MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

Transkript

1 MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG ÅRSRAPPORT Marin Strategiplan Trøndelag (MST) ble politisk vedtatt i begge fylkestingene i mars Planen er en revidert videreføring av MST Årsrapport 2012 er behandlet i styringsgruppa for Marin Strategiplan i sak 04/13, STYRINGSGRUPPE OG MANDAT Sammensetning av styringsgruppen i 2012: Organisasjon; Nord-Trøndelag Fylkeskommune (NTFK) Sør-Trøndelag Fylkeskommune (STFK) Fiskeridirektoratet Region Tr.lag. FHL Midt-Norge Fiskarlaget Midt-Norge Kystgruppen Nord-Trøndelag Kysten er klar, Sør-Trøndelag SINTEF Fiskeri og Havbruk as Innovasjon Norge Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mattilsynet Region Midt Sekretariat NTFK Sekretariat STFK Sekretariat, VRI (blå nettverksentreprenør) Representant; Terje Sørvik, fylkesråd. Leder Randi Reese,komiteleder.Nestleder Ståle Hansen, Regiondirektør Jon Arne Grøttum, Regionsjef Marianne Sandstad, Daglig leder Reinert Eidshaug, ordfører Vikna Leif Harald Hanssen, Prosjektleder Karl Almaas, Adm. Dir. SINTEF F&H Vigdis Harsvik, Direktør, Sør-Tr.Lag Stein A. Andreassen, Miljøverndir. Bjørn Røthe Knudtsen, Regiondir. Jørn Ekrem, spesialrådgiver Sigurd Bjørgo, fagleder marin Merete Sandberg, SINTEF Mandat og arbeidsform for strategigruppa. Strategigruppa skal sørge for at intensjonene i Marin Strategiplan blir oppfylt. Strategigruppa skal være en premissgruppe for politikk og virkemiddelapparat, og følge opp at innretning på og bruk av virkemidler er i tråd med Marin Strategiplan. Strategigruppa er rådgivende, og skal foreslå hvilke tiltak som skal prioriteres, samt initiere utviklings- og handlingsplaner etter behov. Strategigruppa skal særlig ha fokus på tiltak som bidrar til økt samhandling mellom aktører i Trøndelagsregionen i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. 1

2 Til dette arbeidet hører bl.a; - Fokus på en koordinert innsats inn mot marint utviklingsarbeid i Trøndelag.( inkl FoU, kompetanse etc.) - Foreslå nødvendige tiltak og evt. handlingsplaner i samarbeid med de to fylkeskommunene. - Ansvarliggjøring av de ulike tiltak som settes i verk i regi av Marin strategiplan Trøndelag (Finansiering/drift/oppfølging). - Følge opp en mest mulig optimal ressursbruk for å nå de til enhver tid vedtatte målene. - Utveksle løpende informasjon til nytte for oppdatering av partnerskapet innen marin sektor samt andre interessenter. - Være delaktig i regionale, nasjonale og internasjonale fora /nettverk til beste for utviklingen av bredden og dybden innen marin sektor i Trøndelag. Strategigruppa trer sammen etter behov. Møtefrekvens bør være 3-5 ganger årlig. Innkalling og administrasjon av gruppa er tillagt Sør- og Nord-Trøndelag Fylkeskommune i fellesskap. Strategigruppa skal ha representasjon fra næring, forskning og forvaltning, og skal ha funksjonstid i planperioden for marin strategiplan Trøndelag; Gruppa rapporterer årlig til fylkestingene i de to fylkene. Møter i styringsgruppen i 2012; Dato Sted Tematikk 14.mars Tr.heim,SINTEF, STFK Årsrapport Fiskeri- og teknologiprosjekter. Bioøkonomi mai Rørvik, NTFK Befaringer. Strategiene; Fiskerinæringa, Bruk & vern. 15.aug. Tr.heim, NorFishing Blå-grønn strategi. AkvARENA. Reg.Forskningsfond. 15. nov. Tr.heim,SINTEF, STFK Verdiskapingsanalyse FornyMar. Bioøkonomi. Arealbruk. Tiltaksplan er operativ se link; Ved innføringen av forvaltningsreformen , fikk fylkeskommunene myndighet til og bl.a utstede nye akvakulturtillatelser og til å klarere lokaliteter for akvakulturvirksomhet. To personer er tilsatt for å arbeide på dette feltet i hver av fylkeskommunene. 2

3 Akvakulturforvaltning Akvakulturloven Det er i Nord-Trøndelag fattet 57 enkeltvedtak etter akvakulturloven i 2012: 20 vedtak om lokaliteter i sjø (nye, endringer og utvidelser), 2 vedtak ang. settefisktillatelser. 3 vedtak om marine arter (torsk og leppefisk), 1 vedtak om slaktemerder, samt 31 vedtak om samlokalisering. Det ble i Sør-Trøndelag fattet 57 enkeltvedtak. Det ble fattet 19 vedtak om samlokalisering på lokaliteter. I tillegg er det fattet 2 vedtak innenfor settefisksektoren, 1 vedtak på slaktemerd, 1 vedtak på leppefisk, samt totalt 4 avslag. Havressursloven Det ble utstedt 44 fellingstillatelser på kystsel i Nord-Trøndelag i Det er innrapportert at det er skutt 5 steinkobbe og 16 havert av en kvote på hhv 5 (NT) og 250 dyr (Stadt- Lofoten) Det ble fattet 157 vedtak om fellingstillatelse på kystsel i Sør-Trøndelag i Det er innrapportert at det er skutt 89 steinkobber av en kvote på 115 dyr, og 7 havert av en kvote på 250 dyr. Nord.Tr.lag Sør.Tr.Lag Antall kommersielle tillatelser for laks, ørret og regnbueørret: 70 stk. 118 stk Spesialtillatelser for laksefisk i sjø (visning, undervisning etc.) 6 stk. 11 stk Antall selskaper, laks og ørret i sjø: 8 stk. 12 stk Maksimalt tillatt stående biomasse: tonn tonn Antall godkjente lokaliteter laksefisk: 70 stk. 97 stk i sjø Antall godkjente lokaliteter for blåskjell: 28 stk. 19 stk i sjø Antall settefiskanlegg / -tillatelser: 16 stk. 21 stk Samlet tillatt produksjonsomfang settefisk, jfr. tillatelsene: 45 mill stk. 42 mill stk 3

4 Trender og utfordringer Høye temperaturer ved inngangen av året ga et produksjonsmessig godt år for næringen, som ga seg utslag i en høyere produksjons enn antatt. Samtidig skjer det en tilpasning i forhold til gjeldende reguleringsregime, som også bidrar til vekst til tross for at det ikke var noe økning i tillatt maksimal biomasse. En økt produksjon ga en normalisering av prisnivået, etter en periode med høye priser. Det har vært en betydelig forbedring i lusenivåene nivåene, og ikke minst antall rømte fisk. Til tross for dette arbeider fortsatt aktivt både i forvaltning og næring for å optimalisere driften med tanke på disse to utfordringene. Lokalitetene blir generelt større med en mer konsentrert produksjon. Dette gir en bedre utnyttelse av de gode lokalitetene, samtidig som det er mer arealeffektivt. Tidsbruk I henhold til forskrift om tidsfrister i akvakulturforvaltning har de ulike etatene tidsfrister for å gjennomføre sin saksbehandling. Fylkeskommunene har etter forskrift 2 uker på å sende søknadene ut til behandling etter at de er mottatt. Når alle sektoretater har fattet sine vedtak har fylkeskommunen en frist på 4 nye uker til på å fatte vedtak etter akvakulturloven. I 2012 brukte de to fylkeskommunene 4 og 13 dager(eller 19 inkl. «en versting») dager på sin del av søknadsbehandlingen. Gjennomsnittlig total saksbehandlingstid (alle etater til sammen) for akvakultursøknader var på 27 uker i Nord-Trøndelag og 44 uker i Sør- Trøndelag. Dette er hhv 5 og 22 uker lenger enn hva tidsfristforskriften legger opp til. Samarbeid Det er opprettet flere forum for å sikre enhetlig og effektiv forvaltning innenfor marin sektor. Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune har et felles forvaltningsforum på saksbehandlernivå. Dette forumet omfatter alle involverte sektormyndigheter i begge fylkene. Regionen preges av et godt samarbeid mellom oppdrettsselskapene og mellom selskapene og forvaltningen. Dette har bidratt, og bidrar til, at konfliktnivået mellom ulike interessegrupper er vesentlig lavere i vår region enn enkelte andre steder i landet. Fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag arrangerte for første gang i historien et nasjonalt fylkeskommunalt seminar innen akvakulturforvaltning og utvikling av marin sektor. Eksempler på saker som er relatert til Marin Strategiplan Trøndelag i Styringsgruppen for Marin Strategiplan Trøndelag har i 2012 hatt status som innovasjonsforum i VRI-programmet. Styringsgruppen har fokus på å få til en god implementering mot blå sektor i dette programområdet. For å sikre dette arbeidet, og å bidra til å få flere ressurser inn i det totale arbeidet på området, har VRI-ordningen finansiert en blå nettverksentreprenør i delstilling i 2012; Merete Sandberg, SINTEF Fiskeri og Havbruk. Dette har bidradd til operasjonalisering og koordinering av virkemiddelinnsatsen i blå sektor. RUP (Regionalt Utviklingsprogram) i Nord-Trøndelag og REGUT s arbeid i Sør-Trøndelag ivaretar ellers spesielle satsinger innen marin sektor fra fylkeskommunene. Sjømat Fylkeskommunene og næringen bruker gjennom eierskapet i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS selskapet som aktør for å fronte sjømatsatsinger i regionen. Det har vært 4

