Søndre Land kommune. Tilstandsrapport for grunnskolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søndre Land kommune. Tilstandsrapport for grunnskolen"

Transkript

1 Søndre Land kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2015

2 Innhold 0. Sammendrag Innledning Elever, årsverk og utgifter... 5 Antall elever... 5 Antall årsverk Grunnskole... 5 Spesialundervisning... 6 Driftsutgifter undervisning... 7 Enhetskostnader og andre nøkkeltall Læringsmiljø... 8 Støtte fra lærer... 8 Vurdering for læring... 8 Læringskultur... 8 Mestring... 9 Elevdemokrati og medvirkning... 9 Mobbing på skolen... 9 Oppsummering Læringsresultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver 8. trinn Nasjonale prøver 9. trinn Andelen elever i laveste mestringsgrupper Karakterer 10. trinn Grunnskolepoeng 10. trinn Oppsummering læringsresultater Gjennomføring i videregående skole Rapport fra den enkelte skole Fryal skole Odnes skole Vestsida oppvekstsenter Søndre Land Ungdomsskole Konklusjon og plan for oppfølging Vedlegg Side 2 av 29 -

3 0. Sammendrag De senere årene har det vært en utvikling av i retning av færre elever, færre årsverk og reduserte utgifter til grunnskole. Denne utviklingen har snudd inneværende skoleår på grunn av stort antall elever fra omsorgssenteret for mindreårige asylsøkere. Holdes disse elevene utenfor viser utviklingen fortsatt nedgang også dette skoleåret. Spesialundervisningen lå i 2015 omtrent på samme nivå som det har gjort de senere årene, det vil si omkring landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger ligger i Søndre Land omtrent på landsgjennomsnittet, men er lavere enn snittet i Oppland og i kommunegruppe 10 Det psykososiale miljøet og læringsmiljøet på skolene vurderes av elevene å være omtrent på samme nivå eller litt bedre enn landsgjennomsnittet. Det er imidlertid en litt større andel av elevene på 10. trinn som rapporterer om mobbing sammenlignet med landsgjennomsnittet. Resultatene på nasjonale prøver på 5. trinn og 8. trinn lå i 2015 litt under landsgjennomsnittet, mens resultatene lå over landsgjennomsnittet på 9. trinn. Avgangselevene våren 2015 hadde et resultat under gjennomsnittet i norsk (både skriftlig, muntlig, og sidemål), matematikk og engelsk. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng (sum av alle standpunkt og eksamenskarakterer) var på 38,8 poeng, noe som er under landsgjennomsnittet (40,7 poeng). Standpunktkarakterene, eksamensresultatene og grunnskolepoengene blant elevene i Søndre Land var i gjennomsnitt svakere enn de har vært de senere årene Andelen elever på det laveste mestringsnivå på femte trinn økte fra 2014 til 2015 i norsk og engelsk, men gikk noe ned i regning. For elevene på 8. trinn vardet en økning i andelen på de to laveste mestringsnivåene både i lesing regning og engelsk. Gjennomføringsgraden i videregående skole har økt de senere årene, men er fortsatt lavere for elever fra Søndre Land sammenlignet med gjennomsnittet i Oppland og landsgjennomsnittet. 1. Innledning Rådmannen i kraft av sin rolle som skoleeier - plikter i henhold til opplæringsloven å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskolen. Rapporten skal gi kommunestyret oversikt over resultatene i skolen, og gi grunnlag for å vurdere mål og strategier for skolene. Tilstandsrapporten er et viktig instrument i skoleeiers oppfølging av skolene. Den skal legge grunnlag for en målrettet styring av sektoren. Tilstandsrapporten skal peke på hovedutfordringene, og legge grunnlag for en god dialog på den enkelte skole, mellom skolene og rådmannen og mellom administrasjonen og kommunestyret. Tilstandsrapporten presenterer resultater fra utdanningsdirektoratets elevundersøkelse, nasjonale prøver høsten 2015 i norsk, matematikk og engelsk på 5., 8. og 9. trinn, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng på 10. trinn våren 2015 og informasjon om frafall i videregående skole. Tilstandsrapporten er skoleeiers verktøy og grunnlag for: Analyse og kvalitetsvurdering Dialog om kvalitetsutvikling Valg av mål og strategier for videre utviklingsarbeid. Side 3 av 29 -

4 Tilstandsrapporten har dels en rapporteringsfunksjon (presenterer skoleresultater) og dels en funksjon med å legge grunnlag for videre utviklingsarbeid. Derfor er det viktig at tilstandsrapporten blir gjenstand for en bred diskusjon på skolene og blant politikere. Det må være en åpen diskusjon om hva som er bra, hva som er mindre bra og hva som kan gjøres for å videreutvikle læringsmiljøet på skolene. Overordnet utviklingsarbeid og satsingsområder Utviklingsarbeidet på skoleeiernivå har i hovedsak vært konsentrert om følgende områder: Vurdering for læring. Ungdomstrinn i utvikling Vurdering for læring. Dette er en nasjonal satsing fra Utdanningsdirektoratet. Målet er å utvikle lærernes vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Vurderingen skal ta utgangspunkt i fire prinsipper for god underveisvurdering som er nedfelt i forskrift til opplæringsloven: Elever og lærlinger lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Høsten 2014 ble det etablert et eget prosjekt i Søndre Land for å videreutvikle vurderingspraksisen. Gjennom støtte fra Utdanningsdirektoratet har det vært mulig å frikjøpe en lærer på hver skole til å drive fram utviklingsarbeidet. I tillegg har en av disse lærerne fått et ekstra frikjøp for å koordinere arbeidet. Målet med prosjektet har vært å øke elevenes læringsutbytte gjennom å utvikle den enkelte lærers vurderingspraksis. Vurderingsfeltet er et omfattende fagområde med mange ulike aspekter. På bakgrunn av en undersøkelse blant alle lærerne hvor de vurderte egen praksis, ble elevinvolvering / elevmedvirkning valgt som fokusområde i prosjektet. Skolene har hver for seg jobbet med å utvikle egen praksis innenfor dette området i prosjektperioden. Alle lærere har dessuten gjennomført minst to læringsaksjoner (utprøving av en undervisningsmetode, et undervisningsopplegg el.l) / i eget klasserom knyttet til elevinvolvering. Erfaringene fra disse læringsaksjonene har vært delt i nettverksgrupper på tvers av skolene. Prosjektet avsluttes våren 2016, og blir oppsummert i en egen. Den foreløpige oppsummeringen av prosjektet er at arbeidet har gitt resultater på minst to områder. For det første har lærernes vurderingspraksis utviklet seg i positiv retning. Resultater fra elevundersøkelsen viser en positiv utvikling i elevenes opplevelse av skolenes vurderingspraksis (se tilstandsrapportens kap. 3). For det andre har prosjektet gitt skolene verdifull erfaring med kollektiv skoleutvikling, noe som ventelig vil komme til nytte i senere utviklingsprosjekter. Ungdomstrinn i utvikling Dette er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler - skolebasert Side 4 av 29 -

