NINA Minirapport 266 Bestandsstatus for ferskvannskreps i Rødnessjøen 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NINA Minirapport 266 Bestandsstatus for ferskvannskreps i Rødnessjøen 2009"

Transkript

1 Bestandsstatus for ferskvannskreps i Rødnessjøen 2009 Stein I. Johnsen

2 Johnsen, S. I Bestandsstatus for ferskvannskreps i Rødnessjøen NINA Minirapport s. Lillehammer, juni 2009 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Stein I. Johnsen OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for Naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Heidi Hansen NØKKELORD Haldenvassdraget, Rødnessjøen, ferskvannskreps, kartlegging KEY WORDS Halden watercourse, Lake Rødnessjøen, Freshwater crayfish, mapping NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Telefon: Telefaks: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: Telefaks:

3 Innhold Forord Bakgrunn Materiale og metode Områdebeskrivelse Feltarbeid og prøvetaking Resultater og vurderinger Referanser

4 Forord I juli 2008 ble det oppdaget krepsepestbærende signalkreps i Øymarksjøen i Haldenvassdraget. Som et ledd i arbeidet med å hindre videre spredning av signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget har Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) på oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) utarbeidet et forslag til tiltaksplan (Johnsen og Vrålstad 2009). Et av de foreslåtte tiltakene i denne planen er å overvåke edelkrepsbestanden i Rødnessjøen. Rødnessjøen ligger oppstrøms Øymarksjøen og Ørje sluser. I motsetning til i de nedenforliggende innsjøene har ikke den reetablerte bestanden av edelkreps i Rødnesjøen blitt rammet av krepsepest. Rapporten er skrevet av Stein I. Johnsen. En stor takk rettes til David Strand (Veterinærinstituttet), Øystein Toverud, Jens-Ole Toverud og Reidar Joval for organisering og bistand til feltarbeid, lån av båter, utstyr og verdifull informasjon mm. Lillehammer, juni 2009 Stein. I. Johnsen Prosjektleder 4

5 1 Bakgrunn Spredning av fremmede, krepsepestbærende arter av ferskvannskreps og krepsepest er uten sammenligning de største truslene mot europeisk ferskvannskreps. Signalkreps (Pasifastacus leniusculus) er en av flere nordamerikanske arter som er bærer av krepsepest. Denne arten ble introdusert til Europa for første gang i 1960 for å erstatte tapte bestander av edelkreps i Sverige som følge av krepsepest. Signalkrepsen ble valgt fordi en ønsket å finne en art som lignet på edelkrepsen med tanke på økologi, utseende, størrelse og smak. Morfologiske forskjeller mellom edelkreps og signalkreps er vist i figur 1. Det har imidlertid vist seg at signalkrepsen er mer aggressiv og har høyere fekunditet (reproduksjonsevne) enn edelkrepsen. Utbrudd av krepsepest karakteriseres ved massedødelighet av europeisk ferskvannskreps uten synlig effekt på andre akvatiske organismer. Sykdommen forårsakes av eggsporesoppen Aphanomyces astaci, en spesialisert parasitt på nordamerikansk kreps. Nordamerikansk kreps har utviklet et naturlig immunforsvar mot parasitten, og kan derfor være skjulte bærere av sykdommen. Mottakelige arter av kreps (som edelkreps) har ikke utviklet immunforsvar mot A. astaci, og infeksjonen stoppes ikke i skallet men fortsetter videre inn i nervesystem og kroppshule. Krepsepest kan både spres via infisert kreps eller vann som inneholder levende sporer eller andre livsstadier av eggsporesoppen. Både krepsen selv, andre biologiske vektorer som for eksempel fisk, fugl og mink, mekaniske vektorer (båter og annet utstyr som har vært i kontakt med infisert vann) og annen menneskelig aktivitet kan bidra til spredning av krepsepest. Også predatorfisk som spiser infisert kreps kan spre krepsepest via avføring. Imidlertid er det mye som tyder på at den største faren for spredning av signalkreps og krepsepest er via mennesker og menneskelig aktivitet. I 1989 ble Haldenvassdraget rammet av krepsepest. I løpet av 1989 og 1990 ble all edelkreps i hovedvassdraget nedstrøms Bjørkelangen utryddet (Taugbøl et al. 1993, Taugbøl & Skurdal 1996). Reetableringen av edelkrepsebestanden(e) i Haldenvassdraget startet i 1995, og fortsatte frem til år I perioden hadde de fleste bestandene i Haldenvassdraget utviklet seg brukbart, om enn i ulik grad (Taugbøl 2004a). I 2005 ble Haldenvassdraget nedstrøms Ørje sluser på ny rammet av krepsepest (Vrålstad et al. 2006), og de reetablerte bestandene nedstrøms Ørje ble igjen utryddet. I juli 2008 ble det funnet signalkreps i Øymarksjøen (Daltorp 2008, Taugbøl 2008). Undersøkelser ved Veterinærinstituttet bekreftet at signalkrepsbestanden var infisert av krepsepest. Dette funnet forklarer trolig utbruddet av krepsepest i 2005 (Taugbøl 2008). Siden signalkreps er en av de nordamerikanske artene som er bærer av krepsepest, innebærer etablering av signalkreps i en lokalitet at vassdraget vil forbli permanent smittet av krepsepest. Ved utbruddet i Haldenvassdraget i 1989 ble Ørje sluser stengt samme år. Ved utbruddet i Ørjeelva i 1990 var det imidlertid båttrafikk opp gjennom slusene, og smitten ble høyst sannsynelig overført til Rødnessjøen på denne måten (Taugbøl 2004b). Den reetablerte edelkrepsbestanden i Rødnessjøen er per i dag ikke rammet av krepsepest til tross for repeterte utbrudd i Øymarksjøen. Tiltakene ved å stenge slusene må derfor betraktes som vellykkede i forhold til å bekjempe oppstrøms smittespredning. Som et ledd i arbeidet med å begrense/hindre videre spredning av signalkreps og krepsepest, samt få en oppdatert status over edelkrepsforekomstene, initierte DN utarbeidelsen av en tiltaksplan for Haldenvassdraget (Johnsen og Vrålstad 2009). Et av tiltakene i tiltaksplanen er å overvåke edelkrepsbestanden i Rødnessjøen, da særlig med tanke på evt. funn av signalkreps og utbrudd av krepsepest. 5

