Ingvild Aas Grove Karmøy kommune, 6. mars, Ingvild Aas Grove 1
|
|
- Sander Pedersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ingvild Aas Grove Karmøy kommune, 6. mars, Ingvild Aas Grove 1
2 Plan for dagen Begrepslæring «Begrepsblomsten» Lunsj «Begrepsblomsten» forts «Grep om begreper» Gob. forts.: Praktisk gjennomføring og dokumentasjon av arbeidet Ingvild Aas Grove 2
3 Språkets komponenter Innhold: Hva barnet forstår av språk, betydning Form: Hvordan språket er bygget opp med setninger, ord, uttale Bruk: Kommunikasjon, sosialt samspill Bruk Innhold Bloom og Lahey (1978) Form
4 Språktreet Et bilde på språkets deler, forutsetninger og utvikling Toppen av treet: Språklydene, språklig bevissthet og lese- og skriveferdigheter. Grener: Evne til å uttrykke seg verbalt i en meningsfylt kontekst Stamme: Velutviklet begrepsapparat med en god språkforståelse. Vokabular. Holder treet oppe. Røtter: Forutsetninger for å lære språk: motivasjon, hukommelse, hørsel, syn, kognitive evner, oppmerksomhet, samspill med andre, m.m (fritt fra Språkveilederen, 2007) Ingvild Aas Grove 4
5 Begrepslæring er viktig! Grunnleggende for språkkompetansen! Begrepene er knagger for all læring Viktig for selvstendighet og praktisk fungering Viktig for sosiale relasjoner Stor betydning for senere leseferdighet og skolemestring Støtte for følelsesregulering og -bevisshet Språk Sosialt Begreper Emosjonelt Kognitivt
6 Begrepslæring I 1-6 års alder lærer barn ca 10 nye ord hver dag! Ordforrådet vokser raskest hos barn med størst ordforråd! (Nye begreper bygges på de etablerte) Store forskjeller mellom førskolebarn (3-4 ganger flere ord) Klar sammenheng mellom antall lærte begreper i førskolealder og leseferdigheter i ungdomsskolen Viktig å få barna inn i gode læringsspiraler tidlig! (Jørgen Frost, Bente Hagtvedt o.a) Ingvild Aas Grove 6
7 Vokabularutvikling cirkatall FORSTÅR 0-1 ÅR Noen enkeltord BRUKER De første ordene kommer 1-2 ÅR 400 ord Minst ord 2-3 ÅR 1000 ord 3-4 ÅR 8000 ord 2000 ord 4-5 ÅR 4000 ord 5-6 ÅR Kilde: Språkveilederen (2007), o.a
8 Ordforrådet vokser raskest hos barn med størst ordforråd! Tidlig innsats er viktig! The Language Gap ( fra Jørgen Frost, 2011) Ingvild Aas Grove 8
9 Ord versus begrep BIL ORDENE tilhører språket BEGREPENE tilhører tanken Man kan kjenne et begreps betydning uten å kunne selve ordet Man kan lære et ord uten å kunne begrepsinnholdet
10 Begrepslæring: Isfjellmodellen OVER HAVFLATEN Ordet (begrepsuttrykket) Språklige benevnelser Det synlige /hørbare UNDER HAVFLATEN Begrepets innhold Det «usynlige»/ikke hørbart Erfaringer som generaliseres FORKUNNSKAPENE BEGREPSLÆRING er å fylle opp både over og under havflaten (Fritt fra Cummins 1984)
11 Formell og uformell språkstimulering Uformell språkstimulering Oftest uplanlagt Spontant, her og nå situasjoner Gjelder alle barn Gjelder alle voksne Mål: Øke barnas språkkompetanse Formell språkstimulering Planlagt Tilrettelagt med spesielle rammer Gjelder ofte få barn Gjelder ofte få voksne Mål: Øke barnas språkkompetanse En barnehage med godt språkmiljø har et bevisst forhold til begge former! Ingvild Aas Grove 11
12 Uformell språklæring Språkstimulering skjer hele dagen Benytt hverdagssituasjonene!
13 Formell språklæring Samling Språkgrupper
14 Begrepsblomsten
15 Veileder: Språk i barnehagen (2013) Tre-delt veileder. Første del om språkstimulering: «Arbeidet med språk i barnehagen må være systematisk. Arbeidet skal være kunnskapsbasert, reflektert, planlagt, begrunnet, organisert, målrettet og helhetlig.» (s. 8)
16 Benevning Benevning Vær kommentator! Beskriv og sett ord på det barna ser og opplever: Arne Scheiemetoden Hvor har barnet sin oppmerksomhet? Benevn! Mrk. felles fokus Benevn ikke still spørsmål Språkstimulering skjer hele dagen! Benytt hverdagssituasjonene! Benevning vårt viktigste verktøy!
