MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

Transkript

1 MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG ÅRSRAPPORT Marin Strategiplan Trøndelag (MST) ble politisk vedtatt i begge fylkestingene i mars Årsrapport 2013 er vedtatt i styringsgruppa for Marin Strategiplan i sak 03/14 den STYRINGSGRUPPE OG MANDAT Sammensetning av styringsgruppen i 2013: Organisasjon; Nord-Trøndelag Fylkeskommune (NTFK) Sør-Trøndelag Fylkeskommune (STFK) Fiskeridirektoratet Region Trøndelag FHL Midt-Norge Fiskarlaget Midt-Norge Kystgruppen Nord-Trøndelag Kysten er klar, Sør-Trøndelag SINTEF Fiskeri og Havbruk as Innovasjon Norge Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mattilsynet Region Midt Sekretariat NTFK Sekretariat STFK Sekretariat, VRI (blå nettverksentreprenør) Representant; Terje Sørvik, fylkesråd. Leder Randi Reese,komiteleder. Nestleder Ståle Hansen, Regiondirektør Jon Arne Grøttum, Regionsjef Marianne Sandstad, Daglig leder Steinar Aspli, ordfører Nærøy Leif Harald Hanssen, Prosjektleder Karl Almaas, Adm. Dir. SINTEF F&H Vigdis Harsvik, Direktør, Sør-Tr.Lag Stein A. Andreassen, Miljøverndir. Bjørn Røthe Knudtsen, Regiondir. Jørn Ekrem, spesialrådgiver Sigurd Bjørgo, fagleder marin Merete Sandberg, SINTEF Mandat og arbeidsform for strategigruppa. Strategigruppa skal sørge for at intensjonene i Marin Strategiplan blir oppfylt. Strategigruppa skal være en premissgruppe for politikk og virkemiddelapparat, og følge opp at innretning på og bruk av virkemidler er i tråd med Marin Strategiplan. Strategigruppa er rådgivende, og skal foreslå hvilke tiltak som skal prioriteres, samt initiere utviklings- og handlingsplaner etter behov. Strategigruppa skal særlig ha fokus på tiltak som bidrar til økt samhandling mellom aktører i Trøndelagsregionen i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. 1

2 Til dette arbeidet hører bl.a; - Fokus på en koordinert innsats inn mot marint utviklingsarbeid i Trøndelag.( inkl FoU, kompetanse etc.) - Foreslå nødvendige tiltak og evt. handlingsplaner i samarbeid med de to fylkeskommunene. - Ansvarliggjøring av de ulike tiltak som settes i verk i regi av Marin strategiplan Trøndelag (Finansiering/drift/oppfølging). - Følge opp en mest mulig optimal ressursbruk for å nå de til enhver tid vedtatte målene. - Utveksle løpende informasjon til nytte for oppdatering av partnerskapet innen marin sektor samt andre interessenter. - Være delaktig i regionale, nasjonale og internasjonale fora /nettverk til beste for utviklingen av bredden og dybden innen marin sektor i Trøndelag. Strategigruppa trer sammen etter behov. Møtefrekvens bør være 3-5 ganger årlig. Innkalling og administrasjon av gruppa er tillagt Sør- og Nord-Trøndelag Fylkeskommune i fellesskap. Strategigruppa skal ha representasjon fra næring, forskning og forvaltning, og skal ha funksjonstid i planperioden for marin strategiplan Trøndelag; Gruppa rapporterer årlig til fylkestingene i de to fylkene. Møter i styringsgruppen i 2013; Dato Sted Tematikk 6.mars Steinkjer, NTFK Årsrapport Strategien «Bruk & Vern». Handlingsplan status mai Frøya, STFK m.fl Befaringer Innovamar og Frøya vgs, samt HitraMat. Strategiene; «Havbruk som verdiskaper» og «Bærekraftig havbruks -og fiskeriteknologi». 15.aug. Tr.heim, Aqua Nor Avlyst 20. nov. Tr.heim, FHL, STFK FHL som organisasjon, SINTEF; tare. Handlingsplan, Trøndelagsrådet, «Arealprosjektet». Tiltaksplan er operativ se link; Sett inn link Ved innføringen av forvaltningsreformen , fikk fylkeskommunene myndighet til og bl.a utstede nye akvakulturtillatelser og til å klarere lokaliteter for akvakulturvirksomhet. To personer er tilsatt for å arbeide på dette feltet i hver av fylkeskommunene. 2

3 Foto; Steinar Johansen Akvakulturforvaltning Akvakulturloven Det er i Nord-Trøndelag fattet 47 enkeltvedtak etter akvakulturloven i 2013: 38 vedtak om lokaliteter i sjø (nye, endringer, utvidelser og bortfall), 2 vedtak ang. settefisktillatelser, 2 vedtak om marine arter (leppefisk) samt 5 vedtak om samlokalisering. Det ble i Sør-Trøndelag fattet 33 enkeltvedtak: 22 vedtak om lokaliteter for laks og ørret i sjø (nye lokaliteter, utvidelser og arealendringer), 3 vedtak ang. utvidelse av settefiskanlegg, 3 vedtak om marine arter (leppefisk og makrellstørje), samt 5 vedtak om samlokalisering. Nord.Tr.lag Sør.Tr.Lag Antall kommersielle tillatelser for laks, ørret og regnbueørret: 70 stk. 91 stk.* Spesialtillatelser for laksefisk i sjø (visning, undervisning etc.) 8 stk. 17 stk. ** Antall selskaper, laks og ørret i sjø: 8 stk. 12 stk Maksimalt tillatt stående biomasse: tonn tonn Antall godkjente lokaliteter laksefisk: 63 stk. 96 stk.*** Antall godkjente lokaliteter for blåskjell/kamskjell: 23 stk. 21 stk i sjø Antall settefiskanlegg / -tillatelser: 16 stk. 19 stk Samlet tillatt produksjonsomfang settefisk, jfr tillatelsene; 60 mill stk 49 mill stk * Tillatelsene på Brattøra (SINTEF og NTNU pluss alle innlandstillatelsene er ikke tatt med) ** Inkluderer slaktemerd-tillatelser (7 stk) *** Inkluderer slaktemerd-lokalitetene 3

4 Havressursloven Det ble utstedt 39 fellingstillatelser på kystsel i Nord-Trøndelag i Det er innrapportert at det er skutt 6 steinkobbe og 20 havert av en kvote på hhv 5 og 25 dyr. Det ble fattet 180 vedtak om fellingstillatelse på kystsel i Sør-Trøndelag i Det er innrapportert at det er skutt 118 steinkobber av en kvote på 115 dyr, og 14 havert av en kvote på 15 dyr. Tidsbruk I henhold til forskrift om tidsfrister i akvakulturforvaltning har de ulike etatene tidsfrister for å gjennomføre sin saksbehandling. Fylkeskommunene har etter forskrift 2 uker på å sende søknadene ut til behandling etter at de er mottatt. Når alle sektoretater har fattet sine vedtak har fylkeskommunen en frist på 4 nye uker til på å fatte vedtak etter akvakulturloven. Gjennomsnittlig tidsbruk i Nord-Trøndelag lå ved siste rapportering (nov 2013) godt innenfor forskriftens bestemmelser i kurante saker. Samarbeid Det er opprettet flere forum for å sikre enhetlig og effektiv forvaltning innenfor marin sektor. Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune har et felles forvaltningsforum på saksbehandlernivå. Dette forumet omfatter alle involverte sektormyndigheter i begge fylkene. Regionen preges av et godt samarbeid mellom oppdrettsselskapene og mellom selskapene og forvaltningen. Dette har bidratt, og bidrar til, at konfliktnivået mellom ulike interessegrupper er vesentlig lavere i vår region enn enkelte andre steder i landet. Regional Utvikling; noen saker relatert til Marin Strategiplan Trøndelag i Styringsgruppen for Marin Strategiplan Trøndelag har i 2013 hatt status som innovasjonsforum i VRI-programmet. Styringsgruppen har fokus på å få til en god implementering mot blå sektor i dette programområdet. For å sikre dette arbeidet, og å bidra til å få flere ressurser inn i det totale arbeidet på området, har VRI-ordningen finansiert en blå nettverksentreprenør i delstilling i 2013; Merete Sandberg, SINTEF Fiskeri og Havbruk. Dette har bidradd til operasjonalisering og koordinering av virkemiddelinnsatsen i blå sektor. RUP (Regionalt Utviklingsprogram) i Nord-Trøndelag og REGUT s arbeid i Sør-Trøndelag ivaretar ellers spesielle satsinger innen marin sektor fra fylkeskommunene. Teknologi akvarena Næringsklyngen har hatt en positiv utvikling og nettverket omfatter nå 54 medlemmer, hvorav ca 46 bedrifter som er leverandører av utstyr og tjenester og oppdrettsselskaper. Foreningen står på egne ben, etter å ha gått ut av Arena-ordningen høsten Klyngen jobber med konkrete prosjekter og samarbeider tett med de andre sjømatklyngene. Sammen leverer de tre klyngene akvarena, NCE Aquaculture og Ocean of Opportunities en søknad om å bli et GCE (Global Centre of Expertise) i april 2014, dette for å ta klyngearbeidet et steg videre. Programmet er i hovedsak finansiert av aktørene selv med prosjektaktivitet finansiert av Innovasjon Norge, fylkeskommunene, VRI-ordningen og annet. SINTEF Fiskeri og Havbruk er leid inn som prosjektledere. 4