6 B A Figur 1. Forskjeller og likheter mellom edelkreps (venstre) og signalkreps (høyre). Sammenlignet med edelkrepsen har signalkrepsen et glattere og brunere skall. Signalkrepsen mangler også en karakteristisk tagg (A) ved furen bak hodeskjoldet. Signalkrepsen har også noe større klør i forhold til kroppsstørrelsen sammenlignet med edelkrepsen, og har vanligvis en hvit flekk (B) på klørne. Illustrasjoner Linda Nyman. 6

7 2 Materiale og metode 2.1 Områdebeskrivelse I Rødnessjøen finnes ørret, krøkle, lagesild, abbor, hork, gjedde, mort, laue, sørv, brasme, flire, gullbust, ørekyt, lake, ål, steinsmett (VannInfo 2008). I NVE sin interaktive base Vann-Nett (http://vann-nett.nve.no) blir alle innsjøene i Haldenvassdraget fra og med Rødnessjøen og nedstrøms karakterisert som kalkrike (> 4 mg Ca/l) og humøse (> 30 mg Pt/l). I Henhold til NIVA sin Aqua-monitor hadde Rødnessjøen en ph mellom 7 og 8 i 2006 (http://www.aquamonitor.no/ostfold/). Med andre ord er de vannkjemiske forholdene gode for edelkreps. Det fantes edelkreps i Rødnessjøen før 1918 (Huitfeldt-Kaas 1918). I forkant av pestutbruddet ble bestanden vurdert å være middels tett (Vøllestad 1989). I forbindelse med reetableringen av kreps i vassdraget, ble det i årene og 2000 satt ut totalt 8180 voksen edelkreps (Taugbøl 2001). Utsettingene ble konsentrert til de nordlige delene av innsjøen, og på østsiden ned til Klund (se figur 2, Reidar Jovall pers med.). Det ble også satt ut 5364 yngel i Hølandselva i perioden (innløpselv). Det eksisterer lite data på beskatningen i Haldenvassdraget, men rundt midten av 1960-tallet ble det trolig fanget rundt 10 tonn edelkreps (Ø. Toverud pers med.). Edelkreps og edelkrepsfisket har med andre ord hatt en sterk tradisjon i Haldenvassdraget. Fra toppårene rundt midten av 1960-tallet og frem til krepsepestutbruddet i 1989, avtok imidlertid fangstene i hele Haldenvassdraget. Forsuringsproblemer, særlig i de nordøstlige delene av vassdraget, og nedslamming av egnede krepsehabitat var trolig de viktigste årsakene til tilbakegangen. 2.2 Feltarbeid og prøvetaking Det ble satt 200 teiner fordelt på 8 stasjoner (25 teiner på hver stasjon, se figur 2) i Rødnessjøen den juni Det ble benyttet sammenleggbare, sylinderformede teiner (diameter 24 cm, lengde 48 cm) med to åpninger (5x5 cm) og maskevidde 12 mm. Disse ble agnet med karpefisk, satt om kvelden og tømt morgenen etter. All kreps ble artsbestemt, lengdemålt fra pannespiss (rostrum) til ytterst på midtre haleflik (telson) og kjønnsbestemt før de ble sluppet tilbake til innsjøen. Fangbarheten til kreps ved teinefisket varierer mye over tid og er først og fremst avhengig av skallskiftefase og temperatur (Appelberg & Odelström 1985, Skurdal et al. 1985). Skallskiftene foregår normalt i løpet av juli-august. Like før, under og etter skallskiftet (totalt ca. en uke), er krepsen i svært liten grad fangbar med teiner. Skallskiftetidspunktet kan variere fra lokalitet til lokalitet avhengig av temperaturforholdene. For å unngå å gjennomføre undersøkelsen midt i en større skallskifteperiode, ble det satt ut 3 teiner ved Jåvall den juni for å kontrollere om fangstene var unormalt lave, eller om første skallskifte var gjennomført eller nært forestående. Krepsens aktivitet og næringsopptak er også svært temperaturavhengig (Abrahamsson 1983, Somers & Stechey 1986) og ved temperaturer under 8-10 grader er krepsen lite fangbar med teiner. Temperaturen under prøvefisket var 16 og 15 grader på henholdsvis 1 og 2 meters dyp. En rekke andre faktorer påvirker også teinefangsten og dermed også sammenligningen mellom ulike lokaliteter og/eller fangsttidspunkt. Slike faktorer er f.eks. teinetype (Bean & Huner 1978), maskevidde (Qvenild & Skurdal 1988), bunnsubstrat (Flint & Goldman 1977, Johnsen & Taugbøl 2008), månesyklus (Flint 1977, Somers & Stechey 1986), tilstedeværelse av predatorfisk (Collins et al. 1983) og åtetype (Taugbøl et al. 1997). Påvirkning av slike faktorer er minimalisert ved å bruke standard teinetype og karpefisk som åte. Effekten av disse faktorene er for øvrig sterkt underordnet effekten av temperatur og skallskifte. 7

