vi trekke fra at det er marine avsetninger i området, og dermed gjennomført geologisk vurdering for området, se vedlegg 08. Utover dette er det aktsomhetssone for radon i området, vist på kart fra NGU, vedlegg 07. Barns interesser Det er lagt vekt på å opprettholde grøntdrag i reguleringsplanen, samt etablere grønne forbindelser internt i planområdet som kobler seg på eksisterende stistruktur. Planområdets felles lekeområder er lagt i tilknytning til marka, og dette sammen med områdets nærhet til marka, er forhold som gir barn tilgang til marka der den tidligere ikke var tilgjengelig for denne gruppen. Universell utforming Tiltak i planområdet skal planlegges og gjennomføres i samsvar med gjeldende offentlige bestemmelser om universell utforming. Ved søknad om tillatelse for tiltaket (byggesak) vil tiltakshavere innenfor området måtte dokumentere oppnåelse av disse krav. Uteområder og felles lekeplasser vil bli utformet på en slik måte at de er tilgjengelige. Side46

47 Økonomiske konsekvenser for Lier kommune Se vedlagt utbyggingsavtale. Tiltaket utløser ikke behov for økt barnehage- og skolekapasitet i området. Utbyggingsavtale Utbyggingsavtale mellom grunneierne og kommunen er under utarbeidelse. 8. FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE Forslagsstiller mener planforslaget viderefører utbyggingen som pågår i området, og kommunens plan for utvikling av boligområdene. Planforslaget bidrar til en positiv utvikling av området og underbygger behovet for en variert bebyggelse og et komplett bomiljø. Planområdet sikrer en bedret tilgang til marka, og felles lekearealer er tilgjengelig for tilgrensende boligområder. Dagens stier og tråkk opprettholdes gjennom grøntdrag i planområdet. Bekkefaret øst i området blir ivaretatt gjennom etableringen av et grønt belte som en buffer mellom bebyggelsen og bekken. Den planlagte bebyggelsen er av småhuskarakter, som gir liten fjernvirkning selv om store deler av skogen i planområdet hugges. 9. ILLUSTRASJONER Følgende illustrasjoner, som ikke er gjenstand for vedtak og derfor ikke juridisk bindende, viser en mulig maksimal utbygging iht. forslaget. Se vedlegg 03 - illustrasjonsplan 10. VEDLEGGSLISTE 01. PLANKART 02. REGULERINGSBESTEMMELSER 03. ILLUSTRASJONSPLAN 04. REFERATER OPPSTARTSMØTE KOMMUNEN 05. VARSEL OG NABOMERKNADER 06. ROS-ANALYSE 07. RADONKART 08. GEOTEKNISK RAPPORT 09. ARKEOLOGISK RAPPORT 10. STØYVARSELKART 11. RAPPORT TRAFIKKSTØY Side47

48 Side48 file:/c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/415946_fix.html Side 1 av Fra: Lars Hovland[lars.hovland@bfk.no] Dato: :06:32 Til: Postmotaklier Postmotak Kopi: Statens vegvesen Region Sør; 'postmotak@fmbu.no' Titel: Utsikten Myraløkka - del av gnr 102 bnr 7 m.fl. - Lier kommune - detaljregulering - ofentlig etersyn - utalelse om kulturminner Med vennlig hilsen Lars Hovland Arkeolog/rådgiver Utviklingsavdeling. direkte: web: bfk.no. Utsikten Myraløkka - del av gnr 102 bnr 7 m.fl. - Lier kommune - detaljregulering - ofentlig etersyn - utalelse om kulturminner: Utsikten Myraløkka - del av gnr 102 bnr 7 m.fl. - Lier kommune - detaljregulering - ofentlig etersyn - utalelse om kulturminner.pdf

49 UTVIKLINGSAVDELINGEN Lier kommune Postboks Lier Vår dato: Vår referanse: 2013/ Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: FLD/2012/654/L12/02/HE07 Lars Hovland, tlf Utsikten Myraløkka -del av gnr 102 bnr 7 m.fl. -Lier kommune - detaljregulering -ofentlig etersyn -utalelse om kulturminner Det vises til oversendelse datert med ofentlig etersyn av detaljergulering for Utsikten Myraløkka i Lier kommune. Høringsfrist er sat til Buskerud fylkeskommune utaler seg her om kulturminnehensyn. Hensikten med planarbeidet erå detaljregulere gnr/bnr 98/13, 99/10, 99/11, 99/14, 101/23, 102/22, 102/32 og 102/33 til boligområde. Området er regulert til boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Planforslaget ble varslet under navnet "Detaljregulering for Utsikten-Bråtan felt R1,R2 og S1 og deler av gnr/bnr 102/7, 8 og 98/11". Planen har i eterkant av dete endret navn til "Detaljregulering for Utsikten-Myraløkka". AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Vi har tidligere utalt os til planarbeidet og bedt om at et automatisk fredet gravfeltog gravfeltets sikringsone (jf. kulturminnelovens 6) legges under en hensynsone d. I planforslaget ser det ut til at kun gravfeltet er underlagt hensynsone d, og vi ber derfor om at denne hensynsonen utvides til også å innebefate gravminnetssikringsone. Vi har tidligere anbefalt at et støre område rundt gravminnet legges inn under hensynsone c, for å sikre at gravminnet skal kunne oppleves i naturlige omgivelser.slik planforslaget fremstår kan det være aktuelt med en slik hensynsone c i naturområdet melom gravminnets sikringsone og byggeområde B9.Vi ser imidlertid at bestemmelsene knytet til naturområdet ivaretar mange av de samme hensynsynene som en hensynsone c vil kunne gjøre. Ut over dete har vi ingen merknader til planen, men vi legger merke til at det i planens bestemmelser 3-6 Vern av kulturmiljø, refereres til 4-2 og at det er 4-4 som omhandler vern av kulturminner. bfk.no Side 1av 2 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Postadrese: Postboks 3563 NO-3007 Drammen Besøksadrese: Hauges gate 89, Drammen E-postadrese postmotak@bfk.no Telefon Telefaks Bankkonto Foretaksregisteret NO Side49

50 NYERE TIDS KULTURMINNER Vi har tidligere gjennomført en arkeologisk registrering av planområdetog anbefalt at dyrkningsflata, som trolig er en del av en husmannsplas fra nyere tid, bør reguleres som hensynsone c) bevaring av kulturmiljø, jf. vårt brev datert Vi ser av det det fremlagte planforslaget at dyrkningsflata ikke vil bli regulert til bevaring, men at det vil bli liggende i utkanten av et grøntdrag og utenfor byggelinjen. Dyrkningsflata vil dermed ikke bli berørt av ny bebyggelse i området. Med vennlig hilsen Lars Hovland Arkeolog/rådgiver Dokumentet er godkjent elektroniskog sendes uten signatur Saksbehandlere: Lars Hovland (arkeologi) og Ingvild Tjønneland (nyere tids kulturminner). Kopi til: Fylkesmannen i Buskerud Postboks Drammen Statens vegvesen Region Sør Serviceboks Arendal Side 2av 2 Side50

51 Vår dato: Vår referanse: 2013/4272 Arkivnr.: Deres referanse: GLD/2012/654/L12/ 02/HE07 Saksbehandler: Brit Falmår Lier kommune Postboks Lier Innvalgstelefon: Lier kommune -Utsikten Myraløkka -utalelse til forslag til reguleringsplan Vi viser til brev av 30. oktober Miljømesige forhold: Fylkesmannen har tidligere utalt seg til detaljreguleringen i brev av 5. juli 2013, 31. oktober 2013og 19. november Vi har ved varsel oppstart av planarbeidet vist til nasjonale føringerog bedt om at det blir tat hensyn tilgrøntstruktur, friluftsliv, naturmangfold, vasdrag, landskap, barn og unge, universel utforming, støy, energi og klima.vi har også utalt os til forslag om utvidelser av planområdet. Planforslaget åpner for boligbygging med tilhørende veier og grønt-og lekeområder. Forslaget til reguleringsbestemmelser åpner for konsentrert småhusbebyggelse innenfor tre av feltene. Området er i hovedsak avsat til boligformål i kommuneplanen, men med en stripe LNF-område i sørvest.deler av planområdet inngår i reguleringsplanen for Utsikten/Bråtan. Det er vist til 8-12 i naturmangfoldloven og redegjort forat planforslaget ikke vil komme i konflikt med verdifult naturmiljø. Arealene langs bekkedraget i øst er avsat dels til naturområde og dels til lekeområde. Det er i tilegg avsat en hensynsone langs bekken for bevaring av naturmiljø. Bredden på det regulerte naturområdet langs bekken er ti meter ved boligtomtene, og det er meters avstand til byggegrensen. Fylkesmannen anbefaler at naturområdet blir øket i bredde for i støre grad å ivareta almenne landskaps-, natur-og friluftsintereser langs bekken. Vi viser til nasjonale føringer for ivaretakelse av vasdragsområder, blant annet i St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, 1-8 i plan-og bygningsloven og i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. I LNF-områdetsom omfatesav utvidelsen av reguleringsplanområdet,er det oppretet tomter i brat og eksponert tereng, men landskapsvirkningene er ikke visualisert. Vi anbefaler kommunen å begrense utbyggingen i dete området av hensyn til fjernvirkninger mot Lierdalen. Vi viser til Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og Den europeiske landskapskonvensjonen. For barn og unge vil det ut fra planbeskrivelsen bli trafikksikker skolevei på fortau og gangog sykkelvei til nærmeste busholdeplas meter unna. Reguleringsplanen skal videre legge til rete for lekemuligheter for barn i ale aldere, jf.rikspolitiske retningslinjerom barn og unges intereser i planleggingen. Det er avsat areal foren sandlekeplass og to arealersom skal ha funksjon som nærlekeplaser der det i tilegg skal etableres sandlekeplas. Barn og Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internet: Fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no Side51

52 Side 2av 3 unge vil også ha tilgang til strøkslekeplaser i naboområdet. Det er utarbeidet reguleringsbestemmelser som skal sikre opparbeidelsen av lekeplasene. Fylkesmannen vil stile spørsmål ved at halvparten avarealet for nærlekeplasen FL2 (ved en feil kalt FL3 i bestemmelsene) omfates av hensynsonen langs bekken. Vi mener at arealene langs bekkenbør reguleres til naturområde, både av hensyn tilvasdragsinteresene og ut fra sikkerhetshensyn. Dete innebærer at lekearealet måutvides tilsvarende forat det fortsat skal kunne opparbeides og brukes til nærlekeplas.vi forutseter at kommunens representant for ivaretakelse av barn og unges intereser er involvert i planprosesen. En mindredel av området er vist med hensynsone for støy. Fylkesmannen har tidligere bedt om at anbefalte grenseverdier i tabel 3 i Klima-og miljødepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442/2012 blir ivaretat. Forslaget til reguleringsbestemmelser åpner imidlertid for avvik fra dise grenseverdiene ved at det kun stiles krav om ivaretakelse av støyforhold for soverom og ikke for andre rom for støyfølsom bruk. Videre omfater kravet kun minst halvparten av boligens soverom. Vi vil presisere at planområdet ikke ligger ved kolektivknutepunkt eler i et sentrumsområde og at det derfor ikke skal åpnes for avvik fra anbefalte grenseverdier. Vi viser også til kommuneplanens bestemmelse 2-11 som fastsetter at anbefalingene i departementets retningslinje skal legges til grunn. Ut fra dete ber vi om at reguleringsbestemmelsene blir endret slik at det stiles krav om at ale rom for støyfølsom bruk skal ha vindu i fasade med støynivå lavere enn L den = 55 dba. Vi kan ikke se at deter gjort noen andre vurderinger knyttet til energiløsningerenn at området ikke ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Vi har tidligere vist til nasjonalemål i Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikkogstatlig planretningslinje for klima-og energiplanlegging. Vi anbefalerat mulighetene for miljøvennlige energiløsninger blir utredet, for eksempel varmepumpe, bioenergi eler bygging av lavenergiboliger/pasivhus. Vi minner om at kommunen gjennom reguleringsbestemmelsene kan sete krav til at området skal tilretelegges for forsyning av vannbåren varme, jfr. PBL 12-7 nr. 8.Bruk av mest mulig tre som byggemateriale vil også være klimamesig gunstig. Vi tar til eteretning at kommuneplanen åpner for nye boliger i denne delen av kommunen. Antal boliger børlikevel vurderesut fra muligheten for god kolektivbetjening, jf. mål om reduksjon av klimagaser fra transportsektoren,samordnet bolig-, areal-ogtransportplanleggingog Buskerudbyen.Det fremkommer av saken at det er fortau og gang-og sykkelvei til nærmeste busholdeplassom ligger meter unna. Landbruks-og næringsmesige forhold: Det framgår at hele arealet er sat av til boligformål i gjeldende kommuneplan.vi kan ikke se at planforslaget kommer i vesentlig konflikt med landbruksintereser av nasjonal eler regional verdi. Eter fulmakt Bente Nyegaard Fjel avdelingsdirektør Brit Falmår Dete dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Side52

53 Side 3av 3 Saksbehandler miljøvernavdelingen:lise Økland Saksbehandler landbruks-og næringsavdelingen:oto Galeberg Kopi til: Statens vegvesen Serviceboks Arendal Norges vasdrags-og energidirektorat Region Sør Postboks Tønsberg Buskerud fylkeskommune Postboks Drammen Side53

54 Statens vegvesen Lier kommune Postboks LIER Behandlende enhet: Region sor Saksbehandler/innvalgsnr: Arne Tovslid Vår referanse:deres referanse:vår dato: 2013/ / Utsikten Myrabakka - Lier kommune - reguleringsplan - ofentlig etersyn Vi har motat for utalelse ovennevnte forslag til reguleringsplan. Statens vegvesen har git forhåndsutalelse , der vi blant annet har påpekt atkomst til området og behov for dokumentasjon av støyforhold. I følge planbeskrivelsen vil kjøreatkomst skje nordover via kommunal veg Bråtasvingen til krys med fylkesvegen, Fv Tidligere godkjent reguleringsplan Utsikten Bråtan forutseter at Myravegen stenges for nedkjøring til fylkesvegen fra dise nye områdene. Når det gjelder støy er det utarbeidet en støyrapport. Det er lagt inn hensynsoner på planen der beregnet støynivå overskrider 55 Lden på terengnivå. I støyberegning 4 m over tereng vil støysonene bli støre enn vist på planen. For noen områder tilater planen en vis gesimshøyde, men det er vanskelig å se hvordan denne blir i forhold til støysituasjonen. For andre områder tilater planen gesimshøyde på inntil 7,0 m og mønehøyde inntil 9,0 m over gjennomsnitlig planert tereng. Ut fra høydene planen tilater kan området med støy over anbefalte verdier være langt støre enn hensynsonene som nå er vist på plankartet. Konklusjon: Atkomsten til området synes tilfredstilende. Vi anbefaler at det beregnes støy for aktuele byggehøyder for nye boliger, og at hensynsone støy med tilhørende bestemmelser utvides tilsvarende anbefalt støygrense for dise høydene. Vegavdeling Buskerud Seksjon for plan og forvaltning Med hilsen _ Anders 0:"T:lHageru seksjonsleder nt Arne Tovslid Postadresse Telefon: 0203 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Tolbugata 2 Statens vegvesen Region sør firmapost-sor@vegvesen.no 3044 DRAMMEN Landsdekkende regnskap Postboks 723 Stoa 4808 Arendal Org.nr: Vadsø Telefon: Side54 Telefaks:

55 2 Kopi: Side55

56 Lier kommune Arkivtjenesten 12 DES,2014 Unni Larsson ' Sendt: 12. desember :52 Til: Postmotaklier Postmotak Kopi: hagen Jon Emne: Detaljregulering for Utsikten - Myraløkka - Innspil til reguleringsplan Vedlegg: Innspil til regulering - Myraveien vel 2014.doc Side56

