Aphanomyces astaci. Krepsepest. Dette er egentlig ikke et navn på selve arten, men navnet på sykdommen den forårsaker

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aphanomyces astaci. Krepsepest. Dette er egentlig ikke et navn på selve arten, men navnet på sykdommen den forårsaker"

Transkript

1 Aphanomyces astaci Krepsepest. Dette er egentlig ikke et navn på selve arten, men navnet på sykdommen den forårsaker Beskrivelse: Aphanomyces astaci er en mikroorganisme som hører til eggsporesoppene (Oomycota). Dette er ikke ekte sopp, men heller sopplignende, klorofyllløse alger. Den vokser med lange, tynne tråder (hyfer, se figur 1), og formerer seg vegetativt (ukjønnet) ved dannelse av svømmende sporer (se figur 2). Arten ble opprinnelig innført fra Nord Amerika, hvor den opptrer som harmløs parasitt på nordamerikansk ferskvannskreps. Den kan i liten grad sees eller gjenkjennes med mindre den studeres i mikroskop. Man kan imidlertid mistenke at arten er tilstede ved tilfeller av massedødelighet hos ferskvannskreps fordi den forårsaker den svært smittsomme og dødelige sykdommen krepsepest. Smitte fører til akutt sykdom hos alle arter av europeisk ferskvannskreps. Hos nordamerikansk ferskvannskreps kan symptomer på infeksjon sees som ørsmå til relativt store, mørkpigmenterte flekker i skallet. Fig. 1: Aphanomyces astaci er en mikroorganisme som hører til eggsporesoppene (Oomycota). Dette er ikke ekte sopp, men heller sopplignende, klorofyllløse alger. Forvekslings-muligheter Det finnes andre eggsporesopp som i mikroskopet ligner A. astaci. Per i dag kjenner vi imidlertid ikke til andre arter som kan forårsake samme type massedødelighet hos ferskvannskreps. Det kan skje at syk eller død kreps infiseres av andre eggsporesopp, for eksempel arter av Saprolegnia. Ved undersøkelse av død kreps kan det derfor forekomme tilsynelatende infeksjoner som minner om krepsepest. I slike tilfeller er det viktig at materialet undersøkes av eksperter ved hjelp av spesifikke tester som viser om A. astaci er til stede eller ikke (se diagnose) Naturlig utbredelse Aphanomyces astaci har sin naturlige utbredelse i Nord Amerika. Her forårsaker den ikke sykdom, men lever som en relativt harmløs parasitt i skallet på nordamerikanske arter av ferskvannskreps. Dette vert - parasitt forholdet har trolig eksistert over svært lang evolusjonær tid, og nordamerikansk kreps har for lenge siden utviklet et naturlig og effektivt forsvar mot parasitten. Man var ikke klar over artens eksistens før den uforvarende ble innført til Europa rundt Det var først da fenomenet krepsepest oppsto at arten med tid og stunder ble oppdaget, identifisert og beskrevet (rundt 1900 tallet).

2 Biologi Aphanomyces astaci gjennomfører hele livssyklus i ferskvann, og tåler ikke uttørking. Ut fra det man kjenner til er arten obligat parasitt på ferskvannskreps. Den er nært beslektet med mange andre eggsporesopp som forårsaker alvorlige sykdommer på for eksempel fisk og planter. Arten formerer seg så langt man kjenner til kun ved ukjønnet formering. Den danner såkalte sporangier som hvor det dannes primære sporer. Når disse slippes ut av sporangieåpningen går de over i et cystestadium. Fra hver cyste slippes det ut én spore med flagell (zoosporer). Zoosporene lokaliserer kreps ved hjelp av kjemiske signaler og svømmer aktivt mot krepsen ved hjelp av flagellen. Når en zoospore finner en kreps vil den slå seg ned på skallet, miste flagellen og penetrere inn i skallet ved hjelp av spesialiserte enzymer. Livssyklus hos A. astaci er beskrevet i figur 2. Fig. 2: Livssyklus hos A. astaci Hos nordamerikansk kreps infiseres kun små områder i krepsens ytre skall (kutikula), og krepsen får deretter raskt kontroll over infeksjonen på grunn av sitt godt tilpassede immunforsvar. Ofte er slike kreps symptomløse bærere. I noen tilfeller kan infeksjonen sees som ørsmå, mørkpigmenterte flekker i skallet. Ny produksjon av sporangier og sporer settes i gang når krepsen bytter skall eller dør av naturlige årsaker. Hos syk eller stresset nordamerikansk kreps kan infeksjonen bli mer markert og føre til større, mørkpigmenterte infeksjoner som i verste fall tar livet av krepsen. Hos europeisk kreps vil infeksjonen ikke stoppes i skallet, men raskt gjennominfisere og drepe dyret (se sykdomsbildet). Dette vil også initiere ny sporeproduksjon, men når alle kreps er døde har ikke lenger A. astaci et eksistensgrunnlag, og vil etter det vi kjenner til forsvinne etter en periode uten tilgang på levende kreps. Ny forskning kan tyde på at ikke alle genotyper av A. astaci er like aggressive, dvs. ikke forårsaker 100 % dødelighet i bestanden som rammes, men dette krever videre undersøkelser Sykdomsbildet Alle arter av ferskvannskreps som ikke er av nordamerikansk opprinnelse mangler forsvar mot A. astaci, og er derfor mottakelige for sykdommen krepsepest. Hos slike arter vokser A. astaci først inne i tynn kutikula, spesielt under buken og ved leddene, og deretter videre inn i kroppshulen. Den kan også infisere øynene og vokse langs synsnerven og videre inn i nervesystemet. Klassiske symptomer på krepsepest er at kreps blir aktive om dagen, får en ustabil, stolpret gange (mister balansen) og kan til og med vandre opp på land. Vanligvis dør krepsen bare noen få dager etter smitte, men ved lave vanntemperaturer kan det gå betydelig lenger tid. Når krepsene dør initieres produksjonen av nye zoosporer, og det blir en masseoppblomstring som raskt kan smitte og drepe store krepsepopulasjoner og utrydde all kreps i vannet / vassdraget som er smittet.

3 Diagnose Aphanomyces astaci er vanskelig og tidkrevende å dyrke i kultur. Tidligere var dyrkning og etterfølgende identifisering den eneste måten man kunne verifisere diagnosen krepsepest, og prosessen kunne ta flere uker. I de siste årene har det blitt utviklet molekylære metoder som spesifikt kan påvise arvestoff (DNA) av A. astaci direkte fra infisert kreps. Man kan derfor med sikkerhet påvise at smitten er tilstede uavhengig av om man lykkes i å dyrke A. astaci i kultur, og prosessen tar normalt bare to dager. Historikk (introduksjon) De første utbruddene av krepsepest i Europa går tilbake til midten av 1800-tallet, nærmere bestemt Italia i perioden Hvordan krepsepest ble introdusert forblir gjetninger, men de mest sannsynlige forklaringene er enten via ballastvann fra nordamerikanske båter eller via handel med nordamerikansk kreps. Videre spredning kan ha skjedd gjennom handel med eller flytting av smittet kreps. Lokalt kan også smitte spres via kontaminerte krepseteiner, fiskeutstyr, fisk, båter eller andre vektorer. Det neste utbruddet kom i Frankrike i 1875, og herfra spredte pesten seg raskt gjennom Balkan og videre mot Svartehavet, og østover gjennom Tyskland, Russland og til Baltikum. Krepsepesten kom til Finland i Svenskene var da oppmerksomme på problemet, og vedtok et forbud mot import av levende kreps i september Forbudet kom imidlertid én måned for sent. I august 1907 ble nemlig en skipslast med smittet, levende edelkreps importert som matvare fra Finland, men fordi krepsen var i dårlig forfatning ble den dumpet i en innsjø nær Stockholms fiskemarked. Slik kom krepsepesten til Sverige. Da det ble kjent at nordamerikanske ferskvannskreps var resistente mot krepsepest, startet Svenske myndigheter introduksjon av nordamerikansk signalkreps i stor skala mot slutten av 1960 årene for å erstatte tapt edelkreps. Litt for sent forsto man at signalkreps ikke bare var resistente mot sykdommen, men også var symptomløse, kroniske bærere av smitte. Introduksjonen av signalkreps i Sverige og resten av Europa betegnes av i dag som en økologisk katastrofe, og førte til akselerert smittespredning og utbrudd av krepsepest i gjenværende bestander av europeisk kreps. Introduserte arter av nordamerikansk kreps representerer i dag et konstant reservoar for krepsepestsmitte i Europa. I Sverige regner man med at 95 % av den opprinnelige bestanden av edelkreps er tapt. I løpet av 1990 hadde alle land i Europa på ett eller flere tidspunkter blitt rammet av krepsepest. Krepsepesten kom til Norge (Vrangselva) første gang i 1971, andre gang (Glomma) i 1987, tredje gang (Haldenvassdraget) i Smitten ble i alle disse tilfellene mest sannsynlig overført via menneskelig aktivitet eller vektorer fra Sverige. I 1989 startet miljøforvaltningen og grunneierne arbeidet med å reetablere ferskvannskrepsen i Glomma, og en tilsvarende reetablering kom i gang i Haldenvassdraget i Reetableringen var lovende fram til 2002, men da krepsefiske skulle åpne i august 2003 var Glomma igjen tom for kreps. Overvåkning med levende kreps i bur kom i gang, og viste raskt at det var krepsepest som var årsaken. I 2005 kom også krepsepesten tilbake til Haldenvassdraget og drepte alle bestander opp til Ørje sluser. Ovenfor Ørje sluser lever fortsatt store bestander av edelkreps takket være raske tiltak og stengning av Ørje sluser i nærmere 2 år. Ved hjelp av molekylær diagnostikk har det også i senere tid blitt bekreftet at uforklarlig død av edelkreps i Lysakerelva i 1998 skyltes krepsepest. Utbredelse i Norge Krepsepest kommer og går, og utbredelsen vil variere fra år til år avhengig av smittestatus og spredning. Det er meningsløst å anslå utbredelse i form av antall individer for A. astaci (og mikroorganismer generelt), men det gir mening å se på antall infiserte lokaliteter. Siden 1971 har Norge hatt utbrudd av krepsepest i Vrangselva, Glomma, Haldenvassdraget og Lysakerelva (se historikk). I 2005 ble det på ny påvist krepsepest i Glomma og Haldenvassdraget, og i 2007 døde kreps i burforsøk i Glomma av krepsepest til tross for at vassdraget antas å være krepsetomt. Det er derfor uvisst om smitten fortsatt er til stede i Glomma. Haldenvassdraget antas nå å være smittefritt.