8 For å minimalisere effekten av skallskifter og lav temperatur blir prøvefiske som regel gjennomført i perioden fra slutten av august til midten av september. Det var imidlertid ønskelig å gjennomføre denne undersøkelsen på forsommeren. Teinefangst av kreps er også størrelses- og kjønnsselektiv med favorisering av hanner og større kreps sammenlignet med bestanden for øvrig (Qvenild & Skurdal 1988). Ved å gjennomføre undersøkelsen på forsommeren vil forskjellen i fangbarhet mellom hanner og hunner bli enda større, da hunner med rogn i veldig liten grad er fangbare på teiner (Skurdal et al. 1985). Relative tettheter (fangst per innsatsenhet) må derfor vurderes med dette som bakteppe. Kreps mindre enn 75 mm fanges i svært liten grad i teiner, selv om maskevidden er 12 mm. Figur 2. Kart over Rødnessjøen med oversikt over undersøkte lokaliteter 8

9 3 Resultater og vurderinger Det ble totalt fanget 57 edelkreps på 203 teinenetter under prøvefisket i Rødnessjøen (tabell 1). Dette tilsvarer 0,28 kreps per teinenatt samlet for hele innsjøen. Det var imidlertid store forskjeller i fangst per teinenatt mellom de ulike stasjonene. De største tetthetene av edelkreps ble funnet på østsiden av Rødnessjøen, med størst tetthet ved Jåvall (0,79 edelkreps/teinenatt). Det ble også funnet edelkreps helt ned mot Ørje (0,16 edelkreps/teinenatt). På vestsiden av Rødnessjøen var det kun ved Østenby det ble fanget edelkreps (0,24 edelkreps/teinenatt). Edelkrepsen fordelte seg i lengdeintervallet mm (figur 3). Det var en dominans av hanner, og kun 13 av 50 (26 %) var hunner (figur 3). Ingen av de undersøkte individene hadde skiftet skall, og ingen individer viste antydning til at skallskifte var nært forestående. Tabell 1. Oversikt over innsats og fangst av edelkreps på ulike stasjoner/lokaliteter (se figur 2) i Rødnessjøen den Juni * inkl. fangsten på 3 teiner den juni Stasjon/lokalitet Antall teinenetter Antall edelkreps Antall edelkreps/teinenatt Ørje ,16 Ysterud Vik Østenby ,24 Vikeby Jåvall 28* 22 0,79 Degenes ,44 Klund ,56 Totalt ,28 10 Hanner Hunner Antall Lengdeklasser (mm) Figur 3. Lengdefordeling til 50 edelkreps fanget med teiner den juni