5 kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Alle skoler med ungdomstrinn får i perioden tilbud om å delta. Søndre Land ungdomsskole har deltatt i prosjektet siden våren Skolen har valgt klasseledelse som sitt satsingsområde i prosjektet. Rutiner for kartleggingsprøver og kvalitetssystem for spesialundervisning Etter tilsyn fra fylkesmannen i 2013 har det vært jobbet med å kvalitetssikre prosessen knyttet til spesialundervisning. Det har vært gjort dels ved å innføre rutiner for gjennomføring og oppfølging av kartleggingsprøver samt å etablere et kvalitetssystem for spesialundervisning. 2. Elever, årsverk og utgifter Antall elever Søndre Land Fryal skole Odnes skole Vestsida oppvekstsenter SLUS Tabell 1: Antall elever i kommunen samlet og på den enkelte skole per Kilde: GSI Elevtallet i de kommunale skolene er økt med ca. 27 elever fra Elevtallet inkluderer 42 elever bosatt på asylmottak eller omsorgssenter for enslige mindreårige. De fordeler seg med 11 elever på Fryal og 31 elever på SLUS. Holdes disse elevene er det totalt sett en nedgang i elever På Fryal har antall elever økt både med og uten elever fra mottak. Odnes har ingen elever på mottak, og økningen der skyldes derfor utelukkende økt antall barn i skolekretsen. På Vestsida har det vært en nedgang. På ungdomsskolen har elevtallet økt når mottakselevene er inkludert. Holdes disse utenfor har det vært en nedgang på denne skolen. Antall årsverk Grunnskole Søndre Land, sum årsverk 92,0 85,5 80,5 84,4 Fryal 33,1 32,2 28,6 31,1 Herav undervisning 23,5 23,2 23,1 24,6 Herav assistent 7,2 6,6 3,0 3,8 Herav andre årsverk 2,5 2,5 2,5 2,7 Side 5 av 29 -

6 Odnes 16,3 15,5 14,6 14,3 Herav undervisning 11,0 11,5 10,4 11,0 Herav assistent 3,0 1,7 2,8 1,9 Herav andre årsverk 1,4 1,4 1,4 1,4 Vestsida oppveksts. (skole) 5,9 4,8 4,4 3,8 Herav undervisning 4,0 2,9 3,6 2,7 Herav assistent 1,1 1,1 0,0 0,3 Herav andre årsverk 0,8 0,8 0,8 0,8 SLUS 36,7 33,0 32,9 35,2 Herav undervisning 26,1 25,4 23,1 27,2 Herav assistent 6,1 4,1 5,4 3,6 Herav andre årsverk 4,4 3,5 4,4 4,4 Tabell 2: Antall årsverk i kommunen samlet og på den enkelte skole per Kilde: GSI Det har vært en økning på 3,9 årsverk. Økningen er knyttet til elever fra asylmottaket og omsorgssenteret for EMA-elever. Spesialundervisning Søndre Land totalt elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning 165,6 176, ,7 Fryal elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning per uke 69,5 70,0 38,5 31,2 Odnes elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning per uke 28,0 41,0 63,0 52,5 Vestsida elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning per uke 12,7 5,0 15,0 0 SLUS elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning per uke 55,4 60,1 67,5 93,0 Tabell 4. Antall enkeltvedtak og timer spesialundervisning Kilde: GSI Side 6 av 29 -

7 Tabellen viser at antall elever som får spesialundervisningen totalt sett er redusert, mens antall timer per uke er relativt stabilt over tid. Utviklingen varierer noe mellom skolene. Omfanget av spesialundervisning i Søndre Land har de senere årene ligget omkring landsgjennomsnittet. Driftsutgifter undervisning Netto driftsutgifter totalt Fryal Odnes Vestsida SLUS Tabell 3: Netto driftsutgifter undervisning (kostrafunksjon 2020) Kilde: Kommunens regnskap Netto driftsutgifter til grunnskole har gått ned de siste fire årene. Utgiftene knyttet til undervisning av fremmedspråklige barn er ikke med i disse nettotallene siden utgiftene blir kompensert av refusjon fra staten. Reduserte nettoutgifter skyldes nedgang i antall skoleelever bosatt i Søndre Land. Enhetskostnader og andre nøkkeltall Søndre Land 2014 Søndre Land 2015 Komm.gr Oppland 2015 Landet u/ Oslo 2015 Netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger Utgifter til undervisningsmateriell per elev Andel timer til spesialundervisning av antall timer totalt ,2 16,8 18,3 16,1 17,6 Netto driftsutgifter per innbygger har gått ned fra 2014 til 2015, og lå i 2015 under gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og Oppland. Utgifter til undervisningsmateriell ligger over gjennomsnittet i gruppene som det her er sammenlignet med. Andel timer til spesialundervisning har holdt seg stabilt på et nivå på eller under gjennomsnittet. Side 7 av 29 -

8 3. Læringsmiljø Resultatene i dette kapittelet er basert på elevundersøkelsen gjennomført vinteren 2016 for elever på 7. og 10. trinn. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,6 4,8 4,1 4,3 Kommunegr. 10 4,4 4,5 3,9 4,0 Oppland 4,5 4,4 4,0 3,9 Landet 4,4 4,4 4,0 4,0 Resultatene både på 7. trinn og 10. trinn er litt bedre enn gjennomsnittet for de andre gruppene. Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,4 4,5 3,6 3,7 Kommunegr. 10 4,0 4,0 3,2 3,3 Oppland 4,0 4,0 3,3 3,2 Landet 4,0 3,9 3,2 3,3 Resultatene for Søndre Land er bedre enn gjennomsnittet for de andre gruppene. Det har også vært en positiv utvikling fra forrige skoleår Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,5 4,4 3,8 3,8 Kommunegr. 10 4,1 4,1 3,7 3,7 Oppland 4,2 4,1 3,8 3,7 Landet 4,1 4,1 3,7 3,8 Resultatene på læringskultur ligger litt over gjennomsnittet for 7. trinn, og omkring gjennomsnittet på 10. trinn. Side 8 av 29 -

9 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,2 4,2 3,9 4,0 Kommunegr. 10 4,1 4,0 3,9 3,9 Oppland 4,1 4,1 3,9 3,9 Landet 4,1 4,1 4,0 4,0 Resultatene ligger omkring gjennomsnittet for de andre gruppene. Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,3 4,3 3,6 3,9 Kommunegr. 10 3,8 3,9 3,2 3,3 Oppland 3,8 3,8 3,3 3,2 Landet 3,8 3,8 3,2 3,2 Resultatene på elevdemokrati og medvirkning ligger over gjennomsnittet for de andre gruppene. For ungdomsskolen er resultatet også bedre enn fjorårets gode resultat. Mobbing på skolen 7. trinn 10. trinn Søndre Land 1,2 1,2 1,4 1,2 Kommunegr. 10 1,2 1,3 1,3 1,2 Oppland 1,2 1,2 1,3 1,3 Landet 1,2 1,2 1,2 1,2 Andelen elever som opplever mobbing er omtrent på samme nivå som de andre gruppene. Oppsummering Resultatene gir en indikasjon på at læringsmiljøet på skolene i Søndre Land er godt, og i positiv utvikling. Side 9 av 29 -

