Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann

Transkript

1 Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2011 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

2 Antall fremmede arter dokumentert i Norden Fra: Global Biodiversity Outlook 2 (Convention on Biological Diversity)

3 Miljøkonsekvenser Fremmede arter som konkurrenter og predatorer på lokale bestander Bilde Latterfrosk (Rana ridibunda)

4 Konkurranse aure - ørekyte

5 Predasjon Gjedde er en rovfisk som kan gjøre stor skade dersom den blir flyttet til nye lokaliteter

6 Miljøkonsekvenser Fremmede arter som konkurrenter og predatorer på lokale bestander Introduksjoner fører ofte til endret vannkvalitet Latterfrosk (Rana ridibunda)

7 Endret vannkvalitet Tui Chubs (Gila bicolor) Introdusert til Lake Diamond, Origon, USA Innsjøen ble stengt for ALL bruk grunnet oppblomstring av giftalger Vannkvaliteten i Steinsfjorden betydelig endret etter introduksjon av vasspest

8 Miljøkonsekvenser Fremmede arter som konkurrenter og predatorer på lokale bestander Introduksjoner fører ofte til endret vannkvalitet Fremmede arter medfører endringer av det biologiske mangfoldet Latterfrosk (Rana ridibunda)

9 Endring av bunndyrfauna

10 Miljøkonsekvenser Fremmede arter som konkurrenter og predatorer på lokale bestander Introduksjoner fører ofte til endret vannkvalitet Fremmede arter medfører endringer av det biologiske mangfoldet Introduksjoner kan endrer dyreog fuglesamfunn Latterfrosk (Rana ridibunda)

11 Number of specimens NÏmero de individuos 40 MalvasÕa Hvithodeand cabeciblanca (Oxyura leucocephala) Number of specimens NÏmero de individuos PorrÑn comïn Taffeland (Aythya ferina) UICN categories: EN A2bcde (Endangered)

12 Miljøkonsekvenser Fremmede arter som konkurrenter og predatorer på lokale bestander Introduksjoner fører ofte til endret vannkvalitet Fremmede arter medfører endringer av det biologiske mangfoldet Introduksjoner kan endrer dyreog fuglesamfunn Fremmede arter som vektorer for parasitter og sykdommer Latterfrosk (Rana ridibunda)

13 Parasitter og sykdommer Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en av de største truslene mot villaksen. I infiserte vassdrag utryddes laksen i løpet av få år (4-6 år) dersom nødvendige mottiltak ikke blir iverksatt. Spredning av signalkreps er i dag den største trusselen mot den norske edelkrepsen. Signalkrepsen er bærer av krepsepest (Aphanomyces astaci), som er 100% dødelig for edelkrepsen.

14 Miljøkonsekvenser Fremmede arter som konkurrenter og predatorer på lokale bestander Introduksjoner fører ofte til endret vannkvalitet Fremmede arter medfører endringer av det biologiske mangfoldet Introduksjoner kan endrer dyreog fuglesamfunn Fremmede arter som vektorer for parasitter og sykdommer Introduserte arter kan gi genetiske effekter grunnet hybridisering Latterfrosk (Rana ridibunda)

15 Miljøkonsekvenser Fremmede arter som konkurrenter og predatorer på lokale bestander Introduksjoner fører ofte til endret vannkvalitet Fremmede arter medfører endringer av det biologiske mangfoldet Introduksjoner kan endrer dyreog fuglesamfunn Fremmede arter som vektorer for parasitter og sykdommer Introduserte arter kan gi genetiske effekter grunnet hybridisering Fremmede arter kan bidra til habitatødeleggelse Latterfrosk (Rana ridibunda)

16 Konvensjonen om biologisk mangfold Artikkel 8h Partene skal så lang det er mulig og hensiktsmessig hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer, habitat eller arter

17 Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter 10 departementer har gått sammen om å lage strategien stort fokus Prinsipper (bl a føre-var, sektoransvar) Fellestiltak for alle departementer Tiltak under det enkelte departement/ sektor Aktuelle tiltak gjelder også fylker/ kommuner Aktuelle tiltak også i samarbeid med organisasjoner

18 Norsk svarteliste I Norge er det påvist 2483 fremmede arter (mai 2007) 217 fremmede arter risikovurdert (10 %) 93 av disse vurdert til å ha høy risiko Flere problemarter ikke vurdert eller vurdert til å ha ukjent risiko

19 Regelverk Ny naturmangfoldlov er viktig for regulering av fremmede arter Aktsomhetsplikt Krav til tillatelse ved innførsel av organismer Krav til tillatelse ved utsetting Regler for bekjempelse i kap II, III, V og IX Forskriftsarbeid Forskrift om utsetting av utenlandske treslag Forskrift om innførsel og utsetting av øvrige organismer Akvarieorganismer Damfisk

20 EUs rammedirektiv for vann Forskrift om rammer for vannforvaltning ( ) Jo Halvard Halleraker: Karakterisering og analyse reviderte retningslinjer. I arbeidet med karakterisering og risikovurdering inngår også kartlegging og analyse av hvor vesentlig fremmede arter er på den økologiske tilstand i innsjø/ elver og kystvann.

21 Kartlegging og overvåking Kartlegging og overvåking (K & O) er helt nødvendig for å kunne planlegge og iverksette tiltak K & O av fremmede organismer er nå inkludert i Nasjonalt program for K & O av biologisk mangfold Fokus på å utnytte allerede eksisterende kartleggings- og overvåkingsaktiviteter Internasjonalt samarbeid nødvendig for å være forberedt på hvilke arter vi kan forvente.

22 Informasjon Kanskje det aller viktigste virkemiddelet i kampen mot fremmede skadelige arter DN samarbeider med frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner, og andre myndigheter for å nå ut med god informasjon om hva den enkelte kan bidra med.

23 Handlingsplaner DN har utarbeidet handlingsplan mot mårhund og er godt i gang med mink og rynkerose. DN samarbeider med Mattilsynet om handlingsplaner mot Gyrodactylus salaris og signalkreps. Det utarbeides en handlingsplan mot fremmede ferskvannsfisk, og faglig grunnlag for vasspest. Regionale handlingsplaner for arbeid med fremmede organismer. Oslo/Akershus ferdig. 4 andre fylker kommet langt.

24 Handlingsplan ferskvannsfisk Gjøre ingenting Inneslutning Biologisk kontroll Fysisk kontroll Avvanning Kjemisk behandling

25 Handlingsplan ferskvannsfisk 1. Fiskearter som naturlig ikke er hjemmehørende i norsk natur Solabbor påvist i dammer i Asker i 2005 Suter (Tinca tinca) Karpe (Cyprinus carpio) Regnlaue (Leucaspius delineatus) Grundling (Gobio gobio) Gullfisk (Carassius auratus) Bekkerøye (Salvelinus fontinalis) Canadarøye (Salvelinus namaycush) Pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) Regnbueaure (Oncorhynchus mykiss) Dvergmalle (Ameiurus nebulosus) Solabbor (Lepomis gibbosus)

26 Handlingsplan ferskvannsfisk 2. Svartelistearter Ørekyt spredning siste 100 år Ørekyt Suter (Tinca tinca) Sørv (Scardinius erythropthalmus) Mort (Rutilus rutilus) Ørekyt (Phoxinus phoxinus) Gjedde (Esox lucius) Småmunnet lakseabbor (Micropterus dolomieui) Hvitfinnet ferskvannsulke (Cottus gobio) Bekkerøye (Salvelinus fontinalis) Canadarøye (Salvelinus namaycush) Pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) Regnbueaure (Oncorhynchus mykiss) Ketalaks (Oncorhynchus keta) Lagesild (Coregonus albula)

27 Handlingsplan ferskvannsfisk 3. Øypopulasjoner begrenset utbredelse langt fra naturlig utbredelsesområde Mort i Bymarka i Trondheim Teisendammen - Teisendammen - Baklidammen - Kobberdammen - Kyvatnet - Lianvatnet - Haukvatnet - Sølvskakketjønna

28 Handlingsplan ferskvannsfisk 4. Fremmede arter som truer Rødlistearter Introduksjon av mort i Lille Morttjern Rødlistearter i Lille Morttjern - Stor salamander (Triturus cristatus) - Liten salamander (Lissotriton vulgaris) - Spisssnutefrosk (Rana arvalis)

29 Handlingsplan ferskvannsfisk 5. Fiskearter som spres i verneområder Ørekyt på Hardangervidda Rotenonbehandling

30 Store utfordringer framover Regelverk og oppfølging Hindre viderespredning av fremmede arter Sluttføre handlingsplaner og utarbeide nye Følge opp handlingsplanene med gjennomføring av tiltak