5 flere fremstøt på vegne av sjømatsektoren gjennom utredninger og deltakelse på messer og andre arrangementer med suksess. Teknologi akvarena Næringsklyngen har hatt en positiv utvikling og nettverket omfatter nå 52 medlemmer, hvorav ca 41 bedrifter (leverandører av utstyr og tjenester og oppdrettsselskaper). Klyngen er fra 2012 organisert som en forening gjennom et styre der fylkeskommunene er representert med en observatør (Sigurd Bjørgo). Foreningen står nå på egne ben, etter å ha gått ut av Arena-ordningen høsten Programmeter i hovedsak er finansiert av aktørene selv, Innovasjon Norge, fylkeskommunene, VRI-ordningen og annet. SINTEF Fiskeri og Havbruk er leid inn som prosjektledere. Laksedialog. Prosjektet Laksedialog Trøndelag har fortsatt i sfæren mellom villaksinteressene og oppdrettsnæringa. Her har de tre laksenæringene; elveinteresser, sjølakseinteresser og oppdrettsnæring vært samlet 3 ganger for å jobbe frem en felles konferanse med fokus på "lukkede oppdrettsanlegg". Blå nettverksentreprenør er prosjektleder. FornyMar. Det er i løpet av året finansiert opp et 2-årig prosjekt; «Fornying av fylkeskommunal forvaltning og samhandlingspraksis for bærekraftig havbruk» der halvparten av midlene kommer fra Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Prosjektet har sin forankring i Marin Strategiplan Trøndelag. Nor-Fishing 2012 Som en del av å synliggjøre fiskeri og havbruksnæringene deltok fylkeskommunene også i år med stand (Treffpunkt Trøndelag) på fiskerimessa i Trondheim. I forbindelse med messedagene ble det arrangert Trøndelagskveld på Kvilhaugen Gård, med en presentasjon av trøndersk sjømat, blandet med kulturinnslag og mingling. Oi! Trøndersk mat og drikke AS var ansvarlig for arrangementet, 160 personer deltok. Kystrederimodell. Fylkeskommunene har fått utarbeidet en rapport rundt etablering av en kystrederimodell. Denne er fremlagt og diskutert med aktører i næringa uten at det er gjort noen beslutning om evt. tiltak og endelig modell. Fondet for mottaksstasjoner Fondet i Trøndelag ble for noen år siden restrukturert med en representant fra fylkeskommunene i styret (p.t Jørn Ekrem). Fondet har som formål å yte tilskudd som bidrar til å styrke rammebetingelsene for fiskerinæringen. Fondet har uttrykt ønske om å være en aktiv bidragsyter til utviklingen av fiskerinæringen i Trøndelag. Fondets egenkapital er nå på 4.3 mill. Det ble brukt kr (6 saker) til støttetiltak i Rekrutteringsprosjekt Fylkeskommunenes utviklingsapparat er delaktig på mange områder rundt rekrutteringsspørsmål til de marine næringene. Det har vært et spesielt fokus på fagskoleutdanning i havbruk, etter initiativ fra Ytre Namdal Videregående Skole. Flere trainee-stillinger innen havbruk er etablert gjennom bruk av penger fra Kystutviklingsmidlene i Nord-Tr.lag. I Sør-Tr.Lag er flere trainee-ordninger etablert gjennom Kysten er klar. En har og vært sterkt involvert i planleggingen av nytt undervisningsfartøy på Frøya, og etablering av egen undervisningstillatelse lagt til Frøya vgs. Dette som et ledd i oppbyggingen av et blått kompetansesenter. 5

