«Språkstimulering i barnehagen - Hva har vi i verktøykassa?»

Transkript

1 «Språkstimulering i barnehagen - Hva har vi i verktøykassa?» Østlandsk Lærerstevne Helle Ibsen GAN Aschehoug / Språksenter for barnehagene i Bærum

2 Program Kort om noen språkteoretiske modeller o Komponenter i språket o Språktremodellen Språkstimulering o Barnehagens verktøykasse o Bruk av bøker som verktøy i språkstimuleringen o Bruk av apper som verktøy i språkstimuleringen

3 SPRÅKTEORETISKE MODELLER

4 Ulike komponenter i språket Innhold: Hva barnet forstår av språk, betydning. Form: Hvordan språket er bygget opp med setninger, ord, uttale. Bruk: Kommunikasjon, sosialt samspill. Bruk Innhold Form (Bloom og Lahey,1978)

5 Språktremodellen - et bilde på barns språkutvikling Toppen av treet: Språklydene, språklig bevissthet utvikles og lese- og skriveferdigheter. Grener: Evne til å uttrykke seg verbalt. Stamme: Velutviklet begrepsapparat med en god språkforståelse. Vokabular. Holder treet oppe. Røtter: Forutsetninger for å lære språk; oppmerksomhet, hukommelse, kognitive funksjoner, samspill med andre, syn, hørsel m.m.. (Espenakk m.fl., 2007)

6 «Tospråklige barn har større utfordringer enn tidligere antatt, mener professor Monica Melby-Lervåg.» «Den gode nyheten er imidlertid at dette går an å gjøre noe med, dersom man setter inn innsatsen tidlig nok.» «Systematisk og intensiv språktrening i barnehagen har nemlig klar effekt!» (Aftenposten, november 2013)

7 «Vi tenker ofte at hvis minoritetsbarna bare får gå i norsk barnehage, vil norsken komme av seg selv. Vi tror også at barn lærer språk så fort fortere enn voksne.» (Lesesenteret i Stavanger)

8 SPRÅK- STIMULERING

9 Formell og uformell språkstimulering Uformell språkstimulering * Ofte ikke planlagt * Spontant, her og nåsituasjoner * Gjelder alle barn * Gjelder alle voksne Formell språkstimulering * Planlagt * Tilrettelagt med spesielle rammer * Kan gjelde få barn * Kan gjelde få voksen Felles mål: Å øke barnas språkkompetanse

10 Verktøykasse Enhver barnehage må ha et visst repertoar av gode språktiltak --> en verktøykasse. Barnehagene må vite når man skal bruke hammer og når man skal bruke sag! Både bøker og apper kan være et nyttige verktøy å ha i verktøykassa.

11 Bruk av bøker som verktøy i språkstimuleringen Hvorfor? Hvilke? Hvordan?

12 Arbeid med litteratur i barnehagen Lesing gir positive effekter på språkferdigheter generelt og norskferdigheter spesielt. Det lese lite i barnehagen! Anbefalinger: Personalet bør ta seg god tid når de leser, for å kunne snakke med barna om bøkene. Barnehagene bør samarbeide mer med bibliotekene. (Sandvik m.fl., 2014)

13 Hvorfor lese bøker? God språkstimulering Lære nye ord- og begreper Møte et mer situasjonsuavhengig språk Starte lese- og skriveutviklingen MÅL: At barna skal bli glad i å lese!

14 Hvilke bøker velger man? Hva er en god bok og for hvem? o Tilpasset kognitiv alder o Tilpasset språkalder o Motiverer, interesserer, fenger, vekker nysgjerrighet o Gjenlesing øker den språkstimulerende verdien o Tilgjengelighet o Tospråklige bøker

15 Hvordan lese en bok? Hva gjør vi FØR vi leser, NÅR vi leser og ETTER lesing? FØR: o Skape forventning o Forsiden o Forkunnskaper knagger NÅR: o Formidlingsmåte boknær/løsrevet o Bruk av konkreter, bilder, flanellograf o Dialogisk lesing, spørsmål underveis, fokusord, meddikting, egne fortellinger ETTER: o Samtale, gjenfortelling o Tradisjonelle barnehageaktiviteter: Tegne, formingsaktiviteter, dramatisering, lek

16 Bruk av apper som verktøy i språkstimuleringen Temahefte om IKT i barnehagen: «Fremdeles er det mest vanlig å kjøpe en stasjonær datamaskin. For at den skal kunne brukes fleksibelt, kan den plasseres på et databord med store gode hjul slik at den kan trilles rundt i barnehagen.» (Bølgan, 2006) Nettbrett og apper ikke omtalt IKT skal revideres i ny rammeplan

17 Digitale verktøy i barnehagen Digitale verktøy involverer språkbruk, de er literasitetsfremmende og godt egnet i flerspråklige barnegrupper. Styrere er positive til digitale verktøy og mener de har en pedagogisk verdi. Anbefalinger Personalet trenger kompetanseheving og kritisk bevissthet rundt pedagogisk bruk av digitale verktøy. Barnehagen må sørge for at alle barn får tilgang til og erfaring med bruk av digitale verktøy. (Sandvik m.fl., 2014)

18 ipad og apper Bruk av IKT i barnehagens språkarbeid kan bidra til å skape et rikt og variert språkmiljø To kriterier: 1. Må ha gode apper! 2. Må bruke appene på en god måte!

19 En jungel av apper der ute!!! Bruk av ipad og apper i barnehagen er i ferd med å eksplodere! Hvor skal man starte? Hva skal man velge?

20

21 Språkkista App Tar utgangspunkt i tema og bildebank fra Språkkista Gir inspirasjon og ideer for videre arbeid med språk Er enkel og funksjonell i bruk Er støttet av Utdanningsdirektoratet Er utviklet av et team med spesialpedagoger og pedagoger fra barnehageog skoleområdet Kan lastes ned i App Store

22 Hvem passer appen for? Hovedmålgruppe: o Minoritetsspråklige barn i barnehagealder Kan også brukes: o I skolen (begynneropplæring SNO) o I spesialpedagogisk arbeid i barnehage og skole o For generell språkstimulering av alle barn i barnehagen o Foreldre (hjemmebruk)

23 Finnes på 20 ulike språk Bokmål Nynorsk Svensk Engelsk (USA, England, +) Polsk (Polen) Vietnamesisk (Vietnam) Tyrkisk (Tyrkia) Russisk (Russland) Arabisk (Midtøsten, Nord- Afrika) Urdu (Pakistan) Farsi Sorani (Sør i Kurdistan) Tamil (Sri Lanka, India) Somali (Somalia) Ahmarisk (Etiopia) Dari (Afganistan) Tagalog (Filippinene) Litauisk (Litauen) Thai (Thailand) Tigrinja (Eritrea, Etiopia) Appen kan stilles inn på to språk av gangen! (f.eks. barnets morsmål og norsk)

24 Språkkista App 10 tema o Meg selv o Hjem og familie o Barnehage o Mat o Klær o Dyr o Kjøretøy og trafikk o Årstider o Høytider og fest o Fra barnehage til skole 30 ord og begreper innen hvert tema = 300 totalt!

25 «Åpen» app Kan bygge sitt eget begrepsbibliotek Ordbanken kan enkelt utvides via ipad/iphonens interne kamera og mikrofon Kan også laste ned bilder via nett Gir fleksibilitet Gode tilpasningsmuligheter

26 Film: Slik bruker du Språkkista App Velkomstmelding Informasjon på nett Innstillinger: o Velge språk o Antall bilder (2, 6, 12) o Sikker modus (passord «edit») Åpne album ved å klikke på det Trykk på bildet for å få ordet opplest Tilbakeknapp øverst i venstre hjørne

27 Film: Legge til nye bilder i eksisterende album Kan ikke slette originale album eller deres innhold! Legg til eget bilde fra ipad Ta nytt bilde med ipaden Lese inn ordet

28 Film: Legge til nytt album Legg til nytt element (fra samling, foto, nett) Lese inn ordet (norsk, andre språk) Fylle albumet

29 Veiledning En gratis veiledning med praktiske eksempler og ideer Lastes ned fra

30 9 eksempler i veiledningen 1. Over- og underbegreper 2. Dagtavle i tilvenningsperioden 3. Samarbeid med minoritetsspråklige foreldre 4. Dypdykk i begreper 5. Hva hører sammen? 6. Kortversjoner av eventyr, bøker eller fortellinger 7. Kims lek 8. Språklæring i skolen 9. Kommunikasjonshjelpemiddel for barn med spesielle behov

31 Hvert eksempel er delt inn i: HVA - Hva skal man gjøre, hva skal man trykke på HVEM - Målgruppe, alder o.l. HVORFOR - Mål, hva skal barnet lære HVORDAN - Forklarer hvordan man gjennomfører aktiviteten FORTELLING Beskrivelse av tenkt gjennomføring

32 1. Over- og underbegreper Begreper er spesielt viktig for flerspråklige barn Presis lagring Sortere og klassifisere Manglende kategorisering kan gi ordletingsvansker Gode lagringssystemer gjør det lettere å lære nye ord og begreper Sette nye ord og begreper inn i et allerede etablert system F.eks. «KLÆR»

33

34 Fortelling «Arman er relativt ny i barnehagen, men er allerede godt i gang med prosessen å lære seg norsk. I det siste har barnehagen jobbet mye med temaet klær. De har holdt på i garderoben med å sortere sko, støvler, bukser og jakker i forskjellige hauger. Nå setter Arman og en av de voksne seg ned med appen fra Språkkista. Den voksne viser alle de ulike albumene på skjermen og spør Arman om hvor han tror det er klær? Arman er usikker på dette, men når den voksne spør hvor det er bukse og genser, vet han det med en gang. Arman får klikke på albumet med klær, og han får opp bildene av forskjellige klær. Han kan navngi mange av plaggene og gjør dette spontant. Han stopper opp ved et bilde av en bukse og sier «min». Den voksne bekrefter og utvider ved å si: «Ja, den ligner akkurat på din bukse». De snakker om at klær er noe man kan ha på seg. De går til lista på appen, og Arman får velge ut enda flere klær som blir liggende i album. Plutselig begynner Arman å peke på forskjellige klesplagg mens han sier «inne» eller «ute». Arman har oppdaget en mellomkategori mellom overbegrepet klær og underbegrepene med klesplagg; nemlig yttertøy og inneklær. Den voksne viser tydelig at hun er imponert, og Arman begynner fornøyd å sortere kortene i inneklær på venstre side og yttertøy på høyre side.»

35 4. Dypdykk i begreper Hvis vi prøver å lære barn veldig mange ord/begreper på en gang, er det gjerne lite som fester seg Å gå i dybden på ett ord/begrep av gangen kan være gunstig Assosiere og reflektere sammen med barnet rundt mange sider av det ene ordet F.eks. «DØR»

