Dato Vår Ref... KÅB-6093/15 Arkiv... A20 Saksnr... 15/876 Deres Ref... Søndre Land kommune

Transkript

1 Dato Vår Ref... KÅB-6093/15 Arkiv... A20 Saksnr... 15/876 Deres Ref... Søndre Land kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2014

2 Innhold 0. Sammendrag Innledning Elever, årsverk og utgifter... 5 Antall elever... 5 Antall årsverk Grunnskole... 6 Spesialundervisning... 7 Driftsutgifter undervisning... 7 Enhetskostnader og andre nøkkeltall Læringsmiljø... 8 Støtte fra lærer... 8 Vurdering for læring... 9 Læringskultur... 9 Mestring...10 Elevdemokrati og medvirkning...10 Mobbing på skolen Læringsresultater Kartleggingsprøver...11 Resultater nasjonale prøver trinn - lesing trinn - regning trinn - engelsk trinn - lesing trinn - regning trinn - engelsk...17 Andelen elever i mestringsgruppe Karakterer 10. trinn...19 Grunnskolepoeng 10. trinn...20 Gjennomføring i videregående skole Rapport fra den enkelte skole Fryal skole...23 Mål og satsingsområder...23 Odnes skole...25 Mål og satsingsområder...25 Vestsida oppvekstsenter....26

3 Mål og satsingsområder...26 Søndre Land ungdomsskole...29 Mål og satsingsområder...29 Utfordringer:...31 Innspill fra personalmøter og samarbeidsutvalgene Konklusjon og plan for oppfølging... 32

4 0. Sammendrag Antall elever, antall årsverk og utgiftene til grunnskole har gått ned de fire siste årene. Nedgangen gjelder i første rekke barneskolene. Enkeltvedtak om spesialundervisning er redusert både i form av færre vedtak og færre timer til spesialundervisning. Antall elever per årsverk har økt fra 2013 til Netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger ligger i Søndre Land omtrent på landsgjennomsnittet, men er lavere enn snittet i Oppland og i kommunegruppe 10 Det psykososiale miljøet og læringsmiljøet på skolene vurderes av elevene å være omtrent på samme nivå eller litt bedre enn landsgjennomsnittet. Det er imidlertid en litt større andel av elevene på 10. trinn som rapporterer om mobbing sammenlignet med landsgjennomsnittet. Resultatene fra nasjonale prøver på femte trinn viser at elevene i Søndre Land ligger omkring landsgjennomsnittet i lesing, under gjennomsnittet i regning og over gjennomsnittet i engelsk. Elevene på 8. trinn ligger på landsgjennomsnittet i lesing, og litt under landsgjennomsnittet i matematikk og engelsk. Avgangselevene våren 2014 hadde et resultat over gjennomsnittet i norsk (både skriftlig, muntlig, og sidemål). Resultatet på matematikk skriftlig lå under gjennomsnittet. Matematikk muntlig var litt over gjennomsnittet. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng (sum av alle standpunkt og eksamenskarakterer) var på 40 poeng, noe som er litt under landsgjennomsnittet (43 poeng), men litt over snittet i Oppland og i kommunegruppe 10. Det er stor forskjell på antall grunnskolepoeng for guttene (36 poeng) og jentene (43.5 poeng). Sammenlignet med andre kommuner har guttene i Søndre Land de fire siste årene svakere avgangsresultater enn gjennomsnittet for gutter, mens jentene har bedre resultater enn gjennomsnittet for jenter. Andelen elever på det laveste mestringsnivået på femte trinn har økt i alle fag fra 2013 til For elevene på 8. trinn er andelen omtrent på samme nivå i lesing og engelsk, og har økt i matematikk. Gjennomføringsgraden i videregående skole er lavere for elever fra Søndre Land sammenlignet med gjennomsnittet i Oppland og landsgjennomsnittet. 1. Innledning Rådmannen i kraft av sin rolle som skoleeier - plikter i henhold til opplæringsloven å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskolen. Rapporten skal gi kommunestyret oversikt over resultatene i skolen, og gi grunnlag for å vurdere mål og strategier for skolene. Tilstandsrapporten er et viktig instrument i skoleeiers oppfølging av skolene. Den skal legge grunnlag for en målrettet styring av sektoren. Tilstandsrapporten skal peke på hovedutfordringene, og legge grunnlag for en god dialog på den enkelte skole, mellom skolene og rådmannen og mellom administrasjonen og kommunestyret. Tilstandsrapporten presenterer resultater fra nasjonale prøver i norsk, matematikk og engelsk på 5. og 8 trinn, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng på 10. trinn, resultater fra utdanningsdirektoratets elevundersøkelse og data om frafall i videregående skole. Tilstandsrapporten er skoleeiers verktøy og grunnlag for:

5 Analyse og kvalitetsvurdering Dialog om kvalitetsutvikling Valg av mål og strategier for videre utviklingsarbeid. Tilstandsrapporten har dels en rapporteringsfunksjon (presenterer skoleresultater) og dels en funksjon med å legge grunnlag for videre utviklingsarbeid. Derfor er det viktig at tilstandsrapporten blir gjenstand for en bred diskusjon på skolene og blant politikere. Det må være en åpen diskusjon om hva som er bra, hva som er mindre bra og hva som kan gjøres for å videreutvikle læringsmiljøet på skolene. Et høringsutkast av tilstandsrapporten har vært behandlet i skolenes samarbeidsutvalg og i komité for oppvekst. Overordnet utviklingsarbeid og satsingsområder Utviklingsarbeidet på skoleeiernivå har i hovedsak vært konsentrert om følgende områder: Regionalt prosjekt i matematikk i samarbeid med Vitensenteret Vurdering for læring. Vurdering for læring. Dette er en nasjonal satsing fra Utdanningsdirektoratet. Målet er å utvikle lærernes vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Vurderingen skal ta utgangspunkt i fire prinsipper for god underveisvurdering som er nedfelt i forskrift til opplæringsloven: Elever og lærlinger lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Høsten 2014 ble det etablert et eget prosjekt i Søndre Land for å videreutvikle vurderingspraksisen. Gjennom støtte fra Utdanningsdirektoratet har det vært mulig å frikjøpe en lærer på hver skole til å drive fram utviklingsarbeidet. I tillegg har en av disse lærerne fått et ekstra frikjøp for å koordinere arbeidet. 2. Elever, årsverk og utgifter Antall elever Søndre Land Fryal skole * Odnes skole Vestsida oppvekstsenter * SLUS Elever per årsverk 7,1 7,0 7,0 7,5 Tabell 1: Antall elever i kommunen samlet og på den enkelte skole per Kilde: GSI

6 Elevtallet i de kommunale skolene er redusert med ca. 80 elever fra Elevene i Montessoriskolen kommer i tillegg. Elevtallet er imidlertid stabilt fra 2013 til Det forventes en ytterligere nedgang fra 2016 siden antallet elever som begynner i første klasse er atskillig lavere enn det antallet som slutter i 10. klasse. Antall årsverk Grunnskole Søndre Land, sum årsverk 95,9 92,0 85,5 80,5 Fryal 35,5 33,1 32,2 28,6 Herav undervisning 23,9 23,5 23,2 23,1 Herav assistent 9,1 7,2 6,6 3,0 Herav andre årsverk 2,5 2,5 2,5 2,5 Odnes 15,7 16,3 15,5 14,6 Herav undervisning 11,0 11,0 11,5 10,4 Herav assistent 2,5 3,0 1,7 2,8 Herav andre årsverk 1,4 1,4 1,4 1,4 Vestsida oppveksts. (skole) 9,9 5,9 4,8 4,4 Herav undervisning 5,7 4,0 2,9 3,6 Herav assistent 3,3 1,1 1,1 0,0 Herav andre årsverk 0,8 0,8 0,8 0,8 SLUS 34,8 36,7 33,0 32,9 Herav undervisning 26,0 26,1 25,4 23,1 Herav assistent 5,1 6,1 4,1 5,4 Herav andre årsverk 3,6 4,4 3,5 4,4 Tabell 2: Antall årsverk i kommunen samlet og på den enkelte skole per Kilde: GSI Antallet årsverk i skolen har i likhet med elevtallet gått ned. Selv elevtallet var stabilt fra 2013 til 2014 har antall årsverk gått ned i samme periode. Inneværende skoleår er det flere elever per årsverk enn det har vært de tidligere årene. Vestsida oppvekstsenter er skolen med relativt sett størst nedgangen. For øvrig er det verdt å merke seg at det har vært en ekstra stor nedgang i assistentgruppa, spesielt på Fryal og Vestsida. Dette henger dels sammen med færre elever som har ekstra store hjelpebehov, og dels et ønske om å skjerme undervisningsstillinger fra nedskjæringer i størst mulig grad.

7 Spesialundervisning Søndre Land totalt elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning 297,9 165,6 176,1 184 Fryal elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning per uke 105,0 69,5 70,0 38,5 Odnes elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning per uke 27,0 28,0 41,0 63,0 Vestsida elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning per uke 39,2 12,7 5,0 15,0 SLUS elever med enkeltvedtak Timer spesialundervisning per uke 126,7 55,4 60,1 67,5 Tabell 4. Antall enkeltvedtak og timer spesialundervisning Kilde: GSI Tabellen viser at spesialundervisningen samlet er redusert de fire siste årene. Det er nedgang på alle skolene med unntak av Odnes. Inneværende skoleår er det flere elever med enkeltvedtak på Odnes skole enn på Fryal skole. Nedgangen i spesialundervisning henger dels sammen med at det er blitt færre elever med store hjelpebehov, men også at en større andel av ressursene brukes på ordinær opplæring. Driftsutgifter undervisning Netto driftsutgifter totalt Fryal Odnes Vestsida SLUS Tabell 3: Netto driftsutgifter undervisning (kostrafunksjon 2020) Kilde: Kommunens regnskap Nedgangen i antall elever og antall timer spesialundervisning gjenspeiles i at driftsutgiftene til undervisning har gått ned de fire siste årene. Nedgangen har vært spesielt stor på skolen på Vestsida.

8 Enhetskostnader og andre nøkkeltall Søndre Land 2013 Søndre Land 2014 Kommunegr Oppland 2014 Landet u/ Oslo 2014 Netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger Utgifter til undervisningsmateriell per elev Utgifter til inventar og utstyr per elev Andel timer til spesialundervisning av antall timer totalt ,2 16,2 17,8 16,2 17,4 Netto driftsutgifter per innbygger har gått ned fra 2013 til 2014, og lå i 2014 under gjennomsnittet i kommunegruppe 10 og Oppland. Utgifter til undervisningsmateriell og til inventar / utstyr har på den annen side økt, og ligger over gjennomsnittet. Andel timer til spesialundervisning har holdt seg stabilt på et nivå på eller under gjennomsnittet. 3. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Et utvalg av spørsmålene i elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Tilstandsrapporten viser resultatene på følgende områder: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Elevundersøkelsen, som tallene er hentet fra, ble lagt om fra Derfor er det for de fleste indikatorene ikke sammenlignbare tall for mer enn to skoleår. Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.

9 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,6 4,6 4,0 4,1 Kommunegr. 10 4,4 4,4 3,9 3,9 Oppland 4,4 4,5 3,9 4,0 Landet 4,3 4,4 3,9 4,0 Resultatene både på 7. trinn og 10. trinn er litt bedre enn gjennomsnittet for de andre gruppene. Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,3 4,4 3,4 3,6 Kommunegr. 10 3,9 4,0 3,2 3,2 Oppland 3,9 4,0 3,2 3,3 Landet 3,8 4,0 3,2 3,2 Resultatene for Søndre Land er bedre enn gjennomsnittet for de andre gruppene. Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,0 4,5 3,7 3,8 Kommunegr. 10 3,8 4,1 3,4 3,7 Oppland 3,9 4,2 3,4 3,8 Landet 3,8 4,1 3,4 3,7

10 Resultatene for Søndre Land er bedre enn gjennomsnittet for de andre gruppene. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,1 4,2 4,0 3,9 Kommunegr. 10 4,0 4,1 3,9 3,9 Oppland 4,1 4,1 3,9 3,9 Landet 4,0 4,1 3,9 4,0 Resultatene både på 7. trinn og 10. trinn er litt bedre enn gjennomsnittet for de andre gruppene. Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. 7. trinn 10. trinn Søndre Land 4,1 4,3 3,6 3,6 Kommunegr. 10 3,7 3,8 3,2 3,2 Oppland 3,7 3,8 3,2 3,3 Landet 3,7 3,8 3,2 3,2 Resultatene både på 7. trinn og 10. trinn er tydelig bedre enn gjennomsnittet for de andre gruppene. Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen.