57 Myraveien Vel Lier kommune Planseksjonen Postboks Lier Lier, Detaljregulering Utsikten - Myraløkka, Innspil til reguleringsarbeidet Myraveien Vel er en sammenslutning av de eksisterende hustandene langs den opprinnelige Myraveien. Det er totalt 10 hustander som har vedlikeholdt veien på dugnad, samarbeidet om brøyting og elers håndtert feleskapets intereser i bomiljøet vårt i en årekke. Vi ønsker nå å komme med noen innspil til detaljreguleringen for Utsikten-Myraløkka. Vi mener at vi bør bli hørt siden vi foreløpig er de eneste som har faktisk erfaring med å bo i eler like ved det regulerte området. Tilkomst til Marka. Vi ser at planutvalget har krevd at det setes av 3 parkeringsplaser inne på Myra. Vi synes at dete er for snaut. Myra er et av de fineste utgangspunktene for turer inn i Kjekstadmarka. Hvis det blir tilretelagt for det, tror vi mange flere vil ha glede av å starte turen her. Før snauhogsten sist vinter var det flere fine stier som startet netopp på Myra. Eter hogsten er dete bildet endret til gjørmekratere og ugjennomtrengelig hogstavfal. Vi mener utbyggerne må ta et ansvar for å utbedre det hogsten ødela slik at stiene ret ovenfor feltet blir restaurert og fremkommelige også for normalt motiverte turgåere. Når det gjelder «stien» melom tomt 31 og 32, så fremstår denne mer som et utgropet bekkefar. Hvis denne skal bli tilkomsten til marka må den tilretelegges langt bedre enn det som ble gjort eter hogsten. Utbyggerne må ta på seg ansvaret for å legge til rete for atraktiv ferdsel fra feltet og inn i marka. Det inkluderer også flere parkeringsplaser enn det som er lagt inn i planen nå. Lekeplaser. Vi ser at det er tegnet inn en lekeplas ved bekken innenfor Myra. Det er en god ide, men vi mener at planene slik de foreligger nå, seter av et for lite og inneklemt område. Hvis en seter av et lit støre område vil en få et mye mer anvendelig felesareal og en vil også åpne opp og endre hele den noe fortetede karakteren til området. Dete kan enkelt gjøres ved å droppe tomt 29 eler 36 og sete den av til feleskapet. Lekeområdet bør etableres ferdig med balbane som skisert. Hvis en ser på utviklingen av byggefeltet så langt, er det ikke etablert noen områder der en kan møtes og spile bal. Hele lekeområdet bør etableres ferdig som en del av utbyggingen, da vil det være let for en vel-forening å ta vedlikeholdet av et slikt anlegg. Hvis vi tilater os å se til Reistadlia så ser en jo hvor bra et slikt felesområde kan fungere med fotbalbane om sommeren og skøytebane om vinteren. Skispor kjører de opp og de har årlige sammenkomster som skaper samhold og et godt bomiljø. Vi syns også det er verdt å merke seg hva fremtidsretede politikere og utbyggere fikk til i Reistadlia alerede på 60-talet. Er det noen reel grunn til at vi ikke kan tilretelegge for noe slikt i dag også? Med vennlig hilsen Myraveien Vel v/jon Hagen Myraveien Reistad Side57

58 Erik og Liv Selbo Myraveien 24, 3425 Reistad Innspil til Ofentlig etersyn Møte på kontoret 13. november. Eier av gnr/bnr 99/5 ønsker ikke at veigrunn for adkomst til feltet går over hans eiendom. Mener veien bør justeres nordover. Ønsker at dete løses med tanke på høyder på veien, bredder og avståelse av grunn. Adkomstforhold til 99/5 må oppretholdes på en god måte. Kontakt: Tlf Side58

59 Lier kommune Sektor for samfunnsutvikling Postboks Lier Jon Hagen & Jannicke Risnæs Myraveien REISTAD Lier, Utsikten - Myraløkka, Innspil til reguleringsarbeidet Som avtalt på telefon sender vi innspil til detaljreguleringsarbeidet for Utsikten-Myraløkka i Lier fra Myraveien 28 (Gnr/Bnr 99/8), som blir berørt av planene om nyt byggefelt. I dag har vi tilkomst til Myraveien nesten helt i enden av denne. Avkjørselen vår går svært brat oppover og ret inn på Myraveien. På vinteren kan det, selv med nitidig brøyting og strøing, av og til være et føre som gjør at en må ta fart for å komme opp bakken. Så vi er bekymret for at avkjøringen vår inn på den nye Myraveien blir forveret stigningsmesig når den nye veien kommer og at avkjørselen både blir uoversiktlig og trafikkfarlig. Den nye veien får også et helt annet trafikkgrunnlag enn dagens vei, ikke minst med myke trafikkanter. Dete fordrer en bedre løsning på avkjørselen vår enn det vi har hat til den gamle Myraveien, som nesten ikke har hat trafikk forbi os. Vi leverte et tilsvarende innspil til reguleringsarbeidet i Da fikk vi medhold i at den nye Myraveien skule gå på det samme nivået som dagens vei forbi avkjørselen vår, den nye veien skule også retes opp og flytes lenger bort fra avkjørselen vår. Vi regner med at behandlingen som skjedde da står ved lag og tas med videre i prosesen. Vi ønsker likevel å presisere at eksisterende avkjørsler som vår, må tas med i planleggingen, og ikke bare de nye avkjørslene som utbyggerne gjerne vil tilretelegge best mulig for. Det er helt klart en motstrid melom avkjørselene som er planlagt på oversiden av veien og de eksisterende på nedsiden av veien når en detaljerer den nye veien. Vi mener at en får en god utforming av avkjørselen vår hvis Myraveien etableres på dagens høydenivå og trekkes et godt stykke oppover i terenget fra der avkjørselen vår er i dag. Det bør være nok plas til at en bil kan stå på flat tereng eter at den har kommet opp bakken, før den kjører inn på Myraveien. Vi vil også mene at den nye veien får en mer naturlig utforming hvis den retes ut og ikke kroker seg langs den gamle traseen. Vennlig hilsen Jon Hagen & Jannicke Risnæs Side59

60 Side60 file:/c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/415349_fix.html Side 1 av Fra: Wily Skjeggerud [wily@krokstad.se] Dato: :00:07 Til: Postmotaklier Postmotak Kopi: Gunhild Løken Dragsund (Planseksjonen); 'Ragnhild Krokstad' Titel: Detaljregulering for Utsikten Myraløkka - kommentar Kommentarer til «Detaljplan for Utsikten Myraløkka fra Wily Skjeggerud, eier av eiendommen 102/22. Som eier av fritidseiendom 102/22 som ligger inne i det planlagte boligfeltet har vi følgende kommentarer: 1. Utsikt Det er en forutsetning at utsikten og solforholdene fra vår eiendom ikke blir begrenset eler påvirket negativt som følge av den planlagte utbygging, noe som også er bekreftet i planbeskrivelsen. 2. Plasering av bolig på 102/22, tomt 21 Tomt 21 ligger høyt i terenget og det er vår ønske å forsøke å begrense den visuele efekten av denne plaseringen gjennom å begrense gesimshøyde tilsvarende maksimalt kvote 212 moh. Om bygget gjøres med 1 etasje vil da byggegrunn maksimalt ligge på kvote 209 moh, eventuelt med 2 etasjer kvote 206 moh. Dete vil påvirke tomt 23, FL3 og NA4. 3. Mønehøyde tomt 23. Med utgangspunkt i pkt.2 ovenfor vil en begrensning av mønehøyde til kvote 206 på tomt 23 være nødvendig for å sikre at bygningene på denne tomten ikke hindrer utsikten fra tomt Naturområde NA 4 og lekeplas FL 3. Med utgangspunkt i pkt.2 ovenfor med en senkning av tomt 21 til kvote 206 moh, vil dete kunne påvirke FL3 og NA 4. For å skape en helhet vil det være ønskelig å senke terenget ned til kvote 206 moh også på de deler av NA 4 og FL 3 hvor terenget er høyere enn kvote 206 moh. Eter senking vil terenget bli beplantet med naturlig vegetasjon. 5. Borehul Vi har i dag et borehul for drikkevann på naboeiendommen 102/32 nord for tomt 102/22 som er sikret gjennom tinglysning. Vi går ut fra at det nå kommer til å bli ofentlig vann tilgjengelig også for eiendommen 102/22 ved utbygging. Vår plan var da å utnyte vann fra borehulet for produksjon av varme ved hjelp av varmepumpe. Som det ser ut på tegningene nå ligger vårt borehul i vegen fram til felt B7. Vi ber om at dete blir tat hensyn til så vi fortsat kan benyte borehulet, eventuelt at det planlegges for en vederlagsfrit boring av et nyt borehul. Jeg vil be om bekreftelse på at dete er motat av Lier kommune? Om det er spørsmål kan jeg nås på telefon eler wily@krokstad.se. Med vennlig hilsen Wily Skjeggerud

61 Vedlegg 06 Risiko- og sårbarhetsanalyse til reguleringsplan for UTSIKTEN-BRÅTAN FELT R1, R2, S1 OG G/BNR 102/7 OG 8, 98/11 Dato Revidert Innledning. Samfunnet preges i økende grad av risiko og sårbarhet for trusler, særlig miljøtrusler. Noen av disse må vi leve med, men vi kan i større grad forebygge mot uheldige konsekvenser. Utviklingen viser at det er behov for at det offentlige innpasser beredskapsmessige hensyn i planleggingen etter plan og bygningsloven som et sårbarhetsreduserende tiltak, og at sårbarhetsvurderinger bør inngå som et sentralt element i all planlegging. Dette understrekes i plan og bygningslovens 4 3, hvor det bl.a. står Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Side61 Planmyndigheten har derfor en plikt til å påse at risiko og sårbarhetsanalyse gjennomføres for et planområde. Risiko og sårbarhet kan på den ene siden knytte seg til arealet slik det er fra naturens side, som f.eks. at det er utsatt for flom, ras eller radonstråling. Det kan også oppstå som en følge av arealbruken, f.eks. ved måten viktige anlegg plasseres i forhold til hverandre, eller hvordan arealene brukes. Innspill til arealplan leggingen om slike forhold må komme fra de relevante plan og tilsynsmyndigheter. Analysen vil inngå som et viktig grunnlag for planarbeidet. Metode Analysen er basert på metodebeskrivelse fra DSB rundskriv Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (rev. jan 2010). Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig) Lite sannsynlig (1) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse 0 ikke tilstede i planområdet 3,

62 2 Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: 1. Ubetydelig: Ingen person eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig: Få/små person eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person eller miljøskader; system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige miljøskader; system settes varig ut av drift Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ubetydelighet 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig Side62 3. Sannsynlig 2. mindre sannsynlig 1. lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte Hendelser i grønne felt: Billige tiltak gjennomføres

63 Hendelse / Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak 3 Side63 Naturrelatert risiko Er planområdet utsatt for naturrelatert risiko som: Ras/skred (stein, jord, leire, snø) Ja 2 4 Kart fra NGU viser at det er et flatt parti i midten av planområdet som har marine løsavsetninger. NGI har gjennomført en vurdering av området, og faren for kvikkleireskred er ansett for å være minimal. Se vedlagte rapport. Flom Nei Radon/stråling Ja 4 3 Kart fra NGU viser at det er registrert radon i området. Tiltak mot dette vil bli gjennomført i forbindelse med bygging. Vind Nei Nedbør (flom, overvann, snø over tid) Nei Tørke (mht. husdyr, jordbruk) Nei Endret lokalklima (fjerning av vegetasjonssoner, Nei bygninger som gir ugunstige vindforhold) Grunnforhold Ja 2 4 Kart fra NGU viser at det er et flatt parti i midten av planområdet som har marine løsavsetninger. Grunnforhold må undersøkes nærmere ved eventuell utbygging av området. Se vedlagte rapport. Virksomhetsrelatert risiko Kommentarer Tiltak Er det i planområdet fare pga. virksomhetsrelatert risiko som: Industrianlegg (brann/eksplosjon, kjemikalieutslipp Nei / forurensninger) Lagringsplasser for farlige stoffer (industri, bensinstasjoner) Nei Veitrafikk/transportnett Nei Økt trafikkmengde/transport Nei

64 4 Trafikkulykker / trafikksikkerhet Nei Trafostasjoner Nei Elektromagnetisk felt fra kraftledninger Nei Elektrisitet / ledningsbrudd elektrisitetsforsyningsområde Nei Nærhet til jernbane Nei Risiko for vannledningsbrudd Nei Dambrudd Nei Fly / helikopterulykke pga beliggenhet i ut eller Nei innflygingstrasé Forurenset grunn / avfallsdeponi fra tidligere Nei virksomhet Transport av farlig gods (spesielle traséer) Nei Side64 Beredskapsrelatert risiko Kommentarer Tiltak Utrykningstid for brannvesen Nei Slukkevannskapasitet /vanntrykk Nei Manglende avløpskapasitet /sårbart vassdrag Nei Manglende alternativ vegforbindelse Ja 2 3 Det finnes ingen alternativ veiforbindelse for den siste delen av veistrekningen til planområdet. Det er liten sannsynlighet for at denne veistrekningen vil bli sperret. Kommunal infrastruktur Kommentarer Tiltak Vannledninger Nei Spillvannsledninger Nei Overvannsledninger Nei Veier Nei Gangveier / fortau Nei

65 5 Støy og forurensing Kommentarer Tiltak Kan tiltaket medføre: Luftbåren støy Nei Vibrasjoner Nei Forurensing av luft Nei Forurensing av grunn Nei Forurensing av drikkevannskilde Nei Side65 Sårbare objekter Kommentarer Tiltak Vil planforslaget påvirke sårbare objekter i nærområdet som: Barnehage Nei Skole Nei Helse og omsorgsinstitusjoner Nei Andre viktige offentlige bygg (brann og politistasjon, Nei tinghus, rådhus, etc.) Barns leke og oppholdsarealer Nei Kulturminner /kulturmiljøer Ja 4 1 Arkeologiske registreringer er gjennomført. Det er gjort ett funn utover det allerede kjente og automatisk fredete kulturminnet. Se planbeskrivelse og vedlagte arkeologiske rapport. Kulturlandskap Nei Viktige naturområder (biomangfold) Nei Viktige friluftsområder Ja 1 2 Det renner en bekk langs grensen av planområdet i øst. Det er lagt inn en grøntsone langs denne. Viktige oppholdsområder og trekkveier for vilt Nei Drikkevannskilder Nei Vernede vassdrag (innenfor 100 m sonen) Nei Andre viktige vassdrag / sjøer Nei Øvrig sårbar infrastruktur Nei

66 6 Miljøoppfølgingsprogram Vil det bli krevd miljøoppfølgingsprogram: For bygge og anleggsfasen Nei For driftsfasen Nei Kommentar/utredning til de identifiserte Hendelser/Situasjoner Side66 1. Ras/skred (stein, jord, leire, snø) Det er gjennomført en geologisk vurdering av området. Rapporten viser at det r svært lite sannsynlig at det vil forekomme kvikkleireskred i området. 2. Radon/stråling Området er registrert som område med høy aktsomhet i kartene til NGU. Dagens tekniske forskrift tar i stor grad hensyn til forekomsten av radon i grunne en rekke steder, og vil derfor ivaretas i den enkelte byggesak. Eventuelle tiltak utover dette vil måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle. 3. Grunnforhold Viser til pkt. 1. Videre vil det settes krav om ytterligere geologiske vurderingen og mulige grunnundersøkelser før området bygges ut. 4. Manglende alternativ vegforbindelse Det er kun en vei inn i området. Sannsynligheten for at denne veien blir sperret anses for å være liten. Ved et slikt tilfelle vil det kun være ved utrykning det oppstår muligheter for store konsekvenser, og det vil da være mulig å benytte reservesystem. 5. Kulturminner /kulturmiljøer Det er foretatt en arkeologisk registrering av området. Det er utover den allerede registrerte gravplassen, som er et automatisk fredet kulturminne ble det gjort ytterligere ett funn. Funnet er et nyere tids kulturminne i form av en dyrkningsflate på en tørrmur. Kulturminnet er ikke automatisk fredet. Myndighetene anbefaler like fullt at det tas hensyn til dette i planleggingen av området. Dette er ivaretatt i plankartet. 6. Viktige friluftsområder Det går en bekk langs den østre grensen av planområdet. Det er lagt inn en grøntsone som en buffer mellom planlagt bebyggelse og denne, slik at den ikke vil berøres av utbyggingen.

67 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/4808 Arkiv: 033 Saksbehandler: Anne K Olafsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 92/2015 Kommunestyret Valg til diverse styrer, råd og utvalg for Forslag til vedtak: Medlemmer og varamedlemmer i Kommuneplanutvalget er personidentisk med formannskapets, med tillegg av.. fra SV. Som medlemmer og varamedlemmer til Klagenemnda velges: Som medlemmer og varamedlemmer til Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne velges: Som medlemmer og varamedlemmer til Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk velges: Som medlemmer til Formannskapets valgkomitè velges: Som medlemmer og varamedlemmer til regionrådet i Region Vestviken velges: Som medlem og varamedlem til klagenemnd i Drammensregionens Brannvesen IKS velges: Som medlem og varamedlem til klagenemnd i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS velges: Som medlem og varamedlem til klagenemnd i VIVA IKS velges: Som medlemmer til Politirådet velges: Som medlem og varamedlem til Kirkelige Fellesråd velges: Rådmannens saksutredning: Side67

68 Sammendrag: Kommunestyret skal her velge medlemmer og varamedlemmer til: Kommuneplanutvalget Klagenemnda Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk Formannskapets valgkomitè Region Vestviken Drammensregionens brannvesen IKS klagenemnd Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS klagenemnd VIVA IKS klagenemnd Politiråd Kirkelige Fellesråd Vedlegg: Ingen Utredning: Kommuneplanutvalget. I Reglement for Politiske organer, pkt. 3.3, fastslås at kommuneplanutvalg skal velges særskilt dersom ikke alle partier/grupperinger i kommunestyret er representert i formannskapet. Det står videre at utvalget skal være personidentisk med formannskapet, samt at parti som ikke er representert i kommunestyret skal ha ett medlem. For perioden har ikke SV fast representant i formannskapet og utvalget må derfor velges særskilt. Klagenemnda: Klagenemnda (Forvaltningsloven 28) skal ha 5 medlemmer, jfr. Reglementets pkt Medlemmer og varamedlemmer av formannskap og andre utvalg med beslutningsmyndighet kan ikke velges. Det samme gjelder ansatte i kommunens tjeneste. Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne: Reglementets pkt. 3.2 sier at rådet skal ha 7 medlemmer; 3 politisk valgte, 2 valgt av pensjonistforeningen (Lov om eldreråd) og 2 valgt av de funksjonshemmedes organisasjoner (Lov om råd eller anna representasjonsordning for menneske med nedsatt funksjonsevne mm.). Det står i tillegg at medlemmer i rådet ikke kan være medlemmer i Helse-, sosial- og omsorgsutvalget. Kommunestyret skal velge 3 politisk valgte, herav leder og nestleder. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk: Reglementets pkt. 3.3 sier at fagutvalget er et rådgivende fagutvalg for miljøutvalget og at det skal ha 7 medlemmer, varamedlemmer etter varamedlemslister som for hovedutvalgene. Medlemmer i fagutvalget kan ikke være medlemmer i miljøutvalget. Formannskapets valgkomitè: Formannskapets valgkomitè skal innstille til valg av styrer i de selskaper hvor Lier kommune har eierinteresser. Reglementets pkt Region Vestviken: Side68

69 Regionrådets vedtekter 3 har bestemmelse om hvordan regionrådet skal være sammensatt; medlemskommunenes ordførere, varaordførere og leder for det største opposisjonspartiet i kommunestyret. For Lier kommune betyr dette: ordfører Gunn Cecilie Ringdal, varaordfører Brynhild Heitmann og gruppeleder for Arbeiderpartiet Tonje Evju. Drammensregionens brannvesen IKS klagenemnd: I selskapsavtalen for Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (Rfd) heter det i 13: Med hjemmel i Lov om offentlig forvaltning (FL), 28, 2. ledd skal det velges felles klagenemnd for behandling av klager på enkeltvedtak. Klagenemnd skal ha ni medlemmer, én valgt fra hver deltagende kommune. Representantene velges senest 15. november i valgåret. Forberedelse av saker til nemnda skjer i regi av administrasjonen i Drammen kommune, der selskapet har sitt hovedkontor. Dette innebærer at det skal velges et medlem fra Lier kommune, samt et varamedlem. Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS klagenemnd: I selskapsavtalen for Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV) heter det i 15: Det opprettes en interkommunal klagenemnd bestående av 8 medlemmer, hvorav hver av kommunene oppnevner ett medlem. Dette innebærer at det skal velges et medlem fra Lier kommune, samt et varamedlem. VIVA IKS klagenemnd: I selskapsavtalen for Vestviken interkommunale vei-, vann- og avløpsselskap IKS (VIVA) heter det i 3-4: Selskapet skal opprette en egen klagenemnd, bestående av ett medlem fra hver av medlemskommunene samt varamedlem. Politiråd: Politirådet ble opprettet av kommunestyret i I kommunestyrets sak (nr.51/08) er det fastsatt hvordan politirådet skal være sammensatt: A. 1 representant fra tjenesteutvalget B. 1 representant fra formannskapet C. Lensmannen D. Rådmannen Ordfører er politirådets leder. For inneværende periode er tjenesteutvalget delt i to; Helse-, sosial- og omsorgsutvalg og Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalg. Rådmannen anbefaler at politirådet utvides ved at det oppnevnes èn representant fra hver av de to nye utvalgene, slik at rådet for består av 5 medlemmer i tillegg til leder. Kirkelige Fellesråd: Etter kirkelovens 12 består Kirkelig fellesråd av: a) to menighetsrådsmedlemmer fra hvert menighetsråd i kommunen, valgt av det enkelte menighetsråd b) en representant valgt av kommunen, og c) en prost eller annen prest oppnevnt av biskopen. Biskopen kan unnlate oppnevning dersom det er valgt inn en prest etter bokstav a Det skal her velges èn representant og èn vararepresentant. Side69

70 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2008/1095 Arkiv: Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 93/2015 Kommunestyret Valg av nye medlemmer til Buskerudbysamarbeidets ATM-råd Rådmannens forslag til vedtak: Til Buskerudbyens ATM-råd velges: Rådmannens saksutredning: Buskerudbyens organisasjon Samarbeidet legger konsensus til grunn ved beslutninger. Alle formelle beslutninger fattes i kommunestyrer, fylkesting og hos statsetatene. Dette setter ekstra store krav til forankring av arbeidet i alle partnernes organisasjoner. Side70

71 ATM-utvalget er den politiske styringsgruppen i samarbeidet, og består av ordførerne i de fem kommunene og fylkeskommunen, lederne i de tre statsetatene og fylkesmannen. Utvalget har til sammen 10 representanter. ATM-rådet består av 36 valgte politikere fra de fem kommunestyrene og fylkestinget. ATMrådet er bindeleddet mellom Buskerudbysamarbeidets utviklingsarbeid og de formelle politiske vedtaksorganene i kommunene og fylkeskommunen. Rådet får kunnskap, gir føringer for arbeidet og sikrer politisk forankring av arbeidet I den administrative styringsgruppen deltar rådmenn og administrative ledere fra statsetatene, samt næringslivet (NHO og LO). Fagrådet er det sentrale faglige koordineringsorganet hvor faglige ledere for alle samarbeidspartnerne, samt Brakar og NSB deltar. Fagrådet ledes av prosjektsjef Tore Askim. For samordning med næringslivet er det etablert en egen næringslivsgruppe hvor NHO, LO, Drammen Næringslivsforening og Kongsberg næringsforening deltar. (Drammen Næringslivsforening representerer også næringsrådene i Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker.) Samarbeidet har også etablert arbeidsgrupper. Disse omfatter blant annet en sykkelgruppe og en IKM-gruppe (Informasjon, kommunikasjon og medvirkning). Disse gruppene har representanter fra alle samarbeidspartnerne. På ATM-utvalgets møte 25. september 2015 ble det tatt opp at representanter til Side71

72 Buskerudbysamarbeidets ATM-råd må velges på nytt for kommende fireårsperiode.. Det var enighet om at kommunene og fylkeskommunen etter behov også kan utpeke observatører utover de seks (inklusiv ordfører) som samarbeidsavtalen fastsetter. Dette for å sikre bred politisk deltakelse. I samarbeidsavtalen om areal-, transport- og miljøprosjekt Buskerudbyen datert 21. mars 2014 heter det at det etableres et ATM-råd med kommunestyremedlemmer og fylkestingsmedlemmer fra de fem kommunene og Buskerud fylkeskommune. Rådet skal være et fast rådgivende drøftingsorgan for ATM-utvalget. Saker av betydning bør forelegges rådet for drøftelser. Organisering av ATM-rådet: -4 ganger per år -rådet ledes av ATM-utvalgets leder Buskerud fylkeskommune i tillegg til de fem ordførerne og fylkesordfører. -rådet ha kveldsmøter Side72

73 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/4808 Arkiv: 033 Saksbehandler: Anne K Olafsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 94/2015 Kommunestyret Søknad om fritak fra verv Legges fram uten forslag til vedtak. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Ingen Utredning: Ingrid Rabo Halvorsen (H) er valgt som 4. vararepresentant for Høyre i kommunestyret. Hun har i brev datert opplyst at hun studerer i utlandet og derved ikke kan skjøtte et verv som folkevalgt i Lier kommune. Dersom Rabo Halvorsen innvilges fritak har Kommuneloven bestemmelser om at det er direkte opprykk blant øvrige varamedlemmer. Side73

74 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/4176 Arkiv: Saksbehandler: Einar Jørstad Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 63/2015 Formannskapet /2015 Administrasjonsutvalget /2015 Kommunestyret /2015 Kommunestyret Etablering av Lier Eiendom KF Kommunestyrets vedtak: 1. Med hjemmel i kommuneloven 62 og med virkning fra 1.januar 2015 etableres Lier Eiendomsselskap KF som kommunalt foretak for å ivareta kommunens eier- og leierinteresser i den samlede eiendomsmassen. Foretaket skal være kommunens kompetansesenter på eiendomsområdet. 2. Forslag til vedtekter for Lier Eiendomsselskap KF vedtas med følgende endringer: 8-1 Endring til: Styret skal bestå av 3 7 personer, hvorav 1 velges av og blant de ansatte i foretaket. For øvrig som forslag til vedtekter. 15 Endring til: Godtgjørelse for møter m.v. utbetales i henhold til den praksis til fast godtgjørelse i tråd med standarden for kommunens øvrige selskaper. 3. Etableringskostnadene på kr dekkes inn ved omdisponering innenfor budsjettrammen til Anlegg og eiendom. Foretaket skal føre regnskap etter prinsippene i Lov om årsregnskap (Regnskapsloven) og foretaksregnskapet skal inngå som en del av kommunens eget regnskap. Åpningsbalanse for foretaket settes opp og fremmes for behandling i formannskapet så nært opp mot etableringstidspunktet som mulig. 4. Følgende velges som representanter til foretaksstyret: 1. Styrets leder: Anita Sundby 2. Styremedlem: Pål Thomassen 3. Styremedlem: Helge Jagland 4. Styremedlem: Marianne Ølstad 5. De ansatte i foretaket anledning til å velge en representant til styret. 6. Foretaksstyret skal være interimstyre i perioden fram til 1.januar Kommunestyrets behandling: Espen Lahnstein (SP) fremmet følgende forslag: Side74

75 «Lier kommune etablerer ikke Lier Eiendomsselskap KF som kommunalt foretak.» Formannskapets innstilling ble vedtatt med 28 stemmer (19H,5FRP,2KRF,2V) mot 18 stemmer (15AP,2SP,1SV) avgitt for Espen Lahnsteins forslag. Søren Falch Zapffe (H) la fram innstilling fra formannskapets valgkomitè på følgende medlemmer til styret: Styrets leder: Anita Sundby Styremedlem: Pål Thomassen Styremedlem: Helge Jagland Styremedlem: Marianne Ølstad De ansatte i foretaket anledning til å velge en representant til styret. Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Administrasjonsutvalgets vedtak: 5. Med hjemmel i kommuneloven 62 og med virkning fra 1.januar 2015 etableres Lier Eiendomsselskap KF som kommunalt foretak for å ivareta kommunens eier- og leierinteresser i den samlede eiendomsmassen. Foretaket skal være kommunens kompetansesenter på eiendomsområdet. 6. Forslag til vedtekter for Lier Eiendomsselskap KF vedtas med følgende endringer: 8-1 Endring til: Styret skal bestå av 3 7 personer, hvorav 1 velges av og blant de ansatte i foretaket. For øvrig som forslag til vedtekter. 15 Endring til: Godtgjørelse for møter m.v. utbetales i henhold til den praksis til fast godtgjørelse i tråd med standarden for kommunens øvrige selskaper. 7. Etableringskostnadene på kr dekkes inn ved omdisponering innenfor budsjettrammen til Anlegg og eiendom. Foretaket skal føre regnskap etter prinsippene i Lov om årsregnskap (Regnskapsloven) og foretaksregnskapet skal inngå som en del av kommunens eget regnskap. Åpningsbalanse for foretaket settes opp og fremmes for behandling i formannskapet så nært opp mot etableringstidspunktet som mulig. 8. Følgende velges som representanter til foretaksstyret: Styrets leder: Styrets nestleder: Styremedlem: Styremedlem: De ansatte i foretaket anledning til å velge en representant til styret. 9. Foretaksstyret skal være interimstyre i perioden fram til 1.januar Administrasjonsutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og vedtatt med følgende omforente forslag til endringer i vedtektene for Lier Eiendom KF: Side75

76 8-1 Endring til: Styret skal bestå av 3 7 personer, hvorav 1 velges av og blant de ansatte i foretaket. For øvrig som forslag til vedtekter. 15 Endring til: Godtgjørelse for møter m.v. utbetales i henhold til den praksis til fast godtgjørelse i tråd med standarden for kommunens øvrige selskaper. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 10. Med hjemmel i kommuneloven 62 og med virkning fra 1.januar 2015 etableres Lier Eiendomsselskap KF som kommunalt foretak for å ivareta kommunens eier- og leierinteresser i den samlede eiendomsmassen. Foretaket skal være kommunens kompetansesenter på eiendomsområdet. 11. Forslag til vedtekter for Lier Eiendomsselskap KF vedtas med følgende endringer: 8-1 Endring til: Styret skal bestå av 3 7 personer, hvorav 1 velges av og blant de ansatte i foretaket. For øvrig som forslag til vedtekter. 15 Endring til: Godtgjørelse for møter m.v. utbetales i henhold til den praksis til fast godtgjørelse i tråd med standarden for kommunens øvrige selskaper. 12. Etableringskostnadene på kr dekkes inn ved omdisponering innenfor budsjettrammen til Anlegg og eiendom. Foretaket skal føre regnskap etter prinsippene i Lov om årsregnskap (Regnskapsloven) og foretaksregnskapet skal inngå som en del av kommunens eget regnskap. Åpningsbalanse for foretaket settes opp og fremmes for behandling i formannskapet så nært opp mot etableringstidspunktet som mulig. 13. Følgende velges som representanter til foretaksstyret: Styrets leder: Styrets nestleder: Styremedlem: Styremedlem: De ansatte i foretaket anledning til å velge en representant til styret. 14. Foretaksstyret skal være interimstyre i perioden fram til 1.januar Formannskapets behandling: Jan O. Stolp (SP) fremmet følgende forslag: «Lier kommune etablerer ikke Lier Eiendomsselskap KF som kommunalt foretak.» Per Hægstad (H) fremmet administrasjonsutvalgets vedtak som ble vedtatt med 7 stemmer (4H,1FRP,1KRF,1V) mot 6 stemmer (5AP,1SP) avgitt for Jan Stolp sitt forslag. Rådmannens forslag til vedtak: 15. Med hjemmel i kommuneloven 62 og med virkning fra 1.januar 2015 etableres Lier Eiendomsselskap KF som kommunalt foretak for å ivareta kommunens eier- og leierinteresser i den samlede eiendomsmassen. Foretaket skal være kommunens kompetansesenter på eiendomsområdet. Side76

77 16. Forslag til vedtekter for Lier Eiendomsselskap KF vedtas. 17. Etableringskostnadene på kr dekkes inn ved omdisponering innenfor budsjettrammen til Anlegg og eiendom. Foretaket skal føre regnskap etter prinsippene i Lov om årsregnskap (Regnskapsloven) og foretaksregnskapet skal inngå som en del av kommunens eget regnskap. Åpningsbalanse for foretaket settes opp og fremmes for behandling i formannskapet så nært opp mot etableringstidspunktet som mulig. 18. Følgende velges som representanter til foretaksstyret: Styrets leder: Styrets nestleder: Styremedlem: Styremedlem: De ansatte i foretaket anledning til å velge en representant til styret. 19. Foretaksstyret skal være interimstyre i perioden fram til 1.januar Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Et kommunalt foretak er en mer selvstendig virksomhet enn en ordinær kommunal virksomhet, men en del av kommunen som juridisk person. Det er opp til kommunestyret å bestemme rammene for foretakets virksomhet gjennom delegering av ansvar og myndighet. Lier eiendomsselskap KF skal ivareta kommunens eier- og forvalterrolle i forhold til kommunens formålsbygg og eiendommer, og ivareta bestillerfunksjonen for nybygg, tilbygg, ombygging- og rehabilitering, og drift. Kommunelovens krav er at foretaket skal ha vedtekter som i det minste skal angi foretakets navn, formål, kommune hvor foretaket har forretningskontor, antallet styremedlemmer og annet som etter lov krever vedtektsbestemmelse. For å tydeliggjøre at vedtektene støtter det overordnede politiske målet for eiendomsforvaltningen, er forslaget til vedtekter noe mer omfattende enn minstekravet. Ettersom et kommunalt foretak er en del av kommunen som rettssubjekt, innebærer ikke etableringen virksomhetsoverdragelse. Medarbeiderne i foretaket vil fortsatt være ansatt i Lier kommune og beholde sine lønns- og pensjonsvilkår. Rådmannens formelle rolle overfor foretaket vil være som budsjettansvarlig for kommunens samlede økonomiske virksomhet, der foretakets økonomi inngår som en selvstendig del. Rådmannen har ikke instruksjonsmyndighet over for styret eller daglig leder, men rådmannen kan kreve at iverksetting av et styrevedtak utsatt til saken er avklart med kommunestyret. Etableringen av Lier eiendomsselskap KF innebærer ikke i seg selv store økonomiske konsekvenser for Lier kommune. Kostnadene vil i hovedsak være knyttet til etableringsarbeidet, herunder ansettelse av daglig leder. Side77