4 Inntil 2006 har man også trodd at Norge sammen med Estland er de eneste landene i Europa hvor nordamerikansk kreps ikke har blitt introdusert. I 2006 ble det imidlertid oppdaget en bestand med ulovlig introdusert signalkreps i Dammane landskapsvernområde i Brevik, Telemark. Det ble dokumentert ved hjelp av molekylær diagnostikk at populasjonen er bærere av krepsepest. Per 2008 er dette den eneste lokaliteten i Norge med sikre forekomster av A. astaci. Det er imidlertid vedtatt at denne bestanden med smittebærende signalkreps skal utryddes, og dette arbeidet tar til i løpet av Problem Krepsepest er en direkte trussel mot all europeisk ferskvannskreps, inkludert edelkreps (Astacus astacus) som er den eneste store arten av ferskvannskreps i Norden. Edelkrepsen står både på den internasjonale og den norske rødlista over truede arter, og i 2006 ble edelkreps oppgradert fra sårbar til sterkt truet på den norske rødlista. Dette skyldes at arten tidligere hadde en stor utbredelse over det meste av Europa, mens den i dag er kraftig redusert på grunn av introduksjon av signalkreps (Pasifastacus leniusculus) og et par andre nordamerikanske, smittebærende krepsearter over det meste av Europa. Se figur 3 for bilde av edelkreps og signalkreps Krepsepest utgjør ingen fare for andre dyreslag eller mennesker. Imidlertid er edelkreps både en økologisk og økonomisk viktig art, og er i tillegg et svært verdifullt rekreasjonselement for mennesker. Dette er det vanskelig å sette en prislapp på. Aphanomyces astaci og signalkreps står begge på den norske svartelista over fremmede arter, og er her klassifisert som høyrisiko arter. Fig. 3: Aphanomyces astaci, Edelkreps og signalkreps. Spredningsmåter Aphanomyces astaci (krepsepest) spres i hovedsak via smittet vann eller smittet kreps. Det som spres kan være alt fra sporer, cyster eller hyfetråder som befinner seg i infisert vann, i bunnmateriale, i syk eller død kreps eller tilfeldig festet til mekaniske eller biologiske vektorer. Smittespredning kan skje via primære eller sekundære smittekilder. Primære smittekilder er i seg selv medium for A. astaci (kreps, vann, bunnmateriale som inneholder levende stadier av A. astaci), mens sekundære smittekilder er biologiske eller mekaniske vektorer som sprer primærsmittekildene. Spredning via primære smittekilder: Smitte kan spres over korte avstander ved egenvandring av infisert edelkreps kombinert med zoosporenes evne til å aktivt svømme mot kreps ved hjelp av kjemiske signaler. Når det er lange avstander mellom krepsebestandene er det liten risiko for smittespredning på denne måten, først og fremst fordi krepsen dør kort tid etter infeksjon og har lite mulighet til å vandre langt. Egenvandring av signalkreps er en langt større risiko for smittespredning fordi

5 disse (og all annen nordamerikansk kreps) er kroniske smittebærere. Levende zoosporer eller cyster av A. astaci kan spres via nedstrømmende vannmasser. Zoosporenes egenbevegelse har forholdsvis liten betydning for smittespredning, da de har begrenset mobilitet. Bunnmateriale (sedimenter, mudder, organisk materiale) kan inneholde levende stadier av A. astaci i en begrenset periode, selv om dette er lite undersøkt. I stillestående og langsomt strømmende vann vil smitte knyttet til bunnsjiktet trolig holdes forholdsvis i ro, men kraftige vannstrømmer, flom o.l. vil kunne transportere smitte knyttet til bunnsjiktet nedstrøms. Spredning via sekundære smittekilder: I mange tilfeller transporteres primærsmittekildene i, på eller av vektorer (sekundære smittekilder) Små og store båter, krepseteiner, fiskeutstyr, garn, klær, gummistøvler, vadeutstyr o.l. brukt i infisert vann kan fungere som mekaniske vektorer som kan spre smitte ved at vann med zoosporer og/eller cyster tilfeldig følger med vektoren fra en infisert til en uinfisert lokalitet. Spredning via mekaniske vektorer er som regel et resultat av menneskelig aktivitet. Menneskelig aktivitet i andre former representerer en annen viktig sekundær smittekilde, for eksempel bevisst eller uforvarende (ulovlig) forflyttning eller utsetting av infisert kreps, aktiv forflyttning av fisk, eller aktiv forflyttning av infisert vann eller bunnmateriale i seg selv. Biologiske vektorer kan på samme måte som mekaniske vektorer spre smitte av krepsepest. Fisk kan føre med seg zoosporer eller cyster tilfeldig assosiert med fiskens overflate, eller spre smitte via avføring etter å ha spist infisert kreps. Det er vist at A. astaci overlever passasje gjennom tarm på fisk. Fugl som oppholder seg i vann, dykker, er i kontakt med eller spiser av bunnvegetasjonen kan tenkes å overføre smitte innen og mellom vassdrag. De vil også kunne ta med seg hele, døde kreps eller rester av kreps til ikke-infiserte lokaliteter. Pattedyr som bever, oter og mink kan med stor sannsynlighet føre med seg smitte innen eller mellom vann og vassdrag dersom distansen er så kort at pelsen ikke tørker fullstendig ut. Minken spiser kreps og er en dyktig krepsefisker, og er derfor en potensielt viktig vektor for smittespredning. Det antas at A. astaci ikke overlever passasje gjennom mage/tarm på pattedyr og fugl, bl.a. på grunn av høy kroppstemperatur. Tiltak Sykdomsbekjempelse og forebyggende tiltak mot smitte og smittespredning inkludert spredning av smittebærende signalkreps er de vesentligste tiltakene i kampen mot krepsepest. Mattilsynets ansvar å iverksette umiddelbare tiltak som minimerer eller hindrer videre smittespredning dersom sykdommen blir påvist. Dersom man finner død kreps i eller ved et vann eller vassdrag kan dette være forårsaket av krepsepest. Man skal da umiddelbart kontakte Mattilsynets nærmeste distriktskontor slik videre undersøkelser og tiltak kan bli iverksatt. Et våkent publikum som raskt reagerer og kontakter de rette instanser er et viktig ledd i kampen mot krepsepest. Det vil ikke være mulig å stoppe smitte der den har brutt ut uten å behandle lokaliteten med så sterke kjemiske midler at det får svært alvorlige konsekvenser for hele økosystemet. Det er heller ikke mulig å hindre at smitten raskt spres nedstrøms i vassdrag, men det er i noen tilfeller svært gode muligheter for å hindre oppstrøms spredning og spredning til andre lokaliteter. Slike tiltak inkluderer for eksempel stengning av sluser for all båttrafikk (jfr. Ørje), båndlegging, restriksjoner på fiske og ferdsel, og påbud om desinfeksjon av alt utstyr som har vært i kontakt med smittet vann.