6 Det er også vært fokus på oppbyggingen av Sikkerhetssenteret i Rørvik og tilbud innen simulatoropplæring på maritim- og havbrukssektoren. Bruk og vern Det har i meldingsåret vært jobbet kontinuerlig med problemstillingen bruk og vern, med tanke å få til en optimal arealutnyttelse - dvs riktig aktivitet på riktig sted. Gjennom Kysten er Klar er 11 kystkommuner i Sør-Trøndelag i gang med et konkret arbeid på interkommunal areal og arealplanlegging. Lakselus og rømt oppdrettslaks. Det har blitt brukt betydelige ressurser for å bistå havbruksnæringa med ny teknologi/metodikk for avlusing av laks. FHL har også et nasjonalt og regionalt program på dette innsatsområdet. Næringa har hatt et stort fokus på dette området, og har aktiviteter på en rekke områder som for eksempel oppdrett av leppefisk og avlusing i brønnbåt. Det har blitt etablert mange prosjekter i Trøndelag rundt problemstillinger på rømt fisk og eventuelle negative interaksjon på villaksen i elv. Kartlegging/modellering Kysttrømmodelleringen SINMOD er også i 2012 i bruk i Midt-Norge som en foregangsregion. En slik modellering vil gi viktig kunnskap både for næringen og forvaltningen om strømhastigheter, retninger og vannslektskapet mellom ulike lokaliteter. Det vil være et viktig instrument på overordnet nivå i forhold til å finne optimal lokalisering av ulike typer aktivitet. Videre er det tatt i bruk et avansert multistråleekkolodd for å kartlegge strøm og topografi i detalj på mindre flater, eksempelvis oppdrettslokaliteter. Et prosjekt rundt dette er i sluttfasen i Nord-Trøndelag i regi av Marin konsulent Nord-Trøndelag. Kartlegging av topografi og bunnsubstrat vil sammen med strømmodeller sette næring og forvaltning bedre i stand til å optimalisere arealbruken. Marine arter/lur Det har vært redusert fokus og virkemiddelbruk på marine arter i.f.t foregående år ut fra vanskelig lønnsomhet og markedssituasjon og redusert interesse fra aktørsiden. 6

7 Fylkeskommunene har utover ovennevnte punkter i samarbeid med partnerskapet hatt følgende oppe til diskusjon; o VRI-ordningen som konstruksjon og på enkeltsaker o Regionalt forskningsfond Midt-Norge, bistand marin faglig i behandling av saker i søknadsrundene i 2012 o Forvaltningsreformen 2010 og nye oppgaver på marin sektor for fylkeskommunene o Utvikling av gode forvaltningsverktøy (digitalisert havbruksforvaltning) o Diverse høringsuttalelser på nasjonalt nivå der MST blir profilert som et godt utviklingsverktøy i en partnerskapstenkingen mellom offentlig forvaltning, næringsutvikling og FoU. Økonomisk virkemiddelbruk (direkte fra fylkeskommunene mot marin sektor). Laksekonsesjonsmidler. Fylkeskommunene disponerer ekstraordinære midler fra staten som er tildelt i.f.m konsesjonsrunden på laks i I Nord-Trøndelag disponeres disse i samråd med kystkommuner, der 21 mill. kr fordeles over 3 år til utviklingstiltak på kysten. Pr er hele potten disponert. Sør-Trøndelag disponerer 33 mil kr som er plassert i et marint utviklingsfond som skal kunne bidra med inntil 2 mill kroner pr år til utviklingsprosjekter innenfor området. Strategigruppa er selvfinansierende mht deltakelsen i møtene og aktivitet utenom dette. Mange saker, både tilskuddsmessig og policymessig er behandlet likt i tråd med MST-policy i de to fylkeskommunene. Enkelte saker behandles bare i ett av fylkene, uten at dette har skapt utfordringer i forhold til felles interesser mht utviklingen av det marine Trøndelag. Nord-Trøndelag Fylkeskommune finansierer årlig 50 % av budsjettet til interkommunal Marin konsulent i Nord-Trøndelag (ca kr), som er en viktig aktør for operasjonalisering av utviklingstiltak i de marine næringer. Nord - og Sør-Trøndelag fylkeskommuner (NTFK og STFK) har medfinansiert følgende tiltak og prosjekter under paraplyen Marin Strategiplan Trøndelag (MST) i 2012; Felles NTFK og STFK Nor-Fishing; tilrettelegging av fellesstand, Trøndelagskveld og deltakelse Laksedialog Trøndelag (drift/ møter, samt avsetning til fagkonferanse) Skalldyrkonferansen i regi av Blue Planet Utredning fra INAQ as; Kystrederimodell Trøndelag Oi! Trøndersk Mat & Drikke as; Prosjekt lokal mat på festivaler akvarena, tilskudd 4.år Fondet for mottaksstasjoner i Trøndelag, tilførsel kapital FornyMar -prosjektet Sum

