INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

Transkript

1 Kontrollutvalget Sekretariatet KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Bjørg Horn (SBL), leder Finn Øksne (Sp), nestleder Gerd Margot Michaelsen (Ap) Torgeir Søfferud (FrP), første vara Gjøvik, 12. september J.nr./referanse: 18-16/SL/ks Kopi er sendt: Ordfører og rådmann Innlandet Revisjon IKS INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Det innkalles herved til møte i kontrollutvalget: Dato: Mandag 19. september 2016 Tid: Kl ca Sted: Formannskapssalen, rådhuset Vedlagt følger saksliste og saksdokumenter. Vedlegg til sak 39/16 og sak 46/16 er unntatt offentlighet og er kun sendt ut til møtedeltakerne. Saken vil bli vurdert behandlet i lukket møte, jf. kommunelovens 31 og offentlighetslovens 13. Forfall og innkalling av vara: Gerd Margot Michaelsen (Ap) har meldt forfall og første vara Torgeir Søfferud (FrP) er innkalt. Deltakelse fra andre i møtet: Administrasjonen v/kommunalsjef Oppvekst Knut Åge Berge deltar under sak 38/16 (kl. 1000). Innlandet Revisjon IKS v/daglig leder Bjørg Hagen deltar under aktuelle saker. Eventuelt forfall bes meddelt snarest til undertegnede på tlf eller e-post kjetil@kontrollutvalget.no. Med hilsen For leder i kontrollutvalget Kjetil Solbrækken utvalgssekretær Adresse: Kontrollutvalgstjenester Kjetil Solbrækken Studievegen 7, 2815 Gjøvik Tel , e-post: kjetil@kontrollutvalget.no

2 KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE SAKSLISTE FOR MØTE I SØNDRE LAND RÅDHUS Mandag 19. september 2016 kl (formannskapssalen, rådhuset) SAK NR. 36/2016 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE SAK NR. 37/2016 SAK NR. 38/2016 STATSARKIVETS TILSYN MED SØNDRE LAND KOMMUNE ENDELIG TILSYNSRAPPORT Utsatt sak fra forrige møte. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN SØNDRE LAND KOMMUNE SAK NR. 39/2016 HENVENDELSE TIL KONTROLLUTVALGET Unntatt off. ETTERLEVELSE AV FORVALTNINGSLOVENS 11 (VEILEDNINGSPLIKT) SAK NR. 40/2016 SAK NR. 41/2016 SAK NR. 42/2016 SAK NR. 43/2016 KOMMUNENS GEBYR OM SPREDT AVLØPSANLEGG SEKRETARIATSTJENESTER STATUS FOR ANBUDSKONKURRANSE SELSKAPSKONTROLL: ORIENTERING OM KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER SELSKAPSKONTROLL: OVERORDNET ANALYSE OG FORELØPIGE PRIORITERINGER SAK NR. 44/2016 KONTROLLUTVALGETS BUDSJETT FOR 2017 SAK NR. 45/2016 SAK NR. 46/2016 Unntatt off. OPPDRAGSAVTALE MED INNLANDET REVISJON IKS FOR 2017 REFERATSAKER DIVERSE HENVENDELSER TIL KONTROLLUTVALGET Gjøvik, 12. september For utvalgsleder Kjetil Solbrækken utvalgssekretær Kopi til orientering: - Ordfører, rådmannen og vararepresentanter til kontrollutvalget - Innlandet Revisjon IKS

3 SAK NR. 36/2016 Søndre Land kommune GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Møteprotokoll fra møte Vedlegg 1 FORSLAG TIL VEDTAK: Protokoll fra kontrollutvalgets møte den godkjennes. SAKSOPPLYSNINGER: Møteprotokoll fra forrige møte i kontrollutvalget legges herved frem til formell godkjenning. 1

4 MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Mandag 13. juni 2016 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl Som medlemmer møtte: Bjørg Horn (SBL) Finn Øksne (Sp) Gerd Margot Michaelsen (Ap) fratrådte møtet kl Følgende hadde meldt forfall: Ingen Ellers møtte: Fra administrasjonen: Rådmann Arne Skogsbakken, kommunalsjef Helse, omsorg og velferd Randi Marta Berg og NAV-leder Walter Draget (alle møtte under sak 30). Fra Innlandet Revisjon IKS: Oppdragsansvarlig revisor Guro Selfors Lund (sak 32). Utvalgssekretær: Kjetil Solbrækken. Møteprotokollen er sendt til: Kommunestyret v/ordfører, varaordfører, rådmann, kontrollutvalgets medlemmer og varamedlemmer, Innlandet Revisjon IKS og Oppland Arbeiderblad. Utvalgsmøtet ble satt kl med Bjørg Horn som møteleder. Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. Til behandling: SAK NR. 28/2016 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Vedtak, enstemmig: Protokoll fra kontrollutvalgets møte den godkjennes. SAK NR. 29/2016 Vedtak, enstemmig: STATSARKIVETS TILSYN MED SØNDRE LAND KOMMUNE ENDELIG TILSYNSRAPPORT Saken utsettes til neste møte. SAK NR. 30/2016 OPPFØLGING AV HENVENDELSE TIL KONTROLLUTVALGET OM ANKLAGELSER RETTET MOT ADMINISTRASJONEN Fra behandlingen: Med bakgrunn i at saken inneholder personopplysninger ble det enstemmig besluttet å behandle saken i lukket møte, jf. offentlighetslovens 13 og kommunelovens 31. 1

5 Rådmann Arne Skogsbakken, kommunalsjef Helse, omsorg og velferd Randi Marta Berg og NAV-leder Walter Draget orienterte og svarte på spørsmål. Etterspurt dokumentasjon, jf. kontrollutvalgets vedtak i forrige møte (sak 25/2016), ble fremlagt og gjennomgått i møtet. Vedtak, enstemmig: 1. Kontrollutvalget har fått seg forelagt dokumentasjon som viser at det ikke er hold i anklagen som er fremsatt. Saken anses dermed som avsluttet fra kontrollutvalgets side. 2. Kontrollutvalget mener saken synliggjør en svært belastende arbeidssituasjon for flere ansatte i Søndre Land kommune. Kontrollutvalget vil uttrykke bekymring for situasjonen, og påpeker rådmannens ansvar for å følge opp saken og ivareta de berørte arbeidstakerne. Kontrollutvalget vil be en ny orientering fra rådmannen om situasjonen i løpet av høsten SAK NR. 31/2015 Vedtak, enstemmig: TERTIALRAPPORT 1/2016 FRA INNLANDET REVISJON IKS Tertialrapport 1/2016 fra Innlandet Revisjon IKS tas til orientering. SAK NR. 32/2016 ANALYSE AV KOSTRATALL - INNSPILL TIL OVERORDNET ANALYSE 2016 Fra behandlingen: Innlandet Revisjon IKS v/oppdragsansvarlig revisor Guro Selfors Lund presenterte analysen. Vedtak, enstemmig: 1. Revisors presentasjon av analyse av foreløpige kostratall for 2015 tas til orientering. 2. Følgende områder/tema tas med i arbeidet med ny plan for forvaltningsrevisjon med bakgrunn i kostra-tallene: Pleie og omsorg: Andel mottakere av hjemmetjenester ligger høyt over sammenlignbare kommuner og utgiftene til hjemmetjenester pr bruker er også høye. Dette er et svært vesentlig område for kommunen som kontrollutvalget også bør ha et visst fokus på. Barnevern: Det rapporteres om ulike utfordringer for barnevernet i Søndre Land, også nå etter sammenslåing med barnevernet i Nordre Land. Andelen fristoverskridelser hva gjelder undersøkelser med behandlingstid over tre måneder har økt betraktelig, samtidig melder kommunen om problemer med å fylle stillingene i barnevernet og 2

6 betydelige utfordringer med bemanningen i barnevernet. Kommunen har relativt høye utgifter til barn som får tiltak i opprinnelig familie og lave kostnader til barn som får hjelp utenfor opprinnelig familie. Dette er temaer som det kan være grunnlag for å se nærmere på, evt. når ny organisering har stabilisert seg noe. Skole: Gjennomsnittlig skolepoeng for Søndre Land viser svake resultat. Det har vært kommunens målsetting av dette skal bedres, men mål ble ikke nådd i 2015 slik det vises til i årsmeldingen. Administrasjon: Kommunen har høyere administrasjonskostnader enn sammenlignbare kommuner. SAK NR. 33/2016 Vedtak, enstemmig: OVERORDNET ANALYSE FORVALTNINGSREVISJON: FORELØPIGE PRIORITERINGER 1. Utkast til ny plan for forvaltningsrevisjon legges frem på neste møte med utgangspunkt i følgende foreløpige prioriteringer (ikke prioritert rekkefølge): Barnevern (stikkord: oppfølging av avtalen med Nordre Land kommune om felles barnevern, etablere samarbeid med kontrollutvalget i Nordre Land kommune om felles undersøkelse av barneverntjenesten) Skole (stikkord: utviklingen i skoleresultater, arbeidet mot mobbing, læringsmiljø, ledelsesoppfølging, spesialundervisning, PPtjenesten mv.) Pleie og omsorg / hjemmetjenester (stikkord: kostratall, gjennomføre forundersøkelse) Informasjonssikkerhet (etterlevelse av personopplysningsloven) Innkjøp (oppfølging av tidligere revisjonsrapport, jf. vedtak i kommunestyret 13/4-15) Oppfølging av byggeprosjekt: Nytt sykehjem Integrering av flyktninger (stikkord: måloppnåelse. Er under omorganisering og prioriteres siste del av valgperioden) Administrasjonskostnader (stikkord: kostra-tall) Samhandlingsreformen (gjennomføre forundersøkelse) Oppfølging av politiske vedtak og kommunale planer Kvalitet i tjenesteproduksjonen (Aktuelle spørsmål: Hva er kvalitet? Er det satt mål på kvalitet, evt. hvordan måles og rapporteres i kommunes styringssystem? Gjennomføre evaluering av kvalitet på utvalgte tjenester.) 3