78 Vedlegg: 1. Forslag til vedtekter for Lier Eiendomsselskap KF Utredning: Bakgrunn for saken Denne saken følger av kommunestyrets vedtak den 19.mai 2015 i sak PS 33/2015 der det ble vedtatt å organisere eiendomsforvaltningen i Lier kommune som et kommunalt foretak. I saksgrunnlaget til PS 33/2015 er ansvarsområdene for foretaket beskrevet. Foretaket skal ivareta kommunens eier- og forvalterrolle i forhold til kommunens formålsbygg og eiendommer, og ivareta bestillerfunksjonen for nybygg, tilbygg, ombygging- og rehabilitering, og drift. Etablering av kommunalt foretak Et kommunalt foretak er en mer selvstendig virksomhet enn en ordinær kommunal virksomhet, men en del av kommunen som juridisk person. Det er opp til kommunestyret å bestemme rammene for foretakets virksomhet gjennom delegering av ansvar og myndighet. Den daglige styringen og driften av foretaket ivaretas av foretakets styre og daglige leder, innenfor de overordnede politiske rammene som kommunestyret fastlegger. Kommunestyrets styringsverktøy overfor foretaket er: Foretakets vedtekter Overordnete politiske mål og strategier for eiendomsforvaltningen, herunder vedlikeholdsstrategier og vedlikeholdsprogram Kommunestyrets overordnede bestillinger til foretaket (byggeprosjekter, utvikling av formålsbyggene, budsjettrammer etc.) Kommunens eierstrategi Forvaltningsrevisjoner og selskapskontroll Kommunestyret har lagt følgende overordnede målbilde til grunn ved kommunestyrets beslutning om å etablere et kommunalt eiendomsforetak: Lier kommunes eiendomsforvaltning skal kjennetegnes ved: Politikerne er bevisste på sin rolle og sitt ansvar som de reelle eierne av bygningsmassen, tjenesteytende virksomheter og eier av Eiendom God kommunikasjon mellom politikere, rådmann, og Eiendom om eiendomsfaglige problemstillinger Eiendomsansvarlig har god eiendomsfaglig kompetanse og politisk forståelse. Organiseringen legger til rette for god faglig kompetanse på alle nivåer i eiendomsforvaltningen Et godt samarbeid og en god gjensidig rolleforståelse med klare ansvarsforhold i trekantforholdet mellom eier, forvalter og bruker, hvor også brukerne spiller en viktig rolle i forhold til bygningens verdiskaping og i forhold til den daglige forvaltningen av bygning og uteområder. God samhandling mellom forvaltning og drift, med et avtaleregime som motiverer til kvalitet og effektivisering av ressursbruken. Langsiktige og forutsigelige økonomiske rammebetingelser for eiendomsforvaltningen. Side78

79 Realiseringen av ovenstående målbilde må skje over tid, på basis av en handlingsplan rulleres hvert år. I tillegg til utvikling-, vedlikehold og drift bør handlingsplanen inkludere organisatoriske utviklingstiltak. Foretakets vedtekter, styre og daglig leder Kommunelovens krav er at foretaket skal ha vedtekter som i det minste skal angi foretakets navn, formål, kommune hvor foretaket har forretningskontor, antallet styremedlemmer og annet som etter lov krever vedtektsbestemmelse. For å tydeliggjøre at vedtektene støtter det overordnede politiske målet for eiendomsforvaltningen, er forslaget til vedtekter noe mer omfattende enn minstekravet. Blant annet angis rammene for styrets og daglig leders ansvar og myndighet. Kommunelovens krav er at foretaket skal ha et styre på minst tre medlemmer. Styret vil på mange måter være kommunestyrets forlengede arm på eiendomsområdet. Samtidig vil styret bistå daglig leder i styring og daglig drift. Styret bør derfor ha en hensiktsmessig sammensetning med hensyn til kompetanse. Styret velges av kommunestyret. Et flertall av de ansatte ved foretaket kan kreve at inntil en femtedel av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. Daglig leder forestår den daglige ledelse av foretaket og skal sørge for at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at det er gjenstand for betryggende kontroll. Daglig leder er direkte underordnet styret og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir. Krav til daglig leders kompetanse og personlige egenskaper må samsvare med ambisjonsnivået for foretaket og foretakets rammer gitt i vedtekter og retningslinjer. Medarbeiderne, tillitsvalgte og arbeidsgivertilknytning Ettersom et kommunalt foretak er en del av kommunen som rettssubjekt, innebærer ikke etableringen virksomhetsoverdragelse. Medarbeiderne i foretaket vil fortsatt være ansatt i Lier kommune og beholde sine lønns- og pensjonsvilkår. Det legges derfor også til grunn at foretaket så langt det lar seg gjøre skal følge de reglementer og retningslinjer som gjelder for medarbeidere i Lier kommune. For å sikre foretaket god arbeidsgiverfaglig støtte og tilgang på råd og veiledning som kommunalt foretak foreslås det at foretaket meldes inn i KS Bedrift. Medlemskap i KS Bedrift innebærer en tariffavtale som er tilnærmet lik KS hovedtariffavtale, men med enkelte tilpasninger til selskapsdrift. Tilpasningene er i hovedsak språklige, men innebærer også noe lavere minstelønnssatser. I arbeidet med etablering av foretaket er det lagt opp til medvirkning fra de tillitsvalgte i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Første drøftingsmøte er planlagt avholdt i september I dette møtet vil det i samråd med de tillitsvalgte bli fastlagt en plan for videre dialog og drøftinger fram mot etableringstidspunktet 1.januar Administrative støttefunksjoner Foretaket vil ha behov for både faglige og administrative støttefunksjoner, men vil ikke bli så stort at det er økonomisk forsvarlig å ha alle disse i egen organisasjon. En hensiktsmessig løsning synes da å være at behovet dekkes gjennom en avtale med kommunens basisorganisasjon og gjennom bruk av ekstern bistand når faglig spisskompetanse og økt kapasitet etterspørres. Ved bruk av ekstern bistand benyttes kommunens rammeavtaler så langt disse dekker behovene. Side79

80 Dette innebærer at disse prinsippene i dagens organisering videreføres: Kommunens støttefunksjoner Lønn og HR Regnskap Fakturering og fakturamottak IKT (basistjenester) Kommunikasjon og informasjon Ekstern bistand Prosjektledelse, byggeledelse, fagbistand etc. Juridisk IKT (fagsystemer) Økonomi- og budsjettrådgivning Revisjon Rådmannens rolle overfor selskapet Rådmannens formelle rolle overfor foretaket vil være som budsjettansvarlig for kommunens samlede økonomiske virksomhet, der foretakets økonomi inngår som en selvstendig del. Rådmannen har ikke instruksjonsmyndighet over for styret eller daglig leder, men rådmannen kan kreve at iverksetting av et styrevedtak utsatt til saken er avklart med kommunestyret. Dette gjelder for eksempel i saker som vil kunne ha stor konsekvens for kommunens økonomi. Det er viktig å sikre en tett dialog og god samhandling mellom rådmannen og daglig leder i eiendomsforetaket. Samhandlingen kan delvis reguleres gjennom vedtekter og avtaler, og må delvis sikres med god praksis fra både rådmannens og foretakets side. Rådmannen legger til grunn at det både vil være utstrakt uformell kontakt og faste møtepunkter med foretaket for drøfting av behov, prioriteringer og økonomiske forhold på eiendomsområdet. Fra begge sider må det legges vekt på at foretaket skal være en effektiv og kompetent støttefunksjon for kommunens organisasjon og beslutningsorganer. Videre utredningsarbeider Spørsmålet om innføring av internhusleie utredes i løpet av høsten 2015, med sikte på sak til politisk behandling rundt årsskiftet 2015/2016. Innføring av internhusleie vil kunne bidra til forutsigelige økonomiske rammevilkår for både eiendomsforetak og kommunens økonomi, og bidra til økt oppmerksomhet på realisering av politiske mål (ambisjoner) for arealeffektivitet, miljø, tilgjengelighet, inneklima, estetikk etc. Internhusleie vil også medføre økt oppmerksomhet på konsekvensen av utbygginger og alternative tiltak for å løse oppstått behov. Norsk kommunalteknisk forening har utarbeidet en veileder for internhusleie. I tillegg utredes også spørsmålet om etablering av lånefond. Ved etablering av foretaket bør det vurderes å opprette et lånefond i henhold til Kommunelovens 50. Lånefondets oppgave vil være forestå felles opptak og betjening av langsiktige lån knyttet til Lier kommunekasse samt det kommunale foretaket. Lånefondet vil kunne fungere som en internbank ved finansiering av kommunens investeringer. Styring og koordinering av kommunens samlede lånebehov gjennom et slikt lånefond gir normalt lavere finansieringskostnader for kommunen samlet sett. Økonomiske konsekvenser Etableringen av Lier eiendomsselskap KF innebærer ikke i seg selv store økonomiske konsekvenser for Lier kommune. Kostnadene vil i hovedsak være knyttet til etableringsarbeidet, herunder ansettelse av daglig leder. Det anslås følgende direkte etableringskostnader: Ekstern bistand til rekruttering av daglig leder kr Side80