11 7. trinn 10. trinn Søndre Land 1,3 1,2 1,3 1,4 Kommunegr. 10 1,3 1,2 1,3 1,3 Oppland 1,3 1,2 1,3 1,3 Landet 1,3 1,2 1,3 1,2 Andelen elever som opplever mobbing er omtrent på samme nivå som de andre gruppene med unntak av 10. trinn som ligger over landsgjennomsnittet. I kapittel 5 beskrives hvordan Ungdomsskolen jobber med denne utfordringen. 4. Læringsresultater Læringsresultatene vurderes ut fra følgende indikatorer: Resultater nasjonale prøver 5. og 8. trinn Eksamensresultat og grunnskolepoeng 10. klasse Gjennomføring Kartleggingsprøver Kartleggingsprøver 1. 4 trinn gjennomføres for å finne de elevene som trenger ekstra oppfølging. Kartleggingsprøvene gir ikke informasjon om kunnskapen til alle elevene, bare de som ligger under eller omkring kritisk grense. De elevene som ligger under kritisk grense har ikke de ferdighetene som elevene på det aktuelle alderstrinnet forventes å ha. Uten systematisk oppfølging kan disse elevene stå i fare for å bli hengende etter, og etter vært ikke lenger ha forsvarlig utbytte av undervisningen. Derfor er det svært viktig at de elevene som ligger under kritisk grense på kartleggingsprøver blir sett så tidlig som mulig slik at de kan få hjelp til å komme seg videre i opplæringsløpet. Skolene rapporterer andelen under kritisk grense på kartleggingsprøvene til skoleeier. Resultatene varierer en del mellom skolene, fra det ene år til det andre og mellom klassetrinn. Noen av resultatene gir grunn til bekymring siden en del av elevene ikke har de kunnskaper og ferdigheter som de bør ha. Skolene jobber systematisk i forhold til alle de elevene som ligger under kritisk grense. Høsten 2014 ble det fastsatt kommunale rutiner for gjennomføring og oppfølging av kartleggingsprøver.

12 Resultater nasjonale prøver Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I den nasjonale læreplanen (kunnskapsløftet 2006) er grunnleggende ferdigheter definert som: 1. Å kunne lese 2. Å kunne regne 3. Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig 4. Å kunne bruke digitale verktøy For å kartlegge elevenes grunnleggende ferdigheter gjennomfører Utdanningsdirektoratet årlig nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn Resultatene på de nasjonale prøvene presenteres på en relativ skala med tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem nivåer på 8. trinnn For landet som helhet blir elevenes resultater det enkelte år fordelt på mestringsgruppene. Den tre-delte skalaen inndeles slik at 25 % er i mestringsgruppe 1, 50 % i mestringsgruppe 2 og 25 % i mestringsgruppe 3. For skolene i Søndre Land er målet at resultatet på nasjonale prøver skal være på samme nivå som landsgjennomsnittet. Dette innebærer at mindre enn 25 % av elevene er i mestringsnivå 1 og flere enn 25 % av elevene er i mestringsnivå 3. En score på 50 poeng representerer gjennomsnittet. Med en slik normert skala gir resultatene ikke et entydlig bilde av elevenes kompetanse, men er mer et uttrykk for hvordan eleven scorer i forhold til andre elever det samme året. Det må likevel understrekes at de som ligger på mestringsnivå 1 ligger under grensen for et funksjonelt ferdighetsnivå i faget på sitt alderstrinn. 5. trinn - lesing De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater.

13 Figuren viser at resultatet ligger på landsgjennomsnittet, noe som er bedre enn både kommunegruppe 10 og Oppland fylke. Tallene for de fire siste årene viser at skolene i Søndre Land ligger stabilt på landsgjennomsnittet eller litt over. Resultatene for den enkelte skole viser at Fryal og Odnes ligger litt over gjennomsnittet med Vestsida oppvekstsenter ligger under gjennomsnittet. 5. trinn - regning De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning

14 fra Skoleporten Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Illustrasjonen er hentet Fra 2009 til 2011 lå resultatet på nasjonale prøver i regning under landsgjennomsnittet. I 2012 og 2013 var resultatet over gjennomsnittet. Denne positive utviklingen har igjen snudd og høsten 2014 var resultatet under gjennomsnittet (47 poeng). Fryal skole har imidlertid er resultat på gjennomsnittet, mens Odnes og Vestsida ligger under gjennomsnittet. 5. trinn - engelsk Oppgavene er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre

15 Resultatet i engelsk ligger over landsgjennomsnittet, slik det også gjort de seinere årene. Odnes skole har gjennom flere år hatt et svært godt resultat i Engelsk, og hadde også det i Fryal ligger også over gjennomsnittet mens Vestsida oppvekstsenter ligger under gjennomsnittet. 8. trinn - lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold På 8. trinn er elevenes resultater inndelt i fem mestringsnivåer. Nivåene er normaltfordelt slik at fo landet som helhet vil 10 % av elevene være på mestringsnivå 1, 20 % på mestringsnivå 2, 40 % på mestringsnivå 3, 20% på nivå 4 og 10 % på nivå 5. Elevene både på mestringsnivå 1 og 2 ligger under det som må ansees å være et funksjonelt nivå i faget.

16 I Resultatene har over tid ligget omkring landsgjennomsnittet, og gjorde det også høsten trinn - regning De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: 1. tall 2. måling 3. statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning

17 I de seinere årene har det vært en positiv, men svak, utvikling i retning av bedre gjennomsnittsresultater i matematikk på 8. trinn. Resultatet ligger likevel fortsatt litt under landsgjennomsnittet 8. trinn - engelsk Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper

18 Resultatet i engelsk på ungdomstrinnet har utviklet seg i positiv retning de seinere årene, men ligger fortsatt litt under landsgjennomsnittet. Andelen elever i mestringsgruppe 1 Under behandlingen av tilstandsrapporten for 2013 ble det besluttet at i tillegg til et mål om resultater på linje med landsgjennomsnittet skal det jobbes for å redusere andelsen elever på laveste mestringsnivå. Elever på laveste mestringsnivå har så lave grunnleggende ferdigheter at de vil ha vanskeligheter med å ha et forsvarlig utbytte av undervisningen senere i skoleløpet, og står i fare for å ikke kunne fullføre videregående skole. Derfor må det jobbes for å redusere andelen mest mulig. Følgende tabell viser andelen elever på laveste nivå på nasjonale prøver i femte trinn Lesing 16,7 8,2 23,3 27,5 Regning 32,8 15,7 18,2 30,8 Engelsk (ikke resultat) 15,4 22,2 23,5 En andel på 25 % representerer et gjennomsnitt. De to siste årene har andelen elever på mestringsivå 1 steget. Målet om å redusere denne andelen er med andre ord ikke nådd for elevene på femte trinn. Følgende tabell viser andelen på mestringsnivå en på 8. trinn Lesing 3,1 16,3 6,2 5,8 Regning 9,4 4,9 6,2 12,7 Engelsk 9,4 11,3 12,3 11,3

19 På ungdomstrinnet vil en gjennomsnittlig andel være på 10 %. Resultatene varierer en del fra det ene året til det andre og mellom fagene. For fagene regning og engelsk var andelen i mestringsgruppe 1 over 10 %. Karakterer 10. trinn Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karrakterskalaen går fra 1 6 hvor 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget mens 6 er et uttrykk for svært god kompetanse.

20 Følgende tabell viser de resultater på eksamen våren 2014 som ikke er med i tabellen ovenfor. Søndre Land 2014 Oppland 2014 Landet 2014 Engelsk muntlig 4,6 4,4 4,4 Spansk muntlig 5.1 4,2 4,2 Matematikk muntlig ,0 Norsk muntlig 4,9 4,3 4,4 Norsk sidemål skriftlig Religion,Livssyn og etikk 3,8 3,0 3,1 5,0 4,3 4,3 Samfunnsfag 4,5 4,2 4,3 Resultatene er i de fleste fag bedre enn gjennomsnittet, og i enkelte fag betydelig bedre. I fagene matematikk og til dels engelsk presterer eleven imidlertid under gjennomsnittet. Grunnskolepoeng 10. trinn Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal.