8 NTFK; Salmonor as; Visningssenter havbruk, Vikna Vikna kommune; Næringsarealer Kråkøya / Stakkskardet (Kystutv.midler) Vikna kommune; Fiskerihavner i Vikna; oppgradering (Kystutv.midler) Namdalshagen as; traineestilling oseanografi (Kystutv.midler) NINA; Verifisering av rømt oppdrettslaks (telemetriprosjektet) NINA; Adferd rømt oppdrettslak i elv AkvARENA; prosjekt slam fra oppdrett som ressurs» YNVS; Blå konferanse Sikkerhetssenteret as, Rørvik; Simulatorutvikling marin og maritim sektor Sum STFK Kontrahering av nytt undervisningsfartøy (låneopptak, finansieres over leieavtale knyttet til undervisningstillatelse) Utredning av Blått kompetansesenter Norfishing forprosjekt, utvikling av messekonseptene I tillegg bidrar STFK med midler til kystkommunene gjennom Kysten er Klar Sum Sum totalt vedtak om fylkeskommunale (STFK+NTFK) midler 2012; Utløst midler til blå sektor fra VRI i 2012 Oversikt over utløste midler fra VRI Trøndelag til blå sektor i regionen. Med forbehold om eventuelle mangler. Kompetansemeglings prosjekter Firma Prosjekt Bidrag fra VRI Total størrelse Maritime Robotics Integrert navigasjon , Sum ,- Læringsarena/ dialogkonferanse /div Ansvarlig akvarena akvarena Prosjekt Resirkulering, slam og industriell dyreproduksjon, studietur til Danmark Verdi over tid støtte til prosess for å få opp kunde- og leverandørprogram, og implementering i form av læringsarena Bidrag fra VRI SUM Totalt 2012 fra VRI ,- 8

9 I tillegg kommer bidraget til nettverksentreprenør, samt at det er bevilget noe penger fra VRI til noen prosjekter med studenter/vgs.elever mot blå sektor. Utløste midler fra FHL i 2012 Havbruksnæringens miljøfond et frivillig fond som blant annet skal bidra til å finansiere arbeidet med å ta ut rømt fisk fra elv. Fondet vil utgjøre inntil 30 millioner kroner. 70 % av disse midlene disponeres av de regionale havbrukslagene i FHL. For Midtnorge er det bevilget penger til radiomerking av vill opp oppdrettet fisk i Namsen, med det formål å få bedre kunnskap om innslaget av rømt oppdrettet laks lære med om atferden i elva. I Namsen er det også bevilget penger til sorteringsfiske med kilnot, videoovervåkning og genetiske analyser av hovedløp og sidevassdrag, samt til utfisking av rømt oppdrettet laks i Fiskumfossen. I tillegg er det bevilget penger til Elevene rundt Trondheimsfjorden for å kartlegge andelen rømt oppdrettslaks i elv, basert på skjellprøver. Bevilgninger m.m fra Innovasjon Norge til bedrifter i Trøndelag i 2012 med koding ift marin sektor: Sør-Tr.lag Nord-Tr.Lag Tilskuddsbevilgninger fra ulike virkemidler (16 saker); Lån (2 saker) Flåtelån bevilget av IN Møre & Romsdal (2) Sum Deltakelse i Kompetanseprogrammet for sjømatnæringen i regi av Marint Verdiskapingsprogram (2012 og hittil i progr.) 0 stk (16) 1 stk (6) SLUTTORD Marin Strategiplan Trøndelag , og etableringen av en bredt sammensatt styrings/ strategigruppe har også i 2011 gitt positive resultater og synergier i det marine partnerskap. Med utvidet rolle som Innovasjonsforum for VRI-ordningen, har dette partnerskapet fått en viktig rolle. Styringsgruppen er klar i sin anbefaling om å videreføre det regionale samarbeidet på marin sektor, forankret i en rullert Marin Strategiplan Trøndelag Styringsgruppen i Marin Strategiplan Trøndelag ser det som viktig til enhver tid å lytte til partnerskapets behov og ønsker, og ha en løpende dialog i marine spørsmål for videre bistand i utviklingen av næringene i Trøndelag. 9

10 10