RAPPORT KYSTUTVIKLINGSMIDLER

Transkript

1 RAPPORT KYSTUTVIKLINGSMIDLER FORVALTNING AV MIDLER I FORBINDELSE MED TILDELING AV LAKSEKONSESJONER 2009 Foto: Steinar Johansen REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE, REGIONAL UTVIKLINGSAVDELING Arkivsak: 12/

2 1. Sammendrag Nord-Trøndelag fylkeskommune fikk i 2009 overført kr. 21 mill. fra Fiskeri- og kystdepartementet i forbindelse med departementets tildeling av laksekonsesjoner (tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret). Midlene ble overført til fylkeskommunen som en engangstildeling uten føringer. Fylkestinget valgte å bruke midlene til utviklingstiltak i kystkommunene Leka, Vikna, Nærøy, Fosnes, Namsos og Flatanger. For å oppnå sammenheng med øvrig utviklingsarbeid i fylket ble de såkalte kystutviklingsmidlene lagt inn i de regionale utviklingsprogrammene for 2010, 2011 og Fylkesrådet har behandlet alle søknadene om tilskuddsmidler og har lagt stor vekt på kommunenes prioriteringer i behandlingen. Kystutviklingsmidlene har bidratt til en omfattende utviklingsinnsats på Namdalskysten i størrelsesorden kr. 74 mill. Fylkeskommunens kystutviklingsmidler utgjorde 21 mill, kommunenes bidrag ca kr. 9 mill. og ca. kr. 44 mill. var bidrag fra andre virkemidler, både offentlige og private. Kystutviklingsmidlene utløste altså vesentlige midler fra en rekke aktører som har resultert i at kommunene og fylkeskommunen «har fått mye igjen for pengene» og midlene har rukket til mange formål. Satsingen har blitt til gjennom et tett samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen. Av de 21 mill, har 8,3 mill. gått til prosjekter i marin sektor, 5,2 mill. til utbygging av mobilnett og bredbånd, 5,1 mill. til kultur- og opplevelsesnæringssatsinger, 1,8 mill. til reiseliv og kr til stedsutviklingstiltak. 2. Bakgrunn Nord-Trøndelag fylkeskommune fikk i 2009 overført kr. 21 mill. fra Fiskeri- og kystdepartementet i forbindelse med departementets tildeling av laksekonsesjoner (jfr. vedlagte tilsagnsbrev av ). Nord-Trøndelag fikk tildelt 7 konsesjoner. Verdien av hver konsesjon var beregnet til kr. 8 mill, derav tilfalt fylkeskommunene kr. 3 mill. for hver konsesjon, til sammen kr. 21 mill. Midlene ble overført til fylkeskommunen som en engangsoverføring og uten nærmere føringer. Fylkestinget valgte å bruke midlene til utviklingstiltak i kystkommunene Leka, Vikna, Nærøy, Fosnes, Namsos og Flatanger. Fylkestinget ønsket å se disse ekstraordinære virkemidlene i sammenheng med øvrig regionalt utviklingsarbeid, derfor ble de såkalte kystutviklingsmidlene lagt inn i de årlige regionale utviklingsprogrammene i 2010, 2011 og Fylkestinget vedtok følgende føringer for bruken av midlene: Nærings- og samfunnsutvikling i kystkommunene Næringsutvikling innen marin sektor Oppfølging av Marin Strategiplan Trøndelag FoU-aktiviteter knytta til fiskeri- og havbruk/kystkommunene Lokal og regional veilednings- og forvaltningskompetanse innen fiskeri og havbruk 3. Prosess Fylkesrådet la vekt på dialog med kommunene i forvaltningen av midlene. Kommunene samordnet seg og kom med samla prioriteringer underveis, og fylkesrådet la i behandlingen av søknadene stor vekt på disse. I perioden ble det gjennomført 6 møter mellom kommunene og fylkeskommunen. Kommunene etablerte etter hvert en styringsgruppe som 2

3 hadde flere møter og oversendte referat fra disse til fylkeskommunen, i tillegg til dialog pr. tlf. og e-post Oversikt over bevilgninger FRsak Mottaker Prosjekt Totale kostnader Kystutviklings midler Kommunenes andel *Annen finansiering 10/195 Flatanger Marin kartlegging kommune (marin kons. egenandel) 10/195 Villa fyr Villa fyr /195/ 11/209 Stiftelsen Remmastrauman 10/195 Olav Duunstiftinga 10/195 Namsos kommune 10/195 Namdalshagen AS 10/195 NTFK 11/216 11/59 Rock City Namsos 11/80 Fosnes kommune Restaurering Remmastrauman (fordelt på 2 tilsagn) Nettside www. Olavduun.no Namsos traineer havbruk Avsetning bredbåndssatsing Vikna kommune, mobilutbygging Opplevelsessenteret 11/165 Flatanger kommune 11/209 Leka kommune Leka som turistmål 11/209 Nærøy kommune Fiber Rørvik- Kolvereid 11/209 Leka kommune Fiberkabel over Lekafjorden 12/29 Flatanger Stedsutvikling kommune Lauvsnes 12/107 Namdalshagen Trainee AS oseanografi 12/107 Vikna kommune Næringsareal Kråkøya- Stakkskardet 12/107 Vikna kommune Prosjekt fiskerihavner (inkl. tilleggsbevilgning på ) ** (lån med garanti fra Salsnes Havn (inkl. reg.fond) Storlavika industriområde kommunen) (inkl. mva.ref) (inkl mva.ref) SUM I prosent 100 % 28,3 % 12,3 % 59,4 %

4 *Annen finansiering består av bidrag fra blant andre Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, næringslivet, NTE, Telenor, organisasjoner og andre virkemidler fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. **I sum annen finansiering ligger 18 mill. til finansiering av opplevelsessenteret på Rock City. Dette er lån med garanti fra Namsos kommune. Denne garantien er ikke tatt med i kommunenes andel. Kommentar til oversikten over bevilgninger: Bevilgningen var en engangsbevilgning fra departementet og representerer ekstraordinære virkemidler som kom i tillegg til øvrige utviklingsmidler i fylket. Enkelte prosjekter var igangsatt før kystutviklingsmidlene ble tilgjengelige, en del ville kommet uten disse ekstraordinære virkemidlene og funnet sin finansiering gjennom andre kanaler, mens andre satsinger kan betegnes som et direkte resultat av kystutviklingsmidlene. Kystutviklingsmidlene har vært underlagt Regionalt utviklingsprograms prinsipper for virkemiddelbruk. Dermed var maks. støttesats 50 %. Begrunnelsen for dette prinsippet er hensynet til addisjonalitet (utløse annen finansiering), forankring/eierskap (egenandel sikrer forankring hos prosjekteier) og at virkemidlene rekker til flere initiativ. Som oversikten viser har kystutviklingsmidlene på kr. 21. mill. bidratt til en omfattende utviklingssatsing i de 6 kystkommunene på til sammen ca kr. 74 mill. Kommunenes andel i den totale satsinga utgjør 12,3 % av samla finansiering. Det må betegnes som en «god investering» for kommunene at deres økonomiske bidrag på ca kr. 9 mill. har bidratt til en utviklingsinnsats på totalt kr. 74 mill. Hele 59,4 % av den totale finansieringen kommer i kategorien annen finansiering. Kystutviklingsmidlene har altså utløst ca kr. 44 mill. i andre virkemidler, både offentlige og private. Dermed har prinsippet om addisjonalitet gitt ønsket effekt; kystutviklingsmidlene utløste vesentlige midler fra en rekke aktører som igjen har resultert i at midlene har rukket til mange prosjekter og formål og totalt sett en omfattende utviklingsinnsats. 4 Foto: Steinar Johansen

5 5. Fordeling på innsatsområder Fordelingen av kystutviklingsmidlene kan inndeles i følgende innsatsområder: Prosjekt Kultur/ opplevelsesnæring Bredbånd/ mobilutbygging Fiskeri/ havbruk/ havner Reiseliv Stedsutvikling Marin Kartlegging Villa Fyr Remmastrauman Olav Duun-stiftinga Namsos Traineer havbruk Bredbånd, Vikna Rock City Salsnes Havn Storlavika industriområde Leka som turistmål Fiber Rørvik-Kolvereid Fiber Lekafjorden Stedsutvikling Lauvsnes Trainee oseanografi Næringsareal Kråkøya Stakkskardet Fiskerihavner Vikna SUM Fylkestingets vedtatte prinsipper for bruken av kystutviklingsmidlene innebar fokus både på en helhetlig nærings- og samfunnsutvikling på kysten, og på et særskilt fokus på marin sektor. Fra fylkeskommunen ble det tatt spesielt initiativ for å få etablert prosjekter innen fiskeri- og havbruksområdet. Kommunene ønsket å sette satsingen inn i en tilretteleggende sammenheng og bruke en del av midlene på områder som mobil/bredbånd og kulturprosjekter. Når det gjelder kystutviklingsmidlenes bidrag til finansiering av prosjekter, er restaurering av kulturminnet de gamle trekkveiene Remmastrauman et godt eksempel. Prosjektet hadde vært en ønsket oppgave i Nærøy i flere år, men var utfordrende å få finansiert. Kystutviklingsmidlene representerte en utløsende andel som ble avgjørende for realisering av prosjektet. Kr. 8,3 mill. har gått direkte til prosjekter i marin sektor. Det kan hevdes at denne andelen burde vært høyere, tatt i betraktning hvilket næringsområde som var opprinnelsen til midlene. Men i tillegg har kr. 5,2 mill. blitt brukt på utbygging av mobilnett og bredbånd og tilrettelegging for marin sektor var et særskilt argument for å prioritere disse prosjektene, så denne innsatsen har også kommet bransjen til gode. Dermed har marin sektor samlet sett fått nytte av en vesentlig andel av midlene. I samme periode har fylkeskommunen i tillegg brukt ordinære RUP-midler til en rekke satsinger overfor marin sektor som oppfølging av Marin Strategiplan Trøndelag. 5

6 6. Kommunevis fordeling Fylkeskommunen har ikke hatt fokus på den kommunevise fordelingen men kommunene ønsket en noenlunde lik fordeling seg imellom. Fordelingen ble slik: Leka Vikna Nærøy Fosnes Namsos Flatanger (tildelinger i kroner) Kommunene har uttalt at det viktigste med kystutviklingsmidlene var å få fram gode utviklingsprosjekter og oppnå økt verdiskaping og vekst i kystregionen. Kommunene har lagt fram omforente prioriteringer som de har stått samla bak, og fylkeskommunen har lagt stor vekt på deres prioriteringer. Foto: Steinar Johansen 7. Kommunenes synspunkter på prosess og disponering Fylkeskommunen har bedt kommunene komme med en uttalelse til rapporten når det gjelder deres erfaringer med prosess og disponering av midlene. Kommunene uttaler følgende: Styringsgruppa for kystutviklingsmidlene finner grunn til å peke på følgende forhold: 6

7 - Kommunene uttrykte tidlig i prosessen at Kystutviklingsmidlene måtte komme som ekstraordinære midler og ikke som erstatning for ordinære RUP-midler eller andre øremerka midler som støtte til bredbåndsutbygging og utbygging av mobildekning. Midlene var ment å skulle ha en mereffekt på vekst og utvikling i kystkommuner med laksekonsesjoner, og det var derfor viktig at bruk og rapportering skulle legges opp slik at dette kunne dokumenteres i ettertid. Kommunene registrerer at denne mereffekten har vært utfordrende å påvise i perioden. - Kommunene uttrykte også viktigheten av at første gangs vurdering og prioritering av prosjekt ble gjort av kommunene. Det ble lagt vekt på at søkere som henvendte seg til Nord- Trøndelag Fylkeskommune uten først å ha fått sine prosjekt vurdert i kommunene, skulle henvises til kommunene. For kommunene var det viktig at all bruk av kystutviklingsmidler måtte avklares med kommunene først før Nord-Trøndelag Fylkeskommune tildelte eller ga forhåndsløfte om tildeling. Kommunene har registrert at dette prinsippet er satt til side ved enkelte anledninger. Kystkommunene konkluderer imidlertid med at samarbeidet med NTFK om forvaltning av kystutviklingsmidlene i perioden , har vært positivt. Tildelingene har vært avgjørende for realisering av mange viktige prosjekt i kommunene. 8. Resultater og noen gode eksempler på prosjekter Måling av resultater og effekter må gjøres etter at prosjektene er gjennomført. Når denne rapporten skrives, er prosjektene ikke avsluttet. Noen prosjekter har en tilretteleggende karakter, og denne type støtte kan være utfordrende å måle effekter av. Dette fordi resultatene gjerne kommer flere år etter prosjektavslutning, fordi tilretteleggende prosjekter kan være vanskelig å se målbare effekter av, og fordi effekter av innsats påvirkes av eksterne forhold slik at det kan være vanskelig å isolere resultater til enkeltprosjekt. Kystutviklingsmidlene har ført til stor aktivitet og en omfattende utviklingsinnsats på kysten av Nord-Trøndelag i perioden Her følger noen eksempler på gode prosjekter finansiert av kystutviklingsmidler: Gjennom prosjektet «Marin kartlegging» gjennomføres en kartlegging av sjøbunnen og resultatene av denne blir brukt til å lage detaljerte marine grunnkart i Namdalen. Slike kart er viktige bl.a. for havbruksnæringa når det gjelder valg av bærekraftige lokaliteter. 3 traineestillinger gir nyutdannet ungdom mulighet for jobb og nettverk i offentlige og private virksomheter i Namdalen, mens arbeidsgivere får tilført ny og oppdatert kompetanse i traineeperioden. En viktig satsing i Namdalen er Rock City i Namsos som åpnet Gjennom kystutviklingsmidlene ble deler av opplevelsessenteret finansiert. Rock City blir en viktig arena både for kulturformidling, fritids- og yrkesbasert reiseliv samt for utvikling av de nye kreative næringene i underholdningsindustrien. På Salsnes i Fosnes kommune gjennomføres et omfattende havneutbyggingsprosjekt som ei viktig satsing både på infrastruktur og stedsutvikling, og som en tilrettelegging for besøksnæringen i området. Finansieringsbidraget gjennom kystutviklingsmidlene var viktig for å få realisert prosjektet. Akvakulturnæringa i Flatanger har hatt en betydelig vekst gjennom mange år. I tillegg til produksjonen av settefisk og matfisk av laks har det vokst fram bedrifter som leverer konsulenttjenester, båter, vedlikeholdstjenester og service. Gjennom utbyggingen av industriområdet Storlavika styrkes det marine og maritime miljøet i kommunen. Prosjektet «Leka som turistmål» gir Leka kommune mulighet til å videreutvikle potensialet i reiselivet i kommunen, og utnytte effekter av status som Norges geologiske nasjonalmonument og utvalgte kulturlandskap. 7

8 Prosjektet «Fiber Rørvik-Kolvereid» gir mulighet for utbygging av fiberbredbånd mellom Rørvik og Kolvereid i områder som ikke dekkes av kommersiell utbygging. Raskt bredbånd er viktig for å sikre eksisterende arbeidsplasser og gi mulighet for etablering av nye lønnsomme næringsaktiviteter, samt bolyst for innbyggerne. Vikna kommune har fått mulighet til prosjektering og investering i infrastrukturtiltak på Kråkøya i Nærøysundet for å legge til rette for næringsetableringer i marin og maritim sektor. 9. Oppsummering og erfaringer Prosessen har gitt både fylkeskommunen og kommunene viktige erfaringer fra samhandling om utviklingsarbeid. Det er ikke til å legge skjul på at prosessen var utfordrende i starten. Kommunene og fylkeskommunen var ikke enige om hvordan midlene skulle innrettes, og det ble avholdt flere møter før man fant et felles utgangspunkt for arbeidet. Uenigheten besto i at kommunene ønsket å få midlene direkte overført, uten fylkeskommunens medvirkning. Kommunene ønsket å bruke midlene til finansiering av egenandeler i ulike satsinger, og de uttrykte bekymring for krav til kommunal medfinansiering i og med at kystutviklingsmidlene kunne utgjøre maks. 50 % av finansieringen av prosjektene. Etter at midlene er disponert viser oversikten at prinsippet om addisjonalitet førte til at kystutviklingsmidlene utløste en rekke andre virkemidler i tillegg til fylkeskommunens og kommunenes bidrag som gjorde at midlene rakk til mange formål og prosjekter (jfr. rapportens kap. 4). De kr. 21 mill. var en engangsbevilgning fra departementet og kom i tillegg til ordinære regionale utviklingsmidler. I den aktuelle tidsperioden ville fylkeskommunen ikke hatt økonomisk handlingsrom til å realisere utviklingsaktivitet i denne størrelsesorden på Namdalskysten innenfor rammen av ordinære regionale utviklingsmidler. For noen prosjekter representerte kystutviklingsmidlene en utløsende ekstraordinær finansiering som gjorde ellers utfordrende prosjekter mulig å realisere. Kystutviklingsmidlene ble derfor avgjørende for realisering av mange viktige prosjekter i kommunene. Slik sett representerer midlene en ekstraordinær satsing. Samhandlingen mellom kommunene og fylkeskommunen har vært verdifull i prosessen. Kommunene har bidratt med lokalkunnskap og kjennskap til sitt samfunns- og næringsliv, og fylkeskommunen har bidratt med faglig kvalitetssikring, koordinering og sikret sammenheng med øvrig utviklingsarbeid på fylkesnivå. Fylkeskommunen har valgt å legge stor vekt på kommunenes prioriteringer. I ettertid kan det sies at prosessen gjerne kunne vært «strammet opp» en del, både fra kommunenes og fylkeskommunens side. Det viktigste fokuset må imidlertid være at Nord-Trøndelag har hatt en omfattende utviklingsinnsats på kysten som kommunene og fylkeskommunen har fått til sammen, og at viktige samfunns- og næringsutviklingsprosjekter har blitt realisert som følge av tildelingen av disse ekstraordinære virkemidlene. Vedlegg: Tildelingsbrev av fra Fiskeri- og kystdepartementet 8

9 9

10 10