Norsk jobbhelserapport. Stamina Group

Transkript

1 Norsk jobbhelserapport 2015 Stamina Group

2 NORSK JOBBHELSERAPPORT 2015 Stamina Helse, Norges største private bedriftshelseaktør, har spurt 2500 yrkesaktive nordmenn om helse og arbeidsliv. Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med Norstat. Spørsmålene avdekker interessante funn i krysningspunktet mellom helse, livsstil og hvordan folk mestrer sin arbeidshverdag. Resultatene er representative på fylkesnivå, men i denne rapporten ser vi på tall for hele landet. Eksperter fra våre kompetansemiljøer innen folkehelse, livsstil og organisasjonsutvikling kommenterer undersøkelsen, deler sine betraktninger og gir noen gode råd.

3 // 3 Kjære leser Stamina har et stort engasjement for arbeid med å skape overskudd og mestring for enkeltpersoner, virksomheter og samfunn. For første gang presenterer vi nå Norsk jobbhelserapport for yrkesaktive nordmenn har svart på hvordan de opplever sammenhengen mellom livsstil og utfordringer på arbeidsplassen og i privatlivet. Vi er privilegerte som lever i et land med gode livs- og arbeidsvilkår. De siste årene har vi mestret store samfunnsendringer som påvirker arbeidsmiljøet, på en imponerende måte. Samtidig er det liten tvil om at vi står overfor nye helse- og arbeidsmiljøutfordringer. Arbeidsrelatert sykefravær er høyt og forekomsten av livsstilssykdommer øker. Selv om den teknologiske utviklingen har tilført mye positivt i livene våre, ser vi at effekten for mange er økt belastning og en opplevelse av å ikke mestre hverdagen. Mange kjenner seg igjen i denne beskrivelsen. Spørsmålet er hva vi kan gjøre. I Stamina snakker vi om å skape mestring og overskudd gjennom å tenke helhetlig. Vi må se helheten i enkeltmenneskers, gruppers og virksomheters hverdag for å finne den riktige medisinen. Det hjelper lite å behandle stive muskler hos en ansatt hvis uklare roller på arbeidsplassen medfører stress og belastning som gjør at musklene stivner. I iveren etter å forebygge og behandle må vi ikke glemme at enkelte også trenger hjelp til å komme tilbake gjennom rehabilitering. Først da kan vi få det beste ut av samfunnsendringene vi møter både på arbeid og privat. Gjennom denne rapporten vil vi gjerne belyse vårt engasjement for et slikt helhetlig perspektiv. God lesing! Beste hilsen LAILA AARSETH Konserndirektør Stamina Helse

4 // 4 LIVSSTIL PÅ ARBEIDSPLASSEN: Vi vil, men får det ikke helt til Jobbhelserapporten viser at over halvparten av den yrkesaktive befolkningen har et ønske om å legge om til en sunnere livsstil. For å engasjere flere og bredere, er vi nødt til å tenke nytt, sier direktør for folkehelse i Stamina, Terje Halvorsen. For Stamina handler god jobbhelse om både den ansatte og organisasjonen som helhet. Da er det interessant å se nærmere på skjæringspunktet mellom helse, livsstil og psykososialt arbeidsmiljø. Ansattes helse påvirker arbeidsplassen. Sunne organisasjoner har gjerne lavt sykefravær og høy trivsel blant ansatte, sier Terje Halvorsen. VIL HA ENDRING Av dem som har besvart undersøkelsen, svarer 56 prosent at de i svært stor eller i stor grad ønsker å legge om til en sunnere livsstil. Hele 67 prosent i den yngste målgruppen (18 29 år) svarer det samme. Det er positivt at det er mange som har et ønske og motivasjon for endring, men det store spørsmålet er hvordan vi kan hjelpe folk med å komme i gang, sier Halvorsen. YRKESAKTIVE SOM VURDERER EGEN LIVSSTIL SOM SUNN FORDELT PÅ UTDANNINGSBAKGRUNN Landsbasis Universitets-/høyskole mer enn 3 år Universitets-/høyskole 1 3 år Vidergående skole 45 % 54 % 45 % 36 %

5 Mange av treningstilbudene arbeidsgivere tilbyr ansatte i dag brukes mest av de som allerede er fysisk aktive og i liten grad av de som trenger endring i livsstil mest. Det er viktig å senke terskelen for å starte med fysisk aktivitet, og arbeidsplassen er en god arena, sier direktøren. SOSIAL UTJEVNING Resultatene i jobbhelserapporten støtter norske helsemyndigheters forskning, som viser at det er store sosiale forskjeller innenfor livsstil. Blant respondentene med høy utdanning svarer hele 54 prosent at de har en sunn livsstil, mens kun 36 prosent av respondentene med lav utdanning gjør tilsvarende vurdering. Terje Halvorsen, direktør for folkehelse i Stamina.

6 «Ansattes helse påvirker arbeidsplassen. Sunne organisasjoner har gjerne lavt sykefravær og høy trivsel.» TERJE HALVORSEN

7 // 7 I HVILKEN GRAD HAR DU ET ØNSKE OM Å LEGGE OM TIL EN SUNNERE LIVSSTIL? 4 % 11 % 29 % 39 % 17 % I svært liten grad I liten grad I noe grad I stor grad I svært stor grad Halvorsen er ekspert innen bruk av fysisk aktivitet som medisin mot livsstilssykdommer og leder for Exercise Is Medicine* i Norge. Han mener en av nøklene til å få flere i aktivitet er å tilpasse tiltak til ulike målgrupper. Utfordringen er å nå de yngre arbeidstakerne med høy motivasjon for endring og de lavt utdannede som definerer sin livsstil som usunn. Løsningen kan være å bruke bedriftshelsetjenesten, mener han. Bedriftshelsetjenesten er en faglig og uavhengig aktør som kan tilrettelegge og tilpasse for helsefremmende tiltak i virksomheten. Helsefremmende tiltak er mer enn forebyggende trening. Noen vil trenge utredning og behandling for blant annet muskel- og skjelettlidelser og moderate psykiske plager, som er de vanligste årsakene til sykefravær i Norge. Andre vil ha behov for opptrening før de kan komme tilbake til arbeidslivet, forklarer Terje Halvorsen. *KONSEPTET «EXERCISE IS MEDICINE» I NORGE STARTET MED EN ARBEIDSGRUPPE I 2010, OG ARBEIDER FOR Å FÅ HELSETJENESTEN TIL Å BRUKE FYSISK AKTIVITET SOM MEDISIN I LANGT STØRRE GRAD ENN MAN HAR GJORT HITTIL. HVA ER EN SUNN LIVSSTIL? I 2014 offentliggjorde norske helsemyndigheter nye helseanbefalinger. Her er noen sentrale utdrag: Fysisk aktivitet: Voksne som i utgangspunktet er lite fysisk aktive vil ha en betydelig helsegevinst ved å utøve fysisk aktivitet av moderat intensitet 150 minutter ukentlig. Ytterligere helseeffekter oppnås med inntil 300 minutter med moderat aktivitet eller 150 minutter høy fysisk aktivitet, eller en kombinasjon av dette. Øvelser som gir økt muskelstyrke bør utføres to eller flere ganger per uke. Kostholdsrådet: Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. Begrens mengden bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Kilde: HELSEDIREKTORATETS ANBEFALINGER OM KOSTHOLD, ERNÆRING OG FYSISK AKTIVITET (2014)

8 // 8 «Livsstil vil være årsaken bak 70 prosent av all sykdom i 2020.» WHO VIL IKKE PRIORITERE HELSE Jobbhelseekspertene i Stamina møter til tider representanter for virksomheter som sier de ikke kan prioritere helsefremmende tiltak for de ansatte. Jeg mener de ikke har råd til å la være. Én ting er effekten slike tiltak kan ha på bunnlinjen. Andre positive effekter er innvirkningen helsefremmende tiltak kan ha på arbeidsmiljøet og omdømmet til virksomheten. Vi ser denne sammenhengen jevnlig. Vi må heller ikke glemme at fysisk aktivitet gir mer overskudd hos den enkelte medarbeider, bedre søvn, økt konsentrasjon og økt velvære, forklarer Halvorsen. GODE MENNESKER Stamina har også stilt spørsmål om hvordan respondentene ville disponert to timers ekstra tid per dag. Nesten halvparten (49 %) oppgir at de ville brukt denne tiden på trening. Et godt arbeidsmiljø med høyt engasjement karakteriseres ofte av medarbeidere som er fysisk aktive og som har få helseplager. Et spesielt interessant funn innen nyere arbeidsmiljøforskning* er at resultater best oppnås gjennom å forsterke positive sider av arbeidsmiljøet mer enn å ha fokus på negative sider. Vi må selvfølgelig også håndtere det som er problematisk, men dette understreker betydningen av å tenke helhetlig når vi arbeider med livsstil og arbeidsmiljø, hevder fagdirektøren i Stamina. Gode kolleger er det som motiverer flest av oss til å gå på jobb. Det understøtter Halvorsens argumenter om betydningen av sosial tilhørighet i forbindelse med livsstilsendringer. Hvis vi ser på ansatte som 24-timers idrettsutøvere, holder det ikke bare med trening og fysisk aktivitet. Vi må også legge til rette for mental balanse og en meningsfull hverdag. På arbeidsplassen er sosial tilhørighet noe av det viktigste i så måte. Dette bekreftes også i undersøkelsen. 73 prosent av respondentene peker på gode kolleger som en av de tre viktigste faktorene for drømmejobben, påpeker han. ARBEIDSPLASSENS RO Helsedirektoratets tall fra 2014 viser at rundt 2,7 millioner personer i aldersgruppen over 20 år har et aktivitetsnivå under det som anbefales som et minimum. Gro Merethe Lund har mastergrad i folkehelsevitenskap og spisskompetanse innen folkehelsearbeid. *Kilde: LINLEY, P.A., HARRINGTON, S. & GARCEA, N. (EDS.) (2013): THE OXFORD HANDBOOK OF POSITIVE PSYCHOLOGY AT WORK. OXFORD: OXFORD UNIVERSITY PRESS.

9 «Motivasjon og viljestyrke er avgjørende for å lykkes med å være fysisk aktiv.» GRO MERETHE LUND

10 // 10 Hun viser til Folkehelsemeldingen, som peker på arenaer som skoler, arbeidsplasser og tilbud i nærmiljøet som viktige arenaer for å redusere forekomsten av livsstilssykdommer som blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes, KOLS, overvekt og visse kreftformer. For å lykkes med å bruke arbeidsplassen som arena for å bedre ansattes helse, må tiltakene være forankret i ledelsen. Videre er det viktig å huske på at kropp og sinn henger sammen. Motivasjon og viljestyrke er avgjørende dersom individet skal lykkes med å være fysisk aktiv. Dersom en eller flere ansatte mangler motivasjon og viljestyrke, må livsstilsarbeidet starte med å fremme disse komponentene, sier Lund. SAMMEN MED ANDRE Nesten halvparten av respondentene (48 %) svarer at merkbare resultater fra trening ville motivert dem til å legge om livsstilen. Lund er ikke overrasket. Hun understreker likevel at ytre faktorer sjelden er tilstrekkelig for å få til en varig livsstilsendring, men at det heller er den indre motivasjonen som gjør at mennesker lykkes i å ta grep om helsen. Indre motivasjon oppstår når en handling oppleves som givende og uanstrengt. Sosial tilhørighet og støtte kan trigge denne indre motivasjonen. Når flere personer setter seg et felles mål, forplikter det mye mer enn individuelle mål, fortsetter folkehelseeksperten. Det er ikke bare fagpersoner som er opptatt av gruppedynamikk og det sosiale aspektet ved livsstilsendring. En andel på 37 prosent av respondentene sier at det å være aktiv sammen med andre er viktig for motivasjonen til å ta sunnere livsvalg. Dersom arbeidsplassen legger til rette for deltakelse i sosialt fellesskap, kan dette gi en opplevelse av tilhørighet og mestring. På den måten kan arbeidsplassen bli en arena hvor man styrker både fysisk og psykisk helse. Det er da man kan snakke om godt folkehelsearbeid, sier Lund. MÅ TA REGNINGEN 42 prosent av de som besvarte undersøkelsen forventer at arbeidsgiver HVA MOTIVERER FLEST TIL Å LEGGE OM LIVSSTILEN? 1. Merkbare resultater av trening 2. Mindre tidspress og anledning til å prioritere annerledes 3. Sosial tilhørighet ha noen å gå tur eller være i aktivitet med 4. Sunn og variert mat på jobb 5. Oppfølging av profesjonelle, ernæringsfysiolog, trener eller psykolog 6. Aktivitet i regi av arbeidsgiver 7. Mer kunnskap om riktig kosthold og aktivitet 8. Konkrete råd fra lege eller resultater av helsekontroller 9. Kursoppfølging for røykeslutt, stressmestring og alkoholavvenning 48 % 42 % 37 % 31 % 27 % 26 % 22 % 21 % 6 %

11 legger til rette for en sunn livsstil på arbeidsplassen. Kun 28 prosent svarer at arbeidsgiveren faktisk gjør det. På den annen side er det viktig å understreke at det ikke er arbeidsplassen som er ansvarlig for ansattes livsstil. Det er den ansatte selv som er ansvarlig og som må ta grep når musklene verker og kiloene øker. Selv om ansvaret ligger hos den enkelte, er det dessverre slik at arbeidsplassen må ta regningen når en arbeidstakers livsstil er usunn, konstaterer Gro Merete Lund. Omfattende forskning har vist at usunn livsstil kan gi seg utslag i form av redusert produktivitet og økt forekomst av sykdom som resulterer i økt sykefravær. Flere studier antyder at en sunn livsstil hos ansatte bidrar til bedre yteevne og god lønnsomhet. Respondentenes svar underbygger dette. Hele 65 prosent svarer at egne kostvaner og evne til å være fysisk aktiv har innvirkning på arbeidsevne og effektivitet på jobb. Kun 13 prosent ser liten eller svært liten sammenheng. Så lenge det finnes arbeidstakere som ikke ser sammenhengen mellom livsstil og arbeidsevne, må helsemyndighetene arbeide aktivt for å nå ut til befolkningen med helse- og livsstilsinformasjon, hevder Lund. VISSTE DU AT 21% irriterer seg over kolleger som lar dårlig livsstil går ut over arbeidet?

12 65 prosent mener egne kostvaner og evne til å være fysisk aktiv har innvirkning på arbeidsevne og effektivitet på jobb.

13 // 13 I folkehelsemeldingen 2014/2015 inviterer regjeringen til bredt samarbeid med kommuner, frivillige og private aktører for å stimulere til tiltak som kan gi økt praktisk kunnskap og bedre ferdigheter innenfor helse og livsstil. Stamina ønsker å takke ja til denne invitasjonen. Vi tror at samarbeid på tvers av sektorer kan bidra til å bedre folkehelsen i Norge, avslutter Gro Merethe Lund. 56 prosent er motiverte for å legge om til en sunnere livsstil 15 prosent er lite motiverte for å legge om til en sunnere livsstil Nord-Norge 58 prosent motivert 13 prosent er mindre motivert Midt-Norge 58 prosent motivert 15 prosent er mindre motivert Vestlandet 59 prosent motivert 11 prosent er mindre motivert Østlandet 52 prosent motivert 19 prosent er mindre motivert Oslo 60 prosent motivert 14 prosent er mindre motivert Sørlandet inkl Telemark 56 prosent motivert 13 prosent mindre motivert

14 HVIS DU FIKK TO TIMER EKSTRA I LØPET AV DAGEN, HVA VILLE DU PRIORITERE? 49% TRENE 36% FAMILIE/ SOSIALT 35% PRAKTISKE- GJØREMÅL

15 // 15 Ekspertens råd for en mer helsefremmende arbeidsplass Gro Merethe Lund arbeider til daglig med å utvikle helsestrategier for norske virksomheter. Her er noen av hennes råd for å skape en helsefremmende arbeidsplass: FORANKRING I LEDELSEN Livsstilstiltak må være forankret i toppledelsen. Det er da tiltakene vil interessere og engasjere de ansatte. Det øker også sannsynligheten for at tiltakene blir gjennomført. SKREDDERSØM TIL ARBEIDSPLASSEN Alle arbeidsplasser er ulike. For å oppnå best resultat, må livsstilsprosjekter skreddersys til målgruppen. INDRE MOTIVASJON SOM DRIVKRAFT Arbeidsplassen er en god arena for å skape gruppetilhørighet og gruppedynamikk. Når gruppen setter seg felles mål og gruppeeffekten trer i kraft, kan man trigge indre motivasjon. Indre motivasjon er en viktig drivkraft for å oppnå gode resultater. ANSVARLIGE ILDSJELER Pek ut ildsjeler i virksomheten som sammen med ledelsen tar ekstra ansvar for å arrangere aktiviteter, følge opp kantinematen og lignende. De kan også brukes som kunnskapsformidlere ved at de for eksempel får bidra i utviklingen av kantinetilbudet, planlegging av sosiale arrangementer og fellesskapsaktiviteter.

16 // 16 ARBEIDSLIVETS UTFORDRINGER: Krav, forventninger og rollekonflikter I Norge har vi kortere arbeidsdager enn i mange andre europeiske land, høyere lønninger og lange ferier. Hvorfor snakkes det så mye om tidsklemma? Jobbhelserapporten har tatt temperaturen på hva nordmenn synes er utfordrende i egen arbeidshverdag. Ikke overraskende oppgir 47 prosent tidspress, mens 41 prosent svarer at ressursknapphet er utfordrende. Vi er et av landene i verden med høyest forekomst av to karrierer i hjemmet. Det er når problemene tårner seg opp både på jobben og i hjemmet at de største utfordringene oppstår. Tidspress og ressursknapphet blir et problem når det varer over tid og når ansatte føler at de ikke har kontroll over situasjonen, sier organisasjonspsykolog Kristin Dille i Stamina. HVILKE FAKTORER OPPLEVER DU SOM UTFORDRENDE I DIN ARBEIDSHVERDAG? Tidspress Ressursknapphet Utydelige roller Stort krav til effektivitet For få utfordringer/rutinearbeid Konflikter i arbeidsmiljøet Ingen av disse 54 % 45 % 36 % Lite inkluderende arbeidsmiljø 47 % 41 % 29 % 28 % 19 % 17 % 16 % 10 %

17 ENGASJERTE MEDARBEIDERE Dille har mange års erfaring med å skape gode arbeidsmiljø. Ute hos kundene ser hun og hennes kolleger etter faktorer som både motiverer og demotiverer ansatte, og ikke minst hva som skaper engasjement. Gjennom Staminas medarbeiderundersøkelse har selskapet et referansegrunnlag fra over arbeidstakere over en tiårsperiode. Disse dataene gir fagmiljøet i Stamina god oversikt over hvilke psykososiale forhold som faktisk gir positive eller negative utslag på sykefravær, yteevne og virksomhetens bunnlinje. Engasjement og arbeidsglede hos arbeidstakerne korrelerer sterkt med arbeidskvalitet og høy produksjonskapasitet, konstaterer organisasjonspsykologen. Hun påpeker dessuten at engasjerte medarbeidere er mer robuste for press og krav, og at de generelt har lavere sykefravær enn mindre engasjerte kolleger. «Tilgjengelighet utenfor arbeidstiden er et krav flere oppfyller uten at det verken er forventet eller belønnet.» KRISTIN DILLE

18 // 18 «Mennesker trenger restitusjon. Vi klarer ikke å være supereffektive hele tiden.» KRISTIN DILLE PRIORITERINGER Mange norske arbeidsplasser er preget av et kontinuerlig tidspress som resulterer i at arbeidstakerne aldri klarer å ligge tilstrekkelig i forkant. For å få leveransene utført i tide, velges ofte kortsiktige løsninger på bekostning av helsefremmende tiltak. Det kan ligge stor verdi i å sette av litt tid til å prioritere oppgaver, bygge systemer og utvikle en bærekraftig organisasjonskultur. Ikke minst er det viktig å ha fokus på ansattes engasjement. Engasjerte medarbeidere håndterer press på arbeidsplassen bedre og blir raskere restituert for nye utfordringer. Det er en langsiktig og bærekraftig form for verdiskaping, sier Dille. HVEM STILLER KRAVENE? HVIS DU OPPLEVER BELASTENDE FORHOLD PÅ JOBBEN, HVEM FORVENTER DU SKAL TA OPP SAKEN? Leder med personalansvar Bedriftens øverste leder 27% Den du opplever utfordringen med 4% Verneombud/ tillitsvalgt 6% 10% 1% 3% 1% 48% Bedriftshelsetjenesten Personal/HR Annet Meg selv Tre av fire respondenter svarer at de er tilgjengelige for jobb utover normal arbeidstid. Kun 28 prosent oppgir at det er etter eget ønske. Staminas fagpersoner forteller at de ofte avdekker et sprik mellom opplevde og faktiske krav på arbeidsplassen. I virksomheter der ansatte sliter med store belastninger, prøver vi å avdekke utydelige eller udefinerte forventninger til de ansatte. Stor grad av tilgjengelighet utenfor arbeidstiden er ofte et selvpålagt krav som flere oppfyller uten at det faktisk er forventet eller belønnet, forklarer Kristin Dille. Hun mener ansvaret for å avdekke slike forventningsgap ligger både hos lederen og den enkelte ansatte. Ansatte må tørre å stille det ubehagelige spørsmålet: «Er det greit at jeg ikke alltid er tilgjengelig?» På den annen side må lederne være tydelige i sine forventninger. Det hjelper om lederen framstår som en god rollemodell, blant annet gjennom å begrense e-post og annen kommunikasjon utenom normal arbeidstid. UKLARE ROLLER I jobbhelserapporten oppgir 29 prosent at utydelige roller er en utfordring i arbeidslivet. Organisasjonspsykologen påpeker at de fleste mennesker trives best når de kan jobbe innenfor klare og tydelige rammer. I usikre situasjoner bruker vi mye tid på å prøve oss fram, tolke, definere ansvarsforhold og tyde forventninger. Det er ofte

19 HVIS DU ER TILGJENGELIG UTOVER NORMAL ARBEIDSTID I HVILKE SAMMENHENGER OPPLEVER DU AT DET ER BEGRENSENDE? 12 % Vennskap en unødvendig stresskilde og en stor tidstyv, og det fremmer ikke engasjement, forteller Dille. Mange tror at vi blir mest slitne av å ha mye å gjøre på jobb, men resultatene fra Staminas medarbeiderundersøkelse viser at det er uklare roller og særlig rollekonflikter som oppleves mest belastende. Trening 16 % Familieliv 28 % 1 % Annet Virker ikke begrensende 31 % Mitt arbeid medfører ikke behov for å være tilgjengelig utover vanlig arbeidstid 25 % Fritid/hobby 21 % 11 % Reise AVKOBLING Generelt har nordmenn store krav til effektivitet både på jobb og på hjemmebane. De fleste opplever perioder i livet der alt topper seg samtidig. Det bør arbeidsgiver være oppmerksom på. Ofte skal det ikke mer til enn at den det gjelder får et lite pusterom til å hente seg inn igjen, sier hun. I treningssammenheng snakkes det ofte om behovet for restitusjon for å komme i bedre form. Mye tyder på at det samme gjelder for krevende perioder på jobb og i livet for øvrig. Mennesker trenger restitusjon. Vi kan ikke være supereffektive hele tiden. Høyt press i perioder motiverer mange. Men varer det for lenge, reduseres kvaliteten på leveransene, og antall tilfeller av utbrenthet og antall sykemeldinger stiger, forteller organisasjonspsykologen.

20

21 // 21 Ekspertens råd for en mer effektiv arbeidsplass Ansatte med engasjement, arbeidsglede og en meningsfull jobb yter best. Organisasjonspsykolog Kristin Dille gir råd om hvordan rammer og forutsigbarhet kan føre til bedre leveranser og mindre stress på arbeidsplassen: Forventningsavklaringer Ved fordeling av nye oppgaver, kan en kort forventningsavklaring mellom leder og ansatt være alt som skal til. Verken ledere eller ansatte er tankelesere. Prioriteringer En av lederens viktigste oppgaver er å prioritere. Som leder bør du aldri delegere bort prioriteringsansvaret. Eksempelets makt En leder er en rollemodell for sine ansatte. Lederens verdier og opptreden gjenspeiles og vil reflekteres i organisasjonen. Lederens atferd kan være både et ekstra stresselement og en kilde til god organisering, tydeliggjøring og engasjement. Restitusjon Lederen må skape rom for nødvendige avbrekk fra arbeidsoppgavene. Mange blir ekstra motiverte og leverer bedre under et visst tidspress, men den ansattes helse og kvaliteten på arbeidet kan påvirkes negativt over tid. Alle har behov for noe tid til restitusjon etter stressende perioder. Pauser Korte pauser i løpet av arbeidsdagen gir både mindre stress, bedre effektivitet og høyere kvalitet. En pause behøver ikke være en kopp kaffe. Det kan like gjerne være et glass vann eller enda bedre: fysisk aktivitet. Tilbakemeldinger Ansatte opplever tydelige tilbakemeldinger fra lederen som en viktig kilde til motivasjon. Dessverre er det ofte et stort gap mellom hvor mye en leder tror han eller hun gir av tilbakemeldinger og det de ansatte opplever å få. En leder bør derfor utfordre seg selv til å gi flere og tydeligere tilbakemeldinger. Det lille ekstra Hva skal til for å få ansatte til å yte det lille ekstra? Spør dine ansatte hva de selv mener kan forbedre arbeidshverdagen og kvaliteten på leveransene, og ikke minst hva som motiverer og engasjerer dem.

22 // 22 Flere funn I undersøkelsen ble over 2500 respondenter stilt 25 spørsmål om helse- og arbeidsliv. Her presenteres flere interessante funn: I HVILKEN GRAD OPPLEVER DU AT DU KAN STYRE ELLER PÅVIRKE DIN EGEN ARBEIDSHVERDAG? I HVILKEN GRAD MENER DU ARBEIDSGIVER BØR LEGGE TIL RETTE FOR AT DU KAN HA EN SUNN LIVSSTIL? I liten grad Verken eller I svært liten grad 5% 10% 27% I svært stor grad 25% 33% I stor grad 9 % 13 % 36 % 29 % 13 % 1 I svært liten grad I svært stor grad 5 ER DU TILGJENGELIG FOR JOBB UTOVER NORMAL ARBEIDSTID? HVIS JA, HVORFOR? I HVILKEN GRAD MENER DU ARBEIDSGIVER LEGGER TIL RETTE FOR AT DU KAN HA EN SUNN LIVSSTIL? Eget ønske Er ikke tilgjengelig utover normal arbeidstid 25 % 28 % 12 % Det har bare blitt slik 11 % 12 % 4 % 7 % Forventning fra leder Forventning fra kolleger Forventning fra kunder Behov for å ha tilstrekkelig oversikt/kontroll 18 % 20 % 34 % 22 % 6 % 1 I svært liten grad I svært stor grad 5

23 // 23 HVA MOTIVERER DEG TIL Å GÅ PÅ JOBB? 37 % 73 % 69 % 49 % 45 % 43 % 40 % 37 % 20 % 4 % Gode kolleger Lønn Verdifull innsats for virksomheten Lærerikt Verdifull innsats for samfunnet Anerkjennelse Det forventes av meg Karriere Annet 4 % 9 % I svært liten grad 22 % 28 % I svært stor grad I HVILKEN GRAD TROR DU DINE KOSTVANER OG EVNE TIL Å VÆRE FYSISK AKTIV HAR INNVIRKNING PÅ ARBEIDSEVNE OG EFFEKTIVITET PÅ JOBB? 41 % 18 % I svært liten grad 20 % 14 % 7 % I svært stor grad I HVILKEN GRAD HAR DU IRRITERT DEG OVER KOLLEGA/KOLLEGAER SOM ER BORTE FRA JOBB ELLER SOM IKKE LEVERER GRUNNET FORHOLD DU OPPLEVER Å HA SAMMENHENG MED LITE HELSE- FREMMENDE LIVSSTIL? Ansvarlig redaktør: Laila Aarseth, konserndirektør Stamina Helse Prosjektansvarlig: Eunike Ditlefsen, markedssjef Stamina Group Bidragsytere: Terje Halvorsen, Laila Aarseth, Eunike Ditlefsen, Gro Merethe Lund, Kristin Dille, Kathrine Mørch, Anne Grete B. Lausund og Guri Sogn-Larssen Design: Elin Iversen Landsrepresentativ undersøkelse: Norstat Prosjektledelse: WergelandApenes Foto: Stamina; 1, 11, 14, 17, Shutterstock; 5, 6, 9, 19 og Johner; 22 Redaksjonen avsluttet:

24 Vil du vite mer? Besøk oss på staminagroup.no Telefon: Besøksadresse: Sinsenveien 53A, 0585 Oslo Postadresse: Postboks 4903, 0423 Oslo