5 Laksedialog Trøndelag. Prosjektet Laksedialog Trøndelag har fortsatt i sfæren mellom villaksinteressene og oppdrettsnæringa. Her har de tre laksenæringene; elveinteresser, sjølakseinteresser og oppdrettsnæring vært samlet og arrangerte i august 2013 en felles konferanse. Blå nettverksentreprenør var prosjektleder. Laksedialogens medlemmer har januar 2014 ytret ønske om at dialogen skal fortsette videre. Lakselus, rømt oppdrettslaks og Miljødokumentasjon Trøndelag; Lakselus, rømt oppdrettslaks og miljøpåvirkninger er bærekraftsutfordringer som det jobbes mye med både regionalt og nasjonalt. Bærekraft generelt er en helt sentral forutsetning for å lykkes med å utvikle sektoren gjennom økt vekst. Se for øvrig nærmere prosjektutdyping side 10 og 11. Sjømat Fylkeskommunene og næringen bruker gjennom eierskapet i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS bl. a selskapet som aktør for å fronte sjømatsatsinger i regionen. Det har vært flere fremstøt på vegne av sjømatsektoren gjennom utredninger og deltakelse på messer og andre arrangementer FornyMar. Det 2-årige prosjektet; «Fornying av fylkeskommunal forvaltning og samhandlingspraksis for bærekraftig havbruk» er midtveis og har produsert en del betraktninger basert på intervjurunder, samt en artikkel. Det videre arbeid følger opp dette mot et forslag til revidert forvaltningsmodell på marin sektor i slutten av Aqua Nor Som en del av å synliggjøre fiskeri og havbruksnæringene deltok fylkeskommunene også i år med stand i Trondheim. Dette var messas største med totalt 321 m2. I forbindelse med messedagene ble det arrangert Trøndelagskveld på Rica Nidelven. Oi! Trøndersk mat og drikke AS var ansvarlig for arrangementet, 160 personer deltok. Kystrederimodell. Fylkeskommunene har fått utarbeidet en rapport rundt etablering av en kystrederimodell. Denne tenkinga er brakt ett skritt videre ved at prosjektet er koblet på et tilsvarende prosjekt med Nordmøre Fiskebåt og et forprosjekt kan stå ferdig juni Fondet for mottaksstasjoner Fondet i Trøndelag ble for noen år siden restrukturert med en representant fra fylkeskommunene i styret. Fondet har som formål å yte tilskudd som bidrar til å styrke rammebetingelsene for fiskerinæringen og mottak. Fondets egenkapital er nå på 3,9 mill kr. Det ble brukt kr til 7 støttetiltak i 2013 i de to trøndelagsfylkene over fondet. Marine arter/lur Det har vært redusert fokus og virkemiddelbruk på marine arter i.f.t foregående år ut fra vanskelig lønnsomhet og markedssituasjon og redusert interesse fra aktørsiden. Det er fortsatt god virksomhet i et par blåskjellanlegg i regionen. Flere tareprosjekter er finansiert i løpet av året. 5