7 2. Saken følges opp på neste møte der ordfører og rådmann inviteres til å komme med kommentarer/synspunkter og eventuelle innspill til ny plan. SAK NR. 34/2016 BESTILLING AV FORUNDERSØKELSER FORVALTNINGSREVISJON Vedtak, enstemmig: Følgende områder følges opp gjennom nærmere kartlegging og forundersøkelser: 1) Skole: Som oppstart på en forundersøkelse inviteres rådmannen/skolesjefen til å presentere Tilstandsrapport for grunnskolen i Søndre Land ) Barnevern: Innlandet Revisjon IKS bes om å gjennomføre en forundersøkelse rettet mot kommunens barneverntjeneste, herunder kommunens oppfølging av samarbeidsavtalen med Nordre Land kommune om felles barneverntjeneste. Kontrollutvalget i Søndre Land kommune inviterer kontrollutvalget i Nordre Land kommune til å samarbeide om en grundigere forundersøkelse rettet mot felles barnevernstjeneste. Hensikten med forundersøkelsen er å gi kontrollutvalgene grunnlag for å vurdere om det er behov for å gjennomføre en forvaltningsrevisjon på området. 3) Administrasjonskostnader: Med bakgrunn i kostratall for 2015 bes Innlandet Revisjon IKS om å gjennomføre en undersøkelse for å kartlegge årsaker til at kommunen ligger over gjennomsnitt for kostragruppe 10 og gjennomsnitt for landet. 4) Iverksettelse av gebyrvedtak: Utvalgssekretær bes om å kartlegge kommunens ordning med innkreving av gebyr for kontroll og oppfølging av spredte avløpsanlegg som ikke er tilknyttet offentlig nett. SAK NR. 35/2016 REFERATSAKER Følgende saker ble referert: 1. Sakslister kommunestyret: Sakliste 11/4-16 Saksliste 23/ Etikkonferansen 2016 om åpenhet og kontroll (artikkel på regjeringen.no) 3. Samspillet mellom revisor og kontrollutvalget (artikkel i Kommunerevisoren ) 4. Møtegodtgjørelse 1. halvår Kontrollutvalget 5. Diverse avisartikler 4

8 6. Status for konkurranseutsetting sekretariat for kontrollutvalgene i Gjøvik- og Hadelandsregionen 7. Neste møte: Tidspunkt/saksliste 8. E-post av 12/5-16 fra NN til Søndre Land kommune (Unntatt offentlighet, jf. off.lovens 13) Delt ut i møtet. Vedtak, enstemmig: Referatsakene tas til orientering. Hov, 13. juni RETT UTSKRIFT: Hov, 13. juni Bjørg Horn leder Kjetil Solbrækken utvalgssekretær NESTE MØTE Dato: MANDAG 19. SEPTEMBER 2016 Tidspunkt: KL Aktuelle saker: Selskapskontroll: Presentasjon av oppgaven Overordnet analyse selskapskontroll: Foreløpige prioriteringer Tilstandsrapport for grunnskolen i Søndre Land 2016 (KU-sak 34/16) Forundersøkelser (utført av sekretær og revisor) jf. KU-sak 34/16 Plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Tilsynsrapport vedr. arkivloven (orienteringssak) utsatt sak fra 13/6-16 Saker til senere oppfølging: Høsten 2016: Ansattes arbeidssituasjon (orientering v/rådmannen, jf. KU-sak 30/16) Bestilte revisjonsprosjekter/undersøkelser: Forundersøkelse: Forundersøkelse: Møteplan 2016: Onsdag kl Onsdag kl i tillegg til opprinnelig møteplan Mandag kl Mandag kl endret til onsdag kl Mandag kl Mandag kl Mandag kl

9 SAK NR. 37/2016 Søndre Land kommune STATSARKIVETS TILSYN MED SØNDRE LAND KOMMUNE ENDELIG TILSYNSRAPPORT Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget (utsatt) Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Endelig tilsynsrapport og pålegg om utbedringer (brev av 15/4-16 fra Statsarkivet i Hamar til Søndre Land kommune) Vedlagt: Ja FORSLAG TIL VEDTAK: Endelig rapport etter Statsarkivets tilsyn med Søndre Land kommune tas til orientering. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er en oppfølging av kontrollutvalgets vedtak i møte den 7/3-16 i forbindelse med sak om saksbehandlingen ved tildelingskontoret (sak 17/16). I forbindelse med rådmannens orientering i saken i tiknytning til spørsmål om tildelingskontorets håndtering av helseopplysninger, herunder arkivering, informasjonssikkerhet mv, ble kontrollutvalget orientert om gjennomført tilsyn i kommunen i regi av Statsarkivet. I tilknytning til dette fattet kontrollutvalget slikt vedtak: Kontrollutvalget tar rådmannens opplysning om at Statsarkivet nylig har gjennomført tilsyn med kommunens etterlevelse av arkivloven til orientering. Kontrollutvalget ber om få seg forelagt tilsynsrapporten så snart den foreligger. Endelig tilsynsrapport ble oversendt fra rådmannen den 29/4-16. Rapporten legges herved frem til orientering. 1

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26 SAK NR. 38/2016 Søndre Land kommune TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 SØNDRE LAND KOMMUNE Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 Søndre Land kommune Vedlegg 1 FORSLAG TIL VEDTAK: Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 i Søndre Land kommune tas til orientering. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er en oppfølging av vedtak i kontrollutvalgets møte den 13/6-16 i forbindelse med sak om bestilling av forundersøkelser med tanke på eventuell planlegging av forvaltningsrevisjon. Følgende områder følges opp gjennom nærmere kartlegging og forundersøkelser: Skole: Som oppstart på en forundersøkelse inviteres rådmannen/skolesjefen til å presentere Tilstandsrapport for grunnskolen i Søndre Land Opplæringsloven pålegger alle kommuner å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 i Søndre Land kommune ble behandlet i kommunestyrets møte den 20/6-16. Kommunestyret tok rapporten til orientering. Rapporten er godt egnet til å få god innsikt i driften ved skolene i Søndre Land, herunder mål og resultater. Dette er nyttig informasjon i kontrollutvalgets arbeid med å forstå kommunens drift og risikoer som grunnlag for vurdering av områder egnet til forvaltningsrevisjon. I tråd med kontrollutvalgets vedtak i møte den 13/6-16 er rådmannen v/kommunalsjef Oppvekst er invitert til å presentere rapporten for kontrollutvalget. 1

27 Søndre Land kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2015

28 Tilstandsrapporten Innhold 0. Sammendrag Innledning Elever, årsverk og utgifter... 5 Antall elever... 5 Antall årsverk Grunnskole... 5 Spesialundervisning... 6 Driftsutgifter undervisning... 7 Enhetskostnader og andre nøkkeltall Læringsmiljø... 8 Støtte fra lærer... 8 Vurdering for læring... 8 Læringskultur... 8 Mestring... 9 Elevdemokrati og medvirkning... 9 Mobbing på skolen... 9 Oppsummering Læringsresultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver 8. trinn Nasjonale prøver 9. trinn Andelen elever i laveste mestringsgrupper Karakterer 10. trinn Grunnskolepoeng 10. trinn Oppsummering læringsresultater Gjennomføring i videregående skole Rapport fra den enkelte skole Fryal skole Odnes skole Vestsida oppvekstsenter Søndre Land Ungdomsskole Konklusjon og plan for oppfølging Vedlegg Side 2 av 29 -

29 Tilstandsrapporten Sammendrag De senere årene har det vært en utvikling av i retning av færre elever, færre årsverk og reduserte utgifter til grunnskole. Denne utviklingen har snudd inneværende skoleår på grunn av stort antall elever fra omsorgssenteret for mindreårige asylsøkere. Holdes disse elevene utenfor viser utviklingen fortsatt nedgang også dette skoleåret. Spesialundervisningen lå i 2015 omtrent på samme nivå som det har gjort de senere årene, det vil si omkring landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger ligger i Søndre Land omtrent på landsgjennomsnittet, men er lavere enn snittet i Oppland og i kommunegruppe 10 Det psykososiale miljøet og læringsmiljøet på skolene vurderes av elevene å være omtrent på samme nivå eller litt bedre enn landsgjennomsnittet. Det er imidlertid en litt større andel av elevene på 10. trinn som rapporterer om mobbing sammenlignet med landsgjennomsnittet. Resultatene på nasjonale prøver på 5. trinn og 8. trinn lå i 2015 litt under landsgjennomsnittet, mens resultatene lå over landsgjennomsnittet på 9. trinn. Avgangselevene våren 2015 hadde et resultat under gjennomsnittet i norsk (både skriftlig, muntlig, og sidemål), matematikk og engelsk. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng (sum av alle standpunkt og eksamenskarakterer) var på 38,8 poeng, noe som er under landsgjennomsnittet (40,7 poeng). Standpunktkarakterene, eksamensresultatene og grunnskolepoengene blant elevene i Søndre Land var i gjennomsnitt svakere enn de har vært de senere årene Andelen elever på det laveste mestringsnivå på femte trinn økte fra 2014 til 2015 i norsk og engelsk, men gikk noe ned i regning. For elevene på 8. trinn vardet en økning i andelen på de to laveste mestringsnivåene både i lesing regning og engelsk. Gjennomføringsgraden i videregående skole har økt de senere årene, men er fortsatt lavere for elever fra Søndre Land sammenlignet med gjennomsnittet i Oppland og landsgjennomsnittet. 1. Innledning Rådmannen i kraft av sin rolle som skoleeier - plikter i henhold til opplæringsloven å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskolen. Rapporten skal gi kommunestyret oversikt over resultatene i skolen, og gi grunnlag for å vurdere mål og strategier for skolene. Tilstandsrapporten er et viktig instrument i skoleeiers oppfølging av skolene. Den skal legge grunnlag for en målrettet styring av sektoren. Tilstandsrapporten skal peke på hovedutfordringene, og legge grunnlag for en god dialog på den enkelte skole, mellom skolene og rådmannen og mellom administrasjonen og kommunestyret. Tilstandsrapporten presenterer resultater fra utdanningsdirektoratets elevundersøkelse, nasjonale prøver høsten 2015 i norsk, matematikk og engelsk på 5., 8. og 9. trinn, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng på 10. trinn våren 2015 og informasjon om frafall i videregående skole. Tilstandsrapporten er skoleeiers verktøy og grunnlag for: Analyse og kvalitetsvurdering Dialog om kvalitetsutvikling Valg av mål og strategier for videre utviklingsarbeid. Side 3 av 29 -

30 Tilstandsrapporten Tilstandsrapporten har dels en rapporteringsfunksjon (presenterer skoleresultater) og dels en funksjon med å legge grunnlag for videre utviklingsarbeid. Derfor er det viktig at tilstandsrapporten blir gjenstand for en bred diskusjon på skolene og blant politikere. Det må være en åpen diskusjon om hva som er bra, hva som er mindre bra og hva som kan gjøres for å videreutvikle læringsmiljøet på skolene. Overordnet utviklingsarbeid og satsingsområder Utviklingsarbeidet på skoleeiernivå har i hovedsak vært konsentrert om følgende områder: Vurdering for læring. Ungdomstrinn i utvikling Vurdering for læring. Dette er en nasjonal satsing fra Utdanningsdirektoratet. Målet er å utvikle lærernes vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Vurderingen skal ta utgangspunkt i fire prinsipper for god underveisvurdering som er nedfelt i forskrift til opplæringsloven: Elever og lærlinger lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Høsten 2014 ble det etablert et eget prosjekt i Søndre Land for å videreutvikle vurderingspraksisen. Gjennom støtte fra Utdanningsdirektoratet har det vært mulig å frikjøpe en lærer på hver skole til å drive fram utviklingsarbeidet. I tillegg har en av disse lærerne fått et ekstra frikjøp for å koordinere arbeidet. Målet med prosjektet har vært å øke elevenes læringsutbytte gjennom å utvikle den enkelte lærers vurderingspraksis. Vurderingsfeltet er et omfattende fagområde med mange ulike aspekter. På bakgrunn av en undersøkelse blant alle lærerne hvor de vurderte egen praksis, ble elevinvolvering / elevmedvirkning valgt som fokusområde i prosjektet. Skolene har hver for seg jobbet med å utvikle egen praksis innenfor dette området i prosjektperioden. Alle lærere har dessuten gjennomført minst to læringsaksjoner (utprøving av en undervisningsmetode, et undervisningsopplegg el.l) / i eget klasserom knyttet til elevinvolvering. Erfaringene fra disse læringsaksjonene har vært delt i nettverksgrupper på tvers av skolene. Prosjektet avsluttes våren 2016, og blir oppsummert i en egen. Den foreløpige oppsummeringen av prosjektet er at arbeidet har gitt resultater på minst to områder. For det første har lærernes vurderingspraksis utviklet seg i positiv retning. Resultater fra elevundersøkelsen viser en positiv utvikling i elevenes opplevelse av skolenes vurderingspraksis (se tilstandsrapportens kap. 3). For det andre har prosjektet gitt skolene verdifull erfaring med kollektiv skoleutvikling, noe som ventelig vil komme til nytte i senere utviklingsprosjekter. Ungdomstrinn i utvikling Dette er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler - skolebasert Side 4 av 29 -

31 Tilstandsrapporten kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Alle skoler med ungdomstrinn får i perioden tilbud om å delta. Søndre Land ungdomsskole har deltatt i prosjektet siden våren Skolen har valgt klasseledelse som sitt satsingsområde i prosjektet. Rutiner for kartleggingsprøver og kvalitetssystem for spesialundervisning Etter tilsyn fra fylkesmannen i 2013 har det vært jobbet med å kvalitetssikre prosessen knyttet til spesialundervisning. Det har vært gjort dels ved å innføre rutiner for gjennomføring og oppfølging av kartleggingsprøver samt å etablere et kvalitetssystem for spesialundervisning. 2. Elever, årsverk og utgifter Antall elever Søndre Land Fryal skole Odnes skole Vestsida oppvekstsenter SLUS Tabell 1: Antall elever i kommunen samlet og på den enkelte skole per Kilde: GSI Elevtallet i de kommunale skolene er økt med ca. 27 elever fra Elevtallet inkluderer 42 elever bosatt på asylmottak eller omsorgssenter for enslige mindreårige. De fordeler seg med 11 elever på Fryal og 31 elever på SLUS. Holdes disse elevene er det totalt sett en nedgang i elever På Fryal har antall elever økt både med og uten elever fra mottak. Odnes har ingen elever på mottak, og økningen der skyldes derfor utelukkende økt antall barn i skolekretsen. På Vestsida har det vært en nedgang. På ungdomsskolen har elevtallet økt når mottakselevene er inkludert. Holdes disse utenfor har det vært en nedgang på denne skolen. Antall årsverk Grunnskole Søndre Land, sum årsverk 92,0 85,5 80,5 84,4 Fryal 33,1 32,2 28,6 31,1 Herav undervisning 23,5 23,2 23,1 24,6 Herav assistent 7,2 6,6 3,0 3,8 Herav andre årsverk 2,5 2,5 2,5 2,7 Side 5 av 29 -

32 Tilstandsrapporten Odnes 16,3 15,5 14,6 14,3 Herav undervisning 11,0 11,5 10,4 11,0 Herav assistent 3,0 1,7 2,8 1,9 Herav andre årsverk 1,4 1,4 1,4 1,4 Vestsida oppveksts. (skole) 5,9 4,8 4,4 3,8 Herav undervisning 4,0 2,9 3,6 2,7 Herav assistent 1,1 1,1 0,0 0,3 Herav andre årsverk 0,8 0,8 0,8 0,8 SLUS 36,7 33,0 32,9 35,2 Herav undervisning 26,1 25,4 23,1 27,2 Herav assistent 6,1 4,1 5,4 3,6 Herav andre årsverk 4,4 3,5 4,4 4,4 Tabell 2: Antall årsverk i kommunen samlet og på den enkelte skole per Kilde: GSI Det har vært en økning på 3,9 årsverk. Økningen er knyttet til elever fra asylmottaket og omsorgssenteret for EMA-elever. Spesialundervisning Søndre Land totalt elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning 165,6 176, ,7 Fryal elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning per uke 69,5 70,0 38,5 31,2 Odnes elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning per uke 28,0 41,0 63,0 52,5 Vestsida elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning per uke 12,7 5,0 15,0 0 SLUS elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning per uke 55,4 60,1 67,5 93,0 Tabell 4. Antall enkeltvedtak og timer spesialundervisning Kilde: GSI Side 6 av 29 -

33 Tilstandsrapporten Tabellen viser at antall elever som får spesialundervisningen totalt sett er redusert, mens antall timer per uke er relativt stabilt over tid. Utviklingen varierer noe mellom skolene. Omfanget av spesialundervisning i Søndre Land har de senere årene ligget omkring landsgjennomsnittet. Driftsutgifter undervisning Netto driftsutgifter totalt Fryal Odnes Vestsida SLUS Tabell 3: Netto driftsutgifter undervisning (kostrafunksjon 2020) Kilde: Kommunens regnskap Netto driftsutgifter til grunnskole har gått ned de siste fire årene. Utgiftene knyttet til undervisning av fremmedspråklige barn er ikke med i disse nettotallene siden utgiftene blir kompensert av refusjon fra staten. Reduserte nettoutgifter skyldes nedgang i antall skoleelever bosatt i Søndre Land. Enhetskostnader og andre nøkkeltall Søndre Land 2014 Søndre Land 2015 Komm.gr Oppland 2015 Landet u/ Oslo 2015 Netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger Utgifter til undervisningsmateriell per elev Andel timer til spesialundervisning av antall timer totalt ,2 16,8 18,3 16,1 17,6 Netto driftsutgifter per innbygger har gått ned fra 2014 til 2015, og lå i 2015 under gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og Oppland. Utgifter til undervisningsmateriell ligger over gjennomsnittet i gruppene som det her er sammenlignet med. Andel timer til spesialundervisning har holdt seg stabilt på et nivå på eller under gjennomsnittet. Side 7 av 29 -

34 Tilstandsrapporten Læringsmiljø Resultatene i dette kapittelet er basert på elevundersøkelsen gjennomført vinteren 2016 for elever på 7. og 10. trinn. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,6 4,8 4,1 4,3 Kommunegr. 10 4,4 4,5 3,9 4,0 Oppland 4,5 4,4 4,0 3,9 Landet 4,4 4,4 4,0 4,0 Resultatene både på 7. trinn og 10. trinn er litt bedre enn gjennomsnittet for de andre gruppene. Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,4 4,5 3,6 3,7 Kommunegr. 10 4,0 4,0 3,2 3,3 Oppland 4,0 4,0 3,3 3,2 Landet 4,0 3,9 3,2 3,3 Resultatene for Søndre Land er bedre enn gjennomsnittet for de andre gruppene. Det har også vært en positiv utvikling fra forrige skoleår Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,5 4,4 3,8 3,8 Kommunegr. 10 4,1 4,1 3,7 3,7 Oppland 4,2 4,1 3,8 3,7 Landet 4,1 4,1 3,7 3,8 Resultatene på læringskultur ligger litt over gjennomsnittet for 7. trinn, og omkring gjennomsnittet på 10. trinn. Side 8 av 29 -

35 Tilstandsrapporten Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,2 4,2 3,9 4,0 Kommunegr. 10 4,1 4,0 3,9 3,9 Oppland 4,1 4,1 3,9 3,9 Landet 4,1 4,1 4,0 4,0 Resultatene ligger omkring gjennomsnittet for de andre gruppene. Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,3 4,3 3,6 3,9 Kommunegr. 10 3,8 3,9 3,2 3,3 Oppland 3,8 3,8 3,3 3,2 Landet 3,8 3,8 3,2 3,2 Resultatene på elevdemokrati og medvirkning ligger over gjennomsnittet for de andre gruppene. For ungdomsskolen er resultatet også bedre enn fjorårets gode resultat. Mobbing på skolen 7. trinn 10. trinn Søndre Land 1,2 1,2 1,4 1,2 Kommunegr. 10 1,2 1,3 1,3 1,2 Oppland 1,2 1,2 1,3 1,3 Landet 1,2 1,2 1,2 1,2 Andelen elever som opplever mobbing er omtrent på samme nivå som de andre gruppene. Oppsummering Resultatene gir en indikasjon på at læringsmiljøet på skolene i Søndre Land er godt, og i positiv utvikling. Side 9 av 29 -

36 Tilstandsrapporten Læringsresultater Læringsresultatene vurderes ut fra følgende indikatorer: Resultater nasjonale prøver 5., 8. og 9. trinn Eksamensresultat og grunnskolepoeng 10. klasse Gjennomføring Nasjonale prøver 5. trinn Resultatet på nasjonale prøver på 5. trinn ligger under landsgjennomsnittet (50 skalapoeng) i både lesing, regning og engelsk. Målsettingen om resultat på linje med landsgjennomsnittet ble med andre ord ikke nådd i 2015 Resultatet i lesing og engelsk er svakere enn det har vært de senere årene hvor kommunen samlet har ligget omkring eller over gjennomsnittet. Resultatet i regning ligger på omtrent samme nivå som de senere årene. Søylen for spredning har dessverre ikke vært mulig å få fram, men tallene er likevel tilgjengelige. I lesing har Søndre Land flere elever enn gjennomsnittet på laveste nivå, og færre elever enn gjennomsnittet på øverste nivå. I regning er spredningen omtrent som gjennomsnittet. I Engelsk er det flere elever på de to laveste mestringsnivåene, og færre elever enn gjennomsnittet på det øverste mestringsnivået. Side 10 av 29 -

37 Tilstandsrapporten Nasjonale prøver 8. trinn Resultatet på nasjonale prøver på 8. trinn ligger under landsgjennomsnittet (50 skalapoeng) i alle fag. Målsettingen om resultat på linje med landsgjennomsnittet ble med andre ord ikke nådd i Resultatet i lesing og engelsk er svakere enn det har vært de senere årene hvor kommunen samlet har ligget omkring gjennomsnittet. Resultatet i regning ligger omkring samme nivå som de senere årene. Søylene indikerer at spredningen i lesing ligger innenfor spredningen i de andre gruppene. I matematikk er spredningen større begge veier, det vil si at det i Søndre Land er flere elever både av de sterkeste og de svakeste elevene. I Engelsk er det litt færre av de beste elevene og litt flere av de med svakest resultat. Side 11 av 29 -

38 Tilstandsrapporten Nasjonale prøver 9. trinn Resultatet for nasjonale prøver på 9. trinn ligger markert over gjennomsnittet i lesing og regning både inneværende og forrige skoleår. Andelen elever i laveste mestringsgrupper I tillegg til målsettingen om resultater på linje med landsgjennomsnittet er det i kommuneplanen nedfelt en målsetting om å redusere andelsen elever på de laveste mestringsnivåene. Prestasjoner på laveste mestringsnivå indikerer at elevene har så svake grunnleggende ferdigheter at de vil ha vanskeligheter med å ha et forsvarlig utbytte av undervisningen senere i skoleløpet, og stå i fare for å ikke kunne fullføre videregående skole. Derfor er det viktig å redusere andelen elever på dette nivået. Følgende tabell viser andelen elever på mestringsnivå en på nasjonale prøver på 5. trinn (gjennomsnittet er på 25 %) Lesing 8,2 23,3 27,5 28,8 Regning 15,7 18,2 30,8 23,6 Engelsk 15,4 22,2 23,5 34,0 Side 12 av 29 -

39 Tilstandsrapporten De to siste årene har andelen elever på mestringsivå 1 steget. Den ligger over gjennomsnittet i regning og i engelsk. Spesielt i det sistnevnte faget har det vært en svært negativ utvikling. Følgende tabell viser andelen på mestringsnivå 1 og 2 på 8. trinn Lesing 51,3 29,3 30,4 33,4 Regning 39,5 32,4 33,8 41,3 Engelsk 41,3 24,6 24,0 40,0 På ungdomsskolen deles resultatet på nasjonale prøver i fem mestringsnivåer. Både nivå 1 og nivå 2 gir indikasjon om svake ferdigheter. En andel på 30 % på mestringsnivå 1 og 2 er et resultat på linje med gjennomsnittet. Resultatene varierer en del fra det ene året til det andre og mellom fagene. Men andelen i de to laveste mestringsgruppene var noe høyere i 2015 enn i de foregående årene, og over gjennomsnittet. Side 13 av 29 -

40 Tilstandsrapporten Karakterer 10. trinn Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karrakterskalaen går fra 1 6 hvor 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget mens 6 er et uttrykk for svært god kompetanse. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Resultatene i basisfagene norsk, engelsk og matematikk var i 2015 svakere enn gruppene det her er sammenlignet med. Eksamenskarakterene lå under standpunktkarakterene i norsk hovedmål og i matematikk. Side 14 av 29 -

41 Tilstandsrapporten Sammenlignet med 2014 er det en nedgang i karakterene i norsk og matematikk, mens resultatet i engelsk lå omtrent på samme nivå. Grunnskolepoeng 10. trinn Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Søndre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Målt i grunnskolepoeng var resultatet i 2015 svakere enn de to foregående årene, og svakere enn de gruppene det her er sammenlignet med. Følgende tabell viser utviklingen i grunnskolepoeng for henholdsvis jenter og gutter Side 15 av 29 -

42 Tilstandsrapporten Jenter 40,1 43,5 43,5 40,9 gutter 32,4 35,4 36,0 37,0 Differansen mellom grunnskolepoeng for jenter og gutter var mindre i 2015 enn tidligere år. Resultatet for guttene viser en positiv utvikling, mens jentenes grunnskolepoeng var noe svakere enn de to foregående årene. Oppsummering læringsresultater Vi må dessverre konstatere at utviklingen i resultatene både på nasjonale prøver og avgangsresultatene gikk i gal retning i 2015 sammenlignet med tidligere år. Unntak er nasjonale prøver på 9. trinn. Det gir grunnlag for en forventning om gode avgangsresultater våren Når utviklingen går i gal retning, og målsettingene ikke nås blir det viktig å analysere årsaken og sette inn korrigerende tiltak. Hvordan dette arbeidet skal gjøres blir nærmere beskrevet i kapittel 6. Gjennomføring i videregående skole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Søndre Land kommune skoleeier Kommunegruppe 10 Oppland fylke Nasjonalt 100,0 98,2 97,9 Tabellen viser at samtlige av elevene som gikk ut av Søndre Land ungdomsskole våren 2014 var registrert i videregående opplæring høsten Den neste tabellen viser andelen elever som har fullført og bestått alle fag det første året på videregående. Fullført VG 1 på ett år Søndre Land Oppland Gj.snitt for elever avsluttet grunnskole Gj.snitt for elever avsluttet grunnskole Gj.snitt for elever avsluttet grunnskole ,0 % 80,6 % 78,3 % 76,6 % 84,6 % 84,0 % Side 16 av 29 -

43 Tilstandsrapporten Gjennomføringsgraden har beveget seg i positiv retning, og elevene fra Søndre ligger omkring gjennomsnittet i Oppland. Det kan legges til at for elevene som gikk ut av Søndre Land ungdomsskole i 2014 var gjennomføringsgraden på hele 92 %. Følgende tabell viser andelen av elever bosatt i Søndre Land som ikke hadde fullført eller bestått videregående skole fem år etter avsluttet grunnskolen (kilde: Folkehelseinstituttet) Fem år etter avsluttet grunnskole Søndre Land Oppland Landet Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt ,0 % 25,0 % 24,0 % 29,2 % 26,1 % 24,5 % 31,0 % 27,0 % 25,3 % Gjennomføringsgraden for hele videregående skole viser også en positiv utvikling, men gjennomføringen for elever fra Søndre Land er fortsatt lavere enn gjennomsnittet for Oppland og landet som helhet Side 17 av 29 -

44 Tilstandsrapporten Rapport fra den enkelte skole I dette kapittelet presentere mål, resultater, utviklingsarbeid og satsingsområder på den enkelte skole. Fryal skole Mål og satsingsområder Læringsmiljø: Et trygt og mobbefritt skolemiljø Læring: a. Økt læringsutbytte i alle fag. Alle elever skal være funksjonelle lesere når de begynner på ungdomsskolen. Det vil blant annet si at færrest mulig av elevene skal være på nivå 1 i lesing på nasjonale prøver. b. Vurdering for læring. Det skal være en felles forståelse og felles, gjenkjennbar praksis i vårt vurderingsarbeid. Det er et mål å få elevene til å utvikle gode metakognitive ferdigheter, slik at de selv etter hvert kan regulere sine egne læringsprosesser ved å benytte for dem hensiktsmessige læringsstrategier i tilegnelsen av nytt lærestoff. Vurderingen skal fremme læring og det skal derfor legges langt større vekt på underveisvurdering, enn på ettervurdering og kontroll av læring. c. Tilpasset opplæring. Skolen skal utvikle et tiltakssystem, som skal bidra til å redusere behovet for spesialundervisning og dyktiggjøre oss i tilpasset opplæring. Måloppnåelse 1. Læringsmiljø Vi mener å ha gode rutiner for kartlegging/avdekking av mulig mistrivsel og mobbing. Det gjennomføres en årlig, egentrivselsundersøkelse i tillegg til elevundersøkelsen fra Udir hvert år i 7. klasse. Dette for å fange opp flere trinn og tydeligere tilfeller av mistrivsel og mobbing. Undersøkelsen er ikke anonym og gjør det enklere å identifisere de elevene som ikke har det bra på skolen. Elevundersøkelsen fra 2015 viser at et stort flertall våre sjuendeklassinger er svært godt fornøyd med sin skolehverdag. På 10 av de 11 parametrene scores det godt over landsgjennomsnittet. De siste års undersøkelser viser at skolen ikke har stor forekomst av mistrivsel og mobbing. Ved avdekking av mobbing har skolen gode rutiner for oppfølging og tiltak. Rektor fatter enkeltvedtak og ledelsen involveres direkte i mobbesaker. Vi er opptatt av rask håndtering og gode, umiddelbare tiltak. Det vises for øvrig til skolens handlingsplan mot mobbing. Skolen har bestilt programmet «Mitt valg», som er et systematisk verktøy ift. jobbing med skolemiljø og klassemiljø og vil bli kurset i programmet i løpet av Side 18 av 29 -

45 Tilstandsrapporten Indikator og nøkkeltall (nasj. gj.snitt) Læringskultur 4,0 4,5 4,5 (4,1) Elevdemokrati og 4,0 4,4 4,4 (3,8) medvirkning Faglig utfordring 4,2 4,3 4,3 (4,1) Felles regler 4,6 4,6 4,6 (4,3) Trivsel 4,5 4,6 4,6 (4,4) Mestring 4,0 4,1 4,3 (4,1) Støtte fra lærerne 4,6 4,6 4,8 (4,4) Motivasjon 4,1 4,1 4,3 (4,0) Vurdering for læring 4,2 4,3 4,5 (3,9) Støtte hjemmefra 4,6 4,5 4,5 (4,4) Mobbing på skolen 1,2 1,2 1,3 (1,2) Resultatene fra elevundersøkelsen i 7. klasse viser fin framgang de siste tre år, og svært gledelige resultater for inneværende skoleår. Dette viser at elevene i 7. klasse er godt fornøyd med sin skolehverdag. At resultatet for «mobbing på skolen» ikke samsvarer med de øvrige resultatene er vi selvsagt ikke fornøyd med, hvor vi i år scorer 0,1 over landsgjennomsnittet. Dette er imidlertid godt kjente og identifiserbare saker for oss, og som det også har vært jobbet grundig med over en lengre periode. 2. Læring Økt læringsutbytte i alle fag Satsingen på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag, har blant annet gitt økt bevissthet rundt arbeidet med begreper og tilnærmingen til fagtekster i ulike fag. Skolen har prioritert spissede tiltak for elever som strever med lesingen sin, med blant annet opplegg som legger vekt på strukturert begrepsopplæring. Det systematiske arbeidet med lesekurs, som vi opplevde gode resultater med tidligere, vil vi forsøke å få på plass igjen fra neste skoleår Vurdering for læring Verktøyene fra dette satsingsområdet har bidratt til en mer kollektiv orientert praksis hos oss på sentrale pedagogiske områder. Vurdering for læring virker positivt inn på elevenes læringsevne, læringsmotivasjon og læringsrefleksjon. Skolen har inneværende år deltatt i et nettbasert kompetansetilbud i vurdering for læring (MOOC), via høgskolen i Lillehammer. Dette består av åtte moduler som inneholder læringsressurser og støtte til kollektiv profesjonsutvikling og skoleutvikling, læreplanforståelse, tidspunkt i underveisvurdering, målorientering, læringsfremmende tilbakemeldinger, elevinvolvering, læringsledelse og ulike vurderingsverktøy, læring i Side 19 av 29 -

46 Tilstandsrapporten nettverk og utvikling av vurderingskultur. Vi vil være ferdig med dette prosjektet i løpet av Nasjonale prøver Engelsk Lesing Regning poeng 52 poeng 50 spoeng poeng 47 poeng 48 poeng (Landsgjennomsnittet er 50 poeng) Det er påtagende at utviklingen i leseferdighet har utviklet seg negativt siden , da vi ikke lenger hadde kapasitet til å videreføre satsingen vår på lesekurs. Andelen elever på nivå 1 gikk ned fra 31,1 i til 9,7 i , da vi jobbet mest systematisk med lesekurs på skolen. Det er også viktig å merke seg at selv om andelen på nivå 1 i basisfagene er for høy, spesielt engelsk for årets kull scorer dårlig, ligger de fleste elevene i denne gruppen tett opp mot nivå 2 og profiterer på de tiltakene som settes inn på klassen og på trinnet. Det ser vi tydelig fra våre ordinære kartleggingsprøver. Dette dreier seg i stor grad om gode tilpasninger mot den enkelte elev fra kontaktlærer. Ellers er det verdt å merke seg at vi ikke klarer å gi et tilstrekkelig norsk2-tilbud for våre fremmedspråklige elever, som er knyttet opp mot ordinære klasser. Tilbudet som gis tilsvarer to skoletimer i uka og er på ingen måte tilstrekkelig for å skaffe disse barna tilstrekkelig språkkompetanse. Spesielt ser vi at begrepsmangelen etter hvert gjør det vanskelig å henge med i flere av skolefagene, og at dette etter hvert kan bidra til økt behov for spesialundervisning. Tilpasset opplæring Etter mange år med stor andel av spesialundervisning hos oss, har vi målrettet forsøkt å redusere behovet for enkeltvedtak og spesialundervisning. Dette har vi blant annet gjort ved å omfordele grunnressursen på skolen, slik at det enkelte trinn kan få større handlingsrom til styrking for elever som trenger noe ekstra. Dette øker fleksibiliteten i hvordan undervisningen kan organiseres på hvert enkelt trinn. Vi ser at dette er fornuftig og at mindre timer nødvendigvis må bindes opp til spesialundervisning. I tillegg har den enkelte lærer hos oss blitt stadig dyktigere i å tilpasse og variere den daglige undervisningen til sine elevgrupper på en slik måte at flere elever kan ha utbytte av det ordinære tilbudet. Side 20 av 29 -

47 Tilstandsrapporten Odnes skole Nasjonale prøver for 5.klasse: Engelsk Lesing Regning skalapoeng 51 skalapoeng 48 skalapoeng skalapoeng 53 skalapoeng 52 skalapoeng Skolen har gode resultater på nasjonale prøver for 5.klasse i Resultatene i lesing og engelsk har ligget over landsgjennomsnittet, som er 50 skalapoeng, over tid. Engelskresultatene har vært spesielt høye. Dette året er også resultatene i regning over landsgjennomsnittet. Systematisk jobbing i alle fag, fokus på klassemiljø, relasjonsbygging og et godt skole-hjemsamarbeid, mener vi er årsaken til de gode resultatene. Nasjonale kartleggingsprøver: De nasjonale kartleggingsprøvene i 1.-3.klasse i lesing og regning gir oss en oversikt over de elevene som trenger ekstra oppfølging. Vi har gode rutiner for å få en oversikt over de elevene dette gjelder, men har ikke gode nok tilbud å gi til de elevene som trenger ekstra oppfølging og støtte. Med ressurser til lesekurs, begrepsgrupper og regnegrupper «tidlig innsats», ville vi kunnet gi ekstra hjelp tidlig i utdanningsløpet, og fått en reduksjon i spesialundervisningen. Kartleggingsprøven i engelsk i 3.klasse og digitale ferdigheter i 4.klasse blir gjennomført og fulgt opp på samme måte som kartleggingsprøvene i lesing og regning. Læringsmiljø: Elevundersøkelsen: Skala Støtte fra lærerne 4,5 4,6 4,6 Vurdering for læring 4,4 4,6 4,2 Mestring 4,3 4,4 3,6 Elevdemokrati og 4,2 4,4 4,0 medvirkning Mobbing på skolen 1,4 1,1 1,1 Resultatene på elevundersøkelsen på 7.trinn ligger stort sett på landsgjennomsnittet. Noe lavere resultater i år enn tidligere år. Vi vurderer at det skyldes naturlige variasjoner i årskullene. Undersøkelsen viser lite mobbing og krenkende adferd. I tillegg til elevundersøkelsen har skolen en intern trivselsundersøkelse som gjennomføres 2 ganger pr. år. Kommer det fram at elever blir mobbet eller blir utsatt for krenkende adferd, blir dette tatt opp med de involverte partene. Trivselsundersøkelsen er tema på alle skole/hjemsamtaler. Vi ønsker mer tid til å kunne jobbe systematisk med elevsamtaler. Vi mener det er et viktig tiltak for å fremme læringsmiljøet. Side 21 av 29 -

48 Tilstandsrapporten Skolen har ulike arrangementer og trivselstiltak for å forebygge mobbing. Et tiltak er at elevrådet og de eldste elevene på skolen er trivselsledere. De har ansvar for ulike aktiviteter i friminuttene, og skal ha et ekstra øye for elever som går alene i friminuttene. Vi ser at dette tiltaket har gitt resultater i forhold til å skape et godt skolemiljø og forhindre mobbing og krenkende adferd. Resultater på nasjonale prøver, kartleggingsprøver og elevundersøkelsen er drøftet på foreldreutvalgsmøter (FAU) og skolemiljøutvalgsmøter (SU). Satsingsområder: - Naturskole - Vurdering for læring Naturskole: Odnes skole har som visjon å være en aktiv natur- og kulturskole. Derfor har vi dette skoleåret hatt naturskole som satsingsområde og revidert naturskoleplanen vår. Arbeidet har foregått både på team og på fellesmøter. Skolen har et unikt nærområde, og vi har sett på alle stedene som vi benytter i undervisningen, for å nå de ulike fagmålene gjennom forskjellige metoder. Vi har bygget opp planen etter faglig progresjon og de ulike årstidene. Vurdering for læring Vurdering for læring er et felles kommunalt satsingsområde. Skolen har deltatt på to felles kompetansehevingsdager og alle lærerne har deltatt i kommunale nettverksgrupper. En prosjektleder og ressurspersoner på alle skolene har hatt noe nedsatt undervisningstid for å kunne drive prosjektet. Det har vært et nødvendig og viktig bidrag for å få til utviklingsarbeidet. Arbeidet med Vurdering for læring på Odnes skole har i 2015 hatt fokus på økt elevmedvirkning. Vi har tatt utgangspunkt i den enkelte lærers ståsted, og det har blitt lagt til rette for utprøving i klasserom, diskusjoner på team/fellesmøter og deling av praksisfortellinger. For å sikre en felles forståelse og øke vår samlede kunnskap om Vurdering for læring, har Odnes skole tatt i bruk et digitalt videreutdanningskurs, MOOC, fra Høyskolen på Lillehammer. Gjennom ulike moduler har personalet på fellestid arbeidet med ulike del-områder. Skolen opplever at arbeidet har bidratt til en tydeligere og mer kollektiv vurderingspraksis. Egenvurdering i personalet tyder på at den enkelte lærer opplever å ha videreutviklet sin vurderingskompetanse. I det videre arbeidet blir det viktig å forankre god praksis, avsette tid til å fullføre MOOC og revidere planen for Vurdering for læring på Odnes skole. Kompetanseutvikling: I 2015 er det en lærer som tar videreutdanning i skoleledelse i regi av NTNU. Vestsida oppvekstsenter - Et oppvekstsenter med fokus på trygghet, læring og naturglede, Side 22 av 29 -

49 Tilstandsrapporten midt i et levende lokalmiljø. Et oppvekstsenter med fokus på læring i et trygt miljø med nulltoleranse for mobbing. Vestsida oppvekstsenter har som mål å gi så vel skoleelever som barnehagebarn en trygg og god skole- og barnehagehverdag med nulltoleranse for mobbing, med sosial tilhørighet og nærhet til lokalsamfunnet. Med godt samarbeid gjennom lek og læring på tvers av disse to kulturene sikres barna en trygg og god overgangen fra barnehage til skole. En skole i barnas livsverden med sammenheng mellom nærmiljøet til skolen og hjemmet, at de er i samme kontekst, gir trygghet hos barna. Trygghet og trivsel i skolehverdagen er en viktig forutsetning for økt læring. Elevsamtaler med fokus på trivsel og faglig utvikling er et viktig tiltak for å sikre dette. Et oppvekstsenter med fokus på læring i aldersblandede grupper. Skolen ved Vestsida oppvekstsenter er en av de over tusen fådelte nærmiljøskolene i Norge, med 17 elever ved skolen og 14 barn i den samlokaliserte barnehagen. Som fådelt skole i et oppvekstsenter foregår undervisning og læring i stor utstrekning i aldersblandede grupper. I noen fag er elevene samlet i grupper på 2-3 årstrinn, mens de i basefagene gis noe trinnvis undervisning av stoff for å sikre god alderstilpasset opplæring på de ulike trinn. Undervisning i aldersblandede grupper stimulerer til læring på ulike nivåer. I samhandling med barn som er kommet lengre i utvikling mestrer elevene mer enn de gjør alene, og vil senere være den som hjelper andre innen samme kunnskapsområde. Et oppvekstsenter med fokus på læring og best mulig resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver, jfr. Kommunens mål. Skolen ved oppvekstsenteret har som mål å gi elevene best mulig læringsutbytte i alle fag, samt å prestere minst like godt på kartleggingsprøver og nasjonale prøver som de andre skolene i kommunen. Det er et mål at elevene fra Vestsida oppvekstsenter skal være funksjonelle lesere og stille godt rustet til ungdomsskolen. Ved økt læringstrykk på alle trinn og felles kommunalt kartleggingssystem med tett oppfølging av resultater er vi nå godt i gang med å nå disse målene. Skolens lave elevtall umuliggjør offentliggjøring av resultater, og kan derfor bare omtales i generell forstand. Et oppvekstsenter med fokus på læring i og med naturen. Skolen, så vel som barnehagen ved Vestsida oppvekstsenter, har en unik mulighet til å ta i bruk læringsrom ute i naturen. Undervisning i og med naturen er derfor en av oppvekstsenterets særegne mål for det pedagogiske arbeidet. Friluftsliv og tverrfaglige undervisningsopplegg ute i for eks. matematikk, naturfag, kroppsøving gir rom for variasjon i undervisningsmetoder og gjør at læreboka i blant kan legges til side til fordel for læringsaktiviteter med kroppslige erfaringer. Videre har vi som målsetning å gi alle barn ved oppvekstsenteret en felles erfaringsbakgrunn i forhold til aktiviteter og opplevelser i naturen i vårt nærmiljø, det være seg med bruk av ski, sykkel, kano og til fots i ulik natur til ulike årstider. En ekskursjonsplan er under utarbeidelse, og vil sikre alle barna de samme mulighetene for å oppleve naturglede og gode turopplevelser etter endt skoleløp ved oppvekstsenteret. Et oppvekstsenter med fokus på stabilitet i ledelsen og i lærergruppa. Side 23 av 29 -

50 Tilstandsrapporten Skolen ved Vestsida oppvekstsenter har nå lagt bak seg en noe utfordrende tid over noen år. Dette ga seg også utslag i form av lite stabilitet og forutsigbarhet blant de ansatte i skolen. Situasjonen har nå vært stabil både når det gjelder lærere og ledelse. Vi har stabile voksne rollemodeller med fokus på relasjoner som ser hvert enkelt barn. For å nå dette målet har det vært, og er fortsatt, viktig å jobbe for et godt psykososialt lærings- og arbeidsmiljø for alle ansatte, samt å legge til rette for faglig utvikling. Skolen er i tett samarbeid med både barnehage og SFO, og har faste felles møtepunkter både for barna og de ansatte i form av sangsamlinger, lesestunder i barnehagen, aktivitetsdager, foreldremøter, samarbeidsmøter og avslutninger som er godt innarbeidet. Et oppvekstsenter med fokus på økt elevtall Det er et mål om å øke elevtallet ved skolen. Det er derfor viktig å jobbe for at elevene som tilhører skolekretsen i all hovedsak blir elever ved skolen. Stabil ledelse, kvalifiserte lærere, gode læringsresultater, et god sosialt mobbefritt miljø, og et helhetlig utdanningsløp som en rød tråd helt fra barnehagen til og med mellomtrinnet er viktige faktorer i arbeidet mot dette målet. Det er viktig at vi som fådelt skole har fokus på klasseledelse og samarbeid med andre skoler både på elev- og lærernivå. Som eneste oppvekstsenter i kommunen er det et viktig tiltak i målet for å øke elevtallet å informere om oppvekstsenteret samlede drift, for eksempel med å arrangere åpen uke på huset. Et oppvekstsenter i nært samarbeid med FAU og lokalmiljøet Oppvekstsenterets viktigste oppgave og målsetning er først og fremst å gi et trygt og godt skole- og barnehagetilbud til barna på Vestsida. I tillegg til det er oppvekstsenteret et viktig samlingspunkt hvor barna og foreldrene møtes i ulike sosiale sammenhenger. 17. mai er et godt eksempel på en slik tilstelning hvor FAU og skole/bhg samarbeider om et felles arrangement på nasjonaldagen hvor barnehage- og skolebarn bidrar med underholdning de har øvd på i skoletiden. Det er stort engasjement og mye kompetanse å hente i lokalmiljøet, og foreldre, besteforeldre og andre bidrar aktivt i forbindelse med aktiviteter av ulike slag. FAU er først og fremst et viktig samarbeidsorgan på vegne av foreldregruppa, men også et viktig bindeledd mellom skolen og lokalmiljøet. Vi har et godt og tett samarbeid med FAU med faste møter og tett samarbeid ved arrangementer gjennom året. Et oppvekstsenter med fokus på å delta på felles satsningsområder for hele kommunen Vi har som målsetning å fokusere på kompetanseheving og videreutdanning av personalet ved Vestsida oppvekstsenter på linje med andre skoler og barnehager i kommunen. Vurdering for læring og Økt læringsutbytte i alle fag er også hos oss et viktig satsningsområde. Når det gjelder vurdering for læring har vi nå innarbeidede rutiner for egenvurdering, og uketester på alle trinn. Kameratvurdering prøves også ut i de sammenhengene det er hensiktsmessig å benytte seg av. Underveisvurdering framfor sluttvurdering bidrar til å øke elevenes forståelse og motivasjon for læring. Personalgruppa har vi jobbet med vurdering for læring ved digitale videreutdanningskurs, MOOC, og har som mål å avslutte disse modulene skoleåret 2016/17. Utover disse felles satsningsområdene har vi kurset to lærere i Zippys venner, et skoleprogram som vi ønsker å fortsette med i utvikling av det sosiale arbeidet med elevene. Vi har også en skolehage som nå begynner å ta form. Denne er et viktig element i vårt mål om læring i og med naturen. Side 24 av 29 -

51 Tilstandsrapporten Søndre Land Ungdomsskole Resultater: Resultatene på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn sier noe om nivået elevene har etter barneskolen. Elevene på 8.trinn scorer under landsgjennomsnittet i alle fag. Prøvene på 9.trinn ligger markert over gjennomsnittet i lesing og regning. Det er også en positiv utvikling fra 8. til 9.trinn i begge fag. Skolen lå under landsgjennomsnittet i grunnskolepoeng i Karakterene i matematikk er lave, og vi ser en sammenheng mellom lav score på nasjonale prøver på 5.trinn og 8.trinn for dette kullet. Eksamen muntlig ga gode resultater, og skolen har fått gode tilbakemeldinger på gjennomføring. Fag karaktersnitt Matematikk 3,8 Naturfag 3,9 Norsk 5,0 Engelsk 4,44 Tysk 4,55 Samfunnsfag 4,5 Krle 4,5 Resultater elevundersøkelsen. Skolen scorer over landsnivå og fylkesnivå på de fleste indikatorene. Spesielt solid er holdningen til rådgivningstjenesten, hjelp fra lærer og elevdemokrati. I forhold til elevdemokrati er vi av de aller beste i landet. Elevene trives godt ved skolen. Dette samsvarer også med UNGDATAundersøkelsen som sier at 95 % av elevene trives svært godt eller godt på skolen. Motivasjon ligger på landssnittet og er svakt synkende fra 8-10.trinn. Dette er et viktig fokusområde. Skolen gjennomfører nå elevundersøkelsen på alle trinn for å kunne følge utviklingen gjennom tre år. Det er også interessant i forhold til prosjekt «klasseledelse» (Ungdomstrinn i utvikling) Utviklingsarbeid Ungdomsskolen er med i den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling.» Regjeringens mål med satsingen er å gjøre undervisningen mer praktisk og variert for alle elever. Søndre Land ungdomsskole har følgende målsetting for arbeidet på egen skole 1. Å skape flere lærende møter. 2. Å dele kompetanse på tvers av trinn og faggrupper. Side 25 av 29 -

52 Tilstandsrapporten For å kunne dele kompetanse er kollegiet delt inn i grupper som observerer hverandres undervisning etter et bestemt mønster. 1. Formøte der det blir enighet om hav som skal observeres. 2. Gjennomføring av skoletimen. 3. Etterarbeid med gjennomgang av timen. Hva har vi gjort +-Hva har vi lært? og hva ønsker vi å ta med oss videre.? Totalt er det så langt gjennomført 5 slike læringsaksjone. Tilbakemeldingen fra ansatte har vært svært positive. To ressurslærere har nedsatt lesetid for å driveprosjektet sammen med skolens ledelse og skoleeier. Prosjektet varer i første omgang ut 2016, men vurderes videreført Fysak. Skolen har fått nasjonal oppmerksomhet rundt denne satsingen, og skal være med i et internasjonalt forskningsprosjekt som varer i minimum tre år. 10 ungdomsskoler i Norge skal være med; 5 på Østlandet og 5 på Vestlandet. Søndre Land ungdomsskole er den eneste skolen i Oppland. Målet er å se på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og mental helse, fysisk aktivitet og skoleprestasjoner samt innholdet i kroppsøvingsfaget. I tillegg har vi vært med på fylkesmannens prosjekt «Et aktivt sinn i en aktiv kropp». Dette prosjektet har resultert i nye anlegg som kunstgressbane, sandvolleybane, klatrevegg og snaserom. Bryggeanlegg og uteklasserom er under planlegging. Skolen har blitt brukt som foregangseksempel i denne sammenheng. Velkomstklasser: Skolen har skoleåret tatt imot om lag 30 enslige mindreårige asylsøkere. Det har vært gjort en stor innsats for å gi disse ungdommene et forsvarlig tilbud. Arbeidet har vært svært krevende med den ballasten elevene har med seg. Side 26 av 29 -

53 Tilstandsrapporten Konklusjon og plan for oppfølging Tilstandsrapporten viser at det drives mye godt undervisnings- og utviklingsarbeid i skolene i Søndre Land, men resultatene varierer noe. Det er gledelig å konstatere at elevene stort sett trives på skolen og er tilfreds med læringsmiljøet. Resultatene på nasjonale prøver og avgangsresultatene var relativt svake i 2015 sammenlignet med tidligere år, og sammenlignet med andre kommuner. Det synes heller ikke å være vesentlige endringer i det som tidligere har vært pekt på som hovedutfordringer for skolene i Søndre Land: Resultatene i regning / matematikk har over flere år ligget under landsgjennomsnittet. Det er for mange elever på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver Avgangsresultatene for guttene ligger under gjennomsnittet Gjennomføringen i videregående skole er lavere enn gjennomsnittet. I arbeidet med å heve matematikkresultatene har kommunen de senere årene prioritert søkere til videreutdanning i matematikk, og flere lærere har benyttet seg av denne muligheten. Rektorgruppa har ved flere anledninger drøftet også andre mulige tiltak for å bedre resultatene, og vil vurdere å foreslå igangsetting av et eget utviklingsprosjekt knyttet til matematikkfaget antagelig fra høsten Inntil da vil fokuset være rettet mot en grundig implementering av prosjektene «vurdering for læring» og «ungdomstrinn i utvikling». Disse prosjektene vil forhåpentligvis i seg selv ha positive virkninger på elevenes læringsresultater. Tidlig innsats, fokus på lese- og skriveopplæring 1. 4 klasse med lesekurs, og tilstrekkelig opplæring i norsk til fremmedspråklige elever vil være viktige tiltak for å forbedre resultatene, og redusere andelen på laveste mestringsnivå. Det er viktig å ha gode systemer for kartlegging og oppfølging av elever med svake resultater. Derfor ble det forrige skoleår utarbeidet rutiner for oppfølging av kartleggingsprøver. Stramme økonomiske rammer gjør det utfordrende å gjennomføre gode tiltak slik som lesekurs og særskilt norskopplæring for fremmedspråklige. Så langt rammene tillater, vil det bli forsøkt å gjennomføre disse tiltakene. I tillegg gir fjorårets resultater grunn til å vurdere både i rektorgruppa og i lærerkollegiene om det er andre tiltak som bør vurderes for å snu utviklingen og sikre at målsettingen om resultater på linje med gjennomsnittet blir oppnådd. Stortinget vedtok under behandlingen av statsbudsjettet for 2016 å bevilge midler til kommunene for å forsterke tidlig innsats i skolen. For Søndre Land betyr det at barneskolene tilføres til sammen ett ekstra årsverk fra august Spesialundervisningen er blitt redusert de senere årene, og ligger nå omkring gjennomsnittet i andre kommuner. Utfordringen framover er å sikre kvaliteten i hele prosessen knyttet til spesialundervisning. Våren 2016 er det innført nye rutiner for samhandlingen mellom skolene og PPT knyttet til spesialundervisning. Nye tilsvarende rutiner for barnehagene er under utarbeidelse. Side 27 av 29 -

54 Tilstandsrapporten Vedlegg Om de nasjonale prøvene Ungdomstrinnet Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: 1. forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring 2. kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner 3. kan vurdere om svarene de får er rimelige 4. kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på Side 28 av 29 -

55 Tilstandsrapporten spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Barnetrinnet Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: 1. kan løse en gitt utfordring 2. kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner 3. kan vurdere om svarene er rimelige 4. kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 29 av 29 -

56 SAK NR. 39/2016 Søndre Land kommune HENVENDELSE TIL KONTROLLUTVALGET ETTERLEVELSE AV FORVALTNINGSLOVENS 11 (VEILEDNINGSPLIKT) Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Vedlegget i saken er unntatt offentlighet, jf. off.lovens 13. Saksdokumenter: 1. Henvendelse til kontrollutvalget e-post av 30/8-16 Vedlegg 1 (U. OFF) FORSLAG TIL VEDTAK: SAKSOPPLYSNINGER: Kontrollutvalget har mottatt en henvendelse fra en privatperson med spørsmål om kommunens veiledningsplikt er oppfylt i en konkret sak. Kontrollutvalget er ikke noe klageorgan når det gjelder forvaltningssaker. Den mottatte henvendelsen fremstår ikke som noen klage på avgjørelsen som er tatt, men stiller spørsmål om kommunen har ivaretatt sin veiledningsplikt etter forvaltningslovens 11. Spørsmålet om kontrollutvalget bør undersøke saken nærmere legges frem til drøfting uten forslag til vedtak. 1

57 Vedlegget til saken inneholder personopplysninger og er unntatt offentlighet. Veiledningsplikten det henvises til er omtalt i forvaltningslovens 11: 11.(veiledningsplikt). Forvaltningsorganene har innenfor sitt sakområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte. Omfanget av veiledningen må likevel tilpasses det enkelte forvaltningsorgans situasjon og kapasitet til å påta seg slik virksomhet. Forvaltningsorganer som behandler saker med en eller flere private parter, skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning. Etter forespørsel fra en part og ellers når sakens art eller partens forhold gir grunn til det, skal forvaltningsorganet gi veiledning om: a) gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende sakområde, og regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven b) mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet sær få betydning for resultatet. Uavhengig av om sak pågår, plikter forvaltningsorganet innen sitt sakområde å gi veiledning som nevnt i annet ledd til en person som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold som har aktuell interesse for ham. Dersom noen henvender seg til urette myndighet, skal det forvaltningsorgan som mottar henvendelsen, om mulig vise vedkommende til rett organ. Inneholder en henvendelse til et forvaltningsorgan feil, misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler som avsenderen bør rette, skal organet om nødvendig gi beskjed om dette. Organet bør samtidig gi frist til å rette opp mangelen og eventuelt gi veiledning om hvordan dette kan gjøres. Kongen kan gi nærmere bestemmelse om utstrekningen av veiledningsplikten og om den måten veiledningen skal ytes på. 2

58 SAK NR. 40/2016 Søndre Land kommune KOMMUNENS GEBYR OM SPREDT AVLØPSANLEGG Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter: 1. E-post fra kontrollutvalget v/sekretær til rådmannen 17/ E-post fra rådmannens til kontrollutvalget v/sekretær 19/ Utdrag fra Handlings- og økonomiplan med budsjett Ikke vedlagt Vedlegg 1 Vedlegg 2 FORSLAG TIL VEDTAK: Rådmannens informasjon om kommunens gebyr for spredt avløpsanlegg tas til orientering. SAKSOPPLYSNINGER: Saken er en oppfølging av vedtak i kontrollutvalgets møte den 13/6-16 i forbindelse med sak om bestilling av forundersøkelser med tanke på eventuell forvaltningsrevisjon: Følgende områder følges opp gjennom nærmere kartlegging og forundersøkelser: Iverksettelse av gebyrvedtak: Utvalgssekretær bes om å kartlegge kommunens ordning med innkreving av gebyr for kontroll og oppfølging av spredte avløpsanlegg som ikke er tilknyttet offentlig nett. Med bakgrunn i vedtaket gjorde sekretær en henvendelse til rådmannen (e-post av 17/8-16) og ba om et notat med beskrivelse av gebyrordningen med fokus på: 1

59 - Hjemmelsgrunnlaget - Om gebyret er et tidsbegrenset gebyr, eller om det er et fast årlig gebyr - Historikk i Søndre Land (når ble gebyret innført, utviklingen i satsen gjennom årene mv) - Hvilke tjenester som gebyret er ment å dekke - Hvilke rutiner er fastsatt for gjennomføring av kontrollene - Beregningsgrunnlaget for gebyrsatsen evt. selvkostberegninger Nedenfor er gjengitt svaret/notatet fra rådmannen i saken. Saken legges frem til orientering. Det antas at saken er tilfredsstillende belyst, og saken legges frem med forslag om å ta saken til orientering. 2

60 VEDLEGG 1 Fra: Torstein Lundbekk Sendt: 18. august :29 Til: Arne Skogsbakken; Pål Rønningen Kopi: Johan Slåtsveen Emne: SV: Kontrollutvalget: Spørsmål vedr. gebyr for spredte avløpsanlegg Denne saken ble overført til meg, da jeg og flere var med på diskusjonene om størrelsen på gebyret og ansettelse av en person til å utføre disse tjenestene. Arbeidet med septik i spredt bebyggelse var delt på flere personer i teknisk drift. Både teknisk sjef, saksbehandler for spredt avløp, driftsmøtet og undertegnede var en del av saksbehandlergruppen. I 2014 kom EU s vanndirektiv til Norge med bakgrunn i at Norge hadde forpliktet seg til å forbedre vannmiljøet i alle landets vannforekomster. Norges kommuner har tiden fram til 31/ med å få orden på septik i spredt bebyggelse. Teknisk drift sendte ut et informasjonsbrev våren 2014 til samtlige husstander og fritidseiendommer i Søndre Land kommune, med informasjon om prosjekt OPPRYDDING I AVLØP FRA SPREDT BEBYGGELSE. Det var også vedlagt et svarskjema som alle kunne returnere. I dette informasjonsbrevet var det tatt inn et eget avsnitt om gebyr. Her står det følgende: «Tilsynsgebyr vil bli tatt inn i gebyrreglementet for 2015 i Søndre Land kommune. Gebyrene skal dekke kommunens utgifter med arbeidet og beregnes etter selvkostprinsippet. Gebyret vil dekke kommunens kostnader knyttet til arbeidet med avløp i spredt bebyggelse.» Hjemmelsgrunnlaget Alle kommunal eiendomsgebyrer blir vedtatt hvert år i kommunestyret med hjemmel i Lov om kommunale vass og avløpsanlegg. Gebyrer er omhandlet særskilt i 3. Kommunen har vedtatt en egen forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg som er kunngjort på Norsk Lovdata 26/ og hvor det heter i 17 at «Gebyrregulativ for saksbehandling og kontroll etter denne forskrift fastsettes av kommunestyret i medhold av forskrift om begrensning av forurensning, del 4, 11-4.» Forskrift om begrensning av forurensning, del 4, 11-4, hvor det heter følgende: «Kommunen kan gi forskrift om gebyrer for egen saksbehandling av eksisterende tillatelser, påslippsvedtak, behandling av søknad, for saksbehandling etter lokale forskrifter og for kontrolltiltak. Gebyrene settes slik at de samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandling eller kontrollordningen» Tidsbegrensning Gebyret er innført som et fast årlig gebyr, da kontrolltiltaket vil fortsette også etter 31/ Jeg har ikke tilgang til kommunestyrets budsjettvedtak i 2014 og vet ikke om det er skrevet noe om dette når gebyret ble opprettet. Men, det er små sjanser for at dette prosjektet er ferdig til 31/ , og det vil også være behov for saksbehandling, kontroll og oppfølging av avtaler og kontrollavtaler etter at den grunnleggende kvalitetskontrollen på anleggene er ferdig gjennomført. 1

61 Historikk Gebyret ble vedtatt i kommunestyret i desember 2014 i forbindelse med budsjettvedtakene og vedtak av kommunale eiendomsgebyrer. Gebyret var forutsatt igangsatt fra 1/ Dette lot seg ikke gjøre og gebyret var virksomt fra 1/ Gebyrgrunnlag Gebyret skal dekke kommunens utgifter til oppfølging, saksbehandling, utslippstillatelser og kontroll av septikanlegg i spredt bebyggelse. Det er ansatt en person i hel stilling til å forestå dette arbeidet. Rutiner for gjennomføring av kontroll Så vidt jeg vet er det ikke utarbeidet egne saksbehandlingsrutiner for disse kontrollene. Kontrollene utføres ved at saksbehandler velger ut områder hvor det skal utføres kontroll og gir en melding gjennom UMS til de som bor i det utvalgte området. Når kontrollen skal utføres gjøres det avtale med eier av eiendommen på forhånd. Dersom det ikke oppnås kontakt med eier av eiendommen, har kommunen hjemmel i forurensningsloven med at det kan utføres kontroll av septikanlegg. (Fare for forurensning). Det er i utgangspunktet hovedplan for vann og avløp som skal være veiledende grunnlag for utvelging av kontrollområder. Hovedplanen er under revidering og kontrollen er derfor igangsatt i områder der det er små sjanser for at det vil bli kommunalt vann- og avløp. Beregningsgrunnlag Det ble tatt utgangspunkt i antall septikanlegg som var registrert i kommunen. Det ble benyttet ca 1700 anlegg ved utregning av gebyret. Det ble videre tatt utgangspunkt i 100 % stilling som ingeniør med en basislønn på og et påslag av sosiale kostnader på 42 % (feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). Videre ble det gjort et påslag på ca 20 % stillingsressurs for den jobben undertegnede har med saksbehandling ved tømming av septikanlegg og ajourføring av KOMTEK. Dersom det er behov for utfyllende opplysninger vedrørende rutiner for kontroll, kan dere ta kontakt med Johan Slåtsveen direkte. Torstein Lundbekk Konsulent teknisk drift Søndre Land kommune Tlf / Epost: Torstein.Lundbekk@sondre-land.kommune.no 2

62