21 Det var en økning i grunnskolepoeng for 10. klassingene som gikk ut våren 2014 sammenlignet med året før. Gjennomsnittet på 40 grunnskolepoeng er litt bedre enn gjennomsnittet i fylket og i kommunegruppen, men litt under landsgjennomsnittet. Følgende tabell viser utviklingen i grunnskolepoeng for henholdsvis jenter og gutter Jenter 43,9 40,1 43,5 43,5 gutter 36,0 32,4 35,4 36,0 Det er med andre ord store forskjeller mellom resultatene for jenter og gutter. En slik kjønnsforskjell gjør seg også gjeldende i landet som helhet og i Oppland fylke. Men det er grunn til å merke seg at forskjellene er større i Søndre Land enn i landet for øvrig. Mens jentene i Søndre Land stort sett ligger over gjennomsnittet for sitt kjønn, har guttene i Søndre Land hatt svakere resultater alle de fire siste årene i forhold til gjennomsnittet både i kommunegruppe 10, i Oppland fylke og landsgjennomsnittet.

22 Gjennomføring i videregående skole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Søndre Land kommune skoleeier Kommunegruppe 10 Oppland fylke Nasjonalt 100,0 98,2 97,9 Tabellen viser at samtlige av elevene som gikk ut av Søndre Land ungdomsskole våren 2014 var registrert i videregående opplæring høsten Følgende tabell viser andelen av elever bosatt i Søndre Land som ikke hadde fullført eller bestått videregående skole fem år etter avsluttet grunnskolen (kilde: Folkehelseinstituttet) Fem år etter avsluttet grunnskole Søndre Land Oppland Landet Gj.snitt Gj.snitt ,2 % 26,1 % 24,5 % 31,0 % 27,0 % 25,3 % Omkring 30 % av elevene fra Søndre som begynner i videregående skole, har ikke fullført eller bestått fem år etter de gikk ut av ungdomsskolen. Andelen er større enn gjennomsnittet i Oppland og landsgjennomsnittet. Andelen som ikke hadde fullført var litt lavere i perioden sammenlignet med perioden Følgende tabell er basert på statistikk fra Oppland fylkeskommune, og viser andelen elever som ikke har fullført VG 1 ett år etter at de gikk ut av ungdomsskolen. Ikke fullført i henhold til studieplan Søndre Land Oppland % 18 % % 21 % % 22 % % 17 % % 18 % % 15 % Statistikken både fra folkehelseinstituttet og fra Oppland fylkeskommune er urovekkende. Andelen elever som faller ut av videregående er for høy. Det er grunn til å tro at det er noen av de samme elevene som scorer lavt på kartleggingsprøver og nasjonale prøver i grunnskolen, og som senere er å finne på statistikken over de som ikke fullfører videregående skole. Det understreker betydningen av at kommunen har en kvalitet i grunnskoleundervisningen som sikrer utbytte også for de svakeste elevene.

23 5. Rapport fra den enkelte skole I dette kapittelet redegjør rektorene for satsingsområder, utvikling og aktiviteter på egen skole. Fryal skole Mål og satsingsområder Læringsmiljø: Et trygt og mobbefritt skolemiljø. Læring: a. Økt læringsutbytte i alle fag. Alle elever skal være funksjonelle lesere når de begynner på ungdomsskolen, det vil blant annet si at ingen av elevene skal være på nivå 1 i lesing på nasjonale prøver. b. Vurdering for læring. Det skal være en felles forståelse og felles, gjenkjennbar praksis i vårt vurderingsarbeid. Det er et mål å få elevene til å utvikle gode metakognitive ferdigheter, slik at de selv etter hvert kan regulere sine egne læringsprosesser ved å benytte for dem hensiktsmessige læringsstrategier i tilegnelsen av nytt lærestoff. Vurderingen skal fremme læring og det skal derfor legges langt større vekt på underveisvurdering, enn på ettervurdering og kontroll av læring. c. Lokalt læreplanarbeid. Det pågår et større arbeid med revidering av våre lokale læreplaner for fag. Vi gjorde oss ferdig med basisfagene i fjor og regner med å ha nyreviderte læreplaner i de øvrige fagene i løpet av skoleåret De lokale læreplanene definerer hva elevene skal lære på skolen for hvert skoleår i hvert enkelt fag, og fungerer som en konkretisering av Kunnskapsløftets kompetansemål for hovedtrinn. Måloppnåelse 1. Læringsmiljø: Skolen mener å ha gode rutiner for kartlegging/avdekking av mulig mistrivsel og mobbing. Det gjennomføres en årlig, egen trivselsundersøkelse i tillegg til elevundersøkelsen fra Udir hvert år i 7. klasse. Dette for å fange opp flere trinn og tydeligere tilfeller av mistrivsel og mobbing. Undersøkelsen er ikke anonym og gjør det enklere å identifisere de elevene som ikke har det bra på skolen. Undersøkelsen fra 2014 viser at ca. 3 % av elevene sier de er uenige i spørsmålet Jeg blir ikke plaget. De siste års undersøkelser viser at skolen ikke har stor forekomst av mistrivsel og mobbing. Ved avdekking av mobbing har skolen gode rutiner for oppfølging og tiltak. Rektor fatter enkeltvedtak og ledelsen involveres direkte i mobbesaker. Vi er opptatt av rask håndtering og gode, umiddelbare tiltak. Det vises for øvrig til skolens handlingsplan mot mobbing.

