Søndre Land kommune. Tilstandsrapport for grunnskolen

Transkript

1 Søndre Land kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

2 Innhold 0. Sammendrag Innledning Overordnet utviklingsarbeid... 4 Ungdomstrinn i utvikling... 4 Vurdering for læring Elever, årsverk og utgifter... 4 Antall elever... 4 Antall årsverk Grunnskole... 5 Undervisningskompetanse... 6 Lærertetthet... 6 Spesialundervisning... 7 Driftsutgifter undervisning... 7 Enhetskostnader og andre nøkkeltall Læringsmiljø Læringsresultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver 8. trinn Nasjonale prøver 9. trinn Andelen elever i laveste mestringsgrupper Karrakterer 10. trinn Grunnskolepoeng 10. trinn Oppsummering læringsresultater Gjennomføring i videregående skole Rapport fra den enkelte skole Fryal skole Odnes skole Vestsida oppvekstsenter Søndre Land Ungdomsskole Konklusjon og plan for oppfølging Vedlegg Side 2 av 29 -

3 0. Sammendrag Antall elever i grunnskolen opprettholdes når barn bosatt i mottak og på omsorgssenter telles med. Holdes disse barna utenfor, er antall elever bosatt i Søndre Land på vei ned. Spesialundervisningen målt i antall elever lå i 2016 omtrent på samme nivå som året, men antall timer til spesialundervisning gikk likevel ned. Det psykososiale miljøet og læringsmiljøet på skolene vurderes av elevene å være godt sammenlignet med landsgjennomsnittet, men andelen elever på 7. trinn som opplever mobbing er litt høyere enn gjennomsnittet. Resultatene på nasjonale prøver på 5. trinn lå i 2016 omkring landsgjennomsnittet, mens resultatene på 8. trinn lå litt under gjennomsnittet. Resultatene på nasjonale prøver på 9. trinn viser en positiv utvikling i forhold til resultatene for de samme elevene året før. Eksamensresultatene for avgangselevene våren 2016 lå omkring landsgjennomsnittet i kjernefagene (norsk, matematikk og engelsk), mens standpunktkarakterene lå litt under. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng (sum av alle standpunkt og eksamenskarakterer) var på 38,4 poeng, noe som er under gjennomsnittet for landet og Oppland fylke. Guttene hadde i 2016 i gjennomsnitt 10 færre grunnskolepoeng (en hel karakter) enn jentene. Andelen elever på det laveste mestringsnivå på nasjonale prøver har utviklet seg i positiv retning sammenlignet med 2015 i norsk og engelsk, men vært negativ i matematikk. Gjennomføringsgraden i videregående skole har de senere årene vist en positiv utvikling. 1. Innledning Rådmannen i kraft av sin rolle som administrativ skoleeier - plikter i henhold til opplæringsloven å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskolen. Rapporten skal gi kommunestyret oversikt over elevenes læringsresultater og læringsmiljøet i skolen, og gi grunnlag for å vurdere mål og strategier for grunnskolen i Søndre Land Tilstandsrapporten er et viktig instrument i skoleeiers oppfølging av skolene. Den skal legge grunnlag for en målrettet styring av sektoren. Tilstandsrapporten skal peke på hovedutfordringene, og legge grunnlag for en god dialog på den enkelte skole, mellom skolene og rådmannen og mellom administrasjonen og kommunestyret. Tilstandsrapporten presenterer resultater fra utdanningsdirektoratets elevundersøkelse, nasjonale prøver høsten 2016 i norsk, matematikk og engelsk på 5., 8. og 9. trinn, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng på 10. trinn våren 2016 og informasjon om frafall i videregående skole. Tilstandsrapporten er skoleeiers verktøy og grunnlag for: Analyse og kvalitetsvurdering Dialog om kvalitetsutvikling Valg av mål og strategier for videre utviklingsarbeid. Tilstandsrapporten har dels en rapporteringsfunksjon (presenterer skoleresultater) og dels en funksjon med å legge grunnlag for videre utviklingsarbeid. Derfor er det viktig at tilstandsrapporten blir gjenstand for en bred diskusjon på skolene og blant politikere. Det må være en åpen diskusjon om hva som er bra, hva som er mindre bra og hva som kan gjøres for å videreutvikle læringsmiljøet på skolene. Side 3 av 29 -

4 2. Overordnet utviklingsarbeid Det skolebaserte utviklingsarbeidet i 2016 var konsentrert om prosjektene ungdomstrinn i utvikling og vurdering for læring. Ungdomstrinn i utvikling Dette prosjektet er nærmere omtalt under kapittelet om Søndre Land ungdomsskole på side 24. Vurdering for læring Dette prosjektet ble avsluttet sommeren Målet med prosjektet var økt læringsutbytte hos elevene gjennom en positiv utvikling av vurderingspraksis hos alle lærere. Prosjektet er oppsummert i en egen rapport. I rapporten har rektorene oppsummert effektene av prosjektet i følgende punkter: Arbeidet i nettverksgrupper på tvers av skoler og felles kursdager har gitt en bedre samarbeidskultur på tvers av skoler Arbeidsmåtene i prosjektet har gitt verdifull erfaring i å jobbe utviklingsorientert. Noen av elevene er blitt mer bevisst egen læring Noen av lærerne er blitt mer fokusert på kompetansemål og mindre på lærebøker Skolene og lærerne har fått mye erfaring med bruk av læringspartner Vurdering for læring er blitt en del av hverdagen for elever og lærere 3. Elever, årsverk og utgifter Antall elever Fryal skole Odnes skole Vestsida oppvekstsenter SLUS SUM kommunale skole Land Montessoriskole SUM Søndre Land Tabell 1: Antall elever i kommunen samlet og på den enkelte skole per Kilde: GSI Elevtallet i de kommunale skolene er redusert med 27 elever fra Elevtallet inkluderer 28 elever bosatt på asylmottak eller omsorgssenter for enslige mindreårige. De fordeler seg med 9 elever på Fryal og 19 elever på SLUS. Side 4 av 29 -

5 Hvis en ser bort fra elevene bosatt på mottak og omsorgssenter har det vært en nedgang i antall skoleelever i kommunale skoler bosatt i Søndre Land fra 2013 til Utviklingen varierer likevel litt mellom skolene. Fryal skole og Odnes skole har begge hatt en liten økning, mens det har vært nedgang ved Vestsida oppvekstsenter og på ungdomsskolen. Elevtallet ved Land Montessoriskole har gått litt ned med 7 elever fra 2015 til Antall årsverk Grunnskole Søndre Land, sum årsverk 85,5 80,5 84,4 84,9 Fryal 32,2 28,6 31,1 31,2 Herav undervisning 23,2 23,1 24,6 25,0 Herav assistent 6,6 3,0 3,8 3,5 Herav andre årsverk 2,5 2,5 2,7 2,7 Odnes 15,5 14,6 14,3 15,6 Herav undervisning 11,5 10,4 11,0 12,1 Herav assistent 1,7 2,8 1,9 2,1 Herav andre årsverk 1,4 1,4 1,4 1,4 Vestsida oppveksts. (skole) 4,8 4,4 3,8 4,4 Herav undervisning 2,9 3,6 2,7 3,3 Herav assistent 1,1 0,0 0,3 0,3 Herav andre årsverk 0,8 0,8 0,8 0,8 SLUS 33,0 32,9 35,2 33,7 Herav undervisning 25,4 23,1 27,2 25,5 Herav assistent 4,1 5,4 3,6 3,5 Herav andre årsverk 3,5 4,4 4,4 4,7 Tabell 2: Antall årsverk i kommunen samlet og på den enkelte skole per Kilde: GSI For skolene samlet var det en økning på 0,5 årsverk fra 2015 til Økningen i årsverk på barneskolene skyldes blant annet tilskudd fra staten til flere lærerårsverk på trinn og økning i timetallet til naturfag på mellomtrinnet. På Odnes skole skyldes økningen i tillegg full klassedeling (ingen sammenslåtte klasser), økt svømmeopplæring og timer til bibliotekansvarlig. Nedgangen på ungdomsskolen har sammenheng med at det er færre elever i velkomstklassen. Side 5 av 29 -

6 Undervisningskompetanse Kompetansekravene for tilsetting og undervisning i grunnskolen ble endret med virkning fra Det kreves 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i norsk, matematikk og engelsk på barnetrinnet. På ungdomstrinnet kreves det 60 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i norsk og 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i de fleste øvrige fag. Dette kompetansekravet kommer i tillegg til det generelle kravet om lærerutdanning som gjelder for tilsetting i grunnskolen. For lærere som ikke oppfyller kravet til undervisningskompetanse i et eller flere fag er det innført en overgangsperiode til 2024 for å oppfylle kravet. Følgende tabell viser antallet lærere på barnetrinnet og på ungdomstrinnet som per ikke hadde tilstrekkelig kompetanse til å undervise i norsk, matematikk og engelsk (men som likevel oppfyller kravet til tilsetting i skolen). Barnetrinnet SLUS 0 30 stp 0-29 stp stp Norsk 6 6 Matematikk 24 9 Engelsk 26 2 SUM Innenfor den statlige ordningen «kompetanse for kvalitet» skjer det for tiden en storstilt videreutdanning. I Søndre Land har 10 lærere gjennomført videreutdanning etter at kartleggingen per ble foretatt. Lærertetthet Lærertetthet handler om antall elever per lærer. I Søndre Land kommune totalt er den inneværende skoleår på 10,8 elever per lærer. De siste fire årene har den ligget på mellom 11,5 og 12,0. Gjennomsnittet i kommunegruppen og i Oppland ligger omkring 12,0 elever per lærer. På ungdomstrinnet er det inneværende skoleår 13,3 elever per lærer, noe som er omkring samme nivå som de senere årene. Lærertettheten på ungdomstrinnet ligger på omtrent samme nivå som snittet i Oppland fylke, men under gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og landet som helhet. På barnetrinnet kan differansen delvis forklares med at Vestsida oppvekstsenter som en liten fådelt skole har relativt få elever per lærer. På ungdomstrinnet er det en høyere lærertetthet i undervisningen av elever fra asylmottak/omsorgssenter. Side 6 av 29 -

7 Spesialundervisning Søndre Land totalt elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning 176, ,7 148,5 Fryal elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning per uke 70,0 38,5 31,2 30,8 Odnes elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning per uke 41,0 63,0 52,5 45,8 Vestsida elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning per uke 5,0 15,0 0 0 SLUS elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning per uke 60,1 67,5 93,0 72 Tabell 4. Antall enkeltvedtak og timer spesialundervisning Kilde: GSI Tabellen viser at antall elever som får spesialundervisningen er konstant, mens antall timer per uke har gått ned. Driftsutgifter undervisning Netto driftsutgifter totalt Fryal Odnes Vestsida SLUS Tabell 3: Netto driftsutgifter undervisning (kostrafunksjon 2020) Kilde: Kommunens regnskap Etter at budsjettet til grunnskole ble redusert til og med 2013, har utgiftene fra 2014 holdt seg ganske konstant. Side 7 av 29 -

8 Enhetskostnader og andre nøkkeltall Søndre Land 2015 Søndre Land 2016 Komm.gr Oppland 2016 Landet u/ Oslo 2016 Netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger Utgifter til undervisningsmateriell per elev Andel timer til spesialundervisning av antall timer totalt ,8 15,0 17,9 15,6 17,5 Netto driftsutgifter per innbygger økte fra 2015 til 2016, men lå likevel under gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og omkring gjennomsnittet i Oppland. Utgifter til undervisningsmateriell ligger over gjennomsnittet i gruppene som det her er sammenlignet med. Andel timer til spesialundervisning har gått ytterligere ned, og ligger under gjennomsnittet i de andre gruppene. Side 8 av 29 -

9 4. Læringsmiljø Resultatene i dette kapittelet er basert på elevundersøkelsen gjennomført vinteren 2017 for elever på 7. og 10. trinn. Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,8 4,6 4,3 4,4 Kommunegr. 10 4,5 4,4 4,0 4,0 Oppland 4,4 4,5 3,9 4,1 Landet 4,4 4,4 4,0 4,0 Resultatene både på 7. trinn og 10. trinn er litt bedre enn gjennomsnittet for de andre gruppene. Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,5 4,1 3,7 3,6 Kommunegr. 10 4,0 4,0 3,3 3,3 Oppland 4,0 3,9 3,2 3,3 Landet 3,9 3,9 3,3 3,3 Resultatene for Søndre Land er bedre enn gjennomsnittet for de andre gruppene. På 7. trinn er det imidlertid en markert nedgang sammenlignet med forrige skoleår. Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,4 4,3 3,8 4,0 Kommunegr. 10 4,1 4,1 3,7 3,9 Oppland 4,1 4,1 3,7 3,9 Landet 4,1 4,1 3,8 3,8 Resultatene på læringskultur ligger litt over gjennomsnittet både på 7. trinn og 10. trinn. Side 9 av 29 -