6 Forebyggende tiltak i grenseområdene mot Sverige inkluderer bl.a. etablering av vandringshindre som skal hindre av nordamerikansk signalkreps på svensk side skal kunne vandre inn i Norge via grensevassdrag. Et slikt vandringshinder ble nylig opprettet i grensevassdraget Buåa. For øvrig er overvåkning ved hjelp av burforsøk og kartlegging av krepsebestander ved hjelp av prøvefiske viktige tiltak slik at smitte eller smittebærende kreps raskt kan avsløres. Introduksjon av nordamerikansk kreps er forbudt i Norge. Dersom det oppdages smittebærende signalkreps vil utryddelse til en hver tid vurderes, og vil avhenge av hvor komplekst økosystemet er. Foreløpig er kun én bestand av smittebærende signalkreps oppdaget i Norge, og denne vil bli forsøkt utryddet i Det er avgjørende at alle som driver fiske og ferdsel i vann og vassdrag som kan være infisert av krepsepest (f.eks. i Sverige) tar ansvar og følger angitte råd for forebyggende tiltak (se forebygging) slik at ikke sykdommen gjenintroduseres og spres til lokaliteter i Norge hvor det fortsatt finnes bestander av edelkreps. Forebygging I Europa har de fleste land introdusert smittebærende nordamerikansk kreps i stor skala, og har derfor ikke lenger kontroll over krepsepesten. Av samme grunn er flere arter av europeisk ferskvannskreps sterkt truet, og utryddet fra mange lokaliteter. I Norge har vi fremdeles relativt god kontroll selv om en enkelt og isolert populasjon av smittebærende kreps er oppdaget. Den største utfordringen for Norge er å hindre at smitte kommer inn fra infiserte grensevann og vassdrag i Sverige. For å hindre at krepsepestsmitte kommer inn i landet, eller eventuelt spres videre i tilfeller hvor den har kommet inn i landet, er det ekstremt viktig å følge angitte regler for å hindre smittespredning. De viktigste forebyggende tiltakene inkluderer: Nordamerikansk signalkreps, som finnes i store mengder i Sverige, må ikke introduseres til norske lokaliteter. Introduksjon eller flytting av slik kreps er ulovlig og er miljøkriminalitet. Edelkreps, fisk eller annet biologisk materiale må ikke flyttes fra ett vann til et annet. Dette er også ulovlig. Alt utstyr som kan ha vært in kontakt med et infisert vann (f.eks. i Sverige eller andre land) må desinfiseres grundig før det brukes i norske vann. Desinfeksjon kan være varmebehandling, uttørking, frysing eller kjemisk desinfeksjon (se Veterinærinstituttets rapportserie ; jfr. kilder) Når et vann eller vassdrag er erklært smittesone i Norge, må regler og forskrifter som gis av Mattilsynet følges nøye. Dette innebærer bl.a. restriksjoner på aktiviteter (fiske, båttrafikk, bading) og desinfeksjon av alt som har vært i kontakt med potensielt smittet vann (fiskeutstyr, klær, båter m.m.).