10 Resultatene fra prøvefisket i Rødnessjøen var i hovedtrekk som forventet ut fra utsettingshistorikken. Etter krepsepestutbruddet i 1990 ble det satt ut 8180 voksen kreps i Rødnessjøen. Utsettingene ble konsentrert til de nordlige delene av innsjøen, og på østsiden ned til Klund (se figur 2, Reidar Jovall og Ø. Toverud pers med.). Det ble også satt ut 5364 yngel i Hølandselva i perioden (innløpselv). Fangst av edelkreps ved Ørje (også østsiden av sjøen, se figur 2) tyder på at edelkrepsen har spredd seg langs østsiden av Rødnessjøen. Da det ikke er kjent at det har blitt satt ut kreps på vestsiden av Rødnessjøen var fangstene ved Østenby noe uventet. Denne forekomsten kan imidlertid skyldes en ukjent utsetting (ikke alle grunneiere er konferert) eller at edelkreps kan ha vandret inn fra nærliggende bekker. Stasjonen ved Jåvall inngår også i det nasjonale overvåkingsprogrammet for edelkreps (Johnsen & Taugbøl under arbeid). Teinefangstene i fra 2001 (0,34 edelkreps per teinenatt) og dykkeundersøkelser fra 2005 og 2006 (henholdsvis 15 og 18 kreps per dykketime) tydet på at bestanden i dette området var relativt tynn. Fangstene fra dette prøvefiske, til tross for lav fangbarhet på rognbærende hunner, tyder på at bestanden har økt. Dette stemmer også med inntrykket til grunneierne de siste årene. Hovedkonklusjonene fra prøvefisket er: Det ble kun fanget edelkreps Ingen av edelkrepsene virket å ha tegn på stressymptomer som følge av sykdom (les krepsepest). Edelkrepsbestandene ved Jåvall, Degenes og Klund kan karakteriseres som bestander med tynn til middels tetthet. Bestandene ved Ørje og Østenby kan karakteriseres som tynne. Det anbefales i Johnsen & Vrålstad (2009) at Rødnessjøen prøvefiskes årlig. Sannsynligheten for å oppdage en mulig utsatt bestand av signalkreps gjennom et prøvefiske vil selvfølgelig øke med økende innsats. Innsatsen og stasjonsnettet i denne undersøkelsen ligger imidlertid på et fornuftig nivå, og gir muligheter til å oppdage både eventuell utsatt signalkreps og endringer i edelkrepsbestanden som følge av et evt. utbrudd av krepsepest. Det anbefales imidlertid at fremtidige undersøkelser gjøres i perioden slutten av august til midten av september. 10

11 4 Referanser Abrahamsson S.A.A Trappability, locomotion, and diel pattern of activity of the crayfish Astacus astacus and Pacifastacus leniusculus Dana. Freshwater Crayfish 5, Appelberg, M. & Odelström, T Rekommendationer för provfiske efter kräftor. Inf. Sötvattenslab. Drottningholm 7. Bean R.A. & Huner J.V. (1978) An evaluation of selected crayfish traps and trapping methods. Freshwater Crayfish 4, Collins N.C., Harvey H.H., Tierney A.J. & Dunham D.W Influence of predatory fish density on trapability of crayfish in Ontario lakes. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 40, Daltorp, J Rapport prøvekrepsing i Øymarksjøen Utmarksavdelingen i Akerhus og Østfold, rapport Flint R.W. (1977) Seasonal activity, migration, and distibution of the crayfish, Pacifastacus leniusculus, in Lake Tahoe. American Midland Naturalist 97, Flint R. & Goldman C.R. (1977) Crayfish growth in Lake Tahoe: effects of habitat variation. Journal of Fisheries Research Board of Canada 34, Huitfeldt-Kaas, H Ferskvandsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge, med et tillæg om krebsen. Centraltrykkeriet, Kristiania. Johnsen, S.I., & Taugbøl, T Add stones, get crayfish Is it that simple? Freshwater Crayfish 16: Johnsen, S.I. & Vrålstad, T Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget Forslag til tiltaksplan - NINA Rapport s + vedlegg. Qvenild T. & Skurdal J. (1988) Does increased mesh size reduce nonlegalsized fraction of Astacus astacus in trap catches? Freshwater Crayfish 7, Skurdal, J., Fjeld, E. & Taugbøl, T Feltmetodikk ved studier av ferskvannskreps. Fauna 38: Somers K.M. & Stechey D.P.M. (1986) Variable trapability of crayfish associated with bait type, water temperature and lunar phase. American Midland Naturalist 116, Taugbøl T Reetablering av kreps etter krepsepest i Glomma- og Haldenvassdraget, NINA Oppdragsmelding 690: Taugbøl, T. 2004a. Reintroduction of noble crayfish, Astacus astacus after crayfish plague in Norway. Bulletin Francais de la Peche et de la Pisciculture : Taugbøl, T. 2004b. Hvordan hindre spredning av signalkreps og krepsepest? Forslag til overvåkingog tiltaksprogram, spesielt rettet mot vassdragene Store Le, Halden og Glomma. NINA minirapport 49, 13 s. Taugbøl, T Krepsepest i Haldenvasdraget: Dykkeundersøkelse i Øymarksjøen situasjonsvurdering. Notat av , 1 s. 11