10 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,2 4,1 4,0 4,1 Kommunegr. 10 4,0 4,1 3,9 4,0 Oppland 4,1 4,1 3,9 4,0 Landet 4,1 4,1 4,0 4,0 Resultatene ligger omkring gjennomsnittet for de andre gruppene. Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,3 4,1 3,9 3,9 Kommunegr. 10 3,9 3,8 3,3 3,4 Oppland 3,8 3,9 3,2 3,4 Landet 3,8 3,8 3,2 3,3 Resultatene på elevdemokrati og medvirkning ligger over gjennomsnittet for de andre gruppene. Mobbing på skolen Følgende tabell viser andel elever som har rapporterer at de har blitt mobbet av andre elever 2 3 ganger i måneden eller oftere. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 7,5 4,7 Kommunegr. 10 5,8 4,6 4,1 4,3 Oppland 4,3 5,2 5,0 4,9 Landet 4,5 5,5 4,2 5,1 Tallene viser at det er en relativt høy andel av elevene, spesielt på 7. trinn, som rapporterer at de opplever mobbing på skolen. Det foreligger ikke tall for forrige skoleår i Søndre Land. Oppsummering Resultatene på elevundersøkelsen er gode sammenlignet med andre kommuner på de fleste indikatorer. Men andelen som opplever mobbing fra andre elever er urovekkende høy. Dette er et område som må følges opp. Side 10 av 29 -

11 5. Læringsresultater Læringsresultatene vurderes ut fra følgende indikatorer: Resultater nasjonale prøver 5., 8. og 9. trinn Eksamensresultat og grunnskolepoeng 10. klasse Gjennomføring Nasjonale prøver 5. trinn Lesing Regning Engelsk Landet Resultatet på nasjonale prøver på 5. trinn inneværende skoleår ligger over landsgjennomsnittet i lesingog engelsk, men under gjennomsnittet i regning. I forhold til de to foregående årene viser årets resultater en positiv utvikling. Nasjonale prøver 8. trinn Lesing Regning Engelsk Landet Resultatet inneværende år ligger under landsgjennomsnittet i alle fag. Utviklingen har gått i negativ retning sammenlignet med tallene for to år siden. Nasjonale prøver 9. trinn Lesing Regning Landet lesing Landet regning Side 11 av 29 -

12 Andelen elever i laveste mestringsgrupper I tillegg til målsettingen om resultater på linje med landsgjennomsnittet, er det i kommuneplanen nedfelt en målsetting om å redusere andelsen elever på de laveste mestringsnivåene. Prestasjoner på laveste mestringsnivå indikerer at elevene har så svake grunnleggende ferdigheter at de vil ha vanskeligheter med å ha et forsvarlig utbytte av undervisningen senere i skoleløpet, og stå i fare for å ikke kunne fullføre videregående skole. Derfor er det viktig å redusere andelen elever på dette nivået. Femte trinn Følgende tabell viser andelen elever på mestringsnivå en på nasjonale prøver på 5. trinn (gjennomsnittet er på 25 %) Lesing 23,3 27,5 28,8 20,0 Regning 18,2 30,8 23,6 32,7 Engelsk 22,2 23,5 34,0 18,0 I 2016 var det færre elever i mestringsgruppe 1 sammenlignet med landsgjennomsnittet i lesing og engelsk, mens det var flere enn gjennomsnittet i regning. Åttende trinn På ungdomsskolen deles resultatet på nasjonale prøver i fem mestringsnivåer. Både nivå 1 og nivå 2 gir indikasjon om svake ferdigheter. En andel på 30 % på mestringsnivå 1 og 2 er et resultat på linje med gjennomsnittet. Følgende tabell viser andelen på mestringsnivå 1 og 2 på 8. trinn Lesing 29,3 30,4 33,4 30,2 Regning 32,4 33,8 41,3 42,6 Engelsk 24,6 24,0 40,0 30,9 I 2016 var andelen elever i de to laveste mestringsgruppene omkring landsgjennomsnittet i lesing og engelsk, mens det lå over gjennomsnittet i matematikk. Karrakterer 10. trinn Oppland 2016 Nasjonalt 2016 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 2,7 3,6 3,4 3,5 Norsk hovedmål 3,6 3,4 3,8 3,8 Side 12 av 29 -

13 standpunkt Matematikk skriftlig eksamen Matematikk standpunkt Engelsk skriftlig eksamen Engelsk skriftlig standpunkt 2,3 3,4 3,2 3,3 2,9 3,0 3,4 3,5 3,5 3,5 3,4 3,6 3,6 3,5 3,9 3,9 Grunnskolepoeng 10. trinn Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal Søndre Land 39,2 40,0 38,8 38,4 Oppland fylke 39,6 39,7 40,2 40,7 Nasjonalt 40,0 40,3 40,7 41,1 Følgende tabell viser utviklingen i grunnskolepoeng for henholdsvis jenter og gutter Jenter 43,5 43,5 40,9 44,2 gutter 35,4 36,0 37,0 34,3 Etter at differansen mellom grunnskolepoeng for jenter og gutter i 2015 hadde gått ned sammenlignet med tidligere år, gikk differansen i 2016 opp igjen og var på hele ti poeng. Det vil si at guttene har et gjennomsnittsresultat på en hel karakter lavere enn jentene. Sammenlignet med tidligere år hadde jentene i 2016 det høyeste antall grunnskolepoeng, mens guttenes grunnskolepoeng var på det laveste nivået. Side 13 av 29 -

14 Oppsummering læringsresultater Resultatene på nasjonale prøver på femte trinn viser en positiv utvikling i forhold til året før, og ligger omkring landsgjennomsnittet. Andelen elever på laveste mestringsnivå har gått ned i norsk og engelsk, men opp i matematikk. På åttende trinn var resultatene høsten 2016 omtrent på samme nivå som i 2015, men under landsgjennomsnittet. Andelen på laveste mestringsnivå var relativt høyt i matematikk, men omkring gjennomsnittet i norsk og engelsk. Resultatene på 9. trinn 2016 viser en positiv utvikling fra resultatene for de samme elevene på 8. trinn året før i alle fag. Standpunktkarakterene i norsk, engelsk og matematikk, og eksamenskarakterene i engelsk ligger omkring gjennomsnittet fra året før. Eksamenskarakterene i norsk og matematikk har hevet seg betydelig i forhold til Sammenlignet med landsgjennomsnittet lå standpunktkarakterene noe lavere, mens eksamenskarakterene lå omkring gjennomsnittet. Dette indikerer at lærerne i Søndre Land vertfall ikke er for snille i sin vurdering av eleven. På dette området skiller Søndre Land ungdomsskole seg fra de fleste andre ungdomsskoler i vårt distrikt ved at de andre skolene jevnt over har høyere standpunktkarakterer enn eksamenskarakter blant sine elever. De samlete grunnskolepoeng for avgangselevene viser at gjennomsnittet i Søndre Land ligger lavere enn Oppland fylke og lavere enn landsgjennomsnittet. Differansen mellom jentenes og guttenes grunnskolepoeng var i 2016 ekstra stor. Gjennomføring i videregående skole Indikator og nøkkeltall Nasjonalt 2015 Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole ,8 98,1 Tabellen viser nedgang i andelen elever som er registrert i videregående opplæring samme år som de går ut av grunnskolen. Muligens kan det dreie seg om elever fra asylmottaket eller omsorgssenteret som ikke har gått rett over til videregående skole. Den neste tabellen viser andelen elever som har fullført og bestått alle fag det første året på videregående. Fullført VG 1 på ett år Søndre Land Oppland Gj.snitt for elever avsluttet grunnskole Gj.snitt for elever avsluttet grunnskole ,0 % 80,6 % 78,3 % 76,6 % Side 14 av 29 -

15 Gj.snitt for elever avsluttet grunnskole Gj.snitt for elever avsluttet grunnskole ,6 % 84,0 % 88,0 % 85,3 % Gjennomføringsgraden fortsetter å bevege seg i positiv retning, og elevene fra Søndre ligger nå over gjennomsnittet i Oppland. Følgende tabell viser andelen av elever bosatt i Søndre Land som ikke hadde fullført eller bestått videregående skole fem år etter avsluttet grunnskolen (kilde: Folkehelseinstituttet) Fem år etter avsluttet grunnskole Søndre Land Oppland Landet Gj.snitt ,0 % 23,0 % 23,0 % Gj.snitt ,0 % 25,0 % 24,0 % Gj.snitt ,2 % 26,1 % 24,5 % Gj.snitt ,0 % 27,0 % 25,3 % Gjennomføringsgraden for hele videregående skole viser også en positiv utvikling, men gjennomføringen for elever fra Søndre Land er fortsatt lavere enn gjennomsnittet for Oppland og landet som helhet. Side 15 av 29 -

16 6. Rapport fra den enkelte skole I dette kapittelet presenteres mål, resultater, utviklingsarbeid og satsingsområder på den enkelte skole. Fryal skole Mål og satsingsområder Læringsmiljø: Et trygt og mobbefritt skolemiljø Læring: a. Økt læringsutbytte i alle fag. Alle elever skal være funksjonelle lesere når de begynner på ungdomsskolen. Det vil blant annet si at færrest mulig av elevene skal være på nivå 1 i lesing på nasjonale prøver. b. Vurdering for læring. Det skal være en felles forståelse og felles, gjenkjennbar praksis i vårt vurderingsarbeid. Det er et mål å få elevene til å utvikle gode metakognitive ferdigheter, slik at de selv etter hvert kan regulere sine egne læringsprosesser ved å benytte for dem hensiktsmessige læringsstrategier i tilegnelsen av nytt lærestoff. Vurderingen skal fremme læring og det skal derfor legges langt større vekt på underveisvurdering, enn på ettervurdering og kontroll av læring. c. Tilpasset opplæring. Skolen skal utvikle et tiltakssystem, som skal bidra til å redusere behovet for spesialundervisning og dyktiggjøre oss i tilpasset opplæring. Måloppnåelse 1. Læringsmiljø Vi mener å ha gode rutiner for kartlegging/avdekking av mulig mistrivsel og mobbing. Det gjennomføres en årlig, lokal trivselsundersøkelse i tillegg til elevundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet hvert år i 7. klasse. Dette for å fange opp flere trinn og tydeligere tilfeller av mistrivsel og mobbing. Undersøkelsen er ikke anonym og gjør det enklere å identifisere de elevene som ikke har det bra på skolen. Elevundersøkelsen fra 2016 viser et noe negativt resultat for vår del, i forhold til utviklingen de senere årene. Årets sjuendetrinn scorer dårligere på samtlige indikatorer, bortsett fra «Faglig utfordring», som viser bedre score, enn tidligere. Årets resultat skiller seg imidlertid ikke særlig negativt ut i forhold til landsgjennomsnittet, hvor 7 av 11 indikatorer ligger på eller over snittet. Skolen har i år innført «Mitt Valg», som et systemisk verktøy i skolens arbeid mot mobbing og vårt arbeid med å bygge godt læringsmiljø i alle klasser. Alle skolens lærere har gjennomført kurs i forhold til dette opplegget. Skolen har også blitt med i et forskningsarbeid, som skal vurdere effekten av «Mitt Valg». Forskere vil følge årets femtetrinn i tre år framover opp mot skolens arbeid med «Mitt Valg». Dette vil tilføre skolen ekstra kompetanse i bruken av opplegget, som forhåpentligvis også kan bidra positivt til å få på plass et godt systematisk arbeid med sosiale ferdigheter og bygging av gode, velfungerende elevgrupper ved vår skole. Side 16 av 29 -

17 Ved avdekking av mobbing har skolen gode rutiner for oppfølging og tiltak. Rektor fatter enkeltvedtak og ledelsen involveres direkte i mobbesaker. Vi er opptatt av rask håndtering og gode, umiddelbare tiltak. Det vises for øvrig til skolens handlingsplan mot mobbing. Indikator og nøkkeltall (nasj. gj.snitt) Læringskultur 4,5 4,5 4,2 (4,1) Elevdemokrati og 4,4 4,4 3,9 (3,8) medvirkning Faglig utfordring 4,3 4,3 4,5 (4,1) Felles regler 4,6 4,6 4,1 (4,3) Trivsel 4,6 4,6 4,0 (4,4) Mestring 4,1 4,3 4,0 (4,1) Støtte fra lærerne 4,6 4,8 4,5 (4,4) Motivasjon 4,1 4,3 3,8 (3,8) Vurdering for læring 4,3 4,5 4,0 (3,9) Støtte hjemmefra 4,5 4,5 4,4 (4,4) Mobbing på skolen 1,2 1,3 1,4 (1,3) Læring Økt læringsutbytte i alle fag Satsingen på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag, har blant annet gitt økt bevissthet rundt arbeidet med begreper og tilnærmingen til fagtekster i ulike fag. Skolen har prioritert spissede tiltak for elever som strever med lesingen sin, med blant annet opplegg som legger vekt på strukturert begrepsopplæring. Det systematiske arbeidet med lesekurs, som vi opplevde gode resultater med tidligere, vil vi nå få på plass igjen fra neste skoleår. Vurdering for læring Verktøyene fra dette satsingsområdet har bidratt til en mer kollektiv orientert praksis hos oss på sentrale pedagogiske områder. Vurdering for læring virker positivt inn på elevenes læringsevne, læringsmotivasjon og læringsrefleksjon. Skolen har de to siste skoleår deltatt i et nettbasert kompetansetilbud i vurdering for læring (MOOC), via høgskolen i Lillehammer. Dette har bestått av åtte moduler som inneholder læringsressurser og støtte til kollektiv profesjonsutvikling og skoleutvikling, læreplanforståelse, tidspunkt i underveisvurdering, målorientering, læringsfremmende tilbakemeldinger, elevinvolvering, læringsledelse og ulike vurderingsverktøy, læring i nettverk og utvikling av vurderingskultur. Vi ble ferdig med dette prosjektet til jul. Side 17 av 29 -

18 Nasjonale prøver Engelsk Lesing Regning poeng 52 poeng 50 poeng poeng 47 poeng 48 poeng poeng 51 poeng 48 poeng (Landsgjennomsnittet er 50 poeng) Det er påtagende at utviklingen i leseferdighet har utviklet seg negativt siden , da vi ikke lenger hadde kapasitet til å videreføre satsingen vår på lesekurs. Andelen elever på nivå 1 gikk ned fra 31,1 i til 9,7 i , da vi jobbet mest systematisk med lesekurs på skolen. Forhåpentligvis har vi klart å snu denne trenden nå. De systematiske lesekursene, som særlig er rettet mot elever på 3.- og 4. klasse, vil være i gang igjen fra neste skoleår. Når det gjelder regning, ser vi at tendensen fortsatt viser at vi ligger noe under landsgjennomsnittet. Vi har i løpet av vinteren satt ekstra fokus på skolens arbeid med matematikkfaget, og er i gang med flere spennende tiltak rundt dette - blant annet med utprøving av nytt læreverk/nye metoder i matematikk for de yngste elevene. Fokuset på matematikkfaget vil også være et hovedsatsingsområde for oss neste skoleår. Tilpasset opplæring Etter mange år med stor andel av spesialundervisning hos oss, har vi målrettet forsøkt å redusere behovet for enkeltvedtak og spesialundervisning. Dette har vi blant annet gjort ved å omfordele grunnressursen på skolen, slik at det enkelte trinn kan få større handlingsrom til styrking for elever som trenger noe ekstra. Dette øker fleksibiliteten i hvordan undervisningen kan organiseres på hvert enkelt trinn. Vi ser at dette er fornuftig og at mindre timer nødvendigvis må bindes opp til spesialundervisning. I tillegg har den enkelte lærer hos oss blitt stadig dyktigere i å tilpasse og variere den daglige undervisningen til sine elevgrupper på en slik måte at flere elever kan ha utbytte av det ordinære tilbudet. Side 18 av 29 -

19 Odnes skole Odnes skole en aktiv natur-og kulturskole der alle føler seg velkomne, respekterte og utfordret. Nasjonale prøver for 5.klasse: Engelsk Lesing Regning skalapoeng 51 skalapoeng 48 skalapoeng skalapoeng 53 skalapoeng 52 skalapoeng skalapoeng 50 skalapoeng 49 skalapoeng Resultatene på nasjonale prøver for 5.klasse i 2016 er noe lavere enn tidligere år. Resultatene i lesing ligger på landsgjennomsnittet, mens resultatene både i regning og engelsk ligger noe under landsgjennomsnittet. Dette kan skyldes naturlige variasjoner i årskullene, men det er viktig å følge med for å forhindre en videre negativ utvikling. Systematisk jobbing i alle fag, fokus på klassemiljø, relasjonsbygging og et godt skole-hjem-samarbeid, mener vi er viktige faktorer for å fremme gode resultater. Nasjonale kartleggingsprøver: De nasjonale kartleggingsprøvene i 1.-3.klasse i lesing og regning gir oss en oversikt over de elevene som trenger ekstra oppfølging. Vi har gode rutiner for å få en oversikt over de elevene dette gjelder, men har ikke gode nok tiltak å sette inn til de elevene som trenger ekstra oppfølging og støtte. Vi har dette skoleåret fått ekstra midler til «tidlig innsats» og fått noe økt lærertetthet i klasse. Vi ønsker å jobbe mer systematisk med lesekurs, begrepsgrupper og regnegrupper for å gi ekstra hjelp tidlig i utdanningsløpet, og få redusert spesialundervisningen på sikt. Kartleggingsprøven i engelsk i 3.klasse og digitale ferdigheter i 4.klasse blir gjennomført og fulgt opp på samme måte som kartleggingsprøvene i lesing og regning. Læringsmiljø: Elevundersøkelsen: (nasjonalt) Støtte fra lærerne 4,5 4,6 4,6 4,8 (4,4) Vurdering for 4,4 4,6 4,2 4,5 (3,9) Side 19 av 29 -