24 2) Læring Økt læringsutbytte i alle fag Siden det har vært svært uforutsigbare budsjettrammer de siste årene, har skolen valgt å avvikle ordningen med lesekurs for elever som trenger styrking av sine leseferdigheter. Skolen er avhengig av stabile tiltak over tid, for at disse skal gi ønsket utbytte for elevene. Vi har derfor valgt å prioritere økt fokus og økt kvalitet på tilpasset opplæring innenfor klasserommet, samt sterkt fokus på reduksjon av spesialundervisning ved blant annet å prioritere styrking av trinnene, slik at det kan settes inn fleksible og spissede tiltak ved behov. Vi har sett en nedgang i resultatene på lesing etter avviklingen av lesekursene våre, men håper trenden igjen kan snus ved svært målrettete, tidsbestemte og spissede tiltak. Skolen erfarer dessuten at de kollektive satsingsområdene våre virker positivt inn på de fleste elevene. Bevissthet rundt egen læring i klassene, gir elevene verktøy til å kunne tilegne seg kunnskap på en effektiv måte. Økt fokus på ord og begreper, gjør også lærestoffet mer tilgjengelig for flere av elevene. Vurdering for læring Verktøyene fra dette satsingsområdet har bidratt til en mer kollektivt orientert praksis hos oss på sentrale pedagogiske områder. Vurdering for læring virker positivt inn på elevenes læringsevne, læringsmotivasjon og læringsrefleksjon. Skolen vil fortsette arbeidet med å få kunnskap og praksis mer implementert i organisasjonen. Utfordringer Trafikksituasjonen Trafikksituasjonen ved skolen er svært utfordrende og trafikkfarlig. Skolen har iverksatt egne inspeksjoner ved innkjøringsområdet, for å trygge de minste elevene ved skolestart om morgenen. Dette er imidlertid ingen løsning på problemet. Vaktene opplever inspeksjonen som særs utfordrende og det er vanskelig å definere hva slags ansvar disse skal ha i dette trafikkbildet. Det er sannsynlig at skolen ikke kan se seg i stand til å fortsette med denne ordningen. Det oppleves med skuffelse at det ikke ser ut til å være mulig å etablere en sikker trafikkordning ved skolen. IKT Det er stor frustrasjon blant skolens pedagogiske personale i forhold til IKT. Underbemanning i forhold til driftsbehov opp mot IKT, gjør at det ofte tar lang tid å få ordnet nødvendige feil og utbedringer. Maskinene kommunen kjøper inn oppleves også som for dårlige arbeidsverktøy for lærerne (resirkulerte pc er). Svømming Med systematisk svømmeopplæring kun en time i uka i tredje- og fjerdeklasse, kan det ikke forventes at våre elever skal oppnå svømmedyktighet i løpet av fjerdeklasse, slik lovverket krever. Dette blir det sannsynligvis ennå vanskeligere å oppnå ved nyrevidert, sentral læreplan som konkret vil presisere hva som legges i svømmedyktighet. Vi kan ikke se