12 Taugbøl, T. & Skurdal, J Ferskvannskreps i Norge. Kunnskapsstatus og forvaltningserfaring. Østlandsforskning. Rapport 13/1996, 84 s. Taugbøl, T. & Skurdal, J., Burba, A., Munoz. C. & Saez-Royuela, M A test of crayfish predatory and nonpredatory fish species as bait in crayfish traps. Fisheries Management and Ecology 4: Taugbøl, T., Skurdal, J. & Håstein, T Crayfish plague and management strategies in Norway. Biological Conservation 63: Vrålstad, T., Knutsen, A.K., Tengs, T., Holst-Jensen, A A quantitative TaqMan MGB realtime polymerase chain reaction based assay for detection of the causative agent of crayfish plague Aphanomyces astaci. Veterinary Microbiology 137: Vøllestad, A Krepsefisket i Østfold i Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., Rapport

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,

Detaljer

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Stein Johnsen Edelkreps i Norge Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Edelkreps (Astacus astacus) Edelkreps Foto: Børre K. Dervo Naturlig utbredelse i Europa, finnes nå i 39 land Fossiler

Detaljer

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark 194 Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark Kartlegging og forslag til tiltak Stein Johnsen Oddgeir Andersen Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

Introdusert signalkreps og krepsepest i Norge historikk, konsekvenser og tiltak

Introdusert signalkreps og krepsepest i Norge historikk, konsekvenser og tiltak Introdusert signalkreps og krepsepest i Norge historikk, konsekvenser og tiltak Av Stein Ivar Johnsen og Trude Vrålstad Stein I. Johnsen er forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning. Trude Vrålstad

Detaljer

Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet Voss kommune i 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1158

Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet Voss kommune i 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1158 Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet Voss kommune i 28 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 118 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet, Voss kommune, i 28. FORFATTERE:

Detaljer

Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen Stein I. Johnsen Tomas Jansson Jon K. Høye Trond Taugbøl 356 NINAs publikasjoner NINA Rapport

Detaljer

Adaptiv forvaltning av edelkreps erfaringer etter 30 års studier i Steinsfjorden, Norge

Adaptiv forvaltning av edelkreps erfaringer etter 30 års studier i Steinsfjorden, Norge Adaptiv forvaltning av edelkreps erfaringer etter 30 års studier i Steinsfjorden, Norge Jostein Skurdal forskningssjef Norsk institutt for naturforskning og professor Karlstads Universitet Vern og bruk

Detaljer

Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus

Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus Kartlegging og krepsepestanalyse Stein I. Johnsen David Strand Trude Vrålstad Terje Wivestad 499 NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en

Detaljer

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011

NINA Minirapport 337 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 Øystein Flagstad Torveig Balstad Flagstad, Ø. & Balstad, T. 2011. DNA-analyser av jerv i Sogn og Fjordane vinteren 2010/2011 - NINA Minirapport

Detaljer

Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget

Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget 474 Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget Forslag til tiltaksplan Stein Ivar Johnsen Trude Vrålstad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

Aphanomyces astaci. Krepsepest. Dette er egentlig ikke et navn på selve arten, men navnet på sykdommen den forårsaker

Aphanomyces astaci. Krepsepest. Dette er egentlig ikke et navn på selve arten, men navnet på sykdommen den forårsaker Aphanomyces astaci Krepsepest. Dette er egentlig ikke et navn på selve arten, men navnet på sykdommen den forårsaker Beskrivelse: Aphanomyces astaci er en mikroorganisme som hører til eggsporesoppene (Oomycota).

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Krepsen i Moensvatnet 1997 FORFATTER: Annie Elisabeth Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannens miljøvernavdeling, Valkendorfsgaten 6, 5012 Bergen OPPDRAGET GITT:

Detaljer

OPPDRAGSMELDING. Reetablering av kreps etter krepsepest i Glomma- og Haldenvassdraget, 1989-2000. Trond Taugbøl

OPPDRAGSMELDING. Reetablering av kreps etter krepsepest i Glomma- og Haldenvassdraget, 1989-2000. Trond Taugbøl 69 42 OPPDRAGSMELDING Reetablering av kreps etter krepsepest i Glomma- og Haldenvassdraget, 1989-2 Trond Taugbøl NINA Norsk institutt for naturforskning Reetablering av kreps etter krepsepest i Glomma-

Detaljer

Signalkreps og krepsepest i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune

Signalkreps og krepsepest i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune 753 Signalkreps og krepsepest i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune Kartlegging, vurdering av spredningsrisiko og forslag til tiltak Stein Ivar Johnsen David Strand Martin Hansen Eirik Biering

Detaljer

Rapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011

Rapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Rapport 4-2011 Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Skien 5. desember 2011 Side 2 av 5 Bakgrunn Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps (Pasifastacus leniusculus) i Dammanevassdraget

Detaljer

Trude Vrålstad, David Strand, Stein I. Johnsen

Trude Vrålstad, David Strand, Stein I. Johnsen Trude Vrålstad, David Strand, Stein I. Johnsen Edelkreps(Astacus astacus) David Strand Finnes i 39 Europeiske land Størst utbredelse i nordiske og baltiske land Populasjonene avtar drastisk pga krepsepest,

Detaljer

Prøvekrepsing i Tørstadvatnet og Vålvatnet Rissa kommune Sør-Trøndelag 2012

Prøvekrepsing i Tørstadvatnet og Vålvatnet Rissa kommune Sør-Trøndelag 2012 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Prøvekrepsing i Tørstadvatnet og Vålvatnet Rissa kommune Sør-Trøndelag 2012 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester

Detaljer

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden

Detaljer

Rapport 4-2007. Kartlegging av kreps. i Porsgrunn og Bamble 2007

Rapport 4-2007. Kartlegging av kreps. i Porsgrunn og Bamble 2007 Rapport 4-2007 Kartlegging av kreps i Porsgrunn og Bamble 2007 Skien 8. november 2007 Side 2 av 15 Sammendrag Høsten 2006 ble det oppdaget Signalkreps (Pasifastacus leniusculus) i Dammanevassdraget ved

Detaljer

If you can t eat them beat them! I Norge skal pestkreps bekjempes, ikke nytes

If you can t eat them beat them! I Norge skal pestkreps bekjempes, ikke nytes If you can t eat them beat them! I Norge skal pestkreps bekjempes, ikke nytes I juni-nummeret av sopp og nyttevekster kunne vi lese om kulinariske opplevelser med vasspest i artikkelen If you can t beat

Detaljer

Krepsen i Brennsætersjøen, Østre Toten kommune 2003. Foto: Thomas Rostad

Krepsen i Brennsætersjøen, Østre Toten kommune 2003. Foto: Thomas Rostad Krepsen i Brennsætersjøen, Østre Toten kommune 2003 Foto: Thomas Rostad Naturkompetanse AS, oktober 2003 Naturkompetanse AS Postboks 96 Blindern 0314 Oslo Tittel Krepsen i Brennsætersjøen, Østre Toten

Detaljer

Overvåkning av kreps med forsøksbur i Akershus, Hedmark og Østfold 2006

Overvåkning av kreps med forsøksbur i Akershus, Hedmark og Østfold 2006 Overvåkning av kreps med forsøksbur i Akershus, Hedmark og Østfold 2006 Delrapport Interreg Astacus Rapport nr: 6-2006 Dato: 2006.10.23 Forfatter : Øystein Toverud Oppdragsgiver: Mattilsynet (Mattilsynet

Detaljer

Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark

Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark NINA Minirapport 421 Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark Odd Terje Sandlund Sandlund, O.T. 212. Kvikksølvnivået i fisk i Håsjøen, Trysil, Hedmark. - NINA Minirapport 421. 16 s. Trondheim,

Detaljer

Bekjempelsesplan for krepsepest

Bekjempelsesplan for krepsepest Instruks/Retningslinje Side 1 av 22 1 Formål Etter oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet er det utarbeidet en bekjempelsesplan for krepsepest som beskriver hvilke tiltak Mattilsynet skal sette i verk

Detaljer

Forvaltningsplan for Edelkreps (Astacus astacus) Rødlistekategori: Sterkt truet

Forvaltningsplan for Edelkreps (Astacus astacus) Rødlistekategori: Sterkt truet Forvaltningsplan for Edelkreps (Astacus astacus) Rødlistekategori: Sterkt truet Edelkreps(Astacus astacus) (Foto: for Akershus og Østfold) Aurskog Høland kommune Planperiode 2011 2020 1. utgave vedtatt

Detaljer

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons

Detaljer

Resultatrapport NFR 183986 CPmonitor (Miljø 2015-prosjekt)

Resultatrapport NFR 183986 CPmonitor (Miljø 2015-prosjekt) Bakgrunnen og målsettingene for prosjektet Transport og innføring av fremmede arter kan få fatale konsekvenser for andre arter. Dette var også tilfelle da nordamerikanske ferskvannskreps ble introdusert

Detaljer

Fremmede arter i vann

Fremmede arter i vann Fremmede arter i vann Lær deg artene registrer funnene! Spredning av fremmede fiskearter er ulovlig og kan skape store problemer i norske vassdrag. Dette heftet gir deg en oversikt over kjennetegnene til

Detaljer

NINA Minirapport 317

NINA Minirapport 317 Tilleggsutreding til NINA Rapport 516 og 517 420 kv Kraftledning Ofoten Balsfjord Konsekvensutredning for: Friluftsliv og fritidsboliger Turisme og reiseliv Torvald Tangeland Tangeland, T. (2011). Tilleggsutreding

Detaljer

Rapport. Krepsepest smitteforhold i norske vassdrag og forebyggende tiltak mot videre spredning. Veterinærinstituttets rapportserie 6-2006

Rapport. Krepsepest smitteforhold i norske vassdrag og forebyggende tiltak mot videre spredning. Veterinærinstituttets rapportserie 6-2006 Veterinærinstituttets rapportserie 6-2006 Rapport Krepsepest smitteforhold i norske vassdrag og forebyggende tiltak mot videre spredning Trude Vrålstad Tore Håstein Trond Taugbøl Atle Lillehaug ISSN 0809-9197

Detaljer

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark 194 Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark Kartlegging og forslag til tiltak Stein Johnsen Oddgeir Andersen Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

Rapport 4-2009 Oppfølgingsplan Dammane Landskapsvernområde

Rapport 4-2009 Oppfølgingsplan Dammane Landskapsvernområde Rapport 4-2009 Oppfølgingsplan Dammane Landskapsvernområde Oppfølgingsplan etter sanering av signalkreps og sørv i Dammane Landskapsvernområde ved Brevik i Porsgrunn kommune Skien 16. desember 2009 Side

Detaljer

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Biotoptiltak for kreps i Starelva, Stange kommune og Smalelva, Spydeberg kommune: Har de hatt noen effekt? Trond Taugbøl

Biotoptiltak for kreps i Starelva, Stange kommune og Smalelva, Spydeberg kommune: Har de hatt noen effekt? Trond Taugbøl 26 Biotoptiltak for kreps i Starelva, Stange kommune og Smalelva, Spydeberg kommune: Har de hatt noen effekt? Trond Taugbøl NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 25 som

Detaljer

Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011

Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011 NINA Minirapport 380 Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011 Jon Museth John Gunnar Dokk Morten Kraabøl Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden NINA

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Økonomiske konsekvenser for edelkrepsfisket. signalkreps, krepsepest og vasspest. Stein I. Johnsen Børre K. Dervo Kristian Lein

Økonomiske konsekvenser for edelkrepsfisket. signalkreps, krepsepest og vasspest. Stein I. Johnsen Børre K. Dervo Kristian Lein Økonomiske konsekvenser for edelkrepsfisket ved innførsel av signalkreps, krepsepest og vasspest Stein I. Johnsen Børre K. Dervo Kristian Lein 318 NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk

Detaljer

NINA Minirapport 265. Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt industriområde på Leirbakken, Tromsø kommune.

NINA Minirapport 265. Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt industriområde på Leirbakken, Tromsø kommune. Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt industriområde på Leirbakken, Tromsø kommune Hans Tømmervik Tømmervik, H. Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

NINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2006. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth

NINA Minirapport 177. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2006. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Larsen, B.M., Aasestad, I. & Forseth, T. 27. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 26

Detaljer

Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden

Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden Atferd hos rømt oppdrettslaks i Sunndalsfjorden Øyvind Solem, Richard Hedger, Henning A. Urke, Torstein Kristensen, Finn Økland, Eva Ulvan & Ingebrigt Uglem NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk- og miljøundersøkelser Forord I perioden 10. til 15. august

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Utsetting av laksyngel i Forneselva, Nord-Trøndelag i 2011 et tiltak for å øke rekrutteringen hos elvemusling

Utsetting av laksyngel i Forneselva, Nord-Trøndelag i 2011 et tiltak for å øke rekrutteringen hos elvemusling Utsetting av laksyngel i Forneselva, Nord-Trøndelag i 2011 et tiltak for å øke rekrutteringen hos elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Randi Saksgård Larsen, B.M. & Saksgård, R. 2012. Utsetting av laksyngel

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

Fremmede arter. - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning. Ørekyte (Phoxinus phoxinus)

Fremmede arter. - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning. Ørekyte (Phoxinus phoxinus) Fremmede arter - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Directorate for Nature Management Foto: Tor Atle Mo Ørekyte (Phoxinus phoxinus) Vasspest

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

Sanering av signalkreps / krepsepest

Sanering av signalkreps / krepsepest Rapport 2-2008 Sanering av signalkreps / krepsepest I Dammanevassdraget ved Brevik i Porsgrunn kommune 2007 2008 Skien 19. juni 2008 Side 2 av 14 Sammendrag Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps (Pasifastacus

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen 345 VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE (71/1) - HARESTUA RENSEANLEGG

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE (71/1) - HARESTUA RENSEANLEGG Arkivsaksnr.: 10/119-3 Arkivnr.: GNR 71/1 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Ingun Bjørgli Juul-Hansen SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE (71/1) - HARESTUA RENSEANLEGG Hjemmel: Lov om laksefisk og innlandsfisk.

Detaljer

Undersøkelse av 6 dammer med amfibier på Oustøya Bærum kommune - Akershus fylke, 2010

Undersøkelse av 6 dammer med amfibier på Oustøya Bærum kommune - Akershus fylke, 2010 Undersøkelse av 6 dammer med amfibier på Oustøya Bærum kommune - Akershus fylke, 2010 RAPPORT NR. 5/2011 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Postboks 8111, Dep. 0032 OSLO Telefon 22 00

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet juli-august 2009 ble 17 elver i Møre og Romsdal undersøkt på i alt 40

Detaljer

Kreps i dammer og naturlige vann: muligheter for næring?

Kreps i dammer og naturlige vann: muligheter for næring? Kreps i dammer og naturlige vann: muligheter for næring? Sluttrapport fra Krepseprosjektene av Trond Taugbøl Norsk institutt for naturforskning Avd. for naturbruk Pressesenteret, Storhove 2624 Lillehammer

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet september 2009 ble 12 elver i Vestfold fylke undersøkt på 35 steder med hensyn

Detaljer

NINA Minirapport 199. Status for Scandlynx i Norge 2006/07. John Linnell John Odden Jenny Mattisson

NINA Minirapport 199. Status for Scandlynx i Norge 2006/07. John Linnell John Odden Jenny Mattisson Status for Scandlynx i Norge 2006/07 John Linnell John Odden Jenny Mattisson Linnell, J.D.C., Odden, J. & Mattisson, J. Status for Scandlynx i Norge 2006/07- NINA Minirapport 199. 11 s. Trondheim, september

Detaljer

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Tiltak i Oslo og Akershus

Tiltak i Oslo og Akershus Tiltak i Oslo og Akershus Status utbredelse elvemusling Oslo og Akershus Pågående tiltak Kampåa Leira Raudsjøbekken Status utbredelse elvemusling Tiltaksområder Tiltak i Oslo og Akershus Skjøtselstiltak

Detaljer

Forvaltningsreform 01.01.2010

Forvaltningsreform 01.01.2010 Forvaltning av innlandsfisk - aktører, regler, roller og oppgaver Stig Johansson Rica Hell 6.12-2011 Forvaltningsreform 01.01.2010 ..Fylkeskommunen får oppgaver knyttet til å sikre bestandene av de høstbare

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Elvemusling i Lomunda

Elvemusling i Lomunda Elvemusling i Lomunda Forord Denne rapporten ble laget etter oppdrag fra Rindal kommune v/per Inge Aakvik. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge bestanden av elvemusling (Margaritifera margaritifera)

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Startfôr til juvenil edelkreps (Astacus astacus)

Startfôr til juvenil edelkreps (Astacus astacus) Rapport 10/2010 Utgitt mars 2010 Startfôr til juvenil edelkreps (Astacus astacus) Sten Ivar Siikavuopio, Roger Strand og Harald Mundheim Nofima er et næringsrettet forskningskonsern som sammen med akvakultur-,

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 77 64 22 10 20.02.2015 2013/4949-17 443.1

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 77 64 22 10 20.02.2015 2013/4949-17 443.1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 77 64 22 10 20.02.2015 2013/4949-17 443.1 Deres dato Deres ref. Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM Søknad om tillatelse

Detaljer

NINA Minirapport 281. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2009. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth

NINA Minirapport 281. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2009. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport 2009. Bjørn Mejdell Larsen Ingar Aasestad Torbjørn Forseth Larsen, B.M., Aasestad, I. & Forseth, T. 2010. Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen. Årsrapport

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander,

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ØRVIKDAMMEN Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ved å fjerne ulovlig utsatt karpe 01.09.2013 KJELL-HENRIK SEMB Restaurering

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Elvemusling Margaritifera margaritifera i Hobølelva, Østfold.

Elvemusling Margaritifera margaritifera i Hobølelva, Østfold. Elvemusling Margaritifera margaritifera i Hobølelva, Østfold. - Utbredelse og bestandsstatus Zoologisk rapport, nr. 2011-2 TRITURUS NATURINFORMASJON Sammendrag Forekomsten av elvemusling i Hobølelvas løp

Detaljer

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant

Detaljer

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking Elvesandjegeren Vassdragenes viking Fakta om elvesandjegeren Lever nesten utelukkende på sandflater langs større elver Finnes i dag langs fem norske vassdrag Er sterkt truet (EN) i Norge Har status som

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning

Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag Norsk institutt for naturforskning . Forecasting ecological effects of climate change: integrating functional and correlative models (FECIMOD) I samarbeid

Detaljer

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune

Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune Minirapport NP 2-2013 Pilotprosjekt bestandskontroll/tynningsfiske abbor i Kleppsvann i Drangedal kommune Skien, 21.05.2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 11 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Elektrofiskebåt...

Detaljer

Overvåking i 1996 av Moensvatnet, Voss kommune i Hordaland

Overvåking i 1996 av Moensvatnet, Voss kommune i Hordaland Overvåking i 1996 av Moensvatnet, Voss kommune i Hordaland Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 255, januar 1997. RAPPORTENS TITTEL: Overvåking i 1996 av Moensvatnet, Voss kommune i Hordaland FORFATTERE:

Detaljer