6 Rekruttering. Det marine partneskapet er delaktig på mange områder i rekrutteringsspørsmål. Flere traineestillinger innen havbruk er etablert i begge fylkene. STFK har og vært sterkt involvert i realiseringen av et nytt flerbruks undervisningsfartøy til Frøya vgs. Dette som et ledd i oppbyggingen av et blått kompetansesenter på Frøya som kan være ferdig i Det er også vært stort fokus på oppbyggingen av Sikkerhetssenteret i Rørvik og tilbud innen simulatoropplæring på maritim- og marin sektor. Foto: Sigurd Bjørgo Kartlegging/modellering Kysttrømmodelleringen SINMOD er også i 2013 i bruk i Midt-Norge. En slik modellering vil gi viktig kunnskap både for næringen og forvaltningen om strøm og vannslektskapet mellom ulike lokaliteter. Det vil være et viktig instrument på overordnet nivå i forhold til å finne optimal lokalisering og drift i anleggene. Et avansert multistråle-ekkolodd for å kartlegge strøm og topografi i detalj på mindre flater, eksempelvis oppdretts-lokaliteter er i bruk i Nord-Trøndelag i regi av Marin konsulent Nord- Trøndelag. Kartlegging av topografi og bunnsubstrat vil sammen med strømmodeller sette næring og forvaltning bedre i stand til å optimalisere arealbruken. Samarbeid med studenter Blå nettverksentreprenør har vært knyttet opp mot faget "Eksperter i team" på NTNU og bidratt med informasjon og oppgaver fra marin sektor i landsby "Verdiskaping og samfunnsansvar". To studentgrupper skrev oppgaver omhandlende fiskeslam som en høyverdig ressurs for å skape økonomisk og miljømessig verdi og grønn vekst i blå sektor, - oppdrettsnæringen og forvaltningen. Robust sonestruktur i Midt-Norge. Et forprosjekt er høsten 2013 utarbeidet i partnerskapet. Intensjonen er å etablere et større prosjekt som omhandler agens uavhengige robuste produksjonsområder- og soner for havbruksnæringa. 6

7 Foto; Sigurd Bjørgo Økonomisk virkemiddelbruk (direkte fra partnerskapet mot marin sektor). Oversikten er ikke komplett på virkemiddelområdet, men synliggjør retning og fokusområder FELLES BEGGE FYLKESKOMMUNENE; Aqua Nor messedeltakelse, fellesstand, tilrettelegging og Trøndelagskveld Laksedialog Trøndelag, dialogforum og avholdelse av konferanse AkvARENA; forberedelse av GCE-søknad, prosess FornyMar-prosjektet Forprosjekt ; Ny robust sonestruktur Midt-Norge ( bestilling fra MST) egeninnsats * Miljødokumentasjon Trøndelag ( FHL) Oi Trøndersk Mat & Drikke! ( andel sjømat/blå sektor vanskelig definerbar) * SUM totalt ca Noter; poster merket * er vanskelig å beregne eksakt i beløp pr år mht relevans marin sektor 7

8 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE; Nesset Sjømat as; utredning omstillingsarbeid/ innledende mulighetsstudie Val vgs; etablering og uttesting av pilotanlegg for makroalgedyrking Verifisering av innslag av rømt oppdrettslaks(telemetriprosjektet), NINA Sikre data for unike overvåkingsresultater, Kunnskapssenter Laks og Vannmiljø Helhetlig tiltaksplan for Stjørdalsvassdraget, Stjørdalvassdragets elveeierlag IPS-prosjektet (Individuell tilrettelagt praksis i sjømatnæringa) Val vgs m.fl Trainee-stillinger akvakultur (3 stk innen fiskehelse/ leppefisk og oseanologi) * Kartlegging av sjøområdene i NT; Marin Konsulent NT * Interkommunalt utviklingsprosjekt infrastruktur/samferdsel Ytre Namdal * SUM totalt (bare NTFK) ca SØR-TRØNDERLAG FYLKESKOMMUNE: Nordmøre Fiskebåt; kystrederi utredning (MST) Brohode Frøya * SUM totalt bare STFK *søknad fra Vedtak om finansiering i 2014, men ikke av 2014-rammen for regionale utviklingsmidler. Tas med på UTLØSTE MIDLER TIL BLÅ SEKTOR FRA VRI I 2013 Oversikt over utløste midler fra VRI Trøndelag til blå sektor i regionen. Med forbehold om evt. mangler. Kompetansemeglings prosjekter Firma Prosjekt Bidrag fra VRI Total størrelse Havbrukstjenesten Fiskehelsedata , ,- Emilsen Fisk Boblebarriere mot lakselus , ,- Biomar Reseptoptimalisering , ,- Protex Arbeidsklær oppdrett , ,- Salmonor Dataspill om oppdrett , ,- Havtek El-not , ,- SUM , ,- 8