36

37 Fortelling «På avdeling Rød er det fire barn på 4 år. Disse samles en dag i uka når det er aldersinndelte grupper på avdelingen. To av barna er minoritetsspråklige. I dag skal de jobbe med begrepet dør. Pedagogen finner frem bildet av dør fra appen. Hun sier «dør», mens hun peker på bildet. «Ordet i dag er dør. Er det noen som har sett en dør?». Ungene nikker og en av dem peker på døra i rommet der de er. En av jentene sier: «Jeg har rosa dør hjemme på rommet mitt». Etter hvert får ungene ta med seg nettbrettet rundt i barnehagen og ta bilder av forskjellige dører. Det blir en ivrig jakt og barna bytter på å ta bilder. Pedagogen samler bildene på skjermen. Barna får fortelle litt om den døra de har tatt bilde av. Et av barna har tatt bilde av en liten dør på et dukkehus. Han sier: «Liten dør» og pedagogen skriver dette under bildet. Pedagogen forteller at da hun kom til barnehagen i morges, var døra låst. Hun hadde glemt nøkkelen sin, men heldigvis kom det noen og låste opp for henne. Pedagogen har tatt bilde av denne døra og skriver under: «Døra var låst». Hun har også lydopptak av sin lille fortelling om den låste døra. Ungene vil høre denne historien flere ganger og får selv trykke på bildet for å høre historien. Amina kan ikke komme på hva dør heter på somali. De finner det somaliske ordet på nettbrettet og får det opplest, men Amina vil vite hva «min rosa dør» heter på somali. De bestemmer seg for å spørre far når han kommer for å hente. Kanskje kan Amina ta lydopptak når far sier «min rosa dør» på somali, slik at de kan legge det inn på nettbrettet? Det vil Amina gjerne!»

38 5. Hva hører sammen? Gjenkjenne vanlige trekk ved et begrep Finne likheter og forskjeller ved ord/begreper Kjenne begrepets funksjon Ingen fasit mange mulige løsninger Sette ord på egne meninger

39

40 Fortelling «Det er februar og barnehagen har jobbet med temaet vinter over en lengre periode. De eldste barna på avdelingen har etter hvert som de har jobbet med vinterbegreper tatt mange bilder. Pedagogen har samlet noen av bildene. På nettbrettet er det nå bilder av ski, en vott, ullsokker, staver, føtter og hendene til et av barna. Pedagogen lurer på om barna kan finne ut hva som hører sammen? En av guttene mener kjapt at «ski og staver må høre sammen, fordi man bruker begge deler når man går på ski». Gutten som eier hendene på bildet sier: «Det mangler en vott!» Det er jo bilde av to hender, men bare én vott. Et tredje barn mener man ikke kan gå på ski uten votter, så kanskje votter og ski også kunne høre sammen? I fellesskap finner de ut at her kan det være flere muligheter for hva som passer sammen.»

41 Tenk i gjennom hva dere vil ha i deres verktøykasse og vurder hvordan dere vil bruke de forskjellige verktøyene i forhold til ulike barn. Lykke til med videre språkarbeid!

42 Referanser litteratur Bjerkan, Kirsten, May-Britt Monsrud, Anne Cathrine Thurmann-Moe: Ordforråd hos flerspråklige barn. Oslo, Gyldendal, Bloom, Lois og Margaret Lahey: Language Development and Language Disorders. New York, John Wiley & Sons, Bølgan, Nina: Temahefte om IKT i barnehagen. Kunnskapsdepartementet, Espenakk, Unni m.fl.: Språkveilederen. Bredtvet kompetansesenter, Hoel, Trude, Gunn Helen Ofstad Oxborough og Åse Kari Wagner: Lesefrø. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk, Sandvik, Margareth, Nina Gram Garmann og Elena Tkachenko: Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen i tidsrommet Høgskolen i Oslo og Akershus, Utdanningsdirektoratet: Språk i barnehagen mye mer enn bare prat, 2013.

43 Referanser nett Bærum kommune, Språksenter for barnehagene, GAN Aschehoug Språkkista App Ibsen, Helle: Språk i fokus, t-og-resultater/barums-foringer-for-skolene/helhetligopplaringslop/pilotprosjekt-sprak-i-fokus/ Ibsen, Helle: Veiledning til Språkkista App, 2013, Aschehoug. Lesesenteret i Stavanger: Flerspråklighet og Filmer om lesing NAFO, Flerkulturell opplæring, film fra Språkløftet i Bærum kommune, lhttp:// og Skien kommune Tema morsmål