17
18 Benevning og følelsesbegreper Hvordan kan barn bli bevisste sine egne følelser, og klare å sette seg inn i andres følelser? Sett ord på følelsene! ( Du gråter, for du er lei deg. ) Tolk og gjett deg inn i barnets følelser ( Nå tror jeg du ble redd... ) Sett ord på det barnet opplever av triste, skumle, morsomme ting ( Det er morsomt å se på! ) Sett ord på og forklar andres følelsesuttrykk ( Ser du, han er sint i ansiktet sitt ) For eldre barn: Husk å nyansere begrepene (sjenert, bekymret, tenksom, flau, etc.)
19 Konkreter og visualisering Må gripe for å begripe! Gjør det lettere å få felles fokus Aldri tomhendt til samling! Flere sanser tas i bruk Følelse av deltagelse og inkludering
20 De 7 gyldne M er! Med konkreter og visualisering kan språk og kommunikasjon bli Fanny Platou MENINGSFYLT MOTIVERENDE MORSOMT gi MESTRING + Mye Mindre Mas!
21 Konkreter til bøker og fortellinger
22 Til-overs-ting kan brukes til så mangt! For eksempel å generalisere begreper Gullhaug barnehage
23 Magnettavle - Flanellograf Aktivitetskort Aktivitetskort: Tydeliggjør beskjeder Gjør det lettere å velge akt. Gir oversikt med dagsplan Mye kan lages selv: Trekk en sponplate med filt Ta bilder/tegn selv og laminer Bruk velcro eller sandpapir Bruk løse puslespillbrikker og magnetbiter Kort fra
24 Sangplakater, sang- og værkort
25 Ryddekort
26 Oversikt over rutiner - bruk av dagtavle
27 Jobb tematisk For å raskt finne fram til de ordene vi behøver, trenger vi et godt begrepssystem Avsender uttrykker et budskap Barnet må fange opp og tolke budskapet Noen barn strever her Barnet må finne fram til riktige begreper og uttrykke sitt svar TEMPO Barnet må bestemme seg for en respons
28 Betydningen av T I D Barn trenger tid til å tenke og planlegge respons, men blir ofte kuttet av for tidlig
29 Jobb tematisk For å raskt finne fram til de ordene vi behøver, trenger vi et godt begrepssystem Begrepene må systematiseres i ulike kategorier Vi lærer nye begreper ved å bygge på andre, lignende begreper Hjelp barnet å bygge opp en språk-kommode med mange skuffer (en matskuff, en klærskuff, en følelsesskuff, etc )
30 Jobb tematisk forts. Jobb med samme tema over tid - og i mange sammenhenger Bygg opp eget språkrom/språkhylle Lag temaposer/-bokser Bilde-/kortsamlinger Tema-Lotto Bøker + konkreter Begreps-Lotto fra Berger barnehage: Tema: Vinter Hva hører sammen?
31 Temapose Lurt å ha i hver pose: - Stoffstykke - Innholdslapp Tema: Skogsdyr
32 Eksempel: Gå i dybden på bøker over tid - Alle fagområdene i Rammeplanen kan inkluderes - Kan tilpasses alle aldersnivå - Hele personalet kan involveres, med sine ulike interesser og styrker! Bruke konkreter Finne larver, sommerfugler, etc, - studere med forstørrelsesglass Dramatisere på ulike måter Ulike formingsaktiviteter Lage flanellografbilder Motorisk lek (bukting, kryping, sakte, rask ) Snakke om kosthold, -vondt i magen Smake på søtt, surt, salt, osv. Ukedager Telling Mye begrepslæring; reflektering og filosofering rundt begreper
33 Badedrakt Sandaler Flytur Flymat Koffert Pass Håndkle Vann og strand Sydenfrukt Paraplydrink Disko Solkrem Tema: Syden
34 Sortering Barnet får en forståelse av at språket er bygget opp av kategorier Overbegreper, størrelsesbegreper, farger, form, etc... Sortering er også en matematisk ferdighet Fast sorteringsøkt i samlingsstunden Sortèr i rokkeringer stort og smått Knapper
35 Ulike sorteringskategorier o overbegrep o underbegrep o farge o størrelse o antall o form o vekt o tekstur o osv Tilpass barnets nivå! Sortering forts.
36 Målet er at det skal se slik ut inni barnas hoder
37 Ryddetiden en sorteringsøkt og en språkstimuleringsmulighet! Sorteringen blir enklere med god oversikt og praktiske løsninger: Faste plasser og tydelige kategorier Skattekisten barnehage
38 Sorteringsmuligheter og lek med språk og begreper fins overalt! Pinner og kongler, for eksempel
39 Egenerfaring Egenerfaring
40 For en læringsarena! Vi fyller opp under havflaten Bake Dekke bord Klatre Busstur Skogstur Grille på bål LEKE Dyrke poteter Bondegårdstur Rydde Kunstutstilling Handle i butikken Vaske bord Danse Male Kle seg ut Snekre Pynte Skjære grønnsaker Feire bursdag Synge Gym Forming Tur til brannstasjon Ordensbarn Teater
41 Egenerfaring strukturert eksempel: tur til butikken Før Under Etter + Introduser begreper Førstehåndsopplevelse Gjenkall og bruk bildene Hent fram forkunnskaper Bruk sansene Repetisjon Forklar og informer Fyll opp under Gjenfortellingskompetanse Bruk bøker, bilder, etc havflaten (jfr. Isfjellet) Ta bilder Situasjonsuavhengig språk
42 Bruk av bøker Bruk av bøker Hvorfor? Hvilke? Hvordan?
43 Hvorfor lese bøker? Fordi det er morsomt! Gir felles opplevelser og referanser Språkstimulering Lære nye ord- og begreper God start på lese- og skriveutviklingen Utvikler fantasi og nysgjerrighet MÅL: At barna skal bli glade i å lese!