7 Fiender Aphanomyces astaci har ingen kjente naturlige fiender. Den er regnet som en obligat, spesialisert parasitt som er avhengig av ferskvannskreps for selv å overleve. Så lenge den har tilgang på naturlige verter (nordamerikansk kreps) har den et sikkert eksistensgrunnlag. Når den derimot introduseres i vann og vassdrag med ikke-motstandsdyktig kreps blir den på sett og vis sin egen fiende fordi den i løpet av kort tid dreper all kreps, og ødelegger dermed også sitt eget eksistensgrunnlag. Dette er et klassisk eksempel på en parasitt ute av kontroll, noe som ofte skjer når godt tilpassede parasitter introduseres til andre kontinenter hvor det finnes nesten identiske vertsorganismer som gjennom evolusjonær tid ikke har utviklet et naturlig immunforsvar mot parasitten. Forvaltningens ansvar I følge Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har Norge et spesielt ansvar for vern av truet edelkreps siden Norge fortsatt har store, livskraftige bestander av arten. Edelkreps regnes derfor som en ansvarsart for Norge. Bekjempelse av krepsepest og signalkreps er et viktig ansvar for forvaltningen. Både Mattilsynet (MT) og DN har et felles ansvar for å iverksette tiltak som kan hindre spredning av krepsepest og smittebærende signalkreps. Det er utarbeidet flere lover og forskrifter som skal beskytte krepsebestandene mot sykdommer. Krepsepest er karakterisert som en A-sykdom, det vil si en meldepliktig, svært alvorlig sykdom, og er omfattet av matloven gjennom Forskrift om fortegnelse over sykdommer hos fisk og andre akvatiske dyr som omfattes av matloven av med endringer av Når det foreligger mistanke om krepsepest skal MT varsles. De skal sørge for at prøver sendes til Veterinærinstituttet, som i sin tur gjennomfører nødvendig diagnostikk. Når sykdommen påvises iverksetter MT umiddelbare tiltak som minimerer eller hindrer smittespredning. Mattilsynet vedtar fortløpende forskrifter som legger restriksjoner på krepsing, fiske og båttrafikk. Det er den enkeltes ansvar å sette seg inn i bestemmelsene, men Mattilsynet informerer om forskrifter, forbud og tiltak gjennom sine kanaler, bl.a. via internett. Økonomiske konsekvenser I Europa er det knyttet store kommersielle interesser til kreps, og krepsepest har forårsaket betydelige tap for den europeiske krepsenæringen både ved å utrydde naturlige krepsebestander og kreps i oppdrettsanlegg, samt å ødelegge kostnadskrevende gjenintroduksjonsprogrammer hvor man forsøker å gjenintrodusere kreps på lokaliteter som tidligere har vært rammet av krepsepest. I Norge har flere utbrudd av krepsepest utslettet norske populasjoner av edelkreps, og storsatsningen på gjenintroduksjon av edelkreps i Glomma og Haldenvassdraget tidlig på 1990 tallet ble ødelagt av nye utbrudd i perioden Etter at det ble oppdaget ulovlig introdusert nordamerikansk signalkreps i Norge (Telemark) i 2006 har regjeringen bevilget omlag 1 million kroner på å utrydde smittebærende signalkreps i Telemark. Det må også brukes ressurser på overvåkning av krepsebestandene, særlig i grensenær områder. Rekreasjonsverdien knyttet til kreps og krepsing er betydelig, spesielt i Skandinavia hvor dette er en viktig del av kulturarven. Tap av kreps og forbud / restriksjoner i forbindelse med krepsesesongen har betydelig negative konsekvenser i denne sammenheng, selv om det ikke er mulig å fastsette en prislapp. Forskning Veterinærinstituttet i Oslo har ansvar for diagnostikk av krepsepest, og forsker også på problemstillinger relatert til krepsepest. De jobber også med metodeutvikling for hurtig og sikker molekylærbasert påvisning og diagnostikk av krepsepest.

8 Kilder/Videre lesning Gerderaas L, Salvesen I, Viken, Å Norsk svarteliste Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. Artsdatabanken, Norge. Johnsen SI, Taugbøl T, Andersen O, Museth J and Vrålstad T The first record of the non-indigenous signal crayfish Pasifastacus leniusculus in Norway. Biological Invasions 9: Kålsås JA, Viken Å, Bakken T Norsk rødliste Artsdatabanken, Norge: Sandodden R, Bjøru B Bekjempelse av signalkreps i Dammane landskapsvernområde. Veterinærinstituttets rapportserie Taugbøl T Forvaltningsplan for edelkreps I Hedmark. Miljøvernavdelingas rapportserie 2001, Nr. 2/01: Taugbøl T, Qvenild T Krepsen - mer truet enn noensinne. Jakt & Fiske 6: Veterinærinstituttets faktaark om krepsepest: Vrålstad T, Håstein T, Taugbøl T, Lillehaug A Krepsepest smitteforhold i norske vassdrag og forebyggende tiltak mot videre spredning. Veterinærinstituttets rapportserie : Vrålstad T Aphanomyces astaci harmløs i Nord Amerika, dødelig i Europa. Agarica 26: Vrålstad T, Johnsen SI Introdusert signalkreps og krepsepest - historikk og konsekvenser:

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Stein Johnsen Edelkreps i Norge Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Edelkreps (Astacus astacus) Edelkreps Foto: Børre K. Dervo Naturlig utbredelse i Europa, finnes nå i 39 land Fossiler

Detaljer

NFR : Avansert overvåking av introdusert krepsepest (Aphanomyces astaci) for bedre forvaltning av truet ferskvannskreps

NFR : Avansert overvåking av introdusert krepsepest (Aphanomyces astaci) for bedre forvaltning av truet ferskvannskreps NFR-183986 : Avansert overvåking av introdusert krepsepest (Aphanomyces astaci) for bedre forvaltning av truet ferskvannskreps Prosjektleder: Trude Vrålstad Prosjektstipendiat: David Strand Veterinærinstituttet

Detaljer

Rapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011

Rapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Rapport 4-2011 Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Skien 5. desember 2011 Side 2 av 5 Bakgrunn Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps (Pasifastacus leniusculus) i Dammanevassdraget

Detaljer

Rapport. Krepsepest smitteforhold i norske vassdrag og forebyggende tiltak mot videre spredning. Veterinærinstituttets rapportserie 6-2006

Rapport. Krepsepest smitteforhold i norske vassdrag og forebyggende tiltak mot videre spredning. Veterinærinstituttets rapportserie 6-2006 Veterinærinstituttets rapportserie 6-2006 Rapport Krepsepest smitteforhold i norske vassdrag og forebyggende tiltak mot videre spredning Trude Vrålstad Tore Håstein Trond Taugbøl Atle Lillehaug ISSN 0809-9197

Detaljer

If you can t eat them beat them! I Norge skal pestkreps bekjempes, ikke nytes

If you can t eat them beat them! I Norge skal pestkreps bekjempes, ikke nytes If you can t eat them beat them! I Norge skal pestkreps bekjempes, ikke nytes I juni-nummeret av sopp og nyttevekster kunne vi lese om kulinariske opplevelser med vasspest i artikkelen If you can t beat

Detaljer

Bekjempelsesplan for krepsepest

Bekjempelsesplan for krepsepest Instruks/Retningslinje Side 1 av 22 1 Formål Etter oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet er det utarbeidet en bekjempelsesplan for krepsepest som beskriver hvilke tiltak Mattilsynet skal sette i verk

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget

Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget 474 Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget Forslag til tiltaksplan Stein Ivar Johnsen Trude Vrålstad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

Introdusert signalkreps og krepsepest i Norge historikk, konsekvenser og tiltak

Introdusert signalkreps og krepsepest i Norge historikk, konsekvenser og tiltak Introdusert signalkreps og krepsepest i Norge historikk, konsekvenser og tiltak Av Stein Ivar Johnsen og Trude Vrålstad Stein I. Johnsen er forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning. Trude Vrålstad

Detaljer

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,

Detaljer

Aphanomyces astaci - harmløs i Nord Amerika, dødelig i Europa

Aphanomyces astaci - harmløs i Nord Amerika, dødelig i Europa Aphanomyces astaci - harmløs i Nord Amerika, dødelig i Europa Trude Vrålstad Veterinærinstituttet, Seksjon for fôr- og næringsmiddelmikrobiologi, postboks 8156 Dep., 0033 Oslo, Norge / National Veterinary

Detaljer

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten og regelverket Åndalsnes 18.04.2012 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm.

Detaljer

Høring - Forskrift om kontrollområde for å bekjempe krepsepest i Haldenvassdraget, Marker og Aurskog-Høland kommuner, Østfold og Akershus

Høring - Forskrift om kontrollområde for å bekjempe krepsepest i Haldenvassdraget, Marker og Aurskog-Høland kommuner, Østfold og Akershus Til adresseliste Vår ref: 2014/212484 Dato: 23.01.2015 Org.nr: 985 399 077 Høring - Forskrift om kontrollområde for å bekjempe krepsepest i Haldenvassdraget, Marker og Aurskog-Høland kommuner, Østfold

Detaljer

Trude Vrålstad, David Strand, Stein I. Johnsen

Trude Vrålstad, David Strand, Stein I. Johnsen Trude Vrålstad, David Strand, Stein I. Johnsen Edelkreps(Astacus astacus) David Strand Finnes i 39 Europeiske land Størst utbredelse i nordiske og baltiske land Populasjonene avtar drastisk pga krepsepest,

Detaljer

Rapport 4-2009 Oppfølgingsplan Dammane Landskapsvernområde

Rapport 4-2009 Oppfølgingsplan Dammane Landskapsvernområde Rapport 4-2009 Oppfølgingsplan Dammane Landskapsvernområde Oppfølgingsplan etter sanering av signalkreps og sørv i Dammane Landskapsvernområde ved Brevik i Porsgrunn kommune Skien 16. desember 2009 Side

Detaljer

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden

Detaljer

Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus

Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus Kartlegging og krepsepestanalyse Stein I. Johnsen David Strand Trude Vrålstad Terje Wivestad 499 NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en

Detaljer

Signalkreps i Kvesjøen, Lierne kommune

Signalkreps i Kvesjøen, Lierne kommune 1093 Signalkreps i Kvesjøen, Lierne kommune Kartlegging, spredningsrisiko og forslag til tiltak Stein Ivar Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter

Detaljer

Revens dvergbendelmark

Revens dvergbendelmark Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken

Detaljer

NINA Minirapport 266 Bestandsstatus for ferskvannskreps i Rødnessjøen 2009

NINA Minirapport 266 Bestandsstatus for ferskvannskreps i Rødnessjøen 2009 Bestandsstatus for ferskvannskreps i Rødnessjøen 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2009. Bestandsstatus for ferskvannskreps i Rødnessjøen 2009 - NINA Minirapport 266. 12 s. Lillehammer, juni 2009 RETTIGHETSHAVER

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Vår ref. Tabell 1. Prøver og lokaliteter Lokalitet/merking Saksnummer Vår merking Undersøkt materiale*

Vår ref. Tabell 1. Prøver og lokaliteter Lokalitet/merking Saksnummer Vår merking Undersøkt materiale* Oslo DTU Technical University of Denmark National Institute of Aquatic Resources v/s. Berg Vejlsøvej 39 DK-86 Silkeborg DANMARK Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 006 Oslo Sentralbord 3 60 00 Faks 3

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Nitelva, Nittedal kommune Prøvekrepsing 2012

Nitelva, Nittedal kommune Prøvekrepsing 2012 Storgata 55, 1870 Ørje Tlf: 69 81 27 00 Fax: 69 81 27 27 E-post: oystein.toverud@havass.skog.no Rapportens tittel: Nitelva, Nittedal kommune Prøvekrepsing 2012 Rapport nr: 7 Dato: 2012.11.26. Forfatter:

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Prosedyre ved funn eller mistanke om introduksjon av signalkreps

Prosedyre ved funn eller mistanke om introduksjon av signalkreps 572 Prosedyre ved funn eller mistanke om introduksjon av signalkreps Iverksetting av tiltak og eventuell friskmelding av lokalitet Stein I. Johnsen Trude Vrålstad Roar Sandodden NINAs publikasjoner NINA

Detaljer

Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen Stein I. Johnsen Tomas Jansson Jon K. Høye Trond Taugbøl 356 NINAs publikasjoner NINA Rapport

Detaljer

Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen

Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen 3.11.2017 Liv Norderval, Mattilsynet region Nord avdeling Helgeland, kontorsted Mo i Rana Mattilsynets rolle og samarbeidet mellom

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr. Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Signalkreps og krepsepest i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune

Signalkreps og krepsepest i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune 753 Signalkreps og krepsepest i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune Kartlegging, vurdering av spredningsrisiko og forslag til tiltak Stein Ivar Johnsen David Strand Martin Hansen Eirik Biering

Detaljer

Resultatrapport NFR 183986 CPmonitor (Miljø 2015-prosjekt)

Resultatrapport NFR 183986 CPmonitor (Miljø 2015-prosjekt) Bakgrunnen og målsettingene for prosjektet Transport og innføring av fremmede arter kan få fatale konsekvenser for andre arter. Dette var også tilfelle da nordamerikanske ferskvannskreps ble introdusert

Detaljer

Smitteforebygging. Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Smitteforebygging. Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Smitteforebygging Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm. Monogen;

Detaljer

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4. Hvor og hvordan stilles diagnosen Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet Møte Værnes 3.4.2017 Geir Bornø Seksjonsleder Veterinærinstituttet Harstad Jobbet

Detaljer

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr. Vedlegg 1: (Vedlegg til LES-plan) MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret [xx.xx.xxxx]

Detaljer

Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013

Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013 Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten Sturla Brørs, 5. juni 2013 Innhold Forslag til ny HP mot G. salaris Strategi og føringer Framdrift/behandling Skibotn Forutsetninger

Detaljer

Overvåkning av kreps med forsøksbur i Akershus, Hedmark og Østfold 2006

Overvåkning av kreps med forsøksbur i Akershus, Hedmark og Østfold 2006 Overvåkning av kreps med forsøksbur i Akershus, Hedmark og Østfold 2006 Delrapport Interreg Astacus Rapport nr: 6-2006 Dato: 2006.10.23 Forfatter : Øystein Toverud Oppdragsgiver: Mattilsynet (Mattilsynet

Detaljer

Vurdering av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris knyttet til ulike potensielle smitteveier

Vurdering av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris knyttet til ulike potensielle smitteveier VKM Report 2005: 31 Uttalelse fra Faggruppe for Dyrehelse og Dyrevelferd (dyrevern) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20.05.05 Vurdering av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris knyttet til ulike

Detaljer

Rapport 4-2007. Kartlegging av kreps. i Porsgrunn og Bamble 2007

Rapport 4-2007. Kartlegging av kreps. i Porsgrunn og Bamble 2007 Rapport 4-2007 Kartlegging av kreps i Porsgrunn og Bamble 2007 Skien 8. november 2007 Side 2 av 15 Sammendrag Høsten 2006 ble det oppdaget Signalkreps (Pasifastacus leniusculus) i Dammanevassdraget ved

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36 Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Hadsel kommune, Nordland Dato FOR-2015-01-16-66 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Lover og regler for kreps

Lover og regler for kreps Lover og regler for kreps Fiske Kultivering Oppdrett Seminar og studietur om kreps - fokus på bevaring og næringsutvikling av edelkreps Sandbrekke gjestegård, Hvaler 28.-29. mai 2009 Leif R. Karlsen fiskeforvalter

Detaljer

Høringsuttalelse Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom

Høringsuttalelse Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom Mattilsynet Felles postmottak Postboks 383 2381 Brumunddal Oslo 1.6.17 Høringsuttalelse Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom Viser til Mattilsynets brev datert 14.03.17 gjeldende forslag

Detaljer

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen En art som stadig gir oss noen overraskelser Blir den syk? Sprer den smitte til andre arter? Konsekvenser - konklusjoner visjoner Robust Invaderende

Detaljer

Færre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012

Færre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012 Færre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012 Det ble tatt tolv prosent mindre kreps i Steinsfjorden i 2012 enn i 2011. Men tilveksten og rekrutteringen av kreps i fjorden er positiv. Totalt lå fangsten i

Detaljer

Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark. Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark

Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark. Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark Mattilsynets oppgaver og ansvar Overvåkings- og kontrollprogram - grunnlag for fristatus

Detaljer

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød Forord og beredskapssystemet Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal bidra til å oppdage

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

HØRING. Høringsinstansene jf. liste

HØRING. Høringsinstansene jf. liste Høringsinstansene jf. liste Deres ref: Vår ref: 2017/186794 Dato: 24.11.2017 Org.nr: 985 399 077 HØRING Forslag til forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD)

Detaljer

Forvaltningsplan for edelkreps (Astacus astacus)

Forvaltningsplan for edelkreps (Astacus astacus) Forvaltningsplan for edelkreps (Astacus astacus) (høringsutkast) Rødlistekategori: Sterkt truet Refereres som: Forvaltningsplan for edelkreps (Astacus astacus). Direktoratet for Naturforvaltning og Mattilsynet,

Detaljer

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi AGD-status i Norge Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Foredragets innhold Generelt om Paramoeba perurans og AGD Forekomst av Paramoeba perurans og AGD i Norge Påvisning og diagnostikk

Detaljer

Tiltak i overvåkingssonen: - Transportører og andre virksomheter kan bli pålagt tiltak for å hindre spredning av smitte.

Tiltak i overvåkingssonen: - Transportører og andre virksomheter kan bli pålagt tiltak for å hindre spredning av smitte. Høringsinstansene jf. liste Deres ref: Vår ref: 2017/186794 Dato: 27.09.2017 Org.nr: 985 399 077 HØRING Forslag til forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD)

Detaljer

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvem er jeg? Utdannelse Zoolog (parasittolog), Universitetet i Oslo Hovedfag og dr. grad på Gyrodactylus-arter

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

Edelkreps (Astacus astacus)

Edelkreps (Astacus astacus) 1339 Edelkreps (Astacus astacus) Naturfaglig utredning og forslag til samordning av overvåkingsprogrammene for edelkreps og krepsepest Stein Ivar Johnsen & Trude Vrålstad NINAs publikasjoner NINA Rapport

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Farlige kjemikalier og miljøeffekter Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Detaljer

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet Gran Canaria november 2016 PatoGen Analyse Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige

Detaljer

Fremmede arter i vann

Fremmede arter i vann Fremmede arter i vann Lær deg artene registrer funnene! Spredning av fremmede fiskearter er ulovlig og kan skape store problemer i norske vassdrag. Dette heftet gir deg en oversikt over kjennetegnene til

Detaljer

Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund. Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune

Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund. Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune Rekordholder på biodiversitet : Farsund kommune troner støtt på toppen av kommuneligaen

Detaljer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kristiansund, Averøy og Gjemnes kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet,

Detaljer

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Rebecca K Davidson Seksjon for parasittologi Hva er en farlig parasitt? Zoonotiske Revens dvergbendelmark - Echinococcus multilocularis Trikiner - Trichinella

Detaljer

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 13. februar

Detaljer

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider handlingsplan - 1981: Revidert handlingsplan - Om lakseparasitten

Detaljer

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms.

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken kommune, Troms Dato FOR-2014-12-09-1564 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse

Detaljer

Jakten på krepsepesten!

Jakten på krepsepesten! Nationell Kräftkonferens, Jönköping, 27 28 november 2013 Jakten på krepsepesten! David A. Strand & Trude Vrålstad Oversikt Innledning Krepsepest Hva er krepsepest Molekylære verktøy A. astaci på Kreps

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012 Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige

Detaljer

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark 194 Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark Kartlegging og forslag til tiltak Stein Johnsen Oddgeir Andersen Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Disposisjon Hva er problemet med fremmede arter? Hvordan sprer de seg? Forskrift om fremmede organismer bakgrunn

Detaljer

OPPDRAGSMELDING. Reetablering av kreps etter krepsepest i Glomma- og Haldenvassdraget, 1989-2000. Trond Taugbøl

OPPDRAGSMELDING. Reetablering av kreps etter krepsepest i Glomma- og Haldenvassdraget, 1989-2000. Trond Taugbøl 69 42 OPPDRAGSMELDING Reetablering av kreps etter krepsepest i Glomma- og Haldenvassdraget, 1989-2 Trond Taugbøl NINA Norsk institutt for naturforskning Reetablering av kreps etter krepsepest i Glomma-

Detaljer

Handlingsplan mot vasspestartene. Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak

Handlingsplan mot vasspestartene. Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak Handlingsplan mot vasspestartene Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak Vasspestartene To arter i Norge: -Vasspest (Elodea canadensis) -Smal vasspest (Elodea nuttallii) Vasspest Smal vasspest Foto:

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Informasjonsskriv om forskrift om åpning av fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskforskriften)

Informasjonsskriv om forskrift om åpning av fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskforskriften) 26. juni 2009 Informasjonsskriv om forskrift om åpning av fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskforskriften) Bakgrunn: Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trer i kraft 1. juli

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 77 64 22 10 20.02.2015 2013/4949-17 443.1

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 77 64 22 10 20.02.2015 2013/4949-17 443.1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 77 64 22 10 20.02.2015 2013/4949-17 443.1 Deres dato Deres ref. Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM Søknad om tillatelse

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KONTROLLOMRÅDE FOR Å BEKJEMPE ILA HOS AKVAKULTURDYR I FUSA, OS, TYSNES OG KVINNHERAD KOMMUNER, HORDALAND

HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KONTROLLOMRÅDE FOR Å BEKJEMPE ILA HOS AKVAKULTURDYR I FUSA, OS, TYSNES OG KVINNHERAD KOMMUNER, HORDALAND Deres ref: Vår ref: 2015/119476 Dato: Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KONTROLLOMRÅDE FOR Å BEKJEMPE ILA HOS AKVAKULTURDYR I FUSA, OS, TYSNES OG KVINNHERAD KOMMUNER, HORDALAND Hovedinnhold

Detaljer

Fremmede arter. - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning. Ørekyte (Phoxinus phoxinus)

Fremmede arter. - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning. Ørekyte (Phoxinus phoxinus) Fremmede arter - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Directorate for Nature Management Foto: Tor Atle Mo Ørekyte (Phoxinus phoxinus) Vasspest

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer Astrid Berge Tomas Holmern Anniken Skonhoft Esten Ødegaard Naturmangfoldloven kap IV om fremmede organismer Formål: unngå uheldige følger for biologisk mangfold ved innførsel

Detaljer

Nr. 49/118 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 20. november 2008

Nr. 49/118 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 20. november 2008 Nr. 49/118 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK 2015/EØS/49/20 av 20. november 2008 om retningslinjer for programmene for risikobasert overvåking av dyrehelsen fastsatt ved

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.

Detaljer

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

Sanering av signalkreps / krepsepest

Sanering av signalkreps / krepsepest Rapport 2-2008 Sanering av signalkreps / krepsepest I Dammanevassdraget ved Brevik i Porsgrunn kommune 2007 2008 Skien 19. juni 2008 Side 2 av 14 Sammendrag Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps (Pasifastacus

Detaljer

Årsaker til pustebesvær

Årsaker til pustebesvær Årsaker til pustebesvær Aquatraining 2017 Sunniva Wannebo Kui PatoGen Analyse AS Gjellelokket beskytter gjellene Laksefisk har 4 gjellebuer på hver side av hodet Vannstrømmen går via svelget og ut forbi

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

Notat. Utredning av ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva 2014. Utarbeidet for Mattilsynet. Levert 11.06.2015

Notat. Utredning av ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva 2014. Utarbeidet for Mattilsynet. Levert 11.06.2015 Notat Utredning av ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva 2014 Utarbeidet for Mattilsynet Levert 11.06.2015 Utredning av ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva i 2014 1 Innhold INNHOLD...

Detaljer

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 St. meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 Regjeringen har bevisst bygget opp bestanden gjennom en årrekke en beskatningsgrad på inntil 20 prosent

Detaljer