20 læring Mestring 4,3 4,4 3,6 4,3 (4,1) Elevdemokrati og 4,2 4,4 4,0 4,7 (3,8) medvirkning Mobbing på skolen 1,4 1,1 1,1 1,2 (1,3) Resultatene på elevundersøkelsen på 7.trinn ligger over landsgjennomsnittet på alle områder i I tillegg til elevundersøkelsen har skolen en intern trivselsundersøkelse som gjennomføres 2 ganger pr. år. Kommer det fram at elever blir mobbet eller blir utsatt for krenkende adferd, blir dette tatt opp med de involverte partene. Trivselsundersøkelsen er tema på alle skole/hjem-samtaler. Vi ønsker mer tid til å kunne jobbe systematisk med elevsamtaler. Vi mener det er et viktig tiltak for å fremme læringsmiljøet. Vi planlegger å innføre programmet «Mitt valg» for å sikre systematisk jobbing med klassemiljøet. Skolen har ulike arrangementer og trivselstiltak for å forebygge mobbing. Et tiltak er at elevrådet og de eldste elevene på skolen er trivselsledere. De har ansvar for ulike aktiviteter i friminuttene, og skal ha et ekstra øye for elever som går alene i friminuttene. Vi ser at dette tiltaket har gitt resultater i forhold til å skape et godt skolemiljø og forhindre mobbing og krenkende adferd. Resultater på nasjonale prøver, kartleggingsprøver og elevundersøkelsen er drøftet på foreldreutvalgsmøter(fau) og skolemiljøutvalgsmøter(su). Satsingsområder: - Naturskole - Vurdering for læring - Digitale ferdigheter Naturskole: Odnes skole har som visjon å være en aktiv natur- og kulturskole. Forrige skoleår reviderte vi naturskoleplanen og har dette skoleåret innført planen på alle trinn. Målene i læreplanens generelle del og fagplan dekkes innenfor planen. Skolen har et unikt uteområde og nærområde som benyttes aktivt i undervisningen. De yngste elevene har faste uteskoledager og vi har innført ei friluftslivsuke for alle klassene hver høst. Side 20 av 29 -

21 Vurdering for læring: «Vurdering for læring» var et felles kommunalt satsingsområde fram til august- 16. Etter at det kommunale prosjektet ble avsluttet, fortsetter lærerne på det digitale videreutdanningskurset «MOOC» fra Høyskolen på Lillehammer. Planen for «Vurdering for læring på Odnes skole» er revidert og jobbes etter i alle klasser. Vi fortsetter arbeidet med utprøving i klassene, diskusjoner på team-og fellesmøter og deling av praksisfortellinger. Digitale ferdigheter: For å kunne øke elevenes digitale ferdigheter er det en forutsetning at skolen har nødvendig utstyr og lærere med digital kompetanse. Odnes skole har smart-board i alle klasserom, et brukbart antall elev-pc er og noen nettbrett til bruk i grupper. Utfordringen er kontinuerlig vedlikehold, oppdatering og utskifting av utstyr. Det oppleves krevende både i forhold til økonomi og tid. For å øke lærernes kompetanse har vi drøftet utfordringer, sett på løsninger og delt kunnskap på fellesmøter. Gjennom et kommunalt satsingsområde fra jan-17 vil skolene ta i bruk IKTplan.no Kompetanseutvikling: I 2016 er det en lærer som tar videreutdanning i skoleledelse i regi av NTNU. Side 21 av 29 -

22 Vestsida oppvekstsenter - Et oppvekstsenter med fokus på trygghet, læring og naturglede, midt i et levende lokalmiljø. Et oppvekstsenter med fokus på læring i et trygt miljø med nulltoleranse for mobbing. Vestsida oppvekstsenter har som mål å gi så vel skoleelever som barnehagebarn en trygg og god skole- og barnehagehverdag med nulltoleranse for mobbing, med sosial tilhørighet, identitetsbygging og nærhet til lokalsamfunnet. Med tett samarbeid gjennom lek og læring på tvers av disse to kulturene sikres barna en godt forberedt og trygg overgang fra barnehage til skole. En skole i barnas livsverden med sammenheng mellom nærmiljøet til skolen og hjemmet, at de er i samme kontekst, gir trygghet hos barna. Trygghet og trivsel i skolehverdagen er en nødvendig forutsetning for læring og grunnleggende for det psykososiale miljøet til barna. Elevsamtaler med fokus på trivsel og faglig utvikling er et viktig tiltak for å sikre dette. I arbeidet med det psykososiale miljøet til elevene inngår også et godt samarbeid med de andre skolene i kommunen. Vi er gjennom året på mange felles arenaer sammen med elever både fra Fryal, Odnes og Montessori, som f.eks. DKS-konserter, kulturelle samarbeidsprosjekter, skolebesøk, Tine-stafett, leirskole mm Et oppvekstsenter med fokus på læring i aldersblandede grupper. Skolen ved Vestsida oppvekstsenter er en av de over tusen fådelte nærmiljøskolene i Norge, med 17 elever ved skolen og 11 barn i den samlokaliserte barnehagen. Som fådelt skole i et oppvekstsenter foregår undervisning og læring i stor utstrekning i aldersblandede grupper. I noen fag er elevene samlet i grupper på 3-4 årstrinn, mens de i basefagene gis noe trinnvis undervisning av stoff for å sikre god alderstilpasset opplæring på de ulike trinn. Undervisning i aldersblandede grupper stimulerer til læring på ulike nivåer. I samhandling med barn som er kommet lengre i utvikling mestrer elevene mer enn de gjør alene, og vil senere være den som hjelper andre innen samme kunnskapsområde. Et oppvekstsenter med fokus på læring og best mulig resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver, jfr. Kommunens mål. Skolen ved oppvekstsenteret har som mål å gi elevene best mulig læringsutbytte i alle fag, samt å prestere minst like godt på kartleggingsprøver og nasjonale prøver som de andre skolene i kommunen. Det er et mål at elevene fra Vestsida oppvekstsenter skal være funksjonelle lesere og stille godt rustet til ungdomsskolen. Ved økt læringstrykk på alle trinn og felles kommunalt kartleggingssystem med tett oppfølging av resultater er vi nå godt i gang med å Side 22 av 29 -

