PLANFORSLAG REGULERINGSPLAN FOR BERGSTIEN 49 OG 51 MED HAGEANLEGG.

Transkript

1 Drammen kommune Byplan Engene Drammen H a l v o r s e n & Re i n e A S Besøksadresse sivilarkitekter MNAL Tollbugata 49 Pb Strømsø 3003 Drammen Tlf Faks Dato: heras@heras.no Foretaksregisteret: NO PLANFORSLAG REGULERINGSPLAN FOR BERGSTIEN 49 OG 51 MED HAGEANLEGG. Forslagstillers beskrivelse av reguleringsplan og bakgrunn. Kartillustrasjon av planområde: Side 1/3 Vår referanse: Øystein Rognebakke

2 Formålet med reguleringsplanen er utvikling av Lychevillaen og utvidelse av omkringliggende hageanlegg. Lychevillaen med adresse Bergstien 51 er et av byens mest synlige bolighus, med en unik plassering bak Bragernes kirke. Villaen representerer en avslutning av byaksen før naturen overtar oppover åssiden. Bygningen kan regnes som helt i toppen blandt boligbebyggelse av historisk betydning. Lychevillaen har svært høy verneverdi, og har de senere år gjennomgått en grundig rehabilitering. Bygningen er tatt vare på fra innerst til ytterst, der tung fagkompetanse har oppgradert og erstattet bygningselementer slik at inventar og eksteriør i dag fremstår som originalt (1902), men med moderne oppvarming og teknisk infrastruktur. Planene er ikke endret innvendig, og bygget har derfor løsninger som på mange måter ikke er optimale for en moderne familie med behov for en bolig som også skal fungere i representasjonssammenheng og for overnattingsgjester. I dag er eiendommen eid av Lars Nilsen, og bebodd av familien. Lars Nilsen kjøpte bygget og eiendommen da denne ble benyttet som kontorbygg av et lokalt bilfirma. Da var det også godkjent fradeling av to boligeiendommer bak på eiendommen. Nilsen har ikke tiltrådt denne tillatelsen til fradeling, og har søkt og fått bruksendring av bygget fra næring/kontor tilbake til enebolig. Bygget har etter dette gjennomgått totalrehabiliteringen. Gjennom de siste årene har Nilsen kjøpt de tre tilliggende boligeiendommene mot øst, tre eneboliger i varierende forfatning, men med verneverdi etter Drammen kommunes liste over bevaringsverdige bygg. To er listet med bokstaven B (høy bevaringsverdi) og ett med bokstaven C. (middels bevaringsverdi). Verneverdien er knyttet opp mot at byggene representerer tidstypiske hus med funksjonalistisk arkitektur bygget i årene rundt Bergstien 53b (Verneklasse C) er tegnet av arkitekt Bjarne Thinn Syvertsen Bakgrunnen for reguleringsarbeidet er fra Nilsen sin side å kunne utvikle Lychevillaen videre som et unikt boliganlegg i en tomtesituasjon som ivaretar byggets egenart og betydning. Familien Nilsen vil at eiendommen skal dyrkes frem til et enda mer vesentlig tilskudd til byens arkitektoniske kvaliteter. Lars Nilsen kjøpte boligen med bakgrunn i å ville utvikle eiendommen til en spesiell bolig for flere generasjoner. Kjøpet av tilliggende eiendommer har vært med formål å fjerne påstående bygg. Dette for å kunne gjenskape hageomgivelser for Lychevillaen med de dimensjoner som er et slikt bygg verdig. Familien har også et behov for å bygge til eiendommen for å få de funksjonene de ønsker hjemmet skal ha. En utbygging kan også finne sted innefor dagens eiendom, men dette vil kunne skape et ytterligere misforhold mellom hage og bygg. Nilsen ønsker å innlemme de tre eiendommene mot øst for deretter å rive påstående hus. Han vil så utvide Lychevillaen med bygningsvolum utformet med respekt for hovedbygget og underordnet dette. Tilbyggingen skal i størrelse og form tilpasses det opprinnelige. Dette vil skje i tett kontakt med bygningshistorisk kyndige og kulturminnevernkompetansen. Nilsen vil at det resterende tomtearealet i det alt vesentlige skal være grønt, som et hageanlegg til boligen. Hagen kan inneholde et basseng med bassenghus, og kanskje et lysthus i skogkanten. Et garasjeanlegg skal graves ned. Kommunen kan gjennom reguleringsprosessen fastlegge at eiendommen totalt sett får en vesentlig lavere utnyttelsesgrad enn det som er tillatt for øvrig i området, og således sikre at dette viktige området bak kirken blir en grønn avslutning av byaksen. Det er mye å hente for denne bydelens visuuelle karakter ved at området åpnes opp og sikres som et hageanlegg for fremtiden. Nilsen vil før riving av de tre funkisvillaene registrere disse grundig og gjøre registreringsmaterialet tilgjengelig. I reguleringsplanarbeidet må de tre villaene oppført i funksjonalistisk arkitektur, hvorav én er Side 2/3

3 tegnet av Bjarne Thinn Syvertsen, vurderes opp mot Thinn Syvertsen sine vel 70 andre hus i byen. Sammen med annen tilsvarende arkitektur i enkeltobjekter og som del av boligstrøk. På grunn av at registreringen av verneverdige bygg så langt kun omfatter området innenfor kommunedelplan sentrum i tillegg til området øverst i byaksen mot åsen, er svært få funkisbygg registrert eller vurdert i vernesammenheng. Det ligger eksempler langs og ved Hans Hansens vei og på Toppenhaugområdet i helhetlige og tidstypiske strøk. Det vises til et arbeid utført av Jo Sælleg på oppdrag fra Halvorsen & Reine AS i denne plansammenhengen (Vedlegg til planforslaget). Rapporten viser hvor omfattende denne arkitekturen er og hvor mange bygg som kan synes å representere en verneverdi. Byggene berørt av planen er ikke enestående. Å bygge til Lychevillaen er i seg selv et vanskelig tiltak, da hovedbygget ved sin verneverdi må ivaretas ved tilbygg. Denne spesielle nyklassisistiske arkitekturen er visuelt svært aktiv og leken, og huset er etablert uten planer eller tanker om tilbygging. Nilsen har arbeidet frem et utkast til utvidelse ved hjelp av vårt kontor, og med rådgivning fra Jo Sellæg. Sellæg bistår tiltakshaver og arkitekt med kunnskap og veiledning i arbeidet med krevende tilpasningsarkitektur. Han har fremskaffet eksempler på tilbygg til denne typen bolighus, og evaluert forslag. Reguleringsplanen må stille krav til utforming av tilbygg og annen bebyggelse på tomten. Bruk av reguleringsformål spesialområde bevaringsområde vil være aktuelt. I vurderingene av om en kan tillatte riving, vil kommunen og regionale myndigheter som forvalter kulturminnevernet måtte veie mange ulike momenter opp mot hverandre. Løsningen blir også et politisk spørsmål. Nilsen har et genuint ønske om å skape en levende boligeiendom der Lychevillaen og nabobygget Frydensal fremstår sterkt i bybildet med et grønt område imellom og som rekker helt til skogs. Anlegget skal bli representativt og av en kvalitet som også byen kan være stolt av. Vi håper på en god reguleringsplanprosess.. Dialog rundt ønsket om løsninger av høy visuell kvalitet er vesentlig. Dette er en spesiell sak, der rivespørsmål og vern ikke er med bakgrunn i en tyngre utnyttelse og spekulative motiver om økt fortjeneste, men eierne vil bruke midler på å redusere samlet bebyggelse i byens mest eksponerte boligområde. Vi ønsker å fremholde at eiendommen Bergstien 51 tidligere er godkjent delt i tre eiendommer, og at eiendommene samlet i prinsippet innenfor gjeldende planer kan benyttes til syv separate boligeiendommer. Ved å tillate en utnyttelse som foreslått med kun to boliger vil området mellom Lychevillaen og Frydensal tre tilbake til en åpenhet byen hadde mot åsen før 1930-tallet. Med vennlig hilsen Kjell Kr. Reine Halvorsen & Reine AS Daglig leder I forbindelse med redegjørelsen vedlegges følgende illustrasjonsmateriale: Vedlegg 1: Situasjonsplan som viser eiendommene det gjelder med bygningene man håper å rive, samt ønsket utvidelse av Lychevillaen og hageanlegget. Vedlegg 2: Bilder som viser at det fra byaksen er Lychevillaen og Frydensal som vises fra torget og byaksen, mens rivningsobjektene ikke er synlige. Bildene viser også at tilbygg til Lychevillaen vil bli lite synlige på grunn av kirken og vegetasjon. Vedlegg 3: Illusttrasjoner av idéene til tilbygg, illustrert av maler og kunstner Axel Chr. Dahlgren. Vedlegg 4: Historisk bakgrunn av Jo Sellæg. Vedlegg 5: Ballongfoto av eiendommene. Side 3/3

4 14750 RIVES "Bakhage" med bestående pæretrær, et mindre lysthus og sammenbindende stier i et lite foredlet landskap TOMTEAREAL TOTALT: m 2 I hagen: Svømmebasseng og mindre badehus. RIVES 52 m 2 EKS. GARASJE Eventuell senere sammenknyttning av bygninger i 1.etasje Gårdsrom TILBYGG GARASJE UNDER BAKKEN LYCHEVILLAEN Eiendommen Bergstien 49 omfattes av planarbeidet, eies av 3de person. Ingen kjente tiltak 955 m 2 "BYHAGE" Med vannspeil RIVES Gjerde og hekk langs eiendomsgrensen FRYDENSAL Bergstien 51 Halvorsen & Reine AS A4=71% A3= 1:

5

6

7

8 Rådgiver i bygningsvern Bygnings- og lokalhistorie Historisk fotoarkiv Cappelengården, Tollbugata 54, 3044 Drammen - Bank: ORG MVA Tlf.: E-post: jo@sellaeg.no Web: BERGSTIEN 51 HISTORISK BAKGRUNN NOTAT Drammen, Eiendommen Bergstien 51 er skilt ut fra lystgården Frydensal. Lystgården ble reist av trelasthandler og skipsreder Anders Larsen Smith omkring Løkken var opprinnelig en del av Smiths handelsgård ved elven (omkring dagens Nedre Storgate 1) og gjorde det mulig for eieren å reise på landet om sommeren uten å forlate sin eiendom. Frydensal ble skilt fra bygården tidlig på 1800-tallet, og den gamle lystgårdsbygningen brente ned i På branntomten i Bergstien 53 bygde trelasthandler Friedrich W. Gutzeit omkring 1860 et enetasjes bolighus i sveitserstil. Huset ble senere bolig for amtmann Thomas Cathinco Bang og fikk påbygd en toetasjes tverrfløy og et spektakulært utsiktstårn. Fra 1860-årene ble det bygget en rekke villaer langs Bergstien. I vestre ende av Frydensalløkken skilte Gutzeit ut en tomt for et bolighus (Bergstien 49), men for øvrig ble løkken liggende urørt som et grønt bakteppe for den nye Bragernes kirke (innviet 1871). Den lave utnyttelsen av tomten bidro til å skape en harmonisk ramme om Drammens nye bybilde Bragernes kirke flankert av to tårnbygninger. Rett før 1900 skilte amtmann Bang ut en større tomt i vestre del av sin eiendom. Her bygde manufakturhandler Knud Ihlen en jugendinspirert murvilla som fikk adressen Bergstien 51. Den stor tomten ble opparbeidet som hage og bidro til å videreføre bybildets grønne fondvegg. Eiendommen er i noen kilder kalt Lille Frydensal. I 1930-årene ble resten av arealet på Store Frydensal regulert til boligområde og bebygget med villaer i funkisstil ( ). Arkitekt var Bjarne Thinn Syvertsen.

9

10