81 Diverse administrative kostnader kr Sum etableringskostnader kr Foretaket vil få en noe mer selvstendig posisjon enn kommunens øvrige virksomheter, men både budsjetter og regnskap skal fortsatt inngå i kommunens budsjetter og regnskap. Regnskap i henhold til prinsippene i Lov om årsregnskap av 17.juli 1998 nr 56 (Regnskapsloven) synliggjør i større grad enn et kommuneregnskap hvilke verdier som virksomheten skaper, og er derfor hensiktsmessig for styrets rapportering til kommunestyret. Balanseregnskapet blir et mer aktivt styringsverktøy enn i et regnskap i henhold til kommuneloven, etter som endringer i balansen har direkte konsekvens for foretakets økonomiske resultat. Før etableringstidspunktet skal det opprettes en åpningsbalanse for foretaket. Åpningsbalansen skal blant annet fastslå hvilke anleggsmidler (eiendeler) som skal stå i eiendomsforetakets regnskap. Før åpningsbalansen kan opprettes må de aktuelle anleggsmidlene beskrives nærmere og verdien av dem må fastslås. Tidligere erfaring viser at det er hensiktsmessig at åpningsbalansen opprettes så nært opp mot etableringstidspunktet som mulig, blant annet av hensyn til verdifastsetting av anleggsmidlene. Åpningsbalansen fremmes for politisk behandling i formannskapet i forkant av etableringstidspunktet. Med unntak av etableringskostnadene innebærer etableringen av foretaket og opprettelse av en åpningsbalanse først og fremst interne transaksjoner i Lier kommune. Side81

82 UTKAST TIL VEDTEKTER for Lier Eiendomsselskap KF Vedtatt av kommunestyret i Lier kommune den / sak nr. i medhold av Kommunelovens 62 (Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.september 1992 nr. 107) 1. Navn Foretakets navn er Lier eiendomsselskap KF 2 Rettslig status Foretaket er ikke et eget rettssubjekt. Foretaket skal registreres i Foretaksregistret. 3. Formål og ansvarsområde Lier eiendomsselskap KF er Lier kommunes kompetansesenter innen eiendomsområdet og skal ivareta kommunens eier- og leierinteresser i den samlede eiendomsmassen. Foretakets ansvarsområder er: 1. Sørge for effektiv ivaretakelse av forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens formålsbygg, inkl. kommunens boliger, og sørge for at disse utvikles og tilpasses kommunens behov for hensiktsmessige lokaler til en effektiv tjenesteproduksjon. 2. Administrere forvaltningen av kommunal eiendom som er avsatt til kommunal skog, park, grøntanlegg, friareal, offentlig lekeplass, vei, fortau og torg. 3. Forberede kjøp, innleie, utleie og salg av eiendommer på basis av bestilling fra rådmannen eller eksterne henvendelser. 4. Utarbeide, legge frem for rådmannen og følge opp kommunens vedtatte virkemidler, planer og strategier for drift, vedlikehold og investering/utvikling av eiendomsmassen. 5. Ivareta byggherrefunksjonen ved kommunens byggeprosjekter i henhold til kommunens styringsdokument for byggeprosjekter. Lier eiendomsselskap KF skal ikke ha noe økonomisk formål ut over å bidra til at Lier kommune forvalter sine samlede ressurser optimalt. 4 Ansvar for eier Lier kommune hefter med hele sin formue for foretakets samlede forpliktelser. 5 Forretningskontor Lier eiendom KF skal ha sitt forretningskontor i Lier kommune 6 Foretakets organer Organer til løsning av foretakets oppgaver skal ha 3 nivåer: Kommunestyret Styret Daglig leder 7 Kommunestyret Kommunestyret er foretakets øverste organ og beslutter: Valg av foretaksstyre Fastsettelse av vedtekter for foretaket og foretar endringer i disse. Fastsettelse av økonomiplan, årsbudsjett, regnskap, overordnede målsettinger og retningslinjer. Opptak av lån. Deltagelse i andre organer som medfører avståelse av myndighet. Side82

83 8 Styret 8.1 Valg og sammensetting Foretaket skal ha et styre på 5 medlemmer. 4 medlemmer velges av kommunestyret. 1 medlem velges av og blant de ansatte i foretaket Kommunestyret velger leder og nestleder Dersom et medlem faller fra eller løses fra vervet, velger kommunestyret nytt medlem. Dersom leder faller fra eller løses fra vervet, velger kommunestyret ny leder, selv om det er valgt nestleder. Daglig leder kan ikke være medlem av styret. 8.2 Styrets myndighet og ansvar Styret skal utarbeide, legge frem for rådmannen og følge opp kommunens vedtatte virkemidler, planer og strategier for drift, vedlikehold og investering/utvikling av eiendomsmassen. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens økonomiplan, årsbudsjett og andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunestyret, og kan treffe avgjørelse i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet, unntatt i saker som avgjøres av kommunestyret skal ansette daglig leder og utarbeide arbeidsbeskrivelse for denne skal etterse at det føres lovmessig regnskap og revisjon av foretaket skal påse at virksomheten drives etter forsvarlige økonomiske prinsipper, driftsplaner og lovverk skal føre løpende tilsyn med virksomheten og ha ansvar for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle pålegg kan foreta budsjettreguleringer innenfor godkjent budsjett i samsvar med overordnede mål og retningslinjer skal realisere de vedtak og hovedmål som kommunen har vedtatt, og sette opp delmål, legge opp strategier, fremskaffe nødvendig materiale for eierkommunen og utøve styring gjennom det enkelte driftsår sørge for at saker som skal behandles i kommunestyret er tilstrekkelig forberedt, og iverksette kommunestyrets vedtak opprette eller legge ned stillinger innenfor rammer satt av kommunestyret tilsetter personalet, såfremt dette ikke delegeres til daglig leder utøver arbeidsgivermyndighet i samsvar med kommunens gjeldende avtaler, personalhåndbok og kommunale retningslinjer, og hvor de ansatte gis samme rettigheter og plikter som andre kommunalt ansatte, føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten, og delegere saker som ikke er av prinsipiell betydning til daglig leder Styreleder delegeres myndighet til å: håndheve personalpolitikk overfor daglig leder i samsvar med lover, avtaler, forskrifter og Lier Kommunes overordnede personalpolitikk, anvise utbetalinger som vedrører daglig leder. Side83

84 8.3 Styrets møter Styremøtene sammenkalles og ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene. Styret avgjør selv møteform og møtehyppighet. De ansattes representanter har ikke stemmerett i saker som gjelder forholdet mellom styret som arbeidsgiver og de ansatte. Vedkommende har heller ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner, eller oppsigelser av tariffavtaler. 9. Daglig leder Daglig leder er direkte underordnet styret og skal følge retningslinjer og pålegg som styret gir. Daglig leders myndighet og ansvar fremgår av vedtektene, stillingsbeskrivelse og andre retningslinjer vedtatt av styret. Daglig leder forestår den daglige ledelse av foretaket og har ansvar for at alle arbeidsoppgaver utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret at personalansvaret blir ivaretatt i samsvar med Lier kommunes personalhåndbok og retningslinjer å holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold å rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen betinger og styret bestemmer at de saker som legges fram for styret er forsvarlig utredet at foretakets bokføring er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre om styret i enkelte tilfeller har gitt vedkommende myndighet til det eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretaket eller kommunen som helhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. 10. Rådmannen Rådmannen kan instruere styret og daglig leder til å utsette iverksettelsen av en sak til kommunestyret har behandlet den. Rådmannen har uttalelsesrett i alle saker styret legger fram for kommunestyret Side84

85 11. Budsjett, årsregnskap, regnskapsførsel og revisjon Styret utarbeider i dialog med rådmannen forslag til økonomiplan, årsbudsjett og årsmelding m/regnskap for framleggelse i Kommunestyret. Foretaket skal rapportere til kommunestyre hvert tertial. 12 Representasjon Styret eller daglig leder etter fullmakt fra styret, representerer foretaket utad. 13 Arbeidsgivertilknytning Virksomheten skal være medlem av KS Bedrift. 14 Lokale lønnsforhandlinger Det opprettes et forhandlingsutvalg (styret eller daglig leder) som ivaretar foretakets interesser under lokale forhandlinger. Forhandlingsutvalget vedtar forhandlingsresultatet. 15 Møtegodtgjørelse Godtgjørelse for møter mv. til medlemmer av styret, utbetales i henhold til de til enhver tid gjeldende satser for godtgjørelse av folkevalgte i Lier kommune. 16 Endring av vedtektene Vedtektene vedtas og endres av kommunestyret. Dersom endringer foreslås av andre organer enn foretakets styre, skal styret ha anledning til å uttale seg før forslaget behandles. 17 Oppløsning Kommunestyret kan ensidig oppløse foretaket. Styret plikter å melde fra om oppløsningen til Foretaksregisteret 18 Ikrafttredelse Vedtektene og senere endringer trer i kraft fra det tidspunkt de vedtas av kommunestyret, såfremt annet ikke vedtas. Side85

86 Side86

87 Side87

88 Side88