9 Læringsarena/ dialogkonferanse /div Ansvarlig Prosjekt Bidrag fra VRI akvarena Læringsarena med skotsk oppdrettsindustri, ,- Stirling akvarena Innovasjonsarena settefisk, TEKSET ,- Fagnettverket for Fagarena nye muligheter fra havet ,- restaurant og matfag Sør-Trøndelag FHL Midt-Norge Samling og spredning av kunnskap omkring ,- risiko ved transport av levende materiale SINTEF Fiskeri og havbruk m. bedrifter Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag ,- SUM ,- Totalt 2013 fra VRI ,- I tillegg kommer bidraget til nettverksentreprenør. REGIONALT FORSKNINGSFOND MIDT-NORGE 2013 Prosjekt Samarbeidspart i Trøndelag Støttebeløp REGIONALE BEDRIFTS-OG INSTITUSJONSPROSJKETER MARIN SEKTOR Fôring av kveite Sterling White Halibut as SINTEF FH, NTNU Fiskeslam som ressurs Marine Harvest, Bioforsk m.fl Sildeprotein til humant konsum Hofseth Biocare as, NTNU Sintef FH Velferd for rensefisk i merd Villa Miljølaks as (Salmar) REGIONAL KVALIFISERINGSSTØTTE Ultra Marine REFA, Val FoU, Sintef FH Oppdretternes Miljøservice Integrert Havbruk Sintef FH,Marine Harvest Overvåking av merdkonstruksjoner, adferd, utfôring Norbit Subsea, ACE, Salmar SUM

10 INNOVASJON NORGE Foto; Jørn Ekrem Fra Innovasjon Norge Sør-Trøndelag er det i 2013 bevilget til sammen kr til ulike selskaper innenfor de som kodes som marin sektor, samt 2 fiskebåtsaker ( INMR) på til sammen kr Innovasjon Norge Nord-Trøndelag er det gjort tilskuddsbevilgninger for 2013 på til sammen kr fordelt på 7 bevilgninger til 5 kunder. Dette gjelder både investerings- og bedriftsutviklings tilskudd samt etablerertilskudd. Ingen lån, og ingen deltakere på kompetanseprogrammet. Midler som «Skattefunn» etc er ikke omtalt her. UTLØSTE MIDLER FRA FHL I Havbruksnæringens miljøfond var et frivillig fond som blant annet skal bidra til å finansiere arbeidet med å ta ut rømt fisk fra elv. Fondet utgjorde inntil 30 millioner kroner i perioden % av disse midlene disponeres av de regionale havbrukslagene i FHL. For Midtnorge er det bevilget penger til følgende prosjekter: Overvåkingfiske Namsen Sorteringsfisk i Namsen Videoovervåkning og genetisk analyse i Namsen Overvåkning innslag av rømt oppdrettslaks i 2012 og 2013 Vandringsmønster til rømt oppdrettslaks i Trondheimsfjorden 2012 og 2013 Uttak av fisk fra Fiskumfossen Adferdstudie til rømt og vill laks i Namsen 2012 og 2013 Bærekraftig forvaltning av laks og ørret i Møre og Romsdal 10

11 I 2013 ble det igangsatt et Miljødokumentasjonsprosjekt for Trøndelag. Formålet er formål å få etablert en dokumentasjon av miljøeffektene som en følge av oppdrettsaktiviteten i Trøndelag. Denne type dokumentasjon er en forutsetning for en saklig og rasjonell vurdering av dagens drift, og som et faglig grunnlag for en vurdering av hvordan næringen kan utvikle seg videre i regionen. Prosjektet som skal pågå i 2013 og 2014 har en total ramme på ,- kr, hvorav Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune bidrar direkte til prosjektet med henholdsvis kr ,- og ,-. Prosjektet har følgende arbeidspakker: Del Beskrivelse FoU Institusjon 1 Skjellprøveanalyser fra to referanse elver i tilknytning til Trondheimsfjorden og Namsenfjorden Veterinær instituttet 2 Overvåkning innsig av laks. To referansestasjoner Kvaløya Vikna og Agdenens NINA 3 Videreutvikling strømmodeller SINTEF 4 Eutrofiering (gjennomføres på definerte referanseområder) NTNU 5 Sammenstilling av eksiterende MOM C Undersøkelser + to referansemålinger Aquakompetanse 6 Sammenstilling av annen tilgjengelig miljødata (lus i anlegg, medisinbruk, MOM B, m.m.) Havbrukstjenesten FHL Midtnorsk Havbrukslag så et behov for å styrke fagekspertisen innenfor miljøpåvirkning i Norge generelt. Havbrukslaget ønsket å gjøre dette gjennom å etablere et såkalt bedriftsprofessorat, og så det som en stor fordel om dette skjer i Midt-Norge. Etter en lengre tids innsats er det nå undertegnet en kontrakt med NTNU om etablering av dette professoratet, og det pågår en ansettelsesprosess for å få denne stillingen besatt. Professoratet finansieres av havbruksnæringen i Midt-Norge i periode 2014 tom 2019, og har en total ramme på ,- kr. 11

12 Foto: Erik Røed 12