23 nå disse målene. Skolens lave elevtall umuliggjør detaljert offentliggjøring av resultater, og kan derfor bare omtales i generell forstand. Det er for få elever på Vestsida oppvekstsenter til at resultatene kan presenteres. Generelt kan det likevel slås fast at læringsresultatene har vist en positiv utvikling både når det gjelder kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Resultatene på de nasjonale prøvene på femte trinn høsten 2016 viser et gjennomsnittsresultat over landsgjennomsnittet i alle fag. Et oppvekstsenter med fokus på læring i og med naturen. Skolen, så vel som barnehagen ved Vestsida oppvekstsenter, har en unik mulighet til å ta i bruk læringsrom ute i naturen. Undervisning i og med naturen er derfor en av oppvekstsenterets særegne mål for det pedagogiske arbeidet. Friluftsliv og tverrfaglige undervisningsopplegg ute i for eks. matematikk, naturfag, kroppsøving gir rom for variasjon i undervisningsmetoder og gjør at læreboka i blant kan legges til side til fordel for læringsaktiviteter med kroppslige erfaringer. Videre har vi som målsetning å gi alle barn ved oppvekstsenteret en felles erfaringsbakgrunn i forhold til aktiviteter og opplevelser i naturen i vårt nærmiljø, det være seg med bruk av ski, sykkel, kano og til fots i ulik natur til ulike årstider. En ekskursjonsplan er under utarbeidelse, og vil sikre alle barna de samme mulighetene for å oppleve naturglede og gode turopplevelser etter endt skoleløp ved oppvekstsenteret. Et utviklingsprosjekt i denne sammenheng er anleggelse av skolehage. Et oppvekstsenter med fokus på stabilitet i ledelsen og i lærergruppa. Skolen ved Vestsida oppvekstsenter har nå lagt bak seg en noe utfordrende tid over noen år. Dette ga seg også utslag i form av lite stabilitet og forutsigbarhet blant de ansatte i skolen. Situasjonen har nå de to siste årene vært stabil både når det gjelder lærere og ledelse. Vi har kompetente, utdannede stabile voksne rollemodeller med fokus på relasjoner som ser hvert enkelt barn. For å nå dette målet har det vært, og er fortsatt, viktig å jobbe for et godt psykososialt læringsog arbeidsmiljø for alle ansatte, samt å legge til rette for faglig utvikling/videreut. Skolen er i tett samarbeid med både barnehage og SFO, og har faste felles møtepunkter både for barna og de ansatte i form av sangsamlinger, lesestunder i barnehagen, aktivitetsdager, foreldremøter, samarbeidsmøter og avslutninger som nå er godt innarbeidet. Et oppvekstsenter med fokus på økt elevtall Det er et mål om å øke elevtallet ved skolen. Det er derfor viktig å jobbe for at elevene som tilhører skolekretsen i all hovedsak blir elever ved skolen. Stabil ledelse, kvalifiserte lærere, gode læringsresultater, et god sosialt mobbefritt miljø, samarbeid med andre skoler og et helhetlig utdanningsløp som en rød tråd helt fra barnehagen til og med mellomtrinnet er viktige faktorer i arbeidet mot Side 23 av 29 -

24 dette målet. Det er svært viktig at vi som fådelt skole har fokus på klasseledelse og samarbeid med andre skoler både på elev- og lærernivå. Som eneste oppvekstsenter i kommunen er det et viktig tiltak i målet for å øke elevtallet å informere om oppvekstsenteret samlede drift, for eksempel med å arrangere åpen uke på huset, som ved 50-årsjubleumet desember Et oppvekstsenter i nært samarbeid med FAU og lokalmiljøet Oppvekstsenterets viktigste oppgave og målsetning er først og fremst å gi et trygt og godt skole- og barnehagetilbud til barna på Vestsida. I tillegg til det er oppvekstsenteret et viktig samlingspunkt hvor barna og foreldrene møtes i ulike sosiale sammenhenger. 17. mai er et godt eksempel på en slik tilstelning hvor FAU og skole/bhg samarbeider om et felles arrangement på nasjonaldagen hvor barnehage- og skolebarn bidrar med underholdning de har øvd på i skoletiden. Det er stort engasjement og mye kompetanse å hente i lokalmiljøet, og foreldre, besteforeldre og andre bidrar aktivt i forbindelse med aktiviteter av ulike slag. FAU er først og fremst et viktig samarbeidsorgan på vegne av foreldregruppa, men også et viktig bindeledd mellom skolen og lokalmiljøet. Vi har et godt og tett samarbeid med FAU med faste møter og tett samarbeid ved arrangementer gjennom året. Et oppvekstsenter med fokus på å delta på felles satsningsområder for hele kommunen Vi har som målsetning å fokusere på kompetanseheving og videreutdanning av personalet ved Vestsida oppvekstsenter på linje med andre skoler og barnehager i kommunen. Vurdering for læring og Økt læringsutbytte i alle fag er også hos oss et viktig satsningsområde, med mål, underveis-/egenvurdering, og uketester på alle trinn bidrar til å øke elevenes forståelse og motivasjon for læring. Personalgruppa har vi jobbet med vurdering for læring ved digitale videreutdanningskurset MOOC. Et oppvekstsenter i en utfordrende hverdag På tross av at stabilitet i personalgruppa ved oppvekstsenteret, kvalitativ god undervisning og masse god læring og lek er det en realitet at skolen har få elever. Noen foreldre har derfor uttrykt bekymring omkring det lave elevtallet og det psykososiale miljøet for sine barn, og søkt overgang til annen skole. Dette har vært en lang prosess som også preger skolehverdagen. Det er utfordrende for alle parter, og ikke minst for barn, å være gjenstand for alt mediefokuset denne saken har skapt over lang tid. Skolen har jobbet bevisst med å være en trygg og kjent arena som har sitt vante fokus på læring, trygghet og gode relasjoner. Bekymringer som har kommet er tatt hånd om med fokus på barnets beste. Side 24 av 29 -

25 Søndre Land Ungdomsskole Utviklingsarbeid: Ungdomstrinn i utvikling. Skolen har gjennom de to siste årene hatt klasseledelse som utviklingsarbeid. To ressurslærere har ledet prosessen sammen med rektor. Klasserommene har blitt åpnet og vi har delt erfaringer på tvers av klassetrinn og fag. Hva har vi oppnådd : Flere pedagogiske diskusjoner. Flere lærende møter Større delingskultur Bedre vurderingspraksis Skolen ønsker å fortsette dette arbeidet uavhengig av nasjonale satsinger. Høgskolen Innlandet på Lillehammer har filmet skolens arbeidsmåte, og filmene brukes nasjonalt som et godt eksempel på utviklingsarbeid. Fysak/ASAK. Skolen Fysaksatsing fortsetter. Skolen har vært med i prosjektet «Et aktiv sinn i en aktiv kropp i regi av Fylkesmannen i Oppland og Sparebankstiftelsen. Prosjektet har ført med seg nye anlegg, mere utstyr til aktivitet og økt kompetanse. Kunstgressbane, sandvolleyballbane, sanserom, uteklasserom med flytebrygge, kanoer, robåter, utleieski og annet utstyr har blitt tilført gjennom prosjektet. Styret i prosjektet har besluttet at sluttkonferanse ASAK legges til Søndre Land I tillegg er vi ferdig med første året i et internasjonalt forskningsprosjekt. Resultater /måloppnåelse: Eksamensresultatene i skriftlig ligger på eller over landsgjennomsnittet. Det er svært gledelig. Resultatene i muntlig var følgende : Fag Snittkarakter Engelsk 4,8 Tysk 4,4 Norsk 4,1 Samfunnsfag 4,0 Matematikk 3,9 KRLE 3,7 Side 25 av 29 -

26 Det er vanskelig å sammenligne muntlig med landet og fylket, da det grupper som blitt rukket ut. Resultatene våre er likefullt gode. Grunnskolepoeng ligger fortsatt litt under landssnittet, og er stabilt. Det er verdt å merke seg den store forskjellen på gutter og jenter når det gjelder grunnskolepoeng. Forskjellen går igjen i hele landet, men er noe større i Søndre Land. Resultatene på nasjonale prøver i 8.klasse ligger under landsnittet og Opplandsnittet. Vi ser imidlertid en utvikling fra 8.klasse til 9.klasse der færre elever havner på nivå 1. Det er viktig at vi jobbersystematisk med disse resultatene slik at vi får færre elever på nivå 1 og i den andre enden flere på nivå 4 og 5. Elevundersøkelsen. Skolen scorer over landsnivå og fylket på alle indikatorene. Spesielt solid er holdningen til rådgivningstjenesten, hjelp fra lærer og elevdemokrati. Motivasjon ligger over landssnittet, og er svakt synkende fra 8-10.trinn. Dette er et viktig fokusområde. Veien videre: Fortsette arbeidet med Ungdomstrinn i utvikling. Her jobbes det med veiledning og fokus på å løfte fra gode praksiseksempler. Jobbe systematisk med oppfølging av nasjonale prøver og resultater. Tiltakene vil være å følge opp elever på nivå en, samt emner der større grupper av elevene har lav score. Resultatene vil drøftes i systemmøter med PP-tjenesten. Jobbe systematisk med elevenes psykososiale miljø. Innføring av nye handlingsplaner fra 1. august Jobbe systematisk for å hindre utenforskap med folkehelseperspektivet som utgangspunkt. Side 26 av 29 -

27 7. Konklusjon og plan for oppfølging Tilstandsrapporten viser at det drives mye godt undervisnings- og utviklingsarbeid i skolene i Søndre Land. Det er gledelig å konstatere at elevene stort sett trives på skolen og er tilfreds med læringsmiljøet, men det er urovekkende mange elever som opplever mobbing, spesielt på 7. trinn. Skolene har stort fokus på elevenes psykososiale miljø både ved at det jobbes for å skape gode klassemiljøer og gode skolemiljøer, og ved at saker om mobbing blir fulgt opp i tråd med opplæringsloven og gjeldende rutiner. Disse rutinene vil bli gjennomgått som følge av at Stortinget har vedtatt endringer i opplæringslovens bestemmelser om elevenes psykososiale miljø, og oppfølging av saker knyttet til mobbing. Resultatene på nasjonale prøver var litt bedre i 2016 sammenlignet med Eksamensresultatene viser i hovedsak en positiv utvikling i kjernefagene, men grunnskolepoengene gikk likevel svakt tilbake. Andelen elever på laveste mestringsnivå viser en positiv utvikling i norsk og engelsk, men utviklingen går i feil retning i matematikk. I arbeidet med å heve matematikkresultatene har kommunen de senere årene prioritert søkere til videreutdanning i matematikk, og flere lærere har benyttet seg av denne muligheten. Vi regner med at dette vil gi seg utslag på elevenes resultater på sikt. Tidlig innsats, fokus på lese- og skriveopplæring 1. 4 klasse med lesekurs, og tilstrekkelig opplæring i norsk til fremmedspråklige elever vil være viktige tiltak for å forbedre resultatene, og redusere andelen på laveste mestringsnivå. Det er viktig å ha gode systemer for kartlegging og oppfølging av elever med svake resultater. Derfor er utarbeidet rutiner for oppfølging av kartleggingsprøver. Gjennom overføringer fra staten har det vært mulig å øke læretettheten på trinn, noe som gir økte muligheter til å tidlig å følge opp elever som scorer under kritisk grense. Rektorgruppa har det siste skoleåret sett nærmere på hvordan den enkelte skole forbereder og følger opp nasjonale prøver på en slik måte at prøvene brukes som utgangspunkt for å forbedre resultatene. Dette utviklingsarbeidet vil fortsette. Skolene i Søndre Land i likhet med de fleste andre kommuner har mange lærere som ikke oppfyller de nye kravene til undervisningskompetanse. Kommunen satser stort på videreutdanning, og vil også neste skoleår ha omkring 10 lærere som gjennomfører 30 stp videreutdanning. Det er under utarbeidelse en kompetanseplan for grunnskolen i Søndre Land. De senere årene har utviklingsarbeidet i skolene vært konsentrert om vurdering for læring (se side 4) og ungdomstrinn i utvikling (se side 24). Deltakelsen fra Søndre Land kommune sin side i disse statlige satsingene ble avsluttet i Likevel vil begge satsingene bli videreført i form av kontinuerlig forbedring og utvikling på den enkelte skole. Fra neste skoleår vil det felles skoleutviklingsprosjektet i Søndre Land være konsentrert om elevenes grunnleggende digitale ferdigheter. Som grunnlag for denne satsingen er det under utarbeidelse en plan for opplæring i digitale ferdigheter i Søndre Land. Side 27 av 29 -

28 Vedlegg Om de nasjonale prøvene Ungdomstrinnet Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: 1. forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring 2. kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner 3. kan vurdere om svarene de får er rimelige 4. kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på Side 28 av 29 -

29 spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Barnetrinnet Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: 1. kan løse en gitt utfordring 2. kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner 3. kan vurdere om svarene er rimelige 4. kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 29 av 29 -