44 Hvilke bøker velger man? Hva er en god bok og for hvem? Tilpasset språkalder Tilpasset biologisk alder Bøker som interesserer, fenger, vekker nysgjerrighet Les gjerne bøkene om igjen og om igjen! Det øker den språkstimulerende verdien Det er bedre med få, utvalgte bøker, enn mange man ikke har et forhold til
45 Bøker som tar opp spesielle tema (vennskap, få søsken, sorg, ) barn velger selv (Disney, myldrebøker, ) leker med språket (rim, formsiden) har tydelige tekstmønstre (eventyr, gjentagelse) "pedagogiske" bøker (ordbøker, faktabøker) passer de yngste (pekebøker) utgis på flere språk (jfr. Det flerspråklige bibliotek) gir felleskulturelle referanser (klassikere, fortsettelsesbøker, eventyr) (Hoel m.fl., 2011)
46 Tilgjengelig og fristende v.s Bøkene må være synlige og innby til utforskning Bøkene må være lett tilgjengelige for barn og voksne Må ikke nødvendigvis ha en fast plass. Bør kanskje være i nærheten av ventestasjoner?
47 Hvordan lese en bok? Hva gjør vi FØR vi leser, NÅR vi leser og ETTER lesing? FØR: Skape forventning Forkunnskaper språk knagger NÅR: Vis motivasjon og entusiasme! Formidlingsmåte boknær/løsrevet Bruk av konkreter, bilder, flanellograf Dialogisk lesing, fokusord, gjenfortelling, meddikting, spørsmål, egne fortellinger ETTER: Samtale, lek, dramatisering, formingsaktiviteter
48 Temabasert/prosjektbasert bruk av bøker Jobbe med en spesiell bok/bokserie over lengre tid Fordype seg i tema/begreper, og utforske fra mange sider og med mange sanser Alle fagområdene i Rammeplanen kan inkluderes Kan tilpasses alle aldersnivå Hele personalet kan involveres, med sine ulike interesser og styrker
49 Tilgjengelighet
50 «Om en skal lykkes med å skape leseglede hos alle barna, har jeg troen på at vi må starte jobben med oss selv som personale. Skal en skape motivasjon hos barna, må vi som voksne være motiverte og engasjerte» (Hoel m.fl. 2011) Voksenrollen
51 Veien videre: Praksisutvikling Velg ut noen kronblader eller gå gjennom alle Hva gjør vi allerede? På hvilket område / kronblad vil vi fokusere på og øve oss på (ett om gangen)? Hvor lang øveperiode? Når skal vi evaluere? Ros hverandre!
52 - En metode for strukturert begrepslæring Ingvild Aas Grove 52
53 Formell og uformell språkstimulering Uformell språkstimulering Oftest uplanlagt Spontant, her og nå situasjoner Gjelder alle barn Gjelder alle voksne Mål: Øke barnas språkkompetanse Formell språkstimulering Planlagt Tilrettelagt med spesielle rammer Gjelder ofte få barn Gjelder ofte få voksne Mål: Øke barnas språkkompetanse En barnehage med godt språkmiljø har et bevisst forhold til begge former! Ingvild Aas Grove 53
54 Kort om Grep om begreper Metode for strukturert begrepslæring: Lære å lære begreper Inspirert av Bredtvet komp.senter (jfr. artikkel) Startet med utprøving i Berger barnehage 2011 For barn med spesifikke språkvansker, flerspråklige barn, alle barn Kan brukes med enkeltbarn, smågrupper, hele barnegrupper Kan, med tilpasninger, brukes ned til 2 års alder Ingvild Aas Grove 54
55 Språktreet Et bilde på språkets deler, forutsetninger og utvikling Toppen av treet: Språklydene, språklig bevissthet og lese- og skriveferdigheter. Grener: Evne til å uttrykke seg verbalt i en meningsfylt kontekst Stamme: Velutviklet begrepsapparat med en god språkforståelse. Vokabular. Holder treet oppe. Røtter: Forutsetninger for å lære språk: motivasjon, hukommelse, hørsel, syn, kognitive evner, oppmerksomhet, samspill med andre, m.m (fritt fra Språkveilederen, 2007) Ingvild Aas Grove 55
56 Språkets komponenter Innhold: Hva barnet forstår av språk, betydning Innhold Form: Hvordan språket er bygget opp med setninger, ord, uttale Bruk: Kommunikasjon, sosialt samspill Bruk Bloom og Lahey (1978) Form Ingvild Aas Grove 56
57 Begrepslæring: Isfjellmodellen OVER HAVFLATEN Ordet (begrepsuttrykket) Språklige benevnelser Det synlige /hørbare UNDER HAVFLATEN Begrepets innhold Det «usynlige»/ikke hørbart Erfaringer som generaliseres FORKUNNSKAPENE BEGREPSLÆRING er å fylle opp både over og under havflaten (Fritt fra Cummins 1984)
58 Grep om begreper - Hovedprinsipper Jobber med mindre om gangen (1 ord) Arbeider bredere/dypere (innhold, form, bruk) Utnytter forkunnskapen til barna Bruker tankekart som visualisering og oppsummering/systematisering Ingvild Aas Grove 58
59 Praktisk beskrivelse Mål: Å styrke barns ord- og begrepsforråd Planlegging: Velg ord som du vil jobbe med (gjerne knyttet til felles tema i barnehagen) Gjennomføring: Grupper på 3-6 barn (evt. større grupper) 1 ord per økt En økt varer ca. 30 minutter Anbefaler ca. 3 økter per uke Periode på 8-12 uker Barn og voksne reflekterer rundt dagens begrep Tankekart for visuell oppsummering Hver pedagog kan gjøre sine tilpasninger etter ønsker og behov. Deretter følger alle øktene den samme malen. De første øktene må den voksne være aktiv for å lære barna malen. Barna skal gradvis bli de som ordsetter. Alle barna skal inkluderes og Ingvild oppleve Aas Grove at de deltar og er aktive! 59
60 Merk! Metodens ramme er ment som en støtte ikke en begrensning Ikke glem din selvstendige, pedagogiske innsikt! Det meste er lov (f.eks: Bruk konkreter der mulig, gå ut i skogen om det er ønskelig ) Man må tilpasse metodikk, form og aktiviteter etter barnegruppe, rom og andre praktiske forhold Kan være lurt å holde seg litt stramt til malen i læringstiden, så løsrive seg mer etter hvert Ingvild Aas Grove 60
61 Sammensetning av barnegruppe Gjør vurderinger i forhold til: Gruppestørrelse vs. antall voksne Aldersnivå vs. språknivå Behov Samme nivå eller noen ressursbarn Fra samme avd. eller på tvers av avd. Ingvild Aas Grove 61
62 Valg av ord Lurt å velge ord knyttet til et tema ord som hører sammen (bygge opp begrepssystemer) Voksne må kjenne barnas språkmiljø og språknivå Velge ord som knytter barnet til fellesskapet Ex. på ulike tema: hverdagsord, bøker, månedens fellestema, leketema Velge passe vanskelige ord Takeffekt Utnytt forkunnskapene Abstrakt vs. konkret? Nærmeste utviklingssone Ingvild Aas Grove 62
63 Refleksjonspunktene Innhold Form Forkunnskaper! Betydning Synonym Antonym, Dobbel betydning Overbegrep /klassifisering Ordbilde, Langt/kort ord, Stavelser klappe, Rimer på?, Begynner på lyden?, Lydere Sammensatt ord? Morsmål Bruk Hva brukes ordet til / Når bruker vi ordet? Har du noen gang sett/hørt om X? Fortell! Oppsummering Muntlig oppsummering av hovedpunktene i økta. Lage en skriftlig oversikt som kan henges i garderobe eller evt. være med hjem Ingvild Aas Grove 63
64 Ett klapp (= en stavelse) MJAU PUS KATT Pels, fire bein, hale DYR K Bisad (somali) Jeg så en gang en katt og den var svart Ingvild Aas Grove 64
65 Ulike abstraksjonsnivåer Konkret Foto Tegning Symbol X X Skrift KYLLING Alder og modning; evne til å bearbeide og tolke synsinntrykk (persepsjonsevne) Tenk at tankekartet skal være mest mulig selvinstruerende etterpå. Ingvild Aas Grove 65
66 Eksempel på tankekart Ingvild Aas Grove 66
67 Hva vil det si å samtale om? Samtale og refleksjon er ikke det samme som å «spørre ut» barna Å hente fram forkunnskaper er ikke et intervju Både åpne og lukkede spørsmål kan være inviterende i sin form. «Er det noen her i barnehagen som spiller gitar, tro?» Kolsåstrollet barnehage Ingvild Aas Grove 67
68 Introduksjonen er viktig! Gjør oppstarten og introduksjonen av dagens ord fristende og spennende! Ingvild Aas Grove 68
69 Tegning, klipping, synging En mangfold av aktiviteter kan benyttes: Tegne begrepet Klippe ut og lime på bilder Sanger, rim og regler Drama og bevegelse Plastelina eller trolldeig Bruk av pc Noen lager egne Lottospill til repetisjon og belønning Forskjellige aktiviteter gir ulike sanseopplevelser! Fra Berger barnehage
70 Suksesskriterier To voksne per gruppe hvis mulig Praktisk gjennomføring Sikrer kontinuitet Ressursavklaring Ledelse involvert Veiledning underveis Engasjement! Ingvild Aas Grove 70
71 Fallgruver For voksenstyrt Monolog istedenfor dialog Belærende vs. utforskende og lekende Tatt ut av kontekst, løsrevet fra bhg s øvrige språkarbeid En metode blir aldri bedre enn den som utfører den Ingvild Aas Grove 71
72 Foreldresamarbeid Involvere foreldre så tenkningen kan videreføres hjemme Be flerspråklige foreldre om å gi dere ordene på barnets morsmål Heng for eksempel opp tankekart så foreldre ser det ved henting Informasjonsbrev Kan åpne for samtaler om barn vi er bekymret for Ingvild Aas Grove 72
73 Hvorfor dokumentere? «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.» (jfr. Rammeplanen) Bevisstgjøring vekker nysgjerrighet og refleksjon Måle effekt av tiltak Gode resultater inspirerer!
74 Ulike former for dokumentasjon Kartlegging via ordlister - effektmåling Nedtegnelse av barnas utsagn Praksisfortellinger Tankekart Barnas tegninger Foto Film Case-beskrivelser «Tårn» - Lommedalen barnehage Ingvild Aas Grove 74
75 Kartlegging via ordlister (effektmåling) Velg dobbelt så mange ord som man skal jobbe med Del lista i to: øvingsord og referanseord Alle barna i gruppen kartlegges hver for seg før perioden og etter Barna blir spurt om alle ordene: Hva er en / Hva betyr? Øveordene jobbes det med Ordene i referanselista skal det ikke jobbes med
76 Eksempel på ordliste Øveord: skøyter staver akebrett skisko sokker hansker kald våt snøfreser snømann gulrot ekorn mus elg Referanseord: fleece ulltrøye vinterstøvler snø is måkebil snøskuffe ski dress fryse skjerf reinsdyr rev bjørn
77 Nedtegnelser av barnas utsagn Eksempler øveord: Om begrepet staver Før: Gjør skibevegelser. Etter: Gå på skitur. Gå ned en bakke. Om begrepet snøfreser Før: Vet ikke. Etter: Det som man kan ta vekk all snøen. Gressklipper er nesten det samme, bare at den tar bort gress.
78 Eksempler referanseord: Om begrepet fryse Før: Har ikke sett fryse. Vet ikke. Etter: Da må man ta på varme ting. Om begrepet fryse Før: Erter som å fryse. Etter: Hvis man er i trøye og uten jakke og uten dress om vinteren. Da kan det bli kaldt.
79 Generaliseringseffekt! For barna Barna forholder seg til ukjente begreper på en mer systematisk måte (Ottem, 2009) Lærer å lære begreper Fått økt nysgjerrighet i forhold til ords betydning og form Møter engasjerte voksne For de voksne Økt engasjement og bevisstgjøring i forhold til begrepslæring i mange situasjoner Fått tankekart på hjernen Bedre språkmiljø! Ingvild Aas Grove 79
80 Hva er målet? Kontinuerlige språkgrupper - eller bevisst begrepstenkning integrert i hverdagen? Ingvild Aas Grove 80
81 + = Språktre i full blomst etter god begrepslæring!
82 Referanser Bjerkan, Kirsten, May-Britt Monsrud, Anne Cathrine Thurmann-Moe: Ordforråd hos flerspråklige barn. Oslo, Gyldendal, 2013 Bloom, L og M. Lahey: Language Development and Language Disorders. New York, John Wiley & Sons, Cummins, J.: Bilingualism and Special Education: Issues in Assessment and Pedagogy. Austin, Texas: Pro-Ed, Espenakk, Unni m.fl.: Språkveilederen. Bredtvet kompetansesenter, Grove, Ingvild Aas: Grep om begreper. En metode for strukturert begrepslæring i barnehagen. Psykologi i kommunen nr. 3, 2012 Hagtvedt, Bente m.fl: Ordforråd i førskolealder og senere leseferdigheter En metaanalytisk tilnærming. Spesialpedagogikk nr. 1, 2011 Hoel, Trude, Gunn Helen Ofstad Oxborough og Åse Kari Wagner: Lesefrø. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen, Kjelaas, Irmelin: Trollet bodde i vann med fart i om stimulering av ord- og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn, NOA nr.2, Lyster, Solveig-Alma H., Erna Horn og Anne-Lise Rygvold: Ordforråd og ordforrådsutvikling hos norske barn og unge. Spesialpedagogikk nr. 9, 2010 Ottem, Ernst, Fanny Platou, Olaug Sæverud og Bente Ursin Forseth: Begrepslæring for barn og unge med språkvansker effekten av en strukturert undervisningsmodell. Skolepsykologi nr.5, Sæverud, Olaug, Bente Ursin Forseth, Ernst Ottem og Fanny Platou: Begrepslæring en strukturert undervisningsmodell. En veileder om strukturert begrepslæring for barn og unge med språkvansker. Bredtvet kompetansesenter, Ingvild Aas Grove 82
GREP OM BEGREPER. -en metodikk for begrepslæring. v/ Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen. Østlandske lærerstevne 30. oktober 2015
GREP OM BEGREPER -en metodikk for begrepslæring v/ Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen Østlandske lærerstevne 30. oktober 2015 30.10.2015 Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 1 Kort om Grep om begreper Metode
DetaljerGAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum
GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum Lille Ole spurte en av de voksne i barnehagen: - «Hvorfor hadde Askeladden med seg strykejern ut i skogen?» Den
DetaljerGREP OM BEGREPER. -en metodikk for begrepslæring. v/ Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen. Østlandske lærerstevne 4. november 2016
GREP OM BEGREPER -en metodikk for begrepslæring v/ Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen Østlandske lærerstevne 4. november 2016 04.10.2016 Ingvild Aas Grove og Helle Ibsen 1 Kort om Grep om begreper Metode
DetaljerPLAN FOR DAGEN. Språk i barnehagen - språkutvikling og språkstimulering. Veilederen har tre hoveddeler: 15.10.2014 SPRÅKTEORETISKE MODELLER
PLAN FOR DAGEN Språk i barnehagen - språkutvikling og språkstimulering Helle Ibsen Hammerfest 23.10.14 og Alta 24.10.14 Første økt: Språkteoretiske modeller Språkutvikling 0-6 år Andre økt: Språkutvikling
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerMÅNEDSBREV NOVEMBER 2010
MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010 AVD. SIGRID Å spreng i bærfotan e hærli Litt om tiden som har vært: Nå er vi allerede ferdig med oktober måned. Tiden fra oppstart og fram til nå, har hatt fokus på trygghet og
DetaljerSPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole
SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,
DetaljerFra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.
Stabekk barnehages fokusområder er språk og relasjoner. Gjennom flere år har vi fokusert på teori og konkrete metoder som omhandler verdier, språk og sosial kompetanse. Dette er gjort på kurs, gjennom
DetaljerStyrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN
Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN Politisk forankring Barnehagemeldingen: Språk et spesielt innsatsområde fra barnehageåret 2018/2019 Politisk vedtatt at Bærum skal ha
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerHvordan engasjere alle barn i samtale? Av Fikria Akkouh
Hvordan engasjere alle barn i samtale? Av Fikria Akkouh Barns språktilegnelse skjer kontinuerlig. Naturlige sosiale situasjoner der barn er sammen om noe de er opptatt av, er gode utgangpunkt for å tilegne
Detaljer«Språkstimulering i barnehagen - Hva har vi i verktøykassa?»
«Språkstimulering i barnehagen - Hva har vi i verktøykassa?» Østlandsk Lærerstevne 31.10.14 Helle Ibsen GAN Aschehoug / Språksenter for barnehagene i Bærum Program Kort om noen språkteoretiske modeller
DetaljerPersonal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)
Personal Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%) Assistent: Malene Hareid Stokke (100%) Arbeidspraksis:
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerArbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa
Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerTema: Den levende skogen Spurvene SEPTEMBER 2016
Tema: Den levende skogen Spurvene SEPTEMBER 2016 Uke nr 36 (5-9.9) Mål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen Mandag Tirsdag
DetaljerÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014
ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å
DetaljerKvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene
Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste
DetaljerProgresjonsplan fagområder
Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerSPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen
SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen Revidert utgave høsten 2013 Bakgrunn For at barn skal utvikle språk trenger de å være i gode språkmiljøer. Forskning viser at ordforråd og begrepsforståelse er sentralt
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana
DetaljerVeiledning Jeg Du - Vi
Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.
DetaljerPERIODEPLAN FOR LUNTA
PERIODEPLAN FOR LUNTA FEBRUAR JUNI 2018 Tema: Meg selv og familien min Vi som jobber på Lunta er fremdeles: Tone (pedagogisk leder) tonedueland.juvik@ski.kommune Monica (barne- og ungdomsarbeider) Gülten
DetaljerHAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur
Lillevollen barnehage HAKKEBAKKESKOGEN KORT OM PROSJEKTET Småbarnsavdelingen i Lillevollen barnehage har tatt tak i barnas interesse for Torbjørn Egners bok om Hakkebakkeskogen. De har jobbet med sang,
DetaljerIMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE
IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE «Først i rekka» Heve kvaliteten i arbeid med språk, lesing og skriving. INNLEDNING: Språkløyper er en nasjonal strategi og et helhetlig løft som
DetaljerGjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage
Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.
DetaljerDe 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:
De 7 fagområdene Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt
DetaljerKommunikasjon, språk og tekst
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og
DetaljerMÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!
TEMA: Jeg og barnehagen min Periode: august november 2015 Satsningsområde: «Språk, sosial kompetanse og nærmiljø» MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet! Delmål: Vi i Martodden jobber mot:
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerÅrsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015
Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.
DetaljerSP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt
DetaljerLesefrø språkstimulering gjennom leseaktiviteter i småbarnsavdelingen
Lesefrø språkstimulering gjennom leseaktiviteter i småbarnsavdelingen Åse Kari H. Wagner og Trude Hoel Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger Hva er egentlig Lesefrø?
DetaljerPlan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune
Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune 2017-2018 Grunnlag for planen Lov om barnehager med forskrifter Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver med temahefter Utdrag fra Rammeplanen:
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
ABC 12345678910 ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Første gang vi hadde førskolegruppe var det viktig å få frem hva barna tenkte om det å være førskolebarn og hva barna tenker er viktig når vi har en slik gruppe.
DetaljerSkolegruppen Rogabarn:
Skolegruppen 2019 I høst har vi jobbet med forskjellige oppgaver i blant annet matematikk og språk. Slik at barna skal få tidlige erfaringer og kjennskaper til disse begrepene når de begynner på skolen.
DetaljerÅrsplan spesiell del, 1
Årsplan spesiell del, 1 Tronstua barnehage 0 2014-2015 Avdelingene sine planer for arbeidet dette barnehageåret er samlet i årsplanen sin spesielle del. Denne vil bli utdelt høsten 2014 og januar 2015.
DetaljerSatsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.
Satsningsområder Kremmerhuset barnehage ønsker å utvikle et anerkjennende miljø og bygge gode relasjoner mellom alle i barnehagen. Barn foreldre ansatte.for å oppnå dette jobber vi med: - De Utrolige Årene
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016/2017
Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn
DetaljerPeriodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.
Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013. Dette barnehageåret skal vi ha ett fellestema for hele barnehagen. Det er DU OG JEG, VI OG VERDEN. I vår barnehagen har vi barn med familierøtter
DetaljerMEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 2
MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 2 2017 MEG SELV OG ANDRE BASE 2 TIDSROM: September, oktober og november Hovedmål Barna skal få uttrykke seg verbalt og kroppslig og bli bevisst at alle har følelser
DetaljerPeriodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)
Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette
DetaljerÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015
En trygg start ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og er en privat barnehage drevet av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt
DetaljerPROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage
PROGRESJONS- PLAN Ness OS avd barnehage Rammeplanen sier at progresjon skal tydeliggjøres og dokumenteres i barnehagen. Vi har laget en progresjonsplan som omhandler fagområdene. Arbeidet med fagområdene
DetaljerHalvårsplan. Elvland barnehage. Høsten 2012. Holtålen Kommune
1 av 6 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan Høsten 2012 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan Planen gjelder
Detaljerstyrke mestringsfølelsen og selvfølelsen.
Halvårsplan for Tyrihans. Vinter-Vår 2013. Evaluering av høst halvåret 2012. Barnegruppen: Vi startet barnehageåret med å bli godt kjent både med hverandre, barnehagen og uteområdet. Vi brukte tid på å
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter
DetaljerJEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN
JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle
DetaljerLUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING
LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,
DetaljerSPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker
DetaljerKristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped
Kristiansand 21.november 2016 Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped Hva er er et observasjonsmateriale med fokus på sentrale områder knyttet til yngre barns språklige utvikling. Observasjon
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 11
DetaljerGlede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.
Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens
Detaljerfokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom
Februar I februar skjer det litt av hvert og vi starter opp med et nytt prosjekt! Dette kommer vi nærmere inn på etter vi forteller om hvordan vi har hatt det i januar. Januar har vært en oppstartsmåned
DetaljerHandlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1
Handlingsplan for Revehi 2012-2013 Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 INNLEDNING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR FEBRUAR 2015 HJØRNETANNA
MÅNEDSPLAN FOR FEBRUAR 2015 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 6 2. 3. 4. 5. 6. Gymsal Gymsal Vi markerer same-folkets dag og innvier den nye bålpanna til barnehagen 7 9. 10. 11. 12.
DetaljerFrøystad Andelsbarnehage 2008-2009
DAGSRYTME Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009 KL. 07.00 BARNEHAGEN ÅPNER Fra 07.00 07.30 er alle felles på kjøkkenet. Rolig aktivitet. Av sikkerhetsmessige er det viktig at foreldrene følger barna inn på
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana
DetaljerBarnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet
Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering
DetaljerUkeoversikt og temaplan vår 2012 Marihønen
Ukeoversikt og temaplan vår 2012 Marihønen Dette er et tillegg til høstens plan. Vi viser også til barnehagens årsplan og langtidsplan, der arbeidet med barnehagens pedagogiske innhold (omsorg, danning,
DetaljerPROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE Kommunikasjon, språk og tekst 0-3 år Barna skal forstå hverdagsord Barna skal forstå enkle instrukser Barna skal kunne henvende seg verbalt på eget initiativ Barna skal
DetaljerVi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi
Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning
DetaljerArbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.
PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30
DetaljerSituasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30
Situasjon: Åpningstid og morgenstund Tidsrom: 7.15 9.30 Hovedmål: Alle skal føle trygghet når de kommer i barnehagen. Velkommen! Forankring i Rammeplanen: Kap 4: Sosialt samspill, lek og hverdagsaktiviteter
DetaljerBarns møter med litteratur og tidlig skriving 18. oktober Heidi Sandø
Barns møter med litteratur og tidlig skriving 18. oktober 2017 Heidi Sandø Rammeplan Tidlig skriving Barns møter med litteratur Ny rammeplan for barnehagen Rammeplan for fremtidens barnehager Barnehagen
DetaljerFinneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger
Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger Virksomhetsplan 2016-2019 Innledning. Finneidfjord barnehages virksomhetsplan beskriver hva barnehagen skal arbeide med de neste fire årene. Denne planen
Detaljerforeldremøtet å synliggjøre skriftspråket
Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid. På foreldremøtet snakket vi bl.annet om hvordan vi jobber med pedagogisk dokumentasjon, prosjektarbeid, barnegruppa
DetaljerHakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET
Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser
DetaljerPEDAGOGISK FOKUS RAKLENE
PEDAGOGISK FOKUS RAKLENE Februar 2018 Oppsummering og vurdering fra forrige periode I januar har både barn og voksne vært mer bevisste på sansen vår å høre. Vi lytter når vi er ute, barna stopper opp når
DetaljerEvaluering av årsplanen til Salutten
Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så
DetaljerReferat fra foreldremøtet Tema - Lek
Referat fra foreldremøtet 23.04.18. Denne ettermiddagen var foreldre og personalet i Grøntulien barnehage samlet for å få mulighet for å medvirke i barnehagens årsplanarbeid. Foreldre og personal ble delt
DetaljerHOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN
HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på
DetaljerOKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM
OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE HØSTEN 2016
HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE HØSTEN 2016 Oversikt over arrangementer høsten 2016 Planleggingsdag: 15. august, 10 oktober Kultursekken: 2.september Foreldremøte: 14.oktober Høstfest: tirsdag 1.nov.
DetaljerKompetanse for mangfold
Kompetanse for mangfold Våre fokusområder: Leken som arena for inkludering og språkutvikling Samarbeid hjem - barnehage Grimstad barnehage, en sentrumsbarnehage til sammen 35 barn 17 barn med innvandrerbakgrunn:
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerNATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL
De syv fagområdene/progresjonsplan, aldersadekvat tilrettelegging. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerSamtaleguide om barnets morsmål
Samtaleguide om barnets morsmål Til foreldresamtaler i barnehagen Fotograf Jannecke Jill Moursund Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Når et barn lærer flere språk samtidig, vil språkene
DetaljerJEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR
JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR MÅL: Med skogen som læringsarena Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle barn og foreldre skal ha
DetaljerSpråkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart
Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart 1 Bordaktivitet 2 Målsettinger med prosjektet: Utvikle metoder og verktøy for
DetaljerNesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden.
Innholdsfortegnelse 1. Åpen Barnehage Berger 2. Årstider 3. Lek og læring 4. De syv fagområdene 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 4.2 Kropp, bevegelse og helse 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 4.4 Natur,
DetaljerOmsorg Trygghet skolegruppa, mellomgruppa og de minste.
Hei alle sammen! Da har et nytt barnehageår startet og vi ønsker gamle og nye hjertelig velkommen til oss på Hompetitten! Vi gleder oss til et spennende år med nye utfordringer og mye latter og glede!
DetaljerPLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART
1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud
DetaljerSatsningsområde høsten Antall, rom og form Maurtua Barnehage, avdeling Knøttene Geitekillingen som kunne telle til ti
Satsningsområde høsten 2016-09-12 Antall, rom og form Maurtua Barnehage, avdeling Knøttene Geitekillingen som kunne telle til ti Geitekillingen som kunne telle til ti et telleeventyr av Alf Prøysen. Hovedsatsningsområde
DetaljerLivet på Utforskerne 1
Livet på Utforskerne 1 Barnehagens verdigrunnlag Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Barndommen har egenverdi, og barnehagen
DetaljerPeriodeplan for mai, juni og juli 2019 Hompetitten
Periodeplan for mai, juni og juli 2019 Hompetitten Hva vi gjorde i forrige periode: Avdelingen tok for seg fortellingen «Du er en luring, Albert Åberg». I fortellingen kjeder Albert seg og pappa kan ikke
DetaljerÅrsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager
Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager Varteig barnehage Innledning Enhet Raet barnehager skal ha en felles faglig plattform. Vi har en felles virksomhetsplan for enheten som sier noe overordnet om enhetens
DetaljerHei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!
Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Velkommen til et nytt barnehageår her i Kongla familiebarnehage. De ansatte i barnehagen er Christin Wasmuth som er assistent i 100 % stilling. Alejandra
DetaljerHalvårsplan. for Månedalen våren 2019
Halvårsplan for Månedalen våren 2019 VELKOMMEN TIL MÅNEDALEN På Månedalen er vi 14 barn. 6 barn født i 2016 og 8 barn i 2017 Personalet på Månedalen Eva, 60 % Pedgogisk leder, 40 % assisterende styrer
Detaljer