10 4. Læringsresultater Læringsresultatene vurderes ut fra følgende indikatorer: Resultater nasjonale prøver 5., 8. og 9. trinn Eksamensresultat og grunnskolepoeng 10. klasse Gjennomføring Nasjonale prøver 5. trinn Resultatet på nasjonale prøver på 5. trinn ligger under landsgjennomsnittet (50 skalapoeng) i både lesing, regning og engelsk. Målsettingen om resultat på linje med landsgjennomsnittet ble med andre ord ikke nådd i 2015 Resultatet i lesing og engelsk er svakere enn det har vært de senere årene hvor kommunen samlet har ligget omkring eller over gjennomsnittet. Resultatet i regning ligger på omtrent samme nivå som de senere årene. Søylen for spredning har dessverre ikke vært mulig å få fram, men tallene er likevel tilgjengelige. I lesing har Søndre Land flere elever enn gjennomsnittet på laveste nivå, og færre elever enn gjennomsnittet på øverste nivå. I regning er spredningen omtrent som gjennomsnittet. I Engelsk er det flere elever på de to laveste mestringsnivåene, og færre elever enn gjennomsnittet på det øverste mestringsnivået. Side 10 av 29 -

11 Nasjonale prøver 8. trinn Resultatet på nasjonale prøver på 8. trinn ligger under landsgjennomsnittet (50 skalapoeng) i alle fag. Målsettingen om resultat på linje med landsgjennomsnittet ble med andre ord ikke nådd i Resultatet i lesing og engelsk er svakere enn det har vært de senere årene hvor kommunen samlet har ligget omkring gjennomsnittet. Resultatet i regning ligger omkring samme nivå som de senere årene. Søylene indikerer at spredningen i lesing ligger innenfor spredningen i de andre gruppene. I matematikk er spredningen større begge veier, det vil si at det i Søndre Land er flere elever både av de sterkeste og de svakeste elevene. I Engelsk er det litt færre av de beste elevene og litt flere av de med svakest resultat. Side 11 av 29 -

12 Nasjonale prøver 9. trinn Resultatet for nasjonale prøver på 9. trinn ligger markert over gjennomsnittet i lesing og regning både inneværende og forrige skoleår. Andelen elever i laveste mestringsgrupper I tillegg til målsettingen om resultater på linje med landsgjennomsnittet er det i kommuneplanen nedfelt en målsetting om å redusere andelsen elever på de laveste mestringsnivåene. Prestasjoner på laveste mestringsnivå indikerer at elevene har så svake grunnleggende ferdigheter at de vil ha vanskeligheter med å ha et forsvarlig utbytte av undervisningen senere i skoleløpet, og stå i fare for å ikke kunne fullføre videregående skole. Derfor er det viktig å redusere andelen elever på dette nivået. Følgende tabell viser andelen elever på mestringsnivå en på nasjonale prøver på 5. trinn (gjennomsnittet er på 25 %) Lesing 8,2 23,3 27,5 28,8 Regning 15,7 18,2 30,8 23,6 Engelsk 15,4 22,2 23,5 34,0 Side 12 av 29 -

13 De to siste årene har andelen elever på mestringsivå 1 steget. Den ligger over gjennomsnittet i regning og i engelsk. Spesielt i det sistnevnte faget har det vært en svært negativ utvikling. Følgende tabell viser andelen på mestringsnivå 1 og 2 på 8. trinn Lesing 51,3 29,3 30,4 33,4 Regning 39,5 32,4 33,8 41,3 Engelsk 41,3 24,6 24,0 40,0 På ungdomsskolen deles resultatet på nasjonale prøver i fem mestringsnivåer. Både nivå 1 og nivå 2 gir indikasjon om svake ferdigheter. En andel på 30 % på mestringsnivå 1 og 2 er et resultat på linje med gjennomsnittet. Resultatene varierer en del fra det ene året til det andre og mellom fagene. Men andelen i de to laveste mestringsgruppene var noe høyere i 2015 enn i de foregående årene, og over gjennomsnittet. Side 13 av 29 -

14 Karakterer 10. trinn Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karrakterskalaen går fra 1 6 hvor 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget mens 6 er et uttrykk for svært god kompetanse. Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Resultatene i basisfagene norsk, engelsk og matematikk var i 2015 svakere enn gruppene det her er sammenlignet med. Eksamenskarakterene lå under standpunktkarakterene i norsk hovedmål og i matematikk. Side 14 av 29 -

15 Sammenlignet med 2014 er det en nedgang i karakterene i norsk og matematikk, mens resultatet i engelsk lå omtrent på samme nivå. Grunnskolepoeng 10. trinn Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Søndre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Målt i grunnskolepoeng var resultatet i 2015 svakere enn de to foregående årene, og svakere enn de gruppene det her er sammenlignet med. Følgende tabell viser utviklingen i grunnskolepoeng for henholdsvis jenter og gutter Side 15 av 29 -

16 Jenter 40,1 43,5 43,5 40,9 gutter 32,4 35,4 36,0 37,0 Differansen mellom grunnskolepoeng for jenter og gutter var mindre i 2015 enn tidligere år. Resultatet for guttene viser en positiv utvikling, mens jentenes grunnskolepoeng var noe svakere enn de to foregående årene. Oppsummering læringsresultater Vi må dessverre konstatere at utviklingen i resultatene både på nasjonale prøver og avgangsresultatene gikk i gal retning i 2015 sammenlignet med tidligere år. Unntak er nasjonale prøver på 9. trinn. Det gir grunnlag for en forventning om gode avgangsresultater våren Når utviklingen går i gal retning, og målsettingene ikke nås blir det viktig å analysere årsaken og sette inn korrigerende tiltak. Hvordan dette arbeidet skal gjøres blir nærmere beskrevet i kapittel 6. Gjennomføring i videregående skole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Søndre Land kommune skoleeier Kommunegruppe 10 Oppland fylke Nasjonalt 100,0 98,2 97,9 Tabellen viser at samtlige av elevene som gikk ut av Søndre Land ungdomsskole våren 2014 var registrert i videregående opplæring høsten Den neste tabellen viser andelen elever som har fullført og bestått alle fag det første året på videregående. Fullført VG 1 på ett år Søndre Land Oppland Gj.snitt for elever avsluttet grunnskole Gj.snitt for elever avsluttet grunnskole Gj.snitt for elever avsluttet grunnskole ,0 % 80,6 % 78,3 % 76,6 % 84,6 % 84,0 % Side 16 av 29 -

