Fra OECD via RIS til VRI. Næringsliv

Transkript

1 Fra OECD via RIS til VRI Myndigheter FoU Næringsliv VRI samling Gleny Foslie

2 Hva er OECD-prosjektet? Kartlegging av høyere utdanningsinstitusjoners bidrag til regional utvikling Gjennomført Trøndelag var eneste norske deltaker, og en av 14 regioner fra 12 land Aktører: STFK, NTFK, Tr.heim kom, NTNU, HiST, HiNT, NHO og KS. Støtte fra forskningsrådet og KRD Egenevaluering av utdanningsinstitusjonenes regionale virksomhet Eksternevaluering fra en ekspertgruppe oppnevnt av OECD

3 OECD konklusjoner Reelle partnerskap må til for å lykkes med regional utvikling Noen anbefalinger: Etablere reelle partnerskap, Off.sektor, FoU og næringsliv integreres tettere i planlegging og iverksetting av regionale utviklingsstrategier. NTNU og Sintef er regionens sterkeste kort i kunnskapsøkonomien Regjeringen bør vurdere forholdet mellom regional og innovasjons politikk og om mulig, løse innovasjonspolitikk fra territorielle lenker NTNU og Sintef bør fortsette å utvikle sitt samarbeid og bli internasjonalt fremragende sammen HiST og HiNT må styrke sin kapasitet og kompetanse Utdanningsinstitusjonene må bli lettere tilgjengelig Regionen er flinkere til å planlegge enn å gjennomføre

4 Hva er RIS-Trøndelag? Utvikle innovasjonsstrategier som grunnlag for en langsiktig, regional innovasjonspolitikk Fokuserer på samhandling mellom aktørene Standardisert EU-prosjekt-metodikk. Rundt 130 europeiske regioner har gjennomført RIS-prosjekt Samarbeid/erfaringsutveksling med partnere i Lombardi, Frankrike og Oslo

5 Deltakere Partnere: Sør-Trøndelag f.kom (koordinator) Nord-Trøndelag f.kom NTNU Sintef Trøndelag FoU Inn.tec. (Øst Lombardi i N Italia) Lacave Allemand & Associés / Oslo Teknopol Styringsgruppe Bredt sammensatt Privat, FoU, offentlig Morten Loktu, StatoilHydro styreleder

6 Bedriftsundersøkelsen Gjennomført av Sintef for RIS-Trøndelag for å avdekke trønderske bedrifters forhold til kompetanse og utvikling Sendt til 3000 bedrifter svar hvorav over halvparten har under 10 ansatte Bedriftene har svart på spørsmål om egen utviklingsaktivitet og samarbeid med virkemiddelapparatet og kompetansemiljøene Utviklingsorienterte bedrifter sannsynligvis sterkt overrepresentert

7 Bedriftsundersøkelsen 8 av 10 bedrifter ville ha prioritert utviklingsoppgaver hvis de fritt fikk disponere 2 mill kr. Førsteprioritert bruk av tilskudd på 2 mill kr i 2007 utvikling av nye produkter/tjenester investering i utvidelse, samme produkt modernisering av produksjonen investering i produksjon av nye produkter nedbetaling av gjeld, styrking av egenkapital eksportsatsing annet driftstilskudd Prosent av bedriftene Data og sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag

8 Bedriftsundersøkelsen Bedriftenes samarbeidspartnere i utviklingsprosjekt de siste tre år Kunde Underleverandør Utstyrsleverandør Bedrift Bedrif i samme t i samme konsern/kjede Bedrift Bedrift i eget i eget distrikt Student Konsulent Trøndelag Utenlandsk bedrift t Konsulent øvrige Norge Konkurrent Utenlandsk Utenlandsk kompetanseinstitusjon SINTEF SINTEF Trondheim NTNU Videregående skole skole Trøndelag Institutt Institutt øvrige Norge Univ/høgskole øvrige Norge HiST HiNT Annet institutt/høgskole Annet Trøndelag TFU Videregående skole skole øvrige Norge Fargekode tekst: Annen bedrift Kompetanseinst. i Trøndelag Kompetanseinst. utenfor Trøndelag 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % utviklingssamarbeid kun kontakt Data og sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag

9 Bedriftsundersøkelsen Erfaring med kompetansepartnere for bedrifter som har brukt dem 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % NTNU SINTEF Utenlandsk kompetansepartner Konsulent øvrige Norge Konsulent Trøndelag Student HiST Institutt øvrige Norge TFU HiNT Videregående skole Trøndelag Videregående skole øvrige Norge Univ/høgskole øvrige Norge Annet institutt Trøndelag 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % svært god meget god god middels dårlig Data og sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag

10 Bedriftsundersøkelsen Mangel på interne ressurser største hinder for å ta i bruk forskning Hindringer for å ta i bruk forskning i bedriftens utvikling forskernes språk ser ikke nytteverdien resultater for usikre for lang tid før resultater mangler intern kompetanse mangler penger tidlig fase vet ikke hvor henvende oss ordninger dekker ikke vårt behov manglende oversikt over muligheter for lite egne ressurser 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % sterkt enig enig litt enig Data og sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag

11 SWOT for Trøndelag innovasjonsevne Styrker Sterkt forsknings- og utdanningsmiljø med teknologisk hovedprofil (SINTEF, NTNU og St. Olav, StatoilHydro) Relevant, konkurransedyktig akademisk arbeidskraft Mange studenter Muligheter Kunnskaps- og teknologiintensiteten i næringslivet øker Økende globalt miljø-fokus Økende bevissthet og aksept av regionen som næringspolitisk arena Svakheter Manglende regional samhandling Trondheims rolle som regionens storby Få sterke næringsmiljø Mangel på kommersialiseringskompetanse og internasjonal forretningskultur Trusler Svake incentiver for UoH til å engasjere seg i regionens næringsliv Oljeøkonomien maskerer innovasjonsbehovet

12 VRI-Trøndelag Bygger direkte på og operasjonaliserer OECD og RIS -resultat Gir oss virkemidlene vi har behov for til dette Styringsgruppe for prosessen STFK, NTFK, Tk, NHO, LO, HiNT, HiST, NTNU, SINTEF, Innovasjon Norge, Trøndelag FoU, NFR regrep Og mange aktører fra næringsliv og andre organisasjoner Prosessen har bidratt til Betydelig kunnskapsproduksjon Utvikling av felles situasjonsforståelse Trygghet på hverandre, de ulikes ståsted blir respektert, sett og hørt Samling rundt strategier Videreføring inn i felles fylkesplan Skjedd mer på samarbeid det siste år enn på de 20 forutgående spesielt med de regionale kompetansemiljøene. Høyt prioritert i regionen

13 De 5 strategiene i VRI OECD-rapporten og RIS arbeidet med SWOTen gir grunnlag for å utforme strategier: VRI-Trøndelag skal...forbedre utnyttelsen av de sterke teknologimiljø i regionen videreutvikle den regionale samhandlingen øke bruken av studenter som en viktig ressurs i samspillet mellom næringsliv og FoU-aktører styrke klyngeutvikling og industrialisering, med særlig fokus på eksisterende og potensielle Arena- og NCEprosjekter styrke internasjonalt samarbeid i næringsliv og hos FoUinstitusjonene

14 VRI-Trøndelag Felles fylkesplan STFK, NTFK, Tk, årlig samhandlingsprogram Utgangspunkt for valg av innsatsområder og forankring i ny plan Innsatsområder i VRI Trøndelag: Mat blå og grønn Opplevelsesnæringer Miljøteknologi og fornybar energi

15 Klynger og andre samarbeid Mange etablerte samarbeid, men disse er fragmentert, og ofte dominert av offentlige aktører (jfr OECD-rapp) VRI vil bygge på etablerte samarbeidskonstellasjonene og utvikle disse Næringshager i regionen er organisert i et Trøndernett. Disse står for 30% av prosjektene til kompetasnemekling

16 Mål VRI Trøndelag skal styrke FoU-basert kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping i og for regionen, særlig gjennom økt samarbeid mellom næringslivet og FoU-institusjonene Innsatsområder Verdikjede mat Opplevelsesnæring Fornybar energi og miljøteknologi Strategier - Forbedre utnyttelsen av de sterke teknologimiljøene i regionen - Videreutvikle den gode regionale samhandlingen - Øke bruken av studenter som en viktig ressurs i samspillet mellom næringsliv og FoU-institusjonene -Styrke klyngeutvikling og industrialisering, med særlig fokus på eksisterende og potensielle Arena- og NCE-prosjekt -Styrke internasjonalt samarbeid i næringsliv og hos FoU-institusjonene Virkemidler/ Samhandlingsaktiviteter AkvARENA NCE Instrumentering Arena Cleantech Analyse Samhandlingsarena Megling Utførende FoU-aktiviteter

17 Videre Etablere et program for forskning og innovasjon for å koordinere ulike programmer og prosjekt i regionen under en felles styringsgruppe (partnerskap) hvor VRI inngår Styringsgruppe = partnerskap jfr RIS forenkling Et eller annet sted?: