NOTAT. Mediearkivet - søknad om støtte fra Norsk Redaktørforening

Transkript

1 NOTAT Til: Fra: Landsstyret Jahn-Arne Olsen Dato: Saksnummer: Mediearkivet - søknad om støtte fra Norsk Redaktørforening Norsk Redaktørforening har søkt om kroner i støtte til prosjektet Samling, organisering og tilgjengeliggjøring av Mediearkivet med utgangspunkt i generalsekretær Nils E. Øys arkiv. Se vedlagte søknad. Nils E. Øy har en langvarig og svært bred erfaring fra framskutte roller i norske medier, medieinstitusjoner og medieorganisasjoner. Han er en autoritet innenfor medierettsområdet og sitter på et unikt arkivmateriale fra flere tiårs virksomhet. Samling, organisering og ikke minst tilgjengeliggjøring av dette materialet er av betydning for hele bransjen. Arbeidsutvalget stiller seg positiv til søknaden og anbefaler at landsstyret gjør det samme. Forslag til vedtak: Norsk Journalistlag støtter NR-prosjektet Samling, organisering og tilgjengeliggjøring av Mediearkivet med kroner. Beløpet belastes vederlagsregnskapet.

2 Pb 624 Sentrum, 0106 Oslo Tlf Faks E-post: post@nored.no Norsk Journalistlag v/ generalsekretær Jahn-Arne Olsen Søknad om midler til samling, organisering og tilgjengeliggjøring av Mediearkivet" 1. Innledning Vi viser til tidligere muntlig kontakt om ovennevnte Søknaden gjelder støtte til innsamling, systematisering, analyse og tilgjengeliggjøring av det betydelige pressefaglige materialet som generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening har samlet gjennom over 40 år som journalist, redaktør og gjennom andre sentrale stillinger og tillitsverv i norske medier og medieorganisasjoner. 2. Bakgrunn Gjennom ca 40 år har Nils E. Øy vært den mest sentrale mediepersonlighet knyttet til pressens arbeid med å styrke ytringsfrihetens plass i vårt samfunn, for pressefolk og for den vanlige mann og kvinne. Han har kontinuerlig jobbet med sentrale spørsmål som: Ytringsfrihetens rettslige vern frem til moderniseringen av Grunnloven Lovfesting av Redaktørplakaten/redaksjonell frihet Prosessen fra vitneplikt til kildevern i rettspleien Omfattende endring i rettspraksis knyttet til pressens kritikkrett i forhold til injurielovgivningen/personvern Utviklingen av en sterk innsynsrett på de fleste felt i samfunnet I tillegg har Nils E. Øy gjennom hele denne perioden fulgt utviklingen av den presseetiske selvjustisordning og sett rett og etikk i sammenheng. Nils E. Øy er født 11. januar 1945 i Ørsta. Han har vært journalist og redaktør, leder ved Institutt for Journalistikk og siden 1996 generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Han er dosent i journalistikk ved Høgskolen i Volda. Han har skrevet en lang rekke bøker og artikler om pressefaglige spørsmål, særlig om ytringsfrihet, pressefrihet, innsynsrett og personvern. Dette arbeidet har skjedd kontinuerlig og uten opphold. Det har skjedd på alle Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2

3 plan: enkeltsaker, høringsuttalelser, lovarbeid og rettslige prosesser. Hele tiden har dette arbeidet vært knyttet til reelle saker og reelle problemstillinger for norsk presse og offentlighet. Vi viser ellers til vedlagt CV for Nils E. Øy. Ikke noe annet sted finnes en større samlet oversikt, dokumentasjon og samling av eksempler som viser denne utviklingen enn hos nettopp Nils E. Øy. Det er et stort behov for å samle og systematisere dette materialet. Det kan skje gjennom en kombinasjon av nettsted og et fysisk arkiv. Materialet må samles, det må lages gode oversikter over prosessene og dokumentene, slik at alle lett kan finne frem i det. Ved siden av å dokumentere en meget viktig del av informasjons- og ytringsfrihetens historie, kan et slikt arkiv være utgangspunkt for en rekke nye forskningsprosjekt. Og ikke minst det vil være en viktig kilde til kunnskap og kompetanse for utøvende journalister og redaktører i deres daglige virke. Ved siden av det meget omfattende skriftlige materialet Nils E. Øy har publisert, er han i dag norske mediers viktigste kontaktperson i presserettslige og presseetiske spørsmål. Et Nils E. Øy arkiv vil derfor også kunne ha en viktig oppslagsfunksjon. I tillegg til oppbyggingen av et tilgjengelig arkiv, vil deler av materialet kunne samles i bokformat. 3. Hovedelementer i prosjektet Etter diskusjoner i Norsk Redaktørforenings styre, og etter innspill fra Nils E. Øy selv, ser vi for oss følgende mulige hovedelementer i prosjektet: Del A Sortering og organisering av dokumentasjon om norsk informasjonsfrihet etter de seks prinsippene i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK): 1. Rett til søke informasjon 2. Rett til å motta informasjon 3. Rett til å inneha informasjon 4. Rett til å bearbeide informasjon 5. Rett til å formidle informasjon og 6. Rett til å publisere informasjon (ytre seg). Inndelingen bygger på den svenske professor Joachim Bennos beskrivelse av informasjonsfrihetens elementer i EMK. Bennos arbeid har vært svært viktig for både NRs og Nils E. Øys arbeid med å påvirke rettsutviklingen i Norge, både når det gjelder arbeid med lovendringer og arbeid med å spre opplysning og kunnskap om rettspraksis. Selv om mye er skjedd når det gjelder lovgivning på dette området i Norge, er tankemodellen for sortering av informasjonsrettens mange aspekter nyttig i et arbeid med å samle, sortere og disponere dokumentasjon i form av bøker, artikler, lovbestemmelser, rettsavgjørelser, etiske avgjørelser m.v. Siktemålet er derfor å plassere dokumentasjonsmaterialet som Nils E. Øy har samlet eller registrert gjennom arbeid med informasjonsrett i hele sitt yrkesliv, slik at også andre kan nyttiggjøre seg dette i fremtiden. Arkivet skal være offentlig i den forstand at enhver skal kunne få tilgang, med forbehold for de deler av innholdet som det er knyttet opphavsrett til og som NR eller jeg ikke har fått frigitt til formålet. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3

4 Et arkiv organisert etter disse prinsippene vil bli gjort tilgjengelig i åpen database på Internett, et Mediearkiv. Arkivet vil bygge på det materialet Nils E. Øy besitter, men vil også måtte suppleres av dokumentasjon hentet fra andre kilder. Arkivet vil slik vi ser det utvilsomt bli av stor verdi for så vel praktiserende journalister og redaktører, som for forskere, pressehistorikere, studenter, politikere osv. Del B Foredling og systematisering av diverse rapporter og veiledninger av etiske og rettslig karakter. Over en rekke år har Nils E. Øy utarbeidet juridiske og etikkfaglige rapporter, notater, oversikter, veiledninger osv. Disse har vært brukt i diverse faglige sammenhenger (konferanser, kurs, undervisning osv), dels i tilknytning til enkelte punkter i Vær Varsomplakaten og dels i tilknytning til årsrapporter til NR-styret. De har imidlertid ikke vært systematisert og samlet på en måte som gjør det enklest mulig å orientere seg i materialet. Prosjektet Mediearkivet vil ha som mål å gjøre disse rapportene tilgjengelige i digital form på en lettfattelig og oversiktelig måte. De bør samtidig bearbeides på en slik måte at de i større grad sammenfatter erfaringene, både i forhold til plakatens enkelte punkter (regelorientert) og i forhold til praktiske arbeidssituasjoner (oppgaveorientert). Publiseringsprinsipper, målgrupper og nytteverdi vil i hovedsak være identisk med det som er beskrevet under punkt A. Del C. illustrasjon av historisk utvikling av informasjonsfriheten i Norge Mesteparten av den historiske utvikling av Grunnloven 100 er selvsagt kartlagt allerede. Prosjektet Mediearkivet vil imidlertid gi en mulighet til å illustrere den historiske utvikling i anledning Grunnlovsjubileet i Det kan skje gjennom å peke på en del sentrale hendelser, fenomener og saker som gjør historien mer levende. Ikke minst vil prosjektet ta sikte på å få sentrale begivenheter visualisert. Det er tenkt gjort ved å skaffe materiale til en utstilling som medier og medieorganisasjoner kan bruke ved sin markering av 200-årsjubileet. Historien inneholder en rekke enkeltepisoder som illustrerer en utvikling fra kampen om ånds- og tankefrihet, via klassekamp, kildevernkamp og nasjonal frigjøringskamp til de mer litterære informasjonsfrihetssaker på slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det nye århundret førte med seg fotografi og film (og sensur) og to verdenskriger med sine egne utfordringer til informasjonsfriheten. Her vil det arbeidet Nils E. Øy gjorde som billedredaktør for Norsk Pressehistorie også komme til nytte. Dersom det lar seg finansiere, bør utstillingsmaterialet kunne tilbys også lokale medier. Del D Lære- og oppslagsbøker I forlengelsen av innsamling og systematisering av materialet til Mediearkivet, er det mulig å se for seg utarbeidelse av minst to lærebøker med praktisk nytte for journalister og andre: En lære- og oppslagsbok i Medierett for journalister En kommentarbok til Offentleglova for journalister Som det vil fremgå av finansieringsplanen under punkt 4, vil det bli søkt Pressens Faglitteraturfond (PFF) om støtte til denne delen av prosjektet. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4

5 Vedlagt søknaden følger noen eksempler på hvordan arkivet kan brukes av praktiserende medefolk og forskere. 4. Prosjektets metode, kvalitet og organisering Prosjektet vil bestå av fem metodiske hovedelementer: a. Samling, scanning og formatering av materialet b. Bearbeiding og analyse av materialet. c. Produksjon av nytt materiale, som oversikter, faktaark, tabeller osv d. Tilgjengeliggjøring/publisering av materialet e. En plan for vedlikehold av arkivet Nils E. Øy vil selv stå for det alt vesentlige av arbeidet under b og c. En betydelig og sentral del av prosjektet vil bestå av produksjon av dokumenter som skal skape oversikt og gjøre det underliggende originalmaterialet lettere tilgjengelig og forståelig. Under punktene a, d og e vil det bli trukket veksler også på ekstern kompetanse. Det er naturlig å innhente noe hjelp til den tekniske samlingen og formateringen av materialet. Videre vil det, både under punkt a, c og d være behov for ekstern arkivfaglig kompetanse, via enten Riksarkivet, Nasjonalbiblioteket eller andre instanser. Endelig vil det være behov for både kompetanse og arbeidskraft med tanke på den mer tekniske tilretteleggingen og vedlikeholdet av materialet og det nettstedet hvor materialet skal presenteres. Kombinasjonen av Nils E. Øys mediefaglige kompetanse, kombinert med ekstern arkivfaglig, datafaglig og publiseringsfaglig kompetanse vil, etter vårt syn, sikre den faglige standarden på prosjektet. I tillegg vil det bli lagt opp til etablering av en referansegruppe, med representanter for sentrale interessenter, faginstanser og bidragsytere, så som eksempelvis Norsk Journalistlag, Institutt for Journalistikk, RAM og Nasjonalbiblioteket. 5. Tidsbruk og ressurser Som det fremgår av beskrivelsen av hovedelementene i prosjektet, er det snakk om et svært omfattende arbeid. Selv et nøkternt overslag tilsier at det er realistisk å anta at Nils E. Øy vil bruke det vesentlige av sin arbeidstid fra høsten 2011 og til han går av 1. september 2013 til å gjennomføre prosjektet. Det vil imidlertid bli behov for å leie inn arbeidskraft for kortere og lengre tidsrom, i praksis tilsvarende en hel stilling. I tillegg til å finansiere erstatning for Nils E. Øys arbeidskraft for inntil halvannet år, må det også skaffes midler til eventuell leie av ekstrahjelp til skanning, formatering, innlegging av data i base, publiseringsløsning m.v. som beskrevet under punkt 4. Totalbudsjettet for prosjektet bør ligge innenfor kroner. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5

6 6. Finansiering Det har hele tiden vært forutsatt at Norsk Redaktørforening selv skal bidra med en vesentlig del av finansieringen av prosjektet. I tillegg vil det bli søkt om midler fra NRs vederlagsfond (Kopinor-midler). Det ligger pt søknader inne hos så vel Rådet for anvendt medieforskning som Fritt Ord. Vi har også vært i kontakt med Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og vedrørende bidrag til finansieringen, i og med at dette er et prosjekt som vil komme hele bransjen til gode. De uformelle signalene fra MBL i likhet med de uformelle signalene fra NJ - har vært positive, og vi ber på det grunnlaget om bidrag på kr fra hver av disse organisasjonene. Nils E. Øy har personlig fått innvilget støtte fra Pressens Faglitteraturfond i tråd med det som fremgår av finansieringsplanen. Foreløpig finansieringsskisse: Finansieringskilde Beløp Status Merknad Norsk Redaktørforening Midler avsatt NRs vederlagsfond Søknad sendes Frist 1. desember Norsk Journalistlag Søknad sendt Mediebedriftenes Søknad sendt Landsforening Pressens Faglitteraturf Bevilget Inkl sos. kost. Råde for anvendt Søknad sendt Inkl forprosjekt medieforskning Fritt Ord Søknad sendt Totalt Prosjektets utgifter vil i all hovedsak dreie seg om å dekke innleid arbeidskraft for Nils E. Øy, samt ekstern bistand til prosjektet. I praksis vil Øy i perioder jobbe tilnærmet full tid med prosjektet 1. desember 2011 til 1. september 2013, altså ett år og ni måneder. Det er vanskelig å foreta en nøyaktig beregning av dette, i og med at det vil bli snakk om ulik bistand i NRs sekretariat, med ulik kompetanse og for ulike tidsrom. En foreløpig ukjent faktor er også behovet for ekstern bistand til selve prosjektet. Dermed har vi per i dag heller ikke full oversikt over hvem som vil være aktuelle å engasjere på de ulike innsatsområdene, og nøyaktig hva det vil koste. I og med at det dreier seg om kompetanse som delvis må shoppes, og med til dels betydelig og spiss kompetanse på de fagfelt vi snakker om, er det imidlertid all grunn til å tro at utgiftene må påregnes å løpe opp mot NRs lønnskostnader for Nils E. Øy i samme periode. Vi bidrar gjerne med utfyllende forklaringer/opplysninger til dette. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6

7 7. Avslutning Etter vårt syn vil realiseringen av "Mediearkivet", slik det er skissert i denne søknaden, kunne gi en helt sentral faktual kilde og referansepunkt for utvikling og forbedring av såvel norsk journalistikk som norsk medieforskning og mediedebatt. Oslo, Med vennlig hilsen Norsk Redaktørforening for styreleder Harald Stanghelle Arne Jensen ass. generalsekretær Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7

8 Vedlegg CV ØY, Nils E. f. 11/ i Ørsta. Generalsekretær i Norsk Redaktørforening siden Journalist Fredriksstad Blad Reportasjesjef Fredriksstad Blad Assisterende instituttleder Institutt for Journalistikk Redaktør i bistilling i Journalisten Sjefredaktør Samhold Sjefredaktør Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer Fagmedarbeider Institutt for Journalistikk Instituttleder IJ Generalsekretær Norsk Redaktørforening Dosent II i journalistikk ved Høgskulen i Volda, avd. for mediefag, siden1992. Leder Østfold Journalistlag , landsstyremedlem i Norsk Journalistlag , leder Norsk Presseforbund , medlem av styret for Norsk Journalisthøgskole , medlem av Kildevernutvalget (Justisdepartementet, NOU 1988:2), medlem NPs offentlighetsutvalg 1970-, medl. Nedgraderingsrådet , styremedlem/varamedlem Norsk Presseforbund 1996-, medlem av Offentlighetslovutvalget (Justisdepartementet, NOU 2003:30), styreleder Norsk Europajolleklubb , samt medlem av en rekke interne utvalg i medieorganisasjonene. Juryleder for Fagpresseprisene , og jurymedlem SKUP-prisen Medredaktør NJ-skriftet «Avisstyret» 1975, medred. «Satellittfjernsyn - ja, det må vi vel ha?» 1978, medred. «Journalist i fagforening» 1978, red. Østfold-bindet i Gyldendal-serien «Bygd og by i Norge» 1978, red. «Start pressen!» 1985, forfatter av «Et lite stykke Onsøy» 1980, «Avisliv og avisdød i Østfold» 1983, «Finn Fakta!» 1986, «Onsøy Leksikon» 1990, «Mot Onsøy 1814» 1991, «Mer offentlighet» 1993, «Offentlighet i kommunene» 1993, «Anonymitetsrett og kildevern» 1994, «Offentlighet hos politiet og i rettspleien» 1994, «God kritisk journalistikk skal ikke straffes» 1994, «Medielovboka» 1994, «Etiske klageorganer og forholdet til domstolene» 1996, medforfatter til boken Hankø fra husmannsplass til sommerparadis 2007, billedredaktør «Den redigerende makt - Norsk Redaktørforening 50 år» 2000, «Offentlighet i rettspleien» 2002 og billedredaktør «Norsk presses historie », Universitetsforlaget 2010, samt en rekke veiledninger, rapporter og artikler i årbøker om journalistikk, innsynsrett, injurierett og om presseetikk. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8