17 Gjennomføringsgraden har beveget seg i positiv retning, og elevene fra Søndre ligger omkring gjennomsnittet i Oppland. Det kan legges til at for elevene som gikk ut av Søndre Land ungdomsskole i 2014 var gjennomføringsgraden på hele 92 %. Følgende tabell viser andelen av elever bosatt i Søndre Land som ikke hadde fullført eller bestått videregående skole fem år etter avsluttet grunnskolen (kilde: Folkehelseinstituttet) Fem år etter avsluttet grunnskole Søndre Land Oppland Landet Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt ,0 % 25,0 % 24,0 % 29,2 % 26,1 % 24,5 % 31,0 % 27,0 % 25,3 % Gjennomføringsgraden for hele videregående skole viser også en positiv utvikling, men gjennomføringen for elever fra Søndre Land er fortsatt lavere enn gjennomsnittet for Oppland og landet som helhet Side 17 av 29 -

18 5. Rapport fra den enkelte skole I dette kapittelet presentere mål, resultater, utviklingsarbeid og satsingsområder på den enkelte skole. Fryal skole Mål og satsingsområder Læringsmiljø: Et trygt og mobbefritt skolemiljø Læring: a. Økt læringsutbytte i alle fag. Alle elever skal være funksjonelle lesere når de begynner på ungdomsskolen. Det vil blant annet si at færrest mulig av elevene skal være på nivå 1 i lesing på nasjonale prøver. b. Vurdering for læring. Det skal være en felles forståelse og felles, gjenkjennbar praksis i vårt vurderingsarbeid. Det er et mål å få elevene til å utvikle gode metakognitive ferdigheter, slik at de selv etter hvert kan regulere sine egne læringsprosesser ved å benytte for dem hensiktsmessige læringsstrategier i tilegnelsen av nytt lærestoff. Vurderingen skal fremme læring og det skal derfor legges langt større vekt på underveisvurdering, enn på ettervurdering og kontroll av læring. c. Tilpasset opplæring. Skolen skal utvikle et tiltakssystem, som skal bidra til å redusere behovet for spesialundervisning og dyktiggjøre oss i tilpasset opplæring. Måloppnåelse 1. Læringsmiljø Vi mener å ha gode rutiner for kartlegging/avdekking av mulig mistrivsel og mobbing. Det gjennomføres en årlig, egentrivselsundersøkelse i tillegg til elevundersøkelsen fra Udir hvert år i 7. klasse. Dette for å fange opp flere trinn og tydeligere tilfeller av mistrivsel og mobbing. Undersøkelsen er ikke anonym og gjør det enklere å identifisere de elevene som ikke har det bra på skolen. Elevundersøkelsen fra 2015 viser at et stort flertall våre sjuendeklassinger er svært godt fornøyd med sin skolehverdag. På 10 av de 11 parametrene scores det godt over landsgjennomsnittet. De siste års undersøkelser viser at skolen ikke har stor forekomst av mistrivsel og mobbing. Ved avdekking av mobbing har skolen gode rutiner for oppfølging og tiltak. Rektor fatter enkeltvedtak og ledelsen involveres direkte i mobbesaker. Vi er opptatt av rask håndtering og gode, umiddelbare tiltak. Det vises for øvrig til skolens handlingsplan mot mobbing. Skolen har bestilt programmet «Mitt valg», som er et systematisk verktøy ift. jobbing med skolemiljø og klassemiljø og vil bli kurset i programmet i løpet av Side 18 av 29 -

19 Indikator og nøkkeltall (nasj. gj.snitt) Læringskultur 4,0 4,5 4,5 (4,1) Elevdemokrati og 4,0 4,4 4,4 (3,8) medvirkning Faglig utfordring 4,2 4,3 4,3 (4,1) Felles regler 4,6 4,6 4,6 (4,3) Trivsel 4,5 4,6 4,6 (4,4) Mestring 4,0 4,1 4,3 (4,1) Støtte fra lærerne 4,6 4,6 4,8 (4,4) Motivasjon 4,1 4,1 4,3 (4,0) Vurdering for læring 4,2 4,3 4,5 (3,9) Støtte hjemmefra 4,6 4,5 4,5 (4,4) Mobbing på skolen 1,2 1,2 1,3 (1,2) Resultatene fra elevundersøkelsen i 7. klasse viser fin framgang de siste tre år, og svært gledelige resultater for inneværende skoleår. Dette viser at elevene i 7. klasse er godt fornøyd med sin skolehverdag. At resultatet for «mobbing på skolen» ikke samsvarer med de øvrige resultatene er vi selvsagt ikke fornøyd med, hvor vi i år scorer 0,1 over landsgjennomsnittet. Dette er imidlertid godt kjente og identifiserbare saker for oss, og som det også har vært jobbet grundig med over en lengre periode. 2. Læring Økt læringsutbytte i alle fag Satsingen på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag, har blant annet gitt økt bevissthet rundt arbeidet med begreper og tilnærmingen til fagtekster i ulike fag. Skolen har prioritert spissede tiltak for elever som strever med lesingen sin, med blant annet opplegg som legger vekt på strukturert begrepsopplæring. Det systematiske arbeidet med lesekurs, som vi opplevde gode resultater med tidligere, vil vi forsøke å få på plass igjen fra neste skoleår Vurdering for læring Verktøyene fra dette satsingsområdet har bidratt til en mer kollektiv orientert praksis hos oss på sentrale pedagogiske områder. Vurdering for læring virker positivt inn på elevenes læringsevne, læringsmotivasjon og læringsrefleksjon. Skolen har inneværende år deltatt i et nettbasert kompetansetilbud i vurdering for læring (MOOC), via høgskolen i Lillehammer. Dette består av åtte moduler som inneholder læringsressurser og støtte til kollektiv profesjonsutvikling og skoleutvikling, læreplanforståelse, tidspunkt i underveisvurdering, målorientering, læringsfremmende tilbakemeldinger, elevinvolvering, læringsledelse og ulike vurderingsverktøy, læring i Side 19 av 29 -

20 nettverk og utvikling av vurderingskultur. Vi vil være ferdig med dette prosjektet i løpet av Nasjonale prøver Engelsk Lesing Regning poeng 52 poeng 50 spoeng poeng 47 poeng 48 poeng (Landsgjennomsnittet er 50 poeng) Det er påtagende at utviklingen i leseferdighet har utviklet seg negativt siden , da vi ikke lenger hadde kapasitet til å videreføre satsingen vår på lesekurs. Andelen elever på nivå 1 gikk ned fra 31,1 i til 9,7 i , da vi jobbet mest systematisk med lesekurs på skolen. Det er også viktig å merke seg at selv om andelen på nivå 1 i basisfagene er for høy, spesielt engelsk for årets kull scorer dårlig, ligger de fleste elevene i denne gruppen tett opp mot nivå 2 og profiterer på de tiltakene som settes inn på klassen og på trinnet. Det ser vi tydelig fra våre ordinære kartleggingsprøver. Dette dreier seg i stor grad om gode tilpasninger mot den enkelte elev fra kontaktlærer. Ellers er det verdt å merke seg at vi ikke klarer å gi et tilstrekkelig norsk2-tilbud for våre fremmedspråklige elever, som er knyttet opp mot ordinære klasser. Tilbudet som gis tilsvarer to skoletimer i uka og er på ingen måte tilstrekkelig for å skaffe disse barna tilstrekkelig språkkompetanse. Spesielt ser vi at begrepsmangelen etter hvert gjør det vanskelig å henge med i flere av skolefagene, og at dette etter hvert kan bidra til økt behov for spesialundervisning. Tilpasset opplæring Etter mange år med stor andel av spesialundervisning hos oss, har vi målrettet forsøkt å redusere behovet for enkeltvedtak og spesialundervisning. Dette har vi blant annet gjort ved å omfordele grunnressursen på skolen, slik at det enkelte trinn kan få større handlingsrom til styrking for elever som trenger noe ekstra. Dette øker fleksibiliteten i hvordan undervisningen kan organiseres på hvert enkelt trinn. Vi ser at dette er fornuftig og at mindre timer nødvendigvis må bindes opp til spesialundervisning. I tillegg har den enkelte lærer hos oss blitt stadig dyktigere i å tilpasse og variere den daglige undervisningen til sine elevgrupper på en slik måte at flere elever kan ha utbytte av det ordinære tilbudet. Side 20 av 29 -

21 Odnes skole Nasjonale prøver for 5.klasse: Engelsk Lesing Regning skalapoeng 51 skalapoeng 48 skalapoeng skalapoeng 53 skalapoeng 52 skalapoeng Skolen har gode resultater på nasjonale prøver for 5.klasse i Resultatene i lesing og engelsk har ligget over landsgjennomsnittet, som er 50 skalapoeng, over tid. Engelskresultatene har vært spesielt høye. Dette året er også resultatene i regning over landsgjennomsnittet. Systematisk jobbing i alle fag, fokus på klassemiljø, relasjonsbygging og et godt skole-hjemsamarbeid, mener vi er årsaken til de gode resultatene. Nasjonale kartleggingsprøver: De nasjonale kartleggingsprøvene i 1.-3.klasse i lesing og regning gir oss en oversikt over de elevene som trenger ekstra oppfølging. Vi har gode rutiner for å få en oversikt over de elevene dette gjelder, men har ikke gode nok tilbud å gi til de elevene som trenger ekstra oppfølging og støtte. Med ressurser til lesekurs, begrepsgrupper og regnegrupper «tidlig innsats», ville vi kunnet gi ekstra hjelp tidlig i utdanningsløpet, og fått en reduksjon i spesialundervisningen. Kartleggingsprøven i engelsk i 3.klasse og digitale ferdigheter i 4.klasse blir gjennomført og fulgt opp på samme måte som kartleggingsprøvene i lesing og regning. Læringsmiljø: Elevundersøkelsen: Skala Støtte fra lærerne 4,5 4,6 4,6 Vurdering for læring 4,4 4,6 4,2 Mestring 4,3 4,4 3,6 Elevdemokrati og 4,2 4,4 4,0 medvirkning Mobbing på skolen 1,4 1,1 1,1 Resultatene på elevundersøkelsen på 7.trinn ligger stort sett på landsgjennomsnittet. Noe lavere resultater i år enn tidligere år. Vi vurderer at det skyldes naturlige variasjoner i årskullene. Undersøkelsen viser lite mobbing og krenkende adferd. I tillegg til elevundersøkelsen har skolen en intern trivselsundersøkelse som gjennomføres 2 ganger pr. år. Kommer det fram at elever blir mobbet eller blir utsatt for krenkende adferd, blir dette tatt opp med de involverte partene. Trivselsundersøkelsen er tema på alle skole/hjemsamtaler. Vi ønsker mer tid til å kunne jobbe systematisk med elevsamtaler. Vi mener det er et viktig tiltak for å fremme læringsmiljøet. Side 21 av 29 -

22 Skolen har ulike arrangementer og trivselstiltak for å forebygge mobbing. Et tiltak er at elevrådet og de eldste elevene på skolen er trivselsledere. De har ansvar for ulike aktiviteter i friminuttene, og skal ha et ekstra øye for elever som går alene i friminuttene. Vi ser at dette tiltaket har gitt resultater i forhold til å skape et godt skolemiljø og forhindre mobbing og krenkende adferd. Resultater på nasjonale prøver, kartleggingsprøver og elevundersøkelsen er drøftet på foreldreutvalgsmøter (FAU) og skolemiljøutvalgsmøter (SU). Satsingsområder: - Naturskole - Vurdering for læring Naturskole: Odnes skole har som visjon å være en aktiv natur- og kulturskole. Derfor har vi dette skoleåret hatt naturskole som satsingsområde og revidert naturskoleplanen vår. Arbeidet har foregått både på team og på fellesmøter. Skolen har et unikt nærområde, og vi har sett på alle stedene som vi benytter i undervisningen, for å nå de ulike fagmålene gjennom forskjellige metoder. Vi har bygget opp planen etter faglig progresjon og de ulike årstidene. Vurdering for læring Vurdering for læring er et felles kommunalt satsingsområde. Skolen har deltatt på to felles kompetansehevingsdager og alle lærerne har deltatt i kommunale nettverksgrupper. En prosjektleder og ressurspersoner på alle skolene har hatt noe nedsatt undervisningstid for å kunne drive prosjektet. Det har vært et nødvendig og viktig bidrag for å få til utviklingsarbeidet. Arbeidet med Vurdering for læring på Odnes skole har i 2015 hatt fokus på økt elevmedvirkning. Vi har tatt utgangspunkt i den enkelte lærers ståsted, og det har blitt lagt til rette for utprøving i klasserom, diskusjoner på team/fellesmøter og deling av praksisfortellinger. For å sikre en felles forståelse og øke vår samlede kunnskap om Vurdering for læring, har Odnes skole tatt i bruk et digitalt videreutdanningskurs, MOOC, fra Høyskolen på Lillehammer. Gjennom ulike moduler har personalet på fellestid arbeidet med ulike del-områder. Skolen opplever at arbeidet har bidratt til en tydeligere og mer kollektiv vurderingspraksis. Egenvurdering i personalet tyder på at den enkelte lærer opplever å ha videreutviklet sin vurderingskompetanse. I det videre arbeidet blir det viktig å forankre god praksis, avsette tid til å fullføre MOOC og revidere planen for Vurdering for læring på Odnes skole. Kompetanseutvikling: I 2015 er det en lærer som tar videreutdanning i skoleledelse i regi av NTNU. Vestsida oppvekstsenter - Et oppvekstsenter med fokus på trygghet, læring og naturglede, Side 22 av 29 -

23 midt i et levende lokalmiljø. Et oppvekstsenter med fokus på læring i et trygt miljø med nulltoleranse for mobbing. Vestsida oppvekstsenter har som mål å gi så vel skoleelever som barnehagebarn en trygg og god skole- og barnehagehverdag med nulltoleranse for mobbing, med sosial tilhørighet og nærhet til lokalsamfunnet. Med godt samarbeid gjennom lek og læring på tvers av disse to kulturene sikres barna en trygg og god overgangen fra barnehage til skole. En skole i barnas livsverden med sammenheng mellom nærmiljøet til skolen og hjemmet, at de er i samme kontekst, gir trygghet hos barna. Trygghet og trivsel i skolehverdagen er en viktig forutsetning for økt læring. Elevsamtaler med fokus på trivsel og faglig utvikling er et viktig tiltak for å sikre dette. Et oppvekstsenter med fokus på læring i aldersblandede grupper. Skolen ved Vestsida oppvekstsenter er en av de over tusen fådelte nærmiljøskolene i Norge, med 17 elever ved skolen og 14 barn i den samlokaliserte barnehagen. Som fådelt skole i et oppvekstsenter foregår undervisning og læring i stor utstrekning i aldersblandede grupper. I noen fag er elevene samlet i grupper på 2-3 årstrinn, mens de i basefagene gis noe trinnvis undervisning av stoff for å sikre god alderstilpasset opplæring på de ulike trinn. Undervisning i aldersblandede grupper stimulerer til læring på ulike nivåer. I samhandling med barn som er kommet lengre i utvikling mestrer elevene mer enn de gjør alene, og vil senere være den som hjelper andre innen samme kunnskapsområde. Et oppvekstsenter med fokus på læring og best mulig resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver, jfr. Kommunens mål. Skolen ved oppvekstsenteret har som mål å gi elevene best mulig læringsutbytte i alle fag, samt å prestere minst like godt på kartleggingsprøver og nasjonale prøver som de andre skolene i kommunen. Det er et mål at elevene fra Vestsida oppvekstsenter skal være funksjonelle lesere og stille godt rustet til ungdomsskolen. Ved økt læringstrykk på alle trinn og felles kommunalt kartleggingssystem med tett oppfølging av resultater er vi nå godt i gang med å nå disse målene. Skolens lave elevtall umuliggjør offentliggjøring av resultater, og kan derfor bare omtales i generell forstand. Et oppvekstsenter med fokus på læring i og med naturen. Skolen, så vel som barnehagen ved Vestsida oppvekstsenter, har en unik mulighet til å ta i bruk læringsrom ute i naturen. Undervisning i og med naturen er derfor en av oppvekstsenterets særegne mål for det pedagogiske arbeidet. Friluftsliv og tverrfaglige undervisningsopplegg ute i for eks. matematikk, naturfag, kroppsøving gir rom for variasjon i undervisningsmetoder og gjør at læreboka i blant kan legges til side til fordel for læringsaktiviteter med kroppslige erfaringer. Videre har vi som målsetning å gi alle barn ved oppvekstsenteret en felles erfaringsbakgrunn i forhold til aktiviteter og opplevelser i naturen i vårt nærmiljø, det være seg med bruk av ski, sykkel, kano og til fots i ulik natur til ulike årstider. En ekskursjonsplan er under utarbeidelse, og vil sikre alle barna de samme mulighetene for å oppleve naturglede og gode turopplevelser etter endt skoleløp ved oppvekstsenteret. Et oppvekstsenter med fokus på stabilitet i ledelsen og i lærergruppa. Side 23 av 29 -

24 Skolen ved Vestsida oppvekstsenter har nå lagt bak seg en noe utfordrende tid over noen år. Dette ga seg også utslag i form av lite stabilitet og forutsigbarhet blant de ansatte i skolen. Situasjonen har nå vært stabil både når det gjelder lærere og ledelse. Vi har stabile voksne rollemodeller med fokus på relasjoner som ser hvert enkelt barn. For å nå dette målet har det vært, og er fortsatt, viktig å jobbe for et godt psykososialt lærings- og arbeidsmiljø for alle ansatte, samt å legge til rette for faglig utvikling. Skolen er i tett samarbeid med både barnehage og SFO, og har faste felles møtepunkter både for barna og de ansatte i form av sangsamlinger, lesestunder i barnehagen, aktivitetsdager, foreldremøter, samarbeidsmøter og avslutninger som er godt innarbeidet. Et oppvekstsenter med fokus på økt elevtall Det er et mål om å øke elevtallet ved skolen. Det er derfor viktig å jobbe for at elevene som tilhører skolekretsen i all hovedsak blir elever ved skolen. Stabil ledelse, kvalifiserte lærere, gode læringsresultater, et god sosialt mobbefritt miljø, og et helhetlig utdanningsløp som en rød tråd helt fra barnehagen til og med mellomtrinnet er viktige faktorer i arbeidet mot dette målet. Det er viktig at vi som fådelt skole har fokus på klasseledelse og samarbeid med andre skoler både på elev- og lærernivå. Som eneste oppvekstsenter i kommunen er det et viktig tiltak i målet for å øke elevtallet å informere om oppvekstsenteret samlede drift, for eksempel med å arrangere åpen uke på huset. Et oppvekstsenter i nært samarbeid med FAU og lokalmiljøet Oppvekstsenterets viktigste oppgave og målsetning er først og fremst å gi et trygt og godt skole- og barnehagetilbud til barna på Vestsida. I tillegg til det er oppvekstsenteret et viktig samlingspunkt hvor barna og foreldrene møtes i ulike sosiale sammenhenger. 17. mai er et godt eksempel på en slik tilstelning hvor FAU og skole/bhg samarbeider om et felles arrangement på nasjonaldagen hvor barnehage- og skolebarn bidrar med underholdning de har øvd på i skoletiden. Det er stort engasjement og mye kompetanse å hente i lokalmiljøet, og foreldre, besteforeldre og andre bidrar aktivt i forbindelse med aktiviteter av ulike slag. FAU er først og fremst et viktig samarbeidsorgan på vegne av foreldregruppa, men også et viktig bindeledd mellom skolen og lokalmiljøet. Vi har et godt og tett samarbeid med FAU med faste møter og tett samarbeid ved arrangementer gjennom året. Et oppvekstsenter med fokus på å delta på felles satsningsområder for hele kommunen Vi har som målsetning å fokusere på kompetanseheving og videreutdanning av personalet ved Vestsida oppvekstsenter på linje med andre skoler og barnehager i kommunen. Vurdering for læring og Økt læringsutbytte i alle fag er også hos oss et viktig satsningsområde. Når det gjelder vurdering for læring har vi nå innarbeidede rutiner for egenvurdering, og uketester på alle trinn. Kameratvurdering prøves også ut i de sammenhengene det er hensiktsmessig å benytte seg av. Underveisvurdering framfor sluttvurdering bidrar til å øke elevenes forståelse og motivasjon for læring. Personalgruppa har vi jobbet med vurdering for læring ved digitale videreutdanningskurs, MOOC, og har som mål å avslutte disse modulene skoleåret 2016/17. Utover disse felles satsningsområdene har vi kurset to lærere i Zippys venner, et skoleprogram som vi ønsker å fortsette med i utvikling av det sosiale arbeidet med elevene. Vi har også en skolehage som nå begynner å ta form. Denne er et viktig element i vårt mål om læring i og med naturen. Side 24 av 29 -

25 Søndre Land Ungdomsskole Resultater: Resultatene på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn sier noe om nivået elevene har etter barneskolen. Elevene på 8.trinn scorer under landsgjennomsnittet i alle fag. Prøvene på 9.trinn ligger markert over gjennomsnittet i lesing og regning. Det er også en positiv utvikling fra 8. til 9.trinn i begge fag. Skolen lå under landsgjennomsnittet i grunnskolepoeng i Karakterene i matematikk er lave, og vi ser en sammenheng mellom lav score på nasjonale prøver på 5.trinn og 8.trinn for dette kullet. Eksamen muntlig ga gode resultater, og skolen har fått gode tilbakemeldinger på gjennomføring. Fag karaktersnitt Matematikk 3,8 Naturfag 3,9 Norsk 5,0 Engelsk 4,44 Tysk 4,55 Samfunnsfag 4,5 Krle 4,5 Resultater elevundersøkelsen. Skolen scorer over landsnivå og fylkesnivå på de fleste indikatorene. Spesielt solid er holdningen til rådgivningstjenesten, hjelp fra lærer og elevdemokrati. I forhold til elevdemokrati er vi av de aller beste i landet. Elevene trives godt ved skolen. Dette samsvarer også med UNGDATAundersøkelsen som sier at 95 % av elevene trives svært godt eller godt på skolen. Motivasjon ligger på landssnittet og er svakt synkende fra 8-10.trinn. Dette er et viktig fokusområde. Skolen gjennomfører nå elevundersøkelsen på alle trinn for å kunne følge utviklingen gjennom tre år. Det er også interessant i forhold til prosjekt «klasseledelse» (Ungdomstrinn i utvikling) Utviklingsarbeid Ungdomsskolen er med i den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling.» Regjeringens mål med satsingen er å gjøre undervisningen mer praktisk og variert for alle elever. Søndre Land ungdomsskole har følgende målsetting for arbeidet på egen skole 1. Å skape flere lærende møter. 2. Å dele kompetanse på tvers av trinn og faggrupper. Side 25 av 29 -

26 For å kunne dele kompetanse er kollegiet delt inn i grupper som observerer hverandres undervisning etter et bestemt mønster. 1. Formøte der det blir enighet om hav som skal observeres. 2. Gjennomføring av skoletimen. 3. Etterarbeid med gjennomgang av timen. Hva har vi gjort +-Hva har vi lært? og hva ønsker vi å ta med oss videre.? Totalt er det så langt gjennomført 5 slike læringsaksjone. Tilbakemeldingen fra ansatte har vært svært positive. To ressurslærere har nedsatt lesetid for å driveprosjektet sammen med skolens ledelse og skoleeier. Prosjektet varer i første omgang ut 2016, men vurderes videreført Fysak. Skolen har fått nasjonal oppmerksomhet rundt denne satsingen, og skal være med i et internasjonalt forskningsprosjekt som varer i minimum tre år. 10 ungdomsskoler i Norge skal være med; 5 på Østlandet og 5 på Vestlandet. Søndre Land ungdomsskole er den eneste skolen i Oppland. Målet er å se på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og mental helse, fysisk aktivitet og skoleprestasjoner samt innholdet i kroppsøvingsfaget. I tillegg har vi vært med på fylkesmannens prosjekt «Et aktivt sinn i en aktiv kropp». Dette prosjektet har resultert i nye anlegg som kunstgressbane, sandvolleybane, klatrevegg og snaserom. Bryggeanlegg og uteklasserom er under planlegging. Skolen har blitt brukt som foregangseksempel i denne sammenheng. Velkomstklasser: Skolen har skoleåret tatt imot om lag 30 enslige mindreårige asylsøkere. Det har vært gjort en stor innsats for å gi disse ungdommene et forsvarlig tilbud. Arbeidet har vært svært krevende med den ballasten elevene har med seg. Side 26 av 29 -

27 6. Konklusjon og plan for oppfølging Tilstandsrapporten viser at det drives mye godt undervisnings- og utviklingsarbeid i skolene i Søndre Land, men resultatene varierer noe. Det er gledelig å konstatere at elevene stort sett trives på skolen og er tilfreds med læringsmiljøet. Resultatene på nasjonale prøver og avgangsresultatene var relativt svake i 2015 sammenlignet med tidligere år, og sammenlignet med andre kommuner. Det synes heller ikke å være vesentlige endringer i det som tidligere har vært pekt på som hovedutfordringer for skolene i Søndre Land: Resultatene i regning / matematikk har over flere år ligget under landsgjennomsnittet. Det er for mange elever på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver Avgangsresultatene for guttene ligger under gjennomsnittet Gjennomføringen i videregående skole er lavere enn gjennomsnittet. I arbeidet med å heve matematikkresultatene har kommunen de senere årene prioritert søkere til videreutdanning i matematikk, og flere lærere har benyttet seg av denne muligheten. Rektorgruppa har ved flere anledninger drøftet også andre mulige tiltak for å bedre resultatene, og vil vurdere å foreslå igangsetting av et eget utviklingsprosjekt knyttet til matematikkfaget antagelig fra høsten Inntil da vil fokuset være rettet mot en grundig implementering av prosjektene «vurdering for læring» og «ungdomstrinn i utvikling». Disse prosjektene vil forhåpentligvis i seg selv ha positive virkninger på elevenes læringsresultater. Tidlig innsats, fokus på lese- og skriveopplæring 1. 4 klasse med lesekurs, og tilstrekkelig opplæring i norsk til fremmedspråklige elever vil være viktige tiltak for å forbedre resultatene, og redusere andelen på laveste mestringsnivå. Det er viktig å ha gode systemer for kartlegging og oppfølging av elever med svake resultater. Derfor ble det forrige skoleår utarbeidet rutiner for oppfølging av kartleggingsprøver. Stramme økonomiske rammer gjør det utfordrende å gjennomføre gode tiltak slik som lesekurs og særskilt norskopplæring for fremmedspråklige. Så langt rammene tillater, vil det bli forsøkt å gjennomføre disse tiltakene. I tillegg gir fjorårets resultater grunn til å vurdere både i rektorgruppa og i lærerkollegiene om det er andre tiltak som bør vurderes for å snu utviklingen og sikre at målsettingen om resultater på linje med gjennomsnittet blir oppnådd. Stortinget vedtok under behandlingen av statsbudsjettet for 2016 å bevilge midler til kommunene for å forsterke tidlig innsats i skolen. For Søndre Land betyr det at barneskolene tilføres til sammen ett ekstra årsverk fra august Spesialundervisningen er blitt redusert de senere årene, og ligger nå omkring gjennomsnittet i andre kommuner. Utfordringen framover er å sikre kvaliteten i hele prosessen knyttet til spesialundervisning. Våren 2016 er det innført nye rutiner for samhandlingen mellom skolene og PPT knyttet til spesialundervisning. Nye tilsvarende rutiner for barnehagene er under utarbeidelse. Side 27 av 29 -

28 Vedlegg Om de nasjonale prøvene Ungdomstrinnet Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: 1. forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring 2. kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner 3. kan vurdere om svarene de får er rimelige 4. kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på Side 28 av 29 -

29 spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Barnetrinnet Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: 1. kan løse en gitt utfordring 2. kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner 3. kan vurdere om svarene er rimelige 4. kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 29 av 29 -

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Søndre Land kommune. Tilstandsrapport for grunnskolen

Søndre Land kommune. Tilstandsrapport for grunnskolen Søndre Land kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Innhold 0. Sammendrag... 3 1. Innledning... 3 2. Overordnet utviklingsarbeid... 4 Ungdomstrinn i utvikling... 4 Vurdering for læring... 4 3. Elever,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 13.08.2018 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Mandag 4. desember, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014

Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014 Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Kontrollutvalget Sekretariatet KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Bjørg Horn (SBL), leder Finn Øksne (Sp), nestleder Gerd Margot Michaelsen (Ap) Torgeir Søfferud (FrP), første vara Gjøvik, 12. september

Detaljer

Tilstandsrapport for Grunnskolen per 4.oktober 2017

Tilstandsrapport for Grunnskolen per 4.oktober 2017 T Tilstandsrapport for Grunnskolen per 4.oktober 2017 Onsdag 4. oktober, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolene i Bjugn Innhold Elever og undervisningspersonale...3 Antall elever og lærerårsverk...3 Lærertetthet...4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Torsdag 26. januar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune 2015-2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Mandag 30. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Morellbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2016 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...

Detaljer

2016/ Sør-Varanger kommune

2016/ Sør-Varanger kommune 2016/ Sør-Varanger kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 20.11.2017 Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-20. juni 2017 Tirsdag 20. juni, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016-2017

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Torsdag 12. oktober, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

Tilstandsrapport for Øyerskolen

Tilstandsrapport for Øyerskolen Mandag 27. april, 2015 Tilstandsrapport for Øyerskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Sektormålene for barnehage og grunnopplæringen Alle barn skal

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

Dialognotat kvalitetsmelding 2017, skole og barnehage.

Dialognotat kvalitetsmelding 2017, skole og barnehage. Dialognotat til kommunestyret for arbeid med kvalitetsmeldingen 2017 for skole og barnehage. Det er fastsatt kommunestyremøte 30. januar hvor kommunestyret i dialog med oppvekstsjef skal sette rammer for

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 3 Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 1. og 2.klasse har uteskole på Asphaugen Forord Det vises til Opplæringsloven 13 10: (.) Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Skolebilde for Moen skole skoleåret

Skolebilde for Moen skole skoleåret Del I Side 1 Skolebilde for Moen skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 131 2013 141 2014 138 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Tirsdag 16. mai, 2019 Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Vedlegg til Tilstandsrapport Kvalitetsvurdering av grunnskolen Oversikt over skolenes nøkkeltall og resultater

Vedlegg til Tilstandsrapport Kvalitetsvurdering av grunnskolen Oversikt over skolenes nøkkeltall og resultater Vedlegg til Tilstandsrapport 2018 Kvalitetsvurdering av grunnskolen Oversikt over skolenes nøkkeltall og resultater Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 vedlegg Innhold 1. OM VEDLEGG TILSTANDSRAPPORTEN...3

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Onsdag 27. mai, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

FURUSET SKOLES PROFIL ( ) FURUSET SKOLES PROFIL Furuset skole har tre satsningsområder i Strategisk plan 2018-22 Et godt skole- og læringsmiljø Lesing Regning Furuset Aktivitetsskole har to satsningsområder i Strategiskplan 2018-22

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 4. april, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015 Fredag 19. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Tilstandsrapport 2017 med utviklingsmelding Kroer skole

Tilstandsrapport 2017 med utviklingsmelding Kroer skole Tilstandsrapport 2017 med utviklingsmelding 2018 Kroer skole Del 1 Tilstandsrapport 2017 Skolens satsningsområder for 2017 Ledelse og organisasjonsutvikling Spesialundervisning Læringsmiljø Slik har skolen

Detaljer

Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017

Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017 Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017 Innledning Virksomhetsplanen for kommunalområde oppvekst bygger på kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen for perioden 2017 2020. Med utgangspunkt i mål

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Dato... 03.06.2015 Vår Ref... KÅB-6093/15 Arkiv... A20 Saksnr... 15/876 Deres Ref... Søndre Land kommune

Dato... 03.06.2015 Vår Ref... KÅB-6093/15 Arkiv... A20 Saksnr... 15/876 Deres Ref... Søndre Land kommune Dato... 03.06.2015 Vår Ref... KÅB-6093/15 Arkiv... A20 Saksnr... 15/876 Deres Ref... Søndre Land kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 Innhold 0. Sammendrag... 4 1. Innledning... 4 2. Elever, årsverk

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016

Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak

NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak 2019-2022 Skolens visjon «God, aktiv læring for alle - trygge, motiverte elever med læringsglede» NORDKISA SKOLE - Strategiske mål og tiltak 2019-2022 FELLES KOMMUNALE

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato:

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato: Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune 2016 Saksnr. 16/3900 Journalnr. 15340/16 Arkiv A20 Dato: 27.10.2016 Sammendrag Rakkestadskolen har hatt stor vekst fra 2009 til 2015. Andel årsverk har økt fra

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2016 Ås ungdomsskole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger...

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Formannskapet behandlet saken den 22.06.2015, saksnr. 98/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre

Detaljer

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen

Evenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 4 3. Hovedområder og indikatorer... 5 3.1. Elever og undervisningspersonale... 5 3.1.1. Antall elever og lærerårsverk...

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016

Kvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016 Kvalitet i skolen Tilstandsrapport 2016 Muligheter på vann og på land Leirfjord barne- og ungdomsskole 7. klasse 2015 Leirfjord kommune november 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 Eide kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 Eide kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 kommune Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Torsdag 14. august, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22) Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013. Mål Nasjon Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2013 2012 2011 2013 Andel elever med enkeltvedtak 8,6

Detaljer

Skolebilde for Fredheim skole skoleåret

Skolebilde for Fredheim skole skoleåret Del I Side 1 Skolebilde for Fredheim skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 123 2013 121 2014 117 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Formannskap 19.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Morellbakken Strategisk Plan- Morellbakken - 2016 Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer