Flerfaglig arbeid med lærerkvalifisering og kollegial kompetanse

Transkript

1 Flerfaglig arbeid med lærerkvalifisering og kollegial kompetanse Panel med presentasjon av erfaringer fra oppdrag og utviklingsarbeid knyttet til matematikk, norsk, og flerfaglig skoleutvikling Felles mål i lærerutdanningen: grunnleggende yrkeskompetanse og profesjonell danning lærerutdanningen skal gi utdanning i en rekke fag og samtidig bidra til utvikling av fagovergripende yrkeskompetanse. Utvikling av lærerkompetanse er en prosess som fortsetter gjennom alle årene man er i jobb som lærer. Grunnutdanningen som lærer kan sees som den første perioden i denne kompetanseutviklingen. Utdanningen skal gi et nødvendig grunnlag for utvikling av faglig kunnskap og innsikt, kreativitet og profesjonalitet i arbeidet som lærer. De faglige og fagovergripende målene er uttrykk for at lærerutdanningen har vidtfavnende danningsoppgaver, og læreres kompetanseutvikling kan dermed sees som en vedvarende danningsoppgave. Flerfaglig utforming av kompetanse- og danningsmål for lærerkvalifisering kom i bruk ved HiO fra Den er utviklet i grunnutdanningene og er samtidig fulgt opp i ulike etterutdannings- og veilednings- og skoleutviklingsoppgaver. Hovedmål med denne flerfaglige tilnærmingen er å markere og utvikle en tydelig og solid profesjonsfaglig kompetanse for grunnskolelærere. Læreryrket er en profesjon midt i disiplinsystemet og har særegne behov for en flerstemt profesjonsretting i gjensidig samarbeid mellom skolefag og fagdidaktikk, pedagogikk og yrkeserfaring. Også internasjonal og norsk forskningsutvikling innen pedagogikk og fagdidaktikk har utviklet kunnskapstilfang for flerfaglig profesjonsretting for lærere. Utgangspunkt for denne panelpresentasjonen er erfaringer fra etterutdannings- og veiledningsoppdrag i grunnskoler knyttet til norsk, matematikk og flerfaglig skoleutvikling. Et av bidragene presenterer i tillegg erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt knyttet til opplæring i klasseledelse i samarbeid mellom pedagogikk- og praksisopplæring i grunnutdanninga. I opplegget for panelpresentasjonen inngår en kort oversikt over grunner for samarbeidet mellom skolefaglige og fagpedagogiske bidrag, presentasjoner av deltema på minutter hver, og spørsmål og sammenlikning av tilnærmeringer til samspill mellom yrkesfelt og lærerutdanningsmiljø om utviklingsoppgaver. De som bidrar er knyttet til skoleområdet ved LUI, HiO og til førstelektorprogrammet ved HiO: Førstelektor Hanne Christensen Dosent Harald Jarning Høgskolelektor Eva Michaelsen Høgskolelektor Helga Kufaas Tellefsen Høgskolelektor Inger Ulleberg Noen referanser:

2 Hanne Christensen, avdeling LUI, Høgskolen i Oslo Profesjonell yrkesutøver i lærende fellesskap Når den nyutdannede læreren starer arbeidet som lærer, kommer han eller hun inn i en skolen hvor man har etablert sitt felles grunnlag for det pedagogiske arbeidet (Berg 2003, Fullan 1995 og Sarv 1997). Faglig utviklingsarbeid i skolen er knyttet til at hver enkelt lærer, i et kollegialt fellesskap, må være villig til å utvikle en artikulert kunnskap i forhold til strukturer i faget, fagdidaktiske forhold og generell didaktikk(christensen 2008). For å utvikle et lærende fellesskap er det sentralt at teorier bli knyttet til den daglige praksisen, teorien må diskuteres og bli brukt som et analyseverktøy i forhold til den enkelte lærers undervisningspraksis. Hver enkelt lærer må tenke igjennom hva jeg gjør i mitt fag og i forhold til mine elever. Ut fra erfaringer med etterutdanningsarbeid, ser jeg at alle lærerne på skolen her er sidestilte i dette utviklingsarbeidet. Den nyutdannede læreren er en sentral og likeverdig deltaker. Presentasjonen vil omhandle en metode for hvordan et lærerkollegium kan samarbeide om kompetanseutvikling (Christensen 2009), hvordan den nyutdannede blir ivaretatt og drøfte skoleledelsen rolle. Jeg vil vise konkrete eksempler på bruk av logg og vurderinger fra lærerne. Metoden er utviklet i samarbeid med en 1-10 skole. Referanser: Berg G (1995) Skolkultur nyckeln till skolans utveckling: en bok för skolutvecklare om skolans styrning Gøteborg: Förlagshuset Gothia Christensen H (2008) Klasseledelse gjennomfag Bedre skole nr Christensen H (2009) Om å utvikle tilpasset opplæring på skolenivå : en veileders erfaringer i: Stålsett, Storhaug og Sandal (red) Veiledning i tilpasset opplæring : arbeidsmåter - fra oppskrift til refleksjon Bergen: Fagbokforlaget s Fullan M (1995) Change Forces. Probing the Depths of Educational Reform London: The Falmer Press Sarv H (1997) Kompetens att utveckla : om den lärande organisationens utmaningar Stockholm : Liber

3 Eva Michaelsen, avdeling LUI, Høgskolen i Oslo Profesjonell utvikling gjennom handling og refleksjon Hva kan de nyutdannede og de mer erfarne lærere lære av hverandre? Lærerens profesjonelle kompetanse er i kontinuerlig utvikling. Utviklingen skjer i praksisfellesskaper og på tvers av slike fellesskaper (Wenger 1998, Lave og Wenger 2003). I strategiplanen ( ) for lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo er ett av momentene i avdelingens virksomhetsidé at virksomheten skal bygge på nær kontakt med profesjonsfeltet. Utviklingsarbeid knyttet til kompetansehevingstiltak for lærere som er i jobb i skolen, kan bidra til verdifull kunnskap om profesjonsfeltet. Slike kompetansehevingstiltak organiseres på mange måter, fra store samlinger med over 100 deltakere fra ulike skoler i en kommune, til kurs for et lite antall faglærere på naboskoler eller på enkeltskoler. Hvordan kan slike kurs legges opp på en måte som gir både nyutdannede og mer erfarne lærere muligheter til å lære av hverandre gjennom praktisk utviklingsarbeid kombinert med teoretisk refleksjon, erfaringsdeling og diskusjon? Presentasjonen gir noen eksempler på utprøving og evaluering av en kursmodell brukt i faget norsk. Modellen kombinerer teoretisk og praktisk input, arbeid i egen elevgruppe/klasse mellom kurssamlingene og erfaringsdeling og diskusjon med fagkolleger på kurset i etterkant. Referanser Fafo (2009). Evaluering av "Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen ": sluttrapport-2009/ Grimstad, Birgitte Fondevik & Michaelsen, Eva (2009): "Learning by doing and reflection" - pedagogiske endringsprosesser i etterutdanningskurs for lærere. I: Pedagogiske endringsprosesser. Høgskolen i Oslo 2009 ISBN s Lave, Jean og Etienne Wenger (2003). Situeret læring og andre tekster. København. Hans Retzels Forlag. Säljö, R. (2001). Læring i praksis. Et sosiokuturelt perspektiv. Oslo. Cappelen Akademisk forlag Schön, Donald A. (1983). The reflective practitioner - how professionals think in action. USA. Basic Books. Wenger, Etienne (1998). Communities of practice. Learning, meaning, and identity. Cambridge University

4 Helga Kufaas Tellefsen, avdeling LUI, Høgskolen i Oslo Vurdering, Undervisning og læring i matematikk! Den engelske matematikkdidaktikeren Tim Rowland og hans samarbeidspartnere beskriver lærerkompetanse ved hjelp av et rammeverk de kaller The Knowledge Quartet - Kunnskapskvartetten (Rowland, Huckstep & Thwaites, 2005). Utgangspunktet var studier av matematikkundervisning lærerstudenter utførte. Begrepet Knowledge Quartet var til hjelp når en skulle reflektere over det som skjedde i matematikkundervisningen (Rowland et al. 2005). Kunnskapskvartetten består av fire faktorer: 1 Foundation fagkunnskap som er lært og kunnskap som en har med seg, 2 Transformation valg av prosesser og metoder og overføring av kunnskapen slik at læring skjer, 3 Connection å kunne se sammenhenger mellom det som er lært tidligere og det som kommer til å bli lært senere, og 4 Contingency å kunne ta ting på sparket og se uforutsette ting. De tre siste faktorene refererer til den amerikanske utdanningsforskeren Lee Shulmans perspektiv på didaktisk og fagdidaktisk lærerkompetanse, som han på engelsk betegner som Pedagogic Content Knowledge. Lærerens kunnskap i matematikk er sentral med hensyn til å gi effektiv matematisk introduksjon og evnen til å vurdere elevers læring (Ball, Hill, & Bass, 2005).

5 Inger Ulleberg, avdeling LUI, Høgskolen i Oslo OPPLÆRING I KLASSELEDELSE UTVIKLING AV KLASSELEDELSE Gjennom et treårig prosjekt har jeg i samarbeid med praksislærere og studenter utviklet en konkretisering av begrepet klasseledelse. Klasseledelse ble i utgangspunktet forstått innenfor en kommunikativ og relasjonell referanseramme. Første året observerte jeg praksisopplæringen i to grupper, intervjuet praksislærere og studenter og gikk gjennom 250 praksislæreres vurderingsrapporter med henblikk på begrepet klasseledelse. Ved å kombinere funnene fra dette arbeidet med annen forskning på klasseledelse utviklet jeg en systematisering av begrepet klasseledelse til bruk i praksisopplæringen i allmennlærerutdanningen. De to neste årene i prosjektet prøvde vi ut og videreutviklet denne systematiseringen i samarbeid med i alt 10 praksislærere og 34 studenter. Prosjektet benyttet metoder utviklet innen aksjonsforskning for å utvikle kunnskap i et lærende fellesskap. Presentasjonen vil omfatte en introduksjon i denne systematiseringen og konkretiseringen, der typiske situasjoner fra klasserommet blir sett på i lys av ulike dimensjoner ved undervisning. Videre vil vi diskutere hvordan denne systematiseringen kan være nyttig i forhold til arbeid med nyutdannede lærere, og også med mer erfarne lærere, som enkeltpersoner eller i team. Referanser: Andersen, P. (2006). Introduktion: At skabe rum for læring. I: Andersen, P. (red) Klasse- og læringsledelse. Unge pædagoger. København. Aukrust, V. G. (2003). Samtaledeltakelse i norske klasserom en studie av deltakerstrukturer og samtalebevegelser. I: Klette, Kirsti (red.) (2003): Klasserommetspraksisformer Dysthe, O. (2003). Det flerstemmige klasserommet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kounin, J.S. (1970). Discipline and Group Management in Classrooms. New York: Holt,Rinehart and Winston. Moen, T. (2005). Activity genre: A new approach to successful inclusive teaching. Teachers and Teaching: Theory and Practice 11 (3), Nordenbo, S.E. m.fl. (2008). Lærerkompetanser og elevers læring i barnehage og skole Et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo. Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag og Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Ulleberg, I. (2004). Kommunikasjon og veiledning. Oslo: Universitetsforlaget. Ulleberg, I. (2009). I dag var lærer n sinna